Sjakkfantomets erfaringer med åpningsteori og skumle varianter


Sjakkfantomet anno 1991 - samme år startet han opp med postsjakk og da måtte åpningene kvesses...
Foto: Arild Ernstsen
 

Mitt aller første møte med åpningsteori fikk jeg gjennom boka "Sjakk" av Olaf Barda fra 1943. Dette var på mange måter en gullgruve for en nybegynner i sjakk i 1986, og det eneste minuset var bokas anbefaling av Alekhins forsvar for de helt ferske. Dette er jo et provokativt forsvar som den erfarne spilleren kan prøve seg på - men helt stueren har åpningen aldri vært selv om den geniale sjakkspilleren Bobby Fischer fikk forbløffende gode resultater med nettopp Alekhines forsvar når han vant tre partier - og spilte tre remiser mot kvalifisert motstand - i sin ypperste storhetstid som strakk seg fra 1970-72. Og hvem husker ikke da Magnus dro Alekhines forsvar opp av hatten i Linares og banket Topalov? Jo, Alekhines forsvar er nok spillbart - men ikke for nybegynneren - så da jeg spilte min aller første turnering satt jeg der med et mareritt av en stilling i midtspillet etter at hvit hadde fått inn en springer på forpostpunktet d6 og blødde mens publikum smilte medfølende til denne nybegynneren som ikke kunne sjakkens hemmeligheter enda. Dette var i 1987 og jeg skjønte etter den turneringa at hardere lut måtte til for å få skikk på åpningsspillet sitt, enn Barda sin bok "Sjakk" fra 1943.

Neste stopp ble dermed biblioteket i Tromsø der jeg i 1987 fant en urgammel svensk lærebok i sjakk av Ludvig Collijn. Dette ble raskt mitt hemmelige våpen for lærdom av de enkleste nybegynner-variantene i åpninger som italiensk, spansk og Damiano-forvaret. Sistnevnte forsvar er strengt tatt ikke spillbart, men gjennom Collijns bok fant jeg ut at 1.e4 e5 2.Sf3 f6? 3.Sxe5 er vunnet for hvit og at det er forsert vunnet om svart tar imot springerofferet. Jeg lærte også mye mer om både et «fellespill» og om holdbare åpninger fra den boka som var min første ECO. Min neste ECO skulle bli klassiske Batsford Chess Openings 2, som hadde selveste Garry Kasparov hadde sitt navnetrekk på forsiden av. Selv om "Lärobok i Schack" av Ludvig Collijns var svenskenes store skatt før andre verdenskrig var basisen fra 1896! Riktignok var det mye nytt stoff i den fra storheter som Rubinstein, Reti, Spielmann og Nimzovitsch, men det var og ble en Encyclopedia over sjakkåpninger fra en annen tid - med Batsford Chess Openings 2 var jeg klar for min egen tid og dette ble min første viktige åpningsbok der jeg kunne slå opp varianter - sjekke ting jeg var usikker på i de første trekkene i et sjakkparti - og dermed forbedre meg. Boka kom ut i 1989 og var en gullgruve for oss litt late sjakkspillere som ikke hadde ECO fra Informator.

 


ECO i fem bind fra Informator-teamet var gull verdt!
 

Men trangen etter å bli bedre i sjakk stoppet ikke ved åpningsleksikonene og det de hadde å by på. Jeg kjøpte også bøker som forklarte idéene bak åpningene og den første boka av dette slaget fant jeg på biblioteket. Det var Efim Geller sin herlige bok "The Application of Chess Theory" Jeg tror jeg fant den en kald januardag nær bursdagen min i 1988 og innen en uke var den lest fra perm til perm med stor innlevelse. I hvert fall hadde jeg lest den før NM i 1988 der jeg vant klasse 2 og brukte flere ideer fra Geller sin bok! Efim Geller er en av de virkelig store sjakkheltene mine, som aldri ble verdensmester i sjakk. Han hadde dog en forbløffende god score på verdensmestre i sjakk med 37 seire, 31 tap og 124 remiser mot de 6 verdensmestrene han spilt mot i sin tid. Plusscore mot folk som Botvinnik, Smyslov, Petrosian og Fischer taler sitt tydelige språk om en meget sterk spiller. Geller sin bok ble en gullgruve for meg, og det var gjennom å lese den at jeg virkelig forsto hvordan spansk åpning skulle spilles fra både hvit og svarts ståsted.

Det stoppet ikke med å ha en Encyclopedia og noen bøker med idéene bak åpninger i sjakk. Etter hvert meldte også behovet for å kunne noen svartåpninger på fingerspissene og da gikk jeg først til mine to store forbilder Bobby Fischer og Garry Kasparov og søkte råd gjennom deres valg av åpninger. De spilte ofte siciliansk mot kongebondeåpningen og kongeindisk mot dronningbondeåpningen og dette ble mine første seriøse sjakkåpninger på slutten av 80-tallet. I 1989 fikk jeg min første repertoarbok: "Winning with the King's Indian" av Andrew Martin. En repertoarbok skiller seg fra vanlige teoribøker ved at de ikke prøver å gape over hele åpningen, ei heller prøver den å gi en mengde ulike varianter du kan spille? I bunn og grunn prøver en slik bok å gi deg en sti du kan vandre på i åpningen som du ønsker å spille. Det er den ene stien forfatteren finner mest hensiktsmessig å gå i akkurat denne åpningen i akkurat dette øyeblikket i tid, og en god repertoarbok har som oftest flere hoved-varianter som sin hoved fortsettelse. Dette fordi hoved-variantene er godt utprøvd og ofte er de mest betrodde og slitesterke åpningsvalgene. Det finnes dog mange unntak fra denne regelen, og gode repertoarbøker kan også ha overraskende og sjeldne forslag, som de anbefaler at du følger. Et must i en repertoarbok er uansett en oppbygning med mønstervarianter eller mønsterpartier som en lærer av og følger. Det starter alt fra trekk nr. 1 og så guider forfatteren deg gjennom stryk og fossefall - og prøver å bygge opp en levedyktig sti du kan vandre på inn i midtspillet neste gang du møter 1.e4 eller 1. d4.

 


IM Andrew Martin sin bok fra 1989 hadde jeg stor glede av i mange år!


I den kongeindiske boka fra 1989 var det mange fine forslag, og jeg ble veldig glad i akkurat den boka i årenes løp. Det var selvfølgelig endel varianter jeg styrte klar av - boka anbefalte blant annet Bronstein sitt berømte dronningoffer mot Saemisch-varianten - og det forslaget bet jeg aldri på. Men alt i alt bet jeg på mange av agnene i boka og jeg lærte meg mye om åpningen kongeindisk av å finstudere variantene som boka gir. I postsjakk flere år senere ble kongeindisk mitt eneste forsvar mot 1.d4 og jeg hadde en fryktinngytende score med denne åpninga. Under NM i postsjakk i 1995, som jeg vant, scoret jeg 2/2 mulige i kongeindisk som svart og som du sikkert forstår spilte de fleste 1.e4 mot meg der. Dessverre for meg kom Kramnik i 1995 opp med noen nye ideer i Bajonett- angrepet mot kongeindisk med 9.b4 - og dermed var det ikke like kult å ha kongeindisk som førsteforsvar i mange år fremover. Men det er en annen historie.

En god åpningsbok må altså ha gode forslag på alle hoved-variantene, og den må ha færrest mulig hull. En åpning er nemlig aldri sterkere enn dets svakeste punkt! Kommer det ut en repertoarbok med klare hull i - skal du være sikker på at mange sterke spillere vet om disse hullene og utnytter dem ved å styre partiet inn mot disse variantene. Slik var det selvsagt også med kongeindiskboka fra 1989 - og jeg husker at jeg ble fascinert av en variant boka anbefalte med svart mot hvit sin fianchettovariant. Varianten går under navnet Kavalek-varianten - og er slik 1. d4 Sf6 2. c4 g6 3. g3 Lg7 4. Lg2 O-O 5. Sf3 d6 6. O-O c6 7. Sc3 Da5!? med spennende spill for begge parter. Svarts sender dronningen si tidlig ut på vift - men den sikter mot fine felter på enten h5, a6 eller b4 der den har en misjon siden hvit har brukt så mye tid på å bygge opp et fint sentrum svart prøver å utfordre. Problemet med varianten i boka var at forfatteren ble for ukritisk - og ga interessante muligheter det ene utropstegnet etter det andre, og dermed ble den anbefalte fortsettelsen 8. e4 Lg4! 9. h3 Lxf3 10. Lxf3! Sfd7 11. Le3 a6! 12. a3 c5! gitt - og etter alle disse utropstegnene tenkte jeg vel i mitt lille sinn at svart måtte stå OK. Svaret på det spørsmålet fikk jeg noen år senere. Da betraktet jeg Eliteklassen under NM i Gjøvik og fikk se Atle Grønn som hadde fått opp akkurat nevnte stilling mot Tor Kristian Schølseth. I boka konkluderes det med at hvit bør spille 13.d5 - og at svart da får fint spill gjennom nok et utropstegnstrekk - nemlig 13...b5!. Dette visste jeg, men så enkelt er ikke sjakk og Atle Grønn satt på en grusom overraskelse da Tor Kristian spilte denne kongeindiske varianten som han hadde lest seg opp på i boka til IM Andrew Martin. Jeg spurte Grønn for noen dager siden om han visste at det var teori den gang? Han var ikke sikker på om han fant trekket 13.e5! over brettet, eller om han kjente stillingen fra før, men han sa at han bygget opp sitt kongeindiske repertoar uten bruk av repertoarbøker på den tiden. Noe jeg vil anbefale de fleste å gjøre selv den dag i dag. Uansett er 13.e5! uhyre sterkt i nevnte stilling - og et tematisk trekk som snur opp ned på stillingsvurderingen for svart. Fra å gi svart fordel, som i Quinteros - Panno, 1969 som forfatteren gir etter 13.d5 osv., står hvit nærmest til seier allerede etter kun 13 trekk etter Grønns trekk i partiet mot Schølseth som han også vant. Stillingen etter 13.e5 stinker nemlig for svart, og en rekke andre spillere har også vunnet den hvite siden av denne åpningen som gir hvit 80% score i de 15 partiene  som er spilt med varianten i min database.

Etter hvert som jeg spilte postsjakk ble det viktigere og viktigere å spille åpninger som best mulig passet meg og repertoarbøker er jo skrevet for de late massene. Min løsning på hele åpningsproblemet ble derfor "å gjøre forfatterens jobb" - altså å gå til kildene og de opprinnelige partiene og analysere dem selv basert på stormesteranalyser fra Informator og New in Chess. Tanken var å stå på skuldrene til giganter og kikke ut over åpningene mine og se hvor veien burde gå videre i de ulike variantene. Jeg kjøpte NicBase da jeg startet med postsjakk i 1991 - en stor database på over 100.000 partier - men uten noen form for analyseprogram. Allikevel var det mulig å lagre variantene i den og mulig å analysere rett i programmet ved å lagre variantene du hadde funnet. Dette gjorde jeg ofte om variantene var kompliserte nok - men ikke alltid. Av og til stolte jeg på hukommelsen også og i tillegg hadde jeg tre stabler med Informator liggende. Faktisk alle fra Informator nr. 24 til Informator nr. 60 havnet i samlingen min, og når jeg fikk et nytt postsjakk-kort brukte jeg som regel Informator som oppslagsverk - og ikke en vanlig teoribok. I tillegg hadde jeg Informator sine Encyclopediaer i 5 bind - A, B, C, D og E. Var det rart en ble Norgesmester i analytisk sjakk når en nedla så mye arbeid i det hele.

 


I 1995 ble Sjakkfantomet Norgesmester i postsjakk med 12.5 av 14 mulige
 

Jeg husker fremdeles godt hvordan jeg mot Bjørn Heggheim plukket fra hverandre den store Mikhail Tals sine analyser i Informator og vant i stor stil i Najdorfvarianten i siciliansk basert på en vinnende nyhet. Jeg husker også hvordan jeg lurte Jan Sørgjerd trill rundt i en kongeinder. Vi fulgte lenge et parti fra ECO i en skarp variant der jeg som svart i den klassiske hovedvarianten fulgte et parti fra ECO og plutselig la merke til at Sørgjerd gjorde det samme? Partiet var Paul van der Sterren mot en kar som het Douven i det nederlanske mesterskapet i 1987. Jeg hadde selvsagt tilgang på hele partiet via informator, og i mitt 20. trekk la jeg en slu felle for Sørgjerd. Jeg spilte kongen min til h7 der Douven spilte sin konge til h8, og ellers var partiene identiske. Sørgjerd fortsatte allikevel å spille slik van der Sterren gjorde, men da han ikke hadde en viktig åttenderands-sjakk i en kritisk variant 12-14 trekk senere - ble det nok en lett seier for felle-leggeren Wisløff Nilssen. Det var ikke få nyheter jeg hostet opp i det mesterskapet - og jeg tok nok NM mer seriøst enn de fleste andre og jobbet godt i forkant av mesterskapet ved å smi et åpningsrepertoar som holdt vann. Det fikk jeg også mye glede av i brettsjakken de to siste årene jeg spilte turneringssjakk.

Epilog:

I 2017 vil jeg anbefale deg å styre klar av rene åpningsbøker - selv kjøper jeg dem aldri. Unntaket er rene innføringsbøker i en åpning du overhodet ikke kjenner som legger stor vekt på å forklare prinsippene bak åpningen - og som lar deg selv gjøre jobben med å finpusse varianter og skape et repertoar. Hvordan bygger en så et repertoar i sjakk? Ved bruk av en innføringsbok, en computer som har både en søkemotor av typen Stockfish 8, et sjakkdataprogram av typen ChessBase 14 og ikke minst en åpningsexplorer som blir viktigere og viktigere å bruke. Du kan dermed selv bygge opp åpningene fra grunnen av og drille på dem i åpnings-utforskeren. I bunn og grunn lager du deg altså et stort tre med varianter som du med letthet kan gå frem og tilbake i ved bruk av åpningsutforskeren og legge til interessante muligheter som du tester opp mot analysemotoren. Høres det krevende ut? Ja, det er krevende å lære seg nye åpninger - men når jobben først er gjort får du gjerne glede av dem et helt liv og du blir rett og slett en bedre sjakkspiller.

 

Her er partiet i kongeindisk der jeg fikk inn en djevelsk forberedelse under NM i postsjakk i 1995:

 

22 kommentarer

Jan SjakkNissen Berglund

17.07.2017 kl.22:53

Herlig historiefortelling og ikke minst gode råd for bli en bedre sjakkspiller!! Du er uunnværlig gode fantom!

Sven

17.07.2017 kl.22:59

Takk for det Sjakknisse, det skader ikke med fortellinger fra de hine, hårde dager da en måtte spille gjennom partiene for hånd og slå opp i åpningverker som var tunge som bly ;-)

Jan SjakkNissen Berglund

17.07.2017 kl.23:44

Glemmer aldri når Heikki, vår alles venn, kom på besøk til oss i ACC-årene. Hjalp ham med bagasjen noen ganger. Han hadde ikke datamaskin da iallefall, men kofferten hans veide sikkert 40 kilo. Garantert ikke mye klær der! Han holdt stand lenge mot trøkket fra nettet. Forøvrig en de beste folkan, fantastiske Heikki! En dag burde noen skrive en bok om den fargerike mannen. For et intervjuobjekt han må være, for et liv han kan beskrive. Kjøper boka usett! :)

Sven

17.07.2017 kl.23:55

Ja, Westerinen var type altså! Husker han bodde hos faren til en venn av meg og etter endt førsterunde kom Westerinen hjem til min venns far sent på kvelden og hadde ikke spist hele dagen. Der sto det en ferdiglaget jegergryte på bordet og luktet slik jegergryter bare gjør når ekte jegere har laget dem... Min venns far var stolt over maten og spent på den finske gjesten sin - og sa at han kunne sette seg til bords. Da kom det fra Heikki noe slikt som, jag trenger bare en øøøøøøl, og vips hoppet han over måltidet og koste seg med øl i stedet.

Trond

18.07.2017 kl.03:53

I forgårs viste en jente som nylig har startet i klubb (relativt fersk og kan nesten ingen åpninger) meg en melding mottatt fra broren hennes dagen før inneholdende over et dusin filer, alle av dem utelukkende forskjellige typer av Alekhins defense. Artig sammentreff, hadde nettopp lest forrige artikkel med din dårlige nybegynnererfaring mhp den. Så jeg videreformidlet det du skrev (oversatt til engelsk fordi på ferie i utlandet). Viser ihvertfall at det forsvaret fremdeles er veldig moteriktig & 'fancy' og ikke bare i Norge.

Joachim Solberg

18.07.2017 kl.11:00

Interessant spalte, Sven.

En bok om Heikki ville vært gull! Ligger noen videoer ute om ham på Youtube.

Ellers er det live fra Heart of Finland nå.

https://www.youtube.com/watch?v=xTa18XdQ0bI

https://www.youtube.com/watch?v=jGKD_2kvcnU

Sven

18.07.2017 kl.13:06

Trond,

Alekhines forsvar vil nok aldri slutte å bergta nybegynneren og spesielt barn da hesten hopper nesten uten mål og mening rundt mens hvit bygger et sterkt sentrum. Fungerer det mot alle odds - så er det jo gøy. Men strengt tatt får altså hvit en god stilling - allikevel er det i dag den åpningen jeg har best svarts-score på i lynsjakk som svart mot e4. Men akkurat det sier mer om hvor dårlig jeg er til å spille sjakk, enn om åpningens fortreffelighet.

Leif Øgaard

18.07.2017 kl.13:44

Hei Sven!

Veldig interessant artikkel om hvordan sjakkteorien utvilet seg i din karriere i før-computertid.

Jeg vil påstå at de som ikke jobber med sjakkteori i sin ungdom sjeldent greier å ta dette igjen i voksen alder. Men det er naturligvis lettere idag med computere, sjakkbaser dvd-er osv. Før brukte man en masse tid på å samle stoff om en variant før man var klar til analysene.

I turneringer før hadde man med seg en mengde åpnings- og sluttspillbøker til turneringer. Man kunne jo få hengeparti og da var det viktig å sjekke Couron, Fine og Awerbachs bøker! Det ble jo sagt at forskjellen mellom en IM og en Stormester den gang var at den førstnevnte hadde med seg en koffert med sjakkbøker, men sistnevnte hadde to. Ikke langt fra sannheten.

Jeg startet jo min karriere en del år før deg. Det var da to retninger, de som foretrakk Euwes åpningsbøker og de som foretrakk Pachman. Jeg tilhørte siste kategori. Det fine med Pachman at han nesten alltid hadde en del personlige erfaringer han viste til i variantene. I dag kan mange skrive en åpningsbok takket være moderne teknologi. Jeg er av den mening at en forfatter bør ha en viss internasjonal erfaring og også egen erfaringer med de åpningene som presenteres.

Morsomt du nevner Heikki. Han tilhører den kategorien som jeg kaller ekte sjakkspillere, de som er interessert i sjakk og ikke rating og plasseringer. I den kategorien finner man også bl.a. Kortsnoi, Tal, Svein Johannessen og Fischer.

Sven

18.07.2017 kl.14:29

Ludek Pachman var nok mange sin favoritt den gang og selv jeg har så vidt snust på et par av hans bøker, Leif. Ellers takker jeg får interessante innspill og dine erfaringer om sjakkteori på 60- og 70-tallet, Leif - mange i dag vet nok ikke hvor mye computeren har revolusjonert måten vi jobber på i sjakk.I hvert fall har de ikke kjent alternativet på kroppen!

Frank Henriksen

18.07.2017 kl.17:32

Hei Sven!

Ja følger med på alt du skriver! Venter bare med å få komme til ordet! Men når Leif Øgaard hopper inn her å begynner å fortelle da må jeg bare trå til! Ja Øgaard som jeg både husker å snakket my med på midten av 70` tallet i selskapet glemmer jeg aldri ! for en sjakkspiller! Og for en hyggelig mann ! Hans fighter med Helmers å de andre store på den tiden var legendariske ! Ja det gjaldt jo hele Norges eliten den gangen ! Alle var der å alle fikk jeg både se og oppleve! For noen minner! Ja Pacman å Euwe sine bøker ble lest fra perm til perm ! Glemmer aldri Mitdtspillet med Euwe å Kramer ! Tror det er den beste sjakkboka jeg til dags dato har lest ! Synd den ikke er å få lenger ! Det var en stor blytung bok med hele 12 kapittler ! Hvem kan i dag si hvordan den korte fremrykknings formasjonen med konge bonden foran er ?? Ja det vet jeg ! Å kan si at den e meget god ! Kan være livsfarlig for svart ! Ang. Heikki så var han selfølgelig sterkere før i tiden ! Med blant annet gimrende seiere over Spassky å flere sterke stormestere ! Da jeg var i militæret på Ramfjordnes base utentenfor Tromsø i Tromsdalen var jeg medlem i Tromsø Sjakklubb ! Den tiden Franz Larsen å Magne Bergvoll var de store spillerne i klubben ! Det skulle være en simultan aften med nettopp Heikki Westerinen ! Det var vel rundt 30 spillere som møtte opp ! Men det var kun jeg faktisk som greide en remi mot ham med svart i en eller annen lukket variant i spansk ! Som jeg visste han spilte mot med hvit ! Hadde sittet som du Sven å pugget informator ! I flere dager før ! Å det lønte seg ! Gjett om jeg var stolt ! Men som jeg har nevnt tidligere til deg her i spalten elsker jeg alt fra svunnen tid ! Så gjerne mer fra de store mellom 1948 å frem til nesten i dag! Tenker på Botvinnik Euwe Tal Keres Smyslov Petrosian å flere ! Herregud for noen spillere ! Det var da sjakk virkelig var gøy ! Før comp tia selvfølgelig ! Takk for glimrende spalter Sven ! Du er en mesterforteller !

Sven

18.07.2017 kl.19:15

Jeg pugget nok aldri Informator - jeg brukte det til å bygge et snevert repertoar og til å finne hull i variantene motstanderne mine brukte i postsjakk mot meg. 99% av dem ble vel aldri lest...

Ellers nevner du stadig en svunnen tid - men vi er midt inne i en av sjakkens storhetstider akkurat nå. Kasparov er tilbake i manesjen - i hvert fall for en kortere tid i lyn- og hurtigsjakk og det blir jo hur spennende som helst. Gleder meg som et barn til det, Frank. Tenk deg Anand mot Kasparov, Aronian og Karjakin - mot Kasparov! Og ikke minst - Caruana, So og Nakamura mot kong Kasparov.

Så vær der når Nakkekotelettene skal grilles på høy varme ;-)

Stig K

18.07.2017 kl.20:36

Hei Sven

hva mener du «åpningsexplorer»? Det bringer tankene hen på programmer som Bookup og Chess Position Trainer. Er det riktig oppfattet?

Interessant synspunkt på åpningsbøker. Du sier egentlig at det du gjorde med å ta utgangspunkt i Andrew Martins repertoarbok om Kongeindisk var feil, eller ville vært feil i dag fordi det finnes mye bedre metoder. Jeg er usikker på det.

Når man skal lære seg nye åpninger, enten man skal bytte ut de man har, utvide eller egentlig ikke kan noen skikkelig fra før, kan åpningsteorien framstå som et uoverkommelig villniss av varianter, anbefalinger og evalueringer. Da kan en god repertoarbok å ta utgangspunkt i bli redningsplanken som gjør at man kommer i gang med åpningen, tør å spille den og får verdifull erfaring. Så kan man bytte ut varianter gradvis etterhvert som man oppdager problemer, interessante alternativer og egne nyheter. Når man allerede har et repertoar mer eller mindre på plass, får man mer roen og kan ta seg tid til å jobbe gradvis og langsiktig med det.

Jeg har hatt god nytte av både repertoarbøker og andre åpningsbøker, men sjelden fulgt et repertoar noen andre har laget 100% slavisk. Jeg er for mye individualist til det. I dagens databasetid har også faren blitt enda større for at motstandere gjennomskuer hvilken bok man baserer seg på, og kan forberede seg med det i bakhodet! For meg har bøkene likevel vært gull verdt som utgangspunkt, og man kan f.eks. blande to repertoarbøker for å bli vanskeligere å gjennomskue. Virkelig gode bøker vil også inneholde viktige varianter som aldri har blitt spilt i et parti, selv om man kan finne mye av det samme i Informator, CBM, ChessPublishing, NIC Yearbook osv.

Men kanskje jeg bare prøver å rettferdiggjøre at jeg har kjøpt altfor mange åpningsbøker gjennom årene...

Sven

18.07.2017 kl.21:09

Hei Stig,

Jeg sluttet å kjøpe åpningsbøker på dagen da jeg hørte et langt intervju med GM Alexander Lendermann og hvordan han trente sjakk og hvordan han hadde klatret opp på GM-nivå. Han brukte kun online-ressurser og programvare som er mye mer effektiv enn det bøker er. Han påsto at han kun hadde lest fem - 5 - sjakkbøker i sitt liv og likevel blitt stormester i sjakk. Det forteller litt om både behov og andre ting. GM Jonathan Rowson har vært inne på det samme - han mener at at sjakkspillere leser åpningsteori for å roe nervene før partier...

Riktignok mener jeg det er mange unntak fra regelen og bøker anbefaler jeg fortsatt varmt! Er enig i mye av det du skriver, men tror du ville tjent mye på å være effektiv med maskinhjelp. Når jeg snakker om en åpningsexplorer - er det egentlig en stor åpningsbok på datamaskinen jeg sikter til. Den kommer i flere ulike versjoner og min anbefaling er altså å bygge egne bøker over eget repertoar i Chessbase. Rybka sin utvidete åpningsbok er meget god, det samme er selvsagt Chessbase sin egen som heter "Opening encyclopedia 2017". Å lage sin egen og oppdatere denne og leke med den hver gang du finner nye "mønsterpartier" som passer deg er derimot gull.

Lenderman fikk i hvert fall mine øyne opp - en kan bruke tiden og pengene sine mye mer effektivt. Men for ferske spillere tror jeg fortsatt det er nødvendig med innføringsbøker av typen Everyman sin "Starting Out"-serie. Nå skal det legges til at Lenderman "jukset litt" - han hadde trenere som lærte han mye som vi andre må lære oss på egenhånd...

Til slutt vil jeg si følgende. Dette kan veldig mange av mine lesere mye mer om enn meg - jeg er ingen åpningsekspert og når jeg jobber med åpninger i dag er det stort sett via elektroniske åpningsbøker av typen Informator, Rybka eller Chessbase sine ECO + en explorer + en stor partidatabase. Det er gode arbeidsverktøy og vet en i tillegg hvordan man lager åpnings-rapporter og slikt i Chessbase og hva mønsterpartier er for noe - har en kommet langt.

Stig K

18.07.2017 kl.23:38

Jeg har ikke sett på åpningsbøker på den ene siden og Chessbase/mønsterpartier/engines/åpningstrær på den andre siden som et enten/eller, men både/og. Det er jo ikke slik at man først lærer seg et helt repertoar og så går til basen og Stockfish og oppdager at hovedvarianten ikke lenger er spillbart; dette skjer parallelt. Før jeg kjøper en bok, bør jeg ha grunn til å tro at de viktigste variantene er spillbare.

Hvis en klart sterkere spiller enn meg, med lang erfaring i en åpning, skriver bok om den, så forventer jeg at det er både konkrete varianter og strategisk innsikt der som jeg ikke ville funnet lett eller i det hele tatt ved egen hjelp. En åpningsbok koster som regel ikke skjorta heller; hvis den veier opp for bare én times arbeid, har man allerede fått verdien man betalte tilbake. Og e-bøkenes inntog løser mye av bagasjeproblemet for reisende sjakkspillere.

Bøker kan også gi et friminutt fra å stirre på en skjerm. Mulig jeg virker utdatert her, men jeg vet at det finnes sterke spillere og åpningseksperter i Norge som fortsatt bruker åpningsbøker og har nytte av det. Kanskje jeg tar det som et eksperiment: Å lære meg en ny variant helt uten bøker eller videoer som utgangspunkt!

Sven

18.07.2017 kl.23:53

Stig,

Takk for at du deler av din innsikt og dine egne erfaringer. Nei, sjakkbøker koster ikke skjorta - men min erfaring er at de fleste en kjøper aldri blir lest og at kunnskap som er i dem er tilgjengelig elektronisk. Det er et absolutt poeng at bøker gir friminutt fra skjerm og noen bøker må en ha :-)

Kjempespennende hvis du tar et eksperiment om å lære en åpning på en helt ny måte for deg - hvis du står løpet ut skriv gjerne her i kommentarfeltet om opplevelsen!

Jonny Fredriksen

19.07.2017 kl.12:40

Hei! Utrolig spennende diskusjon her! Artig og flott at en levende legende som Øgaard er inne her og deler av sine erfaringer. Slike diskusjoner som gjør at det er så lærerikt å lese denne bloggen. Gleder meg også enormt til Kasparov skal spille nå om noen uker. Tror han kan gjøre det veldig bra!

Sven

19.07.2017 kl.14:44

Vi gleder oss alle til Kasparov skal spille, Jonny! Det blir stort og jeg tror faktisk det fortjener en egen spalte. Vi får se ;-)

Trond

20.07.2017 kl.10:33

Litt fæl den grill-spøken din Sven, han som er så hyggelig :) Nå er jo 'Kvakkamura' en and, så koteletter vil det jo strengt tatt ikke bli (selv om han ofte er/oppfører seg som et svin :) men mer god duft av broiler (som mange allereder anser han er :)

Apropos 'de store kanonene' så kan vel boka du nettopp anmeldte være en lur jule/bursdagspersang til Magnus Carlsen :) - selv om den vil være vanskeligere for ham enn Donald som han er vant til :)

Trond

20.07.2017 kl.11:20

Apropos R.Fine som Øgaard nevnte åpningsbøkene til så nevnte Magnus engang: ''Another I could compare myself to is actually an American: Reuben Fine, who was very strong but quit chess early on. I was just reading about him the other day and it didn?t strike me before but now it strikes me that what he was doing in chess is similar to what I am doing''.

Uklart om han da mente: Åpningsbøkene, Spillestilen (lik Magnus?), Det at han sluttet tidlig.. :( Eller at han ble doktor og professor i psykologi samt anvendte det på sjakk, bl.a i Freudianske analyser av sjakkspillere.. (Fine var ~ nr 2 i verden (etter Botvinnik) i 3+ år rundt 1940).

Sven

20.07.2017 kl.12:00

En må ta listene på Chessmetrics under 2. verdenskrig med to klyper salt - for mange var passive da og det er vel ikke rimelig å anta at Reuben Fine var nr. 1 eller 2 i verden på noe tidspunkt slik Chessmetrics hevder. Tror russerne spilte lite i den perioden - men samtidig ser jeg at Fine hadde særdeles gode resultater fra AVRO 38 og fremover... Kanskje var han så god!?

Fine kunne nok slått godt fra seg i VM i 1948, og kan skal ha sagt til vennen Larry Evans at den egentlige årsaken til at han trakk seg fra VM-turneringen i 48 var at han ikke ville kaste bort 3 måneder av livet sitt på å se russerne gi partier til hverandre for å få en russisk vinner. En spennende historie der og han ble utvilsomt et savn i VM i 48 selv om jeg aldri tror han kunne tuktet Botvinnik.

Ellers tenker jeg at Magnus sin henvisning til Reuben Fine siktet til spillestilen deres der Magnus kjenner seg igjen i Reuben Fine sitt metodiske og presise spill. Reuben Fine var en stor posisjonsspiller, som spilte hardt på vinst gjennom stor presisjon over tid, i spillet over tid. Han var solid, tok sjelden eller aldri unødvendige sjanser - men presset, presset og presset. Fine spilte mange lærebokspartier og er vel verdt et dypdykk.

Geir Sune

21.07.2017 kl.23:57

Jeg kaster meg på diskusjonen om åpningsbøker - jeg har allerede gjennomført eksperimentet med å lære meg enkelte åpninger uten bøker, men stort sett har det gått dårlig. Her tenker jeg at enhver må finne de metodene som passer for dem, men for min del lærer jeg mye bedre med en bok kombinert med mine egne analyser. Jeg synes bøker fortsatt er kjempenyttige, men man må lese dem med et kritisk øye. Jeg er derfor ikke helt enig med alt du skriver, men jeg er veldig enig på ett punkt - man må jobbe med åpningene selv, og ikke bare stole på repertoarbøkene. En øvelse som jeg har funnet nyttig der, er å stille opp kritiske stillinger fra bøkene, se om jeg forstår stillingene selv, og om jeg er enig i det forfatteren skriver. Da husker jeg også lettere den stillingen når den oppstår i partiene mine.

Her spiller det nok også inn at jeg, gammeldags som jeg er, synes det er lettere å jobbe med papir enn med skjerm. Jeg har aldri blitt helt komfortabel med å lese e-bøker, for eksempel, og når jeg analyserer kritiske stillinger på PC, synes jeg det går vesentlig lettere hvis jeg også stiller opp brikkene på et fysisk brett.

En av repertoarbøkene jeg fortsatt bruker, er fra år 2000. Den har enkelte klare hull som jeg er klar over og derfor styrer unna, og den er selvsagt ikke oppdatert på alle varianter, men fortsatt merker jeg det er nyttig å repetere det han skriver - så lenge jeg ikke følger det slavisk.

Sven

22.07.2017 kl.02:16

Takk for konstruktivt bidrag Geir Sune.

Vi er nok forskjellige alle sjakkspiller og det finnes sikkert mange veier å gå for å bygge opp et godt repertoar. Min agenda var å mene at tid foran skjermen er mest effektiv. Vi er begge enige om at en må jobbe med åpningene selv, og for meg gjør jeg det mest effektivt i ChessBase.

At gode repertoarbøkene kan være til stor hjelp bestrider jeg ikke - men i bunn og grunn har jeg fortsatt stor tro på det å bygge egne baser og egne "åpningsbøker" elektronisk. Gjerne med hjelp av ulike bøker - men veldig mye finner en i dag elektronisk og jeg innbiller meg at de som er yngre i dag er gode på dette med å bygge et selv.

Skriv en ny kommentar

Sjakkfantomet

Sjakkfantomet

48, Tromsø

Sven Wisløff Nilssen - Visejuniornorgesmester i brettsjakk 1989. Norgesmester i postsjakk 1995. To ganger deltaker i eliteklassen både i brettsjakk og postsjakk. I dag, avdanket sjakkspiller med fortsatt lidenskap for spillet. Kontaktadresse: sjakkfantomet[a]gmail.com

Søk hos Sjakkfantomet:

only search Sjakkfantomet

free counters

2700chess.com for more details and full list

Daily chess puzzle

Kategorier

Arkiv

hits