Landsturneringen i sjakk 2017


En ung utgave av Sjakkfantomet ble aldri Norgesmester i brettsjakk - men det var nært i juniorklassen i 1989...
Foto: Arild Ernstsen

Jeg inviterer dere først med på en reise tilbake i tid og rom. Det er i erindringene mine vi skal reise i og året er 1989 der Madonna sin «Express Yourself» runger utover hytta i Randaberg der jeg og vennene mine bor. Det er morgen, vi må jazze opp stemningen og mens colaen glir ned til frokosten nynner jeg på Madonna sin go'låt: "Don't go for second best, Baby!" nynner jeg og tenker plassering i juniorklassen... Tilsynelatende spiser jeg frokost og hører på musikk, men tankene mine er alt fullstendig fortapt i sjakken. I Caro Kann, i Bobby Fischer og hans glansparti mot Petrosian fra 1970 og hvordan Stavangers hjemmehåp Stein Arild Aarland skal få smake pisken. Jeg har bestemt meg for hvilken åpning det skal skje i og pulsen kan begynne å senke seg. Det skal bli en fin og solfylt dag i Randaberg og Stavanger denne søndagen.

Jeg rocket hele juniormesterskapet frem til runde syv der jeg møtte mitt Waterloo. Med 5.5 av 6 trodde en naiv nordlending at han kunne gå på vannet og da måtte den kommende Sørlandsteologen Årstein Justnes fra Kristiansand ta han ned i en drage og påpekte at kun Jesus gjorde akkurat det. Å gå på vannet altså. Jeg sank selvsagt bunnløst i dragens uransakelige varianter og snipp, snapp snute - så var det eventyret ute. I den påfølgende runden med svart mot Roy Fyllingen ble det nok et drage-tap. Dragetemmer Fyllingen var vel litt heldig siden jeg sto til kliss vinst det meste av veien i det partiet - og kunne sjakket til meg et helt tårn i tidsnøden... Men tap ble det. Jeg som trodde dette skulle bli lett match da jeg ledet og hadde fem og et halvt poeng etter seks runder - så feil kan en ta og nå var det snart klart for siste runde.

Odd Øyvind Bergstad brukte ord som "kometen fra Tromsø" i Klassekampen, Bukne i Dagbladet skrev om kombinasjonspill fra en av sjakkens Feinschmeckere og Knut Jøran Helmers i Arbeiderbladet mente at denne nordlendingen aldri la fingrene mellom. Det gjorde han heller ikke. Heftig angrepssjakk kombinert med en stor dose selvtillit og regneferdigheter førte til noen severdige partier i mesterskapet som altså fant veien helt til hovedstadspressen - og mange poeng inn på kontoen min. Men så tok det plutselig slutt. Dragen spydde ild mot den storkjefta karen fra det høye Nord. Ikke klarte han å temme denne skumle åpningen med hvit og ikke klarte han å traktere den med svart. Men det var altså en runde igjen der jeg skulle gjøre opp for meg slik at regnskapet gikk i pluss.

Nå skulle jeg altså få min revansje - spille hjem poenget for å få stikkamp om NM-tittel - og et par av mine kompiser i hytta hadde tilsvarende skumle planer i Kadettklassen. Temperaturen var høy - vi var Gutta i vinden - Gutta fra Nord - som kunne spille sjakk - tenkte vi - og slik føltes det vel også. Resten er historie. Pål Røyset klarte å bli Kadett-Norgesmester den dagen - den første offisielle Norgesmesteren fra Tromsø gjennom tidene! Selv spilte jeg meg til stikkamp mot Lars Hjelmås gjennom å slå Stavangers Stein Arild Aarland i nettopp Fischers Caro Kann-oppstilling. Det var tider det, og samholdet og livet i hytta på en Campingplass i Randaberg den sommeren, med Pål Røyset, Thomas Robertsen, Thormod Furu og Jon Kristian Røyset, vil jeg huske resten av livet. Takk gutter!

Dette er Landsturneringen i sjakk i et nøtteskall. Vennskap knyttes, opplevelser skapes og oppturer og nedturer følger hverandre. Men det er flere oppturer enn nedturer som deles ut under en slik Landsturneringen - den har nemlig så mye å by på. I Randaberg fikk jeg mitt andre vennskapelige møte med legenden Paul Svedenborg fra Narvik. Første gang fikk jeg ikke pratet med han engang - og senere skulle jeg ha gleden av å slå han i fire langsjakkpartier i kampen om hegemoniet i nord. Men i Randaberg var det Paul som var sjef og jeg som var læregutt og jeg så opp til den dobbelte Norgesmester som et barn ser opp til sin far - med ærefrykt. Paul kom til lynsjakkfinalen det året og der knivet han om gullet med Roar Elseth fra OSS i en spennende duell som sikker kunne slått begge veier. Elseth trakk det lengste strået og Paul ble dermed en god sølv-vinner 42 år gammel. En dag under mesterskapet - det var etter 5. runde der jeg posisjonelt nedspilte juniorklassens høyest rangerte spiller, Jarle Reite fra Trondheim - kom Paul bort til meg og skrøt hemningsløst av partiet som han fulgte tett. Partiet var avbrutt til hengeparti og Paul sa at han alt hadde sett hvordan jeg kunne vinne forsert. Vi satte oss så til analysebrettet og Paul flashet noen varianter her, og noen varianter der, og lyset gikk opp for meg! Det viste seg å være såre enkelt - i hvert fall med Paul som mentor.

Et annet minne jeg har fra den turneringen er da jeg selv ble mentor noe ufrivillig. Jeg sto i foajeen og snakket med Dagbladets Roald Bukne, som lurte på om jeg holdt remis mot Reite i hengepartiet som svart? Jeg forklarte han at det var lett vunnet for meg og at Reite trolig ville gi opp uten å ta opp spillet. Bukne ble forbløffet for da ledet jo Tromsøværingen Juniorklassen med 1.5 poeng - hva skjer? Så kom redningen min, en kar i klasse 4 snakket om et springer og løpersluttspill mot enslig konge - og dette sluttspillet innstuderte jeg rett før NM. Dermed kunne jeg frigjøre meg fra Bukne og forklare denne karen teknikken en bruker når en matter med L+S+K mot K - det er for så vidt ikke så enkelt og jeg hadde vel mine tvil om han forsto noe av W-manøveren og hvordan kongen nesten smetter ut i det fri underveis i prosessen. Men det gjorde han - neste dag kom han nemlig bort til meg og skrøt. Wisløff Nilssen sa han - jeg vant! Da vant jeg også litt - jeg følte nemlig jeg hadde innvidd han i en sjakkens hemmelighet som han ville huske resten av livet.

 


Simen og Hammer - nr. 2 og nr. 3 på den norske Adelskalenderen i sjakk!
Foto: Anniken Vestby
 

Sist uke ble Norgesmesterskapet i sjakk, kalt Landsturneringen 2017, spilt i Stavanger til terningkast 6 og stående ovasjoner. Under en ledertrio bestående av Petter Fossan, Carsten Beer Jacobsen og Per Blikra ble det en stor suksess, og et minst like godt arrangement, som i Randaberg i 1989. I Eliteklassen konkurrerte de beste i Norge - selv om Magnus Carlsen selvsagt glimret med sitt fravær. Våre fem stormestre Jon Ludvig Hammer, Simen Agdestein, Aryan Tari, Frode Urkedal og Kjetil A. Lie kastet ikke bare glans over mesterskapet - de kjempet på nebb og klør i et av tidenes mesterskap! I sisterunden ble det dramatisk nok og en selvsikker Jon Ludvig Hammer kom der over i et sluttspill som ikke var så lett å holde som han trodde, og der kunne faktisk motstander Kjetil A. Lie spist han levende etter en stygg overseelse fra Norgesmesteren anno 2013. Ingen av partene så dog den raffinerte vinsten og i sannhetens navn må en si at Jon Ludvig Hammer trolig ville blitt Norgesmester uansett resultat i dette partiet i  sisterunden. Men en skal aldri si aldri i slike situasjoner for Simens parti pågikk enda og mon tro om den gamle kjempe da ville fått noe mer til mot Elsness enn det han fikk. Seier for Simen ville i så fall betydd turneringsserier. Simen Agdestein prøvde virkelig å vinne et kampparti mot IM Frode Elsness i siste runde. Han strakk strikken så langt at den var i ferd med å ryke da Elsness feilet og Simen kom tilbake i partiet og kunne kjempe om seier. Han slo voldsomt til på kongefløyen og det så virkelig farlig ut for Elsness en stund. Når det først stilnet hadde Simen en stilling på brettet som så vunnet ut for meg - et meget godt sluttspill var det i alle fall. Dette er dermed ukas parti her hos Sjakkfantomet.

IM Frode Elsness sitt mål for turneringen var å hente hjem stormestertittelen - og med en flott andreplass i mesterskapet - kom han veldig nær målet sitt! En seier mot Agdestein i siste runde - og stormestertittelen ville vært hans til odel og eie. Men jeg tenker ofte at stormestertittelen er en ettertraktet og verdifull ring - og at ringens vokter er stormestrene selv. En må nemlig spille i turneringer der det er minst tre stormestre som deltar, og der en møter minst tre stormestre selv - for å ta disse normene som skal til for å få tittelen GM i sjakk. IM Elsness mangler kun en norm nå, som han har jaktet på i årevis, og han har hatt mange anledninger til å ta den, men sagaen fortsetter. Det bruker å skjære seg mot sterk motstand på slutten, men Elsness gir alltid jernet når han må og jeg tror han lykkes til slutt for lykken bruker å stå kjekke gutter bi. Stormestrene vokter dog om tittelen de selv har oppnådd slik at den ikke skal forringes - i hvert fall føles det slik. I norsk sjakk er det Simen som er Ringens Herre - han vokter om tittelen i mang en turnering og det er slik det være. Vi ønsker derfor Frodo Elsness lykke til mot Sauron Agdestein ved neste anledning.

 


Simen Agdestein og Frode Elsness spilte et virkelig kampparti i siste runde - Ukas parti her hos Sjakkfantomet!
Foto: Anniken Vestby
 

Hammer spilte mye god sjakk, og noe ikke fullt så god sjakk, under Landsturneringen. Gli, se det hadde han nok av, men først og fremst gjorde han det selv. Det var uansett godt å se at han vant til slutt med god margin - at han ville vunnet selv om Simen hadde fått et halvpoeng mindre, mener jeg. For det er alltid ergerlig med alt for jevne tabeller. Simen imponerte meg virkelig under Landsturneringen. Det som imponerte meg mest var hans evne til å spille kreativ, men allikevel god sjakk. Hans evne til å få opp vinststillinger med hvit på løpende bånd og hans stamina ved brettet. Simen er god! Agdestein spiller til tider festsjakk og en gang i tiden var han Norges desidert beste sluttspillkunstner - det er han selvsagt ikke lenger i The Magnus Carlsen era. Da Simen var på topp hadde han gjerne 2.5 eller 2 timer på 40 trekk og en fikk 1 helt time mer per 20 nye trekk deretter. Da kunne en fordype seg i sluttspillene og spille dem på en svært så nøyaktig måte ved å regne, regne og regne. Simen er en regnemaskin - og mot Karpov i 1991 fikk han veldig god bruk for de ferdighetene i flere flotte sluttspill. Men i dag er det annerledes med tiden i sjakk, og en pragmatisk spiller som Magnus - med sin gode intuisjon - spiller sluttspillene på et klart høyere nivå. Allikevel er Simen selvsagt fortsatt helt der oppe i skyene i sluttspill også - og nettopp derfor tror jeg han vil klandre seg selv etter NM når han ser hvilke sjanser han hadde underveis i dette mesterskapet.

Ja, for i tre sluttspill mot slutten av mesterskapet kunne Agdestein vunnet klart og klokkerent. Det første var mot Aryan Tari i et tårnsluttspill der Simen ble presset på klokka og der han aldri fikk regnet ut vinsten og da han forserte begivenhetene inn i et K+D mot K+T+b sluttspill - var dette teoretisk remis. Et annet sluttspill han virkelig kunne ha vunnet var mot Frode Urkedal der Simen fikk to lette for tårn og bonde - men der han hadde en avgjørende joker i a-linja i form av en vinnende fribonde. Heller ikke dette partiet vant Simen og når han ikke vant mot Elsness i siste runde i et meget godt sluttspill der også - så ville det seg liksom ikke helt for Simen i dette mesterskapet der han endte på tredjeplass med hederlige 6 av 9 i Stavanger.

Jon Ludvig Hammer fikk sterke 6.5 av 9 og i dag hyller vi han som Norgesmester i sjakk for andre gang. Pengepremien var på 25.000 kroner - noe som kommer godt med. I tillegg vant han en flott designklokke verdt 25.000 kr + en kongepokal. Det er stas å være storkar! Hammer ønsket også å spille Nordisk Mesterskap 2017, som i år dessverre kolliderte med Landsturneringen i sjakk. Uansett er Hammer utvilsomt glad for at han tok det rette valget i år og spilte om ære, berømmelse og mest mulig penger under Landsturneringen i Stavanger. Det er ellers bare å lovprise arrangøren som klarte å lage en massemønstring med hele 606 deltakere, og samtidig skape en toppsterk turnering der fem av våre sterkeste stormestre stilte til start. Ja, alle over 2500 i rating deltok om vi ser bort fra verdensmester Magnus Carlsen - som jo er to divisjoner over et NM-nivå. Vi må altså hylle arrangøren også, og de fem andre Norgesmestrene som ble kåret etter en lang uke med mye sjakk i Stavanger.

 


Jon Ludvig Hammer ble en velfortjent vinner av Norgesmesterskapet 2017 i Stavanger!
 

Juniormester ble FM Sondre Merkesvik - et stort talent fra Bergen som virkelig har satset tungt på sjakken i mange år nå. Kadettmester ble André Nielsen fra Alta som er Finnmarks største sjakktalent siden Kirkenesgutten Benjamin Arvola startet sine herjinger. Nielsen har faktisk enda sterkere resultater enn Arvola hadde som ung, og han er allerede blitt både Lilleputtmester og Kadettmester i de siste års Landsturneringer. I tillegg har han sølv fra miniputtklassen - en ekte NM-grossist er født. Dette er en spiller for fremtiden og han kommer til å delta på Alta sitt Eliteserie-lag kommende sesong - det blir spennende!

Lilleputtmester ble Noam Aviv Vitenberg fra 1911 der Johs Kjeken alltid har hatt en hånd med i gamet når det kommer til skolesjakk, og det å legge forholdene til rette for de unge. 1911 har en lang tradisjon for å være blant våre aller fremste sjakklubber for de yngste. Sandnes kommer som en storm når det gjelder skolesjakk for tiden. Stedet, som har fostret store sønner som Erik og Petter Fossan, har i dag en skolesjakksatsing som er beryktet i de kretser der det snakkes om barn og sjakk i Norge. Sandnes sin evne til å skape unge topp-talenter er nemlig imponerende - hva gjør de som andre ikke gjør? Alle er riktignok enda veldig unge, men de fikk Miniputtmesteren i Sergey Eliseev og jammen tok ikke Sverre Lye fra samme klubb sølvet i miniputt i år - vel blåst gode Sandnes! Seniorgullet gikk til en gammel traver i Rogalandssjakken i år - nemlig til Terje Melkeråen som dermed ble Seniormester i sjakk 2017.

 

Vi gratulerer alle klassevinnerne - resultater finner dere i Turneringsservice!


Vi skal se det viktige oppgjøret mellom Sauron Agdestein og Frodo Elsness fra siste runde:

 

 
 

Sjekk ut Turneringsservice for partier, resultater og tabeller

6 kommentarer

Jan SjakkNissen Berglund

09.07.2017 kl.21:38

Fantastisk oppsummering, fantastisk tidsreise. Du verden vi er glad for at Sjakkfantomet patruljerer både i sjakken jungel og mørke bakgater - alltid på vakt for å opplyse verden om sjakkens vidunderlige og forsåvidt grusomme verden :)

Sven

09.07.2017 kl.21:46

Hyggelig å høre at du fremdeles liker Sjakkfantomets små skriverier, Sjakknisse. Om få uker er denne bloggen på slaget 10 år gammel og da ringer nok klokken 12 for Sjakkfantomet. Så får vi se hvor reisen går videre etter det :-)

Martin Andersen

10.07.2017 kl.21:19

Jarle Reite er det vel ?

Sven

11.07.2017 kl.00:49

Martin Andersen,

Ja, jeg har visst opphøyet han til Jarl ;-) Rettet.

Per

14.07.2017 kl.05:43

Flott anmeldelse av et flott NM!

Interessant å se at 1911 i Noam også har fått frem noen utenfor skolesjakken, og også at det gror såpass godt utenfor det sjakktunge Østlandet i de yngre klassene.

Sven

14.07.2017 kl.11:31

Per,

Takk for det. Interessant å få vite at Noam ikke er et produkt av skolesjakken i 1911. Det tok jeg faktisk som gitt.

Skriv en ny kommentar

Sjakkfantomet

Sjakkfantomet

48, Tromsø

Sven Wisløff Nilssen - Visejuniornorgesmester i brettsjakk 1989. Norgesmester i postsjakk 1995. To ganger deltaker i eliteklassen både i brettsjakk og postsjakk. I dag, avdanket sjakkspiller med fortsatt lidenskap for spillet. Kontaktadresse: sjakkfantomet[a]gmail.com

Søk hos Sjakkfantomet:

only search Sjakkfantomet

free counters

2700chess.com for more details and full list

Daily chess puzzle

Kategorier

Arkiv

hits