Norway Chess, Magnus Carlsen og tanker fra Sjakkfantomet


Aronian med hvit brikker mot Giri under et parti som endte i remis - Aronian vant Norway Chess 2017
Foto: Altibox Norway Chess 2017

Norway Chess! En kan bli varm under trøya, og ikke så lite stolt over at denne flotte turneringa arrangeres i hjemlandet vårt, Norge. Verdens sterkeste turnering i 2017 ble altså spilt i Stavanger i begynnelsen av juni og det var en stor suksess for arrangøren som har fått mye velfortjent skryt. Eneste ripe i lakken ble en hjemmeside som så kosmetisk flott ut - men som totalt manglet innhold. Trist. Særlig siden de var top notch på TV og streaming og helt OK på både Facebook og Twitter. Ved enkle grep kunne de laget en flott side med substans i og den står seg i årevis i motsetning til alt det andre.

Turneringa var ikke årets viktigste for de fleste deltakerne - ei heller for publikum. Både FIDE GP og World Cup er viktigere for de fleste spillerne siden dette kvalifiserer til kandidatturneringen. Det er også diskutabelt om det er årets viktigste turnering for publikum - siden Wijk aan Zee tradisjonelt er mer prestisjefylt å vinne og London Chess Classic er viktigere å vinne på grunn av høyere pengepremier for de som gjør det bra i Grand Chess Tour. Allikevel tror jeg dette var årets viktigste turnering for noen av spillere - deriblant Magnus! Magnus ville så gjerne vinne på hjemmebane - han skal ikke kvalifisere seg til noen kandidatturnering, han skal ikke vinne en VM-match i år og han trenger ikke vinne mye penger lenger - men han må vise seg frem, holde navnet sitt hett og beholde verdensenerposisjonen gjennom å skinne på hjemmebane. Magnus beholdt riktignok verdensener posisjonen etter litt om og men, men han skinte virkelig ikke under Norway Chess og derfor ble Magnus den store taperen under årets turnering.

Dette er virkelig ikke hverdagskost - men allikevel begynner vi å bli vant til at Magnus under-presterer i turneringer og særlig i turneringen på norsk jord. Trenden i det siste har nemlig ikke vært god. Under Wijk aan Zee gikk det så som så - andreplass og 2826 i ratingprestasjon. I Grenke Chess Classic 2017 gikkd et verre tross ny andreplass, med kun 2765 i ratingprestasjon over 7 runder var Magnus svært misfornøyd. Norway Chess ga en ratingprestasjon på magre 2755 og nest sisteplass på poeng blant 10 deltakere! Slikt svir. Magnus sin totale prestasjonsrating over de siste 16 partiene er dermed like under 2760 - slikt blir langt merke til. Magnus er dermed i et sjakklig ingenmannsland og der har vi aldri sett han tidligere. Et sted der folk kan passere han på verdensrankingen med det aller første - uten at Magnus selv kan forhindre det. Han er dermed definitivt ikke er ubestridt ener lenger og nødvendigvis den beste spilleren i verden. Riktignok har han hatt klare formsvikter tidligere - som minner veldig om det vi ser nå. Men nest siste plass på poeng i en turnering med 10 mann? Bare et lykketreff unna det å ikke vinne et eneste parti og minusscore totalt sett i en turnering med 9 runder? Det er ikke Magnus sin stil og det er bekymringsfullt.


Magnus sitt spill svingte i år - men mot Vachier-Lagrave spilte han et saklig og bra parti
Foto: Altibox Norway Chess 2017
 

Jeg minnes en periode i karrieren der Magnus var modell og drev med mye utenom sjakken. Han ar gjennom sin aller første større romanse, som var kjent i sjakk-kretser, på den tiden og han slet resultatmessig så det holdt. Fokuset manglet og under OL i Khanti-Mansiysk i 2010 scoret Magnus kun 4.5 av 8 og fikk en ratingprestasjon på katastrofale 2664.  Når han i en turnering like etterpå fikk nok et svakt resultat, med to tap på 6 partier og kun en seier og dermed en ratingprestasjon på 2718 - så var det et stort varselskudd om at noe var var på ferde. Den gang var det trolig en hands off-situasjon - Magnus kom tilbake på rett kjøl i neste turnering og smelte til med en 2900+ prestasjon under Nanjing 2010. Allikevel hadde han en samlet ratingprestasjon på svake 2687 over hele 14 partier den gang og det minner meg mye om dagens situasjon. Dette bør likevel helle noen liter is i de strupene som roper krise nå - kanskje er det en krise, men kanskje er det slett ikke noen krise på gang. Tiden vil vise akkurat det og Sjakkfantomets konklusjon er at Magnus er ved et vendepunkt som kan slå begge veier - eller i et ingenmannsland der mye kan skje. Da er det ofte klokt å sitte rolig i båten og tro på det en holder på med, mens en søker små forandringer som kan være det som trengs.

Den neste gangen Magnus hadde en klar formsvikt var sommeren 2015, da han trynet på tid mot Topalov i vunnet stilling i første runde av Norway Chess. Magnus kom også da fra en fantastisk 2983-prestasjon under Gashimovs minneturnering - akkurat som han kom fra en stor prestasjon i 2010 da det gikk galt. I Norway Chess 2015 tapte Magnus hele 4 partier! Det må ha vært skremmende for en verdensmester for slikt er uvant selv i historisk målestokk. Ratingprestasjonen over 9 runder lå på svært beskjedne 2693. Når heller ikke Sinquefield Cup gikk på skinner - Magnus fikk to tap der, og endte på en prestasjonsrating på 2827, så var ikke ubehaget over. Under EM for nasjonslag 2015 noe senere, fulgte Magnus dette opp med 50% score og igjen fikk han to tap og kun 2670 i ratingprestasjon. På disse partiene scoret altså Magnus en prestasjonsrating på 2727 over 23 partier før det snudde og han igjen vant en turnering i desember 2015. Det var London Chess Classic. Magnus er altså ikke nå i noen større krise enn det han har vært i tidligere objektivt sett og han har alltid kommet tilbake. Allikevel har spillerne på verdensrankingen nå nærmest seg Magnus og det føles nok verre nå enn noen gang tidligere å underprestere - for det er nå reelt at noen kan gå forbi Magnus på verdensrankingen ved første og beste anledning.

Magnus har vunnet 26 Supereliteturneringer i sitt unge liv og de kom tilsynelatende rekende på ei fjøl for de som ser Magnus på distanse. Slik er det selvsagt ikke. Magnus har gjort utrolig mye riktig og han imponerer fortsatt tidvis med mye god sjakk selv om det nødvendigvis ikke gir resultater. Noen av remispartiene til Magnus under Norway Chess var det klasse over, men noe manglet likevel. Jeg mener å se at fokuset ikke er det samme som det har vært. Magnus har det meste på stell fortsatt og han viste, som Jon Ludvig Hammer nylig påpekte til VG, at han har X-factoren fortsatt - dette lille ekstra som det er vanskelig å sette ord på. Det viste nemlig Magnus da han knuste til under lynsjakken der han var helt suveren. Men fokuset over tid - konsentrasjonen som gjør at han nesten ikke gjør klare feil - svikter litt for tiden - det er det ingen tvil om. Objektive data-analyser viser nemlig at Magnus sine tidligere partier - sammenlignet med hans nåværende partier - var på et høyere nivå. Dette er ikke bare en elo-ting. Men hva det kommer av vet ingen sikkert. Magnus selv mener at han spiller med mindre selvtillit - og at det kan være grunnen til at han ikke kommer inn i bobla si. Det er fullt mulig slik jeg ser det.

En annen forklaringsmodell, som jeg heller, til er at noe forårsaket den sviktede selvtilliten og at dette er det egentlige problemet. Sviktende selvtillit kan rett og slett være symptom Magnus kjenner på for et manglende fokus kombinert med dårligere, og et mindre variert, åpningsspill som gjør at han ikke vinner like mange partier som tidligere. Ja, for Magnus spiller mye 1.e4 som han gjorde i matchen mot Karjakin og flyter fortsatt på VM-forberedelsene sine. De var solide og gjorde susen der og da - men andre har tatt inn forspranget Magnus hadde der og det blir kanskje litt enkelt og noe sedat over det å kun spille VM-forberedelser. Kanskje burde Magnus variere mer, kanskje mer 1.d4, kanskje en sicilianer mot Kramnik som ikke spiller så skarpt og kanskje mindre kongebondespill enn det Magnus nå gjør. Ikke vet jeg, men jeg føler at konkurrentene har fått det lettere i å forberede seg mot Magnus - og det er kanskje ikke meninga når en vil dominere sjakken. Vi tar en titt på noen analyser fra Sjakkfantomet som har gått gjennom en lang rekke Magnus-partier og gjort en jobb for å se bak resultatene til Magnus.

Her er noen analyseresultater fra Stockfish 8 på Lichess:

Norway Chess 2016:

1: Magnus Carlsen (23cp) vs. Pentala Harikrishna (48cp) - Se analyse her
2: Veselin Topalov (6cp) vs. Magnus Carlsen (5cp) - Se analyse her
3: Magnus Carlsen (10cp) vs. - Nils Grandelius (19cp) - Se analyse her
4: Li Chao (4cp) vs. Magnus Carlsen (3cp) - Se analyse her
5: Magnus Carlsen (4cp) vs. Anish Giri (4cp) - Se analyse her
6: Vachier-Lagrave (6cp) vs. Magnus Carlsen (6cp) - Se analyse her
7: Magnus Carlsen (9cp) vs. Vladimir Kramnik (30cp) - Se analyse her
8: Levon Aronian (9cp) vs. Magnus Carlsen (28cp) - Se analyse her
9. Magnus Carlsen (13cp) vs. Pavel Eljanov (41cp) - Se analyse her

Magnus Carlsen: 11.2 cp loss.
Motstanden:   18.6 cp loss.

 

Norway Chess 2017:

1: Magnus Carlsen (7cp) vs. Wesley So (6cp) - Se analyse her
2: Fabiano Caruana (4) vs. Magnus Carlsen (4) - Se analyse her
3: Magnus Carlsen (10) vs. Hikaru Nakamura (8) - Se analyse her
4: Levon Aronian (11) vs. Magnus Carlsen (39) - Se analyse her
5: Magnus Carlsen (6) vs. Anish Giri (6) - Se analyser her
6: Magnus Carlsen (6) vs. Vachier-Lagrave (5) - Se analyse her
7: Vladimir Kramnik (15) vs. Magnus Carlsen (42) - Se analyse her
8: Magnus Carlsen (11) vs. Sergey Karjakin (25) - Se analyse her
9: Vishy Anand (7) vs. Magnus Carlsen (6) - Se analyse her

Magnus Carlsen 14.6 cp loss.
Motstanden: 9.7 cp loss.

PS: Det er verdt å merke seg at normalt sett gir en forskjell på 3 cp's overvekt et vunnet parti. Det vil si at spiller hvit på kun 8 cp loss og svart på 11 - vinner normalt hvit.

 

Kommentar til analysen:

Det er mange interessante slutninger en kan komme frem til gjennom en slik analyse. Vi ser at Magnus, som vant Norway Chess 2016 med 6 av 9 mulige, i år spilte endel svakere enn i fjor. Den store forskjellen er likevel slående - motstanden var utrolig mye sterkere i år enn i fjor! Det er faktisk en enorm forskjell som tydelig viser at turneringa var særs sterk og at motstanderne har tatt Magnus på alvor i år og spilt virkelig solid sjakk mot han. Snittet på 9.7 er lavt - og det oppsiktsvekkende for meg er at det er lavere enn Magnus selv spilte på da han vant Norway Chess 2016. En skal ikke legge for mye i en slik automatisert analyse - men noe sier den oss likevel. Grafene forteller også en historie om hvem som har ført partiene - en de gir en mye bedre historie enn det ren menneskelig synsing får frem. Jeg har f.eks. hørt at det er sagt at Magnus hadde stang ut i denne turneringen. At han burde vunnet flere partier ut fra spill og sjanser? Jeg ser ikke at analysen støtter et slikt synspunkt. Snarere tvert i mot viser den at Magnus sine svartmotstandere Wesley So, Nakamura og Lagrave spilte bedre enn Magnus underveis som svart i disse remispartiene og at Karjakin bukket bort en god stilling - vi kan trekke den slutningen at Magnus har et hvit-problem. Han hadde jo også et svart-problem - han fikk to stygge tap med svart mot Aronian og Kramnik - så det er sannsynligvis ikke et ensartet fargeproblem som er årsaken til nedgangen - noe som støtter opp om at det ikke er på det sjakkfaglige planet det ligger.

 


Magnus Carlsen skal reise kjerringa - tror du han får til den jobben?
Foto: Anniken Vestby


Hva hva bør så Magnus gjøre for å komme tilbake i form?

For første gang på svært lenge skal jeg røpe for leserne mine det rådet jeg ville gitt hvis noen spurte meg privat - og så håper jeg Magnus følger de rådene han får av sine beste menn som virkelig kan sjakkfaget ut og inn. Selv er jeg kun en uskolert røver i faget. Allikevel mener jeg å se en klar utvikling i verdenstoppen der flere og flere skolerer seg i tråd med Magnus sitt spill - og Magnus sin spillestil. De akklimatiserer seg på 2800-høyden og noen lykkes med dette, mens andre ikke lykkes og faller nedover igjen. Radjabov og Karjakin var begge fryktede angrepsspillere i sin ungdom, og begge kom nær 2800 i rating, før fallet kom. Begge har hatt ambisjoner om en verdensmestertittel, og begge har prøvd å "kopiere Magnus" ved å bli mye mer solid, ved å bli sterkere i sluttspill og ved å bli mer sedat i åpningsspillet. Begge har delvis mislyktes i sine prosjekter vil jeg hevde. Det er altså ikke lett å kopiere Magnus. Jeg kunne nevnt Nakamura også, men han har falt tilbake til sin gamle stilart med den nye soliditeten intakt i grevens tid og jeg tror vi får se mer til Nakkis i tiden som kommer. Han er en spennende spiller eller en «resourceful player» som Aronian sier. 

Wesley So er den som har lyktes best med sitt soliditetsprosjekt og jeg tror det er meget nyttig for han i et lengre perspektiv. Han har fått profesjonell hjelp fra en trener for å oppnå dette og har en proff innstilling til karrieren sin. Uansett så har verdens beste sjakkspillere blitt bedre på Magnus tingene. Det å spille solide åpninger, det å ikke gi langvarige strategiske fordeler fra seg i unøden og på det å spille skvisesluttspill helt ut. Det gror bak Magnus. Analysene støtter også synet mitt på at det spirer og gror blant den nye, unge generasjonen spillere. Jeg tenker på Wesley So, Nakamura, Giri, Lagrave og Caruana som alle spilte med en latterlig lav feilrate (cp-tap) mot Magnus. Med slikt spill er det umulig å vinne mot dem i enkeltpartier. Dette får meg til å tenke at Magnus må gjøre noen grep i forhold til sine unge rivaler - og i forhold til eget spill - for å forbli verdens beste sjakkspiller over lengre tid slik ha har vært det siden 2010! Når det er sagt så tror jeg at nettopp Magnus er klok nok til å se dette selv og til å gjøre grepene som nå er nødvendige.

Magnus har hatt den samme treneren i over 4 år nå - det er lenge i en trenersammenheng. Der trenger en nemlig nytt blod stadig vekk for å fornye seg. Peter Heine Nielsen er sannsynligvis den aller beste Magnus kunne fått i 2013 - og Heine er nylig kåret til verdens beste trener for 2016. Det er han vel unt. En fantastisk ressurs som vil være i Magnus sitt trenerteam i mange år fremover vil jeg tro. Allikevel klarer jeg ikke å fri meg for en klar tanke om at også Team Magnus må fornye seg. Kanskje bør de få inn en autoritet i Magnus sitt trenerteam som kan gi friskt blod til en som trenger nye ideer, ny input og nytt engasjement? Sekundanter er vel og bra - nye sparringspartnere er det samme. Det jeg her tenker på er altså en hovedtrener med stor pondus og verden har dessverre kun en håndfull av disse som kan passer Magnus sitt nivå. Jeg skal ikke spekulere i hvem Magnus trenger, men jeg har lov å ta av og drømme litt. Da drømmer jeg selvsagt om en situasjonen der Garry Kasparov øser av sin kunnskap om åpningsspillet, om dynamisk sjakk, om det å variere serven og servemottaket og om det å øke kompleksitetsgarden i spillet. Under Kasparovs vinger gjorde Magnus sin livs turnering i Nanjing i 2009 - tenk deg da hva Dream Team kunne gjort anno 2018? Det er en spennende tanke. Hold fast ved den litt og drøm.

Hvorfor tenker Sjakkfantomet at Magnus trenger nytt blod inn i teamet sitt? Fordi jeg ser en sult og appetitt på sjakk hos Magnus som magefølelsen min sier at han ikke får full respons for hos en Heine Nielsen eller en Fressinet som allerede kjenner han så godt. De blir litt for lik han, er litt for mye venn med han og hoster opp ting som kanskje han selv kunne hostet opp bedre. Når en har jobbet sammen lenge nok stivner en litt. Krybben næringen kommer fra blir til slutt tom, og da kommer en til et punkt der en trenger ny næring fra en ny kilde. Jeg tror Magnus er der. Om dette stemmer er det i så fall godt nytt for da er det lett å endre kabalen innad i teamet og prøve ut noe nytt etter hvert og prøve å se om de fungerer. Det er nemlig lenge til neste VM-match - så Magnus har tiden på sin side. Å endre noe over natten går jo uansett ikke. Først skal Magnus nemlig spille hurtigsjakk og der tror jeg han blir nifs i Paris og Leuven nå i slutten av juni. Etter det er det skal han sikkert trene litt og spille Sinquefield Cup i begynnelsen av august og der kommer vi til å se en revansjesugen Magnus. Etter den tid har nok trenerteamet til Magnus gjort mye mer grundige analyser av situasjonen enn det en norsk hobbyblogger om amatør er i stand til - og så får vi se hva som skjer videre. Uansett blir det spennende å følge med på Magnus i tiden fremover.

Jeg både tror og håper at Magnus kommer styrket tilbake. Bak min sterke tro ligger det tre pilarer som bygger opp om idéen at Magnus kommer til å slå tilbake. Det første er alderen hans - han er ung, vital og skal i prinsippet ha sine beste år foran seg akkurat nå i 26-årsalderen. Før det andre sa han i et intervju nylig, i full begeistring, at han har stor appetitt på sjakk - og at "det beste han vet er å tenke på sjakk". At sulten og lysten på sjakk er der lover godt. Det tredje er at motivasjonen for å gjøre det bedre også er der - han sier at han garantert vil gjøre det bedre i Sinquefield Cup enn han har gjort det nå - dette er dermed et uttalt mål han vil jobbe mot. Han blir også lynende sint når han taper, eller spiller dårlig, og det er også et godt tegn. Magnus har fortsatt ambisjoner. Summa summarum: Er alt opp til Magnus - kommer han tilbake!

Men så er det ikke slik i sjakk - alt er ikke opp til en selv. Det finnes et trenerteam rundt deg, det finnes motstandere som du må overvinne og det finnes utfordringer i hverdagslivet som må håndteres. Alle andre gjør også sine ting og de lærer av det Magnus gjør og derfor kommer det yngre krefter som vil opp og frem. Da tenker jeg på Wesley, Giri, Vachier Lagrave og Caruana - men også på Wei Yi som alt fra 2018 trolig blir en virkelig klassespiller. Det betyr at Magnus må ta steg for å holde på forspranget han har hatt.

Magnus har likevel to trumfer som ingen andre har og som gir meg god tro på prosjektet hans. For det første har vist en stabilitet over tid - noe som ingen andre har oppvist så langt av de som er i verdenstoppen selv om Wesley So er på vei mot å oppvise en fin stabilitet han også. For det andre har Magnus vist et toppunkt som bare Caruana kan matche på sitt aller beste. Magnus er nifs når han er i flytsonen og han er verdens ubestridt beste sjakkspiller i perioden 2010-2017. Vil han fortsette å være det fremover også?

 

Til slutt vil jeg dele noen tall med dere. La oss kalle det bakgrunnstall for videre analyse.

I grafen under deler jeg med dere ratingprestasjonene til Magnus Carlsen i de siste 35 turneringene han har spilt fra, Grafen starter i Nanjing i oktober 2010 og slutter i Stavanger under Norway Chess 2017. Den viser ikke VM-matchene og heller ikke lagkamper. Den viser derimot at Magnus mellom Nanjing 2010 og Norway Chess 2015 (der grafen gjør en skarp nedtur) spilte 25 turneringer på rad på et ekstremt høyt nivå. Den viser videre at Magnus hadde fire toppturneringer som det virkelig luktet svidd av - tre av dem var over 2950 i eloprestasjon! Grafen viser at Magnus flater ut og faller i de siste 10 turneringene sine og den forklarer også elofallet da den jo er bygget på elo-prestasjonene til Magnus Carlsen.

 


Vi ser at Magnus startet med et smell i Nanjing 2010 og at han i 25 turneringer på rad spilte meget sterkt!

 




Vi ser at alt under 2819 i ratingprestasjon er svært sjelden kost for Magnus - de to siste turneringene har vært under

 

Ukas parti er Magnus sin seier over Sergey Karjakin under Norway Chess:

 

 

Dette var en klassisk Sjakkfantomet blogg - liker du disse lange, analytiske tankene du ikke får noe annet sted?

Bloggen Sjakkfantomet har eksistert siden juli 2007 og etter 10 år er Mr Walker selv i tenkeboksen. Skal bloggen få leve videre, og oppdateres til en moderne design på domenet www.sjakkfantomet.no, eller skal bloggen få dø ut per 1/9-2017? Det er spørsmålet jeg tar stilling til i disse dager.

Svaret får du i august. Før den tid har du sjansen til å støtte bloggen slik at det blir lettere å forsvare fortsatt skriving online. Det gjøre du enklest ved å donere en slant i brønnen til formålet Sjakkfantomet. Da får jeg kanskje råd til å profesjonalisere bloggen på eget domene. I dag eies bloggen vel så mye av Nettavisen og blogg.no - som av meg - og dermed er mulighetene begrenset. Støtt meg her gjerne.

 

31 kommentarer

Steinar

19.06.2017 kl.09:01

En del idrettsfolk på høyt nivå har gitt klisjeer som at vinner er noe man blir og ikke er, at utviklingen er målet og sånt. Likefullt er det sannhet i klisjeene, og Heines uttalelse om at Magnus er verdens beste kan derfor ses på som en dobbel bjørnetjeneste. Det gir Magnus en forsvarsposisjon, og dekker over faktumet, som jeg tror både Karpov og Kasparov har uttalt, nemlig at MC opplever stagnasjon.

Heine har ikke skylda, men han dekker over at sjakk også er selvtillit, utvikling og sport. Jeg tenker at Team Carlsen ikke må glemme at selv om MC er spesiell, så gjelder mye av de samme greier for han som alle andre. Finn en person som kan sette Magnus i riktig modus!

19.06.2017 kl.11:04

Takk for en meget aktuell, interessant og tankevekkende artikkel, Sven. Ja, kan hende Magnus trenger en ny sekundant/trener - evt. for å supplere Heine Nielsen. Jeg tror Heine er den første til å stille seg selv - og Magnus - dette spørsmålet.

Det har vært mye kritikk av Magnus sitt åpningsspill de siste årene, men på meg virker det som om problemet er mer generelt. Han klarer ikke å utnytte lovende stillinger i midtspillet, og han finner ikke alltid de beste forsvarstrekkene i kritiske stillinger. Det var jo, slik jeg ser, helt unødvendig å tabe til Aronian. Magnus skulle slått på f2 med løperen, ikke med dronningen, og stillingen var da ifølge computeren i balanse. Det var også pga. dårlige trekk i en kritisk stilling at han tapte til Kramnik. La også merke til Magnus sin tidsbruk. Han brukte masse tid i en del partier uten å få betalt for det. Så vidt jeg husker, var han ikke i nærheten av å vinne ett eneste parti.

Merker at min begeistring for å følge Magnus på nettet - eller som i dette tilfelle "live - minker når vår mann underpresterer gjennom en hel turnering. Likevel var det en god opplevelse å se "topp ti" spille siste runden i Norway Chess i Stavanger konserthus. Var litt bekymret for Magnus underveis, men heldigvis holdt han remis mot Anand.

Hans-Henrik Brix

19.06.2017 kl.11:08

NB! Forrige innlegg skulle vært med signatur.

Med vennlig hilsen

Hans-Henrik Brix

Hans-Henrik Brix

19.06.2017 kl.12:21

Apropos min forrige kommentar: Glemte partiet mot Karjakin, men det var en litt "heldig" seier!

Sven

19.06.2017 kl.12:26

Det var hyggelig å se et par kommentarer her da dette er det mest krevende innlegget jeg har skrevet på lang tid ;-)

Steinar: At Magnus opplever stor stagnasjon er det ingen tvil om - jeg er i dag meget glad for at jeg støttet Karpovs bekymeringer etter Wijk aan Zee, at jeg så signalene før de tutet med hornet mot oss og at jeg skrev en lengre artikkel om Magnus sin formsvikt allerede i mars under tittelen "Magnus Carlsen, sjakken og livet".

Hans-Henrik,

At Magnus taper noen få partier vil alltid være en del av det å være en aktiv verdensmester og jeg tenker det er et sunnhetstegn at Magnus strekker strikken for langt av og til. Det viser at han vil noe og at han spiller med en viss villighet til risiko for å øke vinstmulighetene. Problemet i øyeblikket er først og fremst den skyhøye remisprosenten på rundt 70% i år. Det er der skoen trykker.

per

19.06.2017 kl.23:27

Etter at han fikk dame,har det bare gått en vei-nedover,det gjør det for mange.

Hans-Henrik Brix

20.06.2017 kl.00:57

Tror Magnus trenger en ekstra dronning på brettet, Per!

Thomas

20.06.2017 kl.01:50

Magnus har fått seg kjæreste og det må vi unne han like mye som alle andre. Han er mye mer enn sjakkspiller og har behov for å leve litt. Vi kan analysere så mye vi vil, men jeg tror Magnus har oppdaget at livet er så uendelig mye mer enn sjakk. Takk og pris for det. Plutselig er sjakksulten tilbake, kanskje om han får noe å kjempe for igjen. For eksempel for å beholde tittelen eller beholde førsteplassen på rankinga. Alle har lengre perioder med nedadgående formkurve, se bare på Aronian som slet i et par år.

Jon

20.06.2017 kl.12:20

Nanjing 2009 med over 3000 i ratingprestasjon var flott, men for ordens skyld, Anand og Kramnik deltok ikke og de var foruten Magnus de skarpeste knivene i skuffen på den tiden, og påførte ham to tap i Bilbao året etter...

Kasparov er vel mest gammelt blod, men hvem slår ham den dag i dag ift det å trene en sjakkspiller, ikke minst der Magnus trenger det? Tror for øvrig ikke at Magnus ville orket en runde til med ham.

Sven

20.06.2017 kl.13:23

Kjæresteriet lar jeg stå ukommentert da det er tatt opp tidligere og siden problemene til Magnus må synes å være del av et større hele. Det som kjennetegner de aller største - som Magnus i perioden 2010-2015 og Kasparov over et mye større tidsspenn er forøvrig nettopp at de ikke har store svingninger slik de nest beste har.

Thomas,

Enig i at vi unner Magnus en kjæreste og alt godt uten for sjakkbrettet - men en analyse av helheten er likevel på sin plass.

Jon,

Det er riktig at Kramnik og Anand ikke var til stedet, men spillet i seg selv og prestasjonen spesielt gir et klart inntrykk av den sterkeste Magnus vi har sett. Han knuste jo også Anand og Kramnik i dette året. Anand gikk ned i Linares 2009 og Kramnik i London 2009. Jeg ville heller trukket frem disse eksemplene siden Magnus da spilte under Kasparovs vinger.

Bilbao 2010 blir søkt å trekke frem i denne sammenhengen siden det er et halvt år etter at Kasparov sluttet som trener og samtidig midt i en kjent formsviktsperiode jamføres sjakk-OL 2010.

Jon

20.06.2017 kl.14:20

Fatter ikke helt hva som er søkt i å understreke hvem som var de tøffeste motstandere, ved å henvise til to tap for å illustrere deres styrke. Men det får være. Det er åtte lange sjakkår mellom 2009 og 2017, hvilket selvsagt ikke betyr at ikke Lommedalsgutten har mye å hente, ikke minst i åpningsforberedelser. Den som stagnerer blir innhentet, uansett anno.

Sven

20.06.2017 kl.16:25

Hvis det var hensikten din var det ikke søkt, Jon. Trodde hensikten var å bygge et argument om at Nanjing 2009 egentlig ikke var en så sterk prestasjon, og at Magnus ikke var så god, under Kasparov som jeg ga uttrykk for. I så fall ville jeg sett på møtene mot Kramnik og Anand som var nærmest i tid.

Den som stagnerer blir innhentet og noe nytt blod rundt han ville derfor vært veldig interessant.

Ole Morten Persen

22.06.2017 kl.00:48

Mange interessante tanker her. Jeg skal bare veie inn et par betraktninger.

For det første så synes jeg å se et ganske klart mønster i at Magnus i mye større grad blir preget av motgang. Og ikke bare et tap, men bare det at han ikke vinner i løpet av 2-3 partier virker å prege han. Vi har jo tidligere ved mange anledninger trukket frem Magnus sin egenskap til å komme tilbake etter tilbakeslag. Denne egenskapen ser ut til å ha tatt en ganske langvarig ferie. Magnus selv sier han spiller uten den samme selvtilliten som tidligere, og dette ser ut til å sammenfalle med mine observasjoner.

Det store spørsmålet er etter min mening HVORFOR dette skjer. Det er garantert et komplisert bilde av årsakssammenhenger, men jeg vil trekke frem en ting jeg har merket meg. Og det er norske sjakksendinger. Dette vi ser på som en velsignelse, begynner å virke litt som en hemsko for Magnus. Poenget mitt er at tidligere kunne Magnus bare glemme partiene straks de var over. Nå må han i mye større grad sitte og dvele ved de mye lenger. Og han må svare på kritikk ikke bare når han taper, men selv etter korrekte remispartier der han faktisk har spilt godt er vinklingen ofte av negativ art. Ja, for hvor ofte er ikke det første spørsmålet han får etter en remis av typen "Hvorfor klarte du ikke å vinne, Magnus?". Og når disse spørsmålene kommer gang etter gang, i hver eneste turnering, så er det ikke unaturlig at selv Magnus blir preget. For veien er kort fra at journalistene stiller slike tabloide spørsmål til at han begynner å stille slike spørsmål til seg selv. Og dette forsterkes på hjemmebane, der ytterlige oppmerksomhet stjeler fokus og bidrar til svakere resultater. Det er selvsagt andre årsaker også, men jeg mener bestemt at dette bidrar. Spørsmålet er bare hvor mye.

Når det gjelder kjærestespørsmålet, så er det etter min mening ikke et avgjørende spørsmål. Magnus sin formsvikt startet lenge før kjæresten kom inn i bildet.

Sven

22.06.2017 kl.00:55

Interessante tanker, Ole Morten.

FP

23.06.2017 kl.14:46

Veldig interessant, Sven! Synes du setter fingeren på veldig mye som treffer; andre blir bedre og gjør grep, Magnus får dame og han blir eldre (noe som kan gjøre noe med fokuset), kanskje han stivner i ett sjakklig mønster med sitt team etc. Jeg føler Magnus har mye av sin skjebne i egen hånd, men det kan kreves anstrengende grep!

Kanskje medisinen nå ikke er norsk koselekepedagogikk, men hardt arbeid! De andre har lært og de jobber steinhardt! Selvfølgelig jobber Mags, men det må kanskje mer til.

At han selv sier at lysten er der, høres nesten ut som et forsøk på å overbevise seg selv? Men se så, så peiser gutten til i Paris!

Dette ble drodling, men jeg avslutter med ett eller annet om åpninger, ta seg i nakken og Kasparov!

Sven

23.06.2017 kl.15:14

FP,

Arbeid adler mannen - så dette er en god analyse, FP. Enig i at Magnus har skjebnen i egen hånd, så blir det spennende å se hvilke grep verdensmesteren tar. Så langt i karrieren har han tatt mange gode grep og det tror jeg han gjør denne gang også.

Ole Morten Persen

23.06.2017 kl.18:11

Sven, fikk du med deg Magnus sin reaksjon nå nettopp på Maurice Ashleys spørsmål etter hurtigsjakken? Magnus ble regelrett irritert fordi Maurice mente at han ikke hadde hatt en helt "smooth" dag. Understreker ekstremt godt mitt poeng i forrige post.

Sven

23.06.2017 kl.18:16

Fikk det meg meg, Ole Morten. Bedre presisering av ditt poeng kan en ikke få!

Klart Magnus blir irritert når han blir spurt frekke spørsmål selv når han yter sitt beste.

jakke

23.06.2017 kl.18:48

God underholdning å se Magnus sage Ashley. Tøffe krav til en verdensmester får'n si.

Sven

23.06.2017 kl.19:01

Når man gjør en 3000 prestasjon og legger alle bak seg som verdensmester forventer en selvsagt ros. Når så Ashley bruker ord som "wasn't that smooth either" og "alittle bit unclear" i negative ordelag - så synes i hvert jeg at Magnus sitt utbrudd var helt på sin plass. Godt å se.

jakke

23.06.2017 kl.21:08

Helt enig.

Interessant å lese artikkel og kommentarer. Simen Agdestein har sagt at Magnus går på vannet, og sånn omtrent at det er overraskende hver gang han gjør det. Og tidligere resultater er ingen garanti for framtidige prestasjoner og alt det der, men i Magnus tilfelle så er karrieren rent ut fantastisk. Det er en god grunn til å være noe konservativ til endringer, spør du meg.

Myten om koselekepedagogikk vs hardt arbeid er jaggu seiglivet. Ja ja, det holder til å slå Karjakin.

Sven

23.06.2017 kl.21:34

Det ene utelukker ikke det andre. At pedagogikken er "lystbetont læring" er ofte en forutsetning for at en får inn mengdetreningen som skal til i sjakk. Så dette bør være bærebjelken for Carlsen fortsatt. Men av og til må en ned i kjelleren og gjøre noe hardt arbeid - for å komme i land. Slik er det bare.

Hver gang jeg skriver en blogg vet jeg f.eks. at det er mye lystbetont skriving som eventuelt gjør bloggen lesverdig. Men at det også er mye hardt arbeid bak siden fakta må sjekkes, ting på formateres osv. Alt er ikke en lek om en vil ha et godt sluttresultat og det tror jeg gjelder det meste.

jakke

23.06.2017 kl.22:05

Dette er jeg helt enig i.

Det jeg reagerer på er at det kan virke som om mange mener at det såkalt harde arbeidet bærer noen mystiske frukter som en leken tilnærming ikke gjør. Det du beskriver er mer formalia, og det er sikkert sånn at sjakkarbeid på høyt nivå også inneholder det (åpningsforberedelser, terping av sluttspillteknikk osv). Men la oss ikke forveksle kjedelig med hardt. Lystbetont arbeid kan være knallhardt, ofte den hardeste innsatsen. Men det kjennes bare ikke slik.

Sven

23.06.2017 kl.22:23

Når jeg skrev at arbeid adler mannen - så er det en klisje som er så slitt at det ligger en sannhet bak utsagnet. Mange ting i sjakk tror jeg er umulig å få 100% på plass uten det harde, systematiske arbeidet som er preget mer av skjema og plikt enn av frihet og lyst. Selvsagt tenker jeg da hovedsaklig på åpningsspillet og forberedelser.

Ellers er vi helt på bølgelengde her.

jakke

23.06.2017 kl.22:44

Absolutt. Det er jo ellers fascinerende hvordan spillerne i toppen har kommet dit ad ulike veier. Magnus, Hikaru, Fabiano, Sergej.

Bet meg merke i et intervju med Aronian i Stavanger (tv2), han ble spurt om hvor mange timer sjakk han trente i løpet av en uke. Husker ikke eksakt (var det 5?). Jeg kvapp i alle fall, det var sjokkerende lite. En utlegning om forberedelser og kreativitet fulgte. Det ga mening.

Sven

23.06.2017 kl.22:57

jakke,

Aronian sa 10 timer per uke. Jeg kvakk også fordi det ikke holder vann. Ingen i verdenseliten trener så lite i snitt. Jeg tror snarere han har lyst å fremstå som kul enn å fremstå som helt ærlig ;-)

jakke

23.06.2017 kl.23:08

Ti var det ja. Og den tanken slo meg også. Men forklaringen ga mening. Tipper det var litt sant og litt jug. Sånn er det ofte.

FP

24.06.2017 kl.09:40

Tikjemper Daley Thompson trente tre økter på julaften fordi han regnet med at konkurrentene da tok fri. Norsk koseleking er å åpne pakker å stappe i seg ekstra ribbe.

Mags har selvsagt brukt masse timer på sjakk i livet i sin lystbetonte variant, og dette har fått ham til topps. Poenget mitt er at han kanskje må ta nye grep som for ham innebærer en ny måte å jobbe på, feks i åpningsarbeidet.

Mags var Barcelona anno noen år siden. Ved hjelp av intelligente spillerkjøp og taktiske disposisjoner er andre nå like gode. Nå kreves det noe nytt for å være foran ulveflokken som biter ham fra siden.

Avslutter med å gjøre Shorts ord til mine: mate ends the game!

Kloke ord til ettertanke...

Sven

24.06.2017 kl.10:28

En ting er i hvert fall sikkert. Uten hardt arbeid ville en rekke sportspersonligheter opp gjennom historien aldri slått ut i full blomst - så langt på veien følger jeg deg.

Jeg har også lagt merke til at Simen Agdestein vil at alt skal bli en lek. Hvis det blir slik tror jeg vi bare skummer fløten av de største talentene, de som har hardt arbeid som sitt største talent vinner ikke frem i en slik verden. Det har alltid forundret meg at mange mener det er noe finere over det å vinne basert på talentet sitt, enn å vinne gjennom hardt arbeid. For slik er det ikke nødvendigvis i min verden.

FP

24.06.2017 kl.10:43

Jeg tror uansett ikke det er store grep som må gjøres.

Én årsaksfaktor er det kanskje likevel ikke så lett å gjøre noe med. Hvis tankene begynner å svirre mer og mer på ting utenfor sjakken, dvs damer, kjærleik, liv og død, norske kommunesammenslåinger etc. , noe som er et sunnhetstegn!, kan han kanskje miste 3 prosent konsentrasjon og fokus, og mer skal ikke til i toppen. Jeg snakker ikke konkret om den siste dama, men mer om at sjakkspilleren Magnus skal harmoniseres med mennesket Magnus. Og det er en kurs Magnus må stake ut selv.

Dette har jo vært et tema på bloggen tidligere.

Sven

24.06.2017 kl.10:51

Nettopp - liten tue kan velte stort lass.

Det som gjorde Magnus god en gang er nok det han må søke tilbake til i en eller annen valør. Men kanskje er det denne gang litt mere som må endres enn sist han hadde problemer. Magefølelsen sier meg det.

Skriv en ny kommentar

Sjakkfantomet

Sjakkfantomet

48, Tromsø

Sven Wisløff Nilssen - Visejuniornorgesmester i brettsjakk 1989. Norgesmester i postsjakk 1995. To ganger deltaker i eliteklassen både i brettsjakk og postsjakk. I dag, avdanket sjakkspiller med fortsatt lidenskap for spillet. Kontaktadresse: sjakkfantomet[a]gmail.com

Søk hos Sjakkfantomet:

only search Sjakkfantomet

free counters

2700chess.com for more details and full list

Daily chess puzzle

Kategorier

Arkiv

hits