IM Erik Fossan - Stavangers første IM i sjakk


IM Erik Fossan slo Magnus Carlsen med de svarte brikkene under et simultanspill av Magnus med 24 motspillere
Foto: Fotograf hos Arctic Securities  |  Erik Fossans Facebookside

Det er ikke så mange tittelholdere i sjakk jeg føler at jeg kjenner litt på det personlig plan - men IM Erik Fossan er på grensen til å være mer enn en vanlig sjakkvenn av meg - selv om jeg er på hils med flere av våre tittelholdere i sjakk. Grunnen til at jeg kjenner Erik litt bedre er en uke på Gausdal i januar 1992 der vi delte rom, tanker og sportslige utfordringer som bordtennis og blindsjakk sammen. Jeg ble godt kjent med Erik i løpet av denne uka og etter det har jeg altså følt at jeg kjente han litt bedre enn en hvilken som helst annen norsk IM. Erik var på den tiden en av Norges mest lovende sjakkspillere, men vi levde i en annen tid og selv om han var 20 år gammel - og ukysset rent sjakklig, med det mener jeg at han ikke hadde noen fete tittelnormer slik ungdommen har i dag, så hadde han altså allerede en rating på 2376 per januar 1992 - og med det var han rangert som nr. 7 i Norge. Slikt blir en nordlending utvilsomt litt Star Strucked av - men ikke mer enn at jeg slo godt i fra meg i noen av våre dyster når det var tid for konkurranse. Riktignok tapte jeg stort sett hele veien, og særlig i bordtennis fikk jeg så mye pryl! Jeg vant faktisk min første, og eneste pokal i bordtennis, under Mørketids Cup'en i 1976 her i Tromsø - og jeg jeg spilte såpass mye bordtennis i ungdomstiden på fritiden at jeg trodde jeg hadde gode sjanser mot en sjakknerd fra Rogaland!? Men så ble jeg lett match for mester Erik. Han var raskere, mer presis og hadde en serve med en ekkel skru. Nesten som når vi spilte sjakk med andre ord. Derfor syntes han det var mye mer morsomt å se på Kramnik spille bordtennis med sin trener Igor Khenkin der - enn å spille mot en taper fra nord. Så slik ble det etter hvert. For allerede da skjønte vi at turneringsvinneren av Gausdal Troll Masters 1992 - turneringa vi var på - engang skulle bli noe stort! Det å være i rom med Kramnik var stas nok i seg selv egentlig for den 17 år gamle karen var på den tiden, så vidt jeg husker, innehaver av en skyhøy rating på nesten 2600 - uten å inneha noen IM-tittel. Kramnik vant altså turneringen på Gausdal med 6.5 av 9 foran et kobbel av GMer og IMer på samme poengsum - men på dårligere kvalitet. Av dem nevner jeg her kun norske Einar Gausel som tok sitt andre GM-napp på Gausdal, og som var i kjempeform både på, og utenfor, brettet under denne turneringen.

Jeg og Erik delte altså et dobbeltrom og jeg fikk dermed innsyn i en seriøsitet jeg ikke hadde sett maken til tidligere. Han hadde nemlig ikke bare med seg et par Informatorer og en åpningsbok eller to til. Nei, det var for lite og i tillegg hadde han også sin hemmelige, hjemlagde notisbok, som jeg lengtet å slå kloa i! For der sto det garantert mye snasen teori - og garantert litt tvilsom teori vil jeg tro - så jeg sverget til slutt på at det siste utjevnet det første i det lange løp - og kjørte på med min nordnorske stil. Alle forberedelser var dermed gjort før turneringsstart og jeg kunne dermed slappe av før rundene! På den måten får en ferie ved siden av det å spille - men kanskje går det ikke all verden med selve sjakken. Allikevel scoret jeg 4.5 av 9 mulige - og tok altså 50% score - som mange andre norske - blant dem sterke folk som Lars Hjelmås, Atle Grønn og Øystein Dannevig - jeg hadde altså grunn til å være sånn passelig fornøyd med min aller første internasjonale sjakkturnering selv om jeg neppe møtte den sterkeste motstanden der på høyfjellet...

Var jeg litt fornøyd, så strålte Erik Fossan etter at turneringen var over. Han tok nemlig sterke 5.5 av 9 mulige, og med det tok han sitt aller første IM-napp! Skjebnen ville ha det til at jeg også deltok i Eliteklassen det året i 1997. Erik fullbyrdet sin IM-tittel og jeg husker godt en nervøs og spent Erik Fossan som i 7. runde vant et flott parti mot Roy Fyllingen. I de to siste rundene på hjemmebane i Stavanger kunne han dermed fullbyrde sin IM-tittel med to remiser. Hva er vel ikke bedre enn det? På Gausdal tilbake i 1992 spilte nok likevel Erik noe av sin livs beste sjakk - og han pustet og åndet enda sjakk fra morgen til kveld under denne uken vi tilbragte sammen der. Allikevel ble det litt tid til å diskutere både Fjodor Dostoevsky og Immanuel Kant, fotball og sjakk, tro og tvil og selvsagt universets mange underfundigheter. Erik er kunnskapsrik og det var meget hyggelig å bli kjent med han - et hyggelig minne der altså og da også størrelser som Vladimir Kramnik og Peter Heine Nielsen og mange andre sterke folk, vandret rundt blant oss denne uken, så det ble en opplevelse for livet. Riktignok knuste Erik meg i det meste, men på togreisen hjem fikk jeg min revansje da vi spilte blindsjakk. Han kom selvsagt godt ut av åpningsspillet, men etter gradvis å ha blitt utspilt tapte han sluttspillet og da fikk pipen plutselig en annen låt. Nordlendingens aksjer falt fort på Stavangerbørsen - heldigvis tror jeg de har steget igjen og jeg hadde en hyggelig samtale med unge Fossan under sjakk-OL i Tromsø i 2014 der han var tilskuer som meg til den store begivenheten.


Aryan Tari (sølv), Frode Urkedal (gull) og Erik Fossan (bronse) under Norgesmesterskapet i 2014
Foto: Bjørn Berg Johansen
 

Erik begynte sin sjakklige løpebane i Ganddal Sjakklubb og han spilte hjem en Norgesmestertittel for lilleputt i 1984. I 1988 smelte han til og vant Junior-NM i Asker - riktignok først etter stikkamp senere på året - men dog. Deretter gikk det altså slag i slag til 1997 da han altså fullbyrdet IM-tittelen i sjakk og 1998 da han spilte hjem et lag-gull for Bergens sammen med det gode Bergensmiljøet på den tiden. De siste årene har han - etter en liten pause - vendt tilbake til sjakken og i hvert fall to av hans tre sønner dyrker sjakken på høyt nivå. Aleksander og Benjamin er nemlig allerede blitt meget habile klubbspillere som har mye glede av sjakken og som har gjort det sterkt med skolelagene sine opp gjennom årene. Sist laget deres - Gosen Ungdomsskole - var ute i ilden ble de nr.2 i Nordisk Mesterskap og selvsagt spilte begge Fossan-brødrene, altså Benjamin og Aleksander, på de to øverste bordene. Det gror altså etter Petter og Erik. Ja, for det går ikke an å skrive en spalte om IM Erik Fossan uten å nevne at hans bror Petter som er 4 år eldre og som er FM i sjakk. Petter var nok alltid en ledestjerne for Erik i barndommen og som så ofte ble den yngste den beste. De kommer begge to fra et godt sjakkmiljø i Sandnes-området der de spilte for nevnte Ganddal Sjakklubb som barn. Erik Fossans landslagsspill i OL 1992 skal vi hoppe elegant og vennskapelig bukk over - men det bør nevnes for helhetens skyld at Erik er Norgesmester for Bergens i 1998 som nevnt over. Det var i studietiden da han studerte i Bergen at han var med å vinne Lag-NM finalen. I finaleoppgjøret mot OSS slo han FM Sverre Heim på andrebordet til Bergenserne. Vel blåst Erik!

Fossanbrødrene er altså et begrep i norsk sjakk generelt og i vestlandssjakken spesielt. FM Petter Fossan er posisjonsløven som vurder stillinger meget godt og som stoler på intuisjonen og den gode sjakkforståelsen sin. Petter kan for lite teori til det som godt er - men han klarer seg stort sett bra mot sterk motstand likevel. Jeg tenker at Petter må ha Capablanca som forbilde. Lillebror Erik er hans rake motsetning! I sine storhetsdager kunne Erik mer om Tarraschvarianten i fransk, om Botvinniksystemet i engelsk, Sveshnikov-varianten i siciliansk og flere andre åpninger - enn de aller fleste norske elitespillere. Han spilte nemlig skarp sjakk og var tro mot sitt dynamisk spill som ble skapt ut av en god åpning for at han så kunne få brukt regnemusklene sine. For mens storebror stolte på vurderingsevnen, stolte lillebror på regneferdighetene. De var som Capablanca og Alekhine. I en evig ubalanse der den siste av dem nådde lengst med sitt angrepspill, men der førstnevnte nok innerst inne synes det er ergelig å bli lurt opp i stry gang på gang. Hadde Erik en klar svakhet var det at han kom i tidsnød for ofte, og om hadde han en klar styrke så var det viljen til å vinne og regneferdighetene. Jeg vet ikke om det var tidsnødsnarkomanien, eller om det var naturtalentet, som var hovedårsak - men Erik har alltid vært en racer i lynsjakk og denne grenen av sjakk har han nok hatt vel så stor glede av opp gjennom årene som i andre typer sjakk og han spillet fortsatt mange lynturneringer selv om jobb, familie og friluftsliv ofte tar helgene som før ville vært viet til sjakken. Erik er selvsagt blant de som er Norgesmestre i lynsjakk - en liten bragd der også altså! Han har i tillegg sølv og bronse fra Eliteklassen under NM i henholdsvis 1997 og 2014.

Nylig spilte Erik i en simultan som Magnus Carlsen holdt i Oslo. Totalt deltok det 24 spillere i denne simultanen som stort sett besto av næringslivstopper og som ble spilt på ærverdige Hotel Continental i Oslo. Arrangør var Carlsens sponsor Arctic Securities. Jeg oppfordret Erik etter dette å sende inn partiet sitt der han slo Magnus! - og det gjorde han, og sammen med det flotte bildet øverst i spalten som er hentet fra hans Facebookside, så måtte det bli sak av en slik storslått spiller. Erik skriver om partiet mot Magnus:

"Jeg hadde på forhånd håpet på siciliansk eller en annen åpning som byr på asymmetrisk strukturer og variantregning, men Magnus vant definitivt åpningsduellen (var ikke 3.c3 jeg håper på) og han fikk styrt partiet inn i rolige posisjonelle baner. I midtspillet ble jeg litt for passiv og angret fort på at jeg ikke heller ofret en bonde, og søkte aktivt motspill gjennom 20.?Tfc8 istedenfor 20.?Tfe8. Sluttspillet er selvsagt vanskelig med bonde under, men dronningsluttspill er aldri enkelt".

Det siste skulle Erik få helt rett i! For verdensmesteren vår hadde nemlig nær full kontroll på partiet fra start av og så ut som en sikker vinner lenge, men da han tilsynelatende skulle slå den siste spikeren inn i likkista, da sto Erik opp fra de døde! At Erik er slu er det liten tvil om og han hadde jo satset aksjene sine akkurat på at dette med dronningsluttspill, og den menneskelige faktoren, skulle bety noe og det viste seg at han fikk full valuta med påslag for den handelen som altså til slutt førte til en noe heldig seier. I stedet for å se dette partiet velger jeg derfor å vise et parti fra Erik sine glansdager, men selvsagt skal du få se Magnuspartiet ukommentert også. Her hos Sjakkfantomet er spares intet.

Sjekk IM Erik Fossan sin seier mot Magnus Carlsen i simultan her med automatiske Stockfish-analyser og graf.

 

Sjakkfantomet kommenterer et partiet av Erik Fossan mot IM Roy Fyllingen under NM i 1997:

 

2 kommentarer

Joachim Solberg

17.03.2017 kl.10:01

Veldig bra kvalitet igjen, Sven. Dette materialet faller veldig godt i smak. Fortsett på denne måten. God helg til deg!

Sven

17.03.2017 kl.10:12

Fint å høre at sjakkminnene fra 90-tallet faller i smak, Joachim.

God helg til deg også!

Skriv en ny kommentar

Sjakkfantomet

Sjakkfantomet

48, Tromsø

Sven Wisløff Nilssen - Visejuniornorgesmester i brettsjakk 1989. Norgesmester i postsjakk 1995. To ganger deltaker i eliteklassen både i brettsjakk og postsjakk. I dag, avdanket sjakkspiller med fortsatt lidenskap for spillet. Kontaktadresse: sjakkfantomet[a]gmail.com

Søk hos Sjakkfantomet:

only search Sjakkfantomet

Bloggurat free counters

2700chess.com for more details and full list

Kategorier

Arkiv

hits