Sjakkfantomet og Deep Blue med offerspill i Caro Kann


Paul Svedenborg og Sven Wisløff Nilssen spiller vennskapelig lynsjakk mens Mikael Rølvåg ser på
Foto: Arild Ernstsen

Vi skriver 11. mai 1997. Vi snakker om New York, menneske mot maskin og Garry Kasparov mot Deep Blue. Matchen står 2.5 - 2.5 og det gjenstår bare et parti av hele denne matchen. Kasparov er utvilsomt ute av balanse rent mentalt - han er ikke den kraftfulle angrepsspilleren som tror blindt på egen storhet lenger. Computeren har sjokkert han, computeren har funnet "menneskelige trekk" og da snakker vi om stormestertrekk som Kasparov selv ville funnet, men som han tenker at ingen maskin kan finne! Vi lever nemlig enda i en tid der maskinens valg er mindreverdig de beste menneskenes. Men summen av alle valgene deres er likevel i ferd med å bli bedre enn summen av et menneskes valg over sjakkbrettet. Myter skal nemlig knuses denne kvelden. For maskinen skal sette Kasparov på prøver han ikke mestrer og Kasparov skal få et stygt nederlag med seg i bagasjen.

Hva som fikk Kasparov til å spille en taktisk katastrofeåpning der han gikk på snørra etter bare 11 trekk, selv om det ble spilt litt mere, kan vi bare spekulere i. Han dro nemlig frem en variant som erkerival Karpov ved flere anledninger hadde benyttet seg av mot nettopp Kasparov selv. Hele 6 ganger spilte Karpov varianten 1. e4 c6 2. d4 d5 3. Sc3 de4 4. Se4 Sd7!? mot Kasparov og resultatet ble magert for svart! Tre remiser og tre tap for den godeste Karpov. Det ironiske er at Karpov selv hadde minst like god score med åpningen mot kvalifisert motstand... som hvit! Så hvorfor valgte Karpov dette mot Kasparov? Og hvorfor valgte så Kasparov dette mot Deep Blue? I praktisk spill trivdes de jo med hvit i stillingstypen. Det har jeg spekulert i, og jeg finner ikke noe annet svar enn følgende. Når en brytes ned til grunnfjellet psykologisk sett, kommer urmenneske frem - selve apen i deg. Barnet om du vil, og som barn spilte Kasparov mye Caro Kann. Så kanskje hadde han gode vibrasjoner for Caro Kann fordi han spilte det som barn, og fordi det er regnet som et solid og lukket system og han ville spille solide og lukkede stillinger på denne dagen - dagen da alt gikk galt. Skjebnens ironi ville også at den store åpningsteoretikeren GM Ludek Pachman - som selv yndet å spille akkurat 4... Sd7!? i Caro Kann - hadde bursdag på denne dagen. Han fikk altså en gave i fanget han slett ikke ville ha. At Kasparov gikk ned i flammer i yndlingsåpningen til Pachman, og at Kaspy tapte matchen mot maskinen på menneskehetens vegne.

Det forunderlige ved Kasparovs valg av Caro Kann har opptatt meg lenge. En spiller som kan så mye teori som Garry Kasparov - i et så viktig parti - skal gå på en skrell så tidlig i åpningsspillet skremmer meg nemlig. Han viser jo at vi alle er menneskelig og feilbarlige og at det ikke finnes noe geni der ute som mestrer alt - og som vi blindt kan stole på. Ingen Neo fra Matrix. Kasparov var nesten det nemlig - den aller beste sjakken hadde å by på by far! Og han tapte som et barn. En liten trøst oppe i det hele var at jeg selv tross alt skjønte hva som foregikk i siste matchparti - at partiet ikke var utenomjordisk komplisert, og at det var lett å forstå at Kasparov spilte som et barn! Skadefryd er den eneste sanne gledes sies det - slik har egentlig ikke jeg det - men denne maidagen i 1997 da Kasparov tapte så det sang satt jeg selvsagt på Internett og fulgte matchen og fikk litt fornemmelsen av skadefryd da Kasparov endelig viste sine menneskelige sider. Det var forresten ikke så selvsagt at dette kunne følges over nettet da jeg kun et snaut år i forveien hadde skaffet meg nett - og siden World Wide Web og sjakkdekning på nettet var ganske nytt den gang. Derfor ble det en stor happening i sjakkens historie. Jeg fulgte med på partiet og skadefryd til side - det smertet først og fremst å se Kasparov tape - men det gledet meg at jeg kunne varianten mye bedre enn verdensmesteren selv!


Det naurale nettverket Deep Blue slo Garry Kasparov i 1997
Foto: James for Wikipedia

Ja, for det forunderlige er at denne varianten i Caro Kann egentlig var relativt godt kjent på den tiden, etter at det ble litt av en motevariant siden Karpov spilte den som svart - altså varianten 1. e4 c6 2. d4 d5 3. Sc3 de4 4. Se4 Sd7!?. Nunn var ingen nonne, og han gikk derfor i bresjen som en ekte viking og gikk etter strupen på dette systemet med trekket 5.Sg5!? - som bredte om seg og ble mer og mer populært og kjent. Så allerede da jeg i spilte i junior-A for første gang i 1989, hadde jeg før turneringen innstudert Nunns 5.Sg5 - som egentlig ikke er John Nunns trekk. Men da han skrev en rekke analyser om trekket og så nedspilte GM Georgiev med det ble det Nunns navn som hang ved trekket 5.Sg5. Andre prøvde å holde trekket hemmelig - for 5.Sg5 kom allerede tidlig på 80-tallet - men det ble vel ikke ordentlig kjent før i 1988 da følgende parti utspant seg mellom John Nunn og den legendariske stormesteren Kiril Georgiev: 5. Sg5 h6?! 6. Se6! Da5+ 7. Ld2 Db6 8.Ld3! fxe6?? 9. Dh5+ Kd8 10. La5 med dronningfangst, og det gjensto bare å spille hjem partiet for hvit. Der og da - i verdens mest kjente turnering i Linares 1988 - fikk garantert Garry Kasparov se effekten av Se6 i dette systemet. Allikevel gikk han i en nesten tilsvarende felle 9 år senere!? Ett år senere - altså under Junior-NM i Randaberg i 1989 fikk jeg forøvrig gleden av å repetere Nunns 5.Sg5 h6?! 6.Se6! mot Petter Glenne i et parti jeg vant - men der svart tross alt gjorde det bedre enn Georgiev som jo fullstendig gikk på snørra.

Mange år senere fikk jeg igjen varianten mot meg i to påfølgende turneringer tidlig i 1996 - altså godt og vel et år før Kasparov og hans match mot Deep Blue. Jeg hadde da satt meg bedre inn i variantens fortreffeligheter og mot både Tron Walseth i Bymesterskapet i Tromsø våren 1996 og mot Lars Andreassen i Tromsøsjakken i mars 96 fikk jeg så sjansen til å briljere med offerspill og full balluba! I begge mine partier gikk motstandere ned i flammer - men begge ga tross alt mye mer motstand enn Kasparov var i nærheten av å gi i partiet mot Deep Blue der det ene svake trekket avløste det andre - Kasparov må ha brutt sammen og tilstått foran Deep Blue på denne skjebnesvangre maidagen i 1997. Uansett er det en spennende variant jeg fikk spille i Tromsøsjakken og i Bymesterskapet og da jeg analyserte hele varianten i etterkant fant jeg ut at offerspillet til hvit - strengt tatt - er litt oppskrytt da det på ingen måte vinner av seg selv!? Ja, for jeg tror på ingen måte at varianten er tapt for svart og etter mitt syn har svart en rekke forbedringer som kan gjøre det hele spillbart i de rette hendene. Deep Blue, og mange andre sitt 8.Sxe6!, er sterkt - men det er det. Hvorfor gir jeg selv trekket h6 et helt spørsmålstegn da? Ganske enkelt fordi det i praktisk spill er mye verre å spille svart, enn hvit, selv om konkrete - og lange - analyser viser at svart klarer seg greit ved korrekt spill. Men allerede etter 8...De7?! er det svært vanskelig å være svart! Muligens er da stillingen allerede tapt. Så strengt tatt burde det trekket også fått et helt spørsmålstegn. Uansett er det morsomt å analysere denne varianten, og det er morsomt å kjenne til dens historie selv om storheter som Garry Kasparov og Kiril Georgiev blir for klovner å regne akkurat i denne variantens tidlige liv. Du kan se partiet mellom Deep Blue og Kasparov i sin fulle lengde hos Wikipedia og dømme selv.

Her er mine kommentarer til mitt parti fra Tromsøsjakken 1996 mot Lars Andreassen:

 

18 kommentarer

Jan SjakkNissen Berglund

15.03.2017 kl.23:07

Artig å se med nye øyne på partier fra gode gamle dager. Husker at denne varianten hadde sin storhetstiden på 80-tallet ja. Selv hadde jeg allerede da valgt å alltid svare Caro-Kann folket med 3.e5, så jeg slapp unna alle de variantenr der. Du skriver så bra, og det blir så fin mix av historier der man får vite om Kasparov mot maskinen, partier mellom Kasparov og Karpov, og din egen opplevelse med akkurat denne varianten. Kos å lese!

Sven

15.03.2017 kl.23:14

Hyggelig at du trives her hos Sjakkfantomet herr Sjakknisse og spesielt trivelig at du legger igjen spor i sneen ved å kommentere. Takk for fagre ord :-)

Joachim Solberg

16.03.2017 kl.13:41

Veldig fin spalte om caro-kann på 90-tallet, Sven. Dette falt i smak.

Sven

16.03.2017 kl.23:24

Hyggelig at en sjakk-kjenner som deg fortsatt koser seg hos Sjakkfantomet, Joachim.

Pål

17.03.2017 kl.13:30

Fornøyelig lesing, der må jeg si meg enig med Jan S og Joachim.

En passent vil jeg nevne at åningsvarianten, eller kanskje mer korrekt variantene, illlustrerer også et generelt trekk innen sjakkspilling; det er bedre å ha initaivet. Det er konkrete fordeler ved å sitte i førerstolen. Man velger planer/trekk/angrepsmål fra øverste hylle mens motstanderen må forsvare seg. Psykologisk er det lettere å være den som bestemmer premissene. En konkret fordel på brettet, som utvikling/momentum, kan tidvis byttes inn i en annen fordel. Det er enten materiell eller koordinasjon, brikkenes plassering. Vi snakker om fordelenes forvandlingsevne. Med andre ord muligheten til å veksle en fordel inn i en annen fordel. Tid/utvikling, materiell og koordinasjon kan avløse hverandre på ulike vis i et godt sjakkparti.

Sjakkfantomet

17.03.2017 kl.13:46

Hyggelig at du likte spalten Pål. Enig i at initiativet er viktig for de fleste av oss, men materiell står jo høyt i kurs i sjakk, så dette er en noe spesiell variant. Uansett er det som du (nesten) påpeker en fin variant å studere om en vil lære mer om balansen mellom det å ha initiativet og det å ha et materielt overtak.

Arve

17.03.2017 kl.17:13

He he - en enkel sjel grublet ivei på 26 - Kd7. Tok vel et kvarter før jeg oppdaget 27 Tg6, og på f eks 27 - Df5 har hvit TxL og Se3 :) Flott parti da!

Sven

17.03.2017 kl.20:23

Arve,

Eller bare det enkle 26...Kd7 27.Tf6! som truer dronningen og dreper da 28.Txd6 kommer i neste. Absolutt et flott parti.

Jonny Fredriksen

17.03.2017 kl.22:47

Hei!

Takk for flotte saker i det siste på bloggen din, Sven!

Når det gjelder Kasparov sitt spill i det siste partiet mot Deep Blue i 1997 så er det muligens et enda større mysterium enn Fischer sitt Lxh2 i 1. parti mot Spassky i 72.

Men jeg mener at du har rett når du peker på at forklaringen nok ligger i den mentale tilstanden Kasparov var i. Mener å huske at Kasparov en gang sa at det siste partiet ville han bare bli fort ferdig med. Han var (hvis jeg husker riktig) irritert på og lei av folkene bak Deep Blue. Dette hadde noe med at Kasparov mente datamaskinen fikk menneskelig bistand tildligere i matchen.

Personlig mener jeg at dette må være det dårligste parti Kasparov noen gang har spilt etter at han ble verdensmester!? Ser nesten ut som han spilte dårlig i ren trass?!

Sven

18.03.2017 kl.09:03

Jonny Fredriksen,

Takk for hyggelige ord Jonny - godt noen legger merke til at jeg har lagt meg litt i selen i det siste og produsert endel stoff i god, gammel sjakkfantomstil.

Kasparov var utvilsomt ute av balanse og jeg tror du har helt rett i at dette må være noe av det svakeste han leverte som verdensmester i sjakk. Et parti mot Kuzmin popper opp i hukommelsen - men der var jo en enkeltbukk roten til alt ondt, her var det virkelig flere svake trekk.

Frank Henriksen

19.03.2017 kl.11:13

Hei Sven!

Artig å lese om Caro å Kasparov! Veldig inntresant! Vil bare gi deg et tips! Når jeg først husker der! Kjøpte nettopp boka Najdorf x Najdorf hos sjakkbutikken! Skrevet av Liliana hans datter! Meget god bok om livet til en av de aller største og Najdorf variantens far! Ja han kunne spille 40 partier blindt! For deretter i neste øyeblikk glemme hvor han parkerte bilen sin! Denne boken med forord av Jan Timman er noe alle sjakkspillere burde ha i sin samling! Men grunnen til at jeg nevner ham er at han fortjener noe bedere! Kunne du på sikt skrive an artikkel om denne høyaktuelle filosofen og geniet Najdorf? Han var etter min mening en av de aller største i sjakk sammenheng! Botvinnik unngikk ham som pesten! Ja han brukte alle midler for å vri seg unna en VM match mot guruen fra Argentina! Les boka å bli sjokkert!

Sven

19.03.2017 kl.11:24

Hei Frank!

Hyggelig å se deg her i kommentarfeltet igjen, og takk for innspill og boktips!

Najdorf var en stor skikkelse innen sjakken og jeg kan anbefale deg en bok tilbake. Nemlig Najdorf sin bok om Zurichturneringen 1953. Sammen med David Bronstein sin udødelige bok om denne turneringen gir den et komplementært inntrykk og alternative analyser fra en uforglemmelig turnering.

Olav E

22.03.2017 kl.10:03

Husker at Nissen lærte meg fremstøtsvariant-linjen der hvit spiller g4, h4 osv og ofrer bonde på e6!! før svart rekker å spille e6 selv. ("Bayonet variation" i engelsk litteratur).

Den har gitt meg fantastisk mange poeng og ikke minst herlig spennende partier! (87,5% score i ratede partier, motstand stort sett mellom 1500 og 2100 i FIDE-Elo.)

Tusen takk!!!

Olav E

22.03.2017 kl.10:05

Presisering: snakker da om "Caro Kann bayonet" og selvfølgelig ikke kongeindisk-varianten med samme navn.

Sven

22.03.2017 kl.10:18

Jeg har også kommet til konklusjonen om at fremskyvsvarianten er den mest potente måten å møte Caro Kann på. Men i bajonett-varianten er det litt for mye teori etter min smak, så jeg holder med til en avart av Short-varianten. Ellers er Sjakknissen er god læremester :-)

Frank Henriksen

22.03.2017 kl.11:51

Sven!

Takk for tipset! Men har den boka med Bronstein! Vil i samme slengen nevne Paul Keres sin glimrende bok fra VM turneringen 1948 som et mesterverk! Ja de gutta kunne virkelig skrive om sjakkens mysterier! Anbefaler begge bøkene!

Sven

22.03.2017 kl.12:06

Du har et imponerende bibliotek, Frank!

Tenkte eller å skrive en blogg om bøker med det første - så får vi se hvordan du liker den.

Frank Henriksen

24.03.2017 kl.11:26

Sven!

Ja jeg har et gedigent sjakkbibliotek Sven! Alt av det som betyr noe er der! Gleder meg allerede til din kommende blogg om bøker! Vet at det blir intressant som vanlig! Venter i spenning!

Skriv en ny kommentar

Sjakkfantomet

Sjakkfantomet

48, Tromsø

Sven Wisløff Nilssen - Visejuniornorgesmester i brettsjakk 1989. Norgesmester i postsjakk 1995. To ganger deltaker i eliteklassen både i brettsjakk og postsjakk. I dag, avdanket sjakkspiller med fortsatt lidenskap for spillet. Kontaktadresse: sjakkfantomet[a]gmail.com

Søk hos Sjakkfantomet:

only search Sjakkfantomet

Bloggurat free counters

2700chess.com for more details and full list

Daily chess puzzle

Kategorier

Arkiv

hits