Svens Sjakkskole: Del 8 - Posisjonsspillets edle kunst


Svens Sjakkskole gir deg i dag en innfring i posisjonsspillets edle kunst

Sjakkens uddelige partier er det mange av og de er lett finne. Alle verdensstjerner med respekt for seg selv, og noen r p baken, har legendariske partier i sin skattekiste der de taktiske lynnedslagene str i k, og katastrofe p katastrofe, venter motstanderen som da Adolf Anderssen knuste Kieseritzky eller Garry Kasparov gruset Topalov. Men det finnes et alternativ til evig sjakklig skjnnhet og det er p mange mter en sikrere vei for den som kjenner posisjonsspillets edle kunst. Kunsten legge stein p stein og til slutt f en knusende fordel som spiller hjem hele poeng snn helt p egenhnd.

Sjakken har hatt mange flotte angrepsspillere, men flertallet av verdensmestrene har vrt meget godt posisjonelt skolert og mange av dem har da ogs elsket posisjonsspillet hyere enn noe annet. Jeg tenker da i frste rekke p Capablanca, Smyslov, Petrosian, Karpov, Kramnik og Magnus Carlsen. De 6 strste posisjonsspillerne blant verdensmestrene i sjakk sett fra mitt ststed. Men Gud forby - universalgeniene Botvinnik og Fischer er ikke glemt og selvsagt husker vi ogs p posisjonsspillets far Wilhelm Steinitz i en slik sammenheng. Men de seks spillerne Capablanca, Smyslov, Petrosian, Karpov, Kramnik og Carlsen er i en egen divisjon nr det kommer til det ha naturtalent for det enkle - fler jeg. Av Capablanca lrte vi ting som naturlig plasserte offiserer og sunne bondestrukturer. Av Smyslov lrte vi blant annet planmessighet og harmoni i partiene. Av Petrosian lrte vi blant annet profylakse og det ta motstanderens trekk og planer alvorlig. Av Karpov lrte vi at aktivt brikkespille og sunn sjakk ikke er to motsetninger - men to komplementre strrelser og f spillere har vel hatt en rd trd gjennom flere av sine partier enn Karpov? Av Kramnik lrte vi ta steget helt ut - at initiativet ogs er viktig for posisjons spilleren og at det ofre bnder ikke er noen synd. Og av Magnus har vi blant annet lrt sy alt sammen til en spillestil og forst at bndene virkelig er sjakkspillets sjel. Vi har selvsagt lrt mye mer av disse spillerne - men dette var det som slo akkurat meg i min frste tanke om temaet.

S hva er da posisjonsspill? Jo, det er evnen til samle opp goder over tid og samtidig gi minst mulig vekk. Tenk deg at du er en aksjehandler. Du gr p brs straks trekk nr. 1 gjres og s forhandler du med motstanderen din om alle valg dere tar - bde du og han! Typiske posisjonelle goder det forhandles om hele tiden i sjakk er tid, rom, materiell, struktur, aktivitet og kongens sikkerhet. Med tid menes det ha momentum eller det ikke ha momentum. Alts kampen om initiativet. Denne kampen starter med at hvit har momentum og han m derfor utnytte denne fordelen til noe konkret fr svart utjevner hvits fordel ved stikke kjepper i hjulene for han eller ved ha bedre planer selv. Kasparov, Tal og Alekhine var spillere som verdsatte initiativet i sjakk veldig hyt - men ogs posisjons spillere som Karpov og Kramnik verdsatte initiativet hyt og noen av de beste partiene til disse spillerne er p den hvite siden av et parti der initiativet ris. Karpov sin nedslakting av Topalov med hvit i Linares 1994 er et strlende eksempel p akkurat slik sjakk der initiativet rammes inn i glass og ramme og henges hyt opp p veggen. S er du glad i initiativet er du i godt selskap og i de fleste stillinger i sjakk er det den som har initiativet som str best. Men ikke alltid da det finnes verdier som er av en mer varig art og der kommer helt andre faktorer inn.


Jose Raul Capablanca er kanskje historiens mest naturlige posisjonsspiller og et forbilde for Magnus
 

Kampen om ha mest rom handler blant annet om det beherske sentrum, det ha mest plass til brikkene sine og det skape strukturer som du kan forsvare. Gir du fra deg en av lperne er et godt tips og sette flest mulig bnder p motsatt farge av den lperen du har igjen. Slik blir lperen god og slik fr du bnder som forsvarer en farge p brettet og en lper som forsvarer den motsatte fargen p brettet. Slik kan du tenke med de andre offiserene ogs. At bndene og offiserene sammen skal forsvare ditt territorium. De skal bde hindre motstanderen i et bakholdsangrep og de skal spille p lag i den kommende offensiven du planlegger. Begge deler er viktig og nybegynneren bruker ofte tenke for ensidig p angrep. Han har kun et kongeangrep i bakhodet og da fr en ofte en dolk i ryggen fordi sjakken er veldig mye rikere enn bare det kongeangrepene byr p.

Hvordan kan en s vinne et sjakkparti uten angripe kongen? Jo, en kan matte kongen i sluttspillet ved at en vant materiell p 1000 forskjellige mter. Et materielt overtak er det mest vanlige mten vinne sjakkpartier p. Din hr blir sterkere enn motstanderens hr og til slutt vinner du partiet p akkurat det. Ved omringe det svakeste punktet i motstanderens leir faller det fordi motstanderen ikke kan st i mot med en svakere hr. Husk ogs at bnder er en del av hren og at de ikke m gis bort i hytt og pine - de er viktig soldater! Magnus Carlsen bruker si at dersom en mister bnder svekkes strukturen og det blir en pest som sprer seg slik at en til slutt mister kontrollen. Det siste var mine ord - men tanken er Magnus sin. Bnder er alts sjakkspillets minste deler - men ved vre materielt minst har de ogs en enestende styrke da offiserer ikke kan g tapt for en av disse sm elitesoldatene. Derfor kan bndene brukes til skyve motstanderens brikker bort og til angripe med slik at motstanderen m vike. S en romfordel skapes ofte av at bndene og offiserene er med langs frontlinjene og at de gjr en aktiv innsats der.

Materielt sett er det ogs viktig lre seg tenke dypere, bedre og mer helhetlig enn kun skolesjakkens dronning = 9 poeng, trnet = 5 poeng og lperen og springeren = 3 poeng. I posisjonsspillet kommer nemlig tanken om at alt henger sammen med alt inn i sjakken - og dette er selve kjernen i posisjonsspillet. Ting henger sammen. Derfor br en vite at et angrep kan lykkes om en har tre offiserer i direkte angrep, men ofte mislykkes om en skal matte med kun to offiserer. En br vite at dronning og springer jobber godt sammen og er en enhet som er livsfarlig i kongeangrep fordi de jobber p begge farger p brettet. En br ogs vite at trnet liker samarbeide med lperen i sluttspillet mer enn det liker samarbeide med springeren eller at to lpere er sterkere i de aller fleste stillinger enn lper og springer eller to springere. rsaken er delvis fordi to lpere har s lang rekkevidde, delvis fordi to lpere tar begge farger samtidig og at de dermed utfyller hverandre perfekt og delvis fordi synergieffekten av de to er strre enn enhetene stykkevis og delt. De er alts en slagkraftig enhet som bde i et kongeangrep, i forsvar eller i et sluttspill er meget sterke og derfor kaller vi det ha "lperparet" for en fordel i sjakk. Nr en tenker materiell m en derfor tenke stort og tenke sammenhenger og kombinasjonen av brikker som samarbeider godt med hverandre er en ting tenke p - en annen ting du alltid br tenke p er gi motstanderen brikker som ikke samarbeider like godt. Dette gir opphav til en viktig posisjonell regel i sjakk: "Det viktige er ikke det som forlater brettet - men det som blir igjen!". Med det mener en at du godt kan gi bort en god springer dersom det f.eks. likviderer lperparet til motstanderen som var limet i stillinga hans slik at du fr en bedre stilling etter handelen, enn den du hadde fr handelen.



Her en ung Bobby Fischer som behersket posisjonsspillet til fulle - men ogs s mye, mye mer...
Foto: Wikipedia Commons basert p Ulrich Kohls arbeid

Struktur er selvsagt viktig og det er hjertet av posisjons sjakken spr du meg. Den strste forskjellen i posisjons forstelse ligger nemlig i det forst ulike bonde strukturer godt! Hvordan harmonerer offiserene med bndene? Har alle bndene definerte arbeidsoppgaver - er de til nytte i den store kampen? Jobber bndene godt sammen, forsvarer de bde hverandre og viktige felter? Dette er noen av mange essensielle sprsml om bndene i sjakk og om det vi kaller bonde strukturer. En dobbeltbonde er ofte svak om den er isolert i tillegg til vre en dobbeltbonde, men som Anand viste oss i Bonn kan dobbeltbonden ogs vre en styrke ved gi oss en halvpen linje og ved forsterke sentrums innflytelsen. Isolerte bnder er ofte svake, men de kan i mange stillinger brukes som brekkstang og da kommer de til nytte. En nyttig mte tenke p i forhold til bnder er sprre seg selv hvilket forml bonden har? Er dette en fribonde som skal vinne sluttspillet? Er disse tre bndene viktige for kongens sikkerhet? Er dette en brekkstang som skal hele veien til h5? Er dette en fotsoldat som skal sprenge opp linjer og diagonaler? Er disse tre bndenes rolle ta terreng og skape en base for videre offiserspill? Fr en f.eks. svar p sprsmlet om at dette er en fribonde som skal vinne sluttspillet - vil bonden verdi ke og en bytter den ikke bort frivillig. Er det tre bnder som tar terreng og skaper godt offiserspill vil en ikke uten videre skyve en av dem fremover uten ta konsekvensene godt i yesyn frst. For vinner bndene en fordel, s taper kanskje offiserene en annen fordel og det er viktig tenke p. Struktur handler alts om sterke og svake felter, det handler om skape en romfordel og det handler om gi offiserene bedre spillerom. Men det handler ogs om bevare en harmoni og nr jeg snakker om harmoni tenker jeg i frste rekke p at alle deltar i en overordnet plan der de samarbeider om noe strre enn bare det se kosmetisk fine ut. Bnder som harmonerer etterlater seg ikke evig svake felter som er farlige for egen konges videre liv.

Kongesikkerhet er ogs meget viktig og en trenger minst to bnder, helst tre, for skape en borg der kongen kan leve et trygt liv. I sjakk skapes en slik borg normalt gjennom rokaden og den tar vi tidlig. I spillet Shogi er det mye mer innflkt hvordan kongen skal forsvares og den frste fasen av spillet handler i stor grad om kongesikkerhet i det spillet. I sjakk handler det bde om kongesikkerhet, men om veldig mye annet p en og samme tid og her kommer aksjemegleren inn. Du skal kjpe gode aksjer og unng de drlige. I begynnelsen av spillet vet alle at utvikling, kongesikkerhet ved rokade og et sterkt sentrum er viktige komponenter i spillet og de tre strategiske mlene ved pningsspillet. Men streng tatt har kampen om aksjene alt begynt - husk det! Gir du lperparet fra deg tidlig - fr du det aldri igjen! Gir du motstanderen en tidlig stor romfordel, fr du trolig aldri hele romfordelen hans tilbake. Skaper du sr i egen bonde struktur - kan de kanskje aldri repareres og trolig sprer de seg som en sykdom om du spiller mot en sterk spiller. Husk derfor p at bndene aldri kan flyttes tilbake, men at de samtidig er nyttige ha p midten av brettet. Husk at sentrum og aktivitet er de to viktigste prinsippene i det tidlige midtspillet og at du derfor br flytte brikker slik at de influerer sentrum av brettet. rsaken til dette er todelt. Den ene rsaken er at sentrum er viktig i seg selv og at den som har strst kontroll over midtbanen p brettet har strst kontroll over spillet. Det er en generell regel. I tillegg er det slik at brikker som er sentrumsnre raskt kan bevege seg til begge flyer slik at du str mer fleksibelt nr kampen p en fly tilspisser seg. I midtspillet har vi gjerne tre hovedplaner som er gode - kall dem generelle planer i sjakk. Det ene er sentralisere brikkene dine. Det andre er omgruppere brikkene til idealfeltene sine og det tredje er forbedre den drligst plasserte brikken eller bonden slik at den gjr en jobb for fellesskapet.

Til slutt vil jeg snakke varmt om aktivt offiserspill. Sjakk er frst og fremst et aktivt spill der initiativet er viktig, der aktivitet er viktig og der angrep henger sammen med begrepet aktivitet som to drper vann. Aktivitet fr du frst nr brikkene har stor rekkevidde og nr de samarbeider godt. Det frste synes mange er lett forst - at et trn hrer hjemme i en pen linje, at en lper trives i den lange diagonalen og at en springer trives p en forpost i sentrum. Men dette med f brikkene til samarbeide er ikke alle like gode p. Det handler i bunn og grunn om f brikkene til delta i det samme mlet. Angripe det samme svake punktet, den samme rokadestillingen er delta p samme side av brettet. Da blir brikkene aktive sammen og de gr fort opp i en hyere enhet og utretter mye mer sammen enn de ville gjort stykkevis og delt. De vakreste posisjons partiene - vi skal straks se et av dem - er ofte slik at brikkene sammen kontrollerer nesten hele brettet. At trykket og aktiviteten deres holder motstanderens motspill helt nede og fr en til et slikt parti - ja, da kan en med all mulig rett si at en har spilt en posisjonell perle. Og posisjonelle perler er etter mitt syn minst like vakre som uddelige angrepspartier - i hvert fall noen av dem.


Bobby Fischer var et universelt geni og spilte dette mesterverket under sjakk-OL i 1966:

 

4 kommentarer

Jan SjakkNissen Berglund

13.03.2017 kl.09:51

Veldig instruktivt sjakkparti som bygger under og forsterker sjakkleksjonen din. Det er nr en god sjakkpedagog som deg forteller om sjakk at man ser at spillet rommet et univers av muligheter, finesser, dynamikk og dybder. Hadde jeg ikke allerede spilt sjakk ville jeg fort ftt lyst til reise ut i sjakkverdensrommet etter ha lest Sjakkfantomets spalte i dag.

Uansett er det inspirerende. Sannheten er jo at de fleste av oss verdens sjakkspillere for det meste str med sjakkfttene p jorda og ser mot Caissas stjerner. Noen ganger har vi vrt der oppe en tur og lekt oss med noen - og ble hekta p storheten i sjakkspillet.

Takk for hrlig leksjon Sven!

Sven

13.03.2017 kl.15:45

Alltid hyggelig se navnet ditt her i kommentarfeltet Jan S. Du er blant bloggens hye beskyttere og du er blant de mest trofaste i kommentarfeltet. Takk for det.

Posisjonsspill er et langt lerret bleke og det erverve seg slike kunnskaper at en kan spille helstpte sjakkpartier tror jeg ikke er mange forunt. I hvert fall skjer det noen glipptak p en lang 10.000 meter som et sjakkparti ofte blir. Men sunt posisjonelt spill gir basis for all god sjakk og nr jeg en sjelden gang mter en virkelig mester i posisjonsspillet - s skjnner jeg straks at her har vi med en kjenner av sjakkspillets dybde gjre!

Ellers er den beste mten studere posisjonsspillet p spille igjennom et stort antall klassiske partier og minst like mange "mnsterpartier". Her har mengden mye si for god posisjonell sjakk kan vre s mangt og spiller en kun igjennom Capablanca sine partier mister en bde litt mangfold, litt dybde og litt kreativitet som en moderne sjakkmester br ha.

Jostein Srhus

14.03.2017 kl.10:58

Helt toppers dette Sven. Oversiktlig og instruktivt!.

Sven

14.03.2017 kl.18:36

Hyggelig at du likte spalten, Jostein - du var jo i sin tid inspirasjonskilden til starte en slik serie her hos Sjakkfantomet ;-)

Skriv en ny kommentar

Sjakkfantomet

Sjakkfantomet

48, Troms

Sven Wislff Nilssen - Visejuniornorgesmester i brettsjakk 1989. Norgesmester i postsjakk 1995. To ganger deltaker i eliteklassen bde i brettsjakk og postsjakk. I dag, avdanket sjakkspiller med fortsatt lidenskap for spillet. Kontaktadresse: sjakkfantomet[a]gmail.com

Sk hos Sjakkfantomet:

only search Sjakkfantomet

Bloggurat free counters

2700chess.com for more details and full list

Daily chess puzzle

Kategorier

Arkiv

hits