En magisk aften med Alexander Alekhine


Den fjerde verdensmester i sjakk - Alexander Alekhine 1892-1946

Jeg holdt nylig en leksjon og et kort foredrag om Alexander Alekhine i Tromsø Sjakklubb og det ble en magisk aften. For Alekhine har en helt spesiell plass i sjakkhistorien. Han er nemlig blant de aller største, og kanskje er han akkurat det - den aller største før andre verdenskrig av verdensmestrene i sjakk - selv om det etter krigen kom mestre som nok har overgått denne legenden både i berømthet, legendestatus og prestasjoner. Alekhine slo den store José Raúl Capablanca i en berømt VM-match i 1927 i Buenos Aires. En VM-match Magnus Carlsen har sagt er blant de aller største i historien. Alekhine lærte sjakk av sin mor, en eldre bror som het Alexei og en eldre søster som ble kalt Barbara. Alekhine var altså 4 år yngre enn Capablanca i alder og to de ble livslange rivaler som spilte med stor pondus mot hverandre og selv om Alekhine vant VM-matchen i 1927, så hadde Capablanca en livslang pluss-score i oppgjørene deres med 9-7 og i tillegg 33 remiser. Allikevel er det ingen tvil om at Alekhine var verdens klart beste sjakkspiller i mange år - i hvert fall i årene 1929-1935 var han klart best og i disse årene hadde han sin absolutte storhetstid. I disse årene spilte Alekhine blant annet den berømte San Remo-turneringen i 1930 der han gikk tapsfri gjennom feltet og smelte ned 13 stolper for å ende opp med 14 av 15 mulige poeng! Utrolig - hvem gjør noe slikt i dag? Storspillere som Nimzowitsch, Rubinstein, Bogoljubov, Yates, Spielmann, Vidmar, Maroczy, Tartakower og Colle var i det slagne felt og ble ut distansert av en hardtspillende Alekhine.



Alekhine hadde en spesiell pasjon for katter - kanskje fordi de er selvstendige og vet hva de vil...

Alekhine levde et særdeles spennende, myteomspunnet og interessant liv som bare er overgått av Bobby Fischer i nyere tid i skandaler og myteomspunnede historier. Her skjedde det veldig mye, og jeg nevner i fleng. Under første verdenskrig tjenestegjorde han for Røde kors ved fronten i Østerrike en sommer av første verdenskrig der han også deltok i krigen ved fronten. Han satt i fengsel for angivelig å ha vært del av kontraspionasjen i slaget om Ukraina der russerne tvang tyskerne tilbake. Etter dette havnet han en kort periode på dødscelle i Odessa. Dette skjedde i 1919. I følge uverifiserte rykter fikk ellers Alekhine i 1914 en datter utenfor ekteskap med en baronesse som han i 1920 giftet seg med for å pynte på det som hadde skjedd - Baronessen het Alexandra Batayeva og Alekhine skilte seg fra henne allerede et år senere. Fra og med den russiske revolusjonen, som startet i 1917 og varte helt til 1921 da bolsjevikene kom til makten, så ble verdensmannen Alekhine, som kom fra adelen i Russland, mer og mer en naturalisert franskmann og i 1925 fikk han sitt franske statsborgerskap. Han var da inne i sitt andre ekteskap av totalt fire stykker som han hadde gjennom sitt 53 år lange liv. Han skal alt i 1925 ha startet med en doktorgrad på det prestisjefylte universitetet i Sorbonne i Frankrike, men de lærde strides om han noensinne ble ferdig med denne juridiske doktorgradsoppgaven om det kinesiske fengselssystemet. Trolig ble han aldri det, og matchen mot Capablanca i 1927 må da også ha tatt mye mental energi og mye tid fra Alekhine som likevel konsekvent ble kalt Dr. Alekhine fra ca. år 1930 og livet ut.


Alekhine døde en myteomspunnet død på et hotellrom i Portugal på vei til England eller Sør-Amerika...

Det mest spennende med Alekhines liv sett utenfra er likevel hans mye omtalte død. Ensom og forlatt døde han på et hotellrom i Portugal i 1946, over en middagstallerken og med sjakkbrettet ved sin side får han en kjøttbit i halsen på det kalde og lumre hotellrommet der han altså dør. Tro det den som vil. Alekhine døde altså kun 53 år gammel, og mange mener - blant annet derfor - at han ble likvidert og at det ikke kan ha vært en naturlig død. Tidspunktet han døde på var også spesielt da flere ønsket han av veien akkurat da på grunn av hans nazi-sympatier under andre verdenskrig generelt og et anti-semittisk skriv spesielt. Dette satte han i et dårlig lys både i Frankrike og i Russland og spørsmålet er om noen i disse landene hadde en finger med i spillet. Det er i dag kjent at Frankrikes hadde "Death Squads" sto bak en rekke likvideringer etter andre verdenskrig og Russland hadde tilsvarende grupper som gjorde det samme. Alekhines eldre bror ble blant annet likvidert i 1939 for sine nazistiske holdninger, og mange tror at akkurat det samme skjedde med Alekhine i 1946. En kilde som støtter opp om at Alekhine virkelig ble likvidert skal være en lege som stadfestet hans død i 1946. Denne legen skal 25 år senere, til venner, ha påstått at Alekhine hadde skuddsår og dette har i sjakkmiljøet næret opp om spekulasjonene som går ut på at Alekhine ble skutt på gaten og så båret inn på hotellet før det ble gjort en dekkjobb i etterkant for å skjule ugjerningen. Hva som er sant får vi aldri svaret på - var det en kjøttbit som satte seg fast i halsen hans slik den offisielle versjonen lyder - og slik obduksjonen angivelig skal vise - eller var det en hevnaksjon? Ikke vet jeg, men mytene rundt gåten Alexander Alekhine lever utvilsomt videre og historien er svært spennende. Du kan lese mer om dette temaet i en interessant artikkel hos Chessbase.

Men vi kommer ikke utenom sjakken til legenden Alekhine. Det er fire virkelig store angrepsspillere i sjakkhistorien og Alekhine er en av dem. Morphy, Tal og Kasparov er de tre andre jeg regner med i dette regnestykket. At Alekhine var først ute med mye, og at han var en direkte inspirator til Tal og Kasparov er det liten tvil om. Alekhine spilte nemlig en kraftfylt sjakk med dype og heftige konsepter og utrolige kombinasjoner som ga spektakulære angrep. Han var rett og slett angrepskongen og ingen har i sin levetid ofret flere dronninger enn det Alekhine har gjort. I et spektakulært oppgjør med Bogoljubov ofret den godeste Alekhine dronningen hele tre ganger! Han var og vil alltid være en publikumsspiller.

Jeg bruker å si følgende om de første verdensmestrene i sjakk. Steinitz var grunnleggeren av en ny tid innen sjakken - han introduserte nemlig posisjonsspillet og grunnla dermed en mer universell sjakk. Dr. Lasker forfinet Steinitz sine idéer og ble den første virkelig universelle sjakkspilleren som kunne spillet både inn og ut. Både angrep og forsvar, både posisjonsspill og angrepsspill, både kreativt og teknisk spill og både det psykologisk og det sterkt materialistiske innen sjakken. Han hadde det meste. Så kom Capablanca som spesialiserte seg innen posisjonsspillets kunst og han ble den første posisjonskongen. Alexander Alekhine slo kontra og forfinet ideene fra Anderssen, Morphy, Marshall, Spielmann og mange flere. Men i tillegg til å forfine angrepets edle kunst tok han posisjonsspillet på alvor og gjorde det til en del av sine partier. Han la alltid et posisjonelt fundament i partiene sine før fyrverkeriet fikk fritt utløpt og med Alekhine fikk vi begreper som posisjonelle angrep og kombinatoriske konsepter som var på et høyere plan enn tidligere. Alekhine spilte stor sjakk og han nedla da også Capablanca etter alle kunstens regler i deres VM-match fra 1927.


Alekhine - Capablanca, Buenos Aires 1927

VM-matchen i 1927 fortjener et eget avsnitt. Hele 9 partier endte med knall og fall i denne VM-matchen som ble spilt som først til 6 seire. Det ble spilt hele 34 partier, og matchen åpnet med et brak i Buenos Aires da Alekhine vant åpningspartiet med svart i et fransk forsvar. Deretter ble det dronning-gambit på dronning-gambit fremover. Bortsett fra i tredjepartiet der det ble spilt en dronningindisk, så ble det altså spilt klassiske dronninggambiter i parti etter parti frem til det siste matchpartiet - altså parti 34 der Alekhine tok hjem matchen ved å vinne med de hvite brikkene. Dermed vant angrepskongen mot posisjonskongen i denne matchen med 6-3 i avgjorte partier og Alekhine ble med det den nye verdensmesteren i sjakk og legendarisk i sjakkhistorien.

Alekhine ga også ut en rekke sjakkbøker, og mest kjent er New York 1924 - en av sjakkens klassikere! Men også hans fire bøker med godt kommenterte partier fra egen karriere står seg godt. Alekhine var kjent for å skrive for sterke sjakkspillere og ikke nybegynneren - slik Lasker og Capablanca ofte gjorde. Dermed ble det avanserte analyser og særs gode kommentarer til partiene som verden knapt hadde sett maken til tidligere. En dybde, en idérikdom og en variasjonsbredde som står seg den dag i dag om det er midtspillet og sluttspillet du ønsker å studere. Alekhine skrev for det meste turneringsbøker - og hans tre mest kjente er fra New York 1924, New York 1927 og Nottigham 1936. Skulle jeg hatt bare to Alekhine-bøker i samlingen min ville det altså vært "New York 1924" og "My Best Games Of Chess: 1924-1937". Alekhine var altså en særdeles produktiv herremann som har betydd mye for sjakkens historie og partiene hans lever evig. Du kan finne partiet under i en ren Stockfishanalyse med graf hos LiChess.

Her et vidunderlig parti av Alekhine og en av hans absolutt flotteste kombinasjoner kommentert av Sjakkfantomet:

  

4 kommentarer

Arve

10.03.2017 kl.17:39

Man fortelles jo at datidens legender ville kommet til kort i en av dagens toppturneringer. Det er sikkert riktig - og meningsløst å spekulere i dessuten. Men jeg lurer på hvor mange av dagens superstormestre som ville overlevd mot Aljekhin i en slik dagsform som han må ha hatt i dette partiet. Reti var vel en kolloss han også, men her må han ha fått det ene hakesleppet etter det andre. Tror nesten han må ha følt lettelse da han så at hesten var tapt og således kunne forlate brettet med monsteret på den andre siden med god samvittighet ...

Sven

10.03.2017 kl.18:28

Nå var det hyggelig å få en kommentar her - vært stusslig på bloggen i det siste.

Alekhine på sitt beste kunne matchet hvem som helst i dagens elite - det er det liten tvil om. Alekhine spilte en stor mengde imponerende partier som står seg den dag i dag. Ikke så sylskarpe åpninger selvsagt, intet Keresangrep for å si det slik, men desto flere sunne dronninggambiter og mye god sjakk.

Jonny Fredriksen

10.03.2017 kl.23:48

Hei Sven!

Støtter din vurdering i at sjakkhistorien har fire virkelig store angrepsspillere og jeg er helt enig i valget av de fire du nevnte ovenfor.

Artig at du skrev om nettopp Alekhine i bloggen din. Jeg lærte meg sjakk rett før jeg fylte 15 og selv om spillestyrken ikke akkurat skremmer fanden på flatmark så har jeg vært svært interessert i historikk knyttet til store spillere, turneringer, VM-matcher osv.

For meg har alltid Alekhine vært den mest mystiske av alle verdensmesterne og kanskje den jeg føler jeg vet aller minst om. Kanskje ikke så rart når han levde et såpass turbulent liv.

Men artig og interessant å lese det du skrev om han. Her hadde du med opplysninger som jeg aldri har lest før. Spennende!

Sven

11.03.2017 kl.00:15

Hei Jonny.

Hyggelig å se deg bidra her i kommentarfeltet! Alekhine var en spesiell karakter og en kan skrive spaltemeter etter spaltemeter om han og hans fargerike liv på godt og vondt. Det som fascinerer meg mest ved Alekhine er likevel den kraftfylte sjakken han var den fremste eksponenten for.

Skriv en ny kommentar

Sjakkfantomet

Sjakkfantomet

48, Tromsø

Sven Wisløff Nilssen - Visejuniornorgesmester i brettsjakk 1989. Norgesmester i postsjakk 1995. To ganger deltaker i eliteklassen både i brettsjakk og postsjakk. I dag, avdanket sjakkspiller med fortsatt lidenskap for spillet. Kontaktadresse: sjakkfantomet[a]gmail.com

Søk hos Sjakkfantomet:

only search Sjakkfantomet

free counters

2700chess.com for more details and full list

Daily chess puzzle

Kategorier

Arkiv

hits