Et fantastisk sjakkblad og en flott Norgesmestertittel


Sven Wisløff Nilssen i begynnelsen av 20-årene - 19 år gammel vant han NM klasse 2 i 1988
Foto: Arild Ernstsen

Da jeg begynte å spille sjakk raste jeg opp i rating - og på 1.5 år suste jeg opp fra det å være fullstendig nybegynner - som ikke visste hva en passant var for noe - til det å bli en sterk klasse 2 spiller. Det sluttet ikke der og jeg raste videre opp til sterkt mesterklasse-nivå i løpet av de to neste årene. Det var sjakk for alle penga, og jeg koste meg på hele reisen. Litt av det som gjorde denne reisen mulig var det gode sjakkmiljøet i Tromsø som besto av en rekke spillere mellom 1800 og 2100 i rating. Noen av de viktigste jeg fikk bryne meg mot - og som var bedre enn meg på denne tiden var posisjonsløven Finn Haug, taktikeren Jørgen Schou Christiansen, strategen Sverre Karlsen og selvsagt klubben ukronede konge, pragmatikeren Jan S. Berglund. I tillegg fikk jeg bryne meg mot unge valper som Thomas Robertsen og brødreparet Pål og Jon Kr. Røyset som ga meg fin matchtrening og var hyggelig sparringspartnere. Det var som å spise kake. Tenk deg at du må spise en stor sjokoladekake for å bli god i sjakk! Hver bit gir et nytt kunnskapsområde. Problemet er bare at kaken er stor som en fotballbane! Dermed er det bare en måte å få spist hele kaken på. Du må ta tida til hjelp! Flere stykker hver dag - og aldri en dag uten et stykke kake! Stykkene er varierte og gir deg ulike styrker. Det ene gir deg sjakkproteiner som styrker taktikk-musklene, det neste styrker posisjonsspillet og det neste styrker strategien din og så må du selvsagt styrke de praktiske ferdighetene osv. Det er tidkrevende å bli god i sjakk, men trener en riktig og variert så kan en nå langt og det følte jeg at jeg gjorde de 11 årene jeg spilte turneringssjakk.

Motivasjon er viktig og for å ha topp motivasjon leste jeg litt i Informator, mye i bladet Schacknytt og veldig mye i bladet "65" som var Tromsø Sjakklubb sitt klubbmagasin. Det morsomme er at jeg den dag i dag kan lese om mine bravader innen sjakken i bladet "65". Jeg kan også lese om mine venners bravader, noe som er like morsomt den dag i dag som det var den gang. "65" har mye godt sjakkstoff med turneringsreferater, partikommentarer og historier som knapt noe norsk sjakkblad kan slå - bortsett fra de to store: Norsk Sjakkblad og bladet Postsjakk. Mannen bak bladet "65" var Arild Ernstsen, men vi var mange som deltok i prosjektet og tilsammen ble det hele 16 nummer fra januar 1988 til sommeren 1993. Dette bladet er faktisk så bra at jeg fortsatt varmt kan anbefale det til alle mine sjakkvenner! Du kan laste det ned i .pdf-format her.


Klubbladet til Tromsø Sjakklubb "65" var gull verdt da det kom ut fra 1988-93 og er gull i dag!

Nylig leste jeg på sjakkbloggen til Dennis Monokroussos at han drømte om at noen lagde automatiserte analyser av sjakkanalysene til fortidens helter. De som analyserte partier i bokform før computernes inntok. Det var så ymse kvalitet dengang, og mens Karpov ikke var noen stor analytiker jamføres med det nivået han hadde i brettsjakk så var Kasparov derimot ekstremt dyktig og boka hans "Test of Time" er fortsatt spennende å bla i. Det samme var folk som Lev Polugaevsky, Jan Timman og John Nunn vil jeg tro - altså ekstremt dyktige analytikere og store sjakkspillere. Men når en kommenterer sjakkpartier er det andre faktorer som også teller. Det ser jeg på de gamle kommentarene i bladet "65". Du kan være en motiverende sjakk-kommentator, du kan være opplærende eller pedagogisk som det så fint heter og du kan være underholdene. Alt faktorer som er viktig - og de aller beste klarer hele miksen på en og samme tid og er en riktig så dyktig klarer en også å favne bredt slik at både den ferske sjakkspilleren og den erfarne får sitt! For moro skyld hentet jeg frem min gamle stabel av bladet "65" og analyserte mine egne analyser på et lett overfladisk nivå - men dog ved hjelp av dataprogrammet Stockfish 8 og ved hjelp av såkalte automatiserte analyser. Det jeg så må jeg si meg meget godt fornøyd med - selv om jeg også fant meget store hull i mine analyser fra 80- og 90-tallet. Når jeg så noen av de sorte hullene - tenkte jeg hvor heldig vi er i dag som har råsterke sjakkmotorer som gjør en stor del av jobben.

I dag kan en også få ferdig-lagde analyser av Stockfish som gir et klart bilde av partiforløpet - men som mangler det engasjementet, den innlevelsen, de forklaringene og den dybden du får her hos Sjakkfantomet som jo gir deg menneskelige analyser ved hjelp av blant annet Stockfish 8, men fremdeles med mye menneskelig input på mange felter. Disse automatiserte analysene kan du få kun ved hjelp av et par tastetrykk. Det er nesten skremmende enkelt! Derfor tror nok mange at vi ikke spilte god sjakk for 20, 30 år siden når vi ikke hadde slike hjelpemidler, men det vil jeg kraftig protestere på! Helt tilbake til Paul Morphy sin tid har de aller beste i verden ofte spilt mesterverker som virkelig tåler tidens tann og vanlige, sterke, klubbspillere har en gang i blant også spilt gode partier som absolutt fortjener dagens lys den dag i dag. I norsk sjakk har jeg funnet mye spennende fra begynnelsen av dette århundret og frem til våre dager som absolutt tåler dagens lys. Et dypdykk ned i gamle sjakkblader - og i blant annet "65" - er derfor morsom lesning om du kjenner de som har spilt partiene og er interessert i historiene og det kan være lærerikt. Vel så lærerikt som å se på superstormesterpartier på ChessBomb der 96% av essensen ligger under overflaten slik at det skal mye tankekraft til å forstå det som faktisk skjer. Slik er det ikke alltid med amatørpartier - og gamle klassikere - og selv liker jeg derfor godt å se slikt også.

Jeg har blitt tutet ørene fulle av venner og fiender om hvor mye sjakken har forbedret seg fra min tid (jeg sluttet altså i 1997). Åpningsteorien har blitt så dyp og går så langt sies det. Allikevel føles det ikke slik når jeg studerer Hvermansen sine partier i dag eller når jeg selv spiller 5-minutters sjakk mot IMer og GMer online. Ting har skjedd, men en Steinitz-variant i fransk er fortsatt en Stenitz-variant i fransk. Det sies at alt går fremover - friidrett, fotball, ski og da også selvsagt sjakken. Det siste er jeg altså ikke helt sikker på går like raskt fremover som mange ser ut til å tro. Selvsagt har verdenseliten gått noe fremover, men jeg påstår det er begrenset hvor mye de kan forbedre spillet sitt i forhold til arbeidsnarkomane sjakkspillere som Fischer og Kasparov sitt spill  - selv i vår tid med treningsmetoder som er mye mer effektive. De aller beste i fortiden var nemlig ekstremt gode også før i tiden. Husk det! Derimot har eliten blitt mye større og dermed mye jevnere i vår tid. Mens det for 25 år siden kun var 33 spillere over 2600 i rating - er det i dag hele 100 spillere over 2660 og mens det for 25 år siden var bare 3 spillere over 2700 i rating - er det i dag hele 44 spillere på dette nivået! Det har altså, hvordan en enn snur og vender på det, blitt himla mange flere gode sjakkspillere enn det var før, og mange flere i det vi må kalle verdenseliten i sjakk. Selv mener jeg at ratingen har hatt en inflasjon de siste 40 årene og at dette også er en forklaringsmodell, men da i moderat grad. Uansett bør det i dag være mulig å finne ut av om det stemmer eller ikke stemmer ut fra avanserte data-analyser av partikvalitet kontra rating i år 1977 og i år 2017. Jeg har ikke sett en slik analyse - men det vil forundre meg om ingen andre har lekt med tanken og gjort en intern jobb her.

Hvordan spilte så en klasse 2 mester i 1988 under NM i Asker? Ikke så verst, ikke så verst! Det vet jeg fordi jeg selv vant Norgesmesterskapet i 1988 for klasse 2 og partikvaliteten var stort sett OK når jeg kikker igjennom utvalget nå. Vi var dengang 102 deltakere og vi skal straks se favorittpartiet mitt fra dette mesterskapet som jeg kommenterte i "65" nr. 3, 1988, og som jeg i dag kommenterer her hos Sjakkfantomet. Partiet viser at jeg hadde spist mye av den store sjokoladekaka som utgjør kunnskapens tre i sjakken. Både åpningsspillet og midtspillet sitter som et skudd. Når så også partiet er spilt i mitt forbilde - Bobby Fischer - sin ånd, så er det ekstra artig å mimre og se tilbake på dette mesterskapet i Asker generelt, og partiet mot Oddmund Sande spesielt. Du kan lese om det mesterskapet i to gamle artikler her hos Sjakkfantomet. Den ene artikkelen forteller historien om mitt NM-gull - den andre forteller historien om mesterskapet og Simens NM-gull i Eliten.

Så hvordan spilte jeg under NM i 1988? Det kan du se på grafen under som viser en automatisert analyse av Stockfish. Å gi bort kun 10 centipawns i snitt, altså 0.1 på Stockfish per trekk eller 1 bonde per 10-ende trekk er sjelden kost for en klasse 2-spiller i dag vil jeg tro - uten å vite det sikkert. Men slikt kan en altså sjekke i dag ved får tastetrykk og litt googlehjelp! Så jeg sjekket ut hvilket nivå alle motstanderne til Stein Bjørnsen spilte på under NM kl.2 i 2015 der han hele veien lå i toppen av denne klassen og følgelig spilte mot andre i toppen. Grunnen til at jeg valgte å sjekke disse 9 partiene var av rene bekvemlighets-grunner. Tallene jeg fant for de 9 motstanderne var serien: 22, 86, 17, 279, 204, 57 335, 42 og 26. Jeg spilte altså på 10 - noe en da må si seg meget godt fornøyd med... Å påstå at sjakken i klasse 2 har utviklet seg så veldig mye... holder altså ikke helt stikk i følge denne super enkle forskningen ;-)

Jeg vant altså klasse 2, med 102 deltakere i 1988, med scoren 8 poeng av 9 mulige og hadde en ratingprestasjon på 1981. Her er partiet jeg var mest fornøyd med sett gjennom Stockfish sine kyniske øyne.

Analyse av partiet Sven Wisløff Nilssen vs. Oddmund Sande, NM i Asker kl.2, 1988:


 

Her er partiet analysert av Yours Truely Sjakkfantomet:

 

 

Og i den klassiske partiviseren / hvilken liker du best?

 

7 kommentarer

Ole Morten Persen

04.03.2017 kl.02:37

Tenkte jeg bare skulle komme med mine $0.02 angående et lite moment du er innom her, nemlig sjakkens utvikling, dog uten å ha lest hele innlegget ennå (så hvis jeg sier det samme som deg, så får du bære over med meg...).

For å si det litt forenklet må vi skille mellom kunnskap/forståelse og praktisk spill. På kunnskap/forståelse er dagens spillere bedre. Naturligvis fordi vi hele tiden lærer av våre forgjengere og samtidige. På dette området vil sjakken ALLTID utvikles.

I praktisk spill er det dog ingen naturlig sammenheng, fordi her kommer rene regneferdigheter inn. Rene regneferdigheter er en helt annen øvelse enn ren sjakkforståelse. Du blir ikke veldig god uten å være god på begge områder, men litt lenger ned i ratingsystemet kan man se ganske store forskjeller på spillere. To spillere med i utgangspunktet ganske lik rating kan ha en ganske stor forskjell i ren sjakkforståelse. Men da kompenserer den med mindre forståelse med mye bedre regneferdigheter. Jeg tror ikke mange i historien har regnet bedre enn f.eks Fischer, verken før eller siden. Kanskje bare Kasparov? Det er også hevet over enhver tvil om at spillere som Morphy og Alekhine f.eks var fantastiske regnemaskiner og kreative angrepsspillere som så muligheter ingen av sine samtidige så. Det er gjerne ferdigheter som er mer koblet direkte til råtalentet for sjakk. En spillers praktiske styrke er jo en kombinasjon av kunnskap/forståelse og regneferdigheter, og det er forskjeller i hvor stor grad det ene eller det andre elementet dominerer. Dette gjør det jo vanskelig å sammenligne spillere fra ulike epoker. Men en ting er sikkert. Hadde de alle vært født på samme dag, med samme tilgang til informasjon som idag, så hadde samtlige av verdensmesterne vært supersterke spillere idag. Så er litt av gleden med å tenke i historisk perspektiv at vi kan spekulere i hvem som er best. Noen endelig fasit finnes ikke, da meningene her også påvirkes av smak og behag.

Men det var en liten digresjon, nå skal jeg nyte resten av spalten!

Ole Morten Persen

04.03.2017 kl.03:16

Og nå etter å ha lest hele spalten, og spilt gjennom partiet, så vil jeg bare legge til at et er like interessant og spennende å lese denne type spalter som de mer vanlige partispaltene når Magnus er ute på tokt og erobrer sjakkverden. 10 centipawns viser vel bare hvor underratet du var den gangen. Det tar jo tid for ratingsystemet å holde tritt med en spillers faktiske utvikling. At du hadde slått bra i fra deg og kjempet i toppen av klasse 1 også det sammen året er det ingen tvil om etter min mening.

Det passet jo egentlig fint at du lagde et poeng ut av utviklingen i klasse 2 fra din tid i klasse 2 til ca. idag. Idéelt sett så skal jo spillestyrken her i snitt være omtrent lik fra år til år, med noen små nyanser. Her er det jo ratinggrensene som er konstant, og ikke spillermassen. Og klasse 2 er et perfekt eksempel på det jeg er inne på i min første kommentar her. Balansen mellom ren forståelse og regneferdighet. Jeg tror ikke jeg tar veldig mye feil når jeg anslår at dersom man kunne kvantifisere regneferdighet, så ville gjennomsnittet i klasse 2 i 1988 og 2015 ikke vært så veldig langt unna hverandre. Antallet spillere er egentlig litt for lavt til at vi får et statistisk sett pålitelig resultat, så litt høyere varians vil være normalt. Men dersom det var et stort nok antall spillere i klasse 2 tror jeg at gjennomsnittet her fra år til år ville vært ganske konstant. Hvis man bruker centipawns avvik som et mål, så kunne jo den som har tid og lyst regne ut hva snittet er dersom alle partiene er tilgjengelige.

En tilsvarende sammenligning av f.eks spillere med 2600-2650 i rating over en tidsperiode vil jo også kunne jo visse svar angående ratinginflasjon. Dersom det f.eks skulle vise seg at det var en stigning i dette avviket, så er jo det en ganske tydelig indikasjon på at spillerne innen denne ratinggruppen ikke er noe sterkere idag enn f.eks for 20 år siden. Da kunne man også fått et estimat på hvor stor denne inflasjonen er. Dersom f.eks gjennomsnittet for en 2625-spiller for 20 år siden er likt gjennomsnittet for en 2685-spiller idag, så tilsvarer det en årlig inflasjon på 3 ELO-poeng. Dette er selvsagt altfor tidkrevende for de fleste å sjekke ut, men det kunne være interessant å se utviklingen sett ut i fra et sånt perspektiv.

Sven

04.03.2017 kl.11:10

Hei Ole Morten,

Jeg har nok ikke like stor tro på deg at vi lærer alt av våre forgjengere og våre samtidige. Sjakk-kunnskapsbasen er enorm og ingen - jeg gjentar ingen - klarer å studere hele. Det blir bare fragmenter en får inn. Når jeg hører på selv sterke stormestre som snakker rett fra levra slår det meg hvor mye de kan, men også hvor mye de ikke kan! Slik tror jeg det alltid har vært og slik vil det forbli selv om datamaskinene er kommet slik at en kan bli god raskere.

Du glemmer nemlig en ting i det hele - den menneskelige faktoren. Når vi trener sjakk vil vi ofte trene feil også, vi vil innta kunnskap som gjør oss svakere og de fleste har hatt perioder der de går ned i spillestyrke. Ulike mennesker har også ulik måte å spille sjakk på og må derfor lære seg forskjellige ting. Det finnes ingen oppslagsbok på dette og derfor forblir det vanskelig å bli god i sjakk. Så jeg fastholder at utviklingen skyldes at mange flere spiller sjakk mer enn at kunnskapen har blitt så ekstremt mye større. Den har åpenbart blitt ekstremt mye mer tilgjengelig for massene, men den skal også absorberes og det er altså ikke lett.

Så for å konkludere: Også i eldre tider fantes det folk med ekstremkunnskap på det du kaller kunnskapsområdet.

Ellers skulle jeg ønske at noen forbedret dette med cp-tenking og Quality of Play slik at kompleksitetsgraden i partiene spiller mer inn - det er stor forskjell på stillinger i sjakk. Ellers takk for dine bidrag - det var godt å høre at du likte spaltene selv om ikke Magnus sto i sentrum denne gang.

Ole Morten Persen

05.03.2017 kl.01:01

Sven, med innlegget mitt mente jeg mer generelt som et snitt for samtidens spillere. Selvsagt vil det variere innad blant spillerne, det er det ingen tvil om. Og jo lenger ned på ratinglisten, jo større hull som regel. Men hvis vi ser på f.eks topp 20 i verden i 1950, -60, -70...til idag, så vil jeg påstå at det er ganske opplagt at kunnskapen øker for hvert tiår her. Et annet moment her som jeg ikke nevnte i forrige innlegg, men som er svært opplagt er f.eks utviklingen i åpningsteori. Varianter forkastes, og varianter står opp fra de døde. Dette kan vi jo uten tvil legge inn i kunnskapsbåsen. Ja, kunnskapen skal også absorberes, og det vil variere hvordan spillere trener. Men den økte tilgjengeligheten på informasjon er jo en svært medvirkende årsak til at nivået på kunnskapen heves. Sett over tid vil jeg påstå at jeg har mine ord i behold. Igjen understreker jeg at jeg snakker om snittet på en gruppe spillere generelt og ikke om enkeltspillere.

Jeg glemmer slett ikke den menneskelige faktoren. Tvert imot, hvis du leser innlegget mitt rett, men jeg legger den menneskelige faktoren mer inn i praktisk spill. Praktisk spill er jo hvordan vi anvender kunnskapen. Du har selvsagt helt rett i at den menneskelige faktoren spiller en rolle i hvordan vi tilegner oss ny viten, og du har også helt rett i at ingen kan tilegne seg alt. Men jeg mener bestemt at KVALITETEN på det dagens spillere tilegner seg er høyere enn f.eks for 50 år siden, eller 20...eller 100, rett og slett fordi idéene som oftest har blitt testet ut i praktisk spill av forgjengerne og/eller deres samtidige. Selvfølgelig vil de tilegne seg kunnskap som senere vil vise seg å være feil eller upresis, men vår forståelse for sjakk kryper stadig nærmere den universelle sannheten om spillet, selv om vi kanskje aldri når helt frem dit.

Ellers vil jeg bestride at så mange flere spiller sjakk idag, i hvert fall hvis vi ser på de siste 50 årene. Medlemstallene i f.eks NSF er ikke i nærheten av hva de har vært i sine beste år. Jeg tviler på at Norge er i en særstilling her. Jeg vet at Fide har forsøkt å male et bilde av økt sjakkinteresse i verden ved bl.a å peke på en økning i antall spillere med Fide-rating, men samtidig forteller de IKKE at det i all hovedsak skyldes det senkede kravet for å få publisert Fide-rating. Jeg sitter dog ikke på noen statistikk på hvert enkelt nasjonale forbunds medlemstall, så jeg skal ikke legge frem dette som en absolutt påstand. Men ingen skal få meg til å tro at medlemstallene rundt om i verden er høyere idag, med alle de konkurrerende aktiviteter som finnes i dag, enn det var f.eks i årene etter Fischer-boomen. Det var kanskje færre spillere som fikk sjansen til å reise rundt på turneringer, men det er ikke dermed sagt at det var færre spillere i utgangspunktet, bare at nåløyet var mye trangere.

Sven

05.03.2017 kl.01:48

Poenget mitt var at store spillere som Fischer og Kasparov visste det som er verdt å vite om sjakk og det poenget tror jeg står seg. Kan ikke se hva som har skjedd med sjakken som utfordrer deres forståelse av spillet. Det er de store massene spillet er forandret for - ikke den ultimate kremen.

På grunn av internett er sjakk veldig mye mer tilgjengelig enn tidligere og det spilles millioner av partier på nett hver dag - selvsagt er det flere som spiller sjakk i dag enn i 1970.

Ole Morten Persen

05.03.2017 kl.03:30

Det siste argumentet er ikke overbevisende. Bare fordi en plattform er tilgjengelig idag betyr ikke at det nødvendigvis er flere som spiller. Det betyr bare at de som allerede spiller sjakk har flere plattformer å spille på. Ja, det er noen som kun spiller på nett, men majoriteten av de som spiller på nett var sjakkspillere i utgangspunktet. De oppdager sjakk før de oppdager nettsjakk. Det er altså ikke internett som gjør de til sjakkspillere, det er bare det at de velger internett som sin arena fremfor å møte opp i en klubb. Det er absolutt INGEN som roter seg inn på en sjakkserver ved en tilfeldighet, de er alle sjakkspillere allerede.

Så påstanden om Fischer og Kasparov. Der har du delvis rett. Men bare delvis. Et eksempel som Kasparov SELV har kommentert: Hans forståelse av Berlin-varianten i spansk. Han har SELV innrømmet at han ikke helt forstod at Berlin-varianten er langt mer dynamisk enn han trodde da Kramnik bragte Berlin-varianten frem fra glemselen i London 2000. I Fischers tilfelle holder det igjen å peke på utviklingen i åpningsteori. Fischers repertoar fra 1972 ville fått store problemer mot dagens computeranalyserte varianter. At Fischer med dagens repertoar ville vært like god er en annen diskusjon, eller...det ER ikke en diskusjon, det tror jeg vi kan konkludere er en vedtatt sannhet. Men det er ikke poenget. Det HAR skjedd en utvikling fra det Fischer visste i 1972 og det Kasparov visste i 2000. Det tar ikke noe vekk fra deres ettermæle, det er bare en naturlig del av sjakkens natur. Når det kommer til deres generelle forståelse, så var selvsagt den på et skyhøyt nivå som ville stått seg den dag idag. Det bestrider jeg altså ikke. Men selv for disse geniene så har det i det som var deres kunnskapsbase skjedd ting, det er mitt poeng. Og igjen, dette er enkeltspillere, og jeg snakket altså fortsatt om sjakkforståelse generelt i mitt opprinnelige innlegg, selv om det selvsagt er legitimt å komme med enkeltspillere som eksempler.

Sven

05.03.2017 kl.12:31

Jeg har undervist endel folk de siste årene og av disse er det svært mange som har funnet sjakken via apper eller internett - det er helt normalt i vår tid og på nett spiller det folk fra hele verdens som aldri har satt sin fot i en sjakk-klubb. Det beste eksempelet på at det er himla mange flere sjakkspillere i dag enn i 1970 er India og Kina - der har utviklingen vært eksplosiv og i tillegg har sjakken fått fotfeste i steder som Afrika. Rart du ikke ser dette.

Capablanca topper en rekke lister med "Quality of Play" foran alle andre verdensmestre - hans spill var det utvilsomt klasse over og partiene består the test of time. Det samme gjelder for de aller beste i sin tid. De var tidløse. Kasparov og Berlinvarianten viser jo bare at ingen forstår alt. Jeg kan spille ballen over til deg med Magnus og kongeindisk og vise eksempler der han viser en mye lavere forståelse enn Kasparov hadde av denne åpningen. At noen få åpninger har endret seg endel slik som Berlinforsvaret, Sveshnikov og Marshall er bare regelen som bekrefter unntaket. Sjakk er sjakk og alt trenger en ikke å vite for å være ekstremt dyktig - noen ting blir det rett å slett akademisk om en vet eller ikke vet. De som var d4-spillere trenger f.eks. ikke å vite siste utvikling i Marshall eller i Berlinforsvaret og det trenger forøvrig ikke så mange andre heller da disse åpningene ikke er science fiction å spille eller å unngå.

Skriv en ny kommentar

Sjakkfantomet

Sjakkfantomet

48, Tromsø

Sven Wisløff Nilssen - Visejuniornorgesmester i brettsjakk 1989. Norgesmester i postsjakk 1995. To ganger deltaker i eliteklassen både i brettsjakk og postsjakk. I dag, avdanket sjakkspiller med fortsatt lidenskap for spillet. Kontaktadresse: sjakkfantomet[a]gmail.com

Søk hos Sjakkfantomet:

only search Sjakkfantomet

free counters

2700chess.com for more details and full list

Daily chess puzzle

Kategorier

Arkiv

hits