Vassily Ivanchuk er verdensmester i hurtigsjakk 2016!


Vassily Ivanchuk ble en populær og verdig mester i hurtigsjakken - veteranens andre verdensmesterskap
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Første gang jeg traff på Ivanchuk i levende livet var i Wijk aan Zee i 2006. Chucky var da i den ypperste verdenseliten - som han for såvidt har spilt seg tilbake til det siste året ved å oppnå 2750+ i klassisk rating - etter mang en nedturer i karrieren. Jeg hadde presseakkreditering, og selverklært sjef på presserommet var Yassir Seirawan. Yassir snakker alltid opp sjakkspillere, i hvert fall om de virkelig kan sjakk og da spiller det ingen rolle om du er både det ene og det andre for sjakk kan du i hvert fall. Han er ikke som norske sjakkjournalister som liker å dra noen av våre beste menn gjennom gjørma - og han vet da også mer enn de fleste om nettopp dette spillet og sjakkens rike. Grunnen til hans posisjon i sjakkmiljøet er like enkel som den er åpenbar. Seirawan har erfaring fra toppnivået i bøtter og spann for han har tilhørt eliten selv over tid, og han har et kontaktnett uten like, noe som ikke er rart med den lune atferden, det smittende humør og de sosiale antenne han har. Derfor lyttet jeg ekstra interessert til det Yassir hadde å berette.

Jeg forventet at han skulle prise Magnus Carlsen, hylle Karjakin som en kommende mester og snakke opp spillere som Anand, Topalov og Aronian. Dette var jo mine helter det året i Wijk og de jeg gjerne ville høre mest om, men i stedet hadde hans silkemyke røst en helt annen dur. Han genierklærte Vassily Ivanchuk - en av feltets mest eksentriske spillere! Denne litt spesielle, og sterkt avhengige, sjakkspilleren som bare virkelige sjakkelskere heier på. Jeg skjønte til slutt at det måtte være noe spesielt med Ivanchuk etter at han nedla Aronian i en kongeinder i første runde på et vis det ikke var lett å bli klok på. Da fikk jeg høre de fagre ordene fra Seirawan sin munn. "Med Ivanchuk er det slik at du får noe overraskende i hvert eneste parti, noe uventet som du ikke helt klarer å se mer enn konturene av der og da - og som du derfor må vende tilbake til for å forstå fullt ut". Etter de ordene, som jeg snappet opp og som egentlig var ment for andre,  la jeg meg straks på minne at jeg måtte studere Ivanchuk nærmere når jeg kom hjem fra turen. Etter dette har jeg sett mange flotte Ivanchuk-partier opp gjennom årene, og det er nesten alltid en glede å følge denne legenden når han er i form for mer subtil posisjonell sjakk skal en lete lenge med å finne. Under VM i hurtigsjakk så vi han ned spille både Magnus og Anand på utsøkt vis. Riktignok slapp han skruklemmene på Anand som likevel sto hadde stått som et lass ved etter 28 trekk med hvit, og som til slutt bukket under - men det var lenge et praktparti det også og lærebokpartiet mot Magnus vil jeg aldri glemme. Det vår rått!

Ivanchuk har oppnådd nesten alt innen sjakken. Han er firedobbelt OL-mester, han har vunnet det individuelle europamesterskapet og han har spilt i VM-finalen til FIDE i 2002. Han har vunnet et individuelt OL-gull på førstebord og han ble lynsjakkverdensmester i det andre offisielle lynsjakk-VM i 2007 - et VM som ble årlig for lynsjakkens del fra 2006. Han har vunnet de store turneringene som Wijk aan Zee, Linares og Melody Amber, han har slått Smyslov, Karpov, Kasparov, Kramnik, Anand og Carlsen. Nå har han også vunnet VM i hurtigsjakk og da er det bare det klassiske verdensmesterskapet i sjakk han ikke har vunnet. Gratulerer som hurtigsjakkverdensmester Chucky!

Hvis du ikke skjønner hvorfor akkurat Ivanchuk er sjakkspillernes sjakkspiller akkurat slik Zevs var Gudenes Gud, så skal jeg prøve å forklare det på 1, 2 og 3. Hvor har Kasparov genierklært han, hvorfor hyller spillere som Nigel Short, Garry Kasparov, Peter Svidler og Susan Polgar han samstemt på twitter etter seieren når de stort sett er uenige om det meste annet? Svaret er enkelt. Det er fordi Ivanchuk har valgt sjakken der alle andre velger livet. Fordi Ivanchuk finner ting over brettet som ingen sjakkspiller før han har sett og fordi han aldri går på akkord med det vakre, det originale og det kreative. Det er Ivanchuk sine ledesnorer innen sjakken. Er noe, originalt må det utforskes! Er det i tillegg vakkert bør det spilles! Og fungerer det ikke helt er han gjerne kreativ og prøver det likevel og får det til å fungere på et eller annet vis. Da vet han i motsetning til Tal at hans spill ikke er 100% korrekt - men det ble for fristende. Et slikt eksempel er det nydelige dronningofferet 14.Dxe6!! mot Sergey Karjakin under hurtigsjakken i Melody Amber i 2008 der han fikk svart magi til å fungere. Jeg trodde også han skulle spille bort VM-tittelen i siste runde da han tenkte lenge i følgende stilling:

Vassily Ivanchuk vs. Hrant Melkumyan, VM i hurtigsjakk 2016:

Det henger et helt tårn på a3, men Chuckt lar tårn være tårn:



 

24. Lxd7!? Dxa3! 25. e6! De7? 26. exf7+ Dxf7 27. Lxe8 Txe8 28. Txe8+ Dxe8 29. Db3+ Df7 30. Db5 og svart har et mareritt av en stilling på brettet.

Ivanchuk vant 1-0.

Dette er Ivanchuk i et nøtteskall. Når han ser et vakkert trekk som 25.e6! i en variant med det provokative og kreative 24.Lxd7!? så ønsker han å få det til å fungere, og det kan bli hans bane en sjelden gang, men det gir også magiske partier når variantene fungerer. Så Ivanchuk sin storhet består i at han spiller god kreativ og spennende sjakk i stedet for pragmatisk, resultatorientert sjakk med et sportslig tilsnitt der sitronen skal skvises for saft i den 6. spilletimen. Sånt fnyser selvsagt Ivanchuk av og han er derfor blitt til en legende i sjakkes rike. Kronprinsen som trolig aldri vil bli verdensmester - men som av og til var best i sin samtid allikevel.

Hva var det spesielle med Ivanchuk sin strålende hurtigsjakk denne gangen - hva var nøkkelen hans til seier?

Etter mitt skjønn var det tidsbruken! Ivanchuk lot intuisjonen jobbe mye mer enn normalt og han regnet dermed ikke ut alle de feberaktige variantene han spilte over brettet. Han kontrollregnet her og der, men lekte seg over brettet og spilte fort. Dermed kom han aldri i nervepirrende tidsnødsdueller som han takler dårlig. Det var gjennomgangsmelodien og det var et sjeldent klokt valg av Chucky.


Turneringens tredje dag for Magnus Carlsen tar vi kronologisk.


11. runde:


Magnus sitt første parti på dag tre mot Anton Korobov skulle bli skjebnesvangert!
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Magnus visste at han skulle opp mot Anton Korobov med de hvite brikkene alt kvelden i forveien, og han hadde planlagt et London-system mot den aggressive Ukraineren. Det fine med London-systemet er at hvit ofte får en ørliten fordel, uten å forta seg. Det negative er at fordelen ikke er stor og at stillingstypen ikke passer alle. De to siste tingene gjelder ikke for Magnus som elsker små fordeler og som elsker stillingstypene i London-systemet. Men dette forutsetter at svart vet hva han gjør og det visste tydeligvis ikke Korobov da han spilte det ekle 9...b6? som ga Magnus en gylden sjanse til å spille 10.e4! - noe Magnus selvsagt fant. Dermed ble det spill mot ett mål i trekkene som kom og Magnus sopte inn både en, og fikk så muligheten til å sope inn to bønder, uten at svart hadde nok kompensasjon. Det gjorde derimot ikke Magnus, men i stedet spilte han det svake 17.Dd7? da han så en matt i det fjerne og fulgte opp med fadesen 18.Sg5?? som riktignok truer det lekre 19.Th8+!! Kxh8 20.Dh3+! Kg8 21.Dh7 matt! Men er noe så lekende lett og så eventyrlig godt mot en 2700-spiller - så har det ofte en hake - og en hake har hele denne varianten etter det enkle 18...Lxg2! som både truer angrepstårnet på h1 og som dekker mot matten ved å ta h3-feltet. Rene Kinderegget da det henger på b2 også!

Magnus Carlsen vs. Anton Korobov, VM i hurtigsjakk 2016:

Hvit trekker og tabber seg ut:



 

17. Qd7? Qxb6! 18. Ng5?? Bxg2! og hvit har snudd en vunnet stilling til en fullstendig tapt stilling på to trekk! 0-1

Dermed var Magnus fortapt og han så seg nødt til å spille et bløff-spill videre som aldri førte frem. Stillingen var, og ble, tapt etter å sannsynligvis ha vært fullstendig vunnet. Et helt poeng gikk dermed tapt og etter å ha sett Magnus sin form på siste spille dag var dette det mest kritiske øyeblikket i VM for Magnus. Vinst gikk over i et smertelig tap.

 

Vi tar en titt på hele partiet fra 11. runde:

 


12. runde:


Magnus mot en av de unge, lovende inderne som er på vei opp i sjakken
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

I en årrekke kalte jeg ofte Magnus for The Come Back Kid. Det var enda mens han noenlunde regelmessig tapte partier og under VM i hurtigsjakk så vi tendenser til at Magnus startet dagene dårlig i de to første rundene og så kom som en stormvind i de tre siste rundene hver dag. På tredje spilledag kom han dog i gang alt i andre runde mot den unge overraskelsesmannen fra India Vidit Santosh Gujrathi. Magnus spilte her en av forberedelsene sin til VM - nemlig 3. exd5!? cxd5 4. Nf3 Nc6 5. Ne5! i Caro Kann - et våpen jeg selv har yndet å spille i lynsjakk da det er enkelt å håndtere for hvit, mens svart har flere kritiske valg å ta tidlig.

Inderen valgte å gi Magnus løperparet og deretter spilte han lenge sterkt før han gjorde den klassiske tabben som mange gjør mot nettopp Magnus - de går i forsvar. Når Magnus får noen i benk, er det som regel et tidsspørsmål når de bukker under, og trekket 17...f5?! var således et slikt lite trekk som tok vekk mer dynamikk i svarts stilling enn godt er. Magnus fulgte opp med strålende spill der posisjonelle trekk som 25.g4! og 27.c4! fikk biffen til å mørnes. Men intet var klart i dette kamp-partiet før Magnus på slutten av oppgjøret begynte å briljere. Vi tar en titt når alt er over:

Magnus Carlsen vs. Santosh Gujrathi, VM i hurtigsjakk 2016:

Hvit trekker og fullfører verket sitt:



 

43. Te6 Dc3 44. d7 Tf8 45. Te8 Dc6+ 46. Tg2 osv. 1-0

Flott spill av Magnus i dette partiet og han tok inn på ledelsen og begynte å komme seg i posisjon før siste runde.

Her er hele partiet fra 12. runde:




13. runde:


Magnus ble forfulgt av pressefolk under VM i hurtigsjakk og han trengte en egen VIP-losje i andre etasje
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

I neste runde ventet Alexander Riazantsev som spilte hvit mot Magnus i en dronninggambit. Magnus spilte som han ofte gjør i slike oppgjør, en uortodoks åpning og denne gang var det 4...a6 som var peket til Magnus i en ellers ortodoks åpning. Hvit valgte da å bytte av i sentrum på d5 og han får da en liten, men varig fordel - noe selv sterke sjakkspillere ikke ser ut til å være klar over. Grunnen er bondestrukturen der hvit har en liten edge i struktur fordi han har flere sentrumsbønder. Dette er gammel kunnskap som Anatoly Karpov nesten gjorde karriere på da han gikk over fra e4 til d4 på 80-tallet. Men Magnus liker disse stillingstypene med begge farger og han spiller dem ofte. Riazantsev er dypt respektert i Russland der han har vært hovedtrener for de russiske damene og der han vant det prestisjetunge russiske mesterskapet så sent som i år. Men mot Magnus ble han for lett. Magnus spilte aktiv, god sjakk hele veien, men fortok seg ikke. Dermed ble det et langt og velspilt parti.

Magnus startet sine aksjoner på klassisk vis ved å bryte i sentrum med 14...c5! Dermed påtok han seg en isolert bonde i sentrum, men til gjengjeld fikk han et friere offisersspill. Dette transformerte han over til å dominere i c-linja og få trekk senere var partene inne i et sluttspill der Magnus hadde det aktive tårnet noe som resulterte i at han vant en viktig bonde. Med mye praktfullt spill, men på langt nær perfekt spill, loset Magnus merbonden frem til seier ved et avgjørende taktisk gjennombrudd med et lekkert f4! Men før det skar det seg litt. Vi tar en titt:


Magnus kunne her spilt Lf3! som førte frem til seier, men går en annen vei:

Riazantsev vs. Magnus, VM i hurtigsjakk 2016:

49...b5? (49...Lf3! vinner lett) 50. Kd4 Ke6 51. Kc3! (Riazantsev spilte 51.Sh1?? og tapte raskt) Kd5 52. Kd2! (tempo på løperen!) Bf3 53. Kc3! Kd6 og hvit har kontroll over innbruddfeltet til svarts konge og f4-bruddet fungerer ikke - remis. Det Magnus burde spilt var altså 49...Lf3! som setter hvits hest i forlegenhet og gir en trekktvang situasjon som er fullstendig vinnende. 0-1

Allikevel vil dette trolig være noe du bare leser hos Sjakkfantomet for tapte sjanser glemmes fort og i bunn og grunn var det et godt gjennomført hurtigsjakkparti av Magnus. Men sier en f.eks. at Ivanchuk var heldig i enkeltpartier, så var altså Magnus også det - og slik vil det alltid være. Sjanser gis, sjanser tas og sjanser forspilles.


Her er den flotte kampen fra 13 runde i VM i hurtigsjakk:

 


14. runde:


Magnus Carlsen er kommet i bobla si - her mot Nepo med svarte brikker!
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Jeg tror på skjebneøyeblikk i livet der ting tar en annen kurs enn de tilsynelatende er på vei mot. Jeg husker mitt Watlerloo i sjakken den dag i dag. Øyeblikket der jeg forsto at jeg ikke kom til å bli Norgesmester i sjakk eller satse maksimalt på denne sporten. Jeg hadde spilt sjakk i drøyt 5 år og var allerede opp på nesten 2200 i elorating. Jeg spilte i mesterklassen i Kristiansund og gikk tapsfri gjennom turneringen. Jeg slo i siste runde turneringens høyst rangerte spille og jeg slo vinneren Jøran Jansson noen runder tidligere. Dette ble Janssons eneste tap. Mitt lodd i turneringa skulle bli turneringens siste parti der to spillere som selv hadde lite å spille for spilte ut sin siste kamp under NM. Begge var selv ute av dansen og de spilte derfor for glansbilder og elorating i time etter time. Hadde hvit vunnet eller spilt remis ville jeg blitt ny elitespiller det året, og trolig aldri gitt postsjakken i vold, i stedet vant selvsagt svart og dermed ble det Øystein Hole som tok veien til eliteklassen. Dermed ble min vei til eliteklassen mye lengre, og siden jeg bodde i Tromsø valgte jeg å tone ned brettsjakken og tone opp postsjakken. Det var et skjebneturnering i karrieren min.

For de i verdenseliten finnes det nok også skjebneøyeblikk - i hvert fall for utfallet av enkeltturneringer. Øyeblikk der du mobiliserer alt og tror det kan gi seier, også går marginene i mot deg til slutt allikevel. Magnus må ha følte det litt slik. At turneringens store øyeblikk for han var partiet mot Nepo - som ledet alene på dette tidspunktet et helt poeng foran Magnus - og der Magnus altså måtte vinne. Det skulle da også bli turnerings store parti for Magnus som spilte som en helt i dette oppgjøret. I en litt tvilsom variant av Caro Kann som egner seg godt til lynsjakk, men som ikke er like stueren i langsjakk, fikk Magnus opp godt spill tidlig mot Nepomniachtchi som spilte en OK åpning, men som alt i det tidlige midtspillet gikk feil og ga Magnus en eskalerende fordel der vår mann ble mer og mer aktiv og fikk en mer og mer gigantisk springer. Det endte i at mattpatruljen til Magnus satte inn og avgjorde det hele.

Ian Nepomniachtchi vs. Magnus Carlsen, VM i hurtigsjakk 2016:

Svart trekker og vinner raskt:



 

47...Df1!

- Det er umulig å dekke g2 på fornuftig vis! 0-1

Dermed møtte Ian Nepomniachtchi sitt Waterloo i form av Magnus Carlsen og hans ledelse på et helt poeng var spist opp før siste spillerunde der han tapte nok en gang - denne gangen mot Aleksander Grischuk. Dermed har Nepo ledet VM i hurtigsjakk to år på rad meget klart - uten å få ballen i mål. I fjor ledet han jo med 2 poeng da få runder gjensto og alt så håpløst ut for Magnus som til slutt gikk seirende ut.

Her er det praktfulle posisjonspartiet til Magnus mot Nepo:

 

 

15. runde:


Magnus og Grischuk tok altså bronse og sølv i VM i hurtigsjakk - her etter at alt er over
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Dermed var det hele fem spillere som var med i kampen om gullet før siste runde: Det var Magnus Carlsen, Vassily Ivanchuk, Shakhriyar Mamedyarov, Alexander Grischuk og Ian Nepomniachtchi. Magnus kunne stoppe en av sine fire rivaler - nemlig Mamedyarov som han møtte i innbyrdes oppgjør. Men de tre andre var det intet å gjøre med om de vant sine partier da Magnus hadde dårlig kvalitet av de alle etter sin svake start som førte til at han møtte svakere motstand enn de som lå i toppen hele veien.

Magnus gjorde sin del av jobben og vant mot Mame D. som han ville. Magnus spilte igjen 1.e4 og mot Caro Kann spilte han sitt interessante 3. exd5 cxd5 4. Sf3 Sc6 5. Se5! som jeg husker kom for noen år siden som en liten nyvinning som var populær en liten periode. Magnus fortsatte storspillet fra rundene før og i det 29 trekket forspiste Mamedyarov seg på ribbefett i from av en fet bonde på d4, vi tar en titt:

Magnus Carlsen vs. Shak Mamedyarov, VM i hurtigsjakk 2016:

Hvit trekker etter at svart har tatt den forgiftende d4-bonden:



 

30. Sb3! Lxf2+ 31. Kxf2 Lxb7 32. Sd4 og hvit fortsatte å vinne i stor stil. 1-0

Dermed vant Magnus lett i siste runde, men da Magnus var ferdig hadde Ivanchuk og Grischuk også gjort sin del av jobben og dermed ble det "bare" tredjeplass til Magnus - noe som er et helt OK resultat - men som det selvsagt ikke smaker fugl av slik Magnus sine resultater normalt gjør. Ivanchuk har jeg hyllet i de to siste bloggpostene - han ble en verdig mester og det var morsomt å se han vinne mot både Magnus og Anand og dermed bli en velfortjent verdensmester i hurtigsjakk.

Vi tar et titt på Magnus sitt sisterunde partiet der vår mann gjorde sin del av jobben:

 

 

Resultater for de beste - VM i hurtigsjakk 2016:

10 kommentarer

Geir Vassli

29.12.2016 kl.22:33

For en fin artikkel om Ivanchuk. Helt siden jeg begynte å lære sjakk for ca 1,5 år tilbake har jeg hatt mye glede av å lære om Ivanchuks spillestil og hans karakter. Partiet hans fra Linares cup i 1991 mot Kasparov er rett og slett ut av en annen verden. Når han nå vinner så holder det han forhåpentligvis like mye på sjakkbrettet i tiden fremover som på Checkers-brettet.

Ole Morten Persen

30.12.2016 kl.02:27

Igjen en fin hyllest av en av sjakkens store spillere. Også veldig gode oppsummeringer av hver enkelt runde, med de kritiske øyeblikkene i partiene. Nå gjenstår bare oppløpet på lynsjakken, og for et oppløp det ligger an til å bli! Jeg tror Magnus klarer brasene og stikker av med lynsjakktittelen.

Vi skulle selvsagt så gjerne sett at Magnus vant alt han stilte i. Men på en måte er det noe godt i at Magnus ikke klarer å vinne dette hvert år. Det viser nemlig hvilken enorm prestasjon det var da han faktisk satt med alle tre titlene. De som trodde det var lett, og tok det for gitt at han enkelt skulle gjøre det igjen ser nå at så lett er det ikke selv for Magnus. Og når en spiller med Ivanchuks talent finner flyten, så er det bare å ta av seg hatten og gratulere med en fortjent seier. Det var morsomt at akkurat han lykkes denne gangen, Magnus får nok av sjanser i løpet av karrieren, og han har neppe tatt sin siste tittel i dette formatet.

Sven

30.12.2016 kl.14:29

Geir,

Takk for hyggelige ord - et tips til deg: Sjekk ut Ivanchuks seier over Kasparov fra Horgen 1995.

Ole Morten,

Ivanchuk er en fantastisk spiller! I skrivende stund har han slått både Anand og Magnus på rad nok en gang i lynsjakken. For en spiller!

Geir Vassli

30.12.2016 kl.17:53

Takk for godt tips. Hans bruk av springerpar er det ingen som matcher.

Sven

30.12.2016 kl.17:58

Det var en god observasjon Geir. Kanskje Nakamura matcher det - men få andre. Ivanchuk er også en sann mester med ulik fargende løpere og tårn på brettet og mye annet! En mann for de store anledninger og de mesterlige spill.

Øystein Hole

02.01.2017 kl.00:00

Hei Sven, og takk for nok en flott spalte! Siden jeg ble eksplisitt nevnt denne gangen, føler jeg at jeg må korrigere ørlitegrann på det du skriver. Jeg husker med glede tilbake på NM i Kristiansund i 92, det var en av mine beste turneringer til da. Du var en skummel motstander den gangen også, og jeg var veldig fornøyd med å holde deg til remis i vårt innbyrdes oppgjør. Hvis jeg ikke husker feil, slo du meg til gjengjeld grundig i backgammon!

I den angjeldende sisterunden spilte jeg svart mot Øivind Johansen (Fossan var i Eliteklassen), og du har rett i at du hadde fått andreplassen dersom jeg ikke hadde vunnet. Men siden det faktisk var jeg som tok andreplassen i stedet, etter en veldig jevn kvalitetsberegning, er det vel litt drøyt å si at vi ikke hadde noe å spille for! Jeg hadde vært fornøyd med resultatet uansett, men ble selvsagt overlykkelig da noen fortalte at jeg ble nummer to! Et pussig poeng som viser hvor tilfeldig kvalitetsberegningen kan slå ut, er forøvrig at Trond Thorstensen, som i likhet med oss fikk 6,5 poeng, og hadde spilt de første 7 rundene på første bord og de to siste på andrebord, hadde klart dårligere kvalitet enn oss.

Min første opptreden i Mesterklassen ble i alle fall en minneverdig opplevelse for meg!

Øystein

Sven

02.01.2017 kl.00:51

Hei Øystein,

Aha, jeg husket ditt navn som spiller i siste partiet som avgjorde "kvalitetsberegningen" - men det stemmer altså ikke helt. Beklager at jeg dro inn ditt og Petters navn i den sammenhengen. Ser at Petter fikk en brikkefin, og råsterk, 5.plass i eliten det året. Ellers tror jeg fortellingen er noenlunde riktig. Men partiet jeg så på - og som ikke betød noe for spillerne selv - var altså ikke ditt sisterundeparti. Det betød jo alt for deg.

Jeg gikk til kildene (bladet "65") - og der står det å lese:

"Etter 8. runder lå Sven Wisløff Nilssen på 2.plass i mesterklassen, de to beste rykket opp til Eliten. Sven fortsatte med med en pen seier i siste runde. Likevel ble han forbigått av Øystein Hole, Eiker. Monradkvaliteten er lunefull! Holes prestasjon var at han tidligere i turneringa møtte en spiller som i siste runde slo en av Svens motstandere. Bittert for Sven som med sine 6.5 poeng var ubeseiret og slo klassevinneren Jøran Jansson, Asker (7.5)."

Det var altså tydeligvis et langt og drygt sluttspill mellom to nå ukjente spillere som ikke var med i tetstriden selv - som avgjorde kvaliteten det året. Korriger meg gjerne Øystein, men jeg tapte vel med et halvt kvalitetspoeng på andre kvalitetsberegning? Uansett hadde jeg slått Jansson og gått tapsfri gjennom turneringa - men du og Thorstensen begge fikk tap mot Jansson. Så surt føltes det selv om det ble en særs minneverdig turnering for deg!

Ellers tar jeg meg nok også i fremtiden den frihet å huske litt vagt fra egen praksis, men jeg skal være mer forsikt med å flashe navn uten å sjekke det først. Forresten hyggelig å se deg i kommentarfeltet - ikke la det bli siste gang :-)

Sven

02.01.2017 kl.01:01

Jeg gikk inn i bloggen og slettet navnet ditt og Petters i forhold til det betydningsløse partiet - det var malplassert Øystein og skyldest rett og slett en dårlig erindring fra meg. Allikevel synes jeg det spriter opp bloggen å ta med slike selvopplevde hendelser.

PS: Vi spilte først backgammon i Alta i 1996 - da bodde vi på samme studenthjem ;-)

Øystein Hole

02.01.2017 kl.13:38

Det var i Alta, ja! Det gikk ikke like bra den gangen. Jeg har ikke tallene fra kvalitetsberegningen, men ut fra resultatlista i NSb tror jeg det ble avgjort på førstekvalitet. Etter mine beregninger fikk jeg 41,5, du fikk 41 og Trond fikk 40. På andre- og tredjekvalitet ser det ut til at du ville ha vunnet. Et avgjørende sisterundeparti kan ha vært Mork mot Madsen, der vi hadde møtt hver vår. Mork vant, og ble nummer 5. Madsen ble nummer 10.

Sven

02.01.2017 kl.14:09

Mork vs. Madsen var partiet jeg tenkte på over, nå husker jeg det plutselig. I hvert fall husker jeg at Kjell-Arne Mork var innvolvert og at jeg og Erik Fossan sto og fulgte med og heiet på Madsen (i hvert fall jeg). Ellers takk for din faktasjekk Øystein :-)

Skriv en ny kommentar

Sjakkfantomet

Sjakkfantomet

48, Tromsø

Sven Wisløff Nilssen - Visejuniornorgesmester i brettsjakk 1989. Norgesmester i postsjakk 1995. To ganger deltaker i eliteklassen både i brettsjakk og postsjakk. I dag, avdanket sjakkspiller med fortsatt lidenskap for spillet. Kontaktadresse: sjakkfantomet[a]gmail.com

Søk hos Sjakkfantomet:

only search Sjakkfantomet

free counters

2700chess.com for more details and full list

Daily chess puzzle

Kategorier

Arkiv

hits