Hva kan vi sjakkspillere lære av datamaskinenes inntog og utviklingen de siste 20-30 årene?


Norgesmester i postsjakk 1995 Sven Wisløff Nilssen filosoferer over hvordan sjakken har utviklet seg de siste 20 åra.
Foto: Rebecca Lundqvist
 

Sommer 1996 ble jeg Norgesmester i sjakk. Riktignok postsjakk, men for voksne, og i en øvelse der det kun deles ut et NM-gull i året. Mesterskapet tok 1.5 år og det var utvilsomt stort da jeg hadde brukt mye av min fritid de siste 5 årene på nettopp postsjakken og jeg var fortsatt så naiv at jeg trodde dette var en levedyktig øvelse jeg kunne få mye glede av i årene som kom. Der tok jeg feil og da jeg meldte meg på en IM-kvalifiserende turnering året etter fikk jeg raskt kjenne på den revolusjonerende utviklingen datamaskinene gjorde på denne tiden. Det ble stort sett Sven mot Fritzie A, Fritzie B osv. og det var ikke så gøy. Husk at dette var akkurat på det tidspunktet Kasparov spilte mot Deep Blue - og i 1997 måtte han jo gi tapt. Da skjønte jeg selvsagt at det gikk samme veien med postsjakken og jeg sluttet sporenstraks etter at IM-turneringen var over, og det er jeg glad for den dag i dag. I siste VM-finale i fjernsjakk - ja, postsjakken har visst blitt helt fjern, så går det mot det absurde. Hele 52 partier ble spilt nå i 2015 og 2016 før remisrekken ble brutt. Det sier alt om en øvelse der perfeksjonen har blitt så stor at det ikke er rom for det sportslige lenger.

Slik var det ikke i min tid. Her var det masse rom for å spille steinhardt på vinst og spilte man godt vant man rett og slett i stor stil. Det verste er at en ikke trengte å spille så steike godt som mange tror for å vinne. Mange gjorde feil, inklusive meg selv som tok sterke 12.5 av 14 mulige i dette mesterskapet. Sjakk er nemlig vanskelig og det er akkurat det jeg vil slå et slag for i dagens spalte her hos Sjakkfantomet. Hvor vanskelig sjakk er og hvor mye vi har lært gjennom IT-revolusjonen. Datamaskinene begynte altså å bli alvorlig god rundt 1996-97, men først da programmet Fruit kom i 2005 skjedde den virkelige revolusjonen for vanlige PC-er, og i kjølvannet av dette programmet kom Rybka og det ble nesten håpløst for fjernsjakken å eksistere som en seriøs øvelse mer. Når menneske + maskin ikke lenger er bedre enn maskinen alene har nemlig fjernsjakken utlevd sin rolle og etter min mening har det allerede skjedd. Man kan fortsatt tilføre maskinen noe som menneske, men da fratar man den fort noe annet også om vi snakker om supermaskiner med en mengde prosessorer - så vinningen går fort opp i spinningen.

Hva var så revolusjonerene med Fruit lurer du kanskje på? Jo, den hadde meget gode evalueringsfunksjoner med en posisjonsforståelse som inntil da ikke var kjent i computersjakken. Den spilte rett og slett så god sjakk at det var revolusjonerende på flere plan, og med det mener jeg at den tok gode beslutninger basert på sine gode stillingsevalueringer i stedet for kun å regne lange varianter som mennesker ikke hang med på. Senere har Rybka, Houdini, Stockfish og Komodo tatt over stafettpinnen og i dag spiller maskinene det jeg vil kalle en særdeles god sjakk. For de som levde på 90, eller gud forby - på 80-tallet, så er utviklingen rivende.

Så da jeg vant NM i 1995 sang postsjakken trolig på et av sine siste vers som en øvelse mennesket kunne gjøre uten maskin og fortsatt ha glede av det. Min strategi var å spille "god sjakk med stor strategisk dybde" og det følte jeg at jeg fikk til. Det har alltid vært min del av sjakken, og ofte har jeg nok selv ment at den strategiske dybden har vært dypere enn det den strengt tatt er - og her kommer vi inn på noe spennende.

Nemlig hva har forandret seg de siste 20 årene rent strategisk innen sjakken?

Det er mye, men ting har ikke forandret seg mer enn at noen alltid har visst og hatt rett, men de har visst forskjellige sannheter og gått feil andre steder. I vår tid vet vi derfor mye mer enn det de visste for 20 til 30 år siden - og det skyldes, slik jeg ser det, hovedsakelig tre forhold. For det første har datamaskinenes spillemotorer (engines) blitt uhyre sterke - og de gir oss svaret på mange gåter som det den gang var umulig å gi fullgode svar på. F.eks. Er Marshallgambiten fullt ut korrekt? I dag er svaret. Trolig er den det, den gang var svaret, trolig er den ikke det. For det andre har databaser med store elektroniske partisamlinger gjort det mye enklere å søke på ulike statistiske sannheter. F.eks. Er løperparet en reell maktfaktor? Eller er det løperen som er generelt sterkere enn springeren i sjakk? En har gjort vitenskapelige studier av dette og selv om mange fortsatt påstår at løperen er generelt sterkere enn springeren - og det kanskje er en nyttig måte å tenke på - så viste en studie fra Rybka-teamet at løperen og springeren er jevnsterke, men at forskjellen oppstår når bare en part har begge løperne. De brukte en stor database med stormesterpartier som de studerte for å komme frem til et svar om hvordan der er i praktisk spill. Løperparet er altså sterkere enn løper og springer eller springerparet og derfor er det den «riktige måten" å tenke på rundt dette. Løperparet er en slags enhet du bør verne om hvis du har den. Det siste som har gjort at utviklingen i kunnskap har skutt fart de siste 20-30 årene er kunnskapsløftet som har skjedd både på Internett og i bokform. Tidligere ble det utgitt en virkelig god sjakkbok hvert skuddår - om en var heldig - i vår tid utgis det en rekke meget gode sjakkbøker hvert eneste kvartal. Med gode sjakkbøker mener jeg bøker som en kan lære noe med substans av og der kompliserte sammenhenger forklares på en riktig og forståelig måte. At ting forklares riktig er ingen selvfølge og først etter Sovjets fall har tilgangen på alle de kunnskapsressursene som lå bak muren fått virkelig fart på nye, gode sjakkbøker basert på kunnskap av høy kvalitet fra den russiske sjakkskole.

Men hva har da forandret seg de siste 20-30 årene helt konkret?


Det første jeg vil nevne er forsvarsspillet. Datamaskinene har vist oss at remisgrensen er videre enn det en antok i gamle dager, men maskinene har også vist oss at det finnes mange flere ressurser både i angrep og forsvar enn det de fleste antok. Jeg lærte for eksempel i min tid på 80-tallet at en bonde var nok til å vinne et sjakkparti. Dette vil jeg ikke lære bort uten videre den dag i dag. En sunn merbonde, uten noe kompensasjon, bør vinne partiet, men det finnes mange unntakstilfeller også her og selv med en sunn bonde i minus er det svært mange stillinger som kan holdes.

Men hva er forskjellen da? Hvorfor har forsvarsspillet blitt så mye bedre?


Her er jeg ikke 100% på sikker grunn, men jeg skal forsøke meg på en forklaring basert på egen kunnskap. Jeg tror det er delvis fordi en i tidligere tider ikke kjempet så hardt ved alle skanser og delvis fordi en overvurderte aktivt forsvar i tidligere tider. Den dagen jeg ble to hakk bedre i forsvarsspill selv - var den dagen jeg forsto noen regler som jeg tegnet ned for meg selv. De ser omtrent slik ut:

Sjakkfantomets regler for godt forsvarsspill:

1. Spille aktivt i fordelaktige stillinger og let alltid etter måter å komme videre på.

2. Spill solid i forsvarsstillinger og let alltid etter stillinger der motstanderen ikke kommer videre.

3. Spill aktivt forsvar først og fremst i tårnsluttspill, men ikke gjør jobben enklere for motstanderen din ved å være for aktiv i mer kompliserte stillingstyper.

Disse er i stor grad bygget på den russiske sjakkskoles regler, som er mye av det samme - her med mine ord:

I forsvarsstillinger:

1. Stop blødningen og grav deg ned om du må.

2. Spill stillingen slik at motstanderen ikke får større aktivitet eller får gjort nye fremskritt.

3. Jag motstanderen tilbake straks sjansen byr seg.

I begge disse modellene handler det altså om å søke soliditet, ikke la seg drive fra skanse til skanse og å forsvare seg med nebb og klør uten på noe tidspunkt å gå berserk. Så sent som på 90-tallet kunne man se en rekke stormestre, særlig med tilknytning til den aktive britiske sjakkskolen, anbefalte en helt annen tilnærming. Nemlig å gå til motangrep så raskt første sjanse byr seg! Ofre gjerne materiell! Gå etter kongen! Dette anbefaler jeg ikke mine elever mine i dag. Det er bedre å stoppe en blødning for så å bare stå i mot, stå i mot og stå i mot. Dette er ofte det mest frustrerende å møte i sjakk når en har en god stilling. Så godt forsvarsspill med en "stå imot" innstilling er tingen.

Maskinene har også gitt oss et videre åpningsarsenal enn det som var vanlig for 20-30 år siden. Spilte du Dragen som svart på 80-tallet fikk du som svart spille drage i kanskje 85% av alle partiene som startet med 1.e4 fra hvit. I dag er det kanskje bare halvparten av sicilianskforsøkene dine som ender opp i en drage. Kanskje spiller hvit Morra-gambit, kanskje 3.Lb5+, kanskje Alapin eller ganske 3.b3?  Du vet aldri og også i spansk og andre store åpninger som fransk og Caro Kann ser vi også denne utviklingen. Hovedvarianter er ikke hovedvarianter lenger i samme grad som før. Dette er selvsagt også en konsekvens av datamaskinenes, og kunnskapsløftets inntog innen sjakken og en del nye åpninger har fått en renessanse. En åpning som Sveshnikov har vist seg fullt ut spillbar, på tross av hullet på d5, og det visste jo Sveshnikov selv før de fleste andre ble sikker i sin sak. I tillegg er visse typer bondeofre blitt mer vanlig, f.eks. c5! i kongeindisk med hvit i endel strukturer - og det å ofre c4-bonden i katalansk i andre strukturer. Bondeofret med d5! i Marshall-varianten var på 80-tallet lett suspekt, mens det i dag er helt stue-rent og nesten drepende for hoved-varianten i spansk.


Datamaskinene har også lært oss mer om verdien til bøndene, en kunnskap som nok allerede Capablanca hadde inne, men som mange ikke har forstått fullt ut før i våre dager. Jeg tenker da på dette med at sentrumsbønder er sterke, at det utvidete sentrumet (c4-f4 og c5-f5) også er viktig og spesielt på hva det betyr å ha terrengfordel. Ja, for terrengfordelens styrke er kanskje den posisjonelle faktoren som har "økt" mest i verdi, eller blitt mest populær siden maskinenes inntogsmarsj lød utover sjakkverdenen for alvor. På 80-tallet var f.eks. fremstøtsvariantene i Caro Kann og i fransk relativt sjelden kost. Fra 1990-tallet og utover har disse fremstøts-variantene med 3.e5(!) blitt mer og mer populære i takt med at forståelsen om at en romfordel er svært viktig har blitt bedre og bedre kjent. Andre populære posisjonelle fordeler en spiller mye på i dag er løperparet og en trygg kongestilling.

Ja, for disse tre faktorene, løperparet, en trygg kongestilling og terrengfordel har en ting til felles - de er som regel langvarige fordeler og dess lenger partiet varer - dess viktigere blir de i sum å ta vare på. Motsatsen er initiativet. Det er som å ha fordelen av å ha ballen i fotball for å si det litt flåsete, og får en ikke noe ut av det på kort sikt - dør det som regel hen i intet. Computerens inntog har selvsagt også her gjort store forandringer innen hvor kritisk en spiller åpningene nå til dags, men det er et annet kapittel. Vi skal til slutt i dagens spalte se et parti jeg var utrolig godt fornøyd med fra NM 1995. Hvorfor akkurat dette partiet spør du kanskje? Jo, fordi det hadde en strategisk dybde jeg likte godt, og et trekk som Kh1! som var en nytelse å finne selv om Rybka, Stockfish osv. slett ikke liker det og dermed avkler det litt av dets storhet. Uansett tror jeg vi kan lære mye av dette partiet som nå følger fordi det handler om både langvarige fordeler, kortvarige fordeler og om initiativet. I åpningen spiller hvit aktiv sjakk og på en langvarig fordel som er en romfordel i sentrum. Initiativet benyttes til fulle. Så transformeres stillingen og svart ser ut til å få forsvarssjanser da hvit spiller med tiden og velger lange planer med stor P som i Plan. Det handler nemlig om aktivitet og raskt spill kontra de lange planene med stor P. Ja, for er det en enkelt ting jeg vil si har gått to steg videre innen sjakken - så er det nettopp idéenes seier over planene.


Hva sier du kanskje? Hva mener du nå?

Jo, i Max Euwe, Luděk Pachman og Bent Larsen sin tidsalder lette man etter de overordnede planene. En spilte gjerne mønsterpartier som var bygd opp etter en rød tråd der alt han sammen til slutt. De lange linjene i spillet gikk seirende ut og det ble gikk ut midtspillbøker av denne typen som kanskje het "Finn Planen" eller kanskje "The Middlegame, Part 1". Der vi skulle jobbe med å finne disse planene. Det være seg et minoritetsangrep, et bajonettfremstøt eller et kongeangrep. I dag er dette mer fragmentert. Det er ofte slik at det stikkes så mange kjepper i hjulene på en som bygger lange planer, at de aldri fører helt frem! I stedet er det de små idéene som seier over sjakkbrettet. Kanskje kombinasjonen av flere planer. Kanskje løperparet i sluttspillet - men som oftest er veien dit brolagt av mange små og store idéer om aktivitet, brikkesamarbeid, skinnoffer og terrengovervekt at helhetsplanen kun blir et skremselsbilde for motstanderen som i realiteten aldri fører helt frem. Det er altså de små og store idéene som er viktigst i sjakk i vår. Husk det!

 


Ved å klikke på bladet kan du laste det ned og lese et intervju med Norgesmesteren!
 

Mine postsjakkpartier ble spilt i en tid der jeg enda trodde på "Planen" med stor P. Det gjør jeg altså ikke i dag. Derfor var stort sett alle partiene dype rent strategisk, jeg spiller etter en slags rød tråd der jeg prøver å følge den selv om den fragås, fra tid til annen, så er det forbløffende hvor ofte jeg kommer inn på den smale stien igjen. Hjernen liker nemlig en sti å gå på en sti - finne en plan og følge den - mens prosessoren ikke har begreper om slik og derfor ikke bryr seg. Vi skal nå se et meget spennende parti jeg spilte mot Helge Theting i postsjakk-NM i 1995 som altså ledet frem til NM-gull med 12.5 av 14 mulige poeng. Her spiller jeg fra start av på et kongeangrep og da han får byttet dronninger etter innslaget mitt på f7 - spiller jeg konsekvent videre på å erobre bøndene hans på e5 eller h4 før eller siden kombinert med et b4-fremstøt som aldri kommer. Ånden seier over materien i dette partiet - eller skal vi si at langtidsplanen seiret over kortsiktigheten til svart. Allikevel viser nyere data-analyser av dette partiet at svart hadde forsvarsmuligheter langt inn i sluttspillet, og at f.eks. hvits Kh1! - som jeg var så uendelig stolt over å ha funnet og gjennomført - ikke var så sterkt som jeg trodde. Snarere tvert i mot! Trekket koster mye tid og flere av mine sen-drektige planer i dette partiet kunne gitt svart et overraskende motspill mot b2 eller c4 - altså på motsatt fløy. Så dette er det siste jeg vil si at maskinene har lært oss mye om. At selv i lukkede stillinger spiller tiden inn - og at langsomme planer ofte er nettopp det - langsomme planer eller for langsomme planer!

 

Hvit: Sven Wisløff Nilssen
Svart: Helge Theting
Sted: NM i postsjakk 1995

1.e4

- På den tiden spilte jeg alltid 1.e4 som forbildet Bobby Fischer - så også i postsjakk.

1...d6 2.d4 Sf6

- Svart stiller seg opp med Pircs åpning - en fullt ut spillbar åpning selv om hvit nok får en liten fordel med sitt sterke sentrum i denne åpningen.

3.Sc3 c6 4.f4

- Når svart begynner å sette flere bønder på tredjeraden gjelds det å ha ammunisjon i sentrum, hvit setter derfor opp en sterk sentrumsformasjon og spiller ambisiøst fra start.

4...Da5 5.Ld3 e5 6.Sf3 Lg4 7.Le3 Sbd7

- Vi er inne i det tjekkiske systemet av Pirc og vi en relativt kjent variant som skal gi hvit en liten fordel.

8.0-0 Le7

Hva mener du er best i denne teoristillingen for hvit?


 

9.De1!

- Et viktig trekk her selv om dagens datamaskiner ikke helt skjønner dybden i trekket. Jeg husket at Frank Hovde snakket varmt om hvorfor hvit bør spille 9.De1! i stedet for 9.h3 i denne stillingstypen, og hovedgrunnen er rett og slett at når tårnet, etter avslag på f3, når feltet f3 har det da et godt angrepsfelt på h3 tilgjengelig i variantene langt der fremme da hvit unnlater å sette en bonde på tårnfeltet h3! Dermed blir svarts korte rokade lang farligere.  Computervalget her, og dermed teoriens klare anbefaling, er: 9.h3.

9...Lxf3 10.Txf3 Sg4!? 11.Ld2 Db6 12.Se2!

- Ideen bak 11.Ld2 og et trekk som gir hvit fordel og det var spilt før selv om jeg ikke hadde tilgang til tidligere partier her, da partiet vår ble spilt.

12...c5?!

- Dette er ikke godt ut og er ikke godt, men alternativene ser heller ikke lyse ut på dette tidspunktet.

13.h3!

- Etter kraftfullt åpningsspill får hvit klar fordel ut fra startblokkene. Nå kan ikke springeren nå e5-feltet lenger, og svart drives tilbake på en slik måte at hvit får en kraftig romfordel i sentrum.

13...Sgf6 14.La5 Dc6 15.fxe5!

- Nå ser vi hvorfor det var så viktig å få springeren fordrevet fra g4 til f6, nå henger det på f6 slik at svart ikke har tid til å slå på d4. Legg også merke til at hvit slår på e5 i øyeblikket før han spiller d5! slik at svart ikke får slått tilbake på e5 med springeren på d7.


15...dxe5 16.d5 Dd6

Hva ville du spilt med hvit i denne stillingen?


 

17.c4!

- Denne stillingen vurderte jeg som strategisk vunnet for hvit, men svart hoster opp en plan som er meget interessant og som gjør partiet severdig.

17...h5!?

- Stockfish sier kjølig at: 17...Sh5! er svarts eneste sjanse til å holde stillingen noenlunde sammen.

18.a3!?

- Et typisk menneskelig trekk. Jeg vil se hvilken plan svart velger - altså se han i kortene - og så velge en plan videre da. Tekstrekket øker dynamikken i hvits stilling da det gjør klart for et senere b4-fremstøt, men først og fremst er det et vente å se trekk. Slikt skjønner maskiner lite av, de går som kjent rett på sak også i en relativt rolig stilling som dette.

18...h4!? 19.Ld2 Sh5 20.Df2 g5!

- Dette var hele svarts plan - å kaste inn en bauta på f4 med Sf4! som forkludrer hele hvits spill. Ideen min var dog å ta på f7, gi kvalitet og så vinne sluttspillet...

Hva ville du spilt med hvit i denne stillingen?

21.Txf7!

- Stockfish gir ikke pussig nok ikke dette som optimalt, men vil heller spille Tf5 - men jeg mente at tekstrekket var vinnende her og det tror jeg fremdeles.

21...Lf6 22.Txf6 Dxf6 23.Dxf6 Shxf6 24.Lxg5 Ke7

- Etter en mer eller mindre forsert sekvens er vi fremme ved en meget interessant stilling. Min posisjonelle vurdering var at hvit står til gevist her på grunn av den sterke d5-bonden og de to svakhetene på e5 og h4 i hvits leir. Nå gjenstår det å bevise påstanden.

25.Tf1!?

- Stockfish gir: 25.g4! hxg3 26.h4 som stor hvit fordel, men ikke helt klart vinnende riktig enda. Springeren til hvit kommer i denne varianten via g3 til f5 og det mener tørrfisken er viktigere enn å beholde svakhetene til svart på brettet. Min vurdering i dag er at Stockfish sin variant er den beste for hvit og at stillingen da er vunnet.

25...Tag8 26.Le3 Tg6 27.Tf2 Sh5

Hva ville du spilt med hvit i denne stillingen?



 

28.Kh1!?

- I praksis vant dette trekket partiet for hvit - og planen om å omgruppere springeren til f3 - for å angripe de to svakhetene på e5 og h4 gikk seirende ut. Men Stockfish er slett ikke imponert over spillet mitt som jeg selv ga et utropstegn til og som jeg var meget godt fornøyd med når jeg spilte trekket. Jeg skrev her at jeg trodde svart ville knekke sammen og tilstå hvert øyeblikk som helst, men det ingen av oss så var at svart hadde ressurser på den andre siden av brettet...

28...Thg8 29.Sg1

Hva ville du spilt med svart i denne stillingen?


 

29...Tg3?

- Etter det overraskende: 29...Tb6! 30.Lc1 Sf4! må partiet vinnes på nytt for hvit og verdien til det sendrektige 28.Kh1? må trolig re-evalueres slik at trekket får et "?". Så vanskelig kan sjakk være.


30.Sf3 Tf8 31.Le2 Sf4 32.Ld2 Sg6?

- Et klart tapstrekk, etter dette blir det spill mot et mål. Mye sterkere var trolig: 32...Sxg2 33.Txg2 Tfxf3 34.Lg5+! Kf7 35.Lxf3 Txf3 36.Kh2 og bare hvit kan vinne, men om det er nok helt til gevinst her helt objektivt sett vet jeg ikke sikkert og det krever lange analyser å finne ut av det på.

33.Le1?

- Nok en overseelse da Sf4! nå er sterkt. Mye bedre var: 33.Kh2! med vinnende fordel for hvit.

33...Sf4! 34.Ld2

Hva ville du spilt med hvit i denne stillingen?


 

34...Sg6?

Bedre var: 34...Sb6! 35.Kh2 Sxg2 36.Txg2 Tfxf3 37.Lxf3 Txf3 38.Lg5+ Kf7 39.Tc2 som gir et nytt sluttspill med sjanser til å holde det med et nødskrik. Her trenges det ytterligere analyser for å være sikker på utfallet. Hvit har både posisjonell fordel og en bonde, men svart har det aktive tårnet og det kan være nok til remis, selv om jeg tviler her og tror sterkt på seier for hvit.

35.Kg1!? Sf4 36.Kf1

- Svart kunne faktisk kjempet med 36...Sb6! ifølge Stockfish - et trekk ingen av tenkte på vil jeg tro da e5 henger i fortsettelsen.

36...Sf6? 37.Lxf4 exf4 38.Ld1! Kd8 39.Lc2 a6

Hva ville du spilt med hvit i denne stillingen?

40.Sxh4

- Her vinner også: 40.e5! enkelt, jeg tar i stedet materiellet som tilbys - noe som også vinner.

40...Sh5 41.Ld1 Sg7 42.Lg4 Tb3 43.e5! Te8 44.Sg6 b5 45.Txf4

Sluttstillingen i partiet Wisløff Nilssen vs. Theting, Postsjakk-NM 1995:



 

- Og svart ga opp den ujevne kampen. Et spennende og interessant parti og jeg vil huske mitt Kh1 så lenge jeg lever!

1-0

Her kan du spille gjennom dette spennende partiet:

 

 

Vil du lese mine kommenterer som sjakkskribent før datamaskinenes virkelige tidsalder - les gamle postsjakk fra nr. 4 1996 til nr. 1 1998 hos Fjernsjakkforbundet der du kan laste ned alle nummer av bladet Postsjakk/Fjernsjakk gratis!

I postsjakk nr. 4 for 1996 finner du et intervju med Norgesmester Sven Wisløff Nilssen med bilde utenpå bladet.

Send meg til denne unike sjakkbladsamlingen!
 

Her er noen av de mange sannhetene som står seg i dag og som Capablanca nok kjente til, men som computeren går god for:

1. Å legge for lange planer i sjakk fører sjelden frem - finn i stedet gode idéer hele veien og skrot forrige plan om du finner en bedre!

2. Sentrum, og særlig en romfordel der, er viktig i sjakk og langvarige fordeler er det verdt å kjempe om tidlig.

3. Forsvar er like viktig som angrep - stramt, tett forsvar der du ikke gir en inch kan føre helt frem til remis!

4. Å ofre en bonde betyr ikke verdens undergang, snarere tvert imot er det essensen i god sjakk å ofre den minste enheten for å få aktive muligheter.

5. Langvarige fordeler varer ofte helt inn i sluttspillet, så kjemp om mer en initiativet fra start av.

6. Løperparet er verdt ca. 0.5 bonde-enhet og er verdt å spille på helt inn i sluttspillet.

7. Ingen dogmer står til evig tid - se på hver ny stilling med friske øyne og husk at regnemuskelen er den sterkeste sjakkmuskelen.

 

8 kommentarer

28.08.2016 kl.14:49

Sven!

Som vanlig !! Helt glimrende !!

Frank Henriksen

Sven

28.08.2016 kl.16:18

Takk for det Frank, hyggelig å høre at du liker det jeg skriver :-)

hue

30.08.2016 kl.23:04

Innsiktsfullt og spennende! En veldig god artikkel og interessant analyse. Det er synd at postsjakken har tapt terreng i kjølvannet av datamaskinenes inntog. Det virker som en disiplin hvor man virkelig fikk fordypet seg i stillinger over tid. Hvert trekk måtte tas på det største alvor og man hadde god tid til å finne det beste ut fra egne evner.

Sven

30.08.2016 kl.23:10

hue,

Takker for hyggelig kommentar. Postsjakk var meget givende for meg i noen år i hvert fall. Godt å få en god tilbakemelding på akkurat denne artikkelen :-)

hue

31.08.2016 kl.11:25

For meg som lavere rangert klubbspiller (b-gruppe) er datamaskinen best som verktøy for løsning av taktikkoppgaver o.l. Det er en god ting at mengdetrening er gjort enkelt. På den andre siden er det dumt at åpningsteorien også blir viktigere og viktigere på lavere nivå. Selv kan jeg spille noen varianter "etter boka" f.eks. i fransk og hollandsk med svart, italiensk med hvit. Men blir fort satt ut av sidelinjer spilt av veldig åpningsteoristerke ungfoler. Da jeg lærte sjakk var fokuset mitt på midtspill og sluttspill (læremesteren var Josh Waitzskin i Chessmaster serien, forøvrig var jo Chessmaster en konsekvens av datateknologi). Men det hjalp jo ikke når man ble most i åpningen. Etter jeg satte meg til å se grundig på åpninger, eksempelpartier etc. gikk jeg fort opp i rating. Men det er, i mine øyne, en lite spennende (i mine øyne) del av sjakken som jeg mener datateknologien har gjort til noe ekstremt viktig.

Nå har det ingenting for seg å beklage seg over utviklingen, men likevel... Jeg synes veldig mange som utviser enorme ferdigheter i åpningsfasen i spillet, gjerne unge, avkles i sluttspillet. Men så var det å komme dit...Jeg liker godt det du skriver om planer kontra ideer.

Sven

31.08.2016 kl.12:08

Takk for interessant innspill. Skjønner hva du mener angående åpningsspill - for når sjakk blir for mye teori og for lite spill, så blir det like mye en hukommelsesøvelse som et spill.

jakke

31.08.2016 kl.19:02

Fin artikkel! Postsjakken, den gammeldagse uten computer lever jo videre blant amatørene i alle fall. Det er jo fullt lovlig, og mulig å spille epost-partier/daily chess på chess.com eller liknende og på forhånd være enig om å ikke bruke hjelpemidler.

Sven

31.08.2016 kl.19:11

Ja, den kan leve blant amatørene - men seriøse mesterskap som et Norgesmesterskap blir det meningsløst å arrangere etter mitt syn.

Skriv en ny kommentar

Sjakkfantomet

Sjakkfantomet

48, Tromsø

Sven Wisløff Nilssen - Visejuniornorgesmester i brettsjakk 1989. Norgesmester i postsjakk 1995. To ganger deltaker i eliteklassen både i brettsjakk og postsjakk. I dag, avdanket sjakkspiller med fortsatt lidenskap for spillet. Kontaktadresse: sjakkfantomet[a]gmail.com

Søk hos Sjakkfantomet:

only search Sjakkfantomet

free counters

2700chess.com for more details and full list

Daily chess puzzle

Kategorier

Arkiv

hits