Svens Sjakkskole: Del 1 - Svartfeltsstrategi



Fra og med denne spalten kommer jeg til å ta opp et eller annet tema i den nye faste spalten "Svens Sjakkskole" som vil komme ut med ujevne mellomrom når jeg føler for det. Først ut er temaet svartfeltsstrategi. Hva er det for noe? Hvordan utføres et slikt spill? Hvilke tommelfinger-regler skal en forholde seg til? Når bør en velge en slik strategi? Det er noen av spørsmålene jeg skal prøve å belyse i denne artikkelen. I tillegg vil jeg legge vekt på hvilke brikker en bør beholde og hvilke brikker en bør forsøke å bytte i ukas parti i partikommentarer der.

Partiet jeg har valgt ut er et av mine egne - de kjenner jeg best - og dette er et av favorittpartiene mine. Mye fordi det er godt gjennomført uten noen klare feil fra svarts side og mye fordi det ble spilt mot sterke Paul Svedenborg som jeg hadde et meget godt tak på i innbyrdes oppgjør tidlig på 90-tallet. I partiet vår forsøkte Paul seg på en rolig spilleplan med en langsiktig oppbygning på kongefløyen i det kjente Botvinnik-systemet. Det ga meg sjansen til å gjennomføre en av mine favorittplaner - en svartfeltsstrategi. Jeg husker at dette var en avansert plan for meg dengang og at jeg lærte den relativt sent i den glimrende boka Zurich 1953 der Bronstein på pedagogisk vis forklarte mange av hemmelighetene bak et slikt konsept. Så nå tar jeg stafettpinnen og går forhåpentligvis et steg videre slik at mine mange kunnskapsrike lesere som ikke helt har fått dette inn i blodet lærer seg svartfelts- og hvitsfeltsspill.

Først av alt - hvitfeltsspill er det motsatte av svartfeltsspill - så der en besetter svarte felter i svartfeltsspill besetter en hvite felter i hvitfeltsspill. Intet hokus pokus - bare motsatt. Svartfeltsspill er altså en strategisk idé i sjakk - en langsiktig plan som går ut på å dominere de svarte feltene. For at denne planen skal være effektiv og rettferdiggjøres må motstanderen først gjøre noe som svekker de svarte feltene. Det kan være å gi bort den viktige svartfeltsløperen mot en springer slik at en selv får en dominerende svartfeltsløper som en ytterligere prøver å gjøre god ved strategisk rett spill - som er å støtte opp om svartfeltsdominansen ved å sette bønder på svarte felter. Dette er godt siden bøndene da også truer på svarte felter og disse to feltene per bonde kommer da i ens egen makt.

Et godt eksempel på akkurat dette er Winavervarianten i fransk der mye av hvits spill handler om svartfeltsspill. Han spiller f.eks. ofte h4-h5 og håper på h6 for å mørne de svarte feltene. En annen måte man svekker svartfelter på er når man setter mange bønder på hvite felter. Da blir en sterk på de hvite feltene, men en svekker sine svarte felter. En åpning en gjør det i, er Kan-varianten i siciliansk som kan oppstå etter trekkene: 1.e4 c5 2.Sf3 e6 3.d4 cxd4 4.Sxd4 a6 og nå etter 5.Sc3 Lb4 6.Ld3 er hvit ikke redd for dobbeltbonden svart kan påføre hvit siden svart da blir veldig svak på de svarte feltene. Spiller han her d6 for å kontrollere svarte felter vil hvits plan bli å gjennomføre e4-e5 for å myke opp svartfeltene.



Så svartfeltsspill eller svartfeltskontroll er altså det å spille klart mest på en farge i midtspillet og dominere på denne fargen utover partiet.

Det er da noen ting vi skal huske på:

- Svartfeltsløperen er ekstra sterk om den ikke har en motstander-løper som den eventuelt kan byttes av mot.

- Hvitfeltsløperen ønsker vi å bytte av mot en hest og ikke mot motstanderens hvitfeltsløper. Grunnen er at vi ønsker å sitte igjen med flest mulig offiserer som kan jobbe på de svarte feltene.

- Motstanderens hvitfeltsløper ønsker vi at han skal beholder da denne ikke influerer spillet på de svarte feltene. I tillegg start trolig løperen og stanger på egne bønder på hvit felter som vi presser motstanderen til å sette dem på siden vi er sterk på de svarte feltene.

- Springere er gode å ha på brettet siden de kan stå i hull som skapes eller på forpostpunkter der de står på de svarte feltene, og dermed virker på de hvite feltene slik at en selv ikke blir for svak der.

- Bøndene våre i sentrum - og ofte på en fløy - vil stå på svarte felter. Grunnen er at de da også kontrollerer svarte felter og dermed blir vi sterk på disse feltene som eies av våre bønder og som offiserene så kan overdekke.

- Dronning og tårn står ofte på (de jobber på) svarte felter der de spyr ut ild på både hvite og svarte felter. Det fine med en svartfeltsstrategi er nettopp at tårnene og dronningen vil finne fine felter i motstanderens, eller egen leir, på svartfeltene der en er sterk og der en ikke kan angripes selv.

- Når svartfeltsdrømmen er oppnådd og en har skapt store sår i motstanderens leir, startet et angrep, fått fine felter eller besitter initiativet er det ofte på sin tid på et eller annet tidspunkt å begynne å ta de hvite feltene også ved å sette bønder der for å dominere hele brettet. Om en ikke har fått til et avgjørende angrep før den tid.

- Ikke overdriv det å sette bønder på en farge. Det kan fort slå tilbake på deg selv ved at stillingen blir statisk eller at motstanderen blir for sterk på motsatt farge.

Da er det tid for et praktisk eksempel der du skal legge merke til hvordan svart med 2.g6!? og 5...c5! starter sitt svartfeltsspill. Se og lær!

 

Hvit: Paul Svedenborg (2361)
Svart: Sven Wisløff Nilssen
Sted: Bodø Open Grand Prix (4), 01.09.1991

1.c4

- Paul har alltid vært en angrepsspiller og 1.e4 har vært hans våpen. Men i en tidligere runde av Bodø Open dette året spilte jeg svart i Marshall-angrepet og vant en voldelig angrepsseier som Svedenborg påsto skremte han fra taktiske slag. Han ville ha en roligere duell og det fikk han. Gjett hvem som var glad for det!

1...Sf6 2.Sc3 g6

- En grei måte å spille mot engelsk på hvis man har kongeindisk på repertoaret - noe jeg hadde. Kongeindisken er fin slik sett. Den kan spilles mot både 1.c4, 1.d4 og 1.Sf3 selv om det i navnet ikke blir en ekte kongeinder før d-bonden inntar d4.

3.g3 Lg7 4.Lg2 0-0 5.e4!?

- Gir svart et valg om å spille kongeindisk eller å spille frem c-bonden frem for å få stillingstyper fra Botvinniksystemet der svart får d4-kontroll.

Hva ville du spilt med svart i denne stillingen?



5...c5!

- Det er en grunn til at Botvinnik-systemet aldri har blitt veldig populært. Hvit svekket i siste trekk d4-feltet og svart er straks på hugget og tar sikte på å kontrollere, eller angripe, dette svarte feltet.

6.f4?!

- Adresserer ikke sentrumskampen som pågår - men tar i stedet terreng. Sterkere teoretisk sett er det mer fleksible: 6.Sge2 da svart svarer med: 6...Sc6! for å besvare et prematurt d4 med: 7.d4? cxd4 8.Sxd4 Sxe4! og svart vinner en viktig bonde.

6...d6 7.Sf3!?

- Det naturlige her er: 7.Sge2! slik at løperen på g2 fortsatt spyr ut ild i den lange diagonalen.] 7...Sc6 Svart har så langt satt press på de svarte sentrumsfeltene e5 og d4 ved å spille løperen til g7 støttet opp av c5 og d6 og nå Sc6 som ytterligere tar sikte på å befeste disse feltene i svarts favør.

8.0-0 a6!

- I en svartsfeltsstrategi - som svart spiller på i dette partiet - med kontroll over de svarte feltene i hvits stilling, så er det viktig med en plan utover det å bare kontrollere felter. En slik plan er normalt et brudd, en invasjon eller et kongeangrep og i denne stillingen er det snakk om et hvitfeltsbrudd med a6 og b5!. Fra b5 kan bonden gå videre til b4 og være med på å myke opp hele den lange svarte diagonalen fra h8 til a1. Dessuten trenger tårenene arbeidsoppgaver de nå får på dronningfløya. Grunnen til at jeg gir trekket et utropstegn er at det er viktig å komme først til mølla i slike situasjoner der hvit også kan tenke seg å spille a3, Tb1 og b4 for å ta terreng og gripe initiativ.

9.d3 Tb8 10.a4 Se8!

- Også 10...Lg4! med planen Se8-c7 fortjener et utropstegn her. Springeren vil på c7 støtte opp om det viktige b5-bruddet og den har også muligheten til å hoppe inn i det svarte hullet på d4 via c7-e6-d4!. En brillefin manøver med andre ord.

11.Le3

Hva ville du spilt med svart i denne stillingen?




11...Lg4(!)

- Det handler om feltet d4. Svart kunne også satt løperen på d7 med påstanden om at han da beholder løperparet, og at løperen støtter opp om b5-bruddet fra d7, men det ville vært en tvilsom påstand av kortsiktig verdi. I denne stillingen handler det jo om de svarte feltene i sentrum og da vil svart svært gjerne bytte hvitfeltsløperen sin mot en hvit springer. Drømmen er nemlig å bli sittende igjen med sterk springer på d4 mot en elendig løper på g2. Men foreløpig ønsker svart ikke å bytte svartfeltsløpere fordi planen hans med Sc7 og b5  er en plan der Lg7 deltar. En skal altså ikke bytte brikker når en lett offiser deltar i hovedplanen en spiller på. Men en springer mot en springer er et godt bytte for svart som dermed får mere plass og mindre motstandere mot feltet d4. I denne stillingen er det også helt greit for svart å bytte dronninger siden den er med på å kontrollere svake felter i hvits leir og fordi dronningen er en viktig brikke i hvits eneste plan her - et kongeangrep.

12.h3?!

- Koster tid, og provoserer frem et bytte svart uansett ønsker seg. Bedre var: 12.Dd2 med trusselen Sh4! for å beholder springeren og samtidig true f5, fulgt av h3 som fanger løperen. Svart unngår selvsagt dette med et avslag på f3 og han har fått til et gunstig avbytte.

12...Lxf3 13.Txf3!

- For å se hva som er best i en slik situasjon der tre brikker kan slå igjen må en tanke litt fremover. Svarts naturlige svart her er Sd4 på et gitt tidspunkt og da må hvit ha et svar klart. Siden løperen stenger f-linja og står keitete på f3 slår en ikke med den. Dronningen skal trolig videre til idealfetet d2, mens tårnet skal til f2 der det står bedre enn på f1. Derfor avslag med tårnet.

13...Sd4?!

- Det var fristende å hoppe inn i hullet siden en da også truer det og dermed får innhoppet "med tempo". Men som vi lærte av Nimzowitsch så er trusselen ofte sterkere enn utførelsen. Her burde altså svart bare fortsatt å bygge opp trykket ved å forfølge planen sin som altså er Sc7, b5 for å gjøre Lg7 enda sterkere: 13...Sc7! 14.f5!? b5 15.axb5 axb5 16.Tf2 Ld4 og svart står gulle godt!

14.Tf2 Sc7 15.f5!?

- Har en sagt A (spilt f4), så får en si B (spille f5) - er Pauls tanke her. Trekket tar e6-feltet fra Sc7, det tar terreng og det kan åpne f-linja på et gunstig tidspunkt og det kjemper om e6-feltet og kan gjøre g6-svakt På minussiden er det nå et nytt blødene sår som svart kan massere - denne gang er hullet på feltet e5.

Hva ville du spilt med svart i denne stillingen?




15...b5

- Det å følge planen er en viktig ting i sjakk og svart trenger dynamikk og angrepsmål for å vinne partiet. Fine felter er ikke nok.

 

16.axb5

- Hvit kunne her straffet svarts premature innhopp på d4 med: 16.cxb5 axb5 17.a5! og stillingen er mer uklar enn det hvit fortjener at den er på grunn av varianten: 17...Ta8 18.Se2 Sc6 19.e5! og svart må ofre en kvalitet, men får gedigen kompensasjon tilbake og står best selv om hvit fullt og helt er med i partiet her sånn objektivt sett.

16...axb5 17.cxb5

- Hvits stilling rakner om svart får slått inn på c4 og skapt nye svakheter. F.eks.: 17.Dg4 bxc4 18.dxc4 Sc6 19.Taf1 Tb4 20.Dh4 Se5 og hvits angrep ser farligere ut ved første blikk enn det det faktisk er, og i mellomtiden rakner hele dronningfløya.

17...Scxb5 18.Sd5 Sc7!

- Truer på b2 og truer også med et springerbytte som vi husker er gunstig for svart i denne stillingen siden svarts gjenværende springer i så fall ikke vil ha en naturlig opponent.

19.Sc3 Sc6?!

- Begge parter ønsker som neste ledd i sine planer å få dronningene til gode felter for å få tårnkontakt. Altså få de tunge offiserene i spill! Problemet med svarts trekk er derfor todelt. Det adresserer ikke problemet med å få dronningen til svart i spill og det gir hvits dronning en fint felt på d2 da gaffelen med Sb3! ikke lenger er mulig. Da hjelper det ikke at ideen med Sc6 er god på lang sikt. Ideen er selvsagt å bytte løpere på d4.

20.fxg6?!

- Gir opp spenningen i stillingen på et tidspunkt der det er gunstig for svart! Pauls plan var å besvare 20...hxg6? med 21.h4! og hvit har en plan å spille på - men svart er selvsagt ikke så samarbeidsvillig. Sterkere var: 20.Dd2! og hvit er inne i partiet selv om svart har en klar posisjonsfordel her.

Hva ville du spilt med svart i denne stillingen?




20...fxg6!

- Går midt i mot regelen om å slå inn mot sentrum - men er klart sterkest her da trekket løser problemet med arbeidsoppgaver til svarts dronning.

21.Txf8+ Dxf8 22.Dd2

Hva ville du spilt med svart i denne stillingen?


22...Ld4!


- Planen bak Sc6, og et gunstig bytte for svart, da hvits svarte felter ytterligere svekkes ved at den store forsvareren av felter som d4, f4, h6, g5 og f2 nå forsvinner.

23.Lxd4 Sxd4 24.Tf1 Dg7

- En gunstig effekt av løperbyttet var selvsagt at dronninga nå får gode felter. Legg førøvrig merke til følgende som er typisk for svartfeltsspill:

1. Alle svarts sentrumsnære bønder står på svarte felter og alle svarts offiserer står på svarte felter. Der står de nemlig trygt og godt! Trygt fordi ingen kan angripe dem på svart siden hvit da typisk nok er sterkere på hvite felter og godt fordi springerene angriper hvite felter - slik at svart ikke blir så svake på dem og fordi tårn og dronninger jo angriper både svarte og hvit felter. Dermed har egentlig ikke svart en hvitfeltssykdom siden offiserene støtter opp om også disse feltene.

2. En annen viktig ting når en dominerer en feltfarge er: Begynn å dominer de motsatte feltene! Det er altså en plan for svart her å spille i hvert fall e6 for å ta viktige hvitfelter og å ha springerne på svartfelter slik at de dominerer hvite felter. Springeren virker nemlig alltid på motstatt farge av det den står på!

25.h4!

- En plan er bedre enn ingen plan. Trekket åpner for Lh3 og hvit håper at h5 kan komme under gunstige vilkår.

25...Sc6!?

- Springeren angriper i løse luften fra d4, så dette feltet forbeholdes nå dronningen, så skal springeren til sitt nye idealfelt e5 der den angriper d3 og holder øye med f3 og c4-feltene...

26.Df2

- Spørsmål: Hvilke brikker vil svart bytte i denne stillingen? Skal han spille Tf8, Dd4 eller skal han unngå begge disse trekkene?

26...Dd4!

- Her ville 27...Se5! også gitt en vinnende stilling, men tekstrekket vinner på teknisk vis - noe som alltid er deilig for en sjakkspiller. På teknisk vis betyr at en ikke trenger å regne all verdens varianter, men at det mer er tematikk og teknikk som styrer resten av partiet. Det ville forøvrig vært en stor tabbe å bytte tårn her - noe som ville ledet mot en remisstilling! Tårnet til svart står jo ideelt og er mye mer aktivt enn hvits som savner arbeidsoppgaver. En svakhet som den på b2 er jo kun en svakhet om motstanderen har brikker å angripe den med.

27.Dxd4 Sxd4?!

- Svart vinner en bonde i varianten: 27...cxd4 28.Sd5 Sxd5 29.exd5 Se5 30.Le4 Txb2 31.Tf2 Tb3 32.Td2 og denne stillingen må være vunnet for svart med bonde over og god springer mot dårlig løper. Omgruppere springeren til c5 og spille kongen opp er en plan. Men svart ville ha mer og beholdt derfor presset og den gode bondeformasjonen.

28.Tf2?!


- Problemet med svarts veivalg her var: 28.e5!, som åpner for Lg2, og som eventuelt gir svart splittede bønder. Bonden på b2 ryker da, men hvit får noen remissjanser basert på det reduserte materiellet.

Hva ville du spilt med svart i denne stillingen?


28...Sc6!


- Denne tapre springeren rygger nok en gang for å komme til idealfeltet e5.

29.Td2 Se5

- Dermed blokerer springeren e5-fremstøtet og står idealt i forhold til å likvidere d3-bonden. Stillingen er nå fullstendig posisjonelt vunnet for svart. Resten er en lek.

30.Kf1 Kf8

- Kongen er god å få med i sluttspillet. Svart er selvsagt ikke redd for tårnsjakken på f2 og e6 er jo endel av planen for å ta viktige felter.

31.Ke2

- Eller: 31.Lh3 e6 32.Ke2 Ke7 og hvit slipper opp for fornuftige trekk, så svart kan rolig forbedre stillingen sin ved å forbedre Tb8, Sc7 og Ke7 sine plasseringer.

Hva ville du spilt med svart i denne stillingen?

31...e6

- Stockfish påpeker at: 31...Se6! 32.Lh3 Sd4+ 33.Ke3 Tb3 er fullstendig vinnende og det er helt rett siden hvit er bastet og bundet på både hender og føtter. I partiet spilte hvit en litt langsommere plan som vi mennesker ofte gjør når vi kaller resten for teknikk.

32.Sd1?

- Slipper springeren gratis inn på d4. Stockfish 5 surrer litt med gevinstføringen i dette tekniske sluttspillet, så det er enda på sin plass å holde tunga rett i munnen: Stockfish vil spille det merkelige: 32.Lf3 Sb5 33.Ke3 Sd4 34.Ld1 Sb3?! 35.Tf2+ Ke7 og dette er jo ikke så lett, og dessuten burde hvit slått av på b3. En menneskestyrt variant er mer relevant her: 34...h5 35.Tf2+ Ke7 36.Tg2 Sdc6! 37.Th2 Tf8 38.Td2 Sb4 39.b3 Sbc6! 40.Le2 Sd4 41.Ta2 Sec6 42.Ta6 Kd7 43.Ta2 Kc7 44.Tb2 Sb4 45.Ld1 Tf1 46.Td2 Kc6 47.Sa4 Sbc2+! 48.Txc2 Txd1 49.Tb2 Tg1 50.Kf2 Tc1 med en soleklart vunnet stilling for svart.

32...Sb5! 33.Lf1

- Bukker en kvalitet i tidsnøden, men slaget var totalt tapt allerede.

33...Ke7

- Det enkle: 33...Sd4+ 34.Kf2 Sef3 vinner kvaliteten og partiet. Teksktrekket er mer autopilot, men vinner det også så ingen grunn til kritikk.

34.Ke3 Sd4 35.Kf2

Hva ville du spilt med svart i denne stillingen?




35...Sef3

- Der så svart findusen og partiet er over.

36.Te2 Sxe2 37.Lxe2 Sd4

- Legg merke til hvordan svartfeltsgrepet er fullstendig drepende langt inn i sluttspillet.

38.Lf1 Ta8 39.Ke1 Ta1 40.Kd2 Sb3+

- Dermed var tidsnøden over og begge parter kan summe seg og hvit kan gi opp.

41.Ke2 Tb1 42.Lh3 Sc1+ 43.Kd2 Sxd3

Sluttstillingen i partiet Paul Svedenborg vs. Sven Wisløff Nilssen, Bodø Open 1991:



- Og med kvalitet og bonde over faller resten av korthuset til hvit raskt - et minneverdig parti som kan lære en mye om svart- og hvitfeltsstrategi.

0-1

11 kommentarer

Simon

07.12.2014 kl.17:26

I mine øyne er dette et aldeles nydelig parti. Takk for at du viste det frem.

Sven

07.12.2014 kl.17:32

Takk for det Simon. Partiet finnes ikke i noen database meg bekjent - så det var nærliggende å dra det frem ved anledning siden det er rimelig stilrent og instruktivt.

jakke

08.12.2014 kl.09:00

Glimrende ide!

Geir-Magne

08.12.2014 kl.10:12

Et meget instruktivt parti Sven. Takk for at du delte det med oss. I mine eldre sjakkår har jeg nå begynt å leke meg med Karlsens kjæledegge Modern. Tror at det er en del svartfelt-tankegang der. I alle fall skal løperen plasseres på g7. !

Sven

08.12.2014 kl.15:52

jakke,

Ja, ikke sant.

Geir-Magne,

Modern er en svartfeltåpning, ja. Mens Caro Kann og fransk f.eks. er hvitfeltsåpninger. Det som dikterer det hele er i bunn og grunn hvilke sentrumsfelter en kjemper om og i modern kjemper en om e5 og d4-feltene i første omgang - svarte felter.

Jostein Sørhus

08.12.2014 kl.16:02

Toppers dette , ser frem til fortsettelsen !. Angående trekk 18. Sd5-Sc7 nevnes hvit sin gjenværende springer, registrere intuitivt dette som sort sin gjenværende springer ?..

Sven

08.12.2014 kl.16:12

Den skal være sorts gjenværende springer, ja. En glipp fra min side der som er rettet! Fint dere sier ifra om den typen feil.

Ja, kan bli en spennende spalte dette tror jeg.

Jostein Sørhus

08.12.2014 kl.16:26

Garantert toppers spalte!!. Om enn tidlig, så ha en riktig god jul og godt nytt sjakkår.. sjakk-matt :)

Sven

08.12.2014 kl.16:44

Sjakk-matt!

Ole Morten Persen

08.12.2014 kl.23:29

Topp spalte og veldig lærerikt!

Sven

08.12.2014 kl.23:41

Hyggelig å høre Ole Morten.

Skriv en ny kommentar

Sjakkfantomet

Sjakkfantomet

47, Tromsø

Sven Wisløff Nilssen - Visejuniornorgesmester i brettsjakk 1989. Norgesmester i postsjakk 1995. To ganger deltaker i eliteklassen både i brettsjakk og postsjakk. I dag, avdanket sjakkspiller med fortsatt lidenskap for spillet. Kontaktadresse: sjakkfantomet[a]gmail.com

Søk hos Sjakkfantomet:

only search Sjakkfantomet

Bloggurat free counters

2700chess.com for more details and full list

Kategorier

Arkiv

hits