Svens Sjakkskole: Del 1 - Svartfeltsstrategi



Fra og med denne spalten kommer jeg til ta opp et eller annet tema i den nye faste spalten "Svens Sjakkskole" som vil komme ut med ujevne mellomrom nr jeg fler for det. Frst ut er temaet svartfeltsstrategi. Hva er det for noe? Hvordan utfres et slikt spill? Hvilke tommelfinger-regler skal en forholde seg til? Nr br en velge en slik strategi? Det er noen av sprsmlene jeg skal prve belyse i denne artikkelen. I tillegg vil jeg legge vekt p hvilke brikker en br beholde og hvilke brikker en br forske bytte i ukas parti i partikommentarer der.

Partiet jeg har valgt ut er et av mine egne - de kjenner jeg best - og dette er et av favorittpartiene mine. Mye fordi det er godt gjennomfrt uten noen klare feil fra svarts side og mye fordi det ble spilt mot sterke Paul Svedenborg som jeg hadde et meget godt tak p i innbyrdes oppgjr tidlig p 90-tallet. I partiet vr forskte Paul seg p en rolig spilleplan med en langsiktig oppbygning p kongeflyen i det kjente Botvinnik-systemet. Det ga meg sjansen til gjennomfre en av mine favorittplaner - en svartfeltsstrategi. Jeg husker at dette var en avansert plan for meg dengang og at jeg lrte den relativt sent i den glimrende boka Zurich 1953 der Bronstein p pedagogisk vis forklarte mange av hemmelighetene bak et slikt konsept. S n tar jeg stafettpinnen og gr forhpentligvis et steg videre slik at mine mange kunnskapsrike lesere som ikke helt har ftt dette inn i blodet lrer seg svartfelts- og hvitsfeltsspill.

Frst av alt - hvitfeltsspill er det motsatte av svartfeltsspill - s der en besetter svarte felter i svartfeltsspill besetter en hvite felter i hvitfeltsspill. Intet hokus pokus - bare motsatt. Svartfeltsspill er alts en strategisk id i sjakk - en langsiktig plan som gr ut p dominere de svarte feltene. For at denne planen skal vre effektiv og rettferdiggjres m motstanderen frst gjre noe som svekker de svarte feltene. Det kan vre gi bort den viktige svartfeltslperen mot en springer slik at en selv fr en dominerende svartfeltslper som en ytterligere prver gjre god ved strategisk rett spill - som er sttte opp om svartfeltsdominansen ved sette bnder p svarte felter. Dette er godt siden bndene da ogs truer p svarte felter og disse to feltene per bonde kommer da i ens egen makt.

Et godt eksempel p akkurat dette er Winavervarianten i fransk der mye av hvits spill handler om svartfeltsspill. Han spiller f.eks. ofte h4-h5 og hper p h6 for mrne de svarte feltene. En annen mte man svekker svartfelter p er nr man setter mange bnder p hvite felter. Da blir en sterk p de hvite feltene, men en svekker sine svarte felter. En pning en gjr det i, er Kan-varianten i siciliansk som kan oppst etter trekkene: 1.e4 c5 2.Sf3 e6 3.d4 cxd4 4.Sxd4 a6 og n etter 5.Sc3 Lb4 6.Ld3 er hvit ikke redd for dobbeltbonden svart kan pfre hvit siden svart da blir veldig svak p de svarte feltene. Spiller han her d6 for kontrollere svarte felter vil hvits plan bli gjennomfre e4-e5 for myke opp svartfeltene.



S svartfeltsspill eller svartfeltskontroll er alts det spille klart mest p en farge i midtspillet og dominere p denne fargen utover partiet.

Det er da noen ting vi skal huske p:

- Svartfeltslperen er ekstra sterk om den ikke har en motstander-lper som den eventuelt kan byttes av mot.

- Hvitfeltslperen nsker vi bytte av mot en hest og ikke mot motstanderens hvitfeltslper. Grunnen er at vi nsker sitte igjen med flest mulig offiserer som kan jobbe p de svarte feltene.

- Motstanderens hvitfeltslper nsker vi at han skal beholder da denne ikke influerer spillet p de svarte feltene. I tillegg start trolig lperen og stanger p egne bnder p hvit felter som vi presser motstanderen til sette dem p siden vi er sterk p de svarte feltene.

- Springere er gode ha p brettet siden de kan st i hull som skapes eller p forpostpunkter der de str p de svarte feltene, og dermed virker p de hvite feltene slik at en selv ikke blir for svak der.

- Bndene vre i sentrum - og ofte p en fly - vil st p svarte felter. Grunnen er at de da ogs kontrollerer svarte felter og dermed blir vi sterk p disse feltene som eies av vre bnder og som offiserene s kan overdekke.

- Dronning og trn str ofte p (de jobber p) svarte felter der de spyr ut ild p bde hvite og svarte felter. Det fine med en svartfeltsstrategi er nettopp at trnene og dronningen vil finne fine felter i motstanderens, eller egen leir, p svartfeltene der en er sterk og der en ikke kan angripes selv.

- Nr svartfeltsdrmmen er oppndd og en har skapt store sr i motstanderens leir, startet et angrep, ftt fine felter eller besitter initiativet er det ofte p sin tid p et eller annet tidspunkt begynne ta de hvite feltene ogs ved sette bnder der for dominere hele brettet. Om en ikke har ftt til et avgjrende angrep fr den tid.

- Ikke overdriv det sette bnder p en farge. Det kan fort sl tilbake p deg selv ved at stillingen blir statisk eller at motstanderen blir for sterk p motsatt farge.

Da er det tid for et praktisk eksempel der du skal legge merke til hvordan svart med 2.g6!? og 5...c5! starter sitt svartfeltsspill. Se og lr!

Hvit: Paul Svedenborg (2361)
Svart: Sven Wislff Nilssen
Sted: Bod Open Grand Prix (4), 01.09.1991

1.c4

- Paul har alltid vrt en angrepsspiller og 1.e4 har vrt hans vpen. Men i en tidligere runde av Bod Open dette ret spilte jeg svart i Marshall-angrepet og vant en voldelig angrepsseier som Svedenborg psto skremte han fra taktiske slag. Han ville ha en roligere duell og det fikk han. Gjett hvem som var glad for det!

1...Sf6 2.Sc3 g6

- En grei mte spille mot engelsk p hvis man har kongeindisk p repertoaret - noe jeg hadde. Kongeindisken er fin slik sett. Den kan spilles mot bde 1.c4, 1.d4 og 1.Sf3 selv om det i navnet ikke blir en ekte kongeinder fr d-bonden inntar d4.

3.g3 Lg7 4.Lg2 0-0 5.e4!?

- Gir svart et valg om spille kongeindisk eller spille frem c-bonden frem for f stillingstyper fra Botvinniksystemet der svart fr d4-kontroll.

Hva ville du spilt med svart i denne stillingen?



5...c5!

- Det er en grunn til at Botvinnik-systemet aldri har blitt veldig populrt. Hvit svekket i siste trekk d4-feltet og svart er straks p hugget og tar sikte p kontrollere, eller angripe, dette svarte feltet.

6.f4?!

- Adresserer ikke sentrumskampen som pgr - men tar i stedet terreng. Sterkere teoretisk sett er det mer fleksible: 6.Sge2 da svart svarer med: 6...Sc6! for besvare et prematurt d4 med: 7.d4? cxd4 8.Sxd4 Sxe4! og svart vinner en viktig bonde.

6...d6 7.Sf3!?

- Det naturlige her er: 7.Sge2! slik at lperen p g2 fortsatt spyr ut ild i den lange diagonalen.] 7...Sc6 Svart har s langt satt press p de svarte sentrumsfeltene e5 og d4 ved spille lperen til g7 stttet opp av c5 og d6 og n Sc6 som ytterligere tar sikte p befeste disse feltene i svarts favr.

8.0-0 a6!

- I en svartsfeltsstrategi - som svart spiller p i dette partiet - med kontroll over de svarte feltene i hvits stilling, s er det viktig med en plan utover det bare kontrollere felter. En slik plan er normalt et brudd, en invasjon eller et kongeangrep og i denne stillingen er det snakk om et hvitfeltsbrudd med a6 og b5!. Fra b5 kan bonden g videre til b4 og vre med p myke opp hele den lange svarte diagonalen fra h8 til a1. Dessuten trenger trenene arbeidsoppgaver de n fr p dronningflya. Grunnen til at jeg gir trekket et utropstegn er at det er viktig komme frst til mlla i slike situasjoner der hvit ogs kan tenke seg spille a3, Tb1 og b4 for ta terreng og gripe initiativ.

9.d3 Tb8 10.a4 Se8!

- Ogs 10...Lg4! med planen Se8-c7 fortjener et utropstegn her. Springeren vil p c7 sttte opp om det viktige b5-bruddet og den har ogs muligheten til hoppe inn i det svarte hullet p d4 via c7-e6-d4!. En brillefin manver med andre ord.

11.Le3

Hva ville du spilt med svart i denne stillingen?




11...Lg4(!)

- Det handler om feltet d4. Svart kunne ogs satt lperen p d7 med pstanden om at han da beholder lperparet, og at lperen sttter opp om b5-bruddet fra d7, men det ville vrt en tvilsom pstand av kortsiktig verdi. I denne stillingen handler det jo om de svarte feltene i sentrum og da vil svart svrt gjerne bytte hvitfeltslperen sin mot en hvit springer. Drmmen er nemlig bli sittende igjen med sterk springer p d4 mot en elendig lper p g2. Men forelpig nsker svart ikke bytte svartfeltslpere fordi planen hans med Sc7 og b5 er en plan der Lg7 deltar. En skal alts ikke bytte brikker nr en lett offiser deltar i hovedplanen en spiller p. Men en springer mot en springer er et godt bytte for svart som dermed fr mere plass og mindre motstandere mot feltet d4. I denne stillingen er det ogs helt greit for svart bytte dronninger siden den er med p kontrollere svake felter i hvits leir og fordi dronningen er en viktig brikke i hvits eneste plan her - et kongeangrep.

12.h3?!

- Koster tid, og provoserer frem et bytte svart uansett nsker seg. Bedre var: 12.Dd2 med trusselen Sh4! for beholder springeren og samtidig true f5, fulgt av h3 som fanger lperen. Svart unngr selvsagt dette med et avslag p f3 og han har ftt til et gunstig avbytte.

12...Lxf3 13.Txf3!

- For se hva som er best i en slik situasjon der tre brikker kan sl igjen m en tanke litt fremover. Svarts naturlige svart her er Sd4 p et gitt tidspunkt og da m hvit ha et svar klart. Siden lperen stenger f-linja og str keitete p f3 slr en ikke med den. Dronningen skal trolig videre til idealfetet d2, mens trnet skal til f2 der det str bedre enn p f1. Derfor avslag med trnet.

13...Sd4?!

- Det var fristende hoppe inn i hullet siden en da ogs truer det og dermed fr innhoppet "med tempo". Men som vi lrte av Nimzowitsch s er trusselen ofte sterkere enn utfrelsen. Her burde alts svart bare fortsatt bygge opp trykket ved forflge planen sin som alts er Sc7, b5 for gjre Lg7 enda sterkere: 13...Sc7! 14.f5!? b5 15.axb5 axb5 16.Tf2 Ld4 og svart str gulle godt!

14.Tf2 Sc7 15.f5!?

- Har en sagt A (spilt f4), s fr en si B (spille f5) - er Pauls tanke her. Trekket tar e6-feltet fra Sc7, det tar terreng og det kan pne f-linja p et gunstig tidspunkt og det kjemper om e6-feltet og kan gjre g6-svakt P minussiden er det n et nytt bldene sr som svart kan massere - denne gang er hullet p feltet e5.

Hva ville du spilt med svart i denne stillingen?




15...b5

- Det flge planen er en viktig ting i sjakk og svart trenger dynamikk og angrepsml for vinne partiet. Fine felter er ikke nok.

16.axb5

- Hvit kunne her straffet svarts premature innhopp p d4 med: 16.cxb5 axb5 17.a5! og stillingen er mer uklar enn det hvit fortjener at den er p grunn av varianten: 17...Ta8 18.Se2 Sc6 19.e5! og svart m ofre en kvalitet, men fr gedigen kompensasjon tilbake og str best selv om hvit fullt og helt er med i partiet her snn objektivt sett.

16...axb5 17.cxb5

- Hvits stilling rakner om svart fr sltt inn p c4 og skapt nye svakheter. F.eks.: 17.Dg4 bxc4 18.dxc4 Sc6 19.Taf1 Tb4 20.Dh4 Se5 og hvits angrep ser farligere ut ved frste blikk enn det det faktisk er, og i mellomtiden rakner hele dronningflya.

17...Scxb5 18.Sd5 Sc7!

- Truer p b2 og truer ogs med et springerbytte som vi husker er gunstig for svart i denne stillingen siden svarts gjenvrende springer i s fall ikke vil ha en naturlig opponent.

19.Sc3 Sc6?!

- Begge parter nsker som neste ledd i sine planer f dronningene til gode felter for f trnkontakt. Alts f de tunge offiserene i spill! Problemet med svarts trekk er derfor todelt. Det adresserer ikke problemet med f dronningen til svart i spill og det gir hvits dronning en fint felt p d2 da gaffelen med Sb3! ikke lenger er mulig. Da hjelper det ikke at ideen med Sc6 er god p lang sikt. Ideen er selvsagt bytte lpere p d4.

20.fxg6?!

- Gir opp spenningen i stillingen p et tidspunkt der det er gunstig for svart! Pauls plan var besvare 20...hxg6? med 21.h4! og hvit har en plan spille p - men svart er selvsagt ikke s samarbeidsvillig. Sterkere var: 20.Dd2! og hvit er inne i partiet selv om svart har en klar posisjonsfordel her.

Hva ville du spilt med svart i denne stillingen?




20...fxg6!

- Gr midt i mot regelen om sl inn mot sentrum - men er klart sterkest her da trekket lser problemet med arbeidsoppgaver til svarts dronning.

21.Txf8+ Dxf8 22.Dd2

Hva ville du spilt med svart i denne stillingen?


22...Ld4!


- Planen bak Sc6, og et gunstig bytte for svart, da hvits svarte felter ytterligere svekkes ved at den store forsvareren av felter som d4, f4, h6, g5 og f2 n forsvinner.

23.Lxd4 Sxd4 24.Tf1 Dg7

- En gunstig effekt av lperbyttet var selvsagt at dronninga n fr gode felter. Legg frvrig merke til flgende som er typisk for svartfeltsspill:

1. Alle svarts sentrumsnre bnder str p svarte felter og alle svarts offiserer str p svarte felter. Der str de nemlig trygt og godt! Trygt fordi ingen kan angripe dem p svart siden hvit da typisk nok er sterkere p hvite felter og godt fordi springerene angriper hvite felter - slik at svart ikke blir s svake p dem og fordi trn og dronninger jo angriper bde svarte og hvit felter. Dermed har egentlig ikke svart en hvitfeltssykdom siden offiserene sttter opp om ogs disse feltene.

2. En annen viktig ting nr en dominerer en feltfarge er: Begynn dominer de motsatte feltene! Det er alts en plan for svart her spille i hvert fall e6 for ta viktige hvitfelter og ha springerne p svartfelter slik at de dominerer hvite felter. Springeren virker nemlig alltid p motstatt farge av det den str p!

25.h4!

- En plan er bedre enn ingen plan. Trekket pner for Lh3 og hvit hper at h5 kan komme under gunstige vilkr.

25...Sc6!?

- Springeren angriper i lse luften fra d4, s dette feltet forbeholdes n dronningen, s skal springeren til sitt nye idealfelt e5 der den angriper d3 og holder ye med f3 og c4-feltene...

26.Df2

- Sprsml: Hvilke brikker vil svart bytte i denne stillingen? Skal han spille Tf8, Dd4 eller skal han unng begge disse trekkene?

26...Dd4!

- Her ville 27...Se5! ogs gitt en vinnende stilling, men tekstrekket vinner p teknisk vis - noe som alltid er deilig for en sjakkspiller. P teknisk vis betyr at en ikke trenger regne all verdens varianter, men at det mer er tematikk og teknikk som styrer resten av partiet. Det ville forvrig vrt en stor tabbe bytte trn her - noe som ville ledet mot en remisstilling! Trnet til svart str jo ideelt og er mye mer aktivt enn hvits som savner arbeidsoppgaver. En svakhet som den p b2 er jo kun en svakhet om motstanderen har brikker angripe den med.

27.Dxd4 Sxd4?!

- Svart vinner en bonde i varianten: 27...cxd4 28.Sd5 Sxd5 29.exd5 Se5 30.Le4 Txb2 31.Tf2 Tb3 32.Td2 og denne stillingen m vre vunnet for svart med bonde over og god springer mot drlig lper. Omgruppere springeren til c5 og spille kongen opp er en plan. Men svart ville ha mer og beholdt derfor presset og den gode bondeformasjonen.

28.Tf2?!


- Problemet med svarts veivalg her var: 28.e5!, som pner for Lg2, og som eventuelt gir svart splittede bnder. Bonden p b2 ryker da, men hvit fr noen remissjanser basert p det reduserte materiellet.

Hva ville du spilt med svart i denne stillingen?


28...Sc6!


- Denne tapre springeren rygger nok en gang for komme til idealfeltet e5.

29.Td2 Se5

- Dermed blokerer springeren e5-fremsttet og str idealt i forhold til likvidere d3-bonden. Stillingen er n fullstendig posisjonelt vunnet for svart. Resten er en lek.

30.Kf1 Kf8

- Kongen er god f med i sluttspillet. Svart er selvsagt ikke redd for trnsjakken p f2 og e6 er jo endel av planen for ta viktige felter.

31.Ke2

- Eller: 31.Lh3 e6 32.Ke2 Ke7 og hvit slipper opp for fornuftige trekk, s svart kan rolig forbedre stillingen sin ved forbedre Tb8, Sc7 og Ke7 sine plasseringer.

Hva ville du spilt med svart i denne stillingen?

31...e6

- Stockfish ppeker at: 31...Se6! 32.Lh3 Sd4+ 33.Ke3 Tb3 er fullstendig vinnende og det er helt rett siden hvit er bastet og bundet p bde hender og ftter. I partiet spilte hvit en litt langsommere plan som vi mennesker ofte gjr nr vi kaller resten for teknikk.

32.Sd1?

- Slipper springeren gratis inn p d4. Stockfish 5 surrer litt med gevinstfringen i dette tekniske sluttspillet, s det er enda p sin plass holde tunga rett i munnen: Stockfish vil spille det merkelige: 32.Lf3 Sb5 33.Ke3 Sd4 34.Ld1 Sb3?! 35.Tf2+ Ke7 og dette er jo ikke s lett, og dessuten burde hvit sltt av p b3. En menneskestyrt variant er mer relevant her: 34...h5 35.Tf2+ Ke7 36.Tg2 Sdc6! 37.Th2 Tf8 38.Td2 Sb4 39.b3 Sbc6! 40.Le2 Sd4 41.Ta2 Sec6 42.Ta6 Kd7 43.Ta2 Kc7 44.Tb2 Sb4 45.Ld1 Tf1 46.Td2 Kc6 47.Sa4 Sbc2+! 48.Txc2 Txd1 49.Tb2 Tg1 50.Kf2 Tc1 med en soleklart vunnet stilling for svart.

32...Sb5! 33.Lf1

- Bukker en kvalitet i tidsnden, men slaget var totalt tapt allerede.

33...Ke7

- Det enkle: 33...Sd4+ 34.Kf2 Sef3 vinner kvaliteten og partiet. Teksktrekket er mer autopilot, men vinner det ogs s ingen grunn til kritikk.

34.Ke3 Sd4 35.Kf2

Hva ville du spilt med svart i denne stillingen?




35...Sef3

- Der s svart findusen og partiet er over.

36.Te2 Sxe2 37.Lxe2 Sd4

- Legg merke til hvordan svartfeltsgrepet er fullstendig drepende langt inn i sluttspillet.

38.Lf1 Ta8 39.Ke1 Ta1 40.Kd2 Sb3+

- Dermed var tidsnden over og begge parter kan summe seg og hvit kan gi opp.

41.Ke2 Tb1 42.Lh3 Sc1+ 43.Kd2 Sxd3

Sluttstillingen i partiet Paul Svedenborg vs. Sven Wislff Nilssen, Bod Open 1991:



- Og med kvalitet og bonde over faller resten av korthuset til hvit raskt - et minneverdig parti som kan lre en mye om svart- og hvitfeltsstrategi.

0-1

11 kommentarer

Simon

07.12.2014 kl.17:26

I mine yne er dette et aldeles nydelig parti. Takk for at du viste det frem.

Sven

07.12.2014 kl.17:32

Takk for det Simon. Partiet finnes ikke i noen database meg bekjent - s det var nrliggende dra det frem ved anledning siden det er rimelig stilrent og instruktivt.

jakke

08.12.2014 kl.09:00

Glimrende ide!

Geir-Magne

08.12.2014 kl.10:12

Et meget instruktivt parti Sven. Takk for at du delte det med oss. I mine eldre sjakkr har jeg n begynt leke meg med Karlsens kjledegge Modern. Tror at det er en del svartfelt-tankegang der. I alle fall skal lperen plasseres p g7. !

Sven

08.12.2014 kl.15:52

jakke,

Ja, ikke sant.

Geir-Magne,

Modern er en svartfeltpning, ja. Mens Caro Kann og fransk f.eks. er hvitfeltspninger. Det som dikterer det hele er i bunn og grunn hvilke sentrumsfelter en kjemper om og i modern kjemper en om e5 og d4-feltene i frste omgang - svarte felter.

Jostein Srhus

08.12.2014 kl.16:02

Toppers dette , ser frem til fortsettelsen !. Angende trekk 18. Sd5-Sc7 nevnes hvit sin gjenvrende springer, registrere intuitivt dette som sort sin gjenvrende springer ?..

Sven

08.12.2014 kl.16:12

Den skal vre sorts gjenvrende springer, ja. En glipp fra min side der som er rettet! Fint dere sier ifra om den typen feil.

Ja, kan bli en spennende spalte dette tror jeg.

Jostein Srhus

08.12.2014 kl.16:26

Garantert toppers spalte!!. Om enn tidlig, s ha en riktig god jul og godt nytt sjakkr.. sjakk-matt :)

Sven

08.12.2014 kl.16:44

Sjakk-matt!

Ole Morten Persen

08.12.2014 kl.23:29

Topp spalte og veldig lrerikt!

Sven

08.12.2014 kl.23:41

Hyggelig hre Ole Morten.

Skriv en ny kommentar

Sjakkfantomet

Sjakkfantomet

48, Troms

Sven Wislff Nilssen - Visejuniornorgesmester i brettsjakk 1989. Norgesmester i postsjakk 1995. To ganger deltaker i eliteklassen bde i brettsjakk og postsjakk. I dag, avdanket sjakkspiller med fortsatt lidenskap for spillet. Kontaktadresse: sjakkfantomet[a]gmail.com

Sk hos Sjakkfantomet:

only search Sjakkfantomet

free counters

2700chess.com for more details and full list

Daily chess puzzle

Kategorier

Arkiv

hits