Magnus Carlsen i Bobby Fischers fotspor!


Magnus i midten med seierstrofeet i Grand Slam-finalen i Bilbao!
Foto: Arrangøren.

Denne uka skal vi se på en Magnus-klassiker fra den nylig avsluttende Grand Slam-finalen der Magnus altså gikk helt til topps! Dette var Magnus sitt aller viktigste parti i turneringa sett i lys av turneringssituasjonen og seier i dette oppgjøret ga han igjen sannsynlige sjanser til sluttseier i denne prestisjetunge turneringa. Remis ville trolig kun gitt teoretiske sjanser til å ta igjen Caruana som stormåpnet i Sao Paulo delen.

Etter to remiser med de hvite brikkene i Sao Paulo var Magnus utvilsomt giret på å vise at han kan bedre med hvitpunchen. Det kunne han i dette oppgjøret, men først etter en meget spesiell åpning der Magnus spilte i Bobby Fischer sin ånd på flere måter. Fischer var som kjent den siste verdensener i sjakk som av og til unngikk totalt å kjempe om initiativet med hvit i åpninga for å vippe sin motstander av pinnen i uteoretisk terreng. Han spilte blant annet 1.b3!? og relativt ofte 2.d3!? mot ymse åpninger. I ukas parti tar Magnus opp arven etter Fischer - og etter en åpning som strengt tatt er svært lite å skryte av da svart får en åpenbar fordel - så vipper han likevel midtspillet i sin favør når motstanderen gjør to klare unøyaktigheter og kommer raskt over i et fordelaktig sluttspill. I dette sluttspillet spiller Magnus storslått sjakk.

Så frem med brett og brikker og lær sluttspill med Magnus!

 

Hvit: Magnus Carlsen
Svart: Fabiano Caruana
Sted: Bilbao Masters Bilbao, Spania, (6), 08.10.2012

1.e4 e6 2.d3!?

- Et trekk som i moderne sjakk ble popularisert av Bobby Fischer som et våpen mot fransk. Hovedideen er å spille en kongeinder med hvit slik at du ligger et tempo foran i utviklingen jamføres svartåpninga og samtidig er svart programforpliktet til å ha en bonde på feltet e6 (e3) - altså ikke det mest gunstige da svart normalt er fornøyd med å spille mot hvite systemer med e3 i kongeindisk. Årsaken er selvsagt at sentrumskontrollen blir mindre og ikke minst at den ene løperen stenges inne. Dette kalles "kongeindisk angrep" og innebærer en kongefinachetto samt trekk som Sbd2 - åpningen scorer i et stort partimateriale like godt som de fleste andre hvitåpninger, men spilles mest på et litt lavere nivå.

2...d5 3.Sd2 Sf6 4.Sgf3 Sc6!?

- Et trekk som erklærer c-bonden alt fra trekk 4 og da det ofte er interessant å spille på damefløya for svart i denne åpningen er det kanskje litt tidlig. Et mer konkret trekk som har scoret veldig akseptabelt for svart er 4...b6!? som løser problemet med c8-løperen og som tidlig søker å angripe punktet e4. Fransk-kjennere som Bareev, Dreev og Kortchnoi har likt dette - noe som er et kvalitetsstempel.

Hva ville du spilt med hvit i denne teoristillingen?




5.c3!?

- Dermed unngår Magnus i all hovedsak åpningsteoriens anbefalinger og spiller en lett provokativ åpninge med hvit. Han bryter nemlig skolesjakkens regel om å flytte to - maks tre - bønder i åpninga for å få en rask utvikling. I stedet tar han sentrumsfeltet d4 under kontroll og bygger opp et tilbaketrukket sentrum av typen "gammelindisk struktur". Altså et oppsett basert på trekkene c3, d3, e4 - samt Sbd2 og Le2. Litt passivt, men veldig solid.

5...Ld6 6.Le2!?

- Personlig synes jeg det er noe lett uposisjonelt ved dette trekket selv om det på andre måter er svært naturlig da hvit søker rokade. Løperen blir jo etter rokaden stående uten et eneste felt å gå til og da den også fratar dronningen dens mest naturlige felt så er det tveegget. Likevel kjenner vi trekket igjen fra lignende strukturer i Ponziani og gammel indisk-åpning. Alternativet var selvsagt: 6.g3(!) som lar løperen jobbe i den lange diagonalen og gir dama feltet e2. Dette er da også teori her.

6...0-0 7.0-0 a5!

- Et godt systemtrekk for svart som spiller en slags Ponzianer med tempo mindre (altså åpningen 1. e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.c3 Sf6 4.d3 d5 5.Sbd2 Ld6 6.Le2 0-0 7.0-0 a5 - forskjellen er at svarts bonde står på e6 i øyeblikket og det koster dermed et tempo å få den til idealfeltet e5. Trekket a5 setter i vårt parti en stopper for hvits plan b4! fulgt av Lb2 som løser løper-problemet til hvit og som er kjent fra åpningen Phillidor.

8.Te1

- Så langt har partene fulgt det vi må kan kalle et stamparti for varianten mellom stormestrene Lein og Portisch fra 1978: 8.a4 b6 9.Dc2 La6 10.Te1 Te8 11.Lf1 dxe4 12.dxe4 Lxf1 13.Txf1 Sg4 14.Sc4 Sge5 15.Sfxe5 Sxe5 16.Sxe5 Lxe5 17.Td1 og remis i oppgjøret: Lein,A - Portisch,L / Lone Pine, 1978 - ½-½.

8...e5

- Dermed inntar svart ideal-formasjonen med to bønder i sentrum kjent fra Phillidor med motsatte farger eller Ponziani's åpning.

 

Hva ville du spilt med hvit i denne teoristillingen?




9.exd5

- Vi er fortsatt inne i en teoristilling der det vanligste nå er systemtrekkene: 9.Dc2 Te8, og i partiet: GM Ivanov - GM Castaneda fikk vi så se: 10.b3 Lg4 11.Sf1 d4! og svart sto best. Magnus sitt trekk er i mine øyne det mest ambisiøse for hvit her. Svart har brukt tid på å flytte bønder de siste trekkene - og har inntatt sentrum. Hvit søker derfor motspill mot bonden på e5 raskt for å binde opp svart til forsvaret av denne. Den kan raskt angripes av Tårnet på e1 og Sc4. Hvit gir da riktignok samtidig opp sitt fotfeste i sentrum - og får en etterhengende bonde på d3 - så dette er en tveegget operasjon. En gir noe og får noe annet tilbake - i dette tilfellet kjemper hvit om initiativet.

9...Sxd5 10.Sc4 Te8 - TN

- Det mest naturlige i denne stillinga - men likevel et nytt trekk akkurat her i en heller sjelden stilling. 10...h6 er spilt i to partier på lavere nivå uten at disse danner presedens.

11.Lf1 Lg4!?

- Setter opp en litt ekkel binding på den ene siden - men gir hvit tempoet h3 som erklærer løperen på den andre siden. Litt tveegget altså siden løperen ideelt sett hører hjemme på f5 der den skuler ned på svakheten d3.

12.h3 Lh5

- Svart velger å beholde bindingen fremfor å ha løperen på f5 - et opplagt valg når en først spilte løperen til g4 i første omgang.

13.g3!?

- Maskinen liker klart bedre det forpliktende: 13.g4 Lg6 14.Db3 som vinner et tempo på løperen og søker initiativet ved et aktivt dronningutfall. Svart har da ikke har en ideel måte å dekke b7 på siden også et Db5 gir hvit litt å spille på. Trolig var dette hvits eneste måte å kjempe om initiativet på her. Samtidig påtar hvit seg da en evig svekkelse av feltet f4, samt svarte brekkmuligheter mot bonde-g4. Magnus liker jo dårlig å påta seg langvarige svekkelser av egen struktur og han lever av å utnytte motstanderens svekkelser og gir heller initiativet fra seg enn strukturelle innrømmelser.

Hva ville du spilt med hvit i denne stillingen?




13...Sb6?!

- Magnus har gjort hele 6 bondetrekk på de første 13 trekkene. I tillegg bruker han hele tre trekk på å få løperen til g2! Derfor er det ingen stor overraskelse at svart allerede står best. Men jeg må si at jeg slett ikke liker det siste trekket til Caruana! Svart påtar seg en klart dårligere bondestruktur enn han i utgangspunktet har uten at jeg helt ser at brekket som kommer på dronningfløyen oppveier dette. Et dårlig trekk som snur stillingsvurderinen fra en varig microedge til svart - til ubalansert, komplisert spill med sjanser for begge parter i mine øyne... Med det sterke 13...a4! tar svart terreng og fratar hvit hans eneste direkte aktive utfall med Dronninga til b3 som i vårt parti. Svarts a4 er et godt multifunksjonelt trekk som også frigjør feltet a5 for andre svarte brikker i visse varianter. Etter 13...a4! vil jeg hevde at svart allerede har en stabil fordel. Ikke stor, men dog er dette hyggelig med de svarte brikkene etter bare 13 trekk. En kan si at svarts brikker står utmerket bortsett fra løperen på d6. Den har riktignok en jobb den gjør ved å dekke e5, men ellers disharmonerer den litt ved å blokkere den halvåpne d-linja. Svarts har også gjort sunne bondetrekk så langt og har en sentrumsfordel, og terreng, i stillingen slik at fordelen hans er av det mer varige slaget. Magnus ville trivdes godt med svart her i praktisk spill! Dessverre for Caruana så misser han altså litt her og Magnus begynner nå å ta over...

14.Sxb6!

- Hvit hadde et hyggelig valg mellom å ta løperparet eller å påføre svart en struktursvekkelse med dobbeltbønder på kanten. Magnus har jo medlemskap i klubben "Løperparets venner" - men her vil han ha en struktursvekkelse å spille på. Svart må jo slå ut fra sentrum med c-bonden - uten å få god nok kompensasjon i c-linja for det da hvit er trygg i denne linja. Så 13...Sb6 var et underlig trekk av Caruana og jeg tipper at han har vurdert b6-bonden som en brekkstang til spill på dronningfløya da hvit ikke godt kan blokkere den med idealtrekket a4(!). Problemet er bare det at når b-linja åpnes etter b6-b5-b4-bxc3, så profilerer hvit mer på det enn svart siden svart får en etterhengende b-bonde som kan angripes frontalt.

14...cxb6 15.Lg2

- Hvit ønsker sterkt å stoppe svarts bønder på dronningfløya i å marsjere, men det posisjonelt riktige 15.a4?! er for tidkrevende etter: 15...Lc5 16.Lg2 Lg6! og svart får fordel ved å angripe d3-svakheten.

15...b5!

- Svart må nesten få fart på b-bonden før hvit låser den fast med a4. Etter 15...Lc5!?, med ideen om dobling i d-linja og press mot d3, så er 16.Le3! sterkt. Svart har terreng og skal holde brikker på brettet.

16.a4!

- Et viktig posisjonelt trekk som gir b5-kontroll før svart får spilt b4. Det er slike viktige bondetrekk Magnus alltid får med seg!

16...b4 17.Le3 Lc7?!

- Hvem som faktisk står best etter det sterkere: 17...f6! - som er meget solid og fratar hvit muligheten Db3 på grunn av Lf7! eller angrepstrekket 17...f5!? - som er tveegget og som også fratar hvit et sterkt Db3! - er jeg faktisk svært så usikker på. Føler at svart er litt overeksponert her, men det er samtidig vanskelig å konkret påvise hvordan hvit kan utnytte dette, så stillinga er kanskje i ubalansert likevekt som det så fint heter.

Hva ville du spilt med hvit i denne stillingen?




18.Db3!

- Endelig et aktivt sjakktrekk fra Magnus sin hånd! Bonden på d3 er jo immun så han aktiviserer den sterkeste brikken på brettet som nå er på vei mot d4 - og binder opp svarts f-bonde som han dessverre ikke fikk med seg i rett tid - altså i forrige trekk!

18...h6

- Ikke 18...Dxd3?? 19.Tad1! og nå taper både: 19...Da6 20.Lf1 og 19...Dg6 20.g4! for svart.

19.Dc4

- Den logiske oppfølgeren av hvits forrige trekk, men 19.Sh4(!) er faktisk langt mere ubehagelig enn man skulle tro da g4 kommer i ulike varianter.

19...bxc3

- Et trekk det er vanskelig å forstå da den halvåpne b-linja åpenbart gavner hvit mer enn svart siden b-bonden nå kan angripes frontalt. Svart ville tjent på å holde mulighetene sine åpne.

20.bxc3

Hva ville du spilt med svart i denne stillingen?




20...e4?

- En feil kommer sjeldent alene og dette er da også en klar feil da det i bunn og grunn taper en bonde... Trekket åpner riktignok for svarts tårn og løper og gir et felt på e5, men taktisk fungerer det bare nesten - men ikke helt! 20...Lg6! var klart bedre selv om hvit har fordel også her.

21.dxe4?!

- Ikke et direkte dårlig trekk, men Magnus kunne vunnet en bonde direkte ser det ut til: Et svært godt alternativ for Magnus var nemlig: 21.Sd4! exd3 (Jeg tipper at begge spillerne så på muligheten: 21...Se5, som ser meget sterkt ut, uten å helt få med seg det sterke hvite svaret: 22.Db5! som i bunn og grunn vinner bonde etter: 22...exd3 (22...Sf3+ 23.Sxf3 Lxf3 24.Lxf3 exf3 25.Ld4 og noe må falle.) 23.f4 og noe faller for svart.) 22.Sxc6 bxc6 23.Lxc6 d2! 24.Lxd2 Txe1+ 25.Lxe1 Tb8 26.Le4 og hvit har klar fordel med bonde over. I stedet går verdenseneren inn i et fordelaktig sluttspill der han kvitter seg med d3-svakheten og får avbytter slik at stillingen forenkles i egen favør.

21...Lxf3 22.Lxf3 Se5

- Svarts taktiske poeng - han gjenvinner nå minusbonden og fjerner hvits løperpar med tempo - og helt forsert.

23.De2 Sxf3+ 24.Dxf3 Dd3

- Det andre taktiske poenget er altså at bonden på e4 faller og dermed er materiellet likt.

25.Kg2 Dxe4 26.Ld4 Dxf3+ 27.Kxf3 b6

Hvit er i trekket. Hvordan vurderer du dette sluttspillet?




- Vi har kommet fram til et meget interessant punkt i partiet. Det har nettopp oppstått et sluttspill og det skal vurderes. Mine to første tanker om dette sluttspillet er:

1. Sluttspillet må teoretisk sett være remis. Materiellet er likt og svart har bare en ekte svakhet som reell. Hvit på sin side har også strukturelle svakheter med sine tre bondeøyer og i bunn og grunn er stillingen godt innenfor remissonen i sjakk som jo er ganske så stor med tårn på brettet i ulike sluttspill.

2. Hvit står åpenbart flere hakk bedre i dette sluttspillet selv om fordelen ikke er veldig stor - den er klar. Hvit har en mer aktiv konge og en klart bedre plassert løper og et potensielt bedre tårn. Men først og fremst så har hvit klart å fastlegge svarts dronningfløybønder på svarte felter slik at egen løper kan angripe dem i ulike sluttspillstyper. Svarts ekte svakhet - bonden på b6 - står fastlagt i en  halvåpen linje og kan lett angripes fra fronten.

Summa summarum har svart en lang forsvarsoppgave foran seg der han kanskje kan gi en ørliten margin til, men slett ikke mer! Det er den gode nyheten for svart. Den gode nyheten for hvit er at fordelen er betydelig og at den ikke forsvinner med det første. Det er nemlig en fordel av typen "varig fordel". Det er nettopp slike varige små fordeler Magnus gjør karriere på for tiden. Han er i sitt ess når han kan presse og presse uten risiko den andre veien. Ja, for her spilles det bare på to resultater. Vinst for hvit eller remis.

28.Tab1 Tac8 29.Te4!

- Skal Magnus ha håp om å vinne dette må han finne det optimale i stillingen nesten hele tiden - noe han også gjør i denne typen sluttspill! Hvit setter nå opp en spenning i sentrum som fører til at den hvite kongen får en sentral posisjon den dagen svart ser seg nødt til å bytte av tårnene. Selvsagt gikk ikke: 29.Txe8+ Txe8 30.Lxb6?? Tb8! og svart vinner materiell. Nå derimot har Magnus gitt b-tårnet sitt mobilitet slik at han kan flytte Tb5! uten å få et Txe1 i trynet.

29...g6

Hva ville du spilt med hvit i denne stillingen?




30.g4!?

- Magnus velger det posisjonelle fremfor det helt konkrete. Svart valgte nettopp å sette g-bonden på et hvitt felt utenfor løperen på d4 sin rekkevidde slik at han kan fortsette med Kf8 for å dekke Te8 uten å måtte ta hensyn til g7-bonden. Svært logisk i grunnen - og dersom han nå får spilt både Kf8 og h5! - slik at h6-svakheten elimineres og hvit bare har en svakhet å spille mot - så er han trolig utenfor tapsfare... Hvit hadde ellers en svært interessant mulighet her i: 30.Tb5! med trussel om slag på e8 siden tårnet nå er dekt. Dette tvinger nemlig svart til et avslag på e4 da Kf8 ikke fungerer her: 30...Txe4 (30...Kf8 31.Le3! h5 32.Tc4! gir hvit stor fordel da b-bonden faller på sikt.) 31.Kxe4 Te8+ 32.Kd5 Te6! 33.Tb2 h5 34.Kc4 og etter denne mer eller mindre forserte sekvensen har hvit soleklar fordel da kongen smetter inn på a6 via b5. Dette er da også plan A for hvit - å få kongen inn!

30...Kf8?!

- Logisk på mange måter og også svart sin plan bak g6, men trekket har en hake. Bedre var derfor: 30...Tcd8 med poenget: 31.h4!? Txe4 32.Kxe4 Td6 og svart har fått aktivert c-tårnet langs 6-raden og bør holde denne stillingen selv om en jobb gjenstår.

31.h4?!

- Veldig logisk egentlig, men hvit hadde noe svært godt her! Bare det faktum at det er hvit som har bruddene i stillingen og all fleksibiliteten viser at fordelen hans er veldig stor her. Nok en gang velger Magnus altså den posisjonelle og langvarige varianten i stedet for det helt konkrete som her var Le3. Akkurat her var nok det konkrete best da det tvinger svart til varige innrømmelser som et g5-trekk vil innebære da alternativer ikke finnes. Altså: 31.Le3! for svart kan slett ikke spille det ønskede: 31...h5? på grunn av det enkle: 32.gxh5 gxh5 33.Tb5! og vinner. Derfor må han altså ty til det ekle 31...g5 som gjør at hvit har gjort et klart posisjonelt fremskritt i stillingen.

31...Txe4!

- En gylden regel i slike sluttspill er å finne forenklinger som fører til mindre å regne på uten at motstanderens initiativ øker. Da kommer en også nærmere en slutt på motstanderens massasje. Med teksttrekket får svart det passive tårnet på c8 opp på 6-raden.

32.Kxe4 Te8+ 33.Kd3!?

- 33.Kd5 er visuelt det riktige her, men forskjellen er ikke stor. I enkelte varianter unngår hvit med Kd3 å slippe det svarte tårnet ned på e2 - og i begge varianter er hvits hovedplan å komme videre til c4 med kongen sin for å innfiltrere via b5 til a6. I tillegg får Magnus en ekstra mulighet med kongen på d3 - en mulighet som åpenbarer seg om to trekk.

33...Te6 34.Le3

- Litt for seint da svart nå kan dekke svakheten økonomisk med kongen uten å måtte spille det grelle g5.

34...Kg7 35.Tb5

- Med kongen på d5 ville ikke dette vært riktig like sterkt.

35...Ld8?!

- Caruana har spilt greit i sluttspillet til dette punktet, men må blir det meget vanskelig. Bedre var: 35...Td6+ 36.Ld4+ Kf8 med et håp om å få kongen over til c6.

Hva ville du spilt med hvit i denne stillingen?




36.h5!

- Enkel og god posisjonell sjakk. Setter bonden som sto i slag på et hvitt felt og fikserer en andre svakhet hos svart på feltet h6.

36...Td6+ 37.Kc4 Tc6+ 38.Kd5!

- Poenget. Dersom svart fortsatt hadde hatt løperen på c7 ville Caruana nå hatt en god sjakk på d6 som driver hvits konge tilbake - dessverre trakk han den til d8 der den kun angrep en bonde hvit uansett ville flytte fremad! Legg merke til at svart nå ikke kan begi seg ut på eventyr med: 38...Txc3?? da løpersjakken på c3 plukker opp en kvalitet.

38...Te6 39.Ld4+ Kf8 40.f4!

- Kunsten å vinne slike sluttspill består i bunn og grunn av tre prinsipper.

1. Frata motstanderen alt motspill.

2. Optimaliser posisjonen til alle offiserer først og så bøndene.

3. Let så etter små, nye fremskritt videre!

Følger du denne vinneroppskriften bukker motstanderen forbløffende ofte under selv om utgangsstillingen i bunn og grunn er remis. Magnus har til nå optimalisert sine offiserer og kongens stilling. Det er da på tide å få f-bonden med seg og han gjør i fortsettelsen stadige fremskritt helt til svarts stilling rakner. Hvits stilling har gått fra klar fordel til en nær vunnet stilling etter at løperen trakk seg tilbake til d8...

 

Hva ville du spilt med svart i denne stillingen?

 

40...Lc7?

- Muligens er først dette tapstrekk i en meget vanskelig stilling. Muligens var 36...Ld8 tapstrekket. Bedre her var utvilsomt 40...Ke7.

41.f5!

- Meget sterkt posisjonsspill av Kong Magnus og fullstendig vinnende! Houdini og Rybka samstemmer dog i at det beste for hvit var 41.Le5 som Rybka mener vinner. Ja, Rybka 4 tar faktisk bølgen for dette trekket! Men med gode sluttspillkunnskaper er det lett å se at Magnus akkurat her ser lengst. Grunnen til maskinenes valg er at hvit etter de mer eller mindre forserte trekkene: 41.Le5 Lxe5 42.fxe5 gxh5 43.gxh5 Ke7 44.c4! f6 45.exf6+ Txf6 46.c5! vinner en bonde med: 46...bxc5 47.Kxc5 Tf4 48.Txa5 men her snakker vi jo om en randbonde i et tårnsluttspill - og som alle vet vinner slike "aldri" når tårnet står i foran dem. Så denne stillingen er faktisk remis her - noe vi ser etter: 48...Kf6 49.Kb6 Th4 50.Kb7 Ke6 og hvit kan ikke gjøre fremskritt uten å miste egen h-bonde så stillingen er klar remis.

41...Td6+ 42.Ke4 Tc6

Hva ville du spilt med hvit i denne stillingen?




43.Tb1!?

- Jeg liker dette trekket. En annen meget attraktiv mulighet var: 43.Kd3. Svarts beste forsvar da synes å være: 43...gxh5 (Houdini ga hos Chessbomb: 43...Ke7?? med remisevaluering, men dette taper direkte mot det spektakulære: 44.g5! hxg5 (eller 44...gxf5 45.Lg7 Lf4 46.gxh6 Lxh6 47.Ld4 og med en fjern fribonde for hvit og en dødsdømt dronningfløy for svart så er alt håp ute.) 45.fxg6 fxg6 46.h6 og vinner lett for hvit. 44.gxh5 Ke7 45.c4 Kd7 46.Le3 Ke7 47.c5! bxc5 48.Kc4 Kf6 49.Lxh6 Kxf5 50.Ld2 Lf4 og det er fortsatt et åpent spørsmål om hvit vinner eller ei ved korrekt spill.

43...Ke8?!

- Hakket bedre er nok: 43...gxh5 for å unngå at hvit får angrepet h-bonden frontalt. Altså: 44.gxh5 Td6 45.Tb2!? Tc6 46.Tg2 Td6 47.Lg7+ Ke7 48.Le5 Td7 49.Ld4 og planen Tg7-h7 ser vinnende ut for meg. Men dette virker tross alt som en interessant mulighet for svart her da det er mulig å gå feil.

44.hxg6!

- Poenget bak tårntrekket til hvit. Nå får hvit en fri f-bonde, et aktivt tårn og en svart h-bonde som er til besvær.

44...fxg6 45.Th1 Kf7 46.Kd5 Td6+ 47.Kc4

Hva ville du spilt med svart i denne stillingen?




47...gxf5

- Etter dette er den ingen nåde lenger - så mye er helt sikkert! Flere kommentatorer har nevnt det grelle 47...g5, som stenger kongefløya som en mulighet, som en mulighet. Dette ser dog ut til å tape uten videre det også. Trekket g5 er jo et pill råttent trekk som bare en maskin kan like da det gir hvit en gardert fribonde - og svart bønder fikseres på svarte felter. Etter det enkle: 47...g5 48.Kb5! Ld8 49.Ka6 Lc7 50.Kb7 Ld8 51.Te1! er vi ganske riktig fremme ved en slags trekktvangstilling:

A) 51...Lf6 52.Kc7!

B) 51...Td7+ 52.Kc6 Tc7+ 53.Kd6!

C) 51...Kg8 52.Te6!

D) 51...h5 52.gxh5 Th6 53.c4! Txh5 54.Lxb6 Lxb6 55.Kxb6 og vinner lett i alle tilfeller.

48.gxf5 Ld8 49.f6!

- Like åpenbart som det er sterkt!

49...Lxf6


- Taper prosaisk, men det naturlige: 49...Kg6 50.Tg1+! Kf7 51.Tg7+ Ke6 52.Th7 er også hjelpeløst for svart.

 

Hvit slår her på h6 og dermed fremtvinger Magnus et tårnbytte som gir en lett vunnet stilling.



50.Txh6 Le7 51.Txd6 Lxd6

- Stillingen er fortsatt i materiell likevekt, men som alle ser ryker det nå to bønder i en smell for svart og resten er selvfølgelig kattens lek med musa. Den eneste grunnen til at Caruana fortsetter den ujevne kampen er at hvit ikke kan vinne denne stillingen om svart får ofret løperen sin mot hvits c-bonde. Som kjent så er a-bonde + svartfeltsløper og konge nemlig ikke i stand til å vinne mot en ensom konge i a8-hjørnet på grunn av patt-tema! Dette er jo barnelærdom - hjørnefeltet må ha samme farge som løperen for å vinne denne typen sluttspill - så Magnus gir selvsagt ikke c-bonden sin for noen løper!

52.Kb5 Ke6 53.Lxb6 Kd7 54.c4 Kc8 55.Lxa5 Kb7


- Et morsomt poeng er at Bobby Fischer hadde akkurat dette sluttspillet mot Paul Keres i et kjent parti fra Zurich i 1959. Riktignok hadde Fischer f- og h-bønder, men siden de også hadde hvitfeltsløpere i dette partiet er stillingen i prinsippet kun speilet. Fischer viste selvsagt verden hvordan dette enkelt skulle vinnes og vi kan altså si at Magnus i dette partiet spilte som Fischer i åpninga (med 2.d3!?) og i sluttspillet!

Hvordan ville du gjort fremskritt med hvit i denne stillingen?




56.Lb4

- Dermed får hvit c-bonden over det svarte feltet c5 uten at svart kan få ofret løperen på den. Dermed må c-bonden bare komme seg over c7 uten at svart kan ofre på den der for at hvit vinner partiet!

56...Lf4 57.c5 Ka7 58.c6 Kb8 59.a5

- Det er selvsagt helt nødvendig å få a-bonden opp til a6 for å vinne for hvit. For c-bonden vinne ikke alene mot en konge plantet på c8 og derfor tvinges svarts konge først til en plass i kroken for å stoppe a-bonden.

59...Ka7 60.a6 Ka8 61.Lc5 Lb8

Hvordan ville du gjort fremskritt med hvit i denne stillingen?




62.Kc4!

- Kongen er på sin seiersferd til idealfeltet d7.

62...Lc7 63.Kd5 Ld8 64.Ke6 Lc7 65.Kd7

- Dermed er kongen fremme ved målet. Nå må svarts løper gå til a5 da 65...Kb8 strander på 66.Ld6! - men ikke: 65...Kb8 66.a7+ Ka8 67.Kxc7?? patt!

65...La5 66.Le7

- Og Caruana ga opp da svart ikke har forsvar mot det drepende 67.Ld8! og c-bonden skysses over feltet c7 til ny dronning.

 

Sluttstillingen i partiet Magnus Carlsen vs. Fabiano Caruana, Bilbao 2012:




1-0

- Meget flott sluttspillkunst av Magnus i dette partiet der Caruana ga seg selv strukturelle problemer alt i trekk 13. Et tall som betød dårlig lykke i sluttspillet der b-bonden tilslutt falt og avgjorde partiet i hvits favør.

Et meget instruktivt parti av Magnus over temaet "Prinsippet om to svakheter" spilt i beste Capablanca-stil! Prinsippet er gammelt og lyder omtrent slik: "Dersom du klarer å frata motstanderen din alt motspill ved å knytte han til forsvaret av to statiske svakheter så vil du normalt kunne vinne." Magnus ga Caruana en svakhet på b6 som lett kunne angripes og når svakheten på h6 også kunne angripes så var partiet tapt.

 

Du finner partiet for nedlasting eller gjennomspillinga hos Chessgames.com

 

* * * * * * * * * * * * * * * *


Aktuelle linker: 

Sjekk ut Norges ledende side for sjakknyheter Bergens Schakklub for mye mer godt sjakkstoff. Chessgames.com er også verdt sine besøk for å kikke på partier og slikt under turneringer. Ellers bør du legge merke til Chessbase som har oppdaterte nyheter på daglig basis.

Stikkord:

18 kommentarer

Ole Morten Persen

28.10.2012 kl.22:08

Nok en gang en fornøyelse å lese gjennom kommentarene dine, Sven. Svært grundig og svært lærerikt. Blant alle dine gode blogginnlegg, så rangerer i hvert fall JEG dette blant dine aller beste. Du fanger essensen i partiet og gjør det lett tilgjengelig for alle nivåer, men en god blanding av varianter og verbale betraktninger. Du får med alle de viktige detaljene i passe dybde. Dette ikke bare applauderer jeg, men her gir jeg stående trampeklapp!

Sven

28.10.2012 kl.22:19

Ole Morten,

Nå var det virkelig hyggelig å få ros! Må innrømme at spalta denne gang kostet blod, svette og tårer. Mye å tenke på, mye å ergre seg over (stillinger som krevde endel å trenge ned i) og mangt og meget å forklare. Så det var en tidkrevende affære og da blogg-leverandøren tillater maks 32.000 tegn så overskred jeg faktisk grensene her inne. Måtte slette litt for å få klemt den inn...

Ole Morten Persen

28.10.2012 kl.23:24

Den rosen er meget velfortjent, for dette oser det kvalitet av. Og min første, umiddelbare tanke ved første gjennomlesing var faktisk "her har Sven virkelig lagt sjela si i partikommentarene!"

Dette står ikke tilbake for noe som er publisert i noen sjakkbøker JEG har lest i hvert fall. Jeg vet jo du går med tanker om en Magnus-bok. Jeg tipper det handler litt om timing, og min ønskedrøm i så måte er at Magnus vinner kandidatturneringen for deretter å vinne VM-tittelen. Dette vil jo i så fall være et naturlig klimaks i boka, og vil være en perfekt anledning. Eller hva, Sven?

Eva

29.10.2012 kl.01:34

"Å ta opp hansken" betyr å akseptere enn utfordring og Fischer har aldri utfordret Magnus. Derfor er korrekt "å ta opp ARVEN etter" Fischer.

Nok en middelmådig spalte med skjødesløs språkbruk. Å spille mot to svakheter forstår selv 1100 spillere, så dette er ikke nytt. Interesserte henvises til Nimzowitsch "Mitt System".

Jim Dunlop

29.10.2012 kl.02:17

Hei, Sven

Dette var merkelig. I en tidligere bloggpost påstod du at 1.e4.e6. 2.d3 ikke var KIA, en nå er det plutselig KIA? I bloggposten jeg tenker på, ga oppstillingen med Le2, istedet for Lg2, gammelindisk?

I kommentarene til dette partiets åpning, tror jeg du blander kortene. Og Eva da, «skjødesløs språkbruk»? Det var da svært så skarpt. Noen skjønnhetsfeil, javel, men alt i alt så er det jo lesbart.

1 e4 e5 2 Sf3 Sc6 3 c3 er Ponzianis åpning, er vi enige om det? Og det finnes innen annen åpning som er oppkalt etter ham?

"Et godt systemtrekk for svart som spiller en slags Ponzianer med tempo mindre (altså åpningen 1. e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.c3 Sf6 4.d3 d5 5.Sbd2 Ld6 6.Le2 0-0 7.0-0 a5 - forskjellen er at svarts bonde står på e6 i øyeblikket og det koster dermed et tempo å få den til idealfeltet e5."

Men svarts bonde står jo fremdeles på c7 etter 6 trekk, da denne kommentaren kommer. Måtte ikke svart ha spilt c6 for at dette med "Ponziani i bakhånd" skulle gi noen slags mening?? Og denne kommentaren kommer etter 6 - a5 fra SVART, men hvis dette er en stilling med omvendte farger måtte det ikke da - for å stemme med den angitte varianten - være HVIT som har spilt a2-a4? Og på toppen av det hele har HVIT spilt c3, akkurat som man gjør?

Etter svarts 8. trekk - "Dermed inntar svart idealformasjonen med to bønder i sentrum kjent fra Phillidor (sic) med motsatte farger eller Ponziani's [sic] åpning." I dette partiet spiller man altså BÅDE Ponzianis åpning og Ponzianis åpning med motsatte farger... Imponerende kreativt av Carlsen og Caruana!

Okay da, litt pirk fra meg også: «Etter 18 Db3 - "Bonden på d3 er jo immun". Bønder pleier vel å være "FORGIFTET"?

Jim Dunlop

29.10.2012 kl.02:49

Ja, og mens jeg husker det: det er noe som skurrer i dine kommentarer til sluttspillet. Du skriver:

"1. Sluttspillet må teoretisk sett være remis.

2. Hvit står åpenbart flere hakk bedre i dette sluttspillet selv om fordelen ikke er veldig stor - den er klar."

Disse to premissene ser ut til å være uforenlige? Er ikke dette ulogisk? Om stillingen er teoretisk remis, kan ikke hvit reelt "åpenbart stå flere hakk bedre" og dersom hvit "reelt står flere hakk bedre", kan umulig følge at "fordelen ikke er veldig stor", dvs. bare liten."

Alment kjent er Lahlums "liten, men klar fordel", og dette kan være relevant her, men det er ikke det inntrykket man sitter med om man leser premissene dine slik de står. Om hvit står flere hakk bedre, er fordelen logisk svært stor og ihvertfall større enn "veldig liten."

Frode B Jæger

29.10.2012 kl.07:21

Dersom du tar et sluttspill med tårn og løper mot tårn er det jo teoretisk remis selv om spilleren med løperen står klart bedre. i den aktuelle stillinga er det jo klart for alle at hvit klart best selv om svart bør holde remis med korrekt spill.

Sven

29.10.2012 kl.09:58

Ole Morten,

VM ville vært en fin anledning for Magnusbok, ja. Nå skal det jo sies at Magnus allerede har oppnådd svært mye og spilt mange severdige partier som fortjener en plass mellom to permer.

Eva,

Spalten inneholder bare 4300 ord, så her må nok språket være svært så skjødesløst når du fant et ord som ble feil. Finnes ingen andre forklaringer.

Tenke seg til å nevne partiets sentrale tema om to svakheter når Nimzowitsch skrev om dette for for nær hundre år siden. Det må jo vitterlig trekke kvaliteten ned.

Jim Dunlop,

Her er det nok ikke jeg som blander kortene. Jeg skriver etter 2.d3 at "Hovedideen er å spille en kongeinder..." og videre påpeker jeg at åpningen (i såfall) kalles "kongeindisk angrep". For å unngå noen misforståelser påpeker jeg til og med at dette angrepet "innebærer en kongefinachetto samt trekk som Sbd2" - så dette er helt på linje med det jeg har sagt tidligere.

Også når det kommer til Ponzianis åpning ser du ikke poenget mitt. Siden en åpning bare heter et navn, f.eks. Ponziani så brukes dette navnet om både den hvite og den svarte stillingen selv om det akkurat i tilfellet Ponziani er hvit som velger å gå inn i åpningen. Jeg skriver i teksten at svart spiller en Ponziani med tempo mindre. Jeg bruker ikke ord som forhånd eller bakhånd som du blander inn. Poenget er jo at stillinga som oppstår etter svarts 8. trekk er en typisk Ponziani-stilling - med riktige farger - bortsett fra at svart har brukt to trekk på å få bonden til e5. Ergo har han tapt et tempo som jeg altså påpeker.

Ja, de spiller på en måte både Ponzianis åpning (med tempotap for svart) og en slags Phillidor i forhånd. Ellers så kan både bønder og brikker være immun. Det betyr som du kanskje forsto at de ikke kan tas. I sjakkterminologien er forgiftet bonde et stående uttrykk, men som skribent av en blogg med så omfattende kommentarer er det viktig at jeg varierer språkbildene og vokabularet mitt så dette var et bevisst ordvalg som beriker språket.

Det er mulig å bruke ulik terminologi når en vurderer stillinger i sjakk. Informator-språk som "Liten fordel", "Klar fordel" og "Vinnende fordel" er for mange eldre spillere førstevalget, men i dag finnes det flere andre etablerte standarer. Selv velger jeg å bruke ord på stillingsvurderingene med utgangspunkt i de tre hovedvurderingene fra Informator - men med større variasjonsbredde da flere ord ikke er et problem i en blogg. Dessuten er det pedagogisk gunstig og da sjakk har en stor remismargin - så blir bare 3 stillingsvurderinger hver vei litt lite.

Jeg vurderer inngangen til sluttspillet Magnus fikk opp som "godt innenfor remissonen" - som "åpenbart flere hakk bedre" for hvit - som "klar fordel" - men, som jeg påpeker, ikke enda som "veldig stor". Alt dette harmonerer og er logisk konsistent. Det betyr at jeg mener fordelen er i intervallet 0.7 - 0.9 i en normal computerevaluering eller i sonen "klar fordel" i Informators språkdrakt. Dermed kan den svake part altså fortsatt gjøre et par unøyaktigheter i den forstand at han ikke trenger å finne eneste trekk hele veien - men kan velge 2. eller 3. valg der de reelle mulighetene er flere - så stillinga er ikke høykritisk enda, men vanskelig i min øyne. Når jeg bruker uttrykket "Stor fordel" er det en enda større fordel enn "meget klar fordel" - det er da på grensen til en vinnende fordel.

Ellers skjønner jeg at Sjakkfantomet kan være en krevende blogg å følge med på for en må ha litt bakgrunnskunnskaper for å få med seg hele meningsinnholdet.

Frode,

Det var forsåvidt et godt pedagogisk bilde å vise til om dette med klar fordel - tro egentlig at de fleste så at det jeg skrev var konsistent. Ellers var vel det litt morsomme med akkurat dette sluttspillet Magnus fikk opp at meningene om det var så delte da partiet faktisk ble spilt. Det var slett ikke alle som mente at hvit sto klart bedre. Mange ble farget av at Houdini ga en fordel på bare 0.17, noe som gikk opp til 0.2 når den fikk "tenkt litt". Rybka 4 ga ca. 0.5 da den fikk tenkt litt - men i mine øyne så er dette altså fortsatt veldig lavt. Sterke stormestere som kommenterte partiet LIVE var også veldig delt. Noen gikk faktisk så langt som å si at stillinga i praksis var vunnet for Magnus med hans sluttspillferdigheter. Noe som viste seg å stemme, men som neppe var noen naturlov. Også Magnus sitt sluttspill mot Karjakin var i en periode enda bedre enn utgangspunktet for dette sluttspillet vil jeg hevde, og veldig mye bedre enn maskinens evaluering som også der forundret meg. I det partiet må Magnus ha vært helt på grensen til seier, eller over denne grensen før han valgte å gå mot kongefløya med kongen i stedet for å avgjøre spillet på dronningfløya.

Magnar Naustdalslid

29.10.2012 kl.10:43

Dette var en av dine beste analyser så langt, og mitt favorittparti fra turneringen! Jeg liker slike "karpovske" sluttspill.

Odd

29.10.2012 kl.15:09

En kjempegod sjakkspalte. Godt språk, interessante kommentarer, spennende å følge partiet fra a til å. Selvsagt må det ha vært krevende for skribenten å lage denne spalten, og han bør få fortjent ros.

Og så finner noen kloker hoder å måtte kritisere ordbruken, eller nyanser av ord likevel. Det er for meg ubegripelig. Anonymt på toppen av alt - eller skal vi si naturligvis.

Anders S

29.10.2012 kl.15:19

Dette var nok en lærerik partigjennomgang :). Eva, jeg stiller et spørsmålstegn ved din agenda!

Gorgon

29.10.2012 kl.18:55

Ad spill mot to svakheter; Nimzovitsj fant aldri opp begrepet "Spill mot to svakheter". Han brukte begrepet lavering (i hvert fall i min danske oversettelse), og var supervag i sin beskrivelse. Det var i hvert fall umulig for meg å forstå hva han skrev om. Han var tydeligvis inne på noe, men han hadde sannsynligvis ikke fattet problemstilingen i hele sin veldige bredde. Det er i hvert fall dene eneste forklaringen jeg kommer på, all den tid han ellers var svært klar i hva man skulle og ikke skulle gjøre.

Begrepet "spill mot to svakheter" dukker så vidt jeg vet første gang opp i en artikkel fra 1937 skrevet av Sergej Belavenets, en hviterussisk sjakkkspiller som falt under den andre verdenskrigen. Der ble begrepet utdypet, og blant annet ble viktigheten av avstanden mellom svakhetene framhevet. Artikkelen er oversatt i Mikhail Sjereshevskijs utmerkede bok "Endgame Strategy".

Ellers syntes jeg Anders S bør holde seg for god til å spørre om andre kommentatorers agenda. Det klarer Fantomet selv på en utmerket måte.

Ole Morten Persen

29.10.2012 kl.22:05

Jeg syns forøvrig at det er verdt å merke seg at Hikaru Nakamura spilte 1. e4 e6 2. d3 mot Sergei Tiviakov i Hoogeveen og vant, så om 2. d3 kanskje har vært mest populært på lavere nivå tidligere, så kan jo dette være starten på en aldri så liten trend. Nå skal det vel sies at Nakamura-Tiviakov gikk over til lukket siciliansk noen trekk senere. Men det er interessant at Magnus denne gangen skaper presedens med sitt åpningsspill selv om det objektivt sett ikke ga noen fordel. Nakamura hadde kanskje en forbedring klar om Tiviakov hadde fulgt Caruana, og det hadde absolutt vært interessant å se hva han hadde på lur. Og da tar jeg det for gitt at Tiviakov ikke hadde planer om å spille 13....Sb6.

Jon Kåre Myrene

30.10.2012 kl.00:03

En meget interessant og lesverdig blogg! Håper du hever deg over enkelte anonyme kommentarer her :-) Hold fram som du stevner!

Sven

30.10.2012 kl.01:07

Magnar,

Så hyggelig at flere av mine faste lesere lot seg begeistre. Denne Capblanca/Smyslov/Karpov-tilnærmingen med å frata motstanderen alt motspill for så skjematisk å utbygge fordelen og torturere motstanderen har sin helt klare sjarme selv om jeg personlig liker det best som en dessert til en ellers god middag (les: godt gjennomført midtspill).

Odd,

Godt å se at du likte spalten Odd og hyggelig at du la igjen en kommentar som viste det.

Anders S,

Vi får håpe at du lærte hvordan et sluttspillpluss skal skvises frem trinn for trinn Anders - alltid en nytelse å gjøre akkurat det.

Gorgon,

Takker for et fint bidrag! Tenkte egentlig at dette med prinsippet stammet fra Capablanca sin tid da sluttspillet nådde et nytt nivå i praktisk spill. Capablanca har jo mange lærerike partier der han fratar motstanderen motspillet ved å skape en svakhet på en fløy for så å åpne spill på en ny fløy og provosere frem en svekkelse også der.

Eksempler: Thomas-Capablanca, Nottingham 1936 der Capabanca bytter ned til et sluttspill der hvits b-bonde forblir en evig statisk svakhet eller mer det mer kjente Lasker mot Capablanca, 10. VM-parti fra 1921 der Capablanca med svart påfører Lasker en svak isolert bonde i sentrum og senere gjennomfører et minoritetsangrep på dronningfløya helt etter boka for å skape en isolert bonde også på dronningfløya. Dermed får Lasker sine to svakheter og taper et langt sluttspill.

Shereshevskys utmerkede sluttspillbok har jeg jo anbefalt mine lesere her på bloggen flere ganger - den inneholder det aller meste og er meget lettlest. Interessant at du mener at dette prinsippet kom så sent som på 30-tallet i verbal form!

Ellers synes jeg det er helt greit av Anders - i en ellers god tone - å stille seg et spørsmålstegn. Han har nok regnet seg frem til hva som skjer om ugress av typen Eva etterlot seg får gro vilt i Sjakkfantomets hage ser du.

Ole Morten,

Tviler vel på at dette blir en trend, men fra tid til annen er det alltid toppspillere som velger gamle systemer. Kongeindisk angrep, som ofte oppstår etter denne trekkrekkefølgen, er jo litt av en amerikansk greie. Gata Kamsky spilte så vidt jeg husker 2.d3 i den viktige sisterunden mot Polen i sjakk-OL og siden Naka satt rett ved siden av er det mye mulig at inspirasjonen kom derfra. Både Kamsky og Nakas parti ble forøvrig lukkede sicilianere som du korrekt påpeker - 2.d3 kan jo føre til et vidt spekter av åpninger. Forøvrig har jeg ingen tro på at Naka ville gått i Magnus sine fotspor med 5.c3 o.s.v. Regner med at han ville gått for en kongefianchetto også mot 4...Sc6.

En annen morsomhet er at Magnus sitt drøye 5.d3 mot Anish Giri tidligere i år - der Magnus kom skit ut av åpningen etter dette totalt tannløse trekket - nesten ble repetert av Nakamura mot nettopp Giri i FIDE Grand Prix. Naka spilte dog enda mer tannløst(!) og la inn et tidlig De2 De7 som førte til et tidlig sluttspill som han faktisk vant... Så spillerne lar seg tydeligvis inspirere av hverandre selv om flere av disse krumspringene best egner seg i et enkeltparti.

Jon Kåre,

Takk for det Jon Kåre - det som teller er alle som gleder seg over Lørdagsspalta :-)

Gorgon

30.10.2012 kl.08:38

Ja, Sven, man ser tydelige eksempler med spill mot to svakheter tidligere. Det kan man også se i Nimzovitsj sitt kapittel om lavering også, men formulering av teorien på en enkel og lettfattelig måte, også for oss dødelige, mener jeg Belavenets har æren for.

Dette prinsippet er på samme måte som andre prinsipper innen sjakkteorien, ekstrahert ut fra mesterpartier. Derfor måtte Belavenets ha en rekke sluttspill å bygge sine teorier rundt, I tillegg kunne han stå på skuldrene til tidligere nevnte gigant Aron.

Knut A.

30.10.2012 kl.13:56

Flott spalte igjen Sven!

Ser at du har fått din egen "stalker" som med sine mange alias vil drive språkrøkt her inne. Hyggelig det, selv om avisenes kommentarfelt nok burde trenge mer oppmerksomhet enn en og annen svært sjelden feil i en sjakkspalte. Man skal være forsiktig med å tråkke psykotiske norsklærere på tærne.

En skal ikke undervurdere gleden ved å sadistisk torturere sine svinebundne motstandere. Magnus´ avslutningstrekk, a4, mot Anand i samme turnering er et godt eksempel på det. Eller for å si det med Conan: "What is best in life? To crush your enemies, see them driven before you, and to hear the lamentation of their women."

Sven

30.10.2012 kl.22:09

Gorgon,

Høres ut som et plausibelt opphav for dette prinsippet det. Vi har jo ellers fått sett det i praksis i en rekke Magnus-partier og ofte virker det lekende lett når han skaper den andre svakheten.

Knut A.,

Må innrømme at jeg ikke er så veldig sadistisk av natur, men akkurat nytelsen av å skvise hjem et behagelig sluttspillpluss setter jeg alltid pris på! Også stillinger som den Magnus hadde mot Anand er deilige å få opp. Kunsten ligger i det å frata motstanderen alt motspill - en egenskap det nok ikke er alle forundt å ha.

Skriv en ny kommentar

hits