Rockeevangelisten - Tålmodighet er en dyst
Rockeevangelisten Thomas Robertsen leksjonerer om blodige tap i dagens spalte.
Foto: Kristian Bjørnsen
I dagens spalte er det gjestebloggeren Thomas Robertsen alias Rockeevangelisten som får smake pisken her hos Sjakkfantomet. Rockeevangelisten har Norges svarteste sjakkpenn og ble et begrep på Team Bjørnsens websider.
Det er mange egenskaper som utgjør en god sjakkspiller, og tålmodighet er en av disse. I praksis kan dette bety at man sitter rolig og behersket ved brettet, samt oppfører seg som seg hør og bør iht. folkeskikk og FIDEs regler. Det kan også bety at man setter av rikelig tid til å forberede seg innenfor partiene, herunder også innimellom sjekker konkrete åpningsvarianter. For undertegnede har dette alltid vært et problem.
Ikke bare er jeg særdeles utålmodig. Sjakklig har jeg i tillegg alltid vært veldig lat. Selvsagt har også jeg klart å presse øynene ned i en åpningsbok eller to. Til viktige enkeltpartier har jeg endog klart å motivere frem en time eller tre med forberedelser. Dette er likevel unntakene. Det å tilegne seg nødvendige teoretiske kunnskaper uansett tema ligger som regel ikke for meg. Når jeg i tillegg må prestere, blir det straks en kamp ut av det.
Så når jeg nå i beskjeden alder av 36 forsøker å ta sertifikatet, byr dette på utfordringer. Jeg sitter i disse dager og leser trafikkregler, tolker situasjoner og pugger skilt. Selv om jeg på ingen måte undervurderer betydningen av den obligatoriske teoriprøven, så har jeg opp til nå tenkt at det stort sett bare er å bla litt i en bok og kanskje ta et par kontrolltester. I dag er det nemlig lagt opp slik at man kan ta tester på internett som ligner på de man får på ordentlig. Disse er organisert slik at man får 45 spørsmål/påstander, hver med 4 forskjellige svaralternativer, hvor man skal vurdere hvilket alternativ som treffer best. I helgen tok jeg en slik test og klarte 20 av 45 og var følgelig bare 19 riktige svar fra bestått. Kanskje ikke så rart når man legger inn tveeggede lurespørsmål der i grunnen minst 3 av alternativene synes like riktige. F.eks av typen; Dersom du oppdager en syklist som vingler ut i veibanen ca.200 meter foran deg, hva gjør du? A: Slår aggressivt på hornet flere ganger og hytter med neven. B: Kjører opp til og så nært syklisten som mulig. Dersom han må en tur i grøften, har han lært en viktig lekse. C: En kombinasjon av A og B. (Svar: Det viste seg å være alternativ D og det minst sannsynlige. Sakne farten og svinge rolig rundt.)
I sjakk har vi også vanskelige alternativer, selv om valgene vi gjør sjelden går ut over andre. Vi kan i større grad lære av våre feil og får ofte en sjanse til å vise forbedringer i praksis. Det er heller ikke noe overordnet statlig organ som kommer og inndrar sjakkbrettet og brikkene dine, på tross av multiple og grove feil. Skal man lære i sjakk innebærer dette at man må våge å ta frem de vonde tapspartiene med alle feilene. Og for å ta det med det samme: De av dere som mener at alle tapspartier gjør like vondt og innehar samme potensial til å lære av sine feil og ellers kommer trekkende med konstruktiv leke-pedagogikk og jabbedi-jabb. Jeg tror ikke på dere. Spar meg derfor for hvor festlig det var å tape og for en ære det var å få være tilskuer til sin egen henrettelse. Enten taper dere alle partiene dere spiller uansett og bryr dere lite om utfallet, eller så presser dere frem et tappert smil på sjakklubben og går hjem og sparker naboens katt i nyrene.
Jeg tror de fleste av dere har et eller flere partier som dere nesten ikke våger tenke på en gang. Det gikk sannsynligvis lang tid før partiskjemaet tålte dagslys, langt mindre nærmere ettersyn. Tiden leger likevel alle sår og som regel lærer man noe av sine styggeste tap. Enkelte ganger kan selvfølgelig julingen ha vært så brutal at man automatisk koblet inn fortrengningsmekanismene og forsøkte å krype videre i livet og nektet å forholde seg til det som hadde skjedd.
Ukas første parti er i så måte en nyttig leksjon i hvordan man ikke håndterer tap og hva som kan skje om man nekter å forholde seg til realitetene. Det blir som fremprovosert vold. I dagens tekst er det selveste Rockeevangelisten som får seg en Finnsnes Bloody Mary (heimert+nasblod) og blir liggende å kave i naboens blomsterbed.
Rockeevangelisten anno 2010 er fortsatt opptatt av å spre budskapet om "Tøff rock og brutal sjakk til folket". Fyll opp glassene med absinth og pils og nyt at det ikke er dere som sitter bak de sorte brikkene.
Hvit: Thomas Bhandari
Svart: Thomas Robertsen
Sted: Landsturneringen 1993, (4) 06.07.1993
1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.Sc3 Sf6 4.d4
- Skotsk firspringerspill. Dette har jeg spilt i mange år med begge farger.
4...exd4 5.Sd5!
- Kick in the teeth! Et knalltøft og aggressivt rocke-trekk. Hadde Lemmy i Motörhead spilt skotsk firspringerspill, hadde dette vært trekket han hadde skylt ned frokosten med. Trekket innleder Beograd-varianten, som i følge mine kilder første gang ble spilt i Berlin i 1938 av den tyske stormesteren Kurt Paul Otto Joseph Richter, eller Richter blant venner. Mot slutten av krigen og i årene fremover ble imidlertid trekket analysert og spilt av jugoslaviske storspillere som Trajkovic, Radojcic og Kalabar. Dette er det nærmeste jeg kommer en forklaring bak variantens navn, men jeg tipper at sjakkhistorikerne blant dere kaster dere over dette og supplerer i kommentatorfeltet.
- Som hormonforstyrret 19-åring i 1993 gjorde jeg det ikke, men la oss dvele med denne stillingen og forsøke å visualisere situasjonen. Hvit har akkurat smelt teksttrekket i bordet og vi skjønner at dette er noe han har forberedt og kan. Vi vet at den tøffeste måten å syne ham på er å ta e-bonden. Vi vet samtidig at teorien og de kritiske fortsettelser sitter litt løst og at det er minst 3-4 fortsettelser som ikke er så forserende og farlig. But hey! Hvor artig hadde sjakk vært om vi alle skulle være sedate, elske tårnsluttspill og dronningindisk? "You only live once and you are not coming back", som en av våre store samtidspoeter hevdet. Skal man dø, så gjør det med støvlene på. Live fast, die young. Ingen kjente rockeband til å tonesette dette partiets voldssjakk, men følgende video skulle likevel gi et hint om hvordan jeg opplevde det.
5.Sxd4
- Følgende fortsettelse er den vanligste og er grei å kunne. Det er imidlertid viktig å huske og sette seg inn forskjellige alternativer underveis.
5...Lb4 6.Sxc6 bxc6 7.Ld3 d5 8.exd5 cxd5 9.0-0 0-0 10.Lg5 c6
En tabia-stilling i skotsk firspringerspill. Hvit har flere alternatvier, men ingen av de virker per i dag til å love håp om fordel. Rockeevangelisten har selv forsøkt 11 Df3 et par ganger siste år, uten annet enn bannskap og slit som resultat. Jeg skal ikke påstå at dette er åpningen for de late, men noen ganger må man som tidligere nevnt ta et og annet dypdykk i åpningsteoriens mystikk og mysterier. Dersom sort kan sine saker, og det kan han som regel, så er spennende åpningsmuligheter plutselig forvandlet til et posisjonelt manøvrerings-parti. Kort sagt; intet for Rockeevangelisten eller noen av de tre i hans tilhengerskare.
5...Sxe4
- Det prinsipielle og sannsynligvis et av de objektivt beste trekkene. Det er som vi har vært inne på bare en catch i en slik sylskarp variant og da må man kunne teorien veldig nøyaktig og langt. Helst minst like langt som hvit.
5...Le7
Dette er sannsynligvis et av de bedre, og fremfor alt rolige alternativene for sort og det er vanskelig for hvit å påvise noen fordel. I boka "Beating the Open Games" gir Marin følgende variant som en grei fortsettelse hvor sort virker til å få behagelig spill. Dette burde være varianten for latinger som meg selv. 6.Sxd4 (6.Lf4!? Mer ambisiøst, men heller ikke dette er farlig for sort. 6...d6 7.Sxd4 0-0 8.Sb5 Sxd5 9.exd5 Se5 Og hvits romfordel oppveies av sort har en oktav bedre utvikling. Det er imidlertid viktig også her å oppfordre eventuelt interesserte i varianten å studere dette nærmere på egen hånd.) 6...Sxd5 7.exd5 Sxd4 8.Dxd4 0-0 9.Le2 Lf6 10.Dd3 d6 11.0-0 Te8 12.Lf3 g6 13.c3 Lf5 14.Dc4 a6 15.Le3 b5 16.Db3 Le5= I følge Marin hadde sort lite å frykte i Padevsky-Smyslov 1956.;
5...Sxd5!? 6.exd5 Lb4+ 7.Ld2 De7+ 8.De2 Lxd2+ 9.Kxd2 Dxe2+ 10.Lxe2 Se7 11.d6 cxd6 12.Sxd4 Er en variant som virker til å gi hvit behagelig trykkspill.
6.De2
- Nå entrer partiet en nokså forsert fase og de første trekkene finner man. Om ikke annet fordi det mangler alternativer. 6.Lc4 er et viktig alternativ hvor sort også må kjenne åpningsteorien godt.
6...f5 7.Sg5 d3!
- Uten dette trekket hadde sort hatt store problemer. Sort gir tilbake en bonde for utvikling og et springerfelt for hesten på d4.
8.cxd3 Sd4 9.Dh5+ g6 10.Dh4
- Denne stillingen er så forvirrende at den krever et eget diagram. Ved første øyekast kan det se ut som chess-mayhem og sannsynligvis ved det neste også. Ingen konger i nærheten av å rokere, begge virker tvertimot til å stå utsatt til i sentrum. 4 hester allerede i kamp, mens alle tårnene og løperne fortsatt står på bås. Siden jeg allerede nå ikke var sikker på hva som var den mest nøyaktige fortsettelsen, tror jeg at tanken min var å røske med meg så mye materiell jeg klarte.
10...Sc2+?
- Det er imidlertid initiativ og utvikling som er viktigst i denne stillngen og springersjakken bidrar ikke til noen av delene. Springeren stod sentralt og fint på d4. Den midlertidige materielle gevinsten i form av tårnet veier i dette tilfellet ikke for hvits ytterligere utvkling. Hva hjelper det med tårn over når hvit i prosessen faktisk forbedrer kongestillingen og får samtlige av brikkene sine med i angrepet? 10...c6 Dette trekket er regnet som det beste. Sort truer hvits dominerende springer og gir dronningen rom via a5.
11.Kd1!+-
- Hvits konge står forbausende trygt her og gir samtidig tårnet et gullfelt på e1.
11...Sxa1 12.dxe4 c6 13.Lb5!!N
- Dette trekket er så estetisk nydelig at det får et ekstra utropstegn. Jeg tør ikke å si at det er det beste i stillingen, slikt faller ikke innenfor rammene av denne spalten (les:Jeg orker ikke bruke så mye tid på det). Sjakkfantomet hadde for noen uker siden en spalte om Bjørnsen-varianten i Poisoned Pawn. Der skrev han videre om Gøteborgvarianten og de russiske sjakkmestrenes oppdagelse av det paradoksale og knusende 13 Lb5. Sjakkfantomet har flere ganger vist til lignende eksempler og gjennom morsomme historiske epistler demonstrert noe av det viktigste i sjakk - nemlig mønstergjenkjenning. Jeg vet ikke hva Bhandari var inspirert av denne dagen, han spilte i allefall sjakk som om kunne vært malt i taket på det sixtinske kapell. Teksttrekket er i mine øyne vakrere enn de nevnte eksemplene, mest fordi istedetfor å flytte løperen, så setter hvit en ny brikke i slag for samme bonde. Trekket er så nydelig at selv jeg, som virkelig har grunn til å sitte her med tårevåte og hovne øyne, faktisk kjenner at det på ny kribler i øyekroken. Om dere lar Rybka 3.1 jobbe i fred en stund, så rettferdiggjøres trekket også taktisk.
RR 13.Lc4 cxd5 14.Lxd5 d6 15.Lf7+ Kd7 16.exf5 Kc7 17.Dc4+ Kb8 18.Dd4 Le7 19.Le6 Dc7 20.Lf4 Td8 21.Ke2 Sc2 22.Dd2 Lxg5 23.Lxg5 Lxe6 24.fxe6 Te8 25.e7 h6 26.Lf6 Dc4+ 27.Kd1 Dg4+ Movsisyan,M (2253)-Karagianis,P (2102)/Lindsborg 2004/EXT 2006/½-½ (36)
RR 13.Sc3 d5 14.exd5 cxd5 15.Lb5+ Ld7 16.Te1+ Le7 17.Sxd5 Lxb5 18.Txe7+ Dxe7 19.Sxe7 Td8+ 20.Ld2 Kxe7 21.Db4+ Kf6 22.Dxb5 Txd2+ 23.Kxd2 Td8+ 24.Kc1 Kxg5 25.Dxb7 Te8 26.b3 Te1+ 27.Kb2 a5 Soler Rocha,R-Segui Gamez,J/Malaga 2000/EXT 2005/1-0 (45)
13...cxd5
- Det er bare å bite tennene sammen og håpe at det er over raskt og smertefritt. Legg merke til at hvits løper faktisk spiller en avgjørende taktisk rolle. 13...cxb5 14.exf5+- Sort har ikke forsvar mot en sjakk i e-linja.
14.exd5 Df6 15.Te1+ Le7 16.Te6! Dxe6
- Ikke det beste, men alternativet 16...Dg7 17 d6 appelerte heller ikke så veldig.
17.dxe6 Lf6
- Resten av partiet trenger ikke utdyping. Hvit gjør kort prosess og lar sort ligge blødende igjen i lokalet.
18.Da4 Ke7 19.exd7 Lxd7 20.Da3+ Ke8 21.Dd6 Lxb5 22.Dxf6 Kd7 23.De6+
1-0
Hvit: Georg Smidt Børresen
Svart: Thomas Robertsen
Sted: NM for lag 1997, (1) - 04.06.1997
- Det skulle gå fire år og det eneste unge Robertsen hadde videreutviklet var evnen til å springe fra større folk enn seg selv. På brettet var jeg minst like tøff, men der er det som kjent vanskeligere å flykte. Til dette partiet har jeg valgt et klipp av Motörhead, verdens tøffeste band. Ottar Big-Hand rundt scrotum og evig gjenfødelse som back-stage-sjømannsbruden til Lasse Stefans for dere som er uenige. Klippet har forøvrig vært vist i en tidligere spalte, men det er neppe noen sang som bedre beskriver hva jeg sprang på denne varme sommerdagen på Gausdal. Det er dessuten en hyllest til flotte prestasjoner av begge mine motstandere i spaltens partier. Sjelden har jeg vel hatt mer lyst til å sitte på andre siden av brettet.
1.e4! e5 2.Sf3 Sc6 3.Sc3 Sf6 4.d4 exd4 5.Sd5!?
- Jeg husker at jeg skvatt da jeg så trekket og fikk en snikende ubehagsfølelse. Den slo jeg raskt bort, jeg hadde da lært meg mer teori siden sist. Med stø og rask hånd trakk jeg derfor...
5...Sxe4?
- Tegnsettingen bærer preg av overraskelsen jeg i dag føler over å ha tråkket inn i dette ormebolet i edru og våken tilstand.
6.De2 f5 7.Sg5 d3 8.cxd3 Sd4 9.Dh5+ g6 10.Dh4 c6!
- Der var vi. Forsterkningen nevnt i forrige parti og stort sett alt jeg hadde orket å lære av det gamle. Trekket i seg selv er et snedig lite Inger Lise Hansen-trekk. Utfordrende og vågalt. Går det ikke som planlagt kan det likevel ødelegge hele partiet.
11.dxe4 cxd5 12.exd5 Lg7
- Det vanligste og fortsatt er sort med i partiet.
13.Kd1!
- Manøveren bør være kjent nå. Hvit flytter kongen til et sikrere felt, tar ut mulige sjakker om hvit må trekke hesten tilbake til f3 etter h6 fra sort. Og som vi så i forrige parti, så frigir kongen et fint felt for tårnet.
13...Da5??N
- Nei, nei og atter nei! Det eneste riktige og konsekvente var 13..h6 som f.eks kan fremtvinge et sluttspill som er vanskelig å tape for sort, selv med Rockeevangelisten bak de sorte brikkene.
RR 13...h6 14.Sf3 0-0 (RR 14...Dxh4 15.Sxh4 Kf7 16.Ld3 b6 (RR 16...d6 17.Le3 Ld7 18.g4 g5 19.Sxf5 Sxf5 20.gxf5 Le5 21.h4 Kf6 22.Tc1 Lxf5 23.Lxf5 Kxf5 24.Tc7 Ke4 25.Txb7 Kxd5 26.hxg5 hxg5 27.Txh8 Lxh8 28.Lxg5 Ld4 29.Lh4 Tf8 30.Ke2 Te8+ 31.Kf3 Madar,M (2055)-Tropp,L (1846)/Liptovsky Mikulas 2007/EXT 2008/½-½ (46)) 17.d6 Lb7 18.Lc4+ Se6 19.Sf3 Tac8 20.Lb3 Lxf3+ 21.gxf3 Tc6 22.Ke2 Txd6 23.Lf4 Tc6 24.Tac1 Ke7 25.Le3 Lxb2 26.Txc6 dxc6 27.f4 Sd4+ 28.Lxd4 Lxd4 29.Kf3 Bednar,J (2369)-Werle,J (2551)/Hoogeveen 2006/EXT 2007/0-1 (60); 15.Dxd8 Txd8 16.Sxd4 Lxd4 17.f3 h5 18.Kc2 Te8 19.Lc4 d6 20.Lg5 Ld7 21.Tad1 Le5 22.f4 Lg7 23.The1 Txe1 24.Txe1 b5 25.Ld3 Tc8+ 26.Kb3 Tc5 27.Te7 Tc7 28.Lxb5 Motycakova,M (1860)-Luptakova,E/Liptovsky Mikulas 2007/EXT 2008/1-0 (49)
14.Lc4!+- b5
- Fra vondt til verre, men det er tapt åkkesom.
15.Ld2! Da4+ 16.b3 Da3 17.Te1+ Kf8 18.Sxh7+
- 18.d6 var om mulig mer direkte vinnende, men Georg slår seg gjennom med rå makt.
18...Txh7
- 18...Kg8 hadde nok forlenget moroa for sort. Nå er det matt i 5 trekk.
19.Dd8+ Kf7 20.De8+ Kf6 21.d6!
- Et elegant stille trekk som er fullstendig drepende. Ukas moral: Lemmy har fortsatt rockehistoriens største cojones og Rockeevangelisten henger fortsatt like trygt øverst på The Belgrade-variation hall-of-fame-retardos. For spesielt interesserte i en spennende variant som krever flere timers teoripugging og memorisering, anbefaler jeg en telefon til Øystein Brekke. På disken har han blant annet følgende.
1-0
Tålmodighet er en dyst
Det er mange egenskaper som utgjør en god sjakkspiller, og tålmodighet er en av disse. I praksis kan dette bety at man sitter rolig og behersket ved brettet, samt oppfører seg som seg hør og bør iht. folkeskikk og FIDEs regler. Det kan også bety at man setter av rikelig tid til å forberede seg innenfor partiene, herunder også innimellom sjekker konkrete åpningsvarianter. For undertegnede har dette alltid vært et problem.
Ikke bare er jeg særdeles utålmodig. Sjakklig har jeg i tillegg alltid vært veldig lat. Selvsagt har også jeg klart å presse øynene ned i en åpningsbok eller to. Til viktige enkeltpartier har jeg endog klart å motivere frem en time eller tre med forberedelser. Dette er likevel unntakene. Det å tilegne seg nødvendige teoretiske kunnskaper uansett tema ligger som regel ikke for meg. Når jeg i tillegg må prestere, blir det straks en kamp ut av det.
Så når jeg nå i beskjeden alder av 36 forsøker å ta sertifikatet, byr dette på utfordringer. Jeg sitter i disse dager og leser trafikkregler, tolker situasjoner og pugger skilt. Selv om jeg på ingen måte undervurderer betydningen av den obligatoriske teoriprøven, så har jeg opp til nå tenkt at det stort sett bare er å bla litt i en bok og kanskje ta et par kontrolltester. I dag er det nemlig lagt opp slik at man kan ta tester på internett som ligner på de man får på ordentlig. Disse er organisert slik at man får 45 spørsmål/påstander, hver med 4 forskjellige svaralternativer, hvor man skal vurdere hvilket alternativ som treffer best. I helgen tok jeg en slik test og klarte 20 av 45 og var følgelig bare 19 riktige svar fra bestått. Kanskje ikke så rart når man legger inn tveeggede lurespørsmål der i grunnen minst 3 av alternativene synes like riktige. F.eks av typen; Dersom du oppdager en syklist som vingler ut i veibanen ca.200 meter foran deg, hva gjør du? A: Slår aggressivt på hornet flere ganger og hytter med neven. B: Kjører opp til og så nært syklisten som mulig. Dersom han må en tur i grøften, har han lært en viktig lekse. C: En kombinasjon av A og B. (Svar: Det viste seg å være alternativ D og det minst sannsynlige. Sakne farten og svinge rolig rundt.)
I sjakk har vi også vanskelige alternativer, selv om valgene vi gjør sjelden går ut over andre. Vi kan i større grad lære av våre feil og får ofte en sjanse til å vise forbedringer i praksis. Det er heller ikke noe overordnet statlig organ som kommer og inndrar sjakkbrettet og brikkene dine, på tross av multiple og grove feil. Skal man lære i sjakk innebærer dette at man må våge å ta frem de vonde tapspartiene med alle feilene. Og for å ta det med det samme: De av dere som mener at alle tapspartier gjør like vondt og innehar samme potensial til å lære av sine feil og ellers kommer trekkende med konstruktiv leke-pedagogikk og jabbedi-jabb. Jeg tror ikke på dere. Spar meg derfor for hvor festlig det var å tape og for en ære det var å få være tilskuer til sin egen henrettelse. Enten taper dere alle partiene dere spiller uansett og bryr dere lite om utfallet, eller så presser dere frem et tappert smil på sjakklubben og går hjem og sparker naboens katt i nyrene.
Jeg tror de fleste av dere har et eller flere partier som dere nesten ikke våger tenke på en gang. Det gikk sannsynligvis lang tid før partiskjemaet tålte dagslys, langt mindre nærmere ettersyn. Tiden leger likevel alle sår og som regel lærer man noe av sine styggeste tap. Enkelte ganger kan selvfølgelig julingen ha vært så brutal at man automatisk koblet inn fortrengningsmekanismene og forsøkte å krype videre i livet og nektet å forholde seg til det som hadde skjedd.
Ukas første parti er i så måte en nyttig leksjon i hvordan man ikke håndterer tap og hva som kan skje om man nekter å forholde seg til realitetene. Det blir som fremprovosert vold. I dagens tekst er det selveste Rockeevangelisten som får seg en Finnsnes Bloody Mary (heimert+nasblod) og blir liggende å kave i naboens blomsterbed.
Rockeevangelisten anno 2010 er fortsatt opptatt av å spre budskapet om "Tøff rock og brutal sjakk til folket". Fyll opp glassene med absinth og pils og nyt at det ikke er dere som sitter bak de sorte brikkene.
Hvit: Thomas Bhandari
Svart: Thomas Robertsen
Sted: Landsturneringen 1993, (4) 06.07.1993
1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.Sc3 Sf6 4.d4
- Skotsk firspringerspill. Dette har jeg spilt i mange år med begge farger.
4...exd4 5.Sd5!
Utgangsstillingen for Beogradvarianten:
- Kick in the teeth! Et knalltøft og aggressivt rocke-trekk. Hadde Lemmy i Motörhead spilt skotsk firspringerspill, hadde dette vært trekket han hadde skylt ned frokosten med. Trekket innleder Beograd-varianten, som i følge mine kilder første gang ble spilt i Berlin i 1938 av den tyske stormesteren Kurt Paul Otto Joseph Richter, eller Richter blant venner. Mot slutten av krigen og i årene fremover ble imidlertid trekket analysert og spilt av jugoslaviske storspillere som Trajkovic, Radojcic og Kalabar. Dette er det nærmeste jeg kommer en forklaring bak variantens navn, men jeg tipper at sjakkhistorikerne blant dere kaster dere over dette og supplerer i kommentatorfeltet.
- Som hormonforstyrret 19-åring i 1993 gjorde jeg det ikke, men la oss dvele med denne stillingen og forsøke å visualisere situasjonen. Hvit har akkurat smelt teksttrekket i bordet og vi skjønner at dette er noe han har forberedt og kan. Vi vet at den tøffeste måten å syne ham på er å ta e-bonden. Vi vet samtidig at teorien og de kritiske fortsettelser sitter litt løst og at det er minst 3-4 fortsettelser som ikke er så forserende og farlig. But hey! Hvor artig hadde sjakk vært om vi alle skulle være sedate, elske tårnsluttspill og dronningindisk? "You only live once and you are not coming back", som en av våre store samtidspoeter hevdet. Skal man dø, så gjør det med støvlene på. Live fast, die young. Ingen kjente rockeband til å tonesette dette partiets voldssjakk, men følgende video skulle likevel gi et hint om hvordan jeg opplevde det.
5.Sxd4
- Følgende fortsettelse er den vanligste og er grei å kunne. Det er imidlertid viktig å huske og sette seg inn forskjellige alternativer underveis.
5...Lb4 6.Sxc6 bxc6 7.Ld3 d5 8.exd5 cxd5 9.0-0 0-0 10.Lg5 c6
En tabia-stilling i skotsk firspringerspill. Hvit har flere alternatvier, men ingen av de virker per i dag til å love håp om fordel. Rockeevangelisten har selv forsøkt 11 Df3 et par ganger siste år, uten annet enn bannskap og slit som resultat. Jeg skal ikke påstå at dette er åpningen for de late, men noen ganger må man som tidligere nevnt ta et og annet dypdykk i åpningsteoriens mystikk og mysterier. Dersom sort kan sine saker, og det kan han som regel, så er spennende åpningsmuligheter plutselig forvandlet til et posisjonelt manøvrerings-parti. Kort sagt; intet for Rockeevangelisten eller noen av de tre i hans tilhengerskare.
5...Sxe4
- Det prinsipielle og sannsynligvis et av de objektivt beste trekkene. Det er som vi har vært inne på bare en catch i en slik sylskarp variant og da må man kunne teorien veldig nøyaktig og langt. Helst minst like langt som hvit.
5...Le7
Dette er sannsynligvis et av de bedre, og fremfor alt rolige alternativene for sort og det er vanskelig for hvit å påvise noen fordel. I boka "Beating the Open Games" gir Marin følgende variant som en grei fortsettelse hvor sort virker til å få behagelig spill. Dette burde være varianten for latinger som meg selv. 6.Sxd4 (6.Lf4!? Mer ambisiøst, men heller ikke dette er farlig for sort. 6...d6 7.Sxd4 0-0 8.Sb5 Sxd5 9.exd5 Se5 Og hvits romfordel oppveies av sort har en oktav bedre utvikling. Det er imidlertid viktig også her å oppfordre eventuelt interesserte i varianten å studere dette nærmere på egen hånd.) 6...Sxd5 7.exd5 Sxd4 8.Dxd4 0-0 9.Le2 Lf6 10.Dd3 d6 11.0-0 Te8 12.Lf3 g6 13.c3 Lf5 14.Dc4 a6 15.Le3 b5 16.Db3 Le5= I følge Marin hadde sort lite å frykte i Padevsky-Smyslov 1956.;
5...Sxd5!? 6.exd5 Lb4+ 7.Ld2 De7+ 8.De2 Lxd2+ 9.Kxd2 Dxe2+ 10.Lxe2 Se7 11.d6 cxd6 12.Sxd4 Er en variant som virker til å gi hvit behagelig trykkspill.
6.De2
- Nå entrer partiet en nokså forsert fase og de første trekkene finner man. Om ikke annet fordi det mangler alternativer. 6.Lc4 er et viktig alternativ hvor sort også må kjenne åpningsteorien godt.
6...f5 7.Sg5 d3!
- Uten dette trekket hadde sort hatt store problemer. Sort gir tilbake en bonde for utvikling og et springerfelt for hesten på d4.
8.cxd3 Sd4 9.Dh5+ g6 10.Dh4
En viktig teoristilling:
- Denne stillingen er så forvirrende at den krever et eget diagram. Ved første øyekast kan det se ut som chess-mayhem og sannsynligvis ved det neste også. Ingen konger i nærheten av å rokere, begge virker tvertimot til å stå utsatt til i sentrum. 4 hester allerede i kamp, mens alle tårnene og løperne fortsatt står på bås. Siden jeg allerede nå ikke var sikker på hva som var den mest nøyaktige fortsettelsen, tror jeg at tanken min var å røske med meg så mye materiell jeg klarte.
10...Sc2+?
- Det er imidlertid initiativ og utvikling som er viktigst i denne stillngen og springersjakken bidrar ikke til noen av delene. Springeren stod sentralt og fint på d4. Den midlertidige materielle gevinsten i form av tårnet veier i dette tilfellet ikke for hvits ytterligere utvkling. Hva hjelper det med tårn over når hvit i prosessen faktisk forbedrer kongestillingen og får samtlige av brikkene sine med i angrepet? 10...c6 Dette trekket er regnet som det beste. Sort truer hvits dominerende springer og gir dronningen rom via a5.
11.Kd1!+-
- Hvits konge står forbausende trygt her og gir samtidig tårnet et gullfelt på e1.
11...Sxa1 12.dxe4 c6 13.Lb5!!N
Stillingen etter 13.Lb5!!
- Dette trekket er så estetisk nydelig at det får et ekstra utropstegn. Jeg tør ikke å si at det er det beste i stillingen, slikt faller ikke innenfor rammene av denne spalten (les:Jeg orker ikke bruke så mye tid på det). Sjakkfantomet hadde for noen uker siden en spalte om Bjørnsen-varianten i Poisoned Pawn. Der skrev han videre om Gøteborgvarianten og de russiske sjakkmestrenes oppdagelse av det paradoksale og knusende 13 Lb5. Sjakkfantomet har flere ganger vist til lignende eksempler og gjennom morsomme historiske epistler demonstrert noe av det viktigste i sjakk - nemlig mønstergjenkjenning. Jeg vet ikke hva Bhandari var inspirert av denne dagen, han spilte i allefall sjakk som om kunne vært malt i taket på det sixtinske kapell. Teksttrekket er i mine øyne vakrere enn de nevnte eksemplene, mest fordi istedetfor å flytte løperen, så setter hvit en ny brikke i slag for samme bonde. Trekket er så nydelig at selv jeg, som virkelig har grunn til å sitte her med tårevåte og hovne øyne, faktisk kjenner at det på ny kribler i øyekroken. Om dere lar Rybka 3.1 jobbe i fred en stund, så rettferdiggjøres trekket også taktisk.
RR 13.Lc4 cxd5 14.Lxd5 d6 15.Lf7+ Kd7 16.exf5 Kc7 17.Dc4+ Kb8 18.Dd4 Le7 19.Le6 Dc7 20.Lf4 Td8 21.Ke2 Sc2 22.Dd2 Lxg5 23.Lxg5 Lxe6 24.fxe6 Te8 25.e7 h6 26.Lf6 Dc4+ 27.Kd1 Dg4+ Movsisyan,M (2253)-Karagianis,P (2102)/Lindsborg 2004/EXT 2006/½-½ (36)
RR 13.Sc3 d5 14.exd5 cxd5 15.Lb5+ Ld7 16.Te1+ Le7 17.Sxd5 Lxb5 18.Txe7+ Dxe7 19.Sxe7 Td8+ 20.Ld2 Kxe7 21.Db4+ Kf6 22.Dxb5 Txd2+ 23.Kxd2 Td8+ 24.Kc1 Kxg5 25.Dxb7 Te8 26.b3 Te1+ 27.Kb2 a5 Soler Rocha,R-Segui Gamez,J/Malaga 2000/EXT 2005/1-0 (45)
13...cxd5
- Det er bare å bite tennene sammen og håpe at det er over raskt og smertefritt. Legg merke til at hvits løper faktisk spiller en avgjørende taktisk rolle. 13...cxb5 14.exf5+- Sort har ikke forsvar mot en sjakk i e-linja.
14.exd5 Df6 15.Te1+ Le7 16.Te6! Dxe6
- Ikke det beste, men alternativet 16...Dg7 17 d6 appelerte heller ikke så veldig.
17.dxe6 Lf6
- Resten av partiet trenger ikke utdyping. Hvit gjør kort prosess og lar sort ligge blødende igjen i lokalet.
18.Da4 Ke7 19.exd7 Lxd7 20.Da3+ Ke8 21.Dd6 Lxb5 22.Dxf6 Kd7 23.De6+
Sluttstillingen i Bhandari - Robertsen, NM 1993:
1-0
Hvit: Georg Smidt Børresen
Svart: Thomas Robertsen
Sted: NM for lag 1997, (1) - 04.06.1997
- Det skulle gå fire år og det eneste unge Robertsen hadde videreutviklet var evnen til å springe fra større folk enn seg selv. På brettet var jeg minst like tøff, men der er det som kjent vanskeligere å flykte. Til dette partiet har jeg valgt et klipp av Motörhead, verdens tøffeste band. Ottar Big-Hand rundt scrotum og evig gjenfødelse som back-stage-sjømannsbruden til Lasse Stefans for dere som er uenige. Klippet har forøvrig vært vist i en tidligere spalte, men det er neppe noen sang som bedre beskriver hva jeg sprang på denne varme sommerdagen på Gausdal. Det er dessuten en hyllest til flotte prestasjoner av begge mine motstandere i spaltens partier. Sjelden har jeg vel hatt mer lyst til å sitte på andre siden av brettet.
1.e4! e5 2.Sf3 Sc6 3.Sc3 Sf6 4.d4 exd4 5.Sd5!?
- Jeg husker at jeg skvatt da jeg så trekket og fikk en snikende ubehagsfølelse. Den slo jeg raskt bort, jeg hadde da lært meg mer teori siden sist. Med stø og rask hånd trakk jeg derfor...
5...Sxe4?
- Tegnsettingen bærer preg av overraskelsen jeg i dag føler over å ha tråkket inn i dette ormebolet i edru og våken tilstand.
6.De2 f5 7.Sg5 d3 8.cxd3 Sd4 9.Dh5+ g6 10.Dh4 c6!
Stillingen etter 10...c6!
- Der var vi. Forsterkningen nevnt i forrige parti og stort sett alt jeg hadde orket å lære av det gamle. Trekket i seg selv er et snedig lite Inger Lise Hansen-trekk. Utfordrende og vågalt. Går det ikke som planlagt kan det likevel ødelegge hele partiet.
11.dxe4 cxd5 12.exd5 Lg7
- Det vanligste og fortsatt er sort med i partiet.
13.Kd1!
- Manøveren bør være kjent nå. Hvit flytter kongen til et sikrere felt, tar ut mulige sjakker om hvit må trekke hesten tilbake til f3 etter h6 fra sort. Og som vi så i forrige parti, så frigir kongen et fint felt for tårnet.
Stillingen etter 13.Kd1!
13...Da5??N
- Nei, nei og atter nei! Det eneste riktige og konsekvente var 13..h6 som f.eks kan fremtvinge et sluttspill som er vanskelig å tape for sort, selv med Rockeevangelisten bak de sorte brikkene.
RR 13...h6 14.Sf3 0-0 (RR 14...Dxh4 15.Sxh4 Kf7 16.Ld3 b6 (RR 16...d6 17.Le3 Ld7 18.g4 g5 19.Sxf5 Sxf5 20.gxf5 Le5 21.h4 Kf6 22.Tc1 Lxf5 23.Lxf5 Kxf5 24.Tc7 Ke4 25.Txb7 Kxd5 26.hxg5 hxg5 27.Txh8 Lxh8 28.Lxg5 Ld4 29.Lh4 Tf8 30.Ke2 Te8+ 31.Kf3 Madar,M (2055)-Tropp,L (1846)/Liptovsky Mikulas 2007/EXT 2008/½-½ (46)) 17.d6 Lb7 18.Lc4+ Se6 19.Sf3 Tac8 20.Lb3 Lxf3+ 21.gxf3 Tc6 22.Ke2 Txd6 23.Lf4 Tc6 24.Tac1 Ke7 25.Le3 Lxb2 26.Txc6 dxc6 27.f4 Sd4+ 28.Lxd4 Lxd4 29.Kf3 Bednar,J (2369)-Werle,J (2551)/Hoogeveen 2006/EXT 2007/0-1 (60); 15.Dxd8 Txd8 16.Sxd4 Lxd4 17.f3 h5 18.Kc2 Te8 19.Lc4 d6 20.Lg5 Ld7 21.Tad1 Le5 22.f4 Lg7 23.The1 Txe1 24.Txe1 b5 25.Ld3 Tc8+ 26.Kb3 Tc5 27.Te7 Tc7 28.Lxb5 Motycakova,M (1860)-Luptakova,E/Liptovsky Mikulas 2007/EXT 2008/1-0 (49)
14.Lc4!+- b5
- Fra vondt til verre, men det er tapt åkkesom.
15.Ld2! Da4+ 16.b3 Da3 17.Te1+ Kf8 18.Sxh7+
- 18.d6 var om mulig mer direkte vinnende, men Georg slår seg gjennom med rå makt.
18...Txh7
- 18...Kg8 hadde nok forlenget moroa for sort. Nå er det matt i 5 trekk.
19.Dd8+ Kf7 20.De8+ Kf6 21.d6!
Sluttstillingen i Børresen - Robertsen, Lag-NM 1997:
- Et elegant stille trekk som er fullstendig drepende. Ukas moral: Lemmy har fortsatt rockehistoriens største cojones og Rockeevangelisten henger fortsatt like trygt øverst på The Belgrade-variation hall-of-fame-retardos. For spesielt interesserte i en spennende variant som krever flere timers teoripugging og memorisering, anbefaler jeg en telefon til Øystein Brekke. På disken har han blant annet følgende.
1-0
Indeed
02.apr.2010 kl.07:16
Yours sincerely
Kristian B.
02.apr.2010 kl.19:38
th v s
03.apr.2010 kl.17:31
anna :-)
04.apr.2010 kl.20:06
Mannen i låven
06.apr.2010 kl.21:00
Sven, du som kjenner ham, har jeg rett?
Sven
06.apr.2010 kl.21:43
Troende evangelist
07.apr.2010 kl.02:16
Theokratix
07.apr.2010 kl.10:29
(Prøvde bare kjapt med Stockfish (på min beskjedne computer), som viser ganske fine analysesifre for sort, selvom jeg ser at statistikken viser best resultat med Lg7.)
Grøt i mandelen
13.apr.2010 kl.01:54
Ikke at jeg har noen konkret grunn til å tro at artikkelforfatteren har den hyperkinetiske lidelsen ADD eller ADHD, men om så var tilfelle, er han i selskap med en rekke genier - med sterke kreative egenskaper når det er bluss i flammene, men med desto mørkere kapitler hengende over seg når det kommer til impulsivitetskontroll, rasjonell disponering, plutslige innfall, selvforherligelse/selvforakt, udødlighet, narsissisme, elastisk ruskontroll eller situasjoner blottet for evnen til å telle til tre før man handler...
Egon Fridell beskrev Fjodor D. som en forfatter som kun skrev bra når han var syk... (han var for det meste syk) og mente samtidig at livet var som et middelmådig sjakkparti om man ikke befant seg ved et av ytterpunktene... der det brenner
Takk Gud for at vi både har mennesker som Peter Leko og Thomas Robertsen
Thomas
15.apr.2010 kl.12:49
Kan jeg av det siste lese at uten Peter Leko, ingen Thomas Robertsen eller motsatt?