Bent Larsen 75 år
Bent Larsen fylte 75 år den 4. mars 2010. Dette er Nordens største sjakkspiller gjennom tidene inntil Magnus Carlsen dukket opp og gjorde ham rangen stridig. Bent Larsen var på høyden av sin karriere på 60-tallet og i 1967 så vant han den første sjakk-Oscar for årets beste sjakkspiller 1967.
Bent Larsen var kandidat til VM ved 4 anledninger: i 1965, 1968, 1971 og 1977. Han vant intet mindre enn 3 intersoneturneringer, i Amsterdam 1964, i Sousse 1967 og i Biel 1976. Nå skal det legges til at eksentriske Bobby Fischer stort sett var passiv i 1967 og at han beseiret Bent Larsen i deres ene møte dette året. Fischer stilte også på startstreken i Sousse 1967, men med drømmescoren 8.5 av 10 så trakk han seg i det som ble en skandale det fortsatt går gjetord om. Bent Larsen ble dermed rimelig suveren i Sousse med sine 15.5 foran Korschnoi, Geller og Gligoric med 14. Typisk nok hadde Larsen en meget god score mot de lavere rangerte i turneringa mens han fikk problemer mot de sterkeste. Det var rundt dette året, på slutten av 60-tallet, Bent Larsen var på høyden av sin sjakk-karriere. Mange har kalt han en uoffisiell turneringsverdensmester i sjakk for sine mange turneringsseire i denne perioden.
Bent Larsen ble aldri verdensmester i sjakk - den drømmen knuste Bobby Fischer ved å beseire dansken 6-0 i deres match i Denver i 1971. De to kombattantene hadde da vært vestens ledende spillere i en rekke år og få forutså Fischer sin suverenitet. Etter dette ble Larsen egentlig aldri VM-materiell igjen selv om han altså vant intersonen i 1976. Dessverre for Bent Larsen så er det to nederlag som mange husker best fra hans karriere. 0-6 mot Fischer er legendarisk, men også tapet mot Deep Thought i 1988 huskes godt. Der ble Bent Larsen historiens første stormester som tapte et seriøst turneringsparti mot en datamaskin.
Men det er sjakken vi først og fremst vil huske Bent Larsen for. Sluttspillene der han hadde en markant fordel, de orginale åpningene der han sparket fra på en måte som ingen andre tok sats på. Midtspillene der han manøvrerte så dypsinding at det ofte ikke var lett å si hvem som sto best - uklart! var ofte den rette benevnelsen for det som pågikk i Larsen sine partier. Men dess lenger partiene skred frem, dess mindre uklart ble det hele og Larsen kom forbløffende ofte ut på topp.
Bent Larsen startet opp som en 1.e4-spiller med en romatisk touch álla Morphy. Men han begynte tidlig å eksperimentere med åpningsspillet og 1.f4, 1.g3 og selvfølgelig 1.b3 - Larsens åpning - ble repertoaret sammen med 1.c4, 1.d4 og 1.Sf3 som seg hør og bør. Larsen likte å overraske motstanderne sine og han skal ha sagt noe slikt som at det å kunne mye teori er også å evne å se sine begrensninger og styre klar av lange teorivarianter en ikke kan. Følgelig overrasket han ofte motstanderne sine og han fikk tidlig opp orginale stillingstyper verden knapt hadde sett maken til tidligere. Larsen ble mer og mer posisjonell med årene og i toppåret 1967 spilte han mye engelsk med godt resultat. Vi skal i stedet se på et legendarisk Larsen-parti fra 1965 der det hele toppet seg taktisk som det så ofte gjør i sjakkpartier:
Hvit: Bent Larsen
Svart: Aleksandar Matanovic
Sted: Zagreb International, Jugoslavia (6), 12.04.1965
1.c4 Sf6 2.g3
- Kombinasjonen av c4 fulgt av en dobbeltfianchetto ser en igjen i mange av Bent Larsen sine partier.
2...e6 3.Lg2 d5 4.Sf3 Le7 5.0-0 0-0 6.d4
- Dermed er vi inne i katalansk - en åpning Kramnik er kjent for å briljere med i være dager.
6...Sbd7
- Den moderne hovedvarianten er 6...dxc4 7.Dc2 a6 8.Dxc4 b5 9.Dc2 Lb7 10.Ld2 med en tabia-stilling alle katalanskspillere kjenner godt.
7.Sbd2 c6 8.b3 b6 9.Lb2 Lb7 10.Tc1 Tc8 11.e3 dxc4
- En annen teorivariant er 11...c5 12.De2 cxd4 13.Sxd4 Sc5 14.Tfd1 Dd7 15.S2f3 Tfd8 16.Se5 De8 og hvit har en liten åpningsfordel typisk for de hvite brikkene.
12.Sxc4 c5
13.De2!
- Hvit lille fordel i denne strukturen er løperen som står bedre på g2 enn sin motpart på e7. Legg merke til hvordan hvit dermed har et godt felt for dronningen på e2, mens svart ikke har et tilsvarende godt felt for sin dronning.
13...cxd4 14.Sxd4 Lxg2 15.Kxg2 Sc5 16.Tfd1 Dd5+ 17.f3 Tfd8 18.e4 Db7
- Svart har opphevet spenningen i sentrum for å løse problemet med utviklingen av dronningen som nå står fint på b7. I prosessen har hvit fått rullet frem bøndene i sentrum og fordelen hans består nå i en romfordel der brikkene til hvit har større manøvreringsrom og større aksjonsradius enn svart sine offiserer. Legg spesielt merke til hvordan hvits springere nå får boltre seg. Åpningsfasen er nå definitivt over og hvit har fått et lite pluss å jobbe med.
19.Se5 Lf8
20.Tc2!
- Bytte av hvitfeltsløperne har gitt svart en varig svakhet på c6. Ideen til hvit er nå å doble tårn i c-linja for så å fordrive svarts springer på c5 med b4. Å forbedre stillingen til den dårligst plasserte offiseren er forøvrig en god allmegyldig plan i sjakk - den fungerer ofte i stillinger der det ikke er noen konkrete varianter som er fordelaktige.
20...Te8 21.Tdc1
Bedre virker 21.Sb5! med trusselen Sc4! fulgt av Sd6 som er sterkt her. Larsen er blendet av planen sin og spilte i stedet den naturlige tårndoblingen.
21...Sfd7 22.Sg4!?
- Mer naturlig var 22.Sc4 for å holde trykket oppe på dronningfløya og det er et godt alternativ. Larsen har sett seg ut kongen som mål.
22...Sa6
- Svart burde i stedet spilt nyttige trekk - dette blir et slag i luften der svart håper på massive avbytter uten å få det til. 22...a6 virket bedre, eller sågar 22...h5(!).
23.a3! Sab8 24.Tc4 a6 25.Dc2 Txc4 26.Dxc4
- Dermed sitter Larsen igjen med c-linja og de mest aktive offiserene, men det er et åpent spørsmål om han kan gjøre noe med denne fordelen.
26...b5 27.Dc3 b4 28.axb4 Lxb4 29.De3 Le7 30.Tc4 Tc8??
- Svart kan ikke ha hvits ubehagelige springeren i forgården sin i all evighet. Det var på høy tid å spille: 30...h5! 31.Sh6+!? (31.Sf2 er en mulighet.) 31...gxh6 32.Sf5 exf5 33.Dxh6 f6 34.exf5 Dxb3 og hvit får ikke tid til å utvikle angrepet og bør trolig ta remis ved evigsjakk.
31.Sxe6! Txc4?
Siste håp til overlevelse var: 31...f6 32.Txc8+ Dxc8 33.Sd4 Sc6 34.Dc3 Sa7 som gir en stilling som er posisjonelt vunnet for hvit med bonde over og best offiserer.
32.Sh6+!
- Dette matter ubønnhørlig.
A) 32...Kh8 33.Lxg7#
B) 32...gxh6 33.Dxh6 Lf6 34.Lxf6 med forsert matt!
1-0
Bent Larsen var kandidat til VM ved 4 anledninger: i 1965, 1968, 1971 og 1977. Han vant intet mindre enn 3 intersoneturneringer, i Amsterdam 1964, i Sousse 1967 og i Biel 1976. Nå skal det legges til at eksentriske Bobby Fischer stort sett var passiv i 1967 og at han beseiret Bent Larsen i deres ene møte dette året. Fischer stilte også på startstreken i Sousse 1967, men med drømmescoren 8.5 av 10 så trakk han seg i det som ble en skandale det fortsatt går gjetord om. Bent Larsen ble dermed rimelig suveren i Sousse med sine 15.5 foran Korschnoi, Geller og Gligoric med 14. Typisk nok hadde Larsen en meget god score mot de lavere rangerte i turneringa mens han fikk problemer mot de sterkeste. Det var rundt dette året, på slutten av 60-tallet, Bent Larsen var på høyden av sin sjakk-karriere. Mange har kalt han en uoffisiell turneringsverdensmester i sjakk for sine mange turneringsseire i denne perioden.
Bent Larsen ble aldri verdensmester i sjakk - den drømmen knuste Bobby Fischer ved å beseire dansken 6-0 i deres match i Denver i 1971. De to kombattantene hadde da vært vestens ledende spillere i en rekke år og få forutså Fischer sin suverenitet. Etter dette ble Larsen egentlig aldri VM-materiell igjen selv om han altså vant intersonen i 1976. Dessverre for Bent Larsen så er det to nederlag som mange husker best fra hans karriere. 0-6 mot Fischer er legendarisk, men også tapet mot Deep Thought i 1988 huskes godt. Der ble Bent Larsen historiens første stormester som tapte et seriøst turneringsparti mot en datamaskin.
Men det er sjakken vi først og fremst vil huske Bent Larsen for. Sluttspillene der han hadde en markant fordel, de orginale åpningene der han sparket fra på en måte som ingen andre tok sats på. Midtspillene der han manøvrerte så dypsinding at det ofte ikke var lett å si hvem som sto best - uklart! var ofte den rette benevnelsen for det som pågikk i Larsen sine partier. Men dess lenger partiene skred frem, dess mindre uklart ble det hele og Larsen kom forbløffende ofte ut på topp.
Bent Larsen startet opp som en 1.e4-spiller med en romatisk touch álla Morphy. Men han begynte tidlig å eksperimentere med åpningsspillet og 1.f4, 1.g3 og selvfølgelig 1.b3 - Larsens åpning - ble repertoaret sammen med 1.c4, 1.d4 og 1.Sf3 som seg hør og bør. Larsen likte å overraske motstanderne sine og han skal ha sagt noe slikt som at det å kunne mye teori er også å evne å se sine begrensninger og styre klar av lange teorivarianter en ikke kan. Følgelig overrasket han ofte motstanderne sine og han fikk tidlig opp orginale stillingstyper verden knapt hadde sett maken til tidligere. Larsen ble mer og mer posisjonell med årene og i toppåret 1967 spilte han mye engelsk med godt resultat. Vi skal i stedet se på et legendarisk Larsen-parti fra 1965 der det hele toppet seg taktisk som det så ofte gjør i sjakkpartier:
Hvit: Bent Larsen
Svart: Aleksandar Matanovic
Sted: Zagreb International, Jugoslavia (6), 12.04.1965
1.c4 Sf6 2.g3
- Kombinasjonen av c4 fulgt av en dobbeltfianchetto ser en igjen i mange av Bent Larsen sine partier.
2...e6 3.Lg2 d5 4.Sf3 Le7 5.0-0 0-0 6.d4
- Dermed er vi inne i katalansk - en åpning Kramnik er kjent for å briljere med i være dager.
6...Sbd7
- Den moderne hovedvarianten er 6...dxc4 7.Dc2 a6 8.Dxc4 b5 9.Dc2 Lb7 10.Ld2 med en tabia-stilling alle katalanskspillere kjenner godt.
7.Sbd2 c6 8.b3 b6 9.Lb2 Lb7 10.Tc1 Tc8 11.e3 dxc4
- En annen teorivariant er 11...c5 12.De2 cxd4 13.Sxd4 Sc5 14.Tfd1 Dd7 15.S2f3 Tfd8 16.Se5 De8 og hvit har en liten åpningsfordel typisk for de hvite brikkene.
12.Sxc4 c5
13.De2!
- Hvit lille fordel i denne strukturen er løperen som står bedre på g2 enn sin motpart på e7. Legg merke til hvordan hvit dermed har et godt felt for dronningen på e2, mens svart ikke har et tilsvarende godt felt for sin dronning.
13...cxd4 14.Sxd4 Lxg2 15.Kxg2 Sc5 16.Tfd1 Dd5+ 17.f3 Tfd8 18.e4 Db7
- Svart har opphevet spenningen i sentrum for å løse problemet med utviklingen av dronningen som nå står fint på b7. I prosessen har hvit fått rullet frem bøndene i sentrum og fordelen hans består nå i en romfordel der brikkene til hvit har større manøvreringsrom og større aksjonsradius enn svart sine offiserer. Legg spesielt merke til hvordan hvits springere nå får boltre seg. Åpningsfasen er nå definitivt over og hvit har fått et lite pluss å jobbe med.
19.Se5 Lf8
20.Tc2!
- Bytte av hvitfeltsløperne har gitt svart en varig svakhet på c6. Ideen til hvit er nå å doble tårn i c-linja for så å fordrive svarts springer på c5 med b4. Å forbedre stillingen til den dårligst plasserte offiseren er forøvrig en god allmegyldig plan i sjakk - den fungerer ofte i stillinger der det ikke er noen konkrete varianter som er fordelaktige.
20...Te8 21.Tdc1
Bedre virker 21.Sb5! med trusselen Sc4! fulgt av Sd6 som er sterkt her. Larsen er blendet av planen sin og spilte i stedet den naturlige tårndoblingen.
21...Sfd7 22.Sg4!?
- Mer naturlig var 22.Sc4 for å holde trykket oppe på dronningfløya og det er et godt alternativ. Larsen har sett seg ut kongen som mål.
22...Sa6
- Svart burde i stedet spilt nyttige trekk - dette blir et slag i luften der svart håper på massive avbytter uten å få det til. 22...a6 virket bedre, eller sågar 22...h5(!).
23.a3! Sab8 24.Tc4 a6 25.Dc2 Txc4 26.Dxc4
- Dermed sitter Larsen igjen med c-linja og de mest aktive offiserene, men det er et åpent spørsmål om han kan gjøre noe med denne fordelen.
26...b5 27.Dc3 b4 28.axb4 Lxb4 29.De3 Le7 30.Tc4 Tc8??
- Svart kan ikke ha hvits ubehagelige springeren i forgården sin i all evighet. Det var på høy tid å spille: 30...h5! 31.Sh6+!? (31.Sf2 er en mulighet.) 31...gxh6 32.Sf5 exf5 33.Dxh6 f6 34.exf5 Dxb3 og hvit får ikke tid til å utvikle angrepet og bør trolig ta remis ved evigsjakk.
31.Sxe6! Txc4?
Siste håp til overlevelse var: 31...f6 32.Txc8+ Dxc8 33.Sd4 Sc6 34.Dc3 Sa7 som gir en stilling som er posisjonelt vunnet for hvit med bonde over og best offiserer.
32.Sh6+!
- Dette matter ubønnhørlig.
A) 32...Kh8 33.Lxg7#
B) 32...gxh6 33.Dxh6 Lf6 34.Lxf6 med forsert matt!
1-0
jon
07.mar.2010 kl.16:25
Sven
07.mar.2010 kl.19:37
Så sant
08.mar.2010 kl.23:28
Best for godt over tolv år siden, god fylde og aroma. Bare synd man må helt til danmark for å kjøpe den billigere enn på polet.
Padda
10.mar.2010 kl.12:09
Sven
10.mar.2010 kl.17:11
Må innrømme at jeg ikke har smakt Larsens fra polet. Når det kommer til så sterke saker er jeg rimelig selektiv. Når det kommer til sjakk derimot - så er det mange spillere som gir gode vibrasjoner.
Padda,
Skal man skrive om Bent Larsen bør en absolutt skrive om hans journalistikk, hans feberaktige bortforklaringer og ikke minst hans evner som historieforteller - som polyhistor kjenner jeg dog ikke størrelsen på hans begavelse. Jeg vet bare en ting - mytene om sjakkmestrenes generelle begavelse og ferdigheter utover de 64 felter er generelt sterkt overdrevet i sjakklitteraturen.
Jon
10.mar.2010 kl.23:50
Tiltredes!