Sjakkfantomet

Tromsø Sjakklubb gikk til topps i nordnorsk mesterskap i sjakk for lag nå i helga. På vinnerlaget spilte Espen Forså, Pål Røyset, Gunnar Berg Hanssen og Trond Romsdal samt to reserver som aldri kom inn i manesjen - Jan S. Berglund og Simon Pind Jessen. Vinnerlaget er først og fremst rutinert og i det lange løp så var det rutinen som reddet et rustet og tilsynelatende lite tent Tromsø-lag.

Alt i første runde kunne det gått alvorlig galt mot Harstad sitt førstelag. Peter Flermoen fikk opp en kjempestilling mot vanligvis så solide Espen Forså. Litt av kreditten for akkurat det skal Espen selv ha som valgte en så skarp åpning som Najdorf og gikk til verket med klare ambisjoner om å riste sin yngre rival av brettet med angrepsmidler. Men unge Flermoen skred først til verket og etter hans 20.f4! var det ingen tvil om hvem som satt i førersetet. Da Peter så startet neste angrepsbølge med 26.f5! var gode råd dyre for svart.



Men Espen er en seig kar og når han først så ut til å forstå at han sto dårlig - så begynte han å spille svært så bra i forsvar. Mot unge lovende talenter som Flermoen er ofte seigt og tålmodig forsvarsspill tingen - eliminer trusler, spill profylaktisk og tenk at seieren ligger langt der fremme et sted om du ikke gjør noe dumt. Ofte er det slik at den unge håpefulle da strekker strikken litt for langt, blir utålmodig og taper. Det gjorde Flermoen - han sto krute godt men klarte aldri å konvertere fordelen over i noe med mer substans og tapte i et langt ulikfarget løpersluttspill. Ja, du vet disse ekle sluttspillene der tårnene fortsatt er med på brettet og der mange tror det dermed er lett remis. Det er det på ingen måte med tungt materiell fortsatt igjen på brettet og siden det er vanskelig å få byttet to slike løpere mot hverandre - de går jo på ulik farge må du vite! - så varer slike sluttspill ofte lenger enn langt. Espen vant altså partiet med viste at han var rusten.

Virket Espen rusten så sto det verre til med Pål Røyset og Trond Romsdal. Pål har riktignok nettopp spilt på Gibraltar og gjort sitt livs dårligste resultat med god margin - den lar vi ligge i fred siden ratingpoengene som der gikk tapt sikkert må ha kostet noen dagers søvnløshet - likevel bor det mye god sjakk i Pål. Problemet er at han litt for ofte er en av disse nordnorske sjakknissene som ikke helt får utløp for sjakktalentet sitt. Det sier litt siden Pål er på gresen til å være en elitespiller - men jeg mener altså at han kan sjakk i bøtter og spann til å ta et nytt steg opp. Jeg sier nisser siden det er noe uforløst og gavmildt over slike spillere - og til syvende og sist så er vi vel nesten alle nisser når det kommer til Caissa's rike, er vi ikke? Vi gir bort bønder og offiserer og mens noen bukker så er det andre som takker. Men først er det ofte godt spill og det leverte Pål Røyset virklig lenge mot Harstad sin Stein Jensen. I en islolert-bondestilling så gjorde han alle de rette tingene: Fikk ut hvits offiserskorps i aktive posisjoner på klassisk vis, fremprovoserte en svartfelssvekkelse - og byttet så den lette offiseren  som en skal bytte i disse strukturene. Ja, du tenkte rett - svartfeltsløperen. Deretter la han opp til et offisersoffer og så smalt det - bang på f7!



Men så, når angrepet skulle følges opp, så dalte spillestyrken med sjumilssteg og etter å ha avslått et remistilbud så gikk den 7- dobbelte nordnorske mester ned forbløffende fort og slett ikke pent. Moralen er igjen å stå løpet ut - akkurat som med Flermoen - god sjakk er en konsentrasjonsprøve. Å mestre alle spillets faser er selvsagt vanskelig og kanskje er Pål sin achilleshæl selve angrepsspillet. Å vinne gode stillinger om du fortsatt må angripe i kan være vanskelig det - og det virker på meg for å være en øm tå i en ellers stek spiller - for i forsvarsspill så er Pål en Bauta!

Når jeg fleiper litt med nordlendinger og gavepakker - eller nissesjakk om du vil - så er det på grensen til å være frekk så husk at det er gjort med ett humoristisk glimt i øye og med trygg forvisning om at jeg selv i min tid bukket mer enn jeg takket - i hvertfall føltes det slik. Trond Romsdal spilte mot en 850-elopoeng lettere motstander i denne første runden for Tromsølaget og her gikk ting også galt... Tenåringen Christer Eide (1260) fra Harstad skal ha full honnør for å ha traktert en g3-dronninginder på utsøkt posisjonelt vis langt og lenge med svart. Først når partiet kom over i en taktisk fase rundt trekk 25 kom Romsdal (2107) ovenpå - og etterhvert fikk han opp en klar vinststilling. Men så - opp mot tidskontrollen når det var på høy tid å konsolidere så ble Roms for grådig og spilte seg helt bort. Eide tilbydde noe senere remis i en remisstilling i trekk 40 når tidkontrollen var vel overstått og når så Romsdal avslår dette ved å gjøre ett trekk så får David inn et kølleslag på Goliath med 41...Ld2! som får kjempen til å falle.




Gunnar Berg Hanssen reddet ellers dagen for det vaklende Tromsølaget ved å sette inn 0-1 med de svarte brikkene i en pent gjennomført parti med svart.

Slik gikk turneringa videre sin skjeve gang videre for ratingfavoritt Tromsø. Den tilsynelatende solide Berg Hanssen måtte avgi remis mot Jørn Romsdal (1400) i 2. runde i noe som lignet mer og mer på en vinststilling før svart fikk tårnet sitt inn på 2-raden. Så smalt det på f2 noen trekk senere og jammen fikk ikke underdogen opp en vinststilling som kunne smakt fugl med 28...Df3! og hvit er fullstendig fortapt.



Mot Bengt Arne Jørgensen (1155) i 3. runde fikk Berg Hanssen enda hardere motstand. Når du ser partiet så er det vanskelig å tro at hvit er så lavt rated for han spilte tildels meget sterkt og fikk opp en soleklar vinstfordel etter alle kunstens regler. Nok en gang vaklet Goliath videre med poengdeling på blokka - og nok en gang var det et overraskende resultat.

I mellomrundene var det i det hele tatt et helt Tromsø-lag som vaklet seg videre i tetkampen - likevel gjorde de jobben sin. Espen Forså slapp for eksempel med skrekken mot Aksel Brasøy som vant bonde med svart, og som etter tidskontrollen ved trekk 40 hadde flere sjanser til å spille c4! ved vinnende fordel. Likevel gjorde Forså jobben sin ved å vinne mot Harstad og remisere mot Alta 1 i de avgjørende matchene og må få godkjent i disse oppgjørene. Kort fortalte så slo Tromsølaget seg frem til siste runde ved å slå Alta II 3-1, Narvik II 3-1 og Narvik I 2.5 - 1.5. Alt var dermed duket for et spennende finaleoppgjør mot Alta I som på sin side også sto med tre lagseire og en uavgjort match mot Harstad. Tromsø hadde dog hatt Caissa på sin side og hadde et halvt lagpoeng mer før finalerunden slik at uavgjort betød nok et mesterskap til Tromsø.

Jeg bivånet sisterunden og det hele ble aldri helt så spennende som en kanskje skulle ønske. Tidlig fikk nemlig Tromsø opp behagelige stillinger med svart og da er mye gjort i en match. Espen Forså på 1. bord fikk opp en godstilling som svart relativt tidlig mot Joachim Nilsen (2166) i et parti der hvit ikke ønsket å spille kritisk og han remiserte i overkant. Likevel ble det et parti der Forså aldri klarte å spa opp aktivt offisersspill som er det kjennemerke som viser et godt gjennomført Forså-parti. På andre bord kom klubbkamerat Pål Røyset forferdelig ut av en Alekhine etter å ha spilte det antiposisjonelle trekket 11.c4? Mot Elias DeMac. Igjen var det en angrepsstilling som krevde angrepsstrekk som gikk galt for den sympatiske Tromsøværingen. Alta fikk seg dermed en relativt lettkjøpt seier på 2. bord. På 3. bord skjedde det stikk motsatte da Gunnar Berg Hanssen tidlig fikk opp en godstilling mot Erlend Mikalsen etter at sistnevnte valgte feil plan i overgangen mellom åpningsspill og midtspill. Akkurat dette er kanskje sjakkens vanskeligste fase: Du har lirt av deg åpningsteorien og det som du er sikker på - nå skal midtspillet starte og du må finne en rød tråd som du skal kunne leve med resten av partiet. Kort fortalt kvittet Mikalsen seg med en gullspringer på e5 som han kunne murt fast med et timet f4!.

1.5-1.5 i matchen og det avgjørende partiet ble spilt  mellom Trond Romsdal og Odd Erling Mikalsen. Odd Erling gjør det sterkt i sjakkmiljøet i Alta og med en beskjeden rating på 1762 så er han likevel livsfarlig dersom han får opp en stilling av typen «do or die». Han er altså en spiller som må ha aktivitet for å prestere - det er i hvertfall mitt klare inntrykk - og i så måte gikk alt galt mot Romsdal. Svart kom ut av åpninga uten løperpar og med et gigantisk sentrum mot seg. Men så tillot hvit et Sd2 som satte stillingen i flammer og selv om dette var veldig godt for hvit - hvit har et taktisk 24.e6! som vinner direkte - så hadde ikke hvit sett taktikken og han mistet mer og mer kontroll over begivenhetene. Det gikk faktisk så langt at svart kunne snudd partiet i god tid før tidskontrollen satte inn - og forsert et klart fordelaktig tårnsluttspill med 31...Sa3!. Dette var det eneste tidspunktet i matchen ting så ut til å snu litt Alta sin vei i det Elias DeMac ikke riktig hadde satt den siste spikeren i liklista til Røyset. Dette trekket, 31...Sa3!, ser dog ut til å ebbe ut i en teoretisk remisstilling ganske raskt - noe som altså trolig ikke ville reddet Alta i gitte matchsituasjon. Tromsø var utvilsomt best i denne matchen og eide den vel egentlig så de fortjente absolutt mesterskapet alt sett under ett. En stor gratulasjon går til mannskapet fra Ishavsbyen og ankermann Espen Forså som jo har gjort trønder av seg etter påbegynte studier i realfagsbyen Trondheim.

Det skal bli spennende å se hvor lang dette rekker for Tromsø sitt mannskap. Sammen med et nordnorskt mesterskap vant de jo også billett til kvalifiseringsspill til Eliteserien 2010/11. Kvalikken blir spilt over 6 bord og TSK har nylig fått to forsterkninger fra Team Bjørnsen - Jon Kristian Røyset og Frode Bull Jæger - og med litt gli - og ikke minst et skjerpet spill så skulle Nord-Norges flaggskip ha sjanser til å kvalifisere seg. Tvi tvi!