Sjakkfantomet

En kan skrive mye om personen Jan S. Berglund i sjakkens tjeneste. Alt fra visjonær drivkraft i nærmiljøet sitt i Tromsø til tidligere visepresident i Norges sjakkforbund. Fra glimrende sjakkskribent i Nord-Norsk Sjakkblad til spaltist i Nordlys. Fra mangeårig leder av Tromsø Sjakklubb til Mr. Arctic himself. Rollene denne sjakkens potet har hatt opp gjennom årene er mange og gode, og uten å tråkke noen på tærne så tror jeg vi kan enes om at han har vært en primus motor for sjakken i Tromsø i snart 25 år! I dag fyller Jan S. 51 år - ingen alder i vår tid - og siden slike årstall lett går i glemmeboka er det helt på sin plass at vi tar en nærmere kikk på sjakkspilleren Jan S. Berglund.

Jan S. Berglund er finnmarkingen som gjorde tromsøværing av seg i 1986. Han startet opp sjakkarrieren på Hammerfest bibilotek med enkelte partier mot venner. Det ble aldri noen fart over det hele før en av Nord-Norges største sjakkpersonligheter gjennom tidene flyttet til byen og holdt simultan. Ja, nettopp på biblioteket! Jan S. forteller selv at han forsøkte å matte Gunnar Johnsen med skolematten - men den gang ei. Hele gutteflokken ble ubønnhørlig satt matt på byens bibliotek og de hadde fått seg en leksjon om hvordan god sjakk skulle spilles for resten av livet. Flere av disse 14-åringene som i 1974 stilte opp på Gunnar Johnsen sin simultan skulle det vise seg å bli sjakkspillere av.

Det største talentet het utvilsomt Jan Sigmund Berglund og i løpet av snaue to år var han best i byen og han startet å vinne en serie klubbmesterskap som med noen få feilskjær strakte seg helt fram til 1986 da han altså flyttet til Tromsø. Kalotturneringa på hjemmebane i Hammerfest vant han hele 6 ganger i perioden 1981 til 1991 - dette er Jan S. sin turnering som han besøker hvert eneste år! I Nord-Norges hovedstad Tromsø ble det virkelig fart på spillet med nye utfordringer og nær kontakt med sjakkmiljøene i Narvik og Harstad for unge Berglund. Han blomstret ytterligere som sjakkspiller i løpet av et par år og toppåret hans var utvilsomt i 1988 da han vant en rekke Grand Prix-turneringer og i NM i Asker samme sommer spilte seg opp til plass i eliteklassen med 7/9 mot et ratingsnitt på sterke 2150 - noe som ga en ratingprestasjon på hele 2370 og 2. plass totalt i mesterklassen. Bare Arild Lauvsnes klarte å hamle opp med vår mann og da var det ganske så fortjent at den samme Lauvsnes tilslutt snek seg ½-kvalitetspoeng foran Berglund. Jan S. sin toppnotering på elo-ratingen er forøvrig 2211 - også den satt i toppåret 1988.

Han tok sitt første nordnorske mesterskap i Narvik i 1988 og vant så igjen i Harstad i 1992. To titler har det blitt på høvdingen fra Hammerfest. To eliteserieplasser har det også blitt for Jan S. selv om den andre plassen aldri ble brukt på grunn av stiftet familie og de forpliktelser slikt fører med seg. På Gjøvik i 1991 gikk Jan S. like godt hen og vant hele mesterklassen udelt på sterke 7/9 nok en gang. Denne gangen fikk han litt hjelp av en monrad-bølge så resultatet i 1988 går nok hakket foran på adelskalenderen.

I tillegg var Berglund en viktig figur i lagsjakken for Tromsø i disse årene mellom 1986 og fremover. Men viktigst av alt for sjakkmiljøet i Tromsø rundt 1990 var kanskje hans mange starter i by- og klubb-mesterskapene på hjemmebane der han kom ratingfet til start, bare for å  bli loppet av den yngre garde som fikk en virkelig gulerot å trakte etter hver eneste sesong. Ja, for Jan S. var ikke skvetten, eller bedrev ratingproteksjonisme mot den yngre garde, og det kan blant annet undertegnede være glad for. Jeg brukte 2 år fra min første rating kom på bordet til den raste over 2000 - ikke så rent få av de poengene melket jeg fra min gode venn Jan S...

Senere skulle vi spille postsjakk sammen. Først i det 16 lag-NM der vi sammen med Trond Romsdal og Pål Røyset tok sølvmedaljer for lag sammen. Slått på målstreken etter hard fight med Randaberg i et spennende mesterskapet. Både Jan S. (4.bord) og undertegnede (2.bord) tok 8/10 og vi minnes enda noen av partiene i dette mesterskapet når vi møtes. Enda større ble NM i postsjakk i 1995 der vi begge stilte på startstreken i eliteklassen. Vi hadde spilt oss opp i systemet the «hard way» og i selve mesterskapet to vi rent bord. Undetegnede vant suverent og Jan S. fulgte på en soleklar 2. plass. Enda den dag i dag så husker jeg mange av våre gode diskusjoner rundt partiene dengang. En dag ringte blant annet Jan S. og påsto at han plustelig sto til tap mot Edvard Sterud i en fransk åpning som hvit(!) etter et genialt bondeoffer ut av åpninga fra Sterud. Jeg hadde liten tro på at dette var tilfelle etter så få trekk - særlig siden min venn var hvit - og etter å ha brukt noen timer på labben fant jeg et intrikat dronningoffer som reddet dagen og berget remis - selv på postsjakknivå. Berglund på sin side hjalp meg med gode ideer og slikt ble det dyre telefonregninger, og lange kafebesøk av,  men du verden så givende det var!

Toppåret til Jan S. I brettsjakk kom altså i 1988 i hans 29 leveår. Det er ikke så ofte den sympatiske Hammerfestingen har spilt mot stormestre og et resultat han alltid vil huske er seieren mot GM Yrjø Rantanen i Kalotturneringen i 1978. Et parti jeg husker godt er ellers kamppartiet hans fra 2. runde i NM i 1990 mot Berge Østenstad der Berglund vant i angrep med sin kjære Trompowski. Du finner partiet i NorBase. Ellers er det en rekke enkeltresultater som fortjener oppmerksomhet, men når jeg nå skal velge ett parti vi skal minnes så plukker jeg ut det kompromissløse partiet hans mot GM Simen Agdestein i Rallar Open 1987. I dette partiet sto Jan S. til soleklar vinst, men han klarte dessverre å rote det til for seg selv - og Simens konge smatt unna til remis! La oss se hva som skjedde en vårdag i Narvik i 1987:

Hvit: Jan S. Berglund
Svart: Simen Agdestein
Sted: Rallar Open, Narvik 1987

1.d4 e6
- Jan S. er primært en 1.d4-spiller som hvit, men med svart spiller han fransk! Simen ønsker med teksttrekket å komme inn i Stonewall-varianten av Hollandsk uten å tillate hvit noen av de skarpe fortsettelsene i trekk 2.
2.e4
- Dermed ble det fransk - Jan S. tar opp hansken og kampen kan starte.
2...d5 3.Sc3 Lb4 4.a3!?
- En sjelden fugl som Jan S. hadde studert kvelden i forveien og fått inspirasjon i New in Chess til å spille.
4...Lxc3+ 5.bxc3 dxe4 6.Dg4
- Poenget - det henger på både g7 og e4. Svart satser nå på rask utvikling, noe også teorien går god for.
6...Sf6 7.Dxg7 Tg8 8.Dh6 c5



9.Sh3?!
- Minnes jeg rett så var det dette trekket som Berglund hadde hatt oppe på nattbordet kvelden i forveien og sett seg forventningsfull og blid på før Ole Lukkøye dukket opp og spolerte gleden av å studere trekket og å komme opp med en endelig konklusjon på om det var godt eller ei... Ideen bak trekket er rask utvikling av kongefløya med Lb5+ fulgt av 0-0 med offiserene i spill. Teorien anbefaler i stedet: 9.Se2 Tg6 10.Dd2 Sbd7 11.g3
9...cxd4!
- Stampartiet Jan S. hadde sett fortsatte: 9...Tg6 10.Dd2 Sc6 11.Sf4 Tg8 12.Lb5 Ld7 13.Tb1 a6 14.Lf1 Se7 15.h4 Lc6 16.dxc5 Da5 17.c4 Dxc5 18.De3 Dd6 19.Dd2 Dc7 20.Dc3 Sg4 21.Le2 0-0-0 22.Lxg4 Txg4 23.De3 Sf5 24.Da7 Txf4 25.Lxf4 Dxf4 26.0-0 Dg4 27.Tb6 0-1 i Ditter,J-Preiss,M/Endingen 1987/GER. Agdestein er materialist på sitt bryst og tar bonden for å se hvit i kortene, hva har du egentlig? Det er rett medisin.
10.Lb5+ Ld7 11.Lxd7+ Sbxd7 12.0-0 Tg6 13.Df4 dxc3
Dermed har svart i øyeblikket to bønder over mens hvit har et utviklingsforsprang. I moderne praksis ville aldri en slik åpning kommet gjennom sensuren i NIC-Yearbook. I dag tar en bønder og beholder dem, og et slikt offer regnes som sterkt tvilsomt etter at forsvarskunsten kom opp på et høyere nivå selv blant klubbspillere - computere har flyttet fjell når det kommer til forsvar og sjakk. Men Agdestein var på 80-tallet en stor forsvarskjempe som tok alt han kom over av materiell og regnet seg dypere, og lenger ned i materien, enn de aller fleste andre så jeg regner med at Simen alt her var såre fornøyd med stillingen sin.
14.Tb1 Sb6?!
Alt dette ser ut som en klar feil, bedre var: 14...b6! og hvit spiller mot en bunnsolid struktur der svart får stasjonert en gullspringer på c5.
15.Sg5
- Stillingen er vanskelig å spille for begge parter, her ville 15.De5! som klargjør springerfeltet f4 og sikter inn på bonde c3 slått to fluer i en smekk og vært et godt sjakktrekk.
15...Dd5




16.f3!
- Når en har sagt A får en si B - hvit satser alt på spill i f-linja og søker initiativet.
16...exf3 17.Sxf3 Sbd7
Ikke 17...0-0-0?! 18.Sh4! som koster kvalitet.
18.Le3
- En interessant mulighet var 18.Dc7! b6 19.Le3 med komplisert spill der svart er materiell over og hvit forstatt har mye å bevise.
18...Tg4?!
- Et godt alternativ var: 18...Dc6 19.Ld4 0-0-0 20.Tb3 Se4! med poenget 21.Dxf7? e5! og vinner.
19.Dc7! De4?! 20.Dxc3 Sd5?
- Svart har mistet tråden og etter å ha gitt den viktige bonden på c3 tilbake tillater gir han nå en farlig sjakk på h8...




21.Dh8+ Ke7?
- Bedre var nok 21...Sf8! 22.Lh6 0-0-0 23.Lxf8 f6 som gir håp om redning. Nå er gode råd plutselig dyre for svart...
22.Lg5+!
- Løperen selger seg dyrest mulig og lokker tårnet til g5 der det er angrepet.
22...Txg5 23.Dxa8 Sf4
- Også 23...Tg4 24.Txb7 S5b6 25.Dxa7 Dxc2 26.g3 Dc5+ 27.Kh1 Ke8 28.Tc7 gir hvit en stilling med kvalitet over og gode vistsjanser.
24.Dxb7 Txg2+ 25.Kh1
- Nå står hvits konge relativt trygt og hvits materielle overtak bør være vinnende. Agdestein, som er i sterk tidsnød her, koster opp en uventet vending:




25...Txh2+??! 26.Kxh2 Dxc2+




27.Sd2??
- Etter partiet så partene på trekket 27.Kg3 som er fullstendig vinnende - i tidsnøden fortsatte partiet i stedet:
27...Dxd2+ 28.Kh1 Sd5 29.Txf7+ Kxf7 30.Dxd7+ Kf6 31.Tf1+ Ke5



- Her ergret nok hvit seg over at han ikke spilte Kg3! når han ser hvor lett og ledig den svarte monark smetter oppover brettet!
32.Dxh7 a5 33.Dh8+ Ke4 34.Dh3 Sf4 35.Df3+ Kf5 36.Dh5+ Ke4 37.Df3+ Kf5 38.Dh5+ Ke4 39.Df3+




- Hvits utsatte kongestilling gjør det umulig å forsøke å få til noe farlig mot svarts konge. Remisen kunne stormesteren se seg best fornøyd med!
½-½