Sjakkfantomet

Det går mot lysere tider. Sola har forlengst snudd og den erobrer stadig nye domener slik at mørketida går mot en slutt i store deler av Nord-Norge og hva er vel bedre å avslutte en grå og kjedelig januar med enn god sjakk? Når årets første Supereliteturnering (primært 2700+ spillere) går av stabelen i den bitte lille byen Wijk aan Zee i Nederland så markerer det at sjakkåret nok en gang går sin skeive gang videre. Ja, for denne lille værutsatte småbyen på noen få tusen sjeler ca. 45 minutters kjøretur nordvest for Amsterdam har tradisjonsrike røtter helt tilbake før 2. verdenskrig. I 1938 startet det opp her og jammen spilte de seg ikke gjennom hele krigen på denne forblåste utposten ut mot Nordsjøen og de har fortsatt helt fram til vår tid. Verdensmestrene i sjakk: Euwe, Botvinnik, Smyslov, Tal, Petrosian, Spassky, Karpov, Kasparov, Kramnik og Anand har alle satt sine føtter i Wijk aan Zee og når så også kronprinsen av sjakk - Magnus Carlsen - har et godt øye til dette småstedet så vandrer trandisjonene videre. Lørdag kl 13.30 starter Corus Chess Tournament 2010.

Magnus slo i gjennom i internasjonal toppsjakk med dunder og brak nettopp i Wijk aan Zee i 2004 da han gikk helt til topps i C-gruppen. Akkurat som i de siste turneringene til Magnus så trakk han dengang startnummer 1 og fikk to hvite partier i starten. Det passet Magnus brillefint og han tok dengang 1.5/2 med de hvite brikkene og fikk en akkurat en så god start som skulle til for å komme trygt og godt i gang. Det utviklet seg nemlig til å bli en flying start med 4.5/5! - og vi husker alle hvordan Magnus dette året ble døpt til sjakkens-Mozart av erverdige Washington Post der skribenten Lubomir Kavalek i to ti-år skrev en uovertruffen sjakkspalte. Dessverre har denne spalten gått under på grunn av nedskjæringer og finanskrise men Magnus sitt parti mot Sipke Ernst - som ble avsluttet med en nydelig epaulettematt midt ute på kongefløya - ja, det lever evig! I hvertfall så lenge det går gjetord om sjakk og sjakkprestasjoner.



Årets utgave av Wijk aan Zee, eller Corus Chess Tournament som det egentlig heter, står ikke tilbake for de tidligere utgaver. Verdensener Magnus Carlsen (2010) er på plass, det samme er verdensmester Vishy Anand (2990) og ex-verdensmester Vladimir Kramnik (2788). Disse utgjør en naturlig favoritt-trio. Videre har vi Vassily Ivanchuk (2749), Peter Leko (2739),  Alexei Shirov (2723) og fjorårsvinner Sergey Karjakin (2720). Fire spennende starter med spenstig spillestil er dessuten Leinier Dominguez (2712), Hikaru Nakamura (2708), Nigel Short (2696) og fjorårsvinner av Corus-B Fabiano Caruana (2675). Til slutt finner vi hjemmehåpene Sergey Tiviakov (2662), Jan Smeets (2657) og GM Loek van Wely (2641).


La oss bli litt bedre kjent med spillerne før turneringsstart:

Magnus kunne vi pratet i timesvis om. Etter sine storslåtte seire i Nanjing og London, sin lynsjakkverdensmestertittel fra Moskva og ikke minst sin fenomenale bestigning av verdenstoppen - ja, du vet den tinden der knapt noen mann når opp men alle ønsker å havne! Magnus sin elohøyde er nå 2810 og bare Garry Kasparov (2851) og Veselin Topalov (2813) har vært oppe på større høyder! Det morsomme er at sjakk plutselig har blitt en sport over dagen - ja, en konkurranseidrett. I hvert fall den sjakken Magnus bedriver. Det norske folk, med VG i spissen, har rett og slett forstått at det Magnus bedriver er grensesprengende i norsk idrettshistorie! Magnus driver innen en helårsidrett som er verdensomspennende - det er noe uangripelig ved det. Å slå naboen i skisyting eller noen andre på arctiske breddegrader i curling blir ikke helt det samme. Men god sjakk kan en spille fra Kina i øst til USA i vest - fra Afrika i sør til Finnmark i nord - og det blir faktisk gjort! Selv lille Norge på toppen av Europa og litt større Australia på den andre siden av jordkloden har stormestre i sjakk. Ja, opptil flere. Så Magnus fikk sin folkets idrettspris i Dagbladet, han fikk idrettsprisen i VG og ble til og med årets navn i samme avis. Blant mye annet så tok han sågar idrettsprisen på P4 i suveren stil og ble i det hele tatt årets mestvinnende under årets kåringer. Alle har nå fått med seg hvem som er årets idrettsnavn 2009! Da får det heller være at regide regler i idrettsforbundets egen galla førte til at Magnus ikke fikk noen jury-pris der. Ellers har Magnus den siste tiden hatt seg en go'uke i varmen i Marocco der han har trent med Kasparov. I følge ryktet skal begge ha spilt simultan der Magnus måtte gi en remis på 20 partier mens Kasparov tok rent bord. Det viktige var selvfølgelig treninga dem i mellom - og vi kan forvente oss en Magnus med fulle batterier, og med masse inspirasjon, kommer til Wijk aan Zee fit for fight! Nå har han 3 super-resultater i ryggen uten tap på 26 partier. Totalt har det blitt 11 seire - eventyrlig! Likevel vil jeg se en aggressiv Magnus som risikerer noe under Wijk aan Zee. Heller det enn en remismester som sanker enpoengere med jevne mellomrom. En Fischer-attitude der en spiller på vinst i hvert parti er det eneste grensesprengende som vil løfte Magnus ytterligere opp og frem. Å spille nesten på grensen for det han har kunnskap til og samtidig ha kontroll - det er der magien ligger. Det er da en levere de perlene vi er vant med å få servert på et sølvfat fra Magnus. Go Magnus! Go!

34 år gamle Vladimir Kramnik spiller for Russland men bor i Frankrike med sin hustru og 1 år gamle datter. Sin storhetstid hadde Kramnik utvilsomt i år 2000 da han slo tidenenes mest suksessfulle sjakkspiller Garry Kasparov i en match over 16 partier London og ble verdensmester. Etter det virket det som om sjakken til Kramnik krypet noen hakk. Det var ikke det samme frasparket med svart lenger. Kramnik, som på 90-tallet spilte blendene angrepssjakk i åpninger som Sveshnikov, var blitt pragmatisk til fingerspissene og spilte nå teknisk slepen sjakk der han heller gikk inn i et lang  fordelaktig sluttspill enn å forsøke å ri en angrepsstilling hele veien til mål. Også med hvit gikk det trøere, og i en periode spilte Kramnik sågar 1.e4 som slett ikke passet han. Nei, det var ikke Kramnik slik vi ønsket å se han vi fikk etter VM-matchen mot Kasparov. Kramnik ble mer og mer en utpreget matchspiller. Servene kom med de hvite brikkene på en sedat og forutsigbar måte, men likevel selvfølgelig aldri så farlig. Med svart ble han remiskonge og var nærmest uslåelig - godt for matcher med ikke godt for mer enn +2 i turneringsspill. Et troll etter remis med de svarte brikkene er heller ikke publikumsvennlig - tenk om alle spilte slik? En dag måtte det ta slutt - og det gjorde det altså! Anand ble mannen som til slutt åpnet esken og slapp trollet ut i sola. I VM-matchen i Bonn i 2008 vant Anand to svartpartier i Meranvarianten i halv-slavisk og viste at «Black is OK». Anand viste også en aggressivitet og en tidlig vilje til å påta seg svakheter som dobbeltbønder for å oppnå andre fordeler og dermed styre spillet over i ubalanserte midtspillstillinger som han vant matchen på.

Etter denne VM-matchen innrømmet Kramnik at han hadde fått seg en leksjon han ville ta lærdom av. Ofte sier en mye etter en VM-match, men Kramnik har faktisk tatt lærdom av tapet mot Anand. Han frisket opp med skarpt angrepsspill med de svarte brikkene alt i Dortmund 2009 og var en helt ny person over sjakkbrettet. Magnus Carlsen og Arkadij Naiditsch ble bært av brettet i ren angrepsstil i pene partier der Magnus tapte med de svarte brikkene, mens Naidistch gikk ned med begge farger. Et væromslag det var: Kramnik hadde funnet tilbake til røttene sine før VM-matchen mot Kasparov i 2000 og viste at han kunne spille angrepssjakk slik han gjorde det på 90-tallet! For så vidt har han vist glimt av klasse i alle år - men det har forblitt med glimtene. Under Tal Memorial vartet så Kramnik opp med storspill nok en gang i en rekke partier og vant fine partier mot Svidler, Morozevich og Ponomariov og gikk fullt fortjent helt til topps på +3. Når den samme Kramnik presset Magnus til kjøkkendøra i London Chess Classic, og deres innbyrdes oppgjør avgjorde til Magnus sin fordel, så ser vi altså en Kramnik som har spilt sin beste sjakk på 10-års tid! Det skal bli spennende å se om Kramnik har skiftet ham for godt og blitt en partløve over natten som på sjakkbrettet stadig vekk varter opp med angrepsspill av klasse - eller om han faller tilbake til gamle synder og går inn i premature sluttspill og andre vederstyggeligheter som svart for å forkorte arbeidsdagen. Personlig tror jeg Kramnik har gjort en holdningsendring og da blir han hur farlig som helst under Corus 2010!

Vishy Anand har vært en blek skygge av seg selv på turneringsfronten helt siden Bilbao 2008 der han endte sist - uten en eneste seier. Det året fikk Anand likevel sjakkens Oscar takket være seieren i VM over Kramnik. I 2009 vant ikke Anand noen av de O'store turneringene. Corus, Linares, M-Tel, Bilbao, Nanjing, Tal Memorial, and you name it, gikk til helt andre spillere. De 4 essene på turneringsfronten var Magnus Carlsen (Nanjing & London), Vladimir Kramnik (Dortmund & Tal Memorial), Levon Aronian (FIDE-Grand Prix & Bilbao) og Aleksander Grischuk (Linares og Superfinalen i Russland). Pussig nok bleknet Vishy Anand og Veselin  Topalov jamføres disse - de to ulvene venter nok på VM-matchen som tar til i april og forberedelser og energi ligger nok på vent til denne superoppgaven der store penger og mye prestisje er på spill. Jeg tror det vil fortsette slik og at Anand kommer til å spille først og fremst solid sjakk i Nederland for å få seg en god gjennomkjøring før VM-matchen i Sofia senere i år, og at seieren i Corus kommer til å stå - nok en gang - mellom Magnus og Kramnik!

Sergei Karjakin har nylig gjort moskivitt av seg og giftet seg med en russerinne fra Kiev. I over et år har den akkurat 20 år gamle spilleren fra Russland (eks. Ukraina) hatt Kasparov sin tidligere trener Yuri Dokhoian som personlig trener og dette vil helt klart gi resultater i lengden. Årsaken til at Karjakin har flyttet på seg og blitt russer er da også de bedre økonomiske vilkårene han får i sjakkens stormakt Russland. Det satses nå på trenersiden slik at Karjakin skal bli en fremtidig verdensmester og bare ved å være del av den russiske sjakktradisjonen i slikt som VM- og OL- sammenheng gir et løft vil jeg tro. Karjakin vant fjorårets Corus etter variert og til dels blendene spill - men jeg holder han langt fra å være favoritt i år - til det er han for ujevn og han har ikke nok trykk mot de aller sterkeste. En Dark Horse som kan stige helt til topps bare om alt stemmer.

Vassily Ivanchuk og Alexei Shirov er sjakkens jojo'er. De hopper opp og ned på ratingkurven og selv om Ivanchuk nesten alltid holder høyere amplitude og høyere rating så er det mye de to gamle kjemper har felles. Begge har vært med del av toppsjakken siden rundt 1990. Ivanchuk, som spiller for Ukraina er nå fylt 40 år, i likhet med Verdensmester Anand. Shirov er 37 år gammel og spiller for Spania. Begge spiller utrolig mye og mens Shirov hadde rundt 100 spilte partier i fjor så hadde Ivanchuk 135 ratede partier! Ingen er råere enn Ivanchuk når det kommer til lidenskap for sjakken! Begge spiller også mye hurtigsjakk, og i det hele tatt så hender det faktisk at vanlige turneringsarrangører får et ja fra en av disse to når de banker på døra og spør pent. Stort sett så er det dog slik at de beste i verdenseliten er forsiktig med ratingtallet sitt og unngår åpne turneringer i tilfelle formsvikt, underrated motstand osv, uvanlige forberedelser osv. Ivanchuk og Shirov er med andre ord to fargeklatter i sjakkens verden. Vi husker at vi sist så dem begge i World Cup der det ble stort drama da Ivanchuk tapte for 16-åringen Wesley So alt i 2. runde slik at han ble eliminert fra VM nok en gang. Shirov gjorde et bedre inntrykk og røyk først i 4. runde mot sterke Peter Svidler. Jeg håper vi får se to spillere i form når det kommer til Shirov og Ivanchuk. Dette er to partløver på sjakkbrettet som spiller perle på perle når de er i form. Begge to er dog svært avhengig av at alt er som det skal være, og i så tilfelle er de altså meget kapabel tross alderen. Dette er to spillere som fort kan komme til å harve over bunnslammet - og som på en god dag kan slå både Magnus og Kramnik. Turneringens to outsidere.

Hikaru Nakamura og Fabio Caruana fortjener også oppmerksomhet. Dette er to unge spillere som ønsker å slå seg opp og frem. Nakamura fylte 22 år like før jul og har nettopp avslutten VM for landslag. Der ledet han USA til en meget sterk sølvmedalje etter en rekke svært severdige partier. Det var stort sett Nakamura som banket inn matchballene til USA og med 6/8, og en ratingprestasjon på hele 2851, ble han klart beste førstebordsspiller og vi la spesielt merke til hvordan han trakterte Boris Gelfand som svart i en nydelig kongeinder som du bare må se! Nakamura er seg selv lik - og de fleste andre i verdenstoppen veldig ulik. Han her trent seg opp på endeløse timer med internettsjakk, og selv om han er mer seriøs når det kommer til grunntrening nå om dagen, så spiller han fortsatt vel mye på ICC. Han er også tøffere enn toget og våger å spille online under eget navn slik at konkurrentene hans kan følge med på det han gjør, lagre partiene i databaser og forberede seg. Naka bryr seg ikke - han vet at han spiller så mye online at han får en edge ved å virkelig kunne stillingstypene ved denne formen for trening - dessuten spiller han nær sagt alle åpninger så det er på ingen måte lett å forberede seg på dette fenomenet fra USA. Det har vært snakket lenge om Nakamura og jeg har vel vært en av de mest bastante på at vi her har med en fremtidig topp-10 spiller å gjøre. Det er jeg fortsatt ikke i tvil om ganske enkelt fordi Nakamura har den viktigste av alle driver til suksess i sjakk - ekte lidenskap for selve spillet! Dette får mannen til å trene mye sjakk og fremgangen det siste året er til å ta og føle på. I London fikk Nakamura vist at han kan stå imot hvitserven fra både Kramnik og Carlsen så under Corus er spørsmålet: Vil han klare å banke inn nok stolper og bli en trussel på turneringstabellen? Jeg tror det blir tøfft, men i hvertfall så tror jeg han blir farlig mot feltets svakeste - Nakamura er godt vant med å spille mot 2650-motstand og de 3 nederlenderne i feltet skal få det tøft mot Nakamura. Kompromissløse spillere som Domingues og Shirov skulle også passe Nakamura godt og han er en Dark Horse i  dette feltet som fort kan komme på topp 3 - men som også er ustabil nok til å bli dårligere enn forhåndsrangeringen sin som er nr. 9. Likevel blir jeg overrasket om Nakamura ikke gjør det bedre enn forhåndsrangeringen - han er en typisk vinnertype og nå er sjansen hans til å bli lagt merke til av andre arrangører og til å klatre i rating.

Fabio Caruana vant som kjent B-klassen i Corus i fjor. Den bare 17 år gamle italienensk-amerikaneren velger å bo, og leve, i Europa der han spiller for Italia og det har sjakk-karrieren hans utvilsomt godt av. Utviklingsmessig ligger han godt foran Nakamura, men spillemessig så er de to, om enn ikke som dag og natt, så ikke helt sammenlignbare. Nakamura var utlært på taktikk allerede som 14-åring og elsker angrepsstillinger der han kan ofre litt og få et ubalasert midtspill. Uortodoks posisjonsspill og uforutsigbarhet er nøkkelord når det kommer til forståelsen av Nakamura sin spillestil og han er slett ikke opphengt i konvensjoner eller andre rettesnorer. Caruana er mer klassisk skolert alla Karpov i yngre dager. Der Nakamura freser på med Grunfeld, kongeindisk eller Hollansk så spiller Caruana et mer klassisk repertoair med Nimzoindisk og dronninggambit. Han kan dog overraske med en Benkø-gambit i ny og ned, og i det siste har jeg sågar sett han spille dragen. Uansett så spiller Caruana faktisk en rekke skarpe åpninger - han er primært er en 1.e4 spiller med hvit-punch i spillet sitt - men han har en klassisk posisjonsforståelse i ryggmargen. Der Nakamura ikke er avhengig av en åpningsfordel, eller rett og slett ikke er i stand til å få den, så kjenner Caruana sin besøkelsestid og han virker mer voksen i åpningsspillet en Nakamura. Mer trent om du vil. The Italian Stallion - Caruana - varierer forøvrig nå såpass ofte med 1.d4, og han er i en rasende utvikling så det skal bli spennende å se hvor skarpt han kommer til å spille under Corus og hvor mange poeng han kommer til å ta. I det hele tatt så er dette en spiller vi kommer til å høre mye om i årene som kommer. Nest etter Magnus og Vachier-Lagrave er han vestens store sjakkhåp! Vi husker godt at Caruana slo ut både Lazlo Bruzon, Lenier Dominguez og Evgeny Alekseev i World Cup nylig. En spennende start!



Til slutt så skal det bli artig å se den gamle sirkushesten Nigel Short på toppnivå igjen. Under London Chess Classic i desember fikk Short aldri ballen riktig i mål og det endte opp med sørgelige 5 remiser og 2 tap. Kanskje har den gamle kjempe spilt seg varm nå og da vil han være i stand til å ta en rekke poeng selv om jeg nok tror han blir punchingball i minst et par partier. Det morsomme med Short er uansett at han ikke legger fingerene i mellom. Han satser fra start - og så før det stå sin prøve! Slikt blir det ofte gode partier av. Short spiller også litt off-beat åpninger. Det er gjerne noe som var hot for 10, 15 eller 20 år siden eller enda mer som får sjansen igjen i Short sine partier. La oss håpe på en rekke romantiske åpninger fra britenes kanskje største sjakkspiller gjennom tidene.

Loek van Wely er feltets lavest rangerte men fortjener noen ord ganske enkelt fordi han også er feltets mest underratede spiller. Med sine 2641 er han nemlig i stand til å slå hvem som helst på en god dag og han er fortsatt nederledernes sterkeste sjakkspiller vil jeg tro. Van Wely er en av disse kompromissløse spillerne som ofte er involvert i rundens parti! Først og fremst fordi han spiller sylskarp åpningteori og ikke så rent sjeldent får motstanderen til å gå ned i flammer på spektakulært vis i kongeindisk eller Najdorf - men også fordi han enda oftere selv får smake pisken i skarpe oppgjør mot verdensstjerner som Kramnik eller en Radjabov.

Gjennomsnittsratingen i turneringa er 2719 noe som gjør den til en kategori 19-turnering. Langt viktigere for en god turnering er miksen av gammel og ung, av øst mot vest av angrepsstjerne mot posisjonsløve og her er Corus helt suveren. De inviterer bredt og har en turnering som må bli severdig selv om både en og to spillere har formsvikt. En kunne kanskje ønske seg å se en Topalov, Gashimov, Aronian eller en Morozevich på startstreken men alt i alt så er det veldig mye spennende å se under årets Corusturnering! Når jeg så sier dere at Topalov, Gashimov, Aronian og Grischuk (som alle ikke skal delta i Corus) er 4 av 6 mann i årets Linares-turnering så skjønner dere at vi får mye god sjakk i tiden som kommer - Linares starter ca. 2 uker etter av Corus avsluttes og ingen deltar altså begge steder.


Det spilles i 3 ulike grupper i Wijk aan Zee og Sjakkfantomet kommer til å følge litt med på det som skjer i øverste gruppe der Magnus spiller. Det er en fin betenkingstid med 2 timer på 40 trekk, 1 time på neste 20 trekk og deretter 15 minutter + et tillegg på 30 sekunder per trekk på resten av partiet fra trekk 60. Fridager er 20., 25., og 28. januar. Rundestart er kl. 13.30 - sisterunden starter kl. 12.30.  Vi gleder oss!

Her finner du den offisielle hjemmesiden mens du kan diskutere turneringa med likesinnede og finne partiene i etterkant hos Chessgames.com. Analyser, vurderinger og omtale finner du enkelte dager hos Sjakkfantomet. Ellers er Bergensjakk vel verdt et besøk for resultater, omtale og linker.