Til sjakk stjernehimmelen med Magnus Carlsen
Magnus like etter den historiske remisen mot Radjabov torsdag 8.oktober!
Foto: Olle Persson / Schacksnack
Så ble det altså det helt store. Magnus brøt lydmuren og landet på Den himmelske freds plass med 8/10 mulige - og et av sjakkhistoriens største turneringsresultater i sjakk! I dag nedspilte Magnus Russlandseneren per 1. juli 2009, og gjorde altså et av tidenes beste turneringsresultater uansett alder og hvordan du enn snur og vender på det! Magnus vant i Kina ca. 700.000 norske kroner, ut av et prisfond på ca. 2.1 millioner, eller 250.000 Euro om du vil. Førsteplassen gir også en sikker finalebillett til Grand Slam-finalen i Bilbao neste år der også store prispenger står på spill. I tillegg er Magnus nå den suverent yngste som noensinne har passert den magiske 2800-barrieren i sjakk!
Jeg har gått fri for superlativer, så la oss i stedet prøve å sette prestasjonen inn i en sammenheng. Å måle historiens beste turneringsresultat er ikke helt enkelt. Skal en måle bare ratingprestasjonen, hva så med de som har en perfekt score mot svakere motstand slik som Bobby Fischer hadde det i det amerikanske mesterskapet 1963/64 med 11/11? Der og da oppsto kimen til begrepet en Bobbyscore! Hva med en prestasjon som Topalov fikk med sitt 6.5/7, og en ratingprestasjon på hele 3132, i FIDE-VM i San Luis 2005? Ja, det var ikke ved full tid, men husk at han sikret seg seieren mot slutten i dette VM. Hvem ville ikke gjort det samme i hans båt under et VM? Kan vi se disse 7 partiene delvis isolert som en av de største prestasjonene noensinne? Hva med ratinginflasjon, og problemet med å vurdere ulike tidsepoker opp mot hverandre? Hva betydde det for Magnus sin triumf at verdensmester Anand og ex-verdensmester Kramnik manglet på startstreken i Nanjing?
Vel, la oss ta det siste først. Verdens største turneringsspiller heter Veselin Topalov. Han har 2800+ prestasjoner på løpende bånd. M-Tel Masters 2008, Superfinalen i Bilbao 2008, sjakk-OL i Dresden 2008, Nanjing 2008, Kamsky-matchen 2009, M-Tel Masters 2009 - alle med tildels langt over 2800+ i prestasjoner. Dette er sjakkens offisielle turneringsverdensmester fra 2008 - der han vant Grand Slam-finalen. Når han også kvalifiserte seg i 2009, og vant VM i San Luis, så er han ikke bare verdensener. Han er den store turneringsspilleren, og den ubestridte verdensener i sjakk enn så lenge. Når 18 år gamle Magnus Carlsen vinner en 10 runders turnering, der han får pluss-score i innbyrdes oppgjør mot den ubestridte verdenseneren i sjakk og møtte han to ganger, så er historisk det eneste dekkende ordet. Ja, ingen annen spiller i historien har vunnet en Grand Slam-turnering udelt der verdenseneren var til stedet - og attpåtil slått han i innbyrdes oppgjør slik Magnus har i en alder av bare 18 år!
En kan ikke måle prestasjoner i ulike tidsepoker ved hjelp av en fullt ut objektiv metode. Hvordan en snur og vender på det så blir det en stor porsjon følelser selv om en matematisk tilnærming som nettstedet Chessmetrics nok er det nærmeste du kommer en objektiv fremstilling som mange mennsker kan samles om. Dessverre er ikke den historiske ratingen "Chessmetrics" oppdatert siden 2005...http://db.chessmetrics.com/ oppdatert siden 2005...
Aleksander Alekhine gjorde et sagnomsust resultat i San Remo 1930, som det går gjetord om den dag i dag. Dr. Alekhine nedla et felt med datidens stjerner som Nimzowitsch, Rubinstein og Bogoljubov, og selv om Capablanca ikke deltok så vakte resultatet 14/15 stor oppsikt! Dette er for meg fortsatt et av tidenes sterkeste sjakkresultater sett i forhold til sin samtid. Det for meg største turneringsresultatet noen sinne er dog fortsatt Anatoly Karpov sitt enestående resultat fra Linares 1994 der han banket inn 11/13 mot spillere som Kasparov, Shirov, Kramnik, Topalov, Anand, Ivanchuk osv. Et felt av virkelige stjerner, og en turnering som står skrevet i stjernene! Karpov sin prestasjon ble målt til 2985 - men alt er ikke tall og bokstaver.
Men hva så med Magnus sin prestasjon? Jo, de siste årene har Morozevich gjort endel turneringsresultater som er outstanding - men ingen av dem sitter like godt i hjernebarken som Magnus sitt resultat i Nanjing. Moro vinner alltid turneringer av en mye lavere kategori, og han har aldri slått selveste verdenseneren i disse kunststykkene sine. I en tid der 35 spillere har passert 2700+ i rating, og der det arrangeres den ene turneringen som er sterkere enn den andre sett i lys av rating, og faktisk sjakkstyrke, så er Magnus sin turneringsprestasjon en særdeles sjelden fugl med andre ord! Sist en spiller gjorde noe lignende vakte det stor oppsikt, og det var da sjakkens mest lidenskapelige spiller, Vassily Ivanchuk, som cruiset inn til seier i Grand Slam-turneringen i Sofia i 2008 med 8/10 - samme score som Magnus nå oppnådde! Topalov var til stedet der også - men ikke som verdensener. Likevel var altså Topalov, Aronian og Radjabov i Sofia dengang, og med Bu Xiangzhi og Ivan Cheparinov som dark horses så var det en meget sterk turnering det og. Likevel går Magnus sin prestasjon klart foran på mitt barometer. Ivanchuk sin prestasjon dengang var ganske riktig også 2977 i turneringsprestasjon. Magnus sin prestasjon i Nanjing er målt til himmelhøye 3002 på denne elo-målestokken! Karpov sitt resultat går dog foran på mitt barometer. Prestasjonen var 2985, men ble satt i en helt annen tid. Prosentscoren var høyere, en rekke sjakklegender var til stedet, turneringa var årets viktigste, og tidenes største sjakkspiller Garry Kasparov ble satt i skyggen! Denne prestasjonen setter jeg aller høyest i min levetid.
De turneringsprestasjonene husker jeg altså best:
1. Anatoly Karpov, Linares 1994, 11/13 - prestasjon 2985.
2. Veselin Topalov, San Luis, startet med 6.5/7 - prestasjon 3132
3. Magnus Carlsen, Pearl Spring Grand Slam 2009, 8/10 - prestasjon 3002.
- Dr. Aleksander Alehine, San Remo 1930, 14/15 - gevinst 10.000 lire.
Har Magnus alt i en alder av 18 år nådd alt som en kan nås som sjakkspiller sier du?
Nei, på ingen måte. Vi må helle litt isvann i blodet, og stikke fingeren i jorda, for å skape motivasjon for gullgutten. Magnus slo Vladimir Kramnik sin rekord for å passere 2800-barrieren med smell - imponerende! Kramnik var nemlig 25 år gammel da han brøt denne grensen selv - Magnus er 18 år og fyller 19 først den 30. november på den offisielle lista per 1. november 2009. Da vil Magnus bli historisk som den 5 person, og altså den klart yngste, som passerer 2800 i elo-rating! Men husk at hverken verdensmester Anand, vinneren av Superfinalen i Bilbao Aronian eller Kasparov sin overmann Kramnik var til stedet - Anand og Kramnik har vært over 2800 - og alle tre er kapabel til å gå over denne grensen. Anand og Kramnik vet også godt at rating ikke er alt, og at det er veeeldig mye gjevere å være verdensmester enn å ha en rating på 2800+. Det er målet deres, og det taper de ofte endel rating på å kjempe om - å bli verdensmester altså.
Magnus kan først bli verdensmester i 2011 - da skal veldig mye gå hans vei først for veien er lang og tornefull dit. Men med resultatet i Nanjing er han mye nærmere det målet enn noen gang tidligere. Han har etter all sannsynlighet fått ratingen som kreves til en plass i FIDE sin kandidat-turnering som vil kåre en utfordrer til den regjerende verdensmesteren - vinneren av matchen Vishy Anand - Veselin Topalov i 2010 (får vi håpe). Magnus har også satt seg kraftig i respekt hos sine argeste konkurrenter til VM-kronen. Dette stikker dypt, og gjelder mye mer enn frykt for åpningsforberedelser fra Dream Team. Psykologisk har Magnus nå fått en edge som kan bety at nettopp han har det lille ekstra som kreves for nettopp å bli ny verdensmester i 2011! Nå skal det legges til at f.eks. Aronian, som jeg liker å kalle erkerivalen, også imponerer stort for tiden - så ingenting er gitt! Men fremtiden er lys for Magnus med Kasparov som motivator, coach og som varemerke-bygger.
Litt mer isvann. Tidenes største sjakkgeni Bobby Fischer klarte i sin tid, nesten på egenhånd, å nedsable stormestrene fra øst-blokken (les- Sovjetsamveldet) og ble ny verdensmester i 1972. Prestasjonen er enestående i sjakkhistorisk sammenheng. På veien mot VM-tittelen banken den amerikanske mester Mark Taimanov og Bent Larsen 6-0 og 6-0 i henholdsvis kvartfinalen og semifinalen av kandidatmatchene til VM-matchen i Reykjavik 1972. Dette skjedde i 1971, og Fischer hadde på et tidspunkt 20 strake seire!!! Ja, du leste riktig kjære leser 20-0 mot klassemotstand! Han er den mest suverene sjakkmester i moderne tid - sett i forhold til sin egen samtid. Nå har sjakken utviklet seg så mye at Magnus, med computere og Kasparov som medhjelper i treningsopplegget sitt, ville laget pinneved av Fischer anno 1971. Sorry to tell, med slik er tidens tann - nådeløs. Uansett presterte Fischer stor sjakk, og partiene hans vil leve evig. Fischer hadde i følge den historiske ratingen Chessmetrics i sin tid et gap ned til nr. 2 i verden på ufattelige 150 elopoeng - beat that! Disse prestasjonene er trolig ikke mulig å gjenta i en moderne tid der datatekniske verktøy stadig gir flere mennesker muligheten til å trene med de mest effektive, og ganske så like, metodene.
Tidenes største sjakkspiller er likevel Garry Kasparov - han regjerte som verdensmester i hele 20 år fra 1985- 2000. Kasparov taklet ikke bare sjakken, men han takler livet sitt også, og ingen andre har vært like suksessfull i sjakk som nettopp Magnus sin nye coach. Magnus er enda ikke verdensener i sjakk, han er enda ikke verdensmester, og det er langt opp og frem for å nevne han helt i samme åndedrag som Kasparov. Ratingtoppen til Kasparov var på vanvittige 2851 så veien dit er fortsatt lang og enda lengre hvis vi plusser på for inflasjon. Kasparov selv ble verdensener i en alder av 21 år i 1984 - også det et mål det er tøft å slå.
Dream Team: Garry Kasparov er tidenes største sjakkspiller og han trener nå Magnus Carlsen.
Foto: Carlsen familien / Chessbase.
Året etter ble Kasparov, bare 22 år gammel, verdensmester i sjakk i den berømte returmatchen i VM i 1985. Kasparov regjerte så ratinglistene fra 1984 - 2005, og hans høyeste rating var altså 2851. Det bør legges til at Vladimir Kramnik tangerte Kasparov sin rating per 1. januar 1996 og ble da verdensener i en periode på grunn av størst turneringsaktivitet i foregående periode - Kasparov sin periode på toppen av ratingen var altså ikke helt uavbrutt. Uansett er Kasparov den største gjennom tidene tett fulgt av Bobby Fischer spør du meg. Fischer er størst i sin samtid, og har gjort den største enkeltprestasjonen i sjakkhistorien med sin VM-vei i 1971 da han nedsablet Taimanov, Larsen og Petrosian 6-0, 6-0 og 6.5-2.5! Kasparov var mer solid, han hadde mer stamina og karakter og forble på toppen i en mannsalder. At han nå øser av sin kunnskap, og gir Magnus et pre må sees på som mye mer enn rene forretninger. Det er goodwill, det er et ønske om å gi tilbake til sjakken av alt han har fått. Kasparov ønsker rett og slett at sjakken, og hans eget ettermæle, skal leve videre og da trenger de en stjerne - en virkelig stjerne med stor C eller K slik Capablanca, Karpov og Kasparov var stjerner med stor bokstav! Slik ser jeg på det. Kasparov gir og tar - men mest av alt så gir han fordi han faktisk via Dream Team gir Magnus muligheten til å slå hans egne aldersrekorder som yngste verdensener, og yngste verdensmester, gjennom tidene! Sist men ikke minst så var Kasparov turneringsverdensmesteren over alle! Kasparov vant turneringer på rad og rekke og han vant dem med fynd og klem og virkelig storspill! Han utdistanserte ofte feltet i første halvdel, og slakket så litt av på tempoet jamføres med en ukuelig Bobby Fischer. Men i motsetning til Fischer så spilte Kasparov svært mange sterke turneringer i sin karriere og ga seg ikke på topp. Han vant da også en stor majoritet av dem og vil bli husket så lenge sjakkspillet består!
Magnus har altså mange små, og store, delmål foran seg som sjakkspiller selv om han nå er historiens mest suksessfylte 18-åringe super-GM. Han er virkelig i ferd med å bygge opp varemerket Magnus Carlsen - og den siste drøye månedenes hendelser har økt markedverdien hans i sponsormarkedet med kolossale tall vil jeg tro. Magnus er hot! Hans såkalte erkerival, Sergei Karjakin, har også fått nye trener i Kasparov sin tidligere medhjelper Yuri Dokhoian, og Karjakin har dessuten nylig giftet seg bare 19 år gammel. Karjakin er tidenes yngste stormester - et mål han nådde i en alder av 12 år og 7 måneder. Han har også vunnet sin første Grand Slam-turnering udelt - det skjedde i Corus Wijk aan Zee 2009 og da hadde Karjakin akkurat fylt 19 år. Magnus slo altså også rekorden for yngste vinner av en Grand Slam-turnering i Nanjing. Magnus slo også en lang rekke andre rekorder, og han vil selvfølgelig sette ny elorekord for beste Junior (spiller under 20 år) gjennom sjakkhistorien på FIDE sin neste liste per 1. november 2009. Beste turneringsresultat målt i elo henger dog langt høyere selv om det trolig ikke får stå alt for lenge i en tid der kategori 20, og mer, (sjakkturneringer av ekstrem styrke) blir spilt så ofte at en ikke rekke å følge dem alle...
Magnus Carlsen slo blant annet Wang Yue med hvit, en spiller han tidligere har hatt litt problemer med. Mange mål ble nådd - men det finnes stadig nye delmål mot drømmen om å skape et sjakkvaremerke på størrelse med Kasparov.
Foto: Olle Persson / Schacksnack
Hva så med alle dere som ikke forstår elorating, sjakk og Magnus sin prestasjon? Hvordan står Magnus seg i et idrettsperspektiv? De siste dagene har norsk media kvernet på at det å passere 2800 i sjakk er som å springe 100-meter på under 10-blank. Det er mye vanskeligere enn som så spør du meg. For meg blir dette altså for vagt og for fjernt. Alt for mange har passert denne magiske grensen på 100-meter. Selv skrev jeg det slik tidligere under turneringa:
"For meg er dette nesten like stort som da Norge banket Brasil i fotball en junikveld i 1998 - der Kjetil Rekdal banket inn seiersmålet på straffespark, neste like stort som da Vebjørn Rodal vant OL-gull på 800 meter i Atlanta eller nesten like stort som da Jon Rønningen utrolig nok forsvarte OL-gullet i 1992 i 52-kilos klassen.".
I dag føyer jeg til - ikke bare nesten like stort - det er helt på høyde med Rodal, fotball-landslagets og Jon Rønningen sine prestasjoner! Disse har dog gjort det i mer folkelige idretter og i langt mer viktige arrangementer og går foran. Men i ren vanskelighetsgrad er jeg ikke i tvil om at Magnus sin prestasjon slår alle de resultatene ned i støvlene hva talent og purt resultat angår. Det Magnus har gjort krever noe helt vanvittig! I sjakk er det nemlig svært få tilfeldigheter. I perioden 1866 - 2009 har en kun 15 ubestridte verdensmestre i sjakk - de er alle unike. Sjakk er et spill der svært få når den absolutte toppen - å bli ubestridt verdensmester. 100 meter for menn, Formel-1 kjøring og ikke minst VM i fotball er veldig mye større og viktigere enn sjakk - og sånn vil det alltid være. Selvfølgelig vil en idrettspersonlighet heller være stor i disse gigantiske grenene der penger og berømmelse går hånd i hånd. I hvertfall om en ønsker å bygge opp et varemerke. Men sjakk er idrettens intellektuelle Formel-1 - grenen blir mer og mer lagt merke til fordi vesten nå har fått en mann som banker resten av verden. Russland er stor, Kina er stor, India er stor - i sjakk - men lille Norge ser ut til å bli størst!
Dette er altså historien om Magnus Askeladd fra lille Asker: Han er alt nr. 2 i verden, og gjør han det alle eksperter tror, og håper, han vil gjøre - bli en ubestridt nr. 1 i verden og suveren verdensmester - så er eventyret fullendt! David slår Goliat - under-doggen vinner! Er det ikke det vi alltid drømmer om? At maskineriet ikke skal seire, at en fra verdens utkant skal komme opp og fram og vise vei? Jeg drømmer i hvertfall om det! Nå ser det ut til å drømmen går i oppfyllelse i sjakkens verden.
Den dagen Magnus eventuelt blir verdensmester i sjakk, så blir han Norges Bjørn Borg eller Kimo Raikkinen om du vil! Han blir stor Internasjonalt, og det i en verdensidrett som folk kloden rundt har hørt noe fint om selv om de aller, aller fleste ikke riktig forstår dimensjonene av spillet. Dette har allerede blitt så stort at lille jeg føler at kapasiteten min forlengst er utdatert. At jeg ikke duger mer. At jeg ikke finner ordene jeg leter etter når jeg prøver å beskrive det som skjer. Men så klyper jeg meg i armen når de fine vennene mine sier at jeg faktisk duger. Jeg tar sats på nytt og sier til meg selv - det er jo bare sjakk - og sjakken er da vitterlig ganske så liten selv i verdensmålestokk. På sett og vis er den nemlig det, men likevel er det kanskje flere millioner mennesker som vil spille gjennom det beste partiet til Magnus fra Nanjing - og mange, mange flere vil høre om navnet hans i årene som kommer. Argumentet om at sjakk ikke er så stort står altså for fall - med Kasparov på plass, og Dream Team med Magnus Carlsen som varemerke, så blir dette sannsynligvis såpass stort at det når ut fra Svalbard i nord til New Zealand i sør, fra Kina i øst til USA i vest. Ja, det er faktisk så stort allerede. Vanlige folk, og ikke bare sjakkspillere, leser om Magnus på nyhetssteder verden rundt.
Tilslutt vil jeg minne om at det ikke er en menneskerett å bli verdensmester i sjakk selv om du har det største sjakktalentet. Det er ikke en naturlov som sier at du blir det selv om du har verdens beste støtteapparat. Et hinder, slik jeg ser det, er uforutsigelige FIDE som kan endre regelverket over natta. Uansett er FIDE på det jeg vil kalle en positiv bølge, og med det nye ratingsystemet, FIDE Grand Prix og velsignelse av Grand Slam så er sjakken tilført mye profesjonalitet og positive vibrasjoner vi ikke skal glemme. Et mye større hinder er det faktum at stadig flere hopper over lista 2700 i elo-rating. Internett-fenomenet Nakamura fløy f.eks. over i sommer og får han de riktige sponsorene, og de riktige menneskene rundt seg, så kan han bli farligere enn du, og jeg, tror ganske enkelt fordi han er amerikansk, har potensialet og vil få muligheter som ikke alle får. Dessuten er han et stort talent, og mye står opp til han selv når det kommer til arbeidsmoral - det blir spennende å se om han faller igjennom, eller slår seg opp i London Chess Classic i desember i år der han møter Magnus og Kramnik. Uansett kommer VM i 2011 for raskt på Nakamura som må ha et lengre perspektiv å jobbe ut fra. Det andre talentet jeg vil nevne, som ikke alltid nevnes, er Aleksander Grischuk. Han vant årets Linares turnering og har et enormt naturtalent som jeg føler ikke riktig har kommet helt ut enda. Kanskje er det i ferd med å gjøre nettopp det, time will show. Det tredje esset jeg vil nevne har jeg enda større tro på enn de to foregående - som spiller i topp-5 - selv om det høres litt merkelig ut. Vugar Gashimov lever i skyggen av Teimour Radjabov, og har derfor fått få sjanser til å spille mot de aller beste. Han er nemlig fra Aserbajdsjan og konkurransen om den ene plassen i sola internasjonalt er steinhard der. I tillegg har han hatt en alvorlig epilepsilignende sykdomshistorie bak seg - men etter en operasjon i Tyskland er han erklært helt frisk. Vugar har etter dette sakte men sikkert spilte seg helt opp i den aller ypperste verdenseliten. Han er i dag ranket som nr. 6 i verden med LIVE-ratingen 2759 etter sitt feberaktige resultat 4/4 i Europacupen for lag. Ironisk nok gjorde Gashimov i fjor et mageplask i den spanske ligaen - i lagsjakk - som kostet han en stor sum rating og dermed frarøvet han muligheten til fete turneringsinvitasjoner. Kanskje er det tiden nå forbi siden han spiller en attraktiv og seerverdig sjakk! Jeg nevner disse 3 spillerne som eksempler på de ca. 30 spillerne som Vladimir Kramnik i et intervju i år mente kunne nå helt til topps innen sjakken av dagens toppspillere (Kramnik nevnte svært få ved navn dog, og bare Gashimov av disse mener jeg å huske - intervjuet ble dog gjennomført i Gashimov sitt hjemland). I tillegg har Magnus selv påpekt at han har større grunn til å frykte de yngre spillerne som kommer opp bak han i tid - det er en av disse som til syvende og sist trolig vil vippe han av pinnen om ting går slik det ser ut i øyeblikket. At Magnus er på vei til å bli verdensmester innen 4 års-tid.
MEN - slik jeg ser det er det 4 virkelige sjakkess i verden akkurat nå - i tillegg til Magnus. Det er ikke tilfeldig at de har en liten luke på mer enn 10 poeng på verdensrankingen selv om det rent matematisk er for peanuts å regne. Verdensener Veselin Topalov, Verdensmester Vishy Anand, Superfinale-vinner Levon Aronian og ikke minst Ex-Verdensmester Vladimir Kramnik er, sammen med Kronprins Magnus Carlsen (nr.2 på LIVE-ratingen) i en klasse litt over alle andre. Det vil derfor forundre meg stort om ikke en av disse spillerne blir verdensmester i år 2011, som er Magnus sin neste korsvei til VM-tronen. Av disse er det særlig en mann som er farlig for Magnus på sikt tror jeg - erkerival Levon Aronian. Aronian er minst et hakk sterkere enn spillere som Radjabov og Karjakin, og han er sterk på mange felter, og ikke minst så har en en høy arbeidskapasitet har jeg inntrykk av. Karisma har mannen også, jeg har sittet ved nabobordet og spist en bedre middag og iakttatt han - han er det vi kaller en verdensmann. Sjakklig står dog Magnus ikke tilbake for noen av disse, og han har i innbyrdes oppgjør stadig pyntet på scoren sin mot alle disse spillerne, og mot verdensener Topalov har Magnus hele 5-3 i avgjorte partier innbyrdes. Magnus er og blir fremtiden i sjakk!
Viktige lenker:
Bergens Schakklubs hjemmeside
Partiene og resultatliste hos Chessgames.com
Den flytende verdensrankingen ved Hans Arild Runde
ChessBase sine omtaler
SchackSnack
Stjerneblogger Lars Grahn forklarer dette med Magnus og VM-syklusen
!
09.okt.2009 kl.19:43
HAC
09.okt.2009 kl.19:45
Men, Karpov scoret vel 11/13 (og ikke 9/11) i Linares 1994.
Ericsson
09.okt.2009 kl.19:51
Audun
09.okt.2009 kl.20:05
Hans-Henrik Brix
09.okt.2009 kl.20:36
Benytter samtidig anledningen til å be om en forklaring på hva som menes med inflasjon i rating som du nå har nevnt noen ganger. Kanskje det er andre som lurer på det samme!?
Thomas
09.okt.2009 kl.21:43
Rune
09.okt.2009 kl.22:08
Ericsson
09.okt.2009 kl.22:27
Sven
09.okt.2009 kl.23:42
Dette er nok et ord utenfor mitt daglige vokabular ;-) Magnus sin prestasjon er altså aplomb! Hmm, må smake litt på den gitt...
HAC,
Takk for den! Det er rettet! Hukommelsen spilte meg jammen et puss. Det blir stadig færre runder i de gode turneringene, eller hur. Kanskje derfor jeg koblet feil!? Vel, Corus står fortsatt som en påle, og vel så det, når det kommer til mange runder med kvalitet!
Ericsson,
Dette har vi telt oss igjennom her tidligere så Enevolden blingset ja, fort gjort.
Hans-Henrik Brix,
Takk for hyggelige ord.
Med inflasjon i ratingsystemet menes at det hvert eneste år blir litt lettere å få en litt høyere rating (en påstand). Du kan si at verdien på 2700 ratingpoeng faller med noen få poeng i løpet av et år, slik at 2700 i 2007 kanskje tilsvarer 2703 i år 2008 og en rating på 2706 i år 2009. Dette er den folkelig forklaringa. Inflasjonen er etter eksperter på området sin mening svært liten over kort tid - men meg bekjent så er den klart merkbar over et lengre tidsperspektiv.
Nå er dette et evig stridstema og de som ønsker å lese seg opp på temaet ved å lete etter interessante artikler av GM Dr. John Nunn og ikke minst statistiker Jeff Sonas hos ChessBase eller kikke i wikipedia. Sonas er hos enkelte regnet som litt kontroversiell, men han er meget interessant lesning spør du meg.
PS: Dette er ikke ment som en innledning til en lang debatt om inflasjon eksisterer i FIDE sitt ratingsystem eller ei selv om motforestillinger gjerne må komme.
Thomas,
Enig med deg, det er drøyt! Derfor står Alekine's prestasjon klar til å trekkes opp. Den husker jeg bedre enn f.eks. Fischer i 1963/64 i det amerikanske mesterskapet eller Kamsky i Tilburg. Jeg er litt subjektiv på egen blogg vet du ;-)
Ellers vil jeg forsvare meg med at San Luis var noe helt spesielt - en VM-turnering. Det samme kan du si om VM-turneringen i 1948 men ikke om mange flere turneringer i sjakkhistorien. Poenget mitt er altså at denne isolerte biten vant Topalov VM-gull - det er ikke helt rasjonelt å spille like hard to vinst videre som i en mindre viktig turnering vil jeg påstå. Det er i hvertfall argumentet for at jeg løftet prestasjonen litt opp og frem :-D
Et lite sidespor: I sjakk-OL er det ofte slik at en må spille på resultat i enkeltpartier og da synes jeg det nesten er litt ufint at de rater det som om det var en individuell turnering. Mange toppspillere er enig i det. Så skal jeg trekke frem et OL-resultat jeg virkelig husker - så blir det faktisk også et resultat som matematisk sett ikke er det beste - langt derifra...
Rune,
Ahh, takk for det. Litt smiger er alltid godt :)
!
10.okt.2009 kl.00:15
Hans-Henrik Brix
10.okt.2009 kl.00:25
Takk fordi du tok deg tid til å svare på mitt spørsmål!
Med sjakktuell hilsen
Hans-Henrik
Sven
10.okt.2009 kl.00:52
Oki, skjønner.
Hans-Henrik,
Da må jeg prøve å forklare det bedre!
Rating er et matematisk tall som regnes ut med en formel. Dette tallet ligger på 2200-tallet for de beste i Nord-Norge, på 2500-tallet for de beste i Norge (Magnus mye høyere) og 2700+ for de beste i verden (forklart for de ikke sjakk-kyndige).
Dette tallet skal altså forutsi fremtidige prestasjoner over sjakkbrettet så godt som overhodet mulig! Det er målet med elotallet. Men på grunn av noen uheldige omstendigheter som "Hvordan gi nye spillere sin første rating?" så er det vanskelig å holde systemet slik intensjonen er. Å gi presise fremtidige prestasjoner en riktig sannsynlighet. Særlig i bunnen av systemet sniker det seg nemlig inn spillere med "feil rating" - de er overrated eller underrated på sin første rating. Som regel er det mye som tyder på at de blir overrated fordi FIDE sitt ratingsystem ikke har fanget dem opp i sitt system tidligere før de plutselig gjør "sitt livs resultater" og får en rating.
Er teorien over korrekt, noe jeg har grunn til å tro den er, så vil haier over i systemet (les FM'er, IM'er GM'er og Super GM'er) spise elopoenget til disse overratede fiskene nedover i økosystemet. Slik legger de litt kunstig mye på sin vekt i årenes løp, og dette kaller altså jeg for inflasjon.
Det er tenkelig med deflasjon i et elo-system også og det er meget vanskelig å skape et system som er matematisk slik at det balanseres. FIDE jobber hardt med å oppnå dette.
Denne kommentaren baserer seg på slik jeg forstår inflasjonen i øyeblikket og teorien basert seg blant annet på først og fremst Jeff Sonas hos ChessBase.
hardliner
10.okt.2009 kl.02:45
Du skriver bra og med hjertet. Du har mange interessante betraktninger om Magnus og bra med kunnskap. Fortsett med dette, det vil glede mange!
Carlsparov
10.okt.2009 kl.06:00
Lasse/Schacksnack
10.okt.2009 kl.08:34
Mvh
Lasse
Sven
10.okt.2009 kl.12:34
Hyggelig du liker det du leser.
Carlsparov,
Takk for det.
Lasse,
Det var på høy tid at noen tok seg tid til å sette ting i perspektiv her hjemme i Norge. En allegori om Magnus, og 100 meter på under 10 blank, hadde forlengst utspilt sin rolle i norsk media. Derfor valgte jeg denne vinklingen for å få frem prestasjonen i et nytt lys. Artikkelen ser ut til å ha falt i smak :-)
Hans-Henrik Brix
10.okt.2009 kl.13:04
Ericsson
10.okt.2009 kl.14:02
Link Chessmetrics
10.okt.2009 kl.14:32
Klikker du på linken over så han du se at Fischer hadde en historsk rating på skyhøye 2895 (og Bobby er foran Kaspy på ett 1 års perspektiv selv om de strengt tatt er så likt en kan komme, eller hur!?) etter sine berømte kandidatmatcher i 1971. Det er statistikeren Jeff Sona sitt historiske ratingsystem Chessmetrics (oppdateres ikke lenger) som gir dette. Fischer var da 28 år gammel og det er slett ikke umulig at han ville satt en ytterligere topp på et senere tidspunkt om sjakk-karrieren hadde fortsatt - men det blir for meg spekulasjon.
Fischer trakk seg som kjent tilbake fra sjakken 29 år gammel da han var på topp. Det har blitt spekulert mye i hvordan en match mot Karpov i 1975 ville gått og de lærde strides. Den 10. verdensmester Boris Spassky mener Fischer ville vunnet mens f.eks. den 13. verdensmester Garry Kasparov mener at Karpov ville trekt det lengste strået. Dette er egentlig en mer interessant problemstilling i mine øyne og jeg tror Fischer ville vunnet i 1975 også dersom en VM-match hadde funnet sted. Sikker er jeg slett ikke for Karpov er mer posisjonelt begavet og har en spillestil som er i stand til å slå Fischer sin - slik Kramnik var i stand til å slå Kasparov i år 2000. Dog holder jeg det for overveiende sannsynlig at Fischer sin regjeringstid ville vart i mer enn 3 år på toppen, sett i lys at hans overveldene talent.
Sven
Ericsson
10.okt.2009 kl.14:50
Ericsson
10.okt.2009 kl.14:54
Sven
10.okt.2009 kl.15:26
Det eksisterer vel ikke en linær sammenheng mellom FIDE sitt ratingsystem og Jeff Sona sitt historiske ratingsystem Chessmetrics. Sona sitt prosjekt var å skape et elo-system som kunne sammenligne ulike tidsepoker med hverandre - altså en historisk rating slik at en kunne se hvordan Fischer, i forhold til sin samtid, dominerte sett i forhold til hvordan f.eks. Kasparov dominerte i sin samtid...
På grunn av inflasjonen i FIDE-systemet så kan en egentlig ikke gjøre dette i deres system - som strekker seg 40 år bakover i tid. Fischer sin toppnotering hos FIDE var 2785 - hos CM er den 2895, altså en differanse på 110 poeng. Kasparov sin toppnotering hos FIDE var 2851 - i Chessmetrics sitt forsøk på å gjenskape en historsk rating så ble toppnoteringen hans 2886.
Det ville vært meget interessant å sett Magnus sin grad i dette systemet :-) La meg ellers føye til at også jeg mener Fischer ville sittet på tronen i minst 9 år om og hvis og sånn... Men en snev av tvil har jeg siden Karpov ville jobbet enda hardere om lista ble lagt høyere for han - og tross alt er han 8 år yngre. Karpov er blant de store verdensmestrene i mine øyne.
!
11.okt.2009 kl.12:22
Dersom vi så legger til 12-0 mot Taimanov og Larsen og at Fischer vant første partiet mot Petro, så stemmer hva Enevoldsen sier; "Den 20 seieren fikk han ikke med seg".
Sven
11.okt.2009 kl.13:05
Jeg finner ikke dette sitatet du nevner i Enevoldsen sin bok selv. Derimot finner jeg på side 136 i denne boka (den norkse utgaven): "Bobby sin sluttspurt var spesielt imponerende. Han vant 7 partier på rad, til tross for at han hadde førstepremien sikkert i lomma.
"7+6+6+1=20 om Enevoldsen har rett i at det var 7 seire på slutten som jeg opererer med. Vi har tidligere gjort research her på bloggen og kommet frem til at 19 eller 20 er riktig. Et kildesøk på nettet sannsynliggjør at 20 er riktig, siden flere andre nettsider opererer med en streak på 20 partier. Jeg visste ikke at Kasparov opererte med 19 seire, du får plystre ut om du har en primærkilde, eller en annen god kilde, på Intersonen i Palma de Mallorca i 1970 så vi finner ut om det var 6 eller 7 vinster på stripe.
Ole Morten Persen
11.okt.2009 kl.13:06
Erling
11.okt.2009 kl.13:15
Det ble jo samtidig en liten sjakkhistorisk gjennomgang av ?bragder? gjennom tidene et tema som lett kan innby til ?uendelige? striper av ?synsinger? og diskusjoner. Jeg kan jo bære et par prestasjoner til bålet: Lengst antall partier på toppnivå uten tap: mener at Tal spilte over 80 partier uten tap i sin tid også en stor prestasjon, men hvor stor? Samt at også Karpov var en stor turneringsspiller i historisk sammenheng.
En faktor som jeg mener ?drar ned? Carlsens prestasjon er det relativt få antall moststandere i turneringen. 8 av 10 mot 10 forskjellige (topp) motstandere er etter min mening sterkere enn dobbeltrunde mot 5. Man kan profitere på ?tilfeldigheter? knyttet til motspillernes form og ?glid? i turneringen, mens dette utjevner seg/blir borte med flere motstandere. Så vi ser frem til Tal Memorial og senere London der man (etter min mening) får en bedre ?syretest? av Carlsens ?standing? pr i dag. I minst en av de to turneringene bør han prestere over +2800 for å kunne få ?godkjent?!
Erling
Erling
11.okt.2009 kl.13:17
Sven
11.okt.2009 kl.13:27
Erling,
Takk for godord :-)
Interessant innspill. Ja, dette kan ende opp i "uendelige" striper av synsing så jeg tror jeg har kommet med mitt bidrag i bloggen :-)
Sven
11.okt.2009 kl.14:52
Erling
11.okt.2009 kl.15:17
For alle som måtte synes om "slikt" så er flg link grei å "ty til".
http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_world_records_in_chess
Sven
11.okt.2009 kl.15:25
jon
11.okt.2009 kl.16:40
Sven
11.okt.2009 kl.16:56
Topalov sitt halvgåtte løp er drøy kost! Men rent prestasjonsmessig var 6.5/7 under et VM så dypt imponerende for meg at jeg bare mååå ta det med på en liste laget på egen blogg. Husk at jeg med denne posten prøver å sette Magnus sin prestasjon inn i et historisk perspektiv - og da føler jeg det er på sin plass å ta med denne prestasjonen for at vi ikke skal ta fullstendig av.
Karpov sin Linares-turnering var fabelfenomenal og topper her på Sjakkfantomet. Som Lasker sa det: Gode sjakkspillere er heldige! Bak et slikt resultat finnes alltid noen heldige omstendigheter selvfølgelig - men i bunn og grunn så er det opp til mannen å sette ballen i mål! Det gjorde Karpov hele 9 ganger under Linares 1994 - og husk at han hadde svart mot både Kasparov (Verdensmester) og Anand (VM-utfordrer i 1995). Når du først trekker frem fargefordeling så skal vi nordmenn huske på at også Magnus trakk et gunstig strå, eller fargevalget om du vil, i Nanjing. Med to hvite i starten fikk han en flying start som må ha gitt konkurrentene en ekstra støkk i kroppen i forhold til Dream Team og forberedelser. Skryt av Kaspy og ekstra pågangsmot fikk nok pjokken også. Uansett står samme argument seg: Det var opp til Magnus å fullføre 800-meteren i rekordtempo - og det klarte han! Kreditt for det!
!
11.okt.2009 kl.20:02
Eller er dette den gamle diskusjonen om at f.eks en prestasjon ikke bare er en prestasjon, dvs. 3002 er ikke alltid 3002 fordi det avhenger av gjennomsnittmotstanden? Det er selvsagt lettere å score full pott mot 20 motstandere på 2500 enn full pott mot 10 på 2750 osv.
Regner man kun snittmotstand og score, virker det jo temmelig innlysende at Magnus' score i Nanjing lett slår Karpovs fra Linares.
Jon
11.okt.2009 kl.20:28
Flere forhold som kan trekkes inne her. Ratingsnittet var lavere i 1994, så ift til akkurat det, er det kanskje ingen forskjell mellom Pearl Spring 2009 og Linares 1994. Dvs, Karpov presterte like mange ratingpoeng _over_ snittet til de aller beste som hva Carlsen gjorde nå i Kina. Karpov spilte også litt flere partier, 13. Det fikk dessverre ikke Magnus mulighet til. Turneringen bestod av 10. Med andre ord, ulike turneringer lar seg ikke helt sammenlikne, og derfor vet jeg ikke om jeg vil rangere dem. Linares 1994, Pearl Spring 2009, pluss en håndfull til, ligger helt i toppen.
Sven
11.okt.2009 kl.21:27
Ratingsystemet er nok ikke helt vakuum-lukket. Prøvde å forklare fenomenet inflasjon lenger opp i kommentarfeltet. Dessuten er det noe som heter vekting. Det er også store forskjeller på turneringene slik Jon over presiserer. Derfor blir dette som tidligere nevnt noe subjetivt og ikke en eksakt vitenskap. Så elementært min kjære - kan en ikke kalle det. Sammenhengen er nemlig ikke linær dersom systemet ikke er "tett".
Jeg har ellers bare forsøkt å sette pestasjonen i et relieff der den ruver. Det tror jeg alle mine lesere har skjønt. Likevel er det prestasjoner i sjakkhistorien som i hvertfall jeg vurderer som enda større sett i forhold til sin samtid.
Uansett så er det fantastisk at Magnus hoppet over lista på 3002 elopoeng over 10 runder!
Jon,
Vi er egentlig helt på bølgelengde i det du her skriver.
PS: Fint om folk kommenterer under samme navn eller alias her hos Sjakkfantomet.
!
11.okt.2009 kl.23:13
Sven
11.okt.2009 kl.23:30
Jon
11.okt.2009 kl.23:52
Kommer an på hva man legger i begrepet. Selv mener jeg at det gir mening i å sammenlikne, selv om vi ikke kan komme til eksakte konklusjoner. Enig med Sjakkfantomet at det uansett gir perspektiv. Alt er dog ikke spekulasjoner. Det er et faktum at ratingprestasjonen til Magnus isolert sett var høyere enn Karpovs i Linares 1994. Det er et faktum at Karpov scoret 11/13, Magnus 8/10. Det er et faktum at ratinginflasjon er en problemstilling som diskuteres. Så er det ikke problematisk for meg at folk kommer ut med litt ulike konklusjoner dersom det skal rangeres. Uansett er vel alle ganske enige om at Linares 1994, Pearl Spring 2009, og noen turninger til hører med i toppen.
Sven
12.okt.2009 kl.00:05
Flott formulert synes jeg :-)
fiskepudding
12.okt.2009 kl.11:11
!
12.okt.2009 kl.12:23
Rating er kun et mål på forhold tall i mellom og ikke på sjakklige ferdigheter. De sjakkspillere som kommer sist i historien vil alltid kunne mer sjakk enn forgjengerne. Eller formulert på annen måte: "Genialitet idag, teknikk imorgen".
Sven
12.okt.2009 kl.13:55
Både om det er inflasjon, den eventuelle effekten av denne og i såfalll hvorfor det er inflasjon diskuteres på høyt nivå. Selv har jeg bare en liten høyskoleeksamen i statistikk og jeg vil ikke ha for sterke meninger.
Husk at de spillerne som du sier kommer inn med friske poeng i ofte vil være sterke juniorer som studerer sjakk svært ofte og svært mye. De er ikke lett å spille poengene fra. Tvert i mot! Nei, de utvikler seg faktisk ofte mye raskere enn poengene de klarer å spise fra de eldre som står på stedet hvil og vil derfor trekke systemet ned. Nå er denne effekten kjent og motvirket ved blant annet en høyere rating koeffisient...
!.,
Sonas og f.eks. Nunn overser på ingen måte at sjakklige ferdigheter ikke kan måles fra en tidsepoke til en helt annen tidsepoke. Slik forstår i hvertfall ikke jeg de eller andre.
Tvert i mot er det allment akseptert at sjakkspillere står på skuldrene til sine forgjengere sine. Selv brukte jeg dette ordspråket på en artikkel jeg skrev for et lite analytisk sjakktidsskrift lenge før Kasparov sin herlige bokserie kom ut. Artikkelen min het "Standing On The Shoulders Of Giants. Ja, riktig; Isaac Newton sine ord etter at han førte i "Principia of Matematica" i 1656. Jeg skrev selvfølgelig om sjakk og sjakkutvikling. Det ligger jo i selve ordet utvikling at ting går fremover...
Jeg har ikke lest om mange som tror at Galileo Galilei var mer generelt kunnskapsrik enn Newton og slik fortsetter historien sin gang. 100-meter blir løpt raskere og raskere, høyere og høyere vekter løftes og færre og færre feil begås i sjakk. Dette tror jeg faktisk alle statistikere er veldig klar over. Det er elementært min kjære.
Jeg leser altså ikke Sonas slik. Problemet hans, hvis han har noe, er vel heller at han regnes som litt kontroversiell hos enkelte for noen av metodene han bruker.
Ellers er jeg stort sett enig med deg i siste avsnitt der ordspråket "Genialitet idag, teknikk imorgen" er fint.
jon
12.okt.2009 kl.19:26
Sven
12.okt.2009 kl.20:58
Innsiktsrik og interessante ord. Jeg minnes godt intervjuet med Gazza der han sa at Aronian og Magnus tilhørte samme sjakkgenerasjon. Derfor klinger resonnementet ditt godt i mine ører. Du nok helt rett i at Kasparov tenkte på særlig disse to når han kom med påstanden sin.
Synes ellers det er bra for sjakken at akkurat disse to spillerne slår seg opp og fram. Begge har attraktive og spennende spillestiler. Likevel gjenstår det å se hvor stabil de er over tid, det vil tiden også vise.
jon
12.okt.2009 kl.21:09
Enig med deg i at det er bra for sjakken at akkurat disse to slår seg opp og fram. Nå som vi har dvelt med flere Magnusperler, er det vel må være lov å henvise til en av mine favorittsluttstillinger, nemlig Aronians tårntrekk (Tg3) i det han slo Anand med hvit i et parti i Linares 2007. Vakkert!
Sven
12.okt.2009 kl.21:39
Enig der, Aronian har spilt mange virkelige perler. Selv husker jeg godt Aronian sin kontring mot Anand som svart i Linares 2009 (slo meg først at du mente den da jeg skumleste her). Anand sto da opp som en sol, og falt ned som en pannekake! Dog, all honnør til Aronian sitt Tg6 plan som skapte sjanser i det partiet.
Komponisten
12.okt.2009 kl.22:57
Helt uinteressant spør du meg. Se heller på bevegelsene og trekkene bak resultatene. Der har du Sven så langt klart å holde fokus, nettopp på HVORFOR vår alles Magnus er der han er i dag. La oss håpe fokuset også er der i fremtiden.
ps. uvirkelig fotoserie av Bobby F. på utube/chessbase... for en tid... og for et menneske. Man blir trist og glad på samme tid. Mange kunstnere har betalt dyrt for det verden sitter igjen med og gnir seg i hendene over.
Sven
12.okt.2009 kl.23:13
Kloke ord komponisten. Jeg vil aldri slippe fokuset fra sjakken selv. Rating vil alltid være underordnet her hos Sjakkfantomet - tro meg. Den eneste grunnen til dette forsøket på å sette ting i perspektiv er at så mange rekorder ble brutt - og så mange pussige paralleller ble trukket - at jeg ikke klarte å dy meg. Men som du har lagt merke til så er jeg veldig lite ratingorientert - og veldig orientert over godt spill, fascinerende trekk, seiersvilje og slikt. Vi kaller det jo sjakk 'Spillenes Konge' nettopp fordi det kan nytes som så mye mer enn en ren konkurransegren! :-)
Vegaltino
13.okt.2009 kl.09:59
http://www.vg.no/sport/artikkel.php?artid=575056
jon
13.okt.2009 kl.11:18
Sjakkfantomet har vært edruelig ift rating, men det er selvsagt ikke umulig å komme inn på det nå etter Nanjing 2009. Når det gjelder den påståtte ratinginflasjonen, har jeg gjort meg følgende betrakninger:
1) Ville en spiller med 2785 i rating i 2009 vært like sterk som Bobby Fisher var i 1972 (da han hadde 2785)? Det tror jeg. Faktisk tror jeg at en spiller med slik rating i dag, ville vært bedre enn Fisher. Sjakken har tross alt utviklet seg, ikke minst går åpningsanalysene langt inn i midtspillet. Genialitet i dag, teknikk i morgen som noen skrev her på bloggen. Dermed vil jeg hevde at det i absolutt styrke ikke finnes noen ratinginflasjon.
2) Men, det er flere som ligger rundt 2785 i dag. Slik sett er dette svakere enn Fisher anno 1972. Han lå langt over hundre poeng over sin nærmeste ratingrival, og var ift til sine samtidige den sterkeste spiller verden har sett, noe Kasparov har fremhevet. Med andre ord, relativt sett finner det sted en ratinginflasjon. 2785 er liksom ikke helt det samme i 2009 som det var i 1972.
Jeg er ikke god i statistikk, og har ikke satt meg inn i Jeff Sonas beregninger, men, det må vel være en form for relativ styrke han prøver å måle. Intereressant å se at Sonas ikke er i tvil om at Nanjing er tidenes beste prestasjon av en tenåring. Magnus holder her også 10. plass for Aerosvit i fjor. Magnus er også inne på all time turneringsprestasjon. Interessant å merke at flere av dagens toppspillere ikke er på noen av listene. Det har aldri vært stilen til Kramnik eller Anand å gå seirende ut av en (sterk) turnering med på +6 eller der omkring. Førstnevnte er dog inne på 17. plass på tenåringsprestasjon. Ivanchuk er sterkere inne. Synd med nervene og hans ustabilitet.
Til slutt vil jeg sitere hva som ble sagt i en annen sammenheng, komponister fra ulike stilepoker: Din egen tid er din (eneste) mulighet, og jeg vil legge til, ditt eget sted/land er også en del av din mulighet. Ville Magnus vært like god om han vært født i samme land, men før internett og computere? Ville Fisher vært like god om han var født 10 år senere og måtte ha forholdt seg til Karpov? Vi får aldri svar på slike spørsmål. Det vi vet er at både Carlsen, Fisher, Kasparov og andre har benyttet sin eneste mulighet, sin egen tid, og for de to førstnevnte har det kanskje vært litt på tross av sitt eget sted! Nå det er sagt, tror jeg toppspillerne ville vært svært flinke uansett når de levde, om de da ble eksponert for spillet. Kasparov var for eksempel på topp både før og etter at de sterke sjakkprogrammenes kom på banen.
Historikeren
13.okt.2009 kl.12:53
Sven
13.okt.2009 kl.13:20
Skal lese artikkelen når jeg får tid. VG har overrasket meg stort med bredt kildebruk og de fortjener virkelig skryt for en rekke gode artikler om Magnus under Nanjing.
Jon,
Interessant lesning og en god refleksjon over dette med rating, inflasjon og muligheter gitt spillerne.
Historikeren,
Rowson er en klasseforfatter og skriver mye klokt, alltid en fryd å lese han. Det var selvsagt magisk for både norsk, og internasjonal sjakk at Magnus ble oppdaget akkurat rundt NTG-miljøet som Simen Agdestein har bygd opp.