Sjakkfantomet

Så glad blir en når man slår Magnus Carlsen i sjakk og vinner Dortmund! (Foto: ChessPro.ru).

På denne linken finner du ellers en grundig analyse her hos Sjakkfantomet av den spennende sisterunden i Dortmund - og sluttresultatet. Denne turneringen endte altså tilslutt ganske så i pakt med forhåndsvurderingen her på Fantombloggen. Remisprosenten ble dog på hele 77%, eller i 23 av 30 partier om du vil, og det var langt mer enn selv jeg fryktet. Til syvende og sist ble det hele som ventet et oppgjør mellom Vladimir Kramnik og Magnus Carlsen der eksverdensmesteren avgjorde det hele med seier i deres innbyrdes oppgjør. På papiret, og slik det faktisk gikk, så ble Kramnik dermed en suveren turneringsvinner og det er ikke ofte at noen vinner med et helt poengs forsprang i disse toppturneringene. Det er vel bare verdens beste sjakkspiller, Veselin Topalov, som gjør slikt regelmessig. Men bak resultatene så ser vi at Magnus var meget nær turneringsseieren nok en gang. Hadde han bare funnet 25...Dc5! mot Kramnik, og fulgt opp med ytterligere noen pene trekk så hadde Magnus etter alle solemerker vunnet denne turneringen. I stedet spilte han altså Dc7 - og akkurat som mot Shirov i siste runde av M-Tel Masters så var dette et skjebnesvangert dronningtrekk! Magnus sto forøvrig meget godt i begge oppgjørene mot Bacrot, og kunne fort vunnet disse partiene ved beste spill selv om det på ingen måte er enkelt å påvise disse, eller enda verre å finne dem over brettet. Når Magnus så bare sto dårlig mot Jakovenko, der han måtte forsvare seg nøyaktig - og gjorde det, så viser dette at Magnus fort kunne tatt flere poeng i Dortmund også. Det ville han gjort i en turnering med god gli selv om en meget sjeldent får mål på alle sjansene sine. Leko gikk nok en gang tapsfri gjennom en sterk turnering, og han viste at han hører hjemme blant Topp-10 i verden. Likevel ble vel ingen imponert over ungarerens spill? Jeg skulle virkelig ønske at han hadde større lyst til å vinne partier og dermed mindre frykt for å tape dem. Onde tunger skal ha det til at Leko ble miljøskadet da han ble kastet til ulvene (les verdenseliten) allerede som 14-åring. Det ble et ublidt møte med de alt for sterk motstand i blant annet Dortmund 1994, og Leko måtte lære seg å overleve slike turneringer - i stedet for å lære seg å vinne partier. Vel, slikt er lærerikt for en ung spiller og Leko er da også blitt vanvittig god på akkurat det å ikke tape sjakkpartier - men å vinne dem er jo også viktig! Han er utvilsomt et enormt talent som alt som 15-åring ble nummer 3 i Dortmund, og som nå altså revitaliserer hvitrepertoaret sitt med 1.d4. La oss samtidig håpe at han begynner å ta litt mer risiko slik at vi får se friskere sjakk fra den kanten i fremtiden. Jakovenko imponerte mest resultatmessig, med sin 4. plass på samme poengsum som Magnus og Leko. Ja, jeg vet at han er verdensfemmer - men han har hentet mer rating mot svakere motstand enn mot sterk - og i Dortmund klarte han seg altså brillefint tross et ratingsnitt på 2744 i turneringen! For de to vennene fra OSG Baden-Baden - Bacrot og Naiditsch - så ble turneringen som ventet i tøffeste laget. Likevel må en si at begge skuffet, og spesielt Bacrot hadde jeg forventet meg mer av. Likevel er marginene små, og i svartoppgjørene mot Leko og Jakovenko kunne franskmannen raskt ha holdt remis og i såfall ville det vært en meget grei, om enn veldig kjedelig, turnering med remis i samtlige partier - og svært respektable 50% score.

Ja, Magnus var altså svært nær nok en turneringsseier uten å lykkes helt. Med +1 i både Corus, Linares og Dortmund samt meget sterke +2 i M-Tel så har Magnus levert varene sine denne våren. Likevel føler vi oss litt snytt! Ja, for det smaker så mye bedre med en turneringsseier der du viser at du er best enn alle disse 2-5. plassene selv om de er dypt imponerende. Jeg tenker nemlig sånn at det er bedre med litt ujevne resultater, der du vinner noen turneringer og taper andre, enn å aldri vinne en turnering fordi du hele tiden presterer på det jevne med +1 eller +2. Et stjerneresultat som +3, som Magnus hadde i Corus 2008, eller +5 !!! som han hadde i Foros samme år smaker det jo virkelig fugl av og det å søke etter slikt er edelt. Vi glemmer nemlig fort de solide resultatene. Hvem er Englands største sjakkspiller gjennom tidene (OK, i moderne tid)? For meg er det Nigel Short, som er en spiller med store bølgedaler. Han har prestert det helt store, og spilt blendene flott partier - bare for å falle gjennom i neste øyeblikk. Landsmannen Michael Adams er hans rake motsetning. Adams har tilhørt den absolutte verdenseliten i mer enn 10 år nå, før han omsider falt under 2700 på siste liste. Etter objektive kriterier som rating over tid - eller ratingtopp - så slår Adams Short ganske så klart. Han må vel derfor regnes som Englands beste sjakkspiller i moderne tid om vi skal være helt sober. For meg er likevel Short større! VM-matchen mot Kasparov er legendarisk og et slikt mål veier tungt. Første halvdel av denne matchen var da også mer spennende enn mange er klar over, selv om den godeste Nigel ble overkjørt mot slutten.

Jeg har under Dortmund begynt å lure på om Magnus bare har forbedret spillet sitt det siste året - slik jeg har hatt inntrykk av uten at resultatene egentlig har holdt følge med utviklingen - eller om han faktisk også har mistet noe på veien... Ja, for som vi husker så kjørte Magnus 4 strake 2800-prestasjoner på rad første halvår av 2008, og han vant langt flere partier da enn nå selv om han også tapte oftere. Selv om jeg ikke er i tvil om at Magnus altså har utviklet seg mye på flere viktige områder det siste året, som i åpningsspillet, soliditet, posisjonsspill og rent teknisk - der han er fortreffelig, så undrer jeg meg likevel litt over om han kanskje har unnlatt å bruke alle sine talenter som sjakkspiller? Når forventingspresset blir så enormt fra alle kanter - der ratingen må holdes ved like på grunn av FIDE sitt påfunn om at det kvalifiserer til VM og der fansen allerede har utropt han til den nye Kasparov eller Fischer (er det mulig å dominere sjakken slik i vår tid?) - så må det være svært så vanskelig å spille like fritt og uanstrengt som en ung sjakkspire bør for å utvikle seg optimalt. Det å tape blir nemlig lett et ris bak speilet som holder en tilbake, og ikke gir en det siste giret som man trenger for å virkelig slå seg løs. Jeg han ikke forestille meg hvordan det er å være Magnus med slike forventinger rundt seg, og jeg har tidligere skrevet at jeg er meget glad for at han har en slik familie som støtter han på aller beste måte. De gjør det utvilsomt levelig med det høye presset slik at Magnus faktisk har prestere så godt som han har gjort og samtidig har fått bevare ungdommen sin. Likevel føler jeg altså at Magnus har blitt veldig solid det siste året, og en kan spørre seg om det har gått noe på bekostning av hans taktiske angrepstalent? Magnus vant to partier i årets Dortmund - og begge disse oppgjørene gikk for seg i svært så tekniske stillinger der han imponerte stort. Kramnik vant på sin side 3 partier og i alle disse oppgjørene så var et direkte kongeangrep temaet! Når jeg tenker tilbake på Magnus for et års tid siden, så tenker jeg på en spiller som var mye nærmere Aronian i spillestil enn dagens utgave av Magnus Carlsen. Det er ment som et kompliment da Aronian er en publikumsvennlig spiller med resultater som få kan matche. Han er taktisk begavet, og er ikke redd for å utnytte dette ved stadig å legge ufine trusler ut til motstanderen sin. Han er også en angrepsspiller som ofte går "all in" mot motstanderen sin konge slik vi husker at han gjorde det mot Anand i Linares som svart i år, eller Leko i Melody Amber 2009 som hvit. To feiende flotte partier der Aronian fikk utnyttet talentet sitt for taktikk og komplikasjoner. Heldigvis har ikke Aronian sluttet å spille slik sjakk selv om onde tunger sier at hans spiller primitivt sammenlignet med en Kramnik. Magnus spilte på mange av de samme strengene i første halvdel av 2008 - og som vi alle husker fikk han opp et livsfarlig kongeangrep mot Anand i Corus 2008, og hvem har glemt den ufine og tveeggede Alekhine-åpningen som han serverte Topalov der han tidlig fikk opp taktiske muligheter i et oppgjør der han slo verdenseneren i Linares samme vår. Det var noe skarpt, aggressivt over spillet til Magnus i denne perioden som det er vanskelig å møte i praktisk spill - og som jeg tror var årsaken til disse enestående resultatene i sjakkhistorien. Ja, for ingen annen 17-åring gjennom historien har spilt på et så høyt nivå, over så mange turneringer, som Magnus faktisk gjorde det i 2008!

Uansett spekulasjoner om Magnus sin utvikling så videreutvikler han seg videre i en eller annen retning som vil styrke resultatene hans - det er sikkert som banken. Resultatene vil nemlig før eller siden ta utviklingen igjen slik jeg ikke føler at de har helt har gjort i det siste på tross av mange fine resultater. Ser en et større bildet, og flere turneringer under ett, vil resultatene komme. Det viktigste nå er at Magnus koser seg med sjakken, slik pappa Henrik har stresset det i bloggen sin ved flere anledninger, og det tror jeg da også Magnus gjør. Det er ellers interessant å legge merke til at storheter som Fischer, Kasparov og Kramnik fikk sine virkelige gjennombrudd som 19-åringer! Magnus er altså fortsatt bare 18 år og Mark Crowther har en tese om at dette handler om hjernens fysiologi, og modningsprosesser, der en utvikler seg helt til en er 19 år før ting setter seg. Dette skal ha stor betydning nettopp i et intellektuelt spill som sjakk ifølge Crowther. Fischer vant som kjent intersoneturneringen i Stockholm i 1962, Kasparov vant Bugojno 1982 - begge 19 år gamle. Kramnik vant sin første Dortmund i 1995 - nær 20 år gammel. Det skal mye til om Magnus ikke vinner en tilsvarende sterk turnering alene som 19-åring slik vi lengter etter å se - og imens har vi lov å drømme om at han gjør det allerede i høst før han fyller 19 år den 30. november!

Jeg avslutter med noe en venn av meg gjorde meg oppmerksom på. ChessPro, en russisk sjakkside, har et kortere intervju med Kramnik fra pressekonferansen etter seieren mot Magnus på fredag. Der sa Kramnik blant annet at Magnus enda ikke har blitt sjakksportens Roger Federer - slik Kramnik spådde at Magnus ville bli det under et intervju i Corus Chess Tournament i 2008 - men at Magnus har et fantastisk potesialet som sjakkspiller! Videre sa han at han selv var en psykologisk vanskelig motstander for nettopp Magnus. Han la også til at Magnus uansett er en meget sterk sjakkspiller, og at en seier mot han like tøft som en seier mot Anand eller Topalov. Til slutt ble Kramnik spurt om han har hørt at Magnus har Kramnik sin egen bok som yndlingsbok? Til dette svarte Kramnik humoristisk :"Ja, han (Magnus) sa at hadde studert den i barndommen, men tydeligvis så lærte han den ikke godt nok... Ellers så var jeg også en dårlig lærer...". Interessant lesning!På denne linken finner du en grundig analyse av den spennende sisterunden i Dortmund og sluttresultatet. Denne turneringen endte altså tilslutt ganske så i pakt med forhåndsvurderingen her på Fantombloggen. Remisprosenten ble dog på hele 77%, eller i 23 av 30 partier om du vil, og det var langt mer enn selv jeg fryktet. Til syvende og sist ble det hele som ventet et oppgjør mellom Vladimir Kramnik og Magnus Carlsen der eksverdensmesteren avgjorde det hele med seier i deres innbyrdes oppgjør. På papiret, og slik det faktisk gikk, så ble Kramnik dermed en suveren turneringsvinner og det er ikke ofte at noen vinner med et helt poengs forsprang i disse toppturneringene. Det er vel bare verdens beste sjakkspiller, Veselin Topalov, som gjør slikt regelmessig. Men bak resultatene så ser vi at Magnus var meget nær turneringsseieren nok en gang. Hadde han bare funnet 25...Dc5! mot Kramnik, og fulgt opp med ytterligere noen pene trekk så hadde Magnus etter alle solemerker vunnet denne turneringen. I stedet spilte han altså Dc7 - og akkurat som mot Shirov i siste runde av M-Tel Masters så var dette et skjebnesvangert dronningtrekk! Magnus sto forøvrig meget godt i begge oppgjørene mot Bacrot, og kunne fort vunnet disse partiene ved beste spill selv om det på ingen måte er enkelt å påvise disse, eller enda verre å finne dem over brettet. Når Magnus så bare sto dårlig mot Jakovenko, der han måtte forsvare seg nøyaktig - og gjorde det, så viser dette at Magnus fort kunne tatt flere poeng i Dortmund også. Det ville han gjort i en turnering med god gli selv om en aldri får mål på alle sjansene sine. Leko gikk nok en gang tapsfri gjennom en sterk turnering, og han viste at han hører hjemme blant Topp-10 i verden. Likevel ble vel ingen imponert over ungarerens spill? Jeg skulle virkelig ønske at han hadde større lyst til å vinne partier og dermed mindre frykt for å tape dem. Onde tunger skal ha det til at Leko ble miljøskadet da han ble kastet til ulvene (les verdenseliten) allerede som 14-åring. Det ble et ublidt møte med de alt for sterk motstand i blant annet Dortmund 1994, og Leko måtte lære seg å overleve slike turneringer - i stedet for å lære seg å vinne partier. Vel, slikt er lærerikt for en ung spiller og Leko er da også blitt vanvittig god på akkurat det å ikke tape sjakkpartier - men å vinne dem er jo også viktig! Han er utvilsomt et enormt talent som alt som 15-åring ble nummer 3 i Dortmund, og som nå altså revitaliserer hvitrepertoaret sitt med 1.d4. La oss samtidig håpe at han begynner å ta litt mer risiko slik at vi får se friskere sjakk fra den kanten i fremtiden. Jakovenko imponerte mest resultatmessig, med sin 4. plass på samme poengsum som Magnus og Leko. Ja, jeg vet at han er verdensfemmer - men han har hentet mer rating mot svakere motstand enn mot sterk - og i Dortmund klarte han seg altså brillefint tross et ratingsnitt på 2744 i turneringen! For de to vennene fra OSG Baden-Baden - Bacrot og Naiditsch - så ble turneringen som ventet i tøffeste laget. Likevel må en si at begge skuffet, og spesielt Bacrot hadde jeg forventet meg mer av. Likevel er marginene små, og i svartoppgjørene mot Leko og Jakovenko kunne franskmannen raskt ha holdt remis og i såfall ville det vært en meget grei, om enn veldig kjedelig, turnering med remis i samtlige partier - og svært respektable 50% score.

Ja, Magnus var altså svært nær nok en turneringsseier uten å lykkes helt. Med +1 i både Corus, Linares og Dortmund samt meget sterke +2 i M-Tel så har Magnus levert varene sine denne våren. Likevel føler vi oss litt snytt! Ja, for det smaker så mye bedre med en turneringsseier der du viser at du er best enn alle disse 2-5. plassene selv om de er dypt imponerende. Jeg tenker nemlig sånn at det er bedre med litt ujevne resultater, der du vinner noen turneringer og taper andre, enn å aldri vinne en turnering fordi du hele tiden presterer på det jevne med +1 eller +2. Et stjerneresultat som +3, som Magnus hadde i Corus 2008, eller +5 !!! som han hadde i Foros samme år smaker det jo virkelig fugl av og det å søke etter slikt er edelt. Vi glemmer nemlig fort de solide resultatene. Hvem er Englands største sjakkspiller gjennom tidene (OK, i moderne tid)? For meg er det Nigel Short, som er en spiller med store bølgedaler. Han har prestert det helt store, og spilt blendene flott partier - bare for å falle gjennom i neste øyeblikk. Landsmannen Michael Adams er hans rake motsetning. Adams har tilhørt den absolutte verdenseliten i mer enn 10 år nå, før han omsider falt under 2700 på siste liste. Etter objektive kriterier som rating over tid - eller ratingtopp - så slår Adams Short ganske så klart. Han må vel derfor regnes som Englands beste sjakkspiller i moderne tid om vi skal være helt sober. For meg er likevel Short større! VM-matchen mot Kasparov er legendarisk og et slikt mål veier tungt. Første halvdel av denne matchen var da også mer spennende enn mange er klar over, selv om den godeste Nigel ble overkjørt mot slutten.

Jeg har under Dortmund begynt å lure på om Magnus bare har forbedret spillet sitt det siste året - slik jeg har hatt inntrykk av uten at resultatene egentlig har holdt følge med utviklingen - eller om han faktisk også har mistet noe på veien... Ja, for som vi husker så kjørte Magnus 4 strake 2800-prestasjoner på rad første halvår av 2008, og han vant langt flere partier da enn nå selv om han også tapte oftere. Selv om jeg ikke er i tvil om at Magnus altså har utviklet seg mye på flere viktige områder det siste året, som i åpningsspillet, soliditet, posisjonsspill og rent teknisk - der han er fortreffelig, så undrer jeg meg likevel litt over om han kanskje har unnlatt å bruke alle sine talenter som sjakkspiller? Når forventingspresset blir så enormt fra alle kanter - der ratingen må holdes ved like på grunn av FIDE sitt påfunn om at det kvalifiserer til VM og der fansen allerede har utropt han til den nye Kasparov eller Fischer (er det mulig å dominere sjakken slik i vår tid?) - så må det være svært så vanskelig å spille like fritt og uanstrengt som en ung sjakkspire bør for å utvikle seg optimalt. Det å tape blir nemlig lett et ris bak speilet som holder en tilbake, og ikke gir en det siste giret som man trenger for å virkelig slå seg løs. Jeg han ikke forestille meg hvordan det er å være Magnus med slike forventinger rundt seg, og jeg har tidligere skrevet at jeg er meget glad for at han har en slik familie som støtter han på aller beste måte. De gjør det utvilsomt levelig med det høye presset slik at Magnus faktisk har prestere så godt som han har gjort og samtidig har fått bevare ungdommen sin. Likevel føler jeg altså at Magnus har blitt veldig solid det siste året, og en kan spørre seg om det har gått noe på bekostning av hans taktiske angrepstalent? Magnus vant to partier i årets Dortmund - og begge disse oppgjørene gikk for seg i svært så tekniske stillinger der han imponerte stort. Kramnik vant på sin side 3 partier og i alle disse oppgjørene så var et direkte kongeangrep temaet! Når jeg tenker tilbake på Magnus for et års tid siden, så tenker jeg på en spiller som var mye nærmere Aronian i spillestil enn dagens utgave av Magnus Carlsen. Det er ment som et kompliment da Aronian er en publikumsvennlig spiller med resultater som få kan matche. Han er taktisk begavet, og er ikke redd for å utnytte dette ved stadig å legge ufine trusler ut til motstanderen sin. Han er også en angrepsspiller som ofte går "all in" mot motstanderen sin konge slik vi husker at han gjorde det mot Anand i Linares som svart i år, eller Leko i Melody Amber 2009 som hvit. To feiende flotte partier der Aronian fikk utnyttet talentet sitt for taktikk og komplikasjoner. Heldigvis har ikke Aronian sluttet å spille slik sjakk selv om onde tunger sier at hans spiller primitivt sammenlignet med en Kramnik. Magnus spilte på mange av de samme strengene i første halvdel av 2008 - og som vi alle husker fikk han opp et livsfarlig kongeangrep mot Anand i Corus 2008, og hvem har glemt den ufine og tveeggede Alekhine-åpningen som han serverte Topalov der han tidlig fikk opp taktiske muligheter i et oppgjør der han slo verdenseneren i Linares samme vår. Det var noe skarpt, aggressivt over spillet til Magnus i denne perioden som det er vanskelig å møte i praktisk spill - og som jeg tror var årsaken til disse enestående resultatene i sjakkhistorien. Ja, for ingen annen 17-åring gjennom historien har spilt på et så høyt nivå, over så mange turneringer, som Magnus faktisk gjorde det i 2008!

Uansett spekulasjoner om Magnus sin utvikling så videreutvikler han seg videre i en eller annen retning som vil styrke resultatene hans - det er sikkert som banken. Resultatene vil nemlig før eller siden ta utviklingen igjen slik jeg ikke føler at de har helt har gjort i det siste på tross av mange fine resultater. Ser en et større bildet, og flere turneringer under ett, vil resultatene komme. Det viktigste nå er at Magnus koser seg med sjakken, slik pappa Henrik har stresset det i bloggen sin ved flere anledninger, og det tror jeg da også Magnus gjør. Det er ellers interessant å legge merke til at storheter som Fischer, Kasparov og Kramnik fikk sine virkelige gjennombrudd som 19-åringer! Magnus er altså fortsatt bare 18 år og Mark Crowther har en tese om at dette handler om hjernens fysiologi, og modningsprosesser, der en utvikler seg helt til en er 19 år før ting setter seg. Dette skal ha stor betydning nettopp i et intellektuelt spill som sjakk ifølge Crowther. Fischer vant som kjent intersoneturneringen i Stockholm i 1962, Kasparov vant Bugojno 1982 - begge 19 år gamle. Kramnik vant sin første Dortmund i 1995 - nær 20 år gammel. Det skal mye til om Magnus ikke vinner en tilsvarende sterk turnering alene som 19-åring slik vi lengter etter å se - og imens har vi lov å drømme om at han gjør det allerede i høst før han fyller 19 år den 30. november!

Jeg avslutter med noe en venn av meg gjorde meg oppmerksom på. ChessPro, en russisk sjakkside, har et kortere intervju med Kramnik fra pressekonferansen etter seieren mot Magnus på fredag. Der sa Kramnik blant annet at Magnus enda ikke har blitt sjakksportens Roger Federer - slik Kramnik spådde at Magnus ville bli det under et intervju i Corus Chess Tournament i 2008 - men at Magnus har et fantastisk potesialet som sjakkspiller! Videre sa han at han selv var en psykologisk vanskelig motstander for nettopp Magnus. Han la også til at Magnus uansett er en meget sterk sjakkspiller, og at en seier mot han like tøft som en seier mot Anand eller Topalov. Til slutt ble Kramnik spurt om han har hørt at Magnus har Kramnik sin egen bok som yndlingsbok? Til dette svarte Kramnik humoristisk :"Ja, han (Magnus) sa at hadde studert den i barndommen, men tydeligvis så lærte han den ikke godt nok... Ellers så var jeg også en dårlig lærer...". Interessant lesning!

De offisielle sidene var dessverre ikke all verden. Bergens er derimot alltid et must for å følge med på internasjonal, og ikke minst nasjonal sjakk. ChessBase har ofte gode billedreportasjer. Ellers anbefaler jeg Chessgames.com for å spille gjennom partiene, se tabell eller høre hva andre mener. Men det naturlige førstevalg når Magnus spiller vil alltid være Sjakkfantomet!