Stille før stormen i M-Tel masters
Det ble en relativt kjedelig 8.runde av M-Tel masters i Sofia torsdag. Magnus spilte svart mot Ivanchuk og fikk aldri noen sjanser til å foreta seg noe som helst offensivt. Remis i et ikke alt for spennende oppgjør der Chucky hadde full kontroll for en gangs skyld. Mest fart ble det over Dominguez - Topalov der hjemmefavoritten ofret blank kvalitet, tilsynelatende helt unødvendig, men han fikk masse kompensasjon og spilte hjem remisen ganske så overbevisende. Shirov var heller ikke nær nettkjenning mot solide Wang Yue, og dermed endte alle de tre oppgjørene med remis, uten alt for mye dramatikk.
Magnus spilte akselerert drage mot Ivanchuk som svart. Det hele startet opp med 1.e4 c5 2.Sf3 Sc6 3.Sc3 g6 4.d4 cxd4 5.Sxd4. Dette er en gammel traver i Magnus sitt åpningsrepertoar, som har tjent ham godt siden de helt unge år. Fordelen med denne trekkrekkefølgen for svart, jamføres den klassiske dragen, er at hvit ikke uten videre kan spille det skarpe jugoslaviske angrepet med lang rokade fordi svart har noen trekkrekkefølger der han kommer tidlig i gang med motspillet sitt og får trusler. Derfor er 3...g6 en interessant måte å møte 3.Sc3 på for svart unngår dermed at hvit setter opp det fryktede Maroczy-bind - med 5.c4! - som praksis har vist scorer godt for hvit mot akselerert drage etter den normale trekkrekkefølgen i åpninga: 3.d4 cxd4 4.Sxd4 g6 5.c4!. Ivanchuk håpet nok i fortsettelsen på at han kunne styre partiet over i den tradisjonelle dragen, med lang rokade, siden Magnus tidligere har tillatt hvit å gjøre dette fra akselerert drage. Partiet forsatte 5...Lg7 6.Le3 Sf6 7.Lc4 0-0 som alt er tjukk teori, og spilt i 1000-vis av partier tidligere. Legg merke til hvordan svart holder d-bonden tilbake, og dermed har en stilling som er litt forskjellig fra den ordinære dragen. Partiet fortsatte 8.Lb3 d6 9.f3 Ld7 10.Dd2 og her er forskjellen fra den ordinære dragen det faktum at hvit allerede har trukket løperen sin fra c4 til b3. Dette tempoet kan svart prøve å utnytte, eller han kan fortsette som om ingenting har skjedd med 10...Tc8 - og vi kommer inn i en ganske så ordinær drage der hvit kan spille 11.0-0-0! ganske så sorgfritt. Det er egentlig dette hvitspillere ønsker når de stiller seg opp med f3 og Dd2 mot den akselererte dragen og dette er egentlig et argument i seg selv for å prøve å utnytte trekkrekkefølgen til å spille et annet tiendetrekk. Sist Magnus hadde denne stillingen, etter 10.Dd2, var mot Dominguez i Biel 2008 og Magnus forundret meg dengangen ved å gå inn i hovedvarianten i dragen. Som jeg syrlig kommenterte dengang så scorer nemlig 10...Sxd4 11.Lxd4 b5! vesentlig bedre for svart enn 10...Tc8 her og det anbefales da også av teorien. Ja, 10...Sxd4 11.Lxd4 b5! scorer faktisk så godt som 53% for svart(!) på rundt 700 partier. Dette skyldes nok mer det faktum at svartspillerne er bedre forberedt på disse variantene enn på den tvilsomme påstanden at svart objektivt sett står best - men uansett er statistikken klar.
Denne gang gikk Magnus for den teoretiske anbefalingen, og etter 10...Sxd4 11.Lxd4 b5! så spilte Ivanchuk det skarpe, og populære 12.h4!?. Jeg tror det mindre spilte 12.a4! er hvits beste fortsettelse her rent teoretisk sett og denne fortsettelsen har da også positiv score for hvit i motsetning til Chucky sitt trekk som bare scorer 48% i min database.
Her spilte Chucky det skarpe og populære 12.h4!?, men 12.a4! er det mest konsekvente.

Magnus fulgte opp hvits skarpe 12.h4!? med 12...a5 som tvinger hvit til å avklare situasjonen på dronningfløya. Chucky svarte med det naturlige 13.a4, og nå er 13...b4? en klar posisjonell feil som låser dronningfløya, og dermed fratar svart nødvendig motspill. Slik spiller ekte puddinger så Magnus spilte selvfølgelig ikke dette - men fulgte opp med 13...bxa4 som åpner opp stillingen. Det normale er nå 14.Sxa4 - og selv om svart har scoret godt opp gjennom årene i denne stillingen ville jeg foretrukket hvit her. Igjen valgte Ivanchuk bort det mest betrodde trekket i stillingen, og denne gang spilte han en svært sjelden fugl med 14.Lxa4 - som bare er spilt i en håndfull langpartier tidligere. Magnus fulgte opp med det omstendlige 14...h5!? - i en stilling der Rybka anbefaler 14...Lxa4 fulgt av 15...Tb8 og 16...Tb4! omtrent uansett hvordan hvit slår tilbake og forsvarer b2. Svart ser ut til å få fint spill direkte etter denne Rybka-anbefalingen og jeg er sikker på at Ivanchuk sitt spill i dette partiet derfor ikke vil gå inn i teoribøkene som en anstendig måte å møte akselert drage på.
Magnus sitt trekk er nok helt OK selv om ikke Rybka er særlig happy for det - for hvits spill på kongefløya stopper opp en gang for alle mens h-bonden fikseres. Det fulgte 15.0-0 Tb8 16.Lxd7 og stillingen ble raskt forenklet og svart står helt OK. Rybka mener forøvrig at hvit fortsatt kunne fått fordel med 16.Lb3! i stedet, med poenget 16...Tb4 17.Se2! og ideen 18.Lc3 slik at svart ikke rekker å presse igjennom sitt a4. Dette ser unektelig mer ambisiøst ut for hvit enn Chucky sitt spill og kanskje hadde den eksentriske ukraineren undervurdert Magnus sitt neste trekk. Etter det enkle 16...Sxd7! får nemlig svart byttet ut sortfeltsløpere også - noe som er posisjonelt gunstig for han siden hvit er sterkt svekket på de svarte feltene, som løperen jo var den viktigste forsvarer av. Det fulgte 17.b3 Lxd4+ 18.Dxd4 Db6!? og Magnus søkte overgang til et sluttspill. Hvit kunne trolig fått en liten fordel med det nøyaktige 19.Df2! nå, som tilbyr et dronningbytte på egne premisser, og påpeker at svarts dronning var den eneste forsvarer av den svake svarte a-bonden slik at sluttspillene ikke er helt uproblematiske. F.eks. vil 19...Dxf2 20.Txf2 rett og slett tape a-bonde siden 20...Ta8 21.Sd5! er sterkt. Bedre for svart vil dog 19...Sf6 være, og hvits fordel er under kontroll.
Etter Magnus sitt 18...Db6!? byttet Ivanchuk direkte på b6, med 19.Dxb6!?, og stillingen er fullstendig i balanse siden hvit ikke lenger kan forhindre svart i å kvitte seg med a5-svakheten. Det fulgte 19...Sb6 20.Sd1 Tfc8 21.Se3 Ta8 22.Ta2 a4! og stillingen er altså lik her - uten noen reelle vinstsjanser for noen av partene tatt det sterkt reduserte materiellet i betraktning. Fortsettelsen ble 23.Tfa1 axb3 24.Txa8 Sxa8, og her virket 24...Txa8 med ytterligere et avbytte enda mer dødt på meg. Etter Magnus sitt 24...Sa8 fulgte 25.cxb3 Sb6 26.Ta7 og hvit har fått et aktivt tårn. Men svarts neste trekk gir også ham et aktivt tårn, og dermed ivaretas balansen. 26...Tc3 27.Kf2, og nå ville 27...Txb2 28.Txe7 Tb2+ 29.Kg3 Te3! lett holdt remis på grunn av ressursen 30.Kf4 d5! med et bondesluttspill som etter 31.exd5 Txe3! 32.Txe3 Sxd5+ osv. er kliss remis. I stedet spilte Magnus 27...e6 - som fører til at han må søke et sluttspill med kvalitet under der han må finne noen nøyaktige trekk. Siden dette sluttspillet også er remis, så er det ingen grunn til å være for kritisk til Magnus sitt spill siden han hadde full kontroll i fortsettelsen.
Her vinner hvit kvalitet etter 28.Tb7! - men svart får nok kompensasjon til å lett holde remis.

Det fulgte 28.Tb7! Txb2 29.Sc4 og her ryker det altså en kvalitet. Men Magnus hadde kontroll, og så at han fikk med seg en viktig bonde med 29...Txf3+! og etter 30.gxf3 Sxc4 31.Tb4 fant Magnus nok en fin ressurs i 31...d5!. Dermed ryker det en bonde for svart også - men med to merbønder for kvaliteten så hadde han råd til å gi den ene igjen for å få springeren med seg hjem til idealfeltet f5. Det var da heller ingen fornuftig måte å beholde d-bonden på i det lange løp her. Partiet fortsatte 32.exd5 exd5 33.Tb8+ Kg7 34.Td8 Kf6 35.Txd5 Ke6 36.Tb5 Sd6 og springeren er klar til å innta idealfeltet f5 med en klar remisstilling som resultat. Den evige svakheten på h4 tillater aldri hvit å forsøke å få kongen med inn i svarts leir. Siden dette er en klar remisstilling, men Sofiaregelen er inntakt slik at ingen kan tilby den andre remis, så måtte partene finne en "logisk" trekkgjentakelse for å kunne ta remis her. Den fant de med 37.Ta5 Sf5 38.Ta6+ Ke5 39.Ta5+ Se6 40.Ta6+ Ke5 41.Ta5+, og remis ved trekkgjentakelse. Ikke det mest spennende partiet de to gigantene har spilt, men en grei gjennomkjøring uten noen klare feil.
Svart har spilt 37...Sf5 og har en klar remisstilling på brettet.

De to Najdorfspesialistene Dominguez og Topalov braket nok en gang sammen i et Najdorfoppgjør - denne gang med Dominguez som hvit. Cubaneren viste at det ikke bare var psykologi i at han spilte det sjeldne 6.h3!? mot Magnus, men at han har tro på dette trekket fra Bobby Fischer sin rike sjakkarv. Dette systemet er ikke så mye spilt så allerede etter 11 trekk forlot partene teorien og stillingen virket allerede ganske så balansert. Men siden partene raskt rokerte til motsatt hold, så forble stillingen skarp. Stillingen bevarte lenge en karakter av dynamisk balanse der ingen av partene ordentlig kom til angrep etter at begge parter hadde tatt sine forhåndsregler. Midt i partiet fant Topalov plutselig ut at han skulle ofre kvalitet, på et noe forunderlig vis med 24...Tc7?!!.
Her spilte Topalov det overraskende kvalitetsofferet 24...Tc7?!!

Dette ser ved første øyekast ut som en bukk, men du kan brenne hatten din på at det var et kaldt beregnet kvalitetsoffer fra den mannen i moderne toppsjakk som har ofret flest kvalitetsofre på samvittigheten sin opp gjennom de siste 10-årene. Vi må vel helt tilbake til den 8. verdensmester Tigran Petrosian for å finne en mann som var like glad i å ofre kvaliteter! Topalov kunne i stedet kaldt og rolig ha spilt det edruelige 24...Sxg4 25.hxg4 Te5! 26.Ld4 Lxg4 27.Dh2 Te7 som vinner en bonde - men som gir hvit en åpen h-linje til å angripe i. Svart ser her nemlig ut til å ha et fint forsvar på grunn av forsvarsressursen h6!. Men Topalov syntes nok dette så farlig ut selv om materialisten Rybka selvfølgelig snyter av slik menneskelig frykt og klinkende klart postulerer at en bonde er en bonde - og at svart står klart best etter denne fortsettelsen. Objektivt sett tror jeg Rybka har helt rett - men sjakken blir mer fargerik med kvalitetsofre og Topalov har alltid sine poenger: Når hvit snapper kvaliteten så kan han ikke lenger hindre løperen på h4 i å komme inn i spillet - den er jo helt bortkommen på h4 i øyeblikket - slik at svart får alle brikkene inn i spill og svartfeltskontroll. Vel, skal vi være ærlig så kommer jo løperen med i spillet også i varianten med 24...Sxg4 25.hxg4 Te5! siden g5 rett og slett faller, og her kan svart sågar håpe på noen vinstsjanser med merbonden sin, mens han i partifortsettelsen må kjempe for remisen. Dominguez tok selvfølgelig i mot kvaliteten med 25.Lb6 - og selv om Topalov hadde en gullspringer på e5, og svartfeltsspill med sin sterke løper så måtte han spille nøyaktig for å holde balansen. Det gjorde han med gullkornet 36...h5!, med poenget 37.gxh6?! f5! 38.Df4 Txc2! og svart får evigsjakk.
Her fant Topalov det forbløffende og sterke 36...h5! som viste hans klasse.

Dette skjedde da også. Rundens mest interessante oppgjør og en hard fight ble det mellom to svært så kompromissløse menn.
Oppdatering: Dominguez ser faktisk ut til å ha hatt en sterk forsvarsressurs i det paradoksale computertrekket 36.b4! etterfulgt av kosolideringstrekket 37.Tb3 og hvit kan rolig fortsette angrepet sitt med h4-h5 med vinnene fordel. Dominguez gikk dermed trolig glipp av en gylden mulighet til å få opp vinststilling mot selveste Topalov.
Shirov var tilbake til sitt gamle 1.d4 mot Wang Yue. Han ville tydeligvis ikke diskutere teori i russisk eller Berlinforsvaret der Wang Yue lirer av seg den ene remisen etter den andre på et svært så kjedelig vis der oppskriften er: Bytt brikker og spill et litt dårligere sluttspill. Disse åpningene er et stort hodebry for hvite 1.e4-spillere for tiden for selv om teorien gir veier til fordel mot begge disse åpningene, så er fordelen av en slik natur at den vanskelig lar seg bygge ut ytterligere. Praksis på toppnivå gir dermed en urgrøde av remiser i disse åpningene, noe som altså ikke er særlig populært hos 1.e4 fansen. Partiet startet i stedet opp som en ganske så ordinær dronninggambit, og Wang Yue unnlot dermed å spille sitt elskede slaviske forsvar. Trolig i frykt for skarpe forberedelser fra Shirov som selv er slaviskspesialist. Shirov svarte med å spille Katalansk, men han fikk aldri noen fordel å snakke høyt om. Et tidlig dronningbytte i trekk 15 ga et tidlig remissluttspill som partene spilte helt ut, takket være Sofiaregelen, uten at noen av partene bukket eller gjorde noen andre krumspring som endret partiutfallet. Remis etter 43 trekk ble resultatet i et dørgende kjedelig parti spør du meg.
Dermed går vi inn i de to siste rundene med Magnus og Shirov på topp med 5/8, mens Topalov jager bak på 4½/8. Gullet vil stå mellom disse 3 spillerne, og i 9. runde spiller Carlsen hvit mot Wang Yue, Shirov svart mot Dominguez og Topalov hvit mot Ivanchuk. Denne runden blir fort en thriller, og helt avgjørende for turneringsresultatet. Det er ofte slik at siste runde i de store turneringene er remispreget - ingen i toppen vil ødelegge en god turnering ved å risikere for mye - mens nest siste runde derimot ofte blir en anledning til å skaffe seg en gunstig posisjon. Nå har Wang Yue ødelagt to sterke turneringsresultater for Magnus ved å slå han i både Corus og Linares. Det er derfor et vanskelig hvitparti Magnus spiller mot den solide kineseren i morgen. På den ene siden vil Magnus så mye - på den andre siden er det ikke lurt å prøve å kaste kjøkkenvasken på en solid spiller som Wang Yue. Da får en den som oftest i retur, med enda større kraft, når en minst aner det. Jeg bruker å fortelle en historie om Kasparov og hans Petrosiankompleks tidlig i karrieren, der han fikk to smultringer på rad i to av deres første oppgjør, når jeg anbefaler spillemåte mot Wang Yue. Spassky, som i sin tid detroniserte Petrosian som verdensmester, kom etter det andre tapet bort til Kaspaorv og sa at han ikke måtte prøve å knuse ballene til den gamle mester, men i stedet bare klø han litt på pungen. Med det mente Spassky at Kasparov måtte gire ned noen hakk, og ikke ta fullt så mye risiko, men i stedet spille sunt angrepsspill der han gradvis bygget ut initiativet. Det fungerte som bare juling og Kasparov vant de to neste oppgjørene mot Petrosian. Så rådet til Magnus må bli noe lignende. Ikke prøv å knus leggene på kineseren bare fordi du har noen tap mot han i lomma - men spill ditt vanlige, aggressive spill og gradvis press han i senk. Har Wang Yue en eneste svakhet så er det at han spiller litt omstendelig - la oss håpe at Magnus klarer å utnytte akkurat dette ved nøyaktig spill der han tidlig tilriver seg initiativet. Ja, for får ikke Magnus noen åpningsfordel så tror jeg heller ikke at han klarer å vinne. Wang Yue er ikke en kar som bruker å bukke seg bort i midtspillet. Tapene hans kommer etter konsekvent press over tid som mot Topalov her i Sofia. Skal vi håpe på 1.c4 c6 2.e4! fra Magnus?
Vi gleder oss til fredagens oppgjør!
Spillestart er altså kl. 15.00 norsk tid hver dag fra onsdag 13. mai med fridag etter 5. runde den 18. mai. Siste runde spilles lørdag 23. mai med fremskøvet rundestart for anledningen - kl. 14.00. Den offisielle hjemmesiden er proff, Chessgames.com er alltid fin for å spille igjennom partiene mens Bergens alltid følger med på norsk og internasjonal sjakk.
Magnus spilte akselerert drage mot Ivanchuk som svart. Det hele startet opp med 1.e4 c5 2.Sf3 Sc6 3.Sc3 g6 4.d4 cxd4 5.Sxd4. Dette er en gammel traver i Magnus sitt åpningsrepertoar, som har tjent ham godt siden de helt unge år. Fordelen med denne trekkrekkefølgen for svart, jamføres den klassiske dragen, er at hvit ikke uten videre kan spille det skarpe jugoslaviske angrepet med lang rokade fordi svart har noen trekkrekkefølger der han kommer tidlig i gang med motspillet sitt og får trusler. Derfor er 3...g6 en interessant måte å møte 3.Sc3 på for svart unngår dermed at hvit setter opp det fryktede Maroczy-bind - med 5.c4! - som praksis har vist scorer godt for hvit mot akselerert drage etter den normale trekkrekkefølgen i åpninga: 3.d4 cxd4 4.Sxd4 g6 5.c4!. Ivanchuk håpet nok i fortsettelsen på at han kunne styre partiet over i den tradisjonelle dragen, med lang rokade, siden Magnus tidligere har tillatt hvit å gjøre dette fra akselerert drage. Partiet forsatte 5...Lg7 6.Le3 Sf6 7.Lc4 0-0 som alt er tjukk teori, og spilt i 1000-vis av partier tidligere. Legg merke til hvordan svart holder d-bonden tilbake, og dermed har en stilling som er litt forskjellig fra den ordinære dragen. Partiet fortsatte 8.Lb3 d6 9.f3 Ld7 10.Dd2 og her er forskjellen fra den ordinære dragen det faktum at hvit allerede har trukket løperen sin fra c4 til b3. Dette tempoet kan svart prøve å utnytte, eller han kan fortsette som om ingenting har skjedd med 10...Tc8 - og vi kommer inn i en ganske så ordinær drage der hvit kan spille 11.0-0-0! ganske så sorgfritt. Det er egentlig dette hvitspillere ønsker når de stiller seg opp med f3 og Dd2 mot den akselererte dragen og dette er egentlig et argument i seg selv for å prøve å utnytte trekkrekkefølgen til å spille et annet tiendetrekk. Sist Magnus hadde denne stillingen, etter 10.Dd2, var mot Dominguez i Biel 2008 og Magnus forundret meg dengangen ved å gå inn i hovedvarianten i dragen. Som jeg syrlig kommenterte dengang så scorer nemlig 10...Sxd4 11.Lxd4 b5! vesentlig bedre for svart enn 10...Tc8 her og det anbefales da også av teorien. Ja, 10...Sxd4 11.Lxd4 b5! scorer faktisk så godt som 53% for svart(!) på rundt 700 partier. Dette skyldes nok mer det faktum at svartspillerne er bedre forberedt på disse variantene enn på den tvilsomme påstanden at svart objektivt sett står best - men uansett er statistikken klar.
Denne gang gikk Magnus for den teoretiske anbefalingen, og etter 10...Sxd4 11.Lxd4 b5! så spilte Ivanchuk det skarpe, og populære 12.h4!?. Jeg tror det mindre spilte 12.a4! er hvits beste fortsettelse her rent teoretisk sett og denne fortsettelsen har da også positiv score for hvit i motsetning til Chucky sitt trekk som bare scorer 48% i min database.
Her spilte Chucky det skarpe og populære 12.h4!?, men 12.a4! er det mest konsekvente.

Magnus fulgte opp hvits skarpe 12.h4!? med 12...a5 som tvinger hvit til å avklare situasjonen på dronningfløya. Chucky svarte med det naturlige 13.a4, og nå er 13...b4? en klar posisjonell feil som låser dronningfløya, og dermed fratar svart nødvendig motspill. Slik spiller ekte puddinger så Magnus spilte selvfølgelig ikke dette - men fulgte opp med 13...bxa4 som åpner opp stillingen. Det normale er nå 14.Sxa4 - og selv om svart har scoret godt opp gjennom årene i denne stillingen ville jeg foretrukket hvit her. Igjen valgte Ivanchuk bort det mest betrodde trekket i stillingen, og denne gang spilte han en svært sjelden fugl med 14.Lxa4 - som bare er spilt i en håndfull langpartier tidligere. Magnus fulgte opp med det omstendlige 14...h5!? - i en stilling der Rybka anbefaler 14...Lxa4 fulgt av 15...Tb8 og 16...Tb4! omtrent uansett hvordan hvit slår tilbake og forsvarer b2. Svart ser ut til å få fint spill direkte etter denne Rybka-anbefalingen og jeg er sikker på at Ivanchuk sitt spill i dette partiet derfor ikke vil gå inn i teoribøkene som en anstendig måte å møte akselert drage på.
Magnus sitt trekk er nok helt OK selv om ikke Rybka er særlig happy for det - for hvits spill på kongefløya stopper opp en gang for alle mens h-bonden fikseres. Det fulgte 15.0-0 Tb8 16.Lxd7 og stillingen ble raskt forenklet og svart står helt OK. Rybka mener forøvrig at hvit fortsatt kunne fått fordel med 16.Lb3! i stedet, med poenget 16...Tb4 17.Se2! og ideen 18.Lc3 slik at svart ikke rekker å presse igjennom sitt a4. Dette ser unektelig mer ambisiøst ut for hvit enn Chucky sitt spill og kanskje hadde den eksentriske ukraineren undervurdert Magnus sitt neste trekk. Etter det enkle 16...Sxd7! får nemlig svart byttet ut sortfeltsløpere også - noe som er posisjonelt gunstig for han siden hvit er sterkt svekket på de svarte feltene, som løperen jo var den viktigste forsvarer av. Det fulgte 17.b3 Lxd4+ 18.Dxd4 Db6!? og Magnus søkte overgang til et sluttspill. Hvit kunne trolig fått en liten fordel med det nøyaktige 19.Df2! nå, som tilbyr et dronningbytte på egne premisser, og påpeker at svarts dronning var den eneste forsvarer av den svake svarte a-bonden slik at sluttspillene ikke er helt uproblematiske. F.eks. vil 19...Dxf2 20.Txf2 rett og slett tape a-bonde siden 20...Ta8 21.Sd5! er sterkt. Bedre for svart vil dog 19...Sf6 være, og hvits fordel er under kontroll.
Etter Magnus sitt 18...Db6!? byttet Ivanchuk direkte på b6, med 19.Dxb6!?, og stillingen er fullstendig i balanse siden hvit ikke lenger kan forhindre svart i å kvitte seg med a5-svakheten. Det fulgte 19...Sb6 20.Sd1 Tfc8 21.Se3 Ta8 22.Ta2 a4! og stillingen er altså lik her - uten noen reelle vinstsjanser for noen av partene tatt det sterkt reduserte materiellet i betraktning. Fortsettelsen ble 23.Tfa1 axb3 24.Txa8 Sxa8, og her virket 24...Txa8 med ytterligere et avbytte enda mer dødt på meg. Etter Magnus sitt 24...Sa8 fulgte 25.cxb3 Sb6 26.Ta7 og hvit har fått et aktivt tårn. Men svarts neste trekk gir også ham et aktivt tårn, og dermed ivaretas balansen. 26...Tc3 27.Kf2, og nå ville 27...Txb2 28.Txe7 Tb2+ 29.Kg3 Te3! lett holdt remis på grunn av ressursen 30.Kf4 d5! med et bondesluttspill som etter 31.exd5 Txe3! 32.Txe3 Sxd5+ osv. er kliss remis. I stedet spilte Magnus 27...e6 - som fører til at han må søke et sluttspill med kvalitet under der han må finne noen nøyaktige trekk. Siden dette sluttspillet også er remis, så er det ingen grunn til å være for kritisk til Magnus sitt spill siden han hadde full kontroll i fortsettelsen.
Her vinner hvit kvalitet etter 28.Tb7! - men svart får nok kompensasjon til å lett holde remis.

Det fulgte 28.Tb7! Txb2 29.Sc4 og her ryker det altså en kvalitet. Men Magnus hadde kontroll, og så at han fikk med seg en viktig bonde med 29...Txf3+! og etter 30.gxf3 Sxc4 31.Tb4 fant Magnus nok en fin ressurs i 31...d5!. Dermed ryker det en bonde for svart også - men med to merbønder for kvaliteten så hadde han råd til å gi den ene igjen for å få springeren med seg hjem til idealfeltet f5. Det var da heller ingen fornuftig måte å beholde d-bonden på i det lange løp her. Partiet fortsatte 32.exd5 exd5 33.Tb8+ Kg7 34.Td8 Kf6 35.Txd5 Ke6 36.Tb5 Sd6 og springeren er klar til å innta idealfeltet f5 med en klar remisstilling som resultat. Den evige svakheten på h4 tillater aldri hvit å forsøke å få kongen med inn i svarts leir. Siden dette er en klar remisstilling, men Sofiaregelen er inntakt slik at ingen kan tilby den andre remis, så måtte partene finne en "logisk" trekkgjentakelse for å kunne ta remis her. Den fant de med 37.Ta5 Sf5 38.Ta6+ Ke5 39.Ta5+ Se6 40.Ta6+ Ke5 41.Ta5+, og remis ved trekkgjentakelse. Ikke det mest spennende partiet de to gigantene har spilt, men en grei gjennomkjøring uten noen klare feil.
Svart har spilt 37...Sf5 og har en klar remisstilling på brettet.

De to Najdorfspesialistene Dominguez og Topalov braket nok en gang sammen i et Najdorfoppgjør - denne gang med Dominguez som hvit. Cubaneren viste at det ikke bare var psykologi i at han spilte det sjeldne 6.h3!? mot Magnus, men at han har tro på dette trekket fra Bobby Fischer sin rike sjakkarv. Dette systemet er ikke så mye spilt så allerede etter 11 trekk forlot partene teorien og stillingen virket allerede ganske så balansert. Men siden partene raskt rokerte til motsatt hold, så forble stillingen skarp. Stillingen bevarte lenge en karakter av dynamisk balanse der ingen av partene ordentlig kom til angrep etter at begge parter hadde tatt sine forhåndsregler. Midt i partiet fant Topalov plutselig ut at han skulle ofre kvalitet, på et noe forunderlig vis med 24...Tc7?!!.
Her spilte Topalov det overraskende kvalitetsofferet 24...Tc7?!!

Dette ser ved første øyekast ut som en bukk, men du kan brenne hatten din på at det var et kaldt beregnet kvalitetsoffer fra den mannen i moderne toppsjakk som har ofret flest kvalitetsofre på samvittigheten sin opp gjennom de siste 10-årene. Vi må vel helt tilbake til den 8. verdensmester Tigran Petrosian for å finne en mann som var like glad i å ofre kvaliteter! Topalov kunne i stedet kaldt og rolig ha spilt det edruelige 24...Sxg4 25.hxg4 Te5! 26.Ld4 Lxg4 27.Dh2 Te7 som vinner en bonde - men som gir hvit en åpen h-linje til å angripe i. Svart ser her nemlig ut til å ha et fint forsvar på grunn av forsvarsressursen h6!. Men Topalov syntes nok dette så farlig ut selv om materialisten Rybka selvfølgelig snyter av slik menneskelig frykt og klinkende klart postulerer at en bonde er en bonde - og at svart står klart best etter denne fortsettelsen. Objektivt sett tror jeg Rybka har helt rett - men sjakken blir mer fargerik med kvalitetsofre og Topalov har alltid sine poenger: Når hvit snapper kvaliteten så kan han ikke lenger hindre løperen på h4 i å komme inn i spillet - den er jo helt bortkommen på h4 i øyeblikket - slik at svart får alle brikkene inn i spill og svartfeltskontroll. Vel, skal vi være ærlig så kommer jo løperen med i spillet også i varianten med 24...Sxg4 25.hxg4 Te5! siden g5 rett og slett faller, og her kan svart sågar håpe på noen vinstsjanser med merbonden sin, mens han i partifortsettelsen må kjempe for remisen. Dominguez tok selvfølgelig i mot kvaliteten med 25.Lb6 - og selv om Topalov hadde en gullspringer på e5, og svartfeltsspill med sin sterke løper så måtte han spille nøyaktig for å holde balansen. Det gjorde han med gullkornet 36...h5!, med poenget 37.gxh6?! f5! 38.Df4 Txc2! og svart får evigsjakk.
Her fant Topalov det forbløffende og sterke 36...h5! som viste hans klasse.

Dette skjedde da også. Rundens mest interessante oppgjør og en hard fight ble det mellom to svært så kompromissløse menn.
Oppdatering: Dominguez ser faktisk ut til å ha hatt en sterk forsvarsressurs i det paradoksale computertrekket 36.b4! etterfulgt av kosolideringstrekket 37.Tb3 og hvit kan rolig fortsette angrepet sitt med h4-h5 med vinnene fordel. Dominguez gikk dermed trolig glipp av en gylden mulighet til å få opp vinststilling mot selveste Topalov.
Shirov var tilbake til sitt gamle 1.d4 mot Wang Yue. Han ville tydeligvis ikke diskutere teori i russisk eller Berlinforsvaret der Wang Yue lirer av seg den ene remisen etter den andre på et svært så kjedelig vis der oppskriften er: Bytt brikker og spill et litt dårligere sluttspill. Disse åpningene er et stort hodebry for hvite 1.e4-spillere for tiden for selv om teorien gir veier til fordel mot begge disse åpningene, så er fordelen av en slik natur at den vanskelig lar seg bygge ut ytterligere. Praksis på toppnivå gir dermed en urgrøde av remiser i disse åpningene, noe som altså ikke er særlig populært hos 1.e4 fansen. Partiet startet i stedet opp som en ganske så ordinær dronninggambit, og Wang Yue unnlot dermed å spille sitt elskede slaviske forsvar. Trolig i frykt for skarpe forberedelser fra Shirov som selv er slaviskspesialist. Shirov svarte med å spille Katalansk, men han fikk aldri noen fordel å snakke høyt om. Et tidlig dronningbytte i trekk 15 ga et tidlig remissluttspill som partene spilte helt ut, takket være Sofiaregelen, uten at noen av partene bukket eller gjorde noen andre krumspring som endret partiutfallet. Remis etter 43 trekk ble resultatet i et dørgende kjedelig parti spør du meg.
Dermed går vi inn i de to siste rundene med Magnus og Shirov på topp med 5/8, mens Topalov jager bak på 4½/8. Gullet vil stå mellom disse 3 spillerne, og i 9. runde spiller Carlsen hvit mot Wang Yue, Shirov svart mot Dominguez og Topalov hvit mot Ivanchuk. Denne runden blir fort en thriller, og helt avgjørende for turneringsresultatet. Det er ofte slik at siste runde i de store turneringene er remispreget - ingen i toppen vil ødelegge en god turnering ved å risikere for mye - mens nest siste runde derimot ofte blir en anledning til å skaffe seg en gunstig posisjon. Nå har Wang Yue ødelagt to sterke turneringsresultater for Magnus ved å slå han i både Corus og Linares. Det er derfor et vanskelig hvitparti Magnus spiller mot den solide kineseren i morgen. På den ene siden vil Magnus så mye - på den andre siden er det ikke lurt å prøve å kaste kjøkkenvasken på en solid spiller som Wang Yue. Da får en den som oftest i retur, med enda større kraft, når en minst aner det. Jeg bruker å fortelle en historie om Kasparov og hans Petrosiankompleks tidlig i karrieren, der han fikk to smultringer på rad i to av deres første oppgjør, når jeg anbefaler spillemåte mot Wang Yue. Spassky, som i sin tid detroniserte Petrosian som verdensmester, kom etter det andre tapet bort til Kaspaorv og sa at han ikke måtte prøve å knuse ballene til den gamle mester, men i stedet bare klø han litt på pungen. Med det mente Spassky at Kasparov måtte gire ned noen hakk, og ikke ta fullt så mye risiko, men i stedet spille sunt angrepsspill der han gradvis bygget ut initiativet. Det fungerte som bare juling og Kasparov vant de to neste oppgjørene mot Petrosian. Så rådet til Magnus må bli noe lignende. Ikke prøv å knus leggene på kineseren bare fordi du har noen tap mot han i lomma - men spill ditt vanlige, aggressive spill og gradvis press han i senk. Har Wang Yue en eneste svakhet så er det at han spiller litt omstendelig - la oss håpe at Magnus klarer å utnytte akkurat dette ved nøyaktig spill der han tidlig tilriver seg initiativet. Ja, for får ikke Magnus noen åpningsfordel så tror jeg heller ikke at han klarer å vinne. Wang Yue er ikke en kar som bruker å bukke seg bort i midtspillet. Tapene hans kommer etter konsekvent press over tid som mot Topalov her i Sofia. Skal vi håpe på 1.c4 c6 2.e4! fra Magnus?
Vi gleder oss til fredagens oppgjør!
Spillestart er altså kl. 15.00 norsk tid hver dag fra onsdag 13. mai med fridag etter 5. runde den 18. mai. Siste runde spilles lørdag 23. mai med fremskøvet rundestart for anledningen - kl. 14.00. Den offisielle hjemmesiden er proff, Chessgames.com er alltid fin for å spille igjennom partiene mens Bergens alltid følger med på norsk og internasjonal sjakk.
Zarathustra
22.mai.2009 kl.03:12
Sven
22.mai.2009 kl.03:24
Zarathustra
22.mai.2009 kl.03:39
Sven
22.mai.2009 kl.03:59
Zarathustra
22.mai.2009 kl.04:30
Frode B Jæger
22.mai.2009 kl.12:13
Vårulv
22.mai.2009 kl.18:09
Sven
22.mai.2009 kl.19:39
Hans-Henrik Brix
22.mai.2009 kl.20:31
Hans-Henrik Brix
22.mai.2009 kl.21:00
tor m
22.mai.2009 kl.21:45
Sven
22.mai.2009 kl.22:02
Evig Optimist
22.mai.2009 kl.22:53
Sven
22.mai.2009 kl.23:02
Jonny Fredriksen
22.mai.2009 kl.23:44
Sven
23.mai.2009 kl.00:11