Sjakkfantomet

Den fjerde utgaven av Fide-Grand Prix gikk nylig av stabelen i den russiske byen Nalchik i Kakasus-regionen sør i Russland. Nalchik har nær 300.000 innbyggere, og som noen av oss husker så arrangerte byen VM for kvinner - der hjemmehåpet Kosteniuk tok hjem tittelen - i september 2008. Nå sto altså byen igjen i sjakkens tegn og spillere som Aronian (2754), Leko (2751), Grischuk (2748), Ivanchuk (2746), Gelfand (2733), Bacrot (2728), Svidler (2726), Mamedyarov (2725), Karjakin (2721) og Kamsky (2720) sto klare på startstreken for å slå hverandre i hodet med teoretiske nyheter, taktikk og andre ufinheter over 13 lange runder.

To interessante starter for meg var vinneren av årets Corusturnering - Karjakin, og vinneren av Linares - Alexander Grischuk. Ville de leve opp til sitt nye rykte som Topp 10-kandidater? Ville de levere like lekkert angrepsspill som de gjorde tidligere i år - eller ville de falle igjennom? Grischuk spilte flere fine partier og med 7/13 og en 2750 prestasjon bekreftet han, med hårfin margin - plasseringen sin innen Topp 10. Karjakin spilte et par rent sagt strålende partier, men han var ofte nede i kjelleren og tapte hele 4 partier. Med 6/13, og en prestasjon på 2699, er jeg sikker på at den unge ukraineren, som nå skal gjøre russer av seg, ikke var fornøyd. Det er tøft å skulle prestere over tid.

En mann som har fått erfare akkurat det er Levon Aronian. Han slo seg opp blant kremen av sjakkspillere i årenene 2005-2008 da han blant annet vant Linares 2006, Corus 2007, Corus 2008 samt Melody Amber 2008. Ratingen til Aronian har riktignok vært forbløffende jevn, rundt 2750, helt siden januarlista 2006 frem til i dag - men den ytterligere fremgangen som alle har ventet på har uteblitt det siste året. D.v.s. frem til Melody Amber nå i mars 2009, som han jo vant på overbevisende vis. Aronian gjorde faktisk et katastroferesultat med sine 3/10 under fjorårets Mtel-masters i mai måned og endte dermed opp på en rating på beskjedne 2737 på juli-lista det året. I månedene som fulgte uteble da også de helt store resultatene, men endelig er altså Aronian tilbake i superform.

Ja, for i Nalchik storspilte Aronian til tider og før siste runde ledet han feltet sammen med Peter Leko - begge på pene 7.5/12 - og det er vel verdt å merke seg at de to høyest ratede dermed også toppet resultatlista til slutt. Aronian spilte hvit mot Leko i siste runde, og mange trodde nok at dette skulle ende i remis. Men den gang ei - Aronian ville det anderledes og han trakk til slutt det lengste strået i et begivenhetsrikt parti. Dermed ble Aronian nr.1 med supersterke 8.5/13 og en prestasjon på hele 2833. Leko ble nr.2 med sine 7.5 poeng. Vi tar en titt på det dramatiske sisterundepartiet:

Hvit: Levon Aronian (2754)

Inviterer til Nimzoindisk forsvar som oppstår etter 3...Lb4. Etter en lang periode der dronningindisk (3.Sf3 b6) totalt har dominert arenaen i verdenstoppen er det nå mange som "tillater" Nimzoindisk igjen. Det er en litt skarpere åpning enn dronningindisk.

Rubinsteinvarianten, i dag er 4.Dc2 en hovedvariant her men på 50- og 60-tallet var det 4.e3 som rådde grunnen.

Partene følger hovedvarianten i Rubinsteinvarianten, men nå står svart ved et veivalg. Han kan spille 7...dxc4 og forenkle, beholde spenningen med 7...Sc6 eller spille den sjeldne fuglen 7...Sbd7!?.

Alt dette er tjukk teori og vi er nå inne i Parmavarianten av Rubinsteinsteinsystemet i Nimzoindisk. Nå står svart ovenfor sitt neste veivalg. Han kan slå av på c3 og prøve å skape spill mot hvits sentrumsformasjon eller spille 9...b6 etterfulgt av Lb7 og et avslag på d4 før eller siden for å oppnå en typisk isolanistilling. Leko går for en kombinasjonsplan av disse to ideene.

Oppgir løperparet for å spille mot hengebønder i sentrum. En annen typisk plan så vi f.eks. i partiet mellom Gligoric, som var en hovedeksponent bak dette hvite systemet i sine velmaktsdager, og det unge franske stjerneskuddet (dengang) Etienne Bacrot for et tiår siden: 11...Lb7 12.Ld2 Tc8 13.Ld3 Le7 14.Tac1 Sd5 15.Lb1 S7f6 16.Te1 Dd6 med en typisk isolani stilling der hvits sentrumskontroll oppveier for svakheten av den isolerte bonden og han får ofte utsikter til angrepssjanser på kongefløya der han har mer terreng. Objektivt sett er svarts stilling helt OK her, noe praksis har vist.

14.c4!
Enkelt og godt, hvit setter opp en formasjon med hengebønder i sentrum som kontrollerer mange viktige felter.

Stopper bruddet e5 en gang for alle og peker to løpere inn mot svarts kongestilling slik at langtidsdrømmen blir et d5-brudd i det riktige øyeblikket.

Dette trekket og akkurat denne stillingen er kjent fra tidligere praksis med den lille forskjellen at hvits løper står på b3 og ikke det normale d3. I partiet Keres-Barzca (med løperen på d3) valgte svart her å gå inn i sluttspillet med 16...Dxe3 og trolig kunne han da besvart 17.fxe4 med motstøtet i sentrum med 17...e5 som er sterkere for svart med en hvit løper stående på d3 av flere årsaker, deriblant trusselen e4.

Sluttspillet etter 16...Dxe3 17.fxe3 Se4 18.a4! er litt bedre for hvit på grunn av løperparet.

17...e5!? 18.d5 e4! 19.Sc2 Se5 20.Sd4 Dg6 er ikke så posisjonelt grelt som det ser ut til ved første øyekast (hvit får et sterkt felt på d4 og en frigris på d5) fordi svart har motspill mot c4-svakheten med trekk som La6 og Tac8 mens Sd3 tematikk også er med i helhetsbildet.

Nødvendig - en gardert fribonde er en gardert fribonde selv bak lås og slå. Legg merke til hvordan denne bonden stiger i verdi og blir partiets kronjuvel når begivenhetene topper seg. I mellomtiden har svart erobret det viktige feltet d5 som jo er viktig.

19.Dd2 virker bedre, med poenget 19...Sf4 20.f3 og det er ingen springersjakk på e2.

Leko har fått fart på kavaleriet og med svarts dronning, og alle de lette offiserene, pekt inn på den svekkede kongefløya er det vanskelig å tro at svart står dårligst her.

Tar et fint springerfelt - en lang illustrerende taktisk variant som er mulig er: 22...Dg5! 23.Kh1 a5 24.g3 Sh3!? 25.Dg2 Sf6! 26.Tc2 a4! 27.c6 Lc8 28.Dxh3 axb3 29.axb3 Txa1 30.Lxa1 De3 31.Df1 Dxb3 og svart står fint. Legg merke til springerfeltet på d5 og hvits dårlige løper i sluttstillingen her.

Bedre er 24...a5 da 25.g3 kan besvares med 25...Sh3 26.Dg2 Sf6! og svart står fint. Han kan følge opp med trekk som Dh5 og hvit har mer enn nok å passe på i mellomtiden.

25.g3!
Dette er nødvendig før eller siden og etter at løperen forlot den lange diagonalen er tiden moden.
25...Sg6
25...Sd5 26.Sd3 Se3! var en mer aktiv mulighet. 25...Sh3!? 26.Dg2 Sf6! var en mer eventyrlig mulighet som virker risikofylt på et menneske fordi springeren på h3 tilsynelatende kan gå tapt i det lange løp. Men reelt sett kan den lett dekkes enten taktisk som nå (Td2 henger) eller med Dh5 fulgt av trekk som Ld5 og eventuelt Sg5 siden hvit ikke kan få inn et f4 i denne stillingen. Men det er ikke helt i Leko sin bane å spille denne typen trekk, Morozevich derimot...

Dermed måtte løperen hjem igjen uten at en springer fikk innta det fine springerfeltet. Hvit har nå drevet svart tilbake på kongefløyen og springerne står bare dumt. Aronian har en utvilsom fordel.

Løperen på d5 var sterk siden diagonalen mot g2 var svekket - nå forenkles stillingen og hvit har en liten men klar fordel.

Legg merke til hvordan Aronian sakte men sikkert forbedrer offiserenes plassering. Siste brikken kom med i spillet med Te1, nå dobbles det i den halvåpne linjen og så skal løperne få bedre tider.

Med den dødelige trusselen Lg5! fulgt av g4 som fanger svarts dronning.

Leko mister tålmodigheten og forsøker en vilkårlig mulighet som har dukket opp underveis - men den har en lei taktisk hake... Slik går det ofte når en rolig forbedrer stillingen sin - motstanderen feiler under prosessen.

34.Te5! Sxe5 35.Txe5 f5
Forsert - men dermed går hele svarts struktur adundas. Dette var Aronians poeng. I den resulterende stillingen har hvit løperparet og tårn mot springer og to tårn og alt Tarrasch ymtet frampå i sin tid om at dette utlignet hverandre i en åpen stilling. Når hvit også sitter på et potensielt drepende bondepar i sentrum, og all aktiviteten, så har han vinnende fordel.

Aronian glipper litt i angrepsfasen: Det stilrene er 36.De1! Sd5 37.Txe6 Sc7 38.Te7 Te8 39.Lb3+ Kh7 40.Kf2!! med poenget at svart ikke har Txe7 fulgt av Te8 fordi e-linja er dekt av kongen, noe som gir hvit avgjørende fordel som Rybka helt korrekt påpeker.

Lekos siste sjanse lå i 37...a5! med trusselen a4 og poenget 38.c6?! a4 39.c7 axb3 40.cxb8=D Txb8 41.axb3 Tc8 der svart gir kvaliteten tilbake med bonde under men plutselig har han gode offiserer og det er høyst uklart om hvit kan materialisere merbonden. Dersom du står kvalitet over med dårlig stilling er det ofte slik at en leter etter muligheter til å gi kvaliteten tilbake mot andre fordeler som struktur og aktivitet. Selv om hvit kan beholde stor fordel etter 37...a5! og et annet 38. trekk så var dette svarts beste sjanse.

Med trusselen 40.Txf6!. Nå finnes det ikke forsvar lenger mot hvits fribønder som er mobile.

En liten morsomhet som på ingen måte er nødvendig da det enkle 42.Lf4 direkte også vinner uten videre.

Leko hadde forlengst innsett tapet her og kunne strengt tatt gitt opp. Men han spreller videre og ergret seg nok over at en delt ledelse gikk rett i vasken i et så avgjørende parti.

Det hvite bondeparet avanserer som spaceinvanders.

Det var ingenting galt med 50.d7 siden Leko sitt planlagte 50...Sh3 lett kan besvares med 51.Dc2 og svart har ingen matt. Aronian velger å forsvare seg først - en praktisk beslutning.
50...De8 51.Dd3 Dd7 52.Dc4 De8 53.Lxg5 hxg5

54.Dg8+!
En siste morsomhet. Hvit forserer dronningbytte hvoretter tårnet er sjanseløs mot hvits spaceinvanders, eller bønder om du vil.

Et strålende kampparti der Aronian spilte meget pragmatisk sjakk som han jo først og fremst er kjent for sammen med sitt taktisk godt skolerte blikk.

Du finner partiet her