Sjakkfantomet

Året er 1962, stedet er Stockholm: Petrosian, Geller, Korchnoi, Stein, Gligoric, Benkø, Uhlmann, Olafsson, Portisch og en rekke andre mestere har satt hverandre i stevne om plasser videre i VM. Det var intersoneturneringen 1962 og en amerikansk 18-åring skulle stjele hele showet. 18 år gamle Robert James Fischer var allerede en stor stjerne i sjakkverdenen, alt da han var 15 år gammel vakte han nemlig internasjonal oppsikt som tidenes yngste spiller som kvalifiserte seg til kandidatturneringen i VM ved å komme blant de seks beste i intersoneturneringen i Portoroz. I 1960 delte Fischer turneringsseieren med den unge russiske stjernen Boris Spassky i den sterke Mar del Plata-turneringen og stadfestet dermed at han allerede i en alder av 17 år tilhørte verdens aller beste sjakkspillere. Men i Stockholm skulle Fischer få sitt definitive gjennombrudd. Han skulle dominere, han skulle utdistansere resten av feltet og tilslutt stå ensom på toppen av seierspallen etter over en måned med beinhard kampsjakk.

Det spesielle med Bobby Fischer var utvilsomt seiersviljen hans. Fischer hatet å tape, men han var aldri redd for å ta sjanser for han elsket å vinne partier! Han satte derfor himmel og jord i bevegelse for nettopp å vinne partiene sine. Han var aldri fornøyd med en, to eller fire seire på rad - han ville hele tiden ha mer og derfor utdistanserte han konkurrentene sine en rekke ganger i løpet av karrieren. Fischer var ikke fornøyd med å vinne turneringen, han ville vinne alle partiene sine også! Slikt blir det publikumssjakk av og derfor vil navnet Robert James Fischer alltid leve videre så lenge sjakkspillet består.

I Stockholm denne vinteren i 1962 gikk den ikke enda 19 år gamle Fischer gjennom 22 strake partier uten nederlag. Russerne hadde sendt 4 av sine aller beste menn, Geller, Korchnoi, Petrosian og Stein - men det hjalp lite. Tal og Keres var alt kvalifisert til videre VM-spill, mens ex-verdensmester Smyslov ikke klarte den knallharde russiske kvalifiseringen - noe som forteller sitt om det skyhøye nivået på russerne! Fischer gruset feltet med suverene 17.5/22, eller en vinstprosent på 80 om du vil! Slikt er nærmest uhørt i dagens toppsjakk, men Bobby skulle utvikle seg videre og i 1971 lagde han furore og sjokkerte en hel verden ved å lage multekrem av verdens ypperste sjakkspillere med resultatene 6-0, 6-0 og 6.5-2.5 i kvartfianlen, semifinalen og finalen av VM i sjakk! Ja, Fischer var så suveren at da han i selve VM-matchen fullstendig parkerte verdensmester Boris Spassky, og vant så klart som 12.5-7.5 i avgjorte partier (offisielt 12.5-8.5 med et W.O. tap), så tapte han allikevel 5 ratingpoeng på denne storslåtte kampen!

Men vi er inne på intersoneturneringen i Stockholm der Fischer endte 2.5 poeng foran Geller og Petrosian på 15 poeng, mens Korchnoi og Filip fulgte deretter med sine 14 poeng. Fischer var i en klasse for seg selv! Vi tar en titt på partiet mellom Fischer og Eugenio German, ta fram brett og brikker og nyt mesterens spill!

Hvit: Robert James Fischer

Svart: Eugenio Maciel German

Intersoneturneringen i Stockholm (13), 27.01.1962

1.e4 e5 2.Sf3 Sf6 3.d4

Fischer valgte ofte litt sjeldne varianter mot nettopp russisk.
3...exd4

En hovedvariant her er: 3...Sxe4 4.Ld3 d5 5.Sxe5 Sd7 6.Sxd7 Lxd7 7.0-0 Dh4!? og svart har i følge teorien gode utsikter til å utligne, men i praksis scorer hvit godt i varianten med 3.d4 i følge min database.
4.e5 Se4 5.De2!?

Et gammelt trekk kjent fra Steinitz sin tid som ikke regnes som det mest kritiske rent åpningsteoretisk. Fischer gikk ofte sine egne veier og valgte glemte åpninger som han pusset støvet av. Et eksempel er avbyttevarianten i spansk, et annet er 6.Lc4 i Najdorf.
5...Sc5

Poenget er at 5...d5?? 6.exd6 er katastrofalt.
5...Lb4+! er den kritiske testen av 5.De2!? og Steinitz spilte her i sin tid det bisarre 6.Kd1!?. Fischer hadde trolig forbedringen 6.Sbd2 med uklart spill klar.
6.Sxd4 Sc6 7.Sxc6 bxc6 8.Sc3 Tb8

8...La6!? 9.Dg4 var en mulighet, men partifortsettelsen virker vel så posisjonell.
9.f4 Le7 10.Df2!

Et godt trekk som luker ut La6-ressursen til svart og forbereder Le3 med trykk mot c5 og samtidig åpner opp for Lf1.
10...d5!? 11.Le3 Sd7 12.0-0-0 0-0

13.g4!
Typisk Fischer! Han sitter ikke på gjerdet og venter på at motstanderen skal falle ned. I stedet genererer han egne sjanser og her setter han i gang en bondestorm mot svarts kongestilling. Partene har rokert til motsatt side så her teller hvert angrepstrekk. Sentrum er relativt stabilt og i slike situasjoner rettferdiggjøres som oftest en helhjertet flankeaksjon.
13...Lb4 14.Se2 Sb6 15.Sd4

Det henger på c6, noe som må dekkes.
15...De8 16.c3 Le7 17.f5! c5!

Svart er med på notene og finner motspill i sentrum.
18.Sb5!?

18.Sc2 med poenget 18...Sa4!? 19.f6! fortjente oppmerksomhet.
18...d4!
Poenget til svart, nå har han aktivt motspill siden hvits dronningfløybønder rives opp.
19.Lf4! dxc3?

Svart henger ikke med i komplikasjonene, etter mellomtrekket 19...Sa4! med poenget 20.Dc2 dxc3 21.Dxa4 cxb2+ 22.Kb1 Lb7! 23.Tg1 Lc6 og svart får offiseren tilbake med en utrolig komplisert stilling der han har materiell og det er hvit som må bevise noe.
20.Sxc3 Sa4

21.Lb5!
Poenget til Fischer, nå tar hvit over kommandoen for godt.
21...Txb5 22.Sxa4 Tb4 23.Sc3

Dermed sitter plutselig hvit igjen med en trygg kongestilling og trusselen f6! i luften slik at gode råd er dyre for svart!
23...Lb7?!

23...Lh4! 24.Dxh4 Txf4 25.Dg5!? Dxe5 26.The1 h6! 27.Dh4 Df6 28.Dxf6 gxf6 29.Sd5 Tc4+ 30.Kb1 Kg7 leder til et sluttspill som svart har gode sjanser til å holde.
24.The1 Kh8 25.f6

Enkelt og godt. Hvit har vinnende fordel nå.
25...Ld8

26.Lg5!
Truer blant annet Txd8!
26...Td4

26...g6 27.Dh4 Tg8 28.Te3 h5 29.Lf4! Txf4 30.Dg5 og vinner lett, er en tematisk vinstfortsettelse her.
27.fxg7+ Kxg7 28.Lf6+

Sluttpoenget, hvit har nå avgjørende angrep.
28...Kg8 29.Dh4 Txd1+ 30.Sxd1 oppgitt.

Et vakkert parti som viser angrepsspilleren Robert James Fischer i sitt rette element!
1-0