Sjakkfantomet

Armenias førstebordsspiller Levon Aronian sammen med landets president Serzh Sargsyan som hadde reist ens ærend til Dresden for å bivåne sjakkolympiaden. Foto: Susan Polgar

Siste runde av OL ble bra for det norske laget. Vi slo Egypt 2.5-1.5 etter at Magnus Carlsen gjorde jobben sin på første bord. Strengt tatt fikk Magnus ingen ting ut av verken åpningsspill eller midtspill, og først i sluttspillet gikk motstanderen hans feil og tapte. Slik er det ofte i Magnus sine partier - små marginer avgjør. En sterk vilje til å vinne gjør at han stadig finner nye og atter nye ressurser i stillingen og til slutt får han motstanderen ut på glattisen. Kjetil A. Lie spilte et høyinteressant parti der han gjennomførte en offerkavalkade og til slutt endte opp i et sluttspill der nøyaktig forsvarsspill krevdes. Den fordringen klarte vår mann og remis var et greit resultat på en dag der lagseier betydde alt. Leif Erlend spilte svart mot en motstander som tydeligvis var godt fornøyd med remis og da er det ikke så lett å få til noe og en tidlig remis ble resultatet. Jon Ludvig Hammer fikk mindre enn ingenting ut av de hvite brikkene og hadde grunn til å være fornøyd med remis etter partiforløpet. Dermed klarte Norge det viktigste - å hale 2 lagpoeng ut av matchen - og dermed endte vi tilslutt på en hederlig 21. plass, bare 2 plasser bak forhåndsrangeringen.

Magnus Carlsen spilte svart mot 21 år gamle Ahmed Adly (2586). Dette var et revansjeoppgjør etter at Magnus tapte mot Adly i Reykjavik Open 2006. Det ble en en Nimzoinder, og det er verdt å legge merke til at Magnus har gått tilbake til de gamle kjære åpningene på slutten av OL. Adly valgte det solide 4.e3 og Magnus valgte å unngå hovedvarianten 6...c5, med sitt 6...b6. I trekk 10, der 10.Tc1 er en slags hovedvariant valgte Adly det lite spilte 10.Se5!? som er interessant. Magnus møtte ideen på en sunn måte med Sxe5 fulgt av Sd7-c5 og hadde nok allerede på dette stadiet utlignet med svart. I trekk 15 byttet han springeren på c5 mot en hvit løper selv om bruddmuligheten 15...f6!? virket som et godt alternativ. Slik det gikk i partifortsettelsen fikk Adly byttet alle de lette offiserene på et tidlig stadium og alt i trekk 20 oppsto det et sluttspill med tunge offiserer. Her hadde svart en bondemajoritet på dronningfløya, og hvit hadde en tilsvarende majoritet på kongefløya. En god huskeregel i slike stillinger med bondemajoriteter i sentrum/kongefløya mot dronningfløya er at dess flere brikker det er på brettet, dess bedre er det å ha en majoritet i sentrum. Grunnen er at det i rene sluttspill med få brikker er en fordel å kunne skape en fjern fribonde mens brikkene kommer mer til sin rett når de støtter på en sentrumsformasjon.

Dette sluttspillet var problemfritt for Adly da det oppsto, og i praksis satt han igjen med den minimale fordelen i stillinga rent objektivt sett siden han hadde sentrum og momentum. Men med dronninger på brettet, og mot en av verdenens aller ypperste sluttspilleksperter, så var det opplagt at oppgaven hans var å forsøke å holde dette sluttspillet. Adly hadde sjansen til å bruke forposten d6 ved å spille 22.Td6(!) men begynte allerede her å spille usikkert. Magnus fikk byttet av begge tårnparene slik at han endte opp i et rent dronningsluttspill med sjanse til å skape en fjern fribonde. Dette var utvilsomt hans beste sjanse selv om stillingen objektivt sett var remis. Dronningsluttspill er utrolig vanskelige og her er det stort rom til å gå feil selv for stormestere. Magnus blokkerte først kongefløybøndene som best han kunne, og deretter optimaliserte han kongens plassering og aktiviserte dronninga. Når disse forberedelsene var vel i havn startet han å avansere dronningfløybøndene.

Adly valgte å unngå passivt forsvar, som sikkert var helt OK her, og spilte det interessante bondeofferet 36.e6!? som er veldig logisk siden det åpner opp den svarte kongestillinga. I dronningsluttspill er ofte kongens sikkerhet, og hvor langt bøndene har avansert, viktigere enn antall bønder - gammel jungelvisdom. Med 47.Dc4!? ville hvit trolig holdt likevekten men Adly valgte fortsatt å spille aktivt, noe som praksis har vist er en god leveregel. Da Magnus spilte 49...c4?! hadde Adly så muligheten til å sjakke på f8 med 50.Df8+ med poenget 50...Kh5 51.De7+ og trusselen Dh7 matt og Dg5 matt fører til en stilling hvit neppe kan vinne. En illustrerende variant er 50.Df8+ Kh5 51.De7 Dd5+ 52.Kg3 Dd3+ 53.Kf2 Df5 54.Dg5+ Dxg5 55.fxg5 e5 56.a4 e4 57.a5 c3 58.Ke2 Kg4 59.a6 c2 60.Kd2 e3+ 61.Kxc2 Kg3 62.a7 e2 63.a8D e1D med en teoretisk remisstilling. Når Adly i stedet spilte 50.Kg4? var plutselig gode råd dyre etter Magnus sitt enkle 50...c3. I fortsettelsen er det vanskelig å tro at Adly kunne holdt partiet og han gikk etter hvert ned for full musikk.

Kjetil A. Lie spilte 2. bord og møtte den 20 år gamle Amin Bassem (2560). Lie tillot spansk, en åpning han ikke bruker å spille som hvit. Han valgte da også det sedate 5.d3, som unngår Marshall, åpen spansk og alt annet du ikke måtte like i hovedvarianten, men som tillater 5...b5 6.Lb3 Lc5(!) som er hovedgrunnen til at mange velger å spille 6.d3 i stedet selv om dette tillater åpen spansk med 5...Se4. Bassim valgte å spille løperen til e7 og partiet fulgte kjent tematikk i spansk fram til trekk 11 der svart valgte å spille det tidkrevende 11...h6 i en stilling der 11...Sa5 er tjukk teori. Lie fikk dermed gjennomført d4 under gode vilkår og hadde trolig en liten åpningsfordel. Bassim fulgte opp med det interessante 12...Lg4!?, og løperen ble drevet tilbake til g6 med h3 og g4. Dermed fikk stillingen er mer komplisert natur. Svart startet så en aksjon med 16...h5 som resulterte i et hvitt 17.g5 og springeren på f6 måtte erklære seg. Den kunne landet på h7, da Ld5 kan besvares med Dd7, mens svart i mellomtiden utøver press på g5. I stedet spilte Bassem 17...Sd7 og etter 18.Ld5 Sa7 19.Sh4! ble stillingen meget interessant. Lie fulgte opp med det meget skarpe 20.f4! som er tro mot hans aggressive spillestil! I fortsettelsen burde han nok valgte det sterke 22.e5! med ideen Le4 som gir en forbedret utgave av partifortsettelsen. Hvit ser ut til å ha de beste sjansene i denne fortsettelsen. I stedet valgte Lie 22.Sf3 og etter store komplikasjoner vant han en kvalitet men svart fikk hele 3 bønder for den og hadde dermed meget god kompensasjon. Men det svarte kongestillingen var utrygg og stillingen var akkurat så komplisert som du kan forvente deg at den er når villmannen Kjetil A. Lie regjerer grunnen. I fortsettelsen ble han nødt til å hoste opp et meget kreativt tårnoffer som absolutt hadde sine poenger! De fleste bøndene foran svarts konge forsvant og han ble tvunget til å finne det eneste gode forsvarstrekket i stillingen, 34...g6!. Lie freste på med nok ett offer, denne gangen ble en kvalitet investert. Riktignok fikk han en hel offiser tilbake alt i neste trekk og dermed sto han bare kvalitet og bonde under - men han hadde løperparet og momentum mot den svarte kongen. Med det fabelaktige 38.h5! kunne hvit fått en stilling i likevekt der det var svart som måtte spille nøyaktig! Poenget her var 38...Dxf4 39.Dxd4+ fulgt av en avdekkersjakk i neste som vinner dama. Det hadde vært et verdig punktum for fantastisk kreativt spill! I stedet havnet vår mann i et sluttspill i underkant som han riktignok holdt greit. Et meget komplisert og interessant parti fra Kong Lie som har gjort en fantastisk jobb under OL!

Leif Erlend Johannessen spilte svart mot 33 år gamle IM Frhat Ali (2418). Det hele startet opp som en slavisk dronninggambit og gikk over i Stonewall-varianten av Hollandsk etter 4.g3 f5!?. Ali spilte opp en rekke teoritrekk og med 7.b3 fulgt av a4 fremtvang han et løperbytte på a3. Han fulgte opp med Dc1 fulgt av 12.Df4!?, og selv om dette på ingen måte er et imponerende vinstforsøk fra hvit, så er det heller ikke så lett å få sjanser med svart etter dette. Leffi kunne spilt mer aktivt i fortsettelsen med trekk som 16...c5, eller forberedt bruddet g5, men han valgte å spille solid og la bondestrukturen bestå. Han brukte veldig mye tid på dette partiet og dersom klokkene er rett på den offisielle hjemmesiden så hadde han bare 1 minutt og 45 sekunder igjen da partene tok remis etter 24 trekk! Et parti uten noen høydepunkter, men remis med svart var greit nok i dag.

Jon Ludvig Hammer spilte mot den 33 år gamle FM Khaled Abdel Razik (2406). Hammer valgte engelsk med hvit og i symmetrivarianten spilte svart 3...d5 og hvit fulgte opp med det litt uvanlige 5.d4 der mange spiller 5.g3. Partene fulgte teoretiske baner til trekk 12 der Hammer valgte 12.Le3!?. 12.0-0 er mer spilt og virket sterkere her på grunn av svarts svar 12...Lb4+! som også ble spilt i partiet. Men først med 15.Le3?!, som gir hvit en ueffen struktur, spilte hvit bort alle drømmer om fordel og vel så det. Interessant var 15.La5. I partifortsettelsen kunne svart fått fordel med 19...Lxe4!, med poenget 20.Sxc5 Lxg2 21.Tg1 Lf3 22.Tdf1? (22.Td6) 22...Kf7!, og svart vinner offiseren tilbake med bonde over. Med tårn og løper mot tårn og springer er det godt å åpne en stilling og skape ubalanse i bondestrukturen. Også i partifortsettelsen fikk svart fordel, men Hammer fikk tilstrekkelig motspill mot svakheten på c5 og holdt balansen. Allerede etter 29 trekk tok partene remis ved trekkgjentakelse i et parti der Hammer ikke fikk noe til. Dermed klarte heller ikke Jon Ludvig å sette kronen på verket for en sterk OL-debut ved klare det avgjørende GM-nappet over 10 runder. Uansett har det unge talentet vært en viktig brikke i laget og stormestertittelen er det bare et tidsspørsmål før han erobrer.

Det ble en utrolig spennende siste runde der Armenia tilslutt vant en meget fortjent gullmedalje. Armenia slo Kina 2.5-1.5 i en match der Wang Hao pussig nok sto over for 3 gang på rad. Etter det forsmedelige poengtapet mot Vietnam fikk han aldri mer sjansen til å vise seg fram - i Kina råder det ikke sosialdemokratiske tanker når det kommer til laguttak! Israel slo Nederland 2.5-1.5 mens USA sensasjonelt nok banket sterke Ukraina 3.5-0.5! USA er alltid med når det er OL og de vet å satse alt i siste runde. Kamsky nedspilte Ivanchuk mens Nakamura var eneste amerikaner som måtte gi en remis - mot Karjakin med svart i siciliansk. Russland klarte bare 2-2 mot Spania etter remis på alle bord og de fikk dermed ikke noen medalje i år heller. For en nedtur for sjakkens stormakt! Sverige avsluttet med seier mot Sveits og havnet dermed på like mange poeng som Norge, men 4 plasser bak oss etter kvalitetsberegning. Danmark og Finnland delte poengene broderlig i siste runde og begge endte dermed opp med et lagpoeng mindre enn storebrødrene Norge og Sverige.

Dermed ble det gull til Armenia, sølv til Israel og bronse til USA! En meget overraskende seierspall! De fire store, Ukraina, Russland, Aserbajdsjan og Kina fulgte på plassene bak i gitte rekkefølge. En stor nedtur for sjakkens stormakter. Desto mer imponerende er det av Armenia, med et snitt på 79 elopoeng mindre enn Russland, å ta hjem sitt andre OL-gull på rad! Norge ble som nevnt best i Norden og vi har verken grunn til å være fornøyd eller skuffet. Dette var et resultat på det jevne der Simen Agdestein riktignok skuffet stort, men der laget i sin helhet klarte seg greit. Magnus gjorde det slik vi kan forvente mot svakere motstand - det er alltid risikofylt å spille mot såpass mange 2500-spillere og Magnus klarte seg meget bra med en ratingprestasjon på 2757. Kjetil A. Lie spilte fabelfenomenalt godt og fikk en knallsterk ratingprestasjon på hele 2651! Leif Erlend presterte noe under forventet med sine 2491 mens Jon Ludvig Hammer gjorde det meget sterkt med sin 2576-prestasjon.

Veselin Topalov valgte å stå over etter tapet mot Shirov og tapte dermed kampen om å bli beste førstebordsspiller. Peter Leko tok hjem gullmedaljen med 7.5/10 og en ratingprestasjon på 2834 på målfoto foran Boris Gelfand (2833!) mens Topalov tok bronsen med 6.5/8 og 2821. På andre bord tok Vladimir Akopian, Armenia gullet med 8/11 og 2813 i prestasjon. Sølvet gikk til Francisco Vallejo Pons 9/11 og 2807, mens Kontronias tok bronsen med 8.5/11 og 2781. Gabriel Sargissian tok gullet på tredje bord med olympiadens beste prestasjon, 9/11 og fantastiske 2869. Vugar Gashimov tok her sølv med 6.5/9 og 2765 mens svenske Tiger Hillarp Persson (2543!) tok en gledelig bronsemedalje med 8/10 og 2762. På fjerde bord vant Dragisa Blagojevic en overraskende gullmedalje med 8/9 og 2792 i prestasjon mens superreserven Dimitry Jakovenko tok gullet på femte bord.

I kvinneolympiaden slo Ukraina Polen 2.5-1.5, Georgia knuste Serbia 3-1, USA slo Frankrike 2.5-1.5, Russland slo Nederland 2.5-1.5 mens Kina og Romania spilte uavgjort 2-2. Her klarte Hou Yifan bare remis og hun endte tilslutt opp med en prestasjon like under forventet score - dermed vil det bli vanskelig for henne å bryte 2600 barrieren ved nyttår. Norge spilte uavgjort 2-2 mot IPCA i siste runde, noe som ga en skuffende avslutning på mesterskapet, og en 53.plass til slutt - 13 plasser bak forhåndsrangeringen. Det store lyspunktet i det norske laget var WFM Silje Bjerke som slo til med en ratingprestasjon på sterke 2248 og hun innfridde samtidig WIM-kravet. Georgia vant dermed kvinneolympiaden etter en knallavslutning der de sopte i land 17.5/20 mulige individuelle poeng på de siste 5 rundene! Ukraina tok sølv og USA tok en gledelig bronsemedalje. Deretter fulgte forhåndsfavoritten Russland mens Kina endte på en meget skuffende 8. plass. Den gamle legenden Maia Chiburdanidze var olympiadens store spiller med sine 7.5/9 og en ursterk ratingprestasjon på hele 2715. Ukjente Martha Fierro Baquero tok sølvmedaljen på 1. bord med 7.5/8 og 2613, mens Hou Yifan tok bronse med for henne ordinære 7.5/11 og 2563.