Sjakkfantomet

Norge møtte Skottland i 10. runde av sjakk-OL i tyske Dresden. Dette er et lag vi bør slå på papiret og Magnus Carlsen gjorde da også sin del av jobben ved å nedspille Jonathan Rowson i et sterkt angrepsparti. Simen Agdestein gikk seg vill i det tidlige midtspillet og måtte kjempe med ryggen mot veggen i et tapt dronningssluttspill i timevis. Han spilte supersterkt i store deler av dette sluttspillet, men da han fikk sjansen til å gå over i et nytt dronningsluttspill som var teoretisk remis, men vanskelig å holde i praksis, så bukket han under for presset og tillot et dronningbytte som forserte et vunnet bondesluttspill for motparten. Leif Erlend Johannessen hadde muligheten til å vinne en viktig bonde underveis og senere vant han da også en bonde i sluttspillet og han hadde sine sjanser. Allikevel førte det sterkt reduserte materiellet til remis. Jon Ludvig Hammer satt også i førersetet og spilte over 150 trekk der han hadde klar fordel i diverse sluttspill uten at det lot seg realisere. En skuffende norsk dag der ingenting gikk vår vei og 2-2 er vi slett ikke fornøyd med!

Magnus Carlsen spilte mot den kjente sjakkskribenten GM Jonathan Rowson (2596) som blant annet har skrevet mesterverket Chess for Zebras. I denne runden var det all grunn til å være fornøyd med Magnus sitt åpningsvalg. Det førte både til strukturer han kjenner, det var solid og samtidig hadde det den nødvendige aggressiviteten! Det hele startet opp som en slavisk åpning der hvit inviterte til Meranervarianten med 4.e3 og Magnus fulgte opp med 4...Ld6 før han hadde spilt Sf6. Dermed fikk han sjansen til å spille 5...f5! på hvits svar 5.b3. Et trekk som er akkurat så aggressivt som det bør være mot en spiller som er rated 190 elopoeng lavere enn Magnus. For i dag ville gullgutten vår være sin egen lykkes smed og ikke sitte på gjerdet og vente på at motstanderen forhåpentligvis dummet seg ut. Slikt liker vi! Partene kom over i strukturer som er kjent fra Hollansk og tematikken fra Stonewall-varianten preget partifortsettelsen. Hvit spilte et interessant 9.Dc1!?, for å bytte svartfeltsløpere på a3 som er et posisjonelt mål i denne strukturen. Men når han hadde sjansen til dette med 11.Lxd6 så valgte han heller det omstendelige 11.Db2?! og Magnus fikk inn et pent 11...c5!, som beholdt brikkene på brettet og hans aggressive intensjoner inntakt! Allerede etter dette trekket ville jeg foretrukket svart noe som tilsier at hvits åpningsspill ikke var optimalt. Master Rybka lot seg ikke imponere av Magnus sitt 18...Sxc3?! og påviser at hvit hadde muligheten til et viktig mellomtrekk her med 19.cxd6(!) med poenget 19...Sxe2+ 20.Kf1! Df7 21.Kxe2 Dh5 (21...d4 22.Sxd4 Dh5+ 23.Ke1 f4! 24.gxf4 Da5+ 25.Kf1 Dxa3 26.Se6 og analyser viser at bøndene er mer verdt enn offiseren!) 22.Txc8 Txc8 23.Td4 Se5 24.g4! og hvit har fordel. Krumtappen på d6 er nøkkelen til å forstå denne stillinga selv om disse variantene er veldig vanskelig å finne for mennesker.

Når hvit overså denne gyllne muligheten fikk svart klar fordel og kunne forbedre stillinga si sakte. Den tidkrevende manøveren 25...h6 fulgt av 26...Kh7 virket dog kunstig og kanskje burde svart i stedet forsøkt 25...a4! som bibeholder initiativet, kvitter seg med en isolert bonde og svekker hvits struktur. Svart må stå best på dette tidspunktet. Rowson brukte tiden han fikk godt og med en pen springermanøver fra f3 via e1-d3 kom han til f4 der svart måtte gi den viktige svartfeltsløperen for springeren. Med 30.Da3!? startet han kampen om initiativet og stillingen var blitt høyst uklar. Men Magnus var oppgaven moden og svarte med å ofre en bonde med 30...d4!, og hvit måtte spille nøyaktig. Helten vår er aldri redd for å gi materiell når stillingen krever det! Rowson tok bonden på direkten og det spørs om han ikke burde lagt inn mellomtrekket 31.f3! Sf6 32.Dxa5, og når den sjenerende springeren ikke er på post blir svarts motspill vanskeligere. På dette tidspunktet spilte kanskje ikke Magnus det beste og hvit burde helt klart jaget springeren hans med 32.f3! Sf6 (32...d3 33.Tc4) 33.b4!?, og hvit kjemper om initiativet og står trolig best. Også i fortsettelsen kunne hvit spilt det konsekvente f3 og da han la inn 33.Dd3? i stedet for dette vitale bondetrekket kunne Magnus ta over en gang for alle med 33...La6! som tvang dronninga til f3 der den blokkerte for bonden. Magnus fulgte opp med 34...d3! og 35...d2! og satt soleklart i førersetet. I trekk 37 valgte Magnus å beholde hvitfeltsløperen sin, et tilsynelatende tveegget valg, men han hadde helt sikkert allerede sett det sjanserike kvalitetsoffer i trekk 39! Magnus fikk gjennomført sitt 39...Txe5! og fulgte trekket opp med utsøkt angrepsspill. Trekk som 40...f4! og 41...Sg5! forserte vinsten for svart og Magnus så seg aldri tilbake! Det er verdt å merke seg at hvit ikke kunne overlevd etter mellomtrekket 42.e6!? som forhindrer det dødelige Dc6 på grunn av 42?Td6 43.Tc3 La6! 44.Dxa6 Txa6 45.Lxa6 Dxe6 46.Ld3+ g6 47.Kf1 Sf3! og det er døden på Oslo S. Bedre er forsøket 45.Ld3!! i denne varianten og det oppstår et dronning mot tårn + løpersluttspill der svart trolig har vinnende fordel takket være en fri h-bonde. (Jeg var vel euforisk her og fikk ikke med meg at hvit hadde muligheten til 41.Dxf4! som trolig leder til remis ved korrekt spill selv om stillingen er svært komplisert - se analyser av GM Djurhuus i kommentarfeltet). Et herlig angrepsparti fra Magnus sin hånd og det partiet jeg liker best av alle Magnus sine OL-partier i år!

Agdestein er tro mot sitt nye åpningsrepertoar til tross for at det ikke har gitt han de resultatene vi alle ønsker. Det er da heller ikke åpningsspillet som skal ha skylden for akkurat det. Simen har ikke vunnet et parti siden Arctic Chess Challenge og det handler mye om tapte sjanser og tidsnød. I dag spilte han igjen engelsk og valgte det vi snart kan kalle Agdesteinvarianten med 1.c4 c6 2.e4 d5 3.cxd5 cxd5 4.e5!?. Motstanderen hans, sjakkbokforfatteren og DVD-opphavsmann GM Jacob Aagaard (2528), viste hvordan en bør møte dette trekket med sitt 4...d4(!) som tar tilsvarende terreng for svart. Dette trekket scorer faktisk fabelfenomenalt godt i databasen min og selv om partimaterialet er tynt og består av mange svake spillere så liker jeg denne ideen godt. Den er forøvrig godt kjent fra andre åpninger, blant annet siciliansk. Aagaard hostet opp en viktig Se7-g6 manøver i fortsettelsen, som er kjent fra tidligere GM-praksis i denne stillinga. Fortsettelsen var interessant og i det tidlige midtspillet vant Simen en bonde midlertidig, med det kostet mer enn det smakte og svart kunne vinne den tilbake med bedre struktur og initiativet som resultat. 25.Tb1? gjorde vondt verre og det røyk forsert materiell. Det endte opp med at svart kom over i et dronningsluttspill med to merbønder som var klart vunnet - han hadde en ursterk fri a-bonde som på sikt vinner. Slike sluttspill er aldri lett å spille og nå begynte vår mann virkelig å storspille selv om det var i seneste laget. 40...e4! ville forenklet svarts vinstføringen med flere hakk og når Simen deretter fikk inn det pene 45.e5! kunne vi så smått begynne å drømme om at han skulle holde partiet selv om det nok fortsatt var helt tapt. Aagaard fant den nødvendige ressursen Da8-h1+ og fulgte opp med en pen manøver med dronninga til c2. Agdestein fortsatte å spille sluttspillet som en maskin og fant det eneste trekket 53.g5! og kjempet videre. Han fant også 61.h6!, som åpner den svarte kongestillingen, og selv om svart blir sittende igjen med 3 merbønder kan hvit drømme om evigsjakkmuligheter - dronningsluttspill er aldri enkle og svart hadde dobbeltbønder. Aagaard spilte ikke optimalt i fortsettelsen og da Agdestein fikk inn det sterke 73.Dh5+ fulgt av 74.Df3 så forvant svarts triumfkort - a-bonden. Selv om svart satt igjen med to g-bønder så er dette sluttspillet teoretisk remis som Nalimov-databasene med fullstendig oversikt viser. Kunsten var å holde dronningene på brettet i trekk 76 med enten 76.Kg1! eller 76.Kh2! som begge holder partiet ved korrekt spill. Simen valgte dessverre 76.Kg3?? som tillater 76...Df3+! med overgang til et vunnet bondesluttspill. Trist siden Simen hadde kjempen helt fantastisk i dette dronningsluttspillet i timevis! Men det må legges til at dronningsluttspill er dronningsluttspill og selv om stillingen var teoretisk remis så var partiet fortsatt vanskelig å holde.

Leif Erlend Johannessen spilte svart mot den 40 år gamle kvinnelige stormesteren WGM Ketevan Arakhamia (2448). Det ble 1.e4 og spansk åpning og denne gangen fikk vi svaret på hvilken variant Leffi ville valgt mot hovedvarianten. Jeg lurte jo tidligere på om han ville gå inn i sin egen anbefaling, Zaitsev-varianten, fra boka "The Ruy Lopez: A guide for black" som han har gitt ut sammen med Sverre Johnsen. Svaret er at han ikke fulgte anbefalingen i denne boka, men i stedet spilte den populære Chigorin-varianten med 9...Sa5. Arakhamia valgte en rolig fortsettelse med 9.d3 og partene fulgte opp med kjent tematikk fra de spanske strukturer. Svart hadde en mulighet til å vinne løperparet med 18...Sxb3 19.Dxb3 Db6!, og svart vinner bonden på b5 tilbake med løperparet inntakt. I stedet gikk han for å mure den hvite løperen inne med 19...c4!?. Her fortjente også 19...d5 oppmerksomhet. I fortsettelsen fikk svart gjennomført sitt 23...d5 og han bygget opp en gradvis fordelaktig stilling. Arakhamia satset på en forfeilet h4-h5 idé og med det overraskende 26...Lc8!, som truer dronningfangst med Lg4!, kunne svart vunnet bonden på h5. Leffi spilte i stedet 26...d4?, som ville vært interessant om han ikke hadde hatt et virkelig kølleslag i stillinga. Svart hadde uansett fordel her. Med 30...c3?! begynte svart å forsere begivenhetene i en stilling der han fordelaktig kunne holdt presset oppe med 30...Db5, med en behagelig fordel. Det fulgte en pen kombinasjon fra Leffi sin hånd som var mer estetisk enn effektiv og selv om svart endte opp i et utvilsomt fordelaktig sluttspill, så er det et godt spørsmål om han ikke ville fått mer ved å opprettholde presset. Sluttspillet ble en lang manøvreringsfase som kulminerte i at Leif Erlend vant den svake hvit e-bonden. Trøsten for Arakhamia var at det sterkt reduserte materiellet ga utmerkede remissjanser. Leffi hadde h- og g-bonden mot hvits g-bonde med T+L mot T+S. Siden Leffi hadde både den beste brikkekonstellasjonen og en merbonde hadde han utvilsomt noen vinstssjanser. For å gjøre en lang historie kort så klarte ikke vår mann å skape nok sjanser til at han kom nær seier og etter 85 seige trekk måtte han innse at det endte med remis. Dermed ble det nok en remis i overkant for Leffi som må ha bedre uttelling for å være helt fornøyd med egen innsats.

Jon Ludvig Hammer måtte vinne mot 47 år gamle GM Colin McNab (2455) for å sikre seg GM-tittelen og samtidig sikre norsk seier i matchen. Han åpnet partiet med det for ham sjeldne 1.d4, og det ble en god gammel kongeinder. Svart stilte seg opp med Sbd7 og unngikk dermed de skarpeste variantene. Svart gjennomførte så en interessant manøver med Sh5, Lg7-f8, Sg7 og Le7, som er kjent fra tidligere praksis, mens hvit på sin side forberedte c5-bruddet. Men først valgte Hammer å bryte med 14.f4!? som åpnet e-linja og først i trekk 20 kom det tematiske c5-bruddet. Poenget her var 20...dxc5 21.Lb5! som er godt for hvit, og McNab prøvde å holde strukturen lukket med 20...a6. Hammer fulgte opp med det sterke 21.c6!, og det var ingen tvil om hvem som satt i førersetet. McNab spilte godt i forsvar i fortsettelsen men Jon Ludvig satt med alt spillet til han noe unødvendig forserte begivenhetene med 26.Se6?. Dette burde ha kostet han en viktig bonde etter 26...Lf5!, f.eks. 27.De2 Lf6 og e6 faller. Jeg ser ikke med min beste vilje hva hvit egentlig tenkte på etter svarts sterke 26. trekk etter andre alternativer fra hvit heller, det ser rett og slett ut som en ren bondebukk. I stedet valgte McNab å erobre bonden på en slik måte at hvit fikk aktivt motspill og stillingen ble meget komplisert. Hammer fulgte opp med det sjanserike 33.h4! og med 34...Kh8? gikk skotten deretter feil. Han burde forsøkt 24...Dg6 med uklare komplikasjoner der hvit ikke står dårligere. I partifortsettelsen kunne Hammer hoppe inn på f6 med springeren og svart hadde store problemer. McNab valgte å gå inn i et sluttspill ved å bytte dronninger og Hammer hadde et veivalg i trekk 37 der han kunne gått for 37.Sd5(!), som trolig er sterkere enn partifortsettelsen. Når denne sjansen glapp kom partene over i et sluttspill der svart ga en kvalitet men kom inn i en stilling som trolig er teoretisk remis.

Hammer kjempet med nebb og klør i dette sluttspillet og han endte tilslutt opp i et nytt sluttspill med T+L mot L+S - dette er teoretisk remis. Etter mye om og men, der svart nok spilte meget sterkt, så byttet Jon Ludvig ned til sluttspillet K + T mot K + L. Jon Ludig forsøkte å vinne dette i nesten 50 trekk men var aldri i nærheten av å vinne dette sluttspillet. Dette sluttspillet er da også mye enklere å holde enn det berømte K + T  + L mot T + L som den sterkeste part vinner rett som det er selv på stormesternivå. Dermed klarte ikke Hammer stormesterkravet over 9 runder og han er avhengig av å vinne neste runde for å få et napp over 10 runder.

Ukraina slo Israel 2.5-1.5, Armenia slo overraskelsen Serbia 3-1, Kina slo England 2.5-1.5, Russland slo Slovenia 3.5-0.5 og her merket vi oss at Beliavsky spilte remis mot Kramnik. USA slo Tyskland 2.5-1.5 og Spania slo Bulgaria 3-1 i en match der Shirov feide over Topalov som dermed er tilbake under 2800. Dermed leder Armenia foran Ukraina, begge med 17 lagpoeng. Israel og Kina følger med 16 lagpoeng og blant disse fire lagene finner vi vinneren av sjakk-OL 2008. Russland, Nederland, Spania og USA har alle 15 lagpoeng. Norge har 12 lagpoeng nede på en 28. plass og vi er avhengig av en seier i siste runde for å komme opp mot forhåndsrangeringen vår som nr. 19. Uansett vil ikke dette OL bli det helt store slik vi drømte om etter seieren mot Kina. Til det har spillet vært for ujevnt. Norge møter Egypt i siste runde, som spilles først tirsdag, og har svart på første bord.

I kvinneklassen spilte Serbia 2-2 mot sterke Ukraina. Polen slo Armenia 2.5-1.5, Georgia slo Kina 2.5-1.5 og her la vi merke til at den gamle legenden Maya Chiburdanidze nedla Hou Yifan med svart på 1. bord. Chiburdanidze er dermed oppe i en fantastisk ratingprestasjon på hele 2697 mens 14 år gamle Yifan har prestert omtrent som forventet med 2588. Dermed leder Polen overraskende med 17 lagpoeng foran siste runde. Sterke Ukraina og Georigia sammen med Serbia følger deretter med 16 lagpoeng. USA og Russland har 15 lagpoeng. Norge ligger nå på 50. plass etter en sterk 3.5-0.5 seier mot relativt svake Costa Rica. Dette var uansett en opptur etter den svake kampen mot Sverige.