Sjakkfantomet

Da jeg lærte meg sjakkspillets edle kunst på slutten av 80-tallet var England vestens stormakt i sjakk! Spillere som Nigel Short, Jonathan Speelman og John Nunn var sagnomsuste og England tok intet mindre enn 3 strake sølvmedaljer i sjakk-OL i 1984, 86 og 88. Forstår dere hva det betyr? De ble bare slått av suverene Sovjetunionen og nedla det ene østblokklandet etter det andre for ikke å snakke om USA og resten av pakket! Ja, i Dubai i 1986 var de bare et fattig poeng fra å fravriste Kasparov & CO gullet! De var en supermakt og sjakkulturen har de båret med seg helt fram til våre dager. Dagens stjerne i engelsk sjakk heter Michael Adams og har tilhørt den ypperste verdenseliten det siste 10-året. Når de i tillegg har Nigel Short, VM utfordrer i 1993, og det unge stjerneskuddet David Howell i rekkene så var det ingen smågutt Norge skulle måle krefter med i dag. Allikevel gikk både Sjakkfantomet og Bergenssjakk ut med et favorittstempel til Norge før matchen! Dette til tross for at England er rangert foran Norge og etter mitt skjønn har bedre sjanser i olympiaden totalt sett. Men vi hadde to triumfkort i denne matchen - nemlig Magnus Carlsen og Simen Agdestein. Ja, de er god til vanlig også, men akkurat mot Englands Michael Adams og Nigel Short har de norske essene et spesielt godt tak, og i sjakk er spillestil og hvordan noen matcher hverandre en svært viktig faktor.

Norge så seg råd med å la gullgutt Kjetil A. Lie hvile i denne runden. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke var begeistret for akkurat dette valget da formularet: "Never change a winning team!" alltid har vært en vinneroppskrift. Riktignok var det opplagt at Agdestein måtte inn i varmen igjen - Short får jo skjelvetokter bare av navnet - men enten Leffi eller Hammer burde vært gitt en frirunde. Jeg krysser fingrene for at Magnus og Kjetil får spille mye i fortsettelsen så lenge de presterer - det er viktig å ha en stamme i et lag, det gir trygghet.

Magnus klarte nok en gang å slå Michael Adams! Det var Magnus sin 4 seier på 6 forsøk over Vest-Europas beste spiller gjennom en årrekke - før Magnus selv overtok denne uoffisielle tittelen. Agdestein viste virkelig mot og dristet seg til å spille den sylskarpe dragevarianten mot angrepsspilleren Nigel Short! Et stjernevalg spør du meg, og remis med svart var et godt resultat. På 3. bord fikk Leif Erlend dessverre tidlige problemer mot stortalentet David Howell og han gikk ned i flammer. Dermed lå det et tungt ansvar på unge Jon Ludvig sine skuldre, som denne gangen spilte med de svarte brikkene. Etter heroisk forsvarsspill berget han den viktige remisen som ga uavgjort i matchen. Et meget godt resultat av Norge som fortsetter med å ta lagpoeng. Siden det tetner seg til på tabellen avanserte Norge med dette til 5. plass - foran land som Ukraina, India og Kina!

Magnus spilte hvit mot Adams i en g3-dronninginder. Nordmannen ville ikke diskutere teori i dag, og kanskje inspirert av Simen sin originalitet, så spilte han 7.Lf4!? i en stilling der alle velger 7.0-0. Riktignok har Korchnoi spilt Magnus sitt trekk i et parti tidligere, men teori kan det knapt kalles. Dermed var partene ute på upløyd mark allerede før trekk 10 og alt var duket for et interessant oppgjør. I fortsettelsen påtok svart seg en isolert d-bonde som ga hvit en liten fordel. Men svart hadde fritt offisersspill og etter diverse avbytter var stillingen sterkt forenklet og stillingen var i noenlunde balanse selv om hvit fortsatt satt igjen med den lille strukturfordelen. Dette var en stilling Adams holder mot en superelitestormester i minst 9 av 10 oppgjør. Han er kjent for sin tålmodighet og gode evne til å manøvrere rolig (lavere). Og det var akkurat det som skjedde, partiet gikk inn i en rolig manøvreringsfase der Magnus gjorde alt som sto i hans makt for å skape problemer for engelskmannen. Og etter en lengre manøvreringskrig begynte engelskmannen å gjøre feil. Magnus er genial til å lavere rundt uten å vise motstanderen kortene sine. Først byttet svart ukorrekt hvitfeltsløpere og så tillot han hvit å bytte b-bonden mot d-bonden og ting ble meget ubehagelig. Men virkelig kritisk ble det først da han spilte 43...Tc8? i stedet for 43...Tc7, som dekker den vitale 7-raden. Når han så fulgte opp med 45...h5? så var slaget tapt på direkten. Etter 46.Td7! var det kroken på døra siden 46...Tf8 besvares med 47.Df3 og det finnes ikke noe fornuftig forsvar. En viktig seier av vår ankermann Magnus Carlsen som leverer varene sine som bestilt - det er godt å ha en verdensstjerne på laget!

Det har vært et iskaldt klima mellom Simen Agdestein og Nigel Short etter at Short trakk seg fra turneringa Isle of Man i 2003 der Short så mannevondt på alle som uttalte seg negativt til hans opptreden i etterkant. Fra publikums perspektiv setter dette bare en ekstra spiss på oppgjørene mellom Short og Agdestein og uvennskapet er kanskje mest media skapt. Uansett har Simen en flott score på Short med 4 seire og bare et tap, hurtigsjakk inkludert. Jeg har lagt merke til at Simen, under navnet Gruk på ICC, har spilt dragen regelmessig i lynsjakk. Og i dag var det altså ilddåp for denne skarpe åpninga over brettet. Sterkt inspirert av Magnus Carlsen har Agdestein, i en alder av 41 år, lært seg dragen - slikt kaller jeg vitalt! Jeg tenkte å hviske i året hans her på bloggen at en kongebonde ikke var det smarteste å gå inn i mot akkurat Nigel Short. For mot Short og Fischer spiller man nemlig ikke 1...e5 - slik er det bare. Vel, Agdestein hadde altså tenkt den samme tanken selv og det var mildt sagt herlig å se han ta opp håndkleet med en sicilianer.

Short valgte noe overraskende å unngå de skarpeste teorivariantene med 6.Le2 og partene kom inn i en variant som scorer godt for svart. Hvit rokerte langt og svart erobret løperparet og vi hadde all grunn til å være fornøyd med resultatet av åpningsduellen. Etter et dronningbytte i trekk 16 ble stillinga mindre skarp før Agdestein kastet kull på bålet med det tveeggede 17...f5!?. Kanskje kunne hvit fått en liten fordel ved å utnytte svarts svakheter innledet med 20.Th5 men når han i stedet valgte å bytte ting av med 20.Lg7 oppsto det et problemfritt sluttspill for svart. Gradvis fram mot trekk 40 tok Simen over kontrollen og det var Short som måtte spille nøyaktig for å holde balansen. Partene tok remis i trekk 62 etter en hard fight. Et godt gjennomført parti av Simen som var i førersetet i dette partiet.

Leif Erlend Johannessen hadde endelig hvit og han møtte det 18 år gamle engelske håpet David Howell, som slo sin første stormester 9 år gammel! Jeg regner Leif Erlend som en sterk hvitspiller, med et godt innarbeidet repertoar med 1.d4, men i dag kastet han seg på den norske bølgen ved å spille engelsk med 1.Sf3 og 2.c4. Det ble den samme varianten som Jon Ludvig spilte i går med et tidlig dronningutfall via a4 til h4 mot svarts fianchettostilling. Leffi forbedret Hammers spill med 7.Dd4!, som er kjent fra teorien, og som scorer djevelsk bra for hvit. Howell valgte å unngå teoriens svar 7...f6 og spilte det interessante 7...Tg8!?. Deretter valgte Leffi å gjennomføre den samme tidkrevende operasjonen med Se5xc6 for å erobre løperparet på bekostning av dyrebar utvikling. Jeg hadde ikke helt sansen for det da Jon Ludvig spilte dette og ble ikke mer begeistret for denne planen etter dagens parti. Dette er et tveegget våpen av hvit som gir svart et initiativ som er ubehagelig. Howell spilte da også langt mer energisk enn Hammers motstander og med trekk som 11...0-0-0! og 12...Sdb4! fikk svart aktive brikker, og et ubehagelig press. Leffi viste at han var med på notene med trekk som 14.b4! 16.f4 og fikk demmet opp for det verste. Trolig kunne han forbedret hvits spill med 18.Tc2 og stillingen virker å være i en slags dynamisk balanse selv om svart, med springeren stasjonert på d3, i praksis har et lite pluss. Men først den taktiske blunderen 21.Sf7?? satte en brå stopp for de norske sjansene. I fortsettelsen ga Howell aldri Leif Erlend en sjanse og han spilte dermed hjem et viktig poeng for England. Synd for Leffi og for Norge men før eller siden måtte vi få vårt første tapsparti i OL. Leif Erlend har absolutt vært med å delta på det norske laget med viktige remiser så langt.

Jon Ludvig Hammer møtte 21 år gamle Jones Gawain (2548) med svart. Han valgte den åpne varianten i spansk og ble nok overrasket av det sjeldne 5.De2 og valgte det for meg helt ukjente 5..Sd6, 5...Sc5 er tjukk teori her. Allikevel er de første 8 trekkene av partiet spilt en rekke ganger tidligere og først 9.Dc3!? var et virkelig sjeldent trekk. Det virker godt og den svarte stillinga er alt annet enn enkel å spille. Jon Ludvig klarte å finne en adekvat måte å møte dette på og først 13...Lc5?! så ut som et feilskjær, det enkle 13...Ld6 direkte virker mer nøyaktig. Hvit skapte nye problemer med 16.c4! og Hammer våget ikke å ta opp håndkleet med 16...Dxc4 17.De4 g6 18.Dh4 h5 som kanskje ikke er så ille som det virker som ved første øyekast siden svart har den taktiske ressursen 19.Sxe6 Tfe8!. Men hvit har 19.Se4! og svarts stilling er meget ubehagelig å forsvare. I stedet så han seg nødt til å gjennomføre et posisjonelt bondeoffer som tvang hvit over i et sluttspill som ikke uten videre er lett å realisere. Jeg vurderer likevel sluttspillet som vunnet for hvit ved korrekt spill. Gawain sterke side var tydeligvis ikke sluttspill og han spilte det hele litt utålmodig. Jon Ludvig spilte imidlertid meget sterkt i sluttspillet og fikk blokkert de hvite bøndene på svarte felter og med aktive brikker sikret han en meget viktig remis for det norske laget. Takk Jon Ludvig!

Dermed et Norge helt oppe på en sensasjonell 5. plass etter 4. runder av OL i Dresden! Hjemmehåpet Tyskland leder olympiaden etter seier mot Spania 2.5-1.5. Vi legger merke til at 1.bordsspiller Arkadij Naiditsch har supersterke 3.5/4 og en ratingprestasjon på hele 2931 for det tyske laget! Russland, med Kramnik, slo et India, som spiller dette OL uten Vishy Anand, 2.5-1.5 og inntok 2.plassen. Tittelforsvarer Armenia spilte uavgjort 2-2 mot sterke Ukraina og besitter en sterk 3. plass. Ungarn slo Romania 3-1 og er oppe på 4 plass. Her la vi merke til at Judit Polgar ikke klarte å vinne et vunnet dronningsluttspill og hun er på god vei under 2700. Aserbajdsjan overkjørte USA 3-1 og er oppe på en 6.plass med 7 lagpoeng. Her la vi merke til at Radjabov og Mamedyarov slo henholdsvis Kamsky og Nakamura på toppbordene. Med bare to lag som har full pott, Tyskland og favoritten Russland, begynner ting å virkelig tetne seg til. I morgen får vi flere spennende oppgjør. Norge møter supersterke Aserbajdsjan med superelitestormestrene Radjabov, Mamedyarov og Gashimov og er store underdogs. Tyskland kommer til å få bank av Russland, Armenia møter Nederland og Ungarn møter Ukraina. Sverige er nest best i Norden med en sterk 19. plass foreløpig mens Danmark er nede på 28.plass, begge med 6 lagpoeng. La oss håpe at Magnus får hunch på Radjabov i morgendagens duell - oppgjørene mellom disse to verdensstjernene er alltid spennende!