Sjakkfantomet

Tyskland 2 er ingen lett oppgave, de slo sterke Bulgaria 2½:1½ i 1. runde og består av et ungt lovende mannskap som trolig vil utgjøre stammen i Tysklands 1. lag en gang i fremtiden. Dette sier ikke lite siden Tyskland må regnes som Vest-Europas sjakkstormakt selv om Frankrike har en mer slagkraftig elite. Dermed hadde Norge en voksen, men overkommelig, oppgave og de gikk til verket med stor besluttsomhet. Unge Jon Ludvig Hammer var inne i varmen igjen etter en forkjølelse som gjorde ham uaktuell i 1. runde og han ga laget et løft med godt angrepsspill med de hvite brikkene. Når Kjetil A. Lie fortsatte å storspille, nå med de svarte brikkene, og aldri ga sin motstander en sjanse så var saken i boks. Spørsmålet var bare hvor stor seieren ville bli. Magnus var relativt tidlig ferdig og hadde ikke helt dagen med de svarte brikkene. Remis var da et helt greit resultat. Simen spilte det mest kompliserte oppgjøret og var i tildels rufsete vær underveis, men fortsetter å spille solid sjakk og spilte hjem remisen tilslutt med de hvite brikkene. Storseier 3-1 nok en gang og vi har lov å begynne å tro på et godt sluttresultat! Norge er helt oppe på en strålende 8. plass foran lag som Kina, India, Russland og Ukraina etter 2. runder - vi bøyer oss i støvet!

Magnus spilte svart mot 21 år gamle Georg Meier (2558) som er beryktet på Internet Chess Club der han har en rating på 3500+! Magnus valgte å spille Cambridge Springs-varianten - en åpning jeg aldri har sett han spille tidligere. Dette er en taktisk åpning der hvit kan gå i all verdens feller, men på toppnivå regnes den som litt dristig. Vi husker vel alle hvordan Kasparov valgte nettopp dette forsvaret mot Magnus Carlsen i hurtigsjakken i Reykjavik i 2004 og nesten fikk smekk på fingrene? Partiet endte riktignok remis, men det var det kun Kasparov som kunne være glad for. Det overrasker meg litt at Magnus velger en slik åpning. Han kan allerede Benkø-gambiten og en rekke andre gode valg han kunne spilt mot Meier. Å variere alt for mye har nemlig sin pris - du mister litt av dybden i spillet ditt, en kjenner rett og slett ikke strukturene og stillingstypene helt på fingerspissene og da presterer man heller ikke sitt beste. Nei, skal jeg være ærlig så liker jeg bedre å se Magnus perfeksjonere de åpningene han allerede kan og eventuelt supplere dem med noe sylskarpt men sunt. Cambridge Springs (6...Da5 fulgt av Lb4 i dronninggambit) er på grensen til det usunne siden svart oppgir den viktige svartfeltsløperen for uklar kompensasjon i svært mange varianter.

Meier valgte det bunnsolide 7.cxd5 og Magnus svarte med å spille det skarpe men ikke 100% stuerene 9...c5!? som ikke scorer spesielt godt. Det er et aktivt trekk og Magnus ville utvilsomt prøve å skape sjanser og hadde nok derfor studert skarpe alternativer. Det endte opp med at Meier erobret løperparet med a3 og spilte det opplagte, men akk så effektive, 12.c4! som ga en overgang til et fordelaktig sluttspill for hvit. Alt dette er spilt i et par stormesterpartier tidligere, men jeg har likevel på følelsen av at Magnus ikke gikk inn i dette med lett hjerte. I et posisjonelt komplisert midtspill virket det som om hvit unødvendig ga opp løperparet sitt, men svart ble likevel sittende igjen med en noe dårligere stilling. Trekk som 24...Kf8 og 25...Ted8 virket passive fra en aktiv spiller som Magnus og hvit fikk etablert spill med en fribonde på d5 og en sterk springer uten at svart hadde motspill. Hadde fargene vært byttet om tørr jeg garantere at Magnus ville filt på dette sluttspillet i timesvis og vunnet svært mange av forsøkene mot en spiller som Meier. Og Meier kunne da også spilt videre med 28.a5!, som skaper en ny svakhet hos svart og gir hvit en behagelig fordel, men han var fredelig innstilt. Straks 30 trekk var gjort hadde partene alt gått inn i en trekkgjentakelse, som på ingen måte var forsert, og remisen var klar. Et helt greit resultat for Magnus på en dag som ikke var av hans beste.

Agdestein fortsetter å spille 1.c4 med hvit, som han konsekvent gjorde under hele Experience vs. Youth i Amsterdam. Egentlig overrasker det meg siden Simen er kjent for å ha et godt innarbeidet hvitrepertoar med 1.d4 som passer hans posisjonelle spillestil godt. På den annen side så har Simen faktisk fått opp mange lovende stillinger med 1.c4 og scoren hans burde så langt vært høyere enn den er med dette trekket. Kanskje følger han bare sitt eget råd om å variere åpningsspillet slik at en ikke gror fast i gamle mønstre, men fornyer seg. Vi fikk i hvert fall ett svar på hvorfor han velger c4 i stedet for d4 da han besvarte en slavisk-invitt med 1.c4 c6 2. e4(!) d5 3. cxd5 cxd5 4. e5!?. Dette trekket har jeg aldri sett tidligere og nok en gang spiller altså Simen noe høyst orginalt i allerede tidlig i åpninga. Riktignok er trekket spilt i en god del partier tidligere ser jeg, men tjukk teori kan det ikke kalles. Alternativet er automattrekket 4.exd5 som kan lede til den kjente Panov-Botvinnikvarianten, men Simens trekk gir partiet en helt annen originalitet. Ellers er det symptomatisk at en tar terreng i disse stillingene for tiden. Både i fransk, Caro Kann og i andre åpninger har fremskyv-varianter fått en ny oppblomstring - terreng er rett og slett en god ting å ha! Simens motstander, 20 år gamle Arik Braun (2567), spilte kanskje ikke det mest kritiske i åpninga med sitt 6...Lf5?!, som sett fra en teoretisk synsvinkel ikke er det beste. Når åpningsstadiet var over kunne hvit nok si seg fornøyd med utviklingen selv om stillingen var meget komplisert.

I midtspillet tok derimot svart gradvis over spillet og det virket som om hvit spilte litt kunstig. Agdestein endte opp med brikker som overhodet ikke koordinerte og han så seg nødt til å gi en kvalitet for en sjenerende springer i trekk 32. Det var også det minste ondet og som kompensasjon fikk han to fribønder i sentrum, som dog var trygt blokkert, men likevel. Ulikfargede løpere var med på å skape komplikasjoner og det var fortsatt rom for feil fra begge parter. Braun burde gitt kvaliteten tilbake på egne premisser med 36...Txf5 37.exf5 Df7 som gir svart mye mer spill enn en først skulle tro. En ny sjanse var 38...Txf5! 39.exf5 Txd5 og svart har reelle vinstsjanser. Når tyskeren ikke gjorde dette tvang Simen han til å gi kvaliteten tilbake på nordmannens premisser og faren var definitivt over. En ærlig kampremis der Tyskland var nærmest nettkjenning.

GM Kjetil A.Lie - I say no more. Hvilken spiller! Når Kjetil er i form kan han trylle og du kan godt kalle han Norges Mikhail Tal. Partiene hans er full av kombinasjoner og innholder ofte en slik idérikdom og kompleksitet at det ofte er vanskelig å følge med på alt som foregår. I dag spilte Lie mot det 18 år gamle stortalentet IM Falko Bindrich (2517) med de svarte brikkene. Du husker kanskje at han ble tatt for computerjuks på Playchess og ble utestengt, noe som førte til at faren hans truet den tyske spillserveren med søksmål? Partiet startet opp som en Engelsk åpning men gikk snart over i den akselererte dragen. Partene liret fra seg en utrolig lang teorivariant og endte omsider opp i en stilling som tyskeren ikke forsto. Dette er faren med teori, dersom du ikke kjenner de resulterende stillingene og ideene bak trekkene du har gjort så har du gjort deg selv en bjørnetjeneste. Da kan du nemlig være temmelig sikker på at motstanderen din vet mer enn deg og slikt er en lek med ilden. Med 19.Tbc1?! kom den hvite skuta ut av kurs, her er 19.a3 med ideen b4 tjukk teori, en plan tårnet jo var rettet inn mot. Mr. Lie var tydeligvis på hjemmebane i stillinga, og han har da også spilt dette mange ganger før. Med tematrekk som Kh7, De7 og Le5 forbedret han brikkenes posisjon mens hvit rotet med sitt. Med 24...g5! signaliserte svart så at angrepet var på gang og etter å ha mobilisert seg etter alle kunstens regler kunne han sette inn støtene 27...h4! og 28...g4. Hvit hadde spilt totalt planløst og var allerede fullstendig fortapt. Svart kunne også kronet verket med det enkle 28...Sxd3 29.Dxd3 d5! som minimum vinner en bonde, med løperparet inntakt og fortsatt spill. Kjetil sin fortsettelse var også god og da Falko ikke forsøkte å sprelle med 29.Sd4 røyk det avgjørende materiell med en liten kombinasjon. Lie kunne deretter gå over i et tårnsluttspill med to merbønder som han vant uten noen som helst problemer. Et flott parti av Trollmannen fra Porsgrunn!

Nesten GM Jon Ludvig Hammer trenger faktisk et GM-napp over 9 partier for å erobre denne sjakkens øverste tittel, ikke over 7 som jeg kom i skade for å skrive tidligere. Dette er neppe realistisk i et OL med bare 11 runder siden vi har et godt besatt lag, men det er jo stort i seg selv å kunne representere Norge bare 18 år gammel! Dagens motstander var 16 år gamle IM Niclas Huschenbeth. Det ble siciliansk og den skarpe Sveshnikov-varianten der Huschenbeth prøvde å overraske med den ikke helt stuerene 9...Le6-varianten. Hammer møtte åpningen med den kjente resepten men avvek fra Karpov (mot Nunn) sitt kjente 15.Lc4(!) og spilte 15.g3!?, som ikke klarer seg så bra rent åpningsteoretisk så vidt jeg vet, men som ganske sikkert fikk motstanderen ut av de heftigste åpningsforberedelsene. Hvit satt igjen med gullspringere på b6 og d5 mens svart måtte feste sin lit til spill i f-linja og et løperpar som forhåpentligvis kom i gang. Hammer har en meget aggressiv spillestil og han var tro mot seg selv og signaliserte kongeangrep mot svarts korte rokadestilling med trekk som 16.h4 og 19.0-0-0. Når han fikk sendt inn 20.f4 og 21.h5! var det ingen tvil om hvilken vei dette skulle gå - hvit hadde alt en overveldende stilling! Svart burde nok forsøkt det tematiske 21...Se7 for å bryte opp hvits tvangstrøye, for han kunne blitt helt uten motspill i partifortsettelsen. Paradoksalt nok tillot Hammer svart i å gjennomføre b5! da han spilte et 23.Sc4?! - det enkle 23.hxg6 hxg6 24.Th4! og dobbling i h-linja ser ut til å øke hvits fordel til det avgjørende helt uten risiko. Hammers trekk har allikevel sin klare logikk, han får med seg springeren på b6 i angrepet via e3 og hvit står utvilsomt gulle godt også her. Svart kunne likevel puttet noe sand i maskineriet med for eksempel 26...a5 27.b5 Sd4 28.b6!? Tfb7! med ideen å ofre en kvalitet på b6 med noe motspill. Svarts siste blemme var 31...Ld7?, som tillot Hammer å utføre en flott forsert vinstvariant. 31...Df7! var bedre, og svart spreller fortsatt siden stillinga har en viss kompleksitet. Alt i alt et strålende parti av unge Hammer som kan bli en joker for Norge. Vi husker hvordan han remiserte selveste Mamedyarov i EM for lag - dette er en spiller verden har lagt merke til!

I denne runden la vi ellers merke til at Aserbajdsjan slo Slovakia 3-1, Kina slo Hviterussland 3-1, Ukraina slo Slovakia 2.5-1.5 og Russland slo relativt svake Polen 2.5-1.5. Russland hadde Kramnik på plass (remis med svart) og Grischuk sto faktisk til tap underveis i denne matchen i et dronningsluttspill der motstanderen hadde D + h-bonde mot D. Dette er teoretisk remis, men Grischuk spilte det ikke perfekt og kunne tapt. De største favorittene sliter med andre ord. Sverige og Danmark fikk bank av henholdsvis India og England, begge 3-1. Nå er det slutt på seedingen og det blir tøffere tak også for Norge. Vi møter stormakten Kina i morgen og er helt avhengig av at Magnus Carlsen får noe til med de hvite brikkene. Skulle helten vår klare å vinne er uavgjort slett ikke en umulighet! Det vil i så fall være helt fabelfenomenalfantastisk.