Sjakkfantomet

20 år gamle Hikaru Nakamura (2704) er USAs største sjakktalent siden legenden Robert James Fischer og det ligger en tung bør på hans unge skuldre. Som ungt vidunderbarn slo Nakamura en rekke av Fischer sine aldersrekorder og han ble blant annet stormester i sjakk 3 måneder yngre enn Fischer var, da han 15 år og 79 dager gammel innfridde kravene i 2003. Etter dette begynte det å gå tregere for Nakamura, riktignok slo han i årene som fulgte alt av rekorder for sjakk på Internett men i det som virkelig teller, turneringsspill over brettet, kom ikke resultatene fansen håpet på. Talentet var der men når Nakamura valgte å bruke endeløse timer med internettsjakk i stedet for å studere spillet i dybden og spille tøffe turneringer så kunne han ikke matche de andre vidunderbarna der ute. For ca. et år siden skrev Nakamura i fingernotene sine på Internett at han skulle starte en ny satsing som var mer seriøs og inneholdt mindre internettspill. Han har delvis innfridd dette løftet og det siste året har resultatene og framgangen kommet som bestilt. Nakamura har vunnet en lang rekke turneringer, som riktignok ikke har vært på superelite nivå, men likevel. Han har løftet ratingen til superelitenivå over 2700 og han utmerket seg under den supersterke Sjakk960-turneringa i tyske Mainz i august i år. Her vant han en imponerende seier foran et lass med stormestere. Det er i lynsjakk og hurtigsjakk Nakamura er aller sterkest og her kan han yppe seg med de aller beste i verden. I franske Cap d'Agde satte han nylig verdensstjernene Magnus Carlsen og Vassily Ivanchuk i skyggen ved å vinne hele turneringen foran en rekke supersterke spillere!

Nakamura satser hardt på videre framgang og er 100% profesjonell denne sesongen. Det betyr at skolegangen er over og at han spiller i flere ulike seriesystemer - blant annet den franske-, den amerikanske- og den østerrikske-ligaen. I sistnevnte spiller han denne helga og så bærer turen videre til sjakk-OL i tyske Dresden som starter førstkommende uke. Det er også verdt å merke seg at Nakamura deltar i hurtigsjakken på Gjøvik der Magnus, Simen og russiske Peter Svidler er de andre kombattantene. Etter triumfen i Cap d'Agde utfordrer Nakamura Magnus Carlsen om favorittstempelet i denne turneringa! Du kan lese mer om Nakamura på hans egen blogg.

Mange sterke sjakkspillere regner løperen som litt bedre enn hesten og som hobbyspiller kan det være nyttig å tenke slik. Altså at løperen er verdt ca. 3.5 bonde og springeren ca. 3.25 bonde. Rybka-teamet har derimot gjort dype analyser av store mengder stormesterpartier og funnet ut at dette egentlig ikke stemmer (statistisk). Springeren og løperen gjør det statistisk sett like godt fra et tidlig stadium i partiet. En bedre måte å tenke på er brikkekonstellasjoner. Løperparet er en maktfaktor (mot løper og springer), løper og tårn er en maktfaktor (mot springer og tårn), springer og dronning er en maktfaktor (mot dronning og løper). Dette er for så vidt ingen revolusjonerende nyhet og det å se på brikkene som konstellasjoner i stedet for enheter har vært kjent i hvert fall siden Steinitz sin tid. Men mange har likevel hevdet at løperen generelt sett er sterkere enn springeren fordi det finnes flere stillinger den er god i. Capablanca og Fischer er blant de som særlig har likt løperen godt. Dette er da også riktig i åpne stillinger med spill på to sider av brettet der løperen kan jobbe på begge fløyer.

Nakamura elsker derimot springerne sine. Jeg har lagt merke til dette når han spiller lyn på ICC der han er en mester i å traktere disse villstyringene. Det er da også en kjent sak at springeren stiger i verdi dess lavere betenkningstid en spiller med. De er nemlig gode til å skape taktiske sjanser med og når klokka tikker og går er det ofte vanskelig å holde kontroll på stillinga når en springer eller to skaper forvirring.

Under finalen av Cap d'Agde fikk Hikaru Nakamura muligheten til å vise sine ferdigheter med springeren. Stillingen var 0.5-0.5 og et hurtigsjakkparti gjensto da vi går inn i matchen. Nakamura spiller hvit og får lite ut av åpninga, allikevel avslår han et remistilbud og øyner et godt sluttspill langt framme i det fjerne. Han blir da også belønnet for optimismen og killerinstinktet. På et spørsmål fra GM Stuart Conquest etter partiet om hvordan han (som er så ung) kunne nedspille den erfarne Ivanchuk i en teknisk stilling så svarte Nakamura at trening med utallige partier på Internett nok var årsaken til at han spilte så sterkt rent teknisk. Jeg legger til at han er springerens venn og derfor vet å utnytte dens potensialet:

g3-varianten mot dronningindisk er den klart mest populære fortsettelsen her og regnes som meget solid.

Suverent mest spilt er 5.b3 der noen av teorivariantene strekker seg nær trekk 30!

Svarts løpermanøvre kan virke pussig på en som ikke kjenner denne varianten av dronningindisk. Hvorfor spilte ikke svart løperne til b7 og e7 direkte. Det er jo der de hører hjemme! Grunnen er at de truet noe på sin vei som hvit ikke kunne gardere seg mot på en ideel måte. La6 truer bonde c4 og forhindrer dermed i øyeblikket det naturlige utviklingstrekket Sc3. Dessuten er det ikke klart at dronningen står best på c2 siden den ikke støtter opp om et d5 fra dette feltet. Lb4+ lokket løperen til d2 der den står litt i veien. Løperen hører hjemme på b2 (etter et b3) eller på f4.
7.Lg2

7.e4 d5! 8.cxd5 Lxf1 9.Kxf1 exd5 10.e5 Se4 11.Sc3 er en mer forserende fortsettelse.

Her står løperen godt og hvit er nå klar til å fullføre utviklingen med Sbd2.

Dette virker kunstig. Hvits a-tårn hører hjemme i c-linja mens f-tårnet står bedre på d1 eller muligens e1. 11.Tac1 eller; 11.Tfd1 er en bedre måte å kjempe om en åpningsfordel på.

Løperen returnerer etter fullført oppdrag. Hvits springer står på d2 og ikke c3 mens dronninga har brukt 2 trekk så langt. Svart har allerede utlignet partiet.

Griper initiativet og forserer følgende avvikling som ikke bør volde svart noen problemer.

Det er verdt å merke seg at svart på dette tidspunktet tilbød remis slik at hurtigsjakkdelen ville endt 1-1 og alt ville bli avgjort i lynsjakk. Ivanchuk, som tilbød, er jo regjerende lynsjakkverdensmester men samtidig er Nakamura kjent som et fenomen i denne disiplinen. Min enkle posisjonsforståelse forteller meg at svart står litt bedre her. Grunnen til dette er at konstellasjonen tårn og løper objektivt sett samarbeider bedre enn springer og tårn - spesielt når det er bønder på begge sider av brettet. Svart har ingen svakheter i stillinga siden innbruddsfeltet c7 lett kan dekkes (Td7) i fortsettelsen og den første planen hans bør være å ta terreng på kongefløya.

20.Tc2 Tad8

Hva ville du spilt her med hvit?

21.Tac1

Forsvarer seg mot truslene Lxb2 og Lxf2+ taktisk ved å levere matt i bunnen i slutten av disse variantene.

Personlig liker jeg bedre 21...g6 (safe) som også gir kongen luft, men som setter bonden på et hvitt felt slik at løperens aksjonsradius forlenges og bonden ikke fikseres på et svart felt. Sogar 21...g5!? (aggressivt) som tar terreng og kan følges opp med h5 og g4 på et senere tidspunkt ser interessant ut.

Tar terreng men setter samtidig bonden på et svart felt slik at svart skal være observant på å ikke komme i et "dårlig løper mot god springer-sluttspill." Legg merke til at svart trolig kunne tjent et tempo ved å spille dette uten h6.

Dermed kan hvit bytte av løperen og stillingen er fullstendig i balanse. Nakamura vet derimot av erfaring at springeren er god å ha i hurtigsjakkdisiplinen siden det er vanskeligere å forsvare seg godt mot disse ustyrlige brikkene med lite tid igjen på klokka. Derfor beholder han springeren på brettet.

Hindrer løperen i å sette seg fast på c5 og bevarer springeren som Nakamura er spesielt god til å temme.

27...Lf6 28.Ke2 h5

Finner du hvits beste trekk?

29.g4!

Et helt nødvendig trekk. Ellers får svart spilt g4! selv. Nå fikseres g5-bonden på samme felt som løperen og det blir viktig for svart å holde tårn på brettet for å unngå et sluttspill der springeren blir løperen overlegen.

Så langt har Ivanchuk spilt godt og etter la oss si 33...Tb7 skal svart holde partiet greit. Tekstrekket har en hake:

Hvit har nå fått byttet et tårnpar, som jo er en del av planen om et supergodt springersluttspill, og aktivisert springeren som nå har en c6-ressurs. Svart må holde tunga rett i munnen her for ikke å ende opp i et tragisk springer mot løpersluttspill der svart har en løper på samme farge som bøndene på a5 og g5 mens den samme løperen aldri kan angripe de hvite bøndene som står på sine trygge hvite felter.

Det var på høy tid med et bondeoffer: 36...Tb7 37.Sc6 Lf8! 38.Ta2! (38.Sxa5 Ta7) 38...Tc7 (38...Lb4 39.Tb2! Tb6 40.Sxb4 axb4 41.Kd3 vinner en bonde for hvit med gode vinstsjanser siden svarts tårn ikke kommer bak fribonden.) 39.Sxa5 Tc3 og Master Rybka mener svart har nok aktivitet for bonden. Hvit har uansett praktiske sjanser med merbonden sin her etter 40. e5! men svarts reelle remissjanse med et fortsatt aktivt tårn på brettet er opplagt.

Finner du hvits beste trekk?

37.Tc4! Txc4?

Dermed havner svart i et tragisk sluttspill der hvit har god springer mot dårlig løper. Dette er vunnet for hvit som har to fikserte svakheter å spille mot (a5 og g5). I stedet burde han satset på å beholde tårnet på brettet - tårnsluttspill er som kjent "alltid remis". 37...Td6 38.Sc6 Ld8 39.Sxd8 Txd8 40.Tc5 Td4 41.Txg5+ Kf6 42.Txa5 Txe4+ 43.Kf3 Te1! med ideen Ta1 og svarts tårn kommer bak fribonden og stillingen er en lærebokremis.

Eller 40...Kf8 41.Kd3 Le1 42.f3 Ke8 43.Kc4 Kd7 44.Se5+! (44.Kb5?? Kd6 og kongen kommer til f4 med nødvendig motspill.) 44...Ke8 45.Kb5 med vinnende fordel.

 

Hva ville du spilt her med hvit?

41.Kd3

En liten finesse siden løperen henger. Resten er ren teknikk.

Legg merke til hvordan svarts konge er stengt ute fra begivenhetenes sentrum.

46.Kb5 vinner også.

Dermed faller e6-bonden og Ivanchuk kunne gitt opp.

Og svart ga opp før han så 52.Kf5. Et glimrende eksempel på et "dårlig løper mot god springer sluttspill"!