De 3 bukkene bruse...
På sjakkspråket har begrepet "å bukke" en helt spesiell klang. En solid bukk forteller at noen har gjort et trekk som satte bort hele partiet og det er en yndet forklaring på hvorfor en nettopp har tapt å si "Jeg bukka!". For egentlig sto en vel godt? Og hadde det ikke vært for akkurat dette ene trekket, så... Sånn sett er har sjakkspillere mye til felles med pokerspillere der Bad Beat-stories har samme funksjon som bukkehistorier. Men sjakkpartier på amatørnivå svinger ofte mer enn en liker å vedgå og derfor har kanskje den gamle mester Tartakower sine visdomsord "Den nestsiste feilen vinner!" fortsatt sin fornøyelige gyldighet...
I den store hurtigsjakkturneringen i Mainz som ble avsluttet i helga deltok hele 62 stormestre og søndagens runde ble spesielt blunderfull... Her er noe av det eventyrlige:
Den lille bukken...
David Navara - Krishnan Sasikiran
ORDIX Open Chess Classic Mainz, hurtigsjakk, 11.runde, 2007.
14... Ld6!
Svart har kommet greit ut av åpninga, og hvit har ikke noe bedre nå enn å tilby dronningbytte med 15.Dg5, noe han strengt tatt ikke ønsker i en stillingstype som dette.

15.Se5??
Men Navara inntar istedet forposten på e5 som er ganske så tematisk i trygg forvisning om at taktikken etter 15...f6? 16.Sxd5! går hans vei. Men trekket har en lei hake så angrepet burde vært avblåst ved å flytte dama til g5 med en fortsatt interessant stilling.
15...Sxc3!
Ops - der røyk en offiser! Tårnet på d1 mister nå sin gardering samtidig som d-linja ryddes, dette hadde Navara garantert ikke sett for slår hvit tilbake på c3 nå, så følger ganske enkelt Lxe5 og bindingen i d-linja koster offiser. Navara forsøker en nødexit:
16.Lh6
Etter både 16.bxc3 Lxe5 eller 16.Sxc6 Lxg3 17.Sxd8 Sxd1 taper hvit massivt matriell, så Navara prøver en 3. utvei:
16...Df6! 17.Sg4 Dg6
Enkelt og godt, svart har nå poenget i boks.
18.Dxd6 Sxd1 19.Txd1 Dxg4 20.Td3 Td8 21.oppgitt.
1-0
PS! Til tross for dette tapet i siste runde vant David Navara hele den store hurtigsjakkturneringen i Mainz og han er dermed kvalifisert til den ekslusive 4-manns gruppen som spiller "VM i hurtigsjakk" neste år.
Den mellomste bukken...
Shahriyar Mamedyarov - David Navara
ORDIX Open Chess Classic Mainz, hurtigsjakk, 6.runde, 2007.
Mamedyarov har nettopp spilt 43.Tb4?? i en stilling som med et normalt partiforløp ville endt med remis.

43...Sd5!
En gaffel der poenget er at uansett hvordan tårnet dekker løperen havner det i en lei binding som taper offiser: 44.Tc4 besvares med Tc2! og 44.Tb3 besvares med Te3! Å spille med kvalitet under er håpløst i denne stillinging så hvit ga opp.
0-1
Den store bukken...
Sergei Karjakin Tigran Petrosian
ORDIX Open Chess Classic Mainz, hurtigsjakk, 9.runde, 2007.
I stillingen under spilte Karjakin 26.h5?? med svært god tid igjen på klokka...

26...Sxc3+
Et kjent tema og en kjent familiegaffel som alle har sett før, Karjakin må rett og slett ha fått et akutt anfall av sjakkblindhet!
0-1
Moralen er at selv de sterkeste stormestrene er menneskelig og gjør horrible bukker fra tid til annen, m stort sett spiller de strålende sjakk og har en svært høy presisjon på spillet sitt! Dette var riktignok hurtigsjakk, men selv i langpartier er det utrolig hva de beste har stelt i stand på en dårlig dag...
Thor Joramo
25.aug.2007 kl.18:22
Selv kunne jeg på sparket ha gitt noen flere lignende eksempler, men jeg vil heller komme med noe som i mine øyne er enda mer utrolig enn at en spiller med 35. plass og 2678 poeng på den siste ratinglisten til FIDE overser en enkel springergaffel, nemlig det 9. partiet fra VM-finalen i 1951 mellom Mikhail Botvinnik og David Bronstein. (Så vidt jeg kan se er dette den VM-matchen etter 1945 som inneholder flest grove feil.)
Bronstein, som hadde svart i dette partiet, fikk øye på en tilsynelatende vakker kombinasjon. Etter noen trekk måtte han imidlertid innse at han hadde hatt slik lyst til at ideen skulle fungere at han ubevisst hadde latt svart gjøre to trekk på rad i en av sine variantberegninger.
Resultatet var at hvit etter bare 19 trekk hadde et tårn mer. Svarts eneste kompensasjon var en ussel bonde samt at hvits dronning stod dårlig plassert på a8. Bronstein gav imidlertid ikke opp med en gang. Antakelig syntes han at det var litt vel ydmykende å kaste inn håndkleet så tidlig, og en annen medvirkende faktor kan ha vært at de to spillerne ut fra det jeg har lest mislikte hverandre personlig.
Det som knapt er til å fatte er hvor elendig Botvinnik spilte i fortsettelsen av partiet. Flere dårlige avgjørelser av den regjerende verdensmesteren førte til at det til slutt ble remis etter 41. trekk, og det i et parti som ble spilt med betenkningstiden to og en halv time på de første 40 trekkene. Så neste gang man sløser bort seieren i et lynsjakkparti med offiser over, kan kanskje denne lenken være til mager trøst:
http://www.chessgames.com/perl/chessgame?gid=1032202
Med hilsen
Thor Joramo
Sven
25.aug.2007 kl.22:49
Ellers var historien din selvfølgelig litt spesiel siden det både er to svært sterke spillere og ikke minst god betenkningstid. I sterk tidsnød skjer det jo ofte de vanvittigste ting som jeg selv sist så i GM Mikhalevski - GM Kjetil A. Lie. En kandidat til alle tiders blunderparty på GM-nivå er forøvrig Georgi Tringov - Viktor Korchnoi, Havana OL 1966 som Hans Ree kommenterte på chesscafe for noen år siden. Tringov hadde feid over Korchnoi og i trekk 39 finner han med hvit ikke matt i 4 med 39.e6, dog ingen alvorlig skade er skjedd og ikke noe unormalt. I trekk 40 går han så inn i en triviell springergaffel som koster dama, men fortsatt har han vinststilling på brettet. Så i trekk 42 sjakker han ikke tårnet i sikkerhet og mister kvalitet og etter hele denne fantastiske serien av bukker står han utrolig nok fortsatt til vinst, men fant ikke det nødvendige 43.Dg8 - sirkuset endte med remis som i Botvinnik-Bronstein. Fritz ga en fordel på over +19 da sirkuset startet etter hvits 37. trekk, så det var jo litt å gå på for å si det slik. I følge Ree holdt den godeste Viktor på å le seg skakk etter partiet.