Adams vinner Stauntons minneturnering
Favoritten GM Michael Adams gikk til topps i den 5. utgaven av Stauntons minneturnering i London, som ble avsluttet i går, et helt poeng foran Ivan Sokolov og Loek van Wely fra Nederland. Turneringen er oppkalt etter Howard Staunton som var verdens ledende spiller i årene før 1850 og som fortsatt har et kjent navn i sjakkverdenen takket være de berømte Stauntonbrikkene som er av høyeste turneringskvalitet.
Michael Adams har falt ned til en 15.plass på FIDEs siste elo-liste og med stadig yngre spillere som slår seg opp spørs det om ikke tiden blant topp 10 i verden definitivt er over for den sympatiske engelskmannen. Adams har som kjent tilhørt den ypperste verdenseliten i en årrekke med en toppnotering på 2755. Her er sluttkombinasjon hans mot unge lovende GM Jan Werle fra Nederland:
Michael Adams har falt ned til en 15.plass på FIDEs siste elo-liste og med stadig yngre spillere som slår seg opp spørs det om ikke tiden blant topp 10 i verden definitivt er over for den sympatiske engelskmannen. Adams har som kjent tilhørt den ypperste verdenseliten i en årrekke med en toppnotering på 2755. Her er sluttkombinasjon hans mot unge lovende GM Jan Werle fra Nederland:
Hvit: Michael Adams - Svart: Jan Werle
Staunton Memorial 9. runde, 2007.
34.Txe6! fxe6 35.Dxg6+ Kh8 36.Dh6+ Kg8 37.Sg6! oppgitt
På 37...Dg7 følger 38.Td8+ Kf7 39.Sh8+ og hele kongeriket faller.
Neste oppgave for Adams er matchen mellom Storbritania og Kina som spilles i Liverpool i begynnelsen av september. Der vil han lede det britiske mannskapet som virkelig skal få kjørt seg mot et ungt og svært sterkt kinesisk lag.
Thor Joramo
21.aug.2007 kl.00:42
Vanligvis gis Nathaniel Cook æren for oppfinnelsen (hvis det er riktig ord i denne sammenhengen), men ifølge Wikipedia kan det ha vært en annen som var opphavsmannen: "Although Nathaniel Cook has long been credited with the design, it may have been conceived by his brother-in-law and owner of the firm, John Jaques."
Dette var faktisk nytt for meg, men spørsmålet er som vanlig om man kan stole på Wikipedia. Min erfaring er at det skal man IKKE gjøre uten å sjekke med andre kilder, men uansett kan hele artikkelen leses på nettadressen:
http://en.wikipedia.org/wiki/Staunton_chess_set
I ettertid er det klart at det var et særdeles vellykket PR-fremstøt å knytte navnet Howard Staunton til designet, og det hjelper selvsagt også at de fleste sjakkspillere faktisk liker det.
I sjakkhistoriske verker tildeles ofte Staunton en slags skurkerolle fordi han ikke ville spille en match mot Paul Morphy da amerikaneren var i Europa i 1858. Hvor rettferdig det er kan diskuteres, siden engelskmannen nærmet seg 50 år på det tidspunktet, mens Morphy bare var 21. Hvis jeg husker riktig, har Bent Larsen uttalt at Staunton hadde en posisjonell forståelse som lå langt forut for sin tid. Andre har derimot avfeid hans bidrag til sjakkhistorien. Har bloggeren noen mening i debatten om hvor god Howard Staunton faktisk var som sjakkspiller?
Med hilsen
Thor Joramo
Sven
22.aug.2007 kl.20:05
Ellers er det vel gjengsoppfatning at Wikipedia holder et overraskende høyt nivå konseptet tatt i betraktning. Jeg synes at sjakk også er godt dekket. Problemet med Wikipedia er, slik jeg ser det, en sterk skeivfordelig av informasjonen. Det som er populært og de frivillige kan masse om dekkes til nærmest det ekstreme mens andre viktige elementer ikke er nevnt med et eneste ord. F.eks. er en lang rekke av de 100 sterkeste sjakkspillerne i verden i dag ikke nevnt med et ord - Wikipedia har dog flere prosjekter for å bøte på dette nå.
Hvor god var han mon tro...
Staunton var i hvertfall en stor sjakktenker som på mange områder hadde ideer som lå langt forut for sin tid (åpningspill & forsvarsspill). Jeg ser på det slik at han spilte i en brytningstid i senromantikken der forsvarsspillet og posisjonsspillet så smått hadde begynt å presse seg på. Mange av hans bidrag ble nedskrevet og utgitt og fikk senere stor betyding for den moderne sjakkens far, Wilhelm Steinitz, når han satte ting i system og utarbeidet det vi kan kalle en klassisk sjakkteori.
Som spiller var Staunton til syvende og sist et barn av sin tid som eksprimenterte med nye konsepter men ikke behersket forsvarets edle kunst, prinsippene for posisjonsspill og et helhetlig utarbeidet åpningsspill. Alt dette og mer til ligger mange divisjoner høyere i vår tid etter utallige små og store sjakkrevolusjoner som også handler om treningsmetoder og informasjonsstrøm.
Jeg er derfor sikker på at han hadde falt fullstendig gjennom i en norsk eliteklasse anno 2007. Men en slik sammenligning er jo egentlig ikke så interessant. Et bedre svar er derfor kanskje at han var klart best i en rekke år av sin samtid og et enormt talent som i vår tid ville vært en verdensstjerne om han vokst opp under samme vilkår som sine konkurrenter.