Sjakk-VM 2016: Magnus Carlsen-show på VMs siste dag!


Magnus Carlsen spilte sjakk som forbløffet en hel verden i omkampen!
Foto: World Chess by AGON  |  De offisielle hjemmesidene  |  Max Avdeev

For en verdensmester vi har. For en sjakkspiller Magnus er og for en evne til å være best når det virkelig gjelder! Magnus Carlsen fra lille Norge avsluttet VM-matchen i sjakk med et trekk fra himmelen og til evigheten på sjakkbrettet og utklasset Sergei Karjakin etter alle kunstens regler i omkampen om VM-tittelen. De velfortjente sifrene 3-1 i omspillet taler sitt tydelige språk - dette ble etter hvert utklassing! Magnus spilte nemlig sin aller beste VM-sjakk i omspillet mot Karjakin akkurat når vi trengte det som mest. Resolutt spill hele veien. Jeg var innstilt på en blodig kamp, og blodig ble det, men heldigvis på den rette måten sett med norske øyne. Magnus spilte altså opp mot sitt aller beste - og han passerte symbolsk nok også 2900 i hurtig-sjakk-rating under dette omspillet. Sjarlatanene mente etter det 10. matchpartiet at dette ville bli en ren nervekamp - men der tok de grundig feil. Den beste sjakkspilleren av de to vant nemlig til slutt en velfortjent seier fordi han var nettopp det - den beste sjakkspilleren. Magnus spilte suverent på VMs siste dag.

Det var likevel to sårede dyr som kom inn i manesjen i dag, og som skulle slikke sine sår ved å levere kunststykkene sine en gang for alle. Dessverre kunne bare en spiller komme helskinnet gjennom denne duellen, og den spilleren var som så ofte Magnus Carlsen! Best i sjakk og best også i hurtigsjakk og lynsjakk - en suveren verdensmester har vi. Det var ingen overraskelse for oss som har fulgt Magnus lenge at nettopp han dro det lengste strået på slutten av matchen, men desto mer gledelig ble det etter at VM-tittelen var sterkt truet underveis i mesterskapet da Karjakin gikk opp i ledelsen i det kritiske 8. matchpartiet. I en fase, i det tredje og fjerde matchpartiet, der Magnus fort kunne avgjort hele mesterskapet sin vei ved to fine seire gikk det ikke Magnus sin vei, og slik gikk det til at Karjakin grep føringen i matchen og kom farlig nær seier før han kronet det hele med en ledelse etter 8 partier. Men da Magnus slo nådeløst stilbake i det 10. matchpartiet var vi tilbake til Status Quo - uavgjort i matchen - og med Magnus som favoritt. Når så de to neste partiene også endte uavgjort fikk vi altså et spennende omspill som skulle vise seg å ikke bli fullt så spennende da det i stor grad ble enveiskjøring for Magnus. I hvert fall tilsynelatende om du glemmer å se hele sannheten bak resultatet slik en gjerne gjør i seiersrusen. Ja, for Karjakin var kanskje nærmere utligning i det 4. matchpartiet enn vi var glad for da Magnus sin klokke tikket farlig fort. Men å bruke ordet nært vil være en fornærmelse for Magnus sitt spill, så la oss si at det var spenning i matchen helt til det siste.

Magnus måtte altså blø for tittelen i år! Caissa har nemlig en forkjærlighet for alle som starter med hennes initialer. Capablanca, Karpov, Kasparov og Carlsen er kongene hennes og på sjakkspråket russisk starter de alle på «ka». Ka for kamp! De første fire elskerne til sjakkens gudinne Caissa er altså spillets konger, men nå er to nye beilere ute etter hennes gunst! Det er Caruana og Karjakin og sistnevnte fikk altså en gylden sjanse til å vippe vår Magnus av pinnen under årets VM. Men guder er guder og mennesker er mennesker og det var et høyst menneskelig spill som skulle avgjøre VM-matchen. I hvert fall før VMs to siste trekk der Magnus viste gudommelige takter! Caissa sjarmeres nemlig av slikt - hun elsker bondeofre som Magnus sitt 30...e4! i det tredje matchpartiet. Hun elsker kampånden og motet som ligger bak slike avgjørelser og hun forærte dermed Magnus hans gudommelige 50.Dh6!! i sistepartiet. I hvert fall liker jeg å tenke det. Magnus takket og avsluttet dermed VM-matchen på den vakreste måten noen spiller har avsluttet en VM-match gjennom de siste 130 årene! Nemlig ved å ofre dama si og ta Caissa til brud i stedet som verdensmester i sjakk! Ja, Magnus gjorde seg selv gudommelig i denne VM-matchen - så enkelt og så vanskelig er det.

Det var stort å høre Magnus påstå at: "Det var gleden i spillet som var tilbake som avgjorde" i dag. Han hadde nemlig funnet tilbake til gleden av å spille sjakk på høyt nivå igjen! Magnus lekte seg, Magnus ofret bønder, Magnus mattet. Da Magnus på en leken måte stjal Karjakin sin dame med tårnet sitt på førsteraden, og tok første stikk i det tredje matchpartiet, er jeg sikker på at det gikk et lettelsens sukk gjennom alle sjakkfrelste her hjemme. For hva var ikke mer fortjent enn at Magnus endelig vant et parti etter at han var så nær i det andre matchpartiet? Intet! Det var fullt ut fortjent, men jeg satt med bange anelser da Magnus hadde spilt bort en krevende vinst stilling som dog var klart vunnet. Ville han klare å omstille seg? Ville han fortsatt leke? Ville han klare å få opp nok en god stilling. I dag vet vi at svaret er ja, og at VM-matchen fikk den mest fortjente vinneren den kunne få.

Karjakin innrømmet at han ikke var på hugget under dagens omspill. At han hadde pugget alt for mye teori, og at han derfor rett og slett glemte flere av forberedelsene sine. Mitt "mange kokker, mye søl"-begrep viste seg kanskje å felle Karjakin til slutt!? I hvert fall mente Karjakin selv at Spassky sin gamle resept ville vært på sin plass. Denne resepten Simen Agdestein har tatt patent på og som han lærer elevene sine. Spill sjakk med et friskt hode! Vær uthvilt, føl deg bra og husk å ta en dusj før partiet! Det er Simens råd. Magnus gjør dette tror jeg - han er frisk og uthvilt før partiene og når han setter seg til brettet er han dermed fit for fight. Det var ikke Karjakin og kanskje vil han angre til evig tid over hvordan forberedelsene til hurtigsjakken ble altoverskyggende slik at han ikke fikk nok hvile.

Men en ting skal Karjakin virkelig ha ære for! Og det er måten denne VM-matchen har blitt avviklet på, uten noen form for konflikter og med en sportsånd av de sjeldne. Og da tenker jeg særlig på at Karjakin må sies å ha vunnet matchens Fair Play-pris! Maken til manager han har - sier jeg også! Kyrillos Zangalis har fått kultstatus i det lille norske sjakkmiljøet her hjemme og under VM har han blitt en elsket karakter og Norgesvenn. Under kampens hete - på siste matchdag - innrømmer Kyrillos at fra hans ståsted var det neppe en god matchstrategi for Karjakin i hurtigsjakken å ikke spille mer aggressivt. Han innså at om Magnus presset i parti etter parti og at det ville bli tøft for Karjakin å få noen scoringssjanser i det hele tatt - og slik gikk det. Karjakin var helt uten egne sjanser i dette omspillet - om vi ser bort fra Magnus sin dårlige tid i det fjerde omspillpartiet - så bare når han hadde kniven på strupen i det siste partiet ville han virkelig noe. Da spilte han siciliansk, men med svart ble det for dramatisk å få til noen fordel mot Magnus på kommando. Slik det gikk kontrollerte Magnus inn VM-tittelen til seier.

Likevel er det et stykke opp til tidenes største sjakkspillere. Kasparov og Lasker har begge hele 6 VM-titler i beltet og totalt har Kasparov spilt åtte VM-matcher og Lasker syv! Dette var altså Magnus sin tredje. At det var på den 13 spilledagens storspillet kom var en morsom tilfeldighet. For 13 er Kasparov sitt lykketall, og for alt jeg vet så er det i ferd med å bli Magnus sitt lykketall også. Magnus slo nemlig igjennom 13 år gammel i 2004 da han ble døpt Sjakkens Mozart og han ble også stormester 13 år gammel. Nå har han fått 13 år, på hvert lår, og blitt en fullkommen sjakkspiller og da vant han like gjerne sin mest spennene VM-match noensinne.  Kasparov på twitter var likevel ikke mer enn synlig fornøyd med åpningsspillet til Magnus under VM da han gratulerte den moderne mester Magnus Carlsen med VM-tittelen sin.

 

 

Så Magnus er nå verdensmester for tredje gang og han klatrer dermed oppover på rangstigen i konge-rekka. Nå har han en selvskreven plass innen topp-5 - men ikke en åpenbar plass innen topp-3 riktig enda - spør du meg. Magnus er likevel bare 26 år gammel - og han kommer til å klarte videre - og kanskje - bare kanskje vil han bli den aller største en vakker dag. Dersom Magnus f.eks. skulle slå Fabiano Caruana i 2018 og deretter Wei Yi i 2020 - et drømmescenario - så mener jeg han allerede er på høyde med Kasparov! Da trenger Magnus en match til i 2022 for å være tidenes sjakkspiller. Det vil være utrolig stort - men det vil bli svært vanskelig selvsagt, men umulig. Uansett er det ingen tvil om at Magnus har det som kreves for å klare en slik enestående bragd i sjakkhistorien. Å slå de som er eldre enn han, å slå samme generasjon som seg selv og å vise vinterveien til generasjonen som kommer etter han, og som i bunn og grunn er mer sulten. Det er alle verdensmesteres drøm - men bare Kasparov har klart det med bravur. 

Første matchparti i omkampen ble spennende, og det ble utvilsomt Karjakin sitt beste parti. Det hele startet med en spansk åpning der de gjentok de 10 første teoritrekkene fra det 2. matchpartiet i den klassiske delen, før Karjakin raskt spilte 11.b4!? Et sterkt trekk, og etter 11. b4 Sc6 12. Sd5 Sd4 13. Sg5 Lxd5! 14. exd5 Sd7 15. Se4 f5! 16. Sd2 f4, hadde vi en kampstilling på brettet. Karjakin fortsatte å spille bra, og satte Magnus på flere prøver, men han fikk dårlig tid på slutten og fant det da nødvendig å avblåse alle vinstforsøk i en stilling Magnus uansett ville holdt til remis.

I det andre matchpartiet imponerte Magnus meg virkelig. Han tok ingen unødvendige sjanser, men klarte allikevel å spille opp en klar vinststilling som han dessverre ikke plukket fruktene av. Han hadde en rekke sjanser til å vinne i dette partiet! Først kunne Magnus vunnet partiet i angrep gjennom f.eks. 37. Ng5! hxg5 38. Qh7+ Kf8 39.Qh8+ Ng8 40. Bc5+ og hvit vinner i stor stil. Senere kunne han ha vunnet gjennom 62.Kf7!, og så sent som i trekk 73 kunne han vunnet etter 73.Le6+ Kh8 74.Lf8 med ideen Lf7 & Lxg7 matt!. Dette skjedde ikke og da endte det opp med remis for Magnus i et høydramatisk andreparti av VM-sjakken. Dermed skulle en tro at momentum lå hos Karjakin - men den gang ei.


I det tredje matchpartiet klarte nemlig Magnus det kunststykket å riste tapet av seg, og deretter å spille på topp! Vi fikk dermed omkampens beste parti! Magnus følte seg som fisken i vannet og boltret seg virkelig hele veien fra Vladivostok til Rom. Det var nok en spansk åpning der han spilte knallhardt på kongeangrep, ofret en bonde og brøt igjennom og fikk stablet dronninga og tårnet på andreraden. Karjakin var da fortapt og gikk ned i flammer. Et strålende parti fra Magnus sin hånd!

I det fjerde matchpartiet inviterte Karjakin til Najdorf-varianten i siciliansk, noe Magnus elegant unngikk ved å spille 4.f3(!) for så å sette opp en Marozcy-Bind stilling. Der fikk Karjakin lite til, og Magnus kunne presse på seier ved å leke seg med trekkgjentakelser som Karjakin selvsagt måtte unngå. Karjakin måtte jo vinne dette partiet for å få 2-2 i omkampen og dermed nye partier med lynsjakkens tenketid 5 minutter og 3 sekunders tillegg. Slikt har vi aldri sett i VM-historien, og heldigvis fikk vi ikke se det nå heller. Tidligere har Kramnik spilt hurtigsjakk mot Topalov og Anand har spilt hurtigsjakk mot Gelfand - der begge vant i omspillet - slik at også disse matchene ble på 16 partier totalt. I dette sicilianske partiet hadde Magnus lenge stålkontroll veldig lenge, men så begynte han å rote ørlite slik at Karjakin fikk lekt seg med d5-ideer, og noe senere med matt-nett ideer. At Magnus på et gitt tidspunkt bare hadde drøyt ett minutt igjen på klokken på slutten - viste at han ikke hadde full kontroll, men at det måtte regnes konkret sjakk og det gjorde vår helt til den store gullmedaljen. Det ble dermed et flott, og relativt kontrollert parti, der Magnus klarte å matte på eventyrlig vis! Den vakreste matten i VM-historien spør du meg! Vi tar en titt:

Svart er i trekket og kan ta dronningen på h6 på to måter - Karjakin valgte et tredje trekk: Oppgitt!



1.Kxh6 Th8# eller 1.gxh6 Tf7# & Vakrere får man det ikke!


Denne gangen måtte altså Magnus blø for VM-tittelen sin. Med blod svette og tårer nedkjempet han den sovjetrussiske Hammer og Sigd. Det ble den norske sjakkskolen mot den russiske sjakkskolen. Norsk lekenhet mot russisk arbeidsdisiplin. Learning by doing mot empiri og pugg. Lystbetont læring mot skjematisk opplæring. Det var med andre ord mennesket Magnus Carlsen som gikk seirende ut av denne VM-duellen og takk og pris for det. For sjakk er fortsatt et spill for mennesker. Partiene ble avgjort på brettet i midtspillet eller i sluttspillene og ikke i selve åpningsspillet. Magnus er ingen maskin, han er i stor grad selvlært og en intuitiv spiller med store regnemuskler og enda større posisjonsmuskler. Der knuser han Karjakin og det ble utslagsgivende.

Magnus valgte nemlig å si nei til trening av teamet til Garry Kasparov i 2005 på den tiden Karjakin mer enn gjerne ville sagt JA. I stedet trente Magnus videre på egenhånd. Først som voksen, og profesjonell, i 2009 sa han ja til ett års trening hos tidenes sjakkspiller Kasparov. Karjakin på sin side har stort sett sagt ja til all treningen han har kunnet få opp gjennom årene. De årene han måtte trene alene - mener han at treningen i stor grad var bortkastet jamføres med det han kunne fått til med en profesjonell trener. Dette kom frem i en nylig produsert dokumentar om gutten fra Ukraina og senere Russland. Dette siste utgjorde slik jeg ser det den største forskjellen i VM-matchen. At Magnus kunne spille alle stillinger - han hadde flere strenger å spille på og han var en posisjonell kunstner i den høyeste divisjonen. Karjakin var mye tammere, han våget ikke å leke like mye med sjakken og han ble dermed mer forutsigbar. Det så vi tydeligst i det 12. matchpartiet der Magnus på genialt vis styrte matchen over i et omspill der han vant slik han ville.

Ellers har det kommet frem hos NRK at Nils Grandelius, Laurent Fressinet og Vachier-Lagrave har hjulpet Magnus som sekundanter - og de har altså vært åpnings-analytikere i tillegg til Peter Heine Nielsen. I tillegg har trolig to stykker til deltatt i Team Magnus - mitt rå-tips heller mot at Michael Adams er en av dem. Det er selvsagt spennende at regnesterke, og teoristerke, Vachier-Lagrave er med i teamet og var villig til å si ja til Magnus. Han har mange likhetstrekk med Karjakin, og har således hatt et spesialområde der han har bidratt. Jeg vil også tro han har lært mye av å være VM-sekundant selv også. Nils Grandelius har nok lært enda mer, og jeg tipper at han får seg et løft som spiller etter VM og at han vil passere 2700 i rating som den første svenske spilleren i historien. Allikevel vil han aldri nå nivået til Gideon Ståhlberg og Ulf Andersson som begge var nr. 3 i verden på sitt aller beste. Uansett virker det som om alle gode sekundanter har fått et løft i vår tidsalder spillemessig selv også - og slik sett er det litt synd at Jon Ludvig takket nei til Magnus i år. Ellers husker vi vel alle hvordan den 20 år gamle Kramnik hjalp Kasparov mot Anand under VM i år 1995 - bare for å ta rotta på han 5 år senere! Herren gir og herren tar! Blir Vachier-Lagrave VM-utfordrer i fremtiden - er Magnus med andre ord ikke nødvendigvis trygg. 

Dersom du satte pris på Sjakkfantomets VM-dekning kan du støtte bloggens liv via et lite bidrag/donasjon:

Enten via PayPal - lenke finner du i høyre ramme.

Eller via en bankoverføring til 4750.2704571 - merk med "støtte til Sjakkfantomet".

 

Her er det 3. matchpartiet av omspillet i hurtigsjakk med Sjakkfantomets kommentarer:

 

De offisielle sidene av Agon er meget bra!

Sjekk ut suverene Bergensjakk for flere lenker

Sjekk ut flott InteBaraSchack med Lars Grahn for originale spalter om VM

Chessgames.com har partiene og sitt eget forum

Chessbomb er oversiktlig og har data-analyser

Chess24 er verdensledende

Sjekk gjerne ut Tromsø Sjakklubb der du kan spille gjennom alle partiene fra omkampen

 

Sjakk-VM 2016: Blo'fansen hyller Magnus Carlsen som verdensmester!


Magnus Carlsen kan slippe den indre gleden løs - han vant VM i sjakk 2016!
Foto: World Chess by AGON  |  De offisielle hjemmesidene  |  Max Avdeev

Så kom dagen Sjakkfantomet var ordløs, dagen han må ta en liten pause og lytte til dere lesere i kommentarfeltet før han tar avspark og skriver om matchens siste dag.

Magnus er verdensmester folkens!


Da synger vi:

"We are the champions - my friends
And we'll keep on fighting
Till the end
We are the champions
We are the champions
No time for losers
Cause we are the champions of the World"


Jeg håper mange vil gratulerer Magnus her hos Sjakkfantomet - der dere kan komme med egne innspill.

Sjakk-VM 2016: Magnus kan avgjøre VM sin vei etter genistrek


Magnus åpnet med 1.e4 og spilte på remis i det 12. matchpartiet
Foto: World Chess by AGON  |  De offisielle hjemmesidene  |  Max Avdeev

Jeg håpet på det, men jeg våget ikke helt å tro på det. At Magnus Carlsen skulle begå en taktisk genistrek i det siste partiet i VM-matchen og dermed snyte tilskuerne for all spenning. Å rett og slett drepe partiet til remis, uten engang å prøve å skade et hårstrå på Karjakins hode! Vise at han har full kontroll på det som skjer - vise nese til Karjakin - og styre matchen rett over i 4 partier med hurtigsjakk! Hvorfor skulle Magnus gjøre alt dette? Fordi han kunne det uten å ta den miste risiko. Da ender han nemlig opp i et lende som tross alt er mye bedre enn et eneste parti der alt kan skje. Magnus har nå fått et omspill der han ikke har kniven på strupen i samme grad som før, og det kler Magnus. Det kler også de matematiske sjansene han har i denne matchen, som baserer seg på hvem som er den sterkeste sjakkspilleren, og ikke hvem som har den sterkeste psyken alene.

Det er Magnus som dikterer denne VM-matchen nå, og i øyeblikket gjør han det han helst vil og det må føles godt etter å ha ligget under. Han hadde fordelen av å spille hvit i siste matchparti, og han brukte denne fordelen til å oppnå en enda større fordel. Å få hele fire partier til å avgjøre det hele på i stedet for ett! Det var altså en mesterlig avgjørelse og en mester verdig. Denne genistreken kan avgjøre hele VM-matchen spør du meg. Magnus dikterte de første partiene av VM-matchen, han har diktert det meste av åpningsspillet og han fikk opp to meget gode stillinger, med særdeles gode vinstsjanser i sluttspillene der han burde ha vunnet minst en av dem, tidlig i matchen. Når han ikke vant noen av disse, tok Karjakin over føringen. 

Karjakin var nemlig toneangivende i midten av matchen. Matchen for hans del begynte med å ta det med ro, spille seg inn i matchen og å overleve Magnus sine angrep. Han søkte å komme ovenpå psykologisk, og han søkte å vinne den store nerve-kampen på slutten av matchen. I et intervju underveis sa Karjakin at det sjakklige betød 80% i begynnelsen av matchen, mens det bare betød 20% i de aller siste partiene. Det er jeg bare delvis enig i, for Magnus vil det nemlig annerledes. Han vil at den beste sjakkspilleren skal vinne, og han vil derfor ha en avgjørelse på brettet styrt av godt spill og ikke store feil når en er preget av stundens alvor. Et slikt godt sjakkspill kan Magnus fort få i hurtigsjakk - der er han nemlig særdeles god og ofte er nervene litt på avstand når det går fort og kampens hete er dampene slik at adrenalinet tar over.

Derfor føler jeg at Karjakin sin største sjanse i denne matchen var helt på slutten av de klassiske partiene. I det velspilte og velkjente 9. matchpartiet kunne han ha naglet matchen. Nervene til Karjakin var fortsatt under kontroll, og han hadde alle mulige sjanser til å vinne dersom han fant det sterke Db3!! I stedet endte han opp med Lxf7+? som tilsynelatende også var gull - men som viste seg å bli skjebnesvangert. Det viste seg nemlig raskt at Carlsen kunne redde seg inn i et sluttspill som trolig var remis - og remis ble det. Der og da ville altså Karjakin ha naglet Carlsen til korset om han fant det rette trekket som han lenge satt og regnet på. Så nært, men akk så fjernt. Vi husker hvordan Kramnik spikret Kasparov opp og hang han ut til allmenn bestyrtelse med 2-0 i år 2000 - slike tap husker en livet ut. Mon tro om ikke Caissa plutselig grep inn under nettopp dette partiet? Ikke vet jeg, men Carlsen ble der reddet av gong-gongen for nærmere et tap kommer en ikke.

For var det ikke hun som spilte Skjebnesymfonien alt under det 5. matchpartiet? Det var i hvert fall i det partiet Carlsens sin karma endte sine dager - det var da Karjakin sluttet å være feig, og gikk for gull. Med kongevandringen Kf8-e8-d8-c8! Og med planen g5-h5-g4!, så vi et snev av genialitet fra russeren, som må ha forført både Magnus, publikum og Caissa. Mens Skjebnesymfonien runget snudde nemlig psykologien og spillet i matchen og et sted der inne klarte ikke Karjakin å fullføre verket sitt i dette partiet, men han i førersetet og fikk nye sjanser. Det endte opp med at han kom farlig nær en seier ved flere anledninger, og så presset han på i det 8. matchpartiet og der fikk Karjakin hull på byllen og sin belønning - endelig vant han! For en spiller tenkte en hel verden som er vant med at Magnus alltid trekker det lengste strået når det virkelig gjelder. Tukte Magnus Carlsen i en VM-match - hvem hadde trodd det? Men lykken varte altså ikke evig da Magnus slo tilbake. Men før dette kunne Karjakin altså avgjort på brette og fått ballen i mål i det 9. matchpartiet - da tror jeg det ville vært kjørt for vår mann. I det 10. matchpartiet så ikke russeren den tidlige remisen som Carlsen forærte han på et sølvfat med Sxf2+ osv.- og kanskje snudde det lykken til den ellers kjekke russeren.

Han var ikke så kjekk lenger i Caissa sine øyne - i hennes rike må en utnytte de sjansene en får og i det 10. matchpartiet gikk altså Karjakin ned på episk vis i et Carlsen-parti som vi vil huske herfra og helt til evigheten. Det var nemlig der og da matchen forandret karakter igjen. Det var der ogda Magnus gjenvant sitt momentum. Han gjenvant det psykologiske overtaket, og det spillemessige overtaket, og han evnet i fortsettelsen å bruke den gode energien sin klokt. Det føler jeg Karjakin ikke gjorde! Hvorfor?

Ganske enkelt fordi Karjakin burde grepet det mørkeste punktet i matchen sett fra Magnus sitt ståsted og spilt mannen og ikke bare brettet. Gir det noen menig i Karjakin sin analyse om at det sjakklige betyr 80% i begynnelsen av matchen - men bare 20% på slutten av matchen - så må han jo forholde seg til dette og bruke sine sjanser på slutten av matchen! Er ikke det åpenbart? Mye av strategien til Karjakin var jo å få dette til å bli et nerveoppgjør der tilfeldigheter spiller inn, og der hans forsvarskunnskaper og hans stoiske ro vinner frem. I matchens to siste partier skulle det dermed gjøres for Karjakin, men hva skjedde?

Først brenner Karjakin et hvitparti der han ikke våger å spille skarpt i en spansk åpning. I stedet for å spille det ubalanserte 12.Sd5xe7! går han for et strategisk parti der Magnus er i sitt ess. Dette kan da ikke være rett resept. I det 12. matchpartiet - der han vet at en seier er godt nok til å vinne hele matchen alene - så spiller han en kongebondeåpning i stedet for en mer ubalansert åpning som siciliansk som han også mestrer!? Forstå det den som kan. Dermed fikk Karjakin det som han fortjente - remis med svart. For hva oppnådde han egentlig med det? At Magnus styrket de totale sjansene sine i matchen vil jeg hevde. For mener Karjakin at nervene til Magnus var frynsete, så var det på tide å sette inn støtet også med svart og spille noe der Magnus ikke kan forsere remisen. På et tidspunkt må Karjakin søke ubalanse og regnetunge stillinger om han skal vinne denne matchen. Det er en påstand som historiens empiri har vist. Sitt livs to eneste Magnus-seire kom nettopp med de svarte brikkene og dette var altså hans livs sjanse. Den føler jeg at han ikke grep.

Dermed ble det hurtigsjakk og jeg jublet inni meg da jeg skjønte at Magnus i dag kun spilte for galleriet og at Karjakin var med på Magnus sin lek! Ja, for der en vinner - der taper den andre! I hvert fall i sjakk som er et matematisk nullsumspill. Et såkalt nullsum-spill beskriver en situasjon der summen av spillernes tap, og gevinst, til enhver tid er lik null. Så den enes død er den andres brød! Dermed kan vi slå fast at dersom det er rett at Magnus sine sjanser styrket seg, så svekket Karjakin sine sjanser seg tilsvarende! Han har utvilsomt gjort et kjemperesultat rent sjakklig under VM, men i de to siste partiene undrer jeg meg over hans overordnede strategi. Dersom min analyse holder mål burde Karjakin her å styrt mot lange partier og dermed grepet etter momentum, og det psykologiske overtaket, i matchen på en helt annen måte. Magnus må settes på praktiske prøver for at nervene skal felle han, slik det nå gikk fikk Magnus det som han ville, og da samler han seg og det meste er da på hans side.

For hadde Magnus brukt hvitfordelen sin i siste matchparti til å spille på vinst - slik mange trodde - å presse forsiktig på seier gjennom et trykk-spill - så kunne, og trolig ville, han gjort feil slik siste fase av matchen så tydelig viser. Da kunne Karjakin kanskje også ha utnyttet dette. Det ville vært en katastrofe for Magnus siden han da ikke ville hatt noen partier å rette opp skaden på. Det siste faktumet ville gjort at Magnus ville blitt enda mer nervøs, og da kunne helvete fort vært løs. I stedet har Magnus trolig hvilt, slappet av, og konsentrert seg på å få opp tempoet i spillet sitt de siste dagene - slik at han er godt rustet til et omspill. Det er en genistrek!

Den matematiske forklaringen er ganske enkelt den at Magnus ikke ville at Karjakin skulle redusere remisvinduet i siste matchparti - og dermed øke vinstvinduene slik at bare ett parti tilslutt avgjorde hele VM-matchen. I stedet vil Magnus altså at hele fire hurtigsjakkpartier skal være avgjørende slik de var det for Kramnik mot Topalov i år 2006 og for Anand mot Gelfand i år 2012. Der vet han at teorien til Karjakin vil bety mindre slik at han er friere til å spille det han ønsker. Der vil han få sjanser selv med de svarte brikkene, og at han får to server med hvit til å avgjøre det hele på. Det er gull! 

Derfor tror jeg at Magnus sin sjanse i VM-matchen nå er på over 65% - ca. 2/3 sjanse. Sannsynligheten har kraftig svekket seg fra før VM-matchen begynte - der Magnus sine sjanser var vesentlig mye høyere sett i lys av at det var hele 12 partier å gjøre det på. Men sjansene til Magnus har utvilsomt styrket seg nå på slutten av matchen, etter å ha vært nede i en kritisk bølgedal etter tapet i det 8. matchpartiet, og det er han fornøyd med. Jeg hadde likevel stor tro på Magnus da, og jeg har enda mye større tro på han nå. Det er nemlig Magnus som styrer denne matchen i øyeblikket og han ser ut til å ta de beste avgjørelsene også utenfor brettet.

Men vi skal ikke glemme at 1/3 sjanse er mye. Vi skal heller ikke glemme at Karjakin har vært ute en vinterdag før og at sjansene hans blir mye større om han tar første stikk. Likevel har også Magnus vært ute i krigen før og krig blir det. Karjakin vant nemlig World Cup finalen mot Peter Svidler etter å ha ligget under 2-0 i de ordinære partiene, og etter å ha hentet seg inn etter å ha ligget under hele tre ganger i matchen, vant han altså til slutt! Det var stort! Magnus på sin side har en historikk fra himmelen når det kommer til tiebreak-seire, og dette vet Team Magnus. Vår helt er best når det gjelder. Allikevel har ikke Magnus alltid prestert under press, og vi husker alle sisterunde partiet fra kandidatturneringen i London der nervene var til å ta og føle på, og der Magnus gikk ned mot Peter Svidler til slutt. Det gjentok seg heldigvis ikke i VM da Magnus styrte dette sistepartiet til remis i dag - noe mange var glad for. Da partiet var over hadde Magnus mer tid igjen på klokka enn da det startet - noe spesielt spør du meg!

Magnus sa selv at: "Jeg følte at i dag var ikke dagen å ta sjanser på". Det er jeg helt enig i unnsett utfall av årets VM-kamp. I ABBAs sang "The winner takes it all" heter det så lyrisk:

'The winner takes it all
 The loser standing small
 Beside the victory
 That's my destiny'

Det ligger noe der. Det er bare en vinner i en kamp som denne. Vinneren tar med seg all glansen når VM er over - slik er det bare. Det er altså ingen tvil om at Karjakin har spilt kortene sine utrolig godt ved å være solid og tålmodig så lenge som han har vært det, men før eller siden må han også våge noe! Han sier på pressekonferansene ting som: "Jeg vil bare spille sjakk" og «jeg vil ikke tenke på det før VM er over». At han ikke vil tenke på spillet rundt matchen skyldes nok at han stoler 100% på sine trenere, hjelpere og sekundanters råd.  Så noen i teamet hans gir han råd og nå blir det spennende å se hvilke råd han får for hurtigsjakken - for dette blir tøft.

Magnus har nemlig hele 76 elopoeng mer enn Karjakin i hurtigsjakk, mens han kun har 55 elopoeng mer enn Karjakin i langsjakk. Noe tyder dermed på at Magnus er mer suveren i hurtigsjakk og der får han altså nå hele 4 partier å avgjøre det hele på - det bør holde for en kar som rundspilte Hikaru Nakamura i en internettmatch i lynsjakk nylig.

Omkampen spilles først med fire hurtigsjakkpartier á 25 minutter + 10 sekunders tillegg per trekk. Står det fortsatt remis, så spilles det sett med to og to lynsjakkpartier på 5 minutter med 3 minutters tillegg. Står de to første uavgjort, blir det to nye osv. fem ganger. Skulle det etter disse 14 partiene (hurtigsjakken + lynsjakken) fortsatt stå likt (Gud forby!), så blir det Armageddon - altså 5 minutter mot 4 minutter der tilleggs tiden på 3 sekunder først begynner å gå etter 61 trekk. Det vil bli litt for spennende, så vi håper på hurtigsjakken!

Dette er utvilsomt den tøffeste matchen til Magnus i moderne tid og selv om han ikke var stolt over dagens parti - så var det altså strategisk vel begrunnet. Kanskje er det kun kandidatturneringa i London som har vært tøffere for Magnus enn dette VM-et, og da er det godt å vite at det snart er over og at det er lettere å slappe av når en spiller hurtigsjakk, der noe skjer hele tiden, enn i klassisk sjakk.

Dagens parti ble en ny spansk duell i berlinerforsvaret der Magnus repeterte et parti han tidligere har spilt mot Kramnik, men der Karjakin visste hva han skulle gjøre ut fra forberedelsene sine. Magnus kom dog med den første nyheten 15.Sa3!? - men da var stillingen alt svært remispreget. En litt stolt Karjakin sa på pressekonferansen etterpå at han fikk inn forberedelsene sine, men det var jo strengt tatt Magnus som fikk inn den forberedte remisen sin. Her hadde vi altså en typisk hauk over hauk-situasjon der i hvert fall jeg mener at Magnus tok siste stikk. Så vil hurtigsjakken avgjøre dette VM-et - vi gleder oss til onsdag da rundene starter som normalt kl. 20 norsk tid. Vær beredt!

Her er det 12. matchpartiet med Sjakkfantomets kommentarer:

 

Her er steder du kan følge med på omspillet, onsdag 30. november 2016:

Den offisielle hjemmesiden med dekning der Judit Polgar er toastmaster

Chessbomb med analyse av Stockfish

Chess 24 med analyse av Stockfish og kommentarer og analyser ved blant annet GM Svidler & GM Gustafsson

Den norske superdatamaskinen Sesse som opererer Stockfish på tunge dybder

Internet Chess Club som har en lang rekke stormestre som skal kommentere

Chess.com gjør det enkelt og gratis

NRK direktesender VM gjennom hele mesterskapet med Torstein Bae & Co

VGTV har Mads Andersen, Simen Agdestein og Jon Ludvig Hammer med på teamet

TV2 sin bloggdekning med GM Aryan Tari

Mobildekning med bare brett og brikker

Sjakk-VM 2016: Åndeløs spenning før avslutningspartiet


Magnus spilte hjem en uhyre viktig hvitseier i matchens mest dramatiske parti så langt!
Foto: World Chess by AGON  |  De offisielle hjemmesidene  |  Max Avdeev

Så kom vi til det 11. matchpartiet som ble et aldri så lite antiklimaks etter de tre siste rundenes thrillere! Men presset øker på spillerne og får vi en avgjørelse i det siste ordinære partiet av VM - så får vi også en virkelig verdig verdensmester! Der vil stamina og nerver spille en viktig rolle - men også sjakken på brettet vil som alltid spille en hovedrolle. Det er nemlig ikke bare presset som skaper nerver, det er sjakken også. Dårlige stillinger, kongeangrep og press-spill gir motstanderen noe å tenke på og da kjenner en presset betydelig sterkere på kroppen enn når en står godt og har momentum med seg.

Derfor er det en stor fordel at Magnus har hvit, og at det trolig er han som vil starte med å presse i dette kjempeviktige partiet. Magnus kan der spille trygt og rolig i forvisning om at han også er best i omspillet. Det viktigste er uansett å ikke tape for Magnus på mandag, det vil blir skjebnesvangert og kan ikke repareres! Samtidig mør Magnus ha minst en hånd på vinner-rattet, da en ikke vinner en VM-tittel i sjakk uten å satse noe. Det vil også være viktig å beholde den gode flyten og det gode humøret som Magnus har i øyeblikket. Slikt kalles på idrettsspråket for å være i flytsonen og det handler om å tenke positivt slik at en også våger noe underveis. Lykken står som kjent den kjekke bi, og i sjakk er du kjekk om du fører partiene.

Problemet med Karjakin sitt spill i dag var at han skapte svært lite med hvit, og av måneskinn gror det ingenting! Han spilte igjen kongebonden frem, slik han har gjort det i 5 av 6 oppgjør så langt. Kun i det 7. matchpartiet fikk vi 1.d4 og fra Karjakin, og da viste Magnus at han var situasjonen moden - og så gikk Karjakin altså tilbake til sitt favoritt-trekk som er 1. e4. Magnus svarte i dagens parti med nok et Morphy-forsvar i spansk, som vi på norsk ofte kalles a6-spansk, noe som er mer beskrivende for hva åpningen rommer. Akkurat som i det andre matchpartiet spilte Karjakin d3-varianten i sitt 6. trekk, og etter det moderne 8.a3!? var begge parter ute på en kjent vei fra det andre matchpartiet. I fortsettelsen varierte Magnus nok en gang først - da han spilte Peter Svidler sin spesialitet i denne stillingen, nemlig 9.Le6.

På pressekonferansen kom det frem at ingen av spillerne hadde sett Svidlers kjente åpnings videoer på dette trekket - noe som ikke overrasket meg siden alt her i livet tar tid. Spillerne velger i stedet å studere det Svidler spiller på sin egen maskin. Derfor fulgte de lenge Ivanchuk vs. Svidler fra 2013, først da Karjakin valgte 14.f4!? var vi på et ukjent territorium for spillerne, men teorien stopper ikke riktig der selv om Karjakins trekk ikke er ransaket seriøst enda i praktisk spill. Allikevel har jeg ett parti i min database selv med Karjakins trekk f4!?. Magnus besvarte dette med nyheten 14...c5! - med ideen c4! og motspill på dronningfløya. Dette var en sterk idé og som Magnus hadde helt sikkert sett på lignende motangrep i samme strukturer hjemme på labben, så om det ikke var en ren forberedelse - så var det ikke langt unna. I fortsettelsen spilte Karjakin litt slapt med trekk som f5!? og h3!?, og da klinket Magnus til med 18...c3! og det særdeles flotte 19...d5! og da ble det vei i vellinga! Et flankeangrep skal møtes med et motstøt i sentrum - som revet ut av læreboka med andre ord. Dette trekket er et bondeoffer, og derfor ingen selvfølge! Poenget sees i varianten 20. fxe6 Dxe6 21. Dxe6+ Txe6 22. exd5 Te2! og svart blir aktiv i sluttspillet og holder lett remis - vakkert. Det finnes mange andre varianter også, og svart må vurdere om han skal slå, om han skal gå, eller om han skal stå med bøndene sine slik Atle Grønn så vakkert formulerte det hos VGTV. Svart tok rett og slett over initiativet foran øynene på hvit på dette tidspunktet - flott spill av Magnus med andre ord. Karjakin tok deretter en meget moden beslutning, som alltid i denne matchen, og spilte det sterke 20.Lg5! som betød at han avbrøt alle egne vinstforsøk og isteden begynte å forsvare seg med nebb og klør.

Svart hadde på dette tidspunktet et ubehagelig initiativ som han red videre mot et mulig overtak. Det overtaket fikk han tilsynelatende da bonden skred frem til e3, og senere helt til e2! i trekk 26. Dermed måtte Karjakin holde tunga rett i munnen nok en gang. Det forunderlige er at han gjør akkurat det gang på gang, og med det sterke 29.Dc6! fant han den ideelle balansegangen mellom passivitet (det å stå og passe på e-bonden) og aktivitet (det å spille mot svarts kongestilling) - lekkert spilt av Karjakin med andre ord,. Dermed så Magnus ingen måte å komme videre på, da Karjakin også fant 31.c4!, og det hele ebbet raskt ut i remis ved evigsjakk, eller en trekkgjentakelse, om du vil. Flott svartspill av Magnus i et parti der han aldri var truet, der han aldri trengte å ta noen sjanser og der han spilte mye god sjakk (tenk c3!, d5! og e3!). Vi gleder oss nå til fortsettelsen og det særdeles spennende 24. matchpartiet som spilles mandag den 28. november.

Nå drar det seg altså virkelig til med finaleparti, og et eventuelt omspill i hurtigsjakk, over fire partier på onsdag. At Magnus var lettet, og at han hadde fått en mental utløsning av å vinne, og dermed utligne matchen på torsdag, var i dag åpenbart for alle på pressekonferansen. Han gjentok og gjentok sitt mantra som i bunn og grunn var at han nå følte seg bra og at han så fremover til fortsettelsen med forventning. Magnus har altså igjen klokkertro på seier, og det har jeg også! Det vitner godt for fortsettelsen, og det faktum at han tross alt har hatt de fleste scoringssjansene, som det likevel ikke har blitt noe av i matchen, sier meg at Magnus har vært den som har kommet nærmest seier så langt. Han vil bli vanvittig vanskelig å stå imot nå på slutten. Magnus er nemlig ofte som en lavine som skrider ned fjellsiden når han først får los på en turneringsseier og vi husker hvor mange ganger han har vunnet ulike omspill siden første gang han fikk opp dette - mot Alexander Onischuk i Biel 2007!

Men før vi tar seieren på forskudd, må vi innse at Magnus må ha kontroll på nervene om dette skal gå bra. Skulle Magnus først tape et parti i en omkamp mot Karjakin, så kommer fort de vonde følelsene tilbake og da er det ikke mye tid der til å omstille seg. Ellers tror jeg det var like greit at tapet til Magnus mot Karjakin kom først, i stedet for sist, når han først skulle tape et parti i VM! Dermed er det Magnus som nå sitter på de gode endorfinene - disse biokjemiske signalstoffene som får oss til å føle velbehag og som gir oss tro på suksess. Magnus har tydeligvis vært velsignet med slikt den siste tiden, og derfor var det så viktig at seieren kom på en slik måte at han på slutten av turneringen er den som er ovenpå. Kanskje er han nå også godt jordet og da har han den miksen han trenger for å vinne VM.

For Magnus har smakt på nederlaget! Han har faktisk fordøyet nederlaget, han har prøvd å skyve nederlaget fra seg, og han har sett for seg et scenario der han tapte VM-tittelen uten å vinne et eneste parti slik Kasparov gjorde det i sin tid mot Vladimir Kramnik i London i år 2000! Slik gjør vondt, slik det gjorde det for Kasparov da han var 37 år gammel. Skulle det bli utfallet av matchen også vil det gjøre enda vondere for Magnus enn det gjorde for en mett Kasparov da Magnus bare er 26 år gammel - noe han fyller på onsdag! Magnus vet nå at han kan serve hjem VM-gullet på matchens aller siste dag om alt går hans vei. Han vet at om det ikke går, så får han ved remis en ny sjanse til å spille hjem VM-tittelen i et dramatisk omspill med hurtigsjakk, og eventuelt lynsjakk dersom det må til. Dette vil i så fall bli på selveste bursdagen til gullgutten.

Hva vil være mer legendarisk enn akkurat det? Spiller hjem VM-gullet på november den 30! Ellers føler Magnus at han har et klart momentum i matchen, noe som kom frem på pressekonferanse, og det med rette. Han har den psykologiske føringen etter at han utlignet og etter at han har spilt best i de siste partiene. Han har altså hatt den spillemessige føringen så langt, og mer kan en ikke be om. Nå gjelder det å ta imot Caissa sin utstrakte hånd og innse at det er viktig å presse, men at det er minst like viktig å ikke over-presse stillingene! Caissa liker ikke spekulative trekk som c5? i det 8. matchpartiet, og en gylden regel er å finne den riktige balansen mellom angrep og forsvar og den balansen er Magnus god på. I så fall kan Karjakin bare sitt der stille i båten sin, eller skal vi si i kajakken sin, og la Magnus føre partiene. Sjakkhistorien har nemlig vist at den som intet våger, intet vinner og det aksiomet håper vi står seg.

Jeg gleder meg nå uhemmet til matchens siste klassiske parti, og dermed dens store klimaks! Det kommer på mandag og da har Magnus som nevnt de hvite brikkene. Dersom Magnus skulle få en åpningsfordel, slik vi håper på, blir dette fort en højdare i norsk sjakkhistorie! Skal vi håpe på et parti for evigheten slik det 9. partiet i Chennai med Magnus som svart ble det? Du husker det partiet der angrep og motangrep gikk hånd i hånd og der Magnus til slutt gikk seirende ut etter en feilberegning fra Anand som førte til at Magnus fikk ny dronning på b1? Eller som det nervepirrende 11. partiet fra Sochi der Anand spilte så briljant med 23...b5!, men der han få trekk senere punkterte med trekket 27...Tb4?. Det ble det siste partiet i Sochi da Magnus kontret, og vant i stor stil på en vakker måte.

Jeg både håper og tror vi får en slik avslutning i New York! Jeg har sagt til flere av vennene mine - tidlig i matchen - at jeg tror på en 2-1 seier for Magnus i avgjorte partier der Karjakin først tar ledelsen i matchen. Karjakins ledelse kom dog sent, og Magnus må drepe sistepartiet om jeg skal få rett i akkurat den spådommen. Hva håper jeg så på? Vel innerst inne håper jeg som sjakkelsker selvsagt på at det blir remis på mandag! Egentlig er det ikke lov å si slikt høyt når en er norsk, ei heller lov å tenke all den tid en har et lukrativt veddemål på Magnus-seier i VM - men hva er vel tøffere enn at vi får et omspill på Magnus sin egen bursdag? Et omspill i hurtigsjakk der Magnus selv tar hjem hele kaka og deler med oss! Hans venner og fans som har fulgt han i tykt og tynt siden tidenes morgen - jeg tenker på blo'fansen her hjemme - altså på deg og meg! Vi støtter han selvsagt også videre under VM i hurtigsjakk og i lynsjakk som i år arrangeres i jula, og et omspill under VM i New York ville vært en perfekt forberedelse til et nytt VM i fartsdisiplinene både for fjernsynspublikumet, som får se hvor moro slikt er, og for oss som vet dette godt fra før av. Første stopp på veien videre i VM - og mot det som kan bli nok en norsk VM-tittel - er altså mandag kveld kl. 20.00. Vær beredt!

Her er det 11. matchpartiet med Sjakkfantomets egne kommentarer:

 

 

Her er steder du kan følge med på 12. matchparti, mandag 28. november 2016:

Den offisielle hjemmesiden med dekning der Judit Polgar er toastmaster

Chessbomb med analyse av Stockfish

Chess 24 med analyse av Stockfish og kommentarer og analyser ved blant annet GM Svidler & GM Gustafsen

Den norske superdatamaskinen Sesse som opererer Stockfish på tunge dybder

Internet Chess Club som har en lang rekke stormestre som skal kommentere

Chess.com gjør det enkelt og gratis

NRK direktesender VM gjennom hele mesterskapet med Torstein Bae & Co

VGTV har Mads Andersen, Simen Agdestein og Jon Ludvig Hammer med på teamet

TV2 sin bloggdekning med GM Aryan Tari

Mobildekning med bare brett og brikker

Reisebrev fra New York


På Brooklyn Bridge i New York, fra venstre Morten Kokkim, Pan Farmakis og Formannen.

Flyselskapet Norwegian har gjort for nordmenn på 2000-tallet det samme som hungersnøden på 1800-tallet; gitt oss et påskudd til å fly over Atlanteren. I disse dager har riktignok en viss Magnus også gitt oss grunn til å fly over there, men det blir kanskje en liiiten overdrivelse å si at millionbyen New York, med tre av verdens ti mest besøkte turiststeder, hovedsakelig er befolket av Magnus-fans. Men hører du en nordmann til frokost en kald november morgen på en diner på Lower Manhattan, er sjansen stor for at Magnus er grunnen.

Undertegnede, Formann Pedersen, var i Chennai i 2013, boikottet Sochi i 2014, men skulle nå til New York for å psyke ut Car Jackin (Karjakin har vel med sin eksemplariske oppførsel sabotert enhver mistanke om at han er en car jacker, selv om han offentlig støtter en annen jacker, nemlig Ukraine Jacker Putin). En VM-tittel er det høyeste som kan oppnås i sjakken, og skal du i høyden må du ha et solid fundament - New York er full av fysiske bevis på det grunnleggende aksiom om at kjemper ikke kan ha leirføtter. Sjakken har en historie og tradisjon som VM-kombattantene kjenner, men fokuset må ikke bare være på hva Kasparov spiste til frokost. Fischer-studier er også viktig, men er ikke sjakkarkeologi. Nei, her må det hentes fart lenger tilbake i tid og fra andre eksotiske steder, og derfor bestemte jeg meg for å besøke graven til ingen ringere enn Paul Morphy på New Orleans Cemetery No. 1:


På Paul Morphys gravsted


Her ligger også voodo-queen Marie Laveau, og en syretrippscene i Easy Rider ble spilt inn her. Med andre ord var det nok av sjakkåndelig føde å fylle matchlagrene med. Kirkegården er ikke lenger åpen, men man må melde seg på guidet tur. Guiden stopper ikke normalt ved Morphys grav, men da han hørte at jeg var der ens ærend for Paul, ble det en lang pause. Han skjønte raskt at jeg kunne mer om Mophy enn ham, og der sto plutselig formannen og guidet amerikanere om deres sjakkhelt nr. 2. Oh, the stories.... Ok, jeg dro ikke ens ærend ned for å puste historisk sjakkluft, men for å besøke the Harvard of the South - Tulane University. De er interesserte i Arctic Law, og noe må man gi for å få. Tromsø-Oslo-New York (mellomlanding)-New Orleans-New York. En nokså lang reiserute, men så erobrer du heller ikke verden fra lokalbåten mellom Harstad og Tromsø, for å si det slik.

The Big Easy er i Louisiana, som franskmennene solgte til amerikanerne i 1803 (the Louisiana Purchase). Her kan historie-kontra-faktikerne boltre seg - uten dette salget, kanskje ingen Paul Morphy, neppe noen Fischer og heller ingen Magnus. Norske sjakkfans har med andre ord mye å takke Napoleon for, og for å sitere Team Bjørnsens far, Kristian Bjørnsen: «Si hva du vil om Napoleon, men bake kake det kunne han!». Fra New Orleans til New York, fra Paul til Robert James går det en rett linje gjennom sjakkhistorien, og Morphy var også en av Fischers helter. «Alt man trenger å kunne om sjakk, kan læres av Morphys partier» var neppe noe Fischer sa, og også russere, kontinentaleuropeere, cubanere har hatt ord med i laget siden Morphys storhetstid på 1850-tallet (da var det riktignok en tysker som fikk bank). Likevel er Magnus en vestlig helt, og Morphy og Fischer er helt klart en del av det utvidede teamet til Magnus.

Jeg ankom The Big Apple sent torsdag kvelden før 6. matchparti, og det føltes helt riktig å ankomme da. Magnus hadde stanget så langt, og nå skulle Karjakin syre-trippes i senk. Min karmaoptimisme skyldtes også historiske erfaringer - jeg var i Chennai under 5. og 6. matchparti, og i drømme så jeg for meg at Carlsen-familien og Espen løp mot meg: «Endelig Pedersen, her er intravenøsen, legg deg her og la dine tanker og emosjoner strømme!». Jeg møtte mitt reisefølge på en bar med godt utvalg av brunt brennevin, Church Publick på hjørnet av krysset Church Street og Reade Street. Reisefølget besto nå av undertegnede, Morten Kokkim (Julesjakkmester 2015 på Bar Boca, Grünerløkka, hvor han slo ingen ringere enn Eivind Riise Hauge i finalen) og Pan Farmakis (ikke-sjakkspiller, men reiseglad Kløfta-gutt med gresk blod i årene).

Men før partiet på fredag hadde vi en formiddag til disposisjon. Og hva kan man finne på i New York, da? Jo, det var bare å dra rett til - Washington Square Park for å spille sjakk! Med en overraskende normalt porsjonert frokost i magen, og overhodet ikke av en slik mengde som man ser i skrekkfilmer regissert av Grete Rodhe, labbet vi fra Ann Street, Downtown. Norwegian har viet sjakkmiljøet i parken flere sider i november-utgaven av sitt reisemagasin, og det er et flott område av New York. Det ligger et 60-talls NUY-bygninger i området, og det kryr av studenter. The Village og Soho er i nærheten, og - særlig viktig - man slipper de enorme turisthordene ved Times Square, Central Park, Empire State building etc. I nærheten finnes Marshall Chess Club, samt flere sjakkbutikker, og en av disse gjorde et spesielt inntrykk. Butikken solgte primært sjakkbrett i alle varianter og utgaver, men bak i lokalet var det satt opp flere brett og brikker, hvor det satt masse barn og spilte under oppsikt av foreldre og andre voksne (trenere?).


I en sjakkbutikk på nedre Manhattan


I parken brukte vi litt tid på å finne sjakkhjørnet, men så var det bare å utfordre; eller rettere sagt bli utfordret. Jeg fikk straks utfordring fra en eldre, litt uflidd herre om å spille om fem dollar, og jeg aksepterte. Da han hørte at vi kom fra Norge for å heie på Magnus, spurte han straks om jeg var profesjonell. Det er jeg jo ikke, men har dog spilt i eliteserien for Team Bjørnsen, og totalt amatør kan undertegnede vel ikke kalles. Jeg ante bekymring i blikket da brikkene ble stilt opp. Team Bjørnsen ble ikke nevnt, for da er jeg sikker på at han ville trukket seg. Han spilte nokså passivt og slapt i åpningen, og jeg fikk stilt meg opp med e4, d4, rokert og utviklet alle brikker, og i det hele tatt var jeg sikker på at dette ville bli enveiskjøring. Jeg kunne spilt et d5-brudd, som jeg i ettertid tror ville gjort susen. Utviklingsforsprang og hele pakka, og det var bare å åpne linjer. Likevel nølte jeg; var det ubevisst sympati? Hadde jeg ikke hjerte til å knuse hoboen i parken? Han trengte vel 5 dollar mer enn meg? Slik nøling og føling er den sterke mann og kvinnes sikre undergang, og jeg trenger vel ikke si hva som skjedde videre. Han kontret som bare det, og lurte fra meg dronninga mot tårn og løper. Jeg forsøkte på noen desperadogreier, men han vant. Og da sprakk det bredeste gliset frem i Washington Square Park! Han kunne forresten fortelle at Magnus-appen var grunnen til at han var så god.


Lynsjakk i parken mot en hobo som til slutt trakk det lengste strået

Vi hadde dessverre ikke tid til å bli hengende lenge i parken. Magnus begynte kl 14 lokal tid, og vi bestemte oss for å gå ned til South Seaport-distriktet på Lower East Side av Manhattan, rett ved ikoniske Brooklyn Bridge (en ingeniørbragd på slutten av 1800-tallet).


Brooklyn Bridge sett fra spillelokalet


Spillelokalet var kledelig pyntet med bannere og annet stash, og svært hyggelige og smilende frivillige ønsket oss hjertelig velkommen. Billettene var, som kjent, nokså dyre, og vi ble litt skuffet da vi kom inn.  En salgs-bod for klær og VM-greier, en salgs-bod for enkel mat og drikke, samt skjermer plassert rundt omkring. Her kunne Judith tidvis - hvis lydmannen hadde dagen - følges på høyttaler. Selve lokalet fremsto som et lager som var innredet for anledningen med provisoriske skillevegger og enkle stoler og bord. Vi besøkte ikke VIP-losjene, men jeg forsto at pressefolket heller ikke var veldig begeistret for sine arbeidsforhold. Som jurist henger jeg meg kanskje opp i noen andre detaljer enn såkalte ikke-jurister (slik deler vi verden inn i svart og hvitt):

 


Lokalet kunne ta akkurat 726 personer...


Lokalet har altså en midlertidig tillatelse til å samle hele 726 personer. Eksklusive VM-spillere eller ikke? Hvordan har så the Commissioner regnet seg frem til dette tallet? Basert på brannsikring og nødutganger? Toalettfasiliteter eller lokalets bæreevne? Hvis det er det siste, så burde dagskvoten i hvert fall økt med et par personer den dagen Caruana var der. Det meste bar preg av denne «midlertidigheten» - her var ting satt opp raskt, det var lite sitteplasser, ikke var det øl-servering (mao. ingen hopp-uke-telt-tendenser), maten var så som så, og for 115 dollar dagen burde man kunne kreve mer.


Judit Polgar kommenterte underveis

Partiet ble denne dagen en kort affære. Reisefølget stakk ut etter en time for å få seg litt å drikke, og da vi var godt installert med wifi og en øl, tok spillerne like godt remis. Og da ble vi like godt sittende, og resten av fredagen er for så vidt ikke av allmenn interesse. Vi fant for øvrig en bar i nærheten av spillelokalet med klar beskjed om hvem som er velkomne:




Visse personer var ikke velkomne i baren...


Lørdag, søndag og mandags formiddag forsøkte vi å oppleve noe av byen; Central Park, One World Trade Center, Ground Zero, Times Square, Broadway, Brooklyn Bridge, Trump Tower, Wall Street etc. etc. Vi fikk med oss Southampton-Liverpool og Tottenham-West Ham (på Liverpool-samlingspunktet Red Lion, hvor lyden ble skrudd av pga. parallell rugbykamp og på Tottenhamsamlingspunktet Flannery's, som var den beste fotballpuben reisefølget mitt noen gang hadde opplevd). Begge er Liverpoolsupportere med årskort på Åråsen, og jeg hadde håpet at vi skulle få diskutert fugla sine opprykks-sjanser i 2017, men den gang ei). I New York blir det mye gåing, selv om Über fungerte helt latterlig bra. Billig, og vi ventet aldri mer enn maks fire minutter på en bil. Og ja, så fikk jeg og Morten med oss det syvende matchpartiet. Ikke mye å skrive hjem om m.a.o. Eller det kan leses om andre steder. Og så fikk vi besøkt Church Publivk. Pluss et par andre steder.

På mandagen var de uvanlig varme novemberdagene med mer enn 15 grader definitivt over, og over Brooklyn Bridge blåste en iskald vind. Reisefølget begynte å bli sliten; vi gikk milevis hver dag og New York suger kreftene ut av deg. Det sies at New York er byen som aldri sover, men faktum er heller at byen aldri hviler. New York gir et overload av inntrykk, og lyder, bygninger, springere, bønder, tårn, masse tårn, gule biler og folk blir et stort kaos i hodet. Vi hadde spist frokost i Brooklyn og labbet over brua på vei til lokalet, og en merkelig irritasjon spredte seg i reisefølget. Fotgjengere som ikke respekterer soner for henholdsvis syklister og gående er vanvittig frustrerende. Vi ble rett og slett forbanna på vegne av byens lokale syklister! Vår halvgreske venn med en svært godt utviklet rettferdighetssans ga noen turister en klar og kontant innføring i hva den hvite streken på bakken betydde. De ble lettere skremt, mens lokale New Yorkere smilte svakt og tenkte at dette måtte vel være et emne for NYPD?
 


En hvit stripe er malt over Brooklyn Bridge for å skille gående og syklende


Men hvorfor ble vi provosert? Jo, det var noe uforløst over matchen og oppholdet, og vi manglet seieren vi skulle bidra med. Kulden forsterket vår mentale istid, og nå måtte det skje! Det var derfor lett å leve seg inn i den frustrasjonen Magnus må ha opplevd - vi var alle utålmodige for å krone verket, oppholdet og rett og slett vinne New York. Men vi vet alle hva som skjedde: Magnus tapte. Magnus tapte. Etter en laaang dag med slit, tidsnødsdrama og remis i lomma. Trodde vi. Og Magnus. Vi var totalt lamslåtte, tomme og mentalt ødelagte. New York, denne forunderlige byen som ingen forlater før han har fått merker av den, og nå var vi alle skadet vilt. Og så måtte Magnus attpåtil gjennomføre den kontraktfestede pressekonferansen. For en lidelse det var å se ham sitte der!



Anastasia og Magnus sitter og venter på podiet etter Magnus sitt vonde tap


Vi var tørste, sultne og forbannet: Må han sitte der??. Kan vi ikke bare stikke !???! Hvor i hel? er Anastasia?? Nå må dette for faen bli ferdig!! Og til slutt sprakk det, og vi ropte i kor - «Magnus, dette gidder vi ikke, la oss gå!!!». Og det gjorde vi. I baren på Church Publick trøstet vi Magnus, slukket våre sorger med et par glass Bourbon, og fant ut at det var best å avslutte samarbeidet for denne gang. Vi skiltes som svært gode venner, mens jeg la hånda på skulderen til Magnus: Slapp av, du kommer til å vinne. Vi skal sitte limt til skjermen, for de trenger oss der hjemme nå. Noen må passe buskapen, mens vikingene erobrer New York.

[Mens jeg skriver dette vinner Magnus 10. matchparti. Jeg må nesten felle en tåre. Nå holder vi ut, Magnus! Og så kommer du hjem og vi bruker resten av 2016 og masse av 2017 på å fordøye New York.]

Formann Pedersen.

Alle bilder (C) Jussi Pedersen  |  Sjakkfantomets blogg

Sjakk-VM 2016: Magnus utlignet til 5-5 når to partier gjenstår!


Magnus spilte hjem en uhyre viktig hvitseier i matchens mest dramatiske parti så langt!
Foto: World Chess by AGON  |  De offisielle hjemmesidene  |  Max Avdeev

Sagaen om verdensherredømme i sjakk fortsatte med Magnus-seier! Det var ikke et pent parti, det var ikke et kunstnerisk parti og det var heller ikke noe velspilt parti, alt sett under ett, men det var en himla hard fight der vi fikk se Magnus ta av silkehanskene og gyve løs på Karjakin med bare nevene. Magnus vant til slutt, etter å ha presset Karjakin lenge i et meget vanskelig sluttspill for russerne - ja, Magnus vant endelig! Jeg kan ikke huske at Magnus har spilt 9 partier på rad uten å vinne i en og samme turnering - siden hans debut i Wijk aan Zee i 2007 da han var 16 år gammel! (PS: En av mine fine lesere kan opplyse at Magnus også startet med 9 remiser i Wijk aan Zee 2009 - der Karjakin vant turneringen! Et dårlig omen der med andre ord.) Uansett har den lange remis-rekken frustrert Magnus, og derfor ble han så lettet i dag som vi aldri før har sett Magnus! Det må i så fall være etter sisterunden av kandidatturneringen i London i 2013 da Magnus knep seieren en hårsbredd foran Kramnik etter en høydramatisk sisterunde og kvalifiserte seg til VM-match for første gang!

For en spiller, for en mester for en kampglød! I dag ville virkelig Magnus vinne for enhver pris og i sluttspillet serverte han oss vin fra den beste årgangen de har i New York. Vi snakker om klasse-vin eller klassesjakk om du vil. At alvoret nå har seget inn over begge spillerne var åpenbart for alle og enhver i dag. Det var til å ta og føle på. Begge to var rett og slett litt i ubalanse da partiet startet og Magnus tok stadig etter brikker for å droppe tilbake i stolen, og nøle for så å gjøre trekket sitt, etter at åpningen var forlatt. Han tillot til og med to relativt enkle remiskombinasjoner fra Karjakin som utfordreren utrolig nok misset å få med seg. Slikt skjer i store byer, og VM-matchen spilles ikke bare i en stor by, den spilles med en stor innsats på bordet, og dermed har spillerne en temperatur som vi vanlig dødelige bare kan drømme om å ha i våre verste mareritt. De er begge i ei kattepine emosjonelt.


Her ser du med litt godvilje Caruana som blir intervjuet av Judit Polgar under 8. matchparti
Foto: Eksklusivt for Sjakkfantomet av Jussi Pedersen

Selv hare jeg spilt High Stakes en rekke ganger, om et par hundre tusen på en og samme dag, og følt lykkerusen, men også presset som man da utsettes for. Så jeg vet ørlite om dette selv om jeg allikevel er så langt unna det å ha spilt om millioner og verdensherredømme i sjakk og samtidig sitte i et glassbur med hele verdens argusøyne rettet mot en. Det kan nok ingen av oss identifisere seg med - bare Magnus av norske sjakkspillere kjenner den følelsen. Allikevel vet jeg altså litt om dette å kjenne seg presset, å ha kniven på strupen og måtte prestere i time etter time.

Da slutter det til slutt å handle om å være en ren sjakk-kamp - det går over til å bli en mental kamp som handler om så uendelig mye mer! Det er viljestyrke mot viljestyrke, nerver mot nerver, psyke mot psyke og mann mot mann! Alt handler om å være The last man standing. Det er rått! Det som gjør dette VM så spennende er nettopp dette intense psykologiske racet som ville fått Lasker til å juble og vitenskapsmannen Botvinnik til å gremmes. Lå vår mann syltynt an før dagens parti i VM-matchen totalt sett - så har ting virkelig rettet seg opp nå. Uansett lå ikke Magnus tynnere an, enn at Sjakkfantomet la inn et aldri så lite bet på Magnus til 2.8 i odds. Ikke for mye, men slik at det svir. Noe mer enn 2.8 tror jeg nemlig ikke man får på Magnus hverken før eller siden i matchen, og går Magnus ned med flagget til topps, så går jeg gjerne med han ned i kjelleren.

Ja, for taper Magnus denne VM-matchen så går han virkelig ned med flagget til topps, men slike tanker skyver vi fra oss akkurat nå. Det handler nemlig kun om å vinne nå, fokuset er 100% på oppgavene og intet annet. Magnus er tilbake i ingenmannsland, og selv om det er en vond plass å være, så er det så uendelig mye bedre å være der, enn å være i utfordrerposisjon og ligge med halve hodet under vann, med kun 2 partier igjen! Det er ille - tro meg. Kasparov har nemlig skrevet flere hyllemetere om akkurat det. Før sisterundepartiet mot Karpov i 1987 skal han ha spilt kortspillet whist med sin manager til langt på natt, for så å flytte fokus og komme i en mer avslappet posisjon før leggetid. Det viktige var å få sove litt før det avgjørende 24. matchpartiet og der gi Karpov nok rep til å henge seg selv. Kasparov fikk sove til slutt, og han feide Karpov av brettet med en rolig vals som er et av de vakreste partiene i manns minne spør du meg. Drama og estetikk hånd i hånd! Ja, for Kasparov som var kjent for å ta skjea i egen hånd - han likte å kaste kjøkkenvasken på motstanderen og så spilte han altså 1.c4! Deretter filte han Karpov ned rent posisjonelt. Den tidligere verdensmesteren Karpov ble altså slått med egne grep! Han som var Kasparovs læremester i posisjonsspill. Caissa og ironiens kraft ville ha det til at etter alle partiene de to hadde spilt mot hverandre under de ulike VM-matchene, så kunne Kasparov vende Karpovs våpen mot han selv! Ironien var komplett og Kasparov lykkerus var fullkommen - dette er en av sjakkens største solskinnshistorier og et av VM-historiens største dramaer.


Det er satt opp plakater som viser hvor en skal gå - men Thanksgiving ga lavere seertall
Foto: Eksklusivt for Sjakkfantomet av Jussi Pedersen

Nå er altså Magnus i ingenmannsland igjen - det er uavgjort i matchen og den er ganske så åpen vil mange hevde. Jeg har som du alt forstår klokkertro på Magnus, men når det kommer til rasjonelle grunner - så har jeg ikke flere gode grunner til å satse aksjene mine på Magnus enn de dere til har. Men jeg tror fortsatt at dette bør gå Magnus sin vei og i sin tro skal man være sterk! Likevel har Karjakin storspilt så langt i matchen og utvilsomt rystet mesteren til grunnvollene. Han har 5-5 etter 10 partier, og han virker mindre sliten - og spesielt mindre emosjonelt påvirket av resultatene, som jo ofte svinger i en match, enn det Magnus er. På den annen side har Magnus nå et momentum i denne matchen. Han er sterk i hurtigsjakk, og han har hvit i det siste parti der spillerne trolig er på sitt aller mest sårbare. Da kan det nemlig bety en klar forskjell å være hvit i det 12. partiet - siden hvit har litt større albuerom hva feil angår, og litt større sjanse til å få opp en press-stilling slik Magnus har klart i mange av partiene så langt - og som han fikk til slutt i dag igjen.

Det er altså et meget sterkt resultat av Karjakin å ha scoren 5-5 på 10 partier, men allikevel vil han føle på smerten av det å tape i natt og på fridagen. Han er definitivt ikke knekt enda, hverken psykologisk eller resultatmessig, men han er nok mer skuffet enn det han vil innrømme over å ha oversett så mye som det han gjorde i dag, og etter et kjempeparti i både det 8. og det 9. matchpartiet. Uansett er nok både Magnus og Karjakin nå fulle av forventning, og litt redd for hva fortsettelsen vil bringe. Karjakin har smakt på det søte kløe, men nå kom den sure svie og den kan forplante seg i systemet hans slik remisrekken forplantet en pest i systemet til Magnus. For Magnus var det nok derfor en følelsesmessig utblåsning å få den første seieren. Så deilig, og samtidig nesten litt utrolig at den kom akkurat nå, på bestilling! Utrolig mye mer som står på spill i denne VM-matchen for Magnus, enn for Karjakin. Magnus har bygget opp sitt image som verdens beste sjakkspiller og står nå i fare for å miste sin dominerende posisjon i verdenssjakken. Skulle han tape VM-kampen, så vil det si at det kanskje bare er 15 poeng foran Caruana på verdensrankingen - og uten en solid ledelse der og uten en VM-tittel vil selvtilliten få seg en knekk om Magnus er bygget av de samme komponentene som oss andre.  Selvtillit tar nemlig et liv å bygge opp, men bare en dag å bryte ned. Det samme gjelder respekten hos sine kolleger. Sånn er livet. Den enes død er den andres brød og alt ved neste korsvei ønsker Caruana også å få et ord med i spillet.

Dagens seier betød derfor utrolig mye for Magnus som utvilsomt fikk en psykologisk boost der han kan legge fra seg en remisrekke fra helvete og smile til verden igjen. Der han kan glemme alle de tapte presseavtalene og prate med folk og fe igjen. For ikke å snakke om fansen! Han kan sette et stort Donald-plaster på såret sitt fra det 8.matchpartiet, og si at gjort er gjort & spilt er spilt. Men kan han håndtere demonene som har rir han om natten? Det undrer jeg meg på etter dagens parti! For selvsagt har Magnus utrolig mye hjerneaktivitet akkurat nå. Han tenker som en foss på alt som har skjedd, og hvordan kan skal planlegge fortsettelsen. Magnus har allerede spilt det 12. matchpartiet i drømmene sine flere ganger vil jeg tro, og tapt det en rekke ganger! Tro meg - sånn er det å kjempe mot demoner - og vi vet fra filmen «Magnus» at Magnus har sine demoner å slite med - slik de fleste verdensmestrene i sjakk har hatt det etter at de steg i gradene og fikk mere å miste. Men Magnus har ridd av den første stormen nå. Vinden har roet seg fra øst, og selv om det vil blåse opp igjen på lørdag så er det motvind i seilene til Karjakin også. For første gang i matchen var han virkelig preget i dag og det faktum at Magnus nå har vunnet er parti, som utvilsomt var et av de viktigste i hans karriere til nå, vil føre til at Karjakin også får sitt å tenke på. Det er noe å tenke på for oss som støtter Magnus. De er to stykker ute i jungelen - og vi får nå The Rumble in the Jungle - en hard fight på bare nevnene! At Magnus fikk en seier før fridagen gjør godt for både sinn, og for sjansene hans til å beholder VM-tittelen, så nå har alt snudd til det bedre.


Brooklyn Bridge knipset fra selve spillelokalet på nedre Manhattan - i Brooklyn vokste Bobby Fischer opp!
Foto: Eksklusivt for Sjakkfantomet av Jussi Pedersen

Dagens parti startet med 1. e4 fra Magnus - hans åpningsplan i VM er å variere førsteserven, og å overraske Karjakin mest mulig. Karjakin overrasket derimot ingen da han spilte berlinerforsvaret og Magnus på sin side dro partiet ut av de mest oppgåtte stiene med det sjeldne 6.Lg5!?. Karjakin viste en hel verden hvorfor ingen spiller dette trekket lenger ved flott spill, og da han spilte 9...Sh5! og fikk byttet sortfelts-løpere har Magnus kun en mikroskopisk fordel igjen. Stillingen er altså for lik å regne i praktisk spill, og den som spiller best vil da vinne frem. Det var tilsynelatende Magnus som gjorde det da han i trekk 17 planten dronningen sin på e2, ved å vri den rundt på feltet, og dermed markere at dette var et godt trekk slik bare Magnus kan markere slikt. Kasparov ville i stedet tatt av seg Rolexen, og sett motstanderen dypt inn i øynene som tegn på dominans - slikt er altså en kjent sak blant sjakkspillere. En venn av meg får knekk i albuen i alle fordelaktige sluttspill, mens en av våre kjente stormestre lar bena tromme når han trives med det han ser. Andre tar av eller på seg jakka, mens Magnus altså har sitt ritual ved å vri brikkene litt ekstra og sette de midt på feltet. Det gjorde altså Magnus ved trekk 17.

Men så spilte ikke Magnus det beste i fortsettelsen, og han bukket faktisk talt bort all fordel da han med 19.Lxe6? ga Karjakin en hellig mulighet til å ta en ren og klar trekkgjentakelse! Det var kanskje der og da at VM-matchens mest dramatiske øyeblikk utspant seg. Ville Karjakin se muligheten eller ei? Nei, han så den ikke! Og da Magnus ga han en ny mulighet til remis i neste trekk, så han det heller ikke den! Utrolig! Dermed kunne Magnus avverge faren - og spille opp en godstilling som han satt og filte på lenge og vel på. Ren tortur fra den spanske inkvisisjonen. At Karjakin på 3 trekk til sammen i midtspillet, brukte drøyt 40 minutter, gjorde ikke saken bedre for han. Dette vitnet både om nerver og om at Magnus nå spilte meget sterkt. Så sterkt som vi kjenner Magnus spille i sine gode sluttspill. Eminent med andre ord! Karjakin ble presset fra skanse til skanse, men da han klarte i tidsnøden før trekk 40 og spilte veldig, veldig godt frem til trekk 44 så trodde jeg sterkt på remis ved en festning! Magnus kunne nemlig ikke gjøre store fremskritt eller vinne ved konvensjonelle midler lenger. Allikevel var stillingen til Karjakin meget vanskelig i praktisk spill, og om han med nerver i kroppen kunne holde remis - eller om det hele gikk mot et tap var et åpent spørsmål.

Men Karjakin feilet - ikke en gang, men to! Han var på god vei til å sette opp en ny festning, da han spilte 44...Kc7? som strengt tatt er en blemme da svart setter kongen i den uheldige c-linja der den vil få store problemer ved beste spill. Dessverre brukte Magnus nøyaktig 5 sekunder på å lire av seg det naturlige 45.Sc5?, i stedet for å utforske alternativene i stillingen. Ser du et godt trekk - let etter et bedre lærte psykologiens mester oss. Han som i 1910 spilte en match mot Schlecher der han måtte vinne sisterundepartiet for å beholde sin VM-tittel. Jeg snakker selvsagt om Emanuel Lasker som var verdensmester i hele 27 år! Dermed spilte Magnus bort en klar vinststilling som åpenbarte seg for hans føtter. Ja, for ved å holde spørsmålet åpent hvor springeren skal - og ved å ta c-linja med 45.Tc1! - så kunne Magnus faktisk brutt magien til Karjakin. Den består som kjent i å sette opp uinntakelige fort eller festninger som du vil. Og slike festninger har ikke vært en fest for Magnus så langt i VM! Men dette spilte altså ikke vår helt og da fikk Karjakin opp det som var teoretisk sett etter all sannsynlighet var et fort, men der Magnus allikevel kunne presse og presse, og der de praktiske sjansene kun var hos hvit.

Magnus presset og presset helt etter læreboka og han varierte presset og begynte å lavere som mester Nimzowitsch ville sagt det. Det betyr at han prøvde litt på dronningfløya, litt på kongefløya og pendlet truslene sine frem og tilbake med brudd på begge fløyer! Magnus innså til slutt at han måtte satse på g4-bruddet og han forberedte dette, men akkurat da han sto parat til å spille g4, som han tenkte å spille på for eksempel Sf5 i trekk 56 - så spilte Karjakin en blemme med 56...Thh7?? Den kom i grevens tid da det ga Magnus det mye sterkere bruddet b5! Servert på en sølvfat med avsenderlapp Caissa. Ja, det føltes nesten som at Caissa på overtid i partiet grep inn og blåste i fløyta - ingen flere fort Karjakin! Og fortet ble brutt ned med b5! som altså var fullstendig vinnende. Men for mange som ikke satt med en computer, var det enda ikke 100% klart hvordan Magnus skulle vinne det hele i praktisk spill for variantene var ikke enkle selv om maskinene nå gikk amok! Den kritiske varianten med 68...Kc7! 69.Txd4 Tb5 70.e6! Txa5 71.e7 Te5 72.Td5! er lekent og vakker, men dette poenget måtte faktisk Karjakin vise Magnus på pressekonferansen etterpå! Magnus nok ville funnet dette om de kom så langt, men han ikke var sikker på hva som skjedde så sent som i trekk 68 på pressekonferansen. Han var rett og slett veldig sliten, fortsatt usikker på sluttresultatet og det er oppsiktsvekkende av en så begavet spiller som Magnus ikke så denne varianten - men det er forståelig sett ut fra den totale konteksten. Dette har vært en berg og dalbane i emosjoner og det er enda godt at VM snart er over. I stedet valgte Karjakin en annen variant der han gikk ned uten kamp. Puh! Fantastisk for de norske sjansene i VM, og kanskje det mest spennende VM-partiet så langt - selv om det ikke var like velspilt som Karjakins seier i det 8. matchpartiet.

Alt i en var det en altså en kjempesmell som Karjakin gikk på i dag da sjansene til remis var mange, og han var tydelig preget av dette etter pressekonferansen. Heldigvis for han er det fridag på fredag, før det smeller løs igjen fra loft til kjeller i et nytt høydramatisk parti på lørdag. Magnus sa at denne seieren endrer alt under VM! Vi får tro han på det og håpe at det også endrer på sluttresultatet. Lørdag vil spillerne uansett være kjempenervøse, men de vil også være gira på å yte sitt beste. Så får vi se hva det vil si i en presset situasjon. Lørdag kl.20.00 norsk tid fortsetter "Sagaen om verdensherredømmet i sjakk". Vær beredt!

 

Her er det 9. matchpartiet kommentert av Yours Truely Sjakkfantomet: Klikk her

Send meg videre til Tromsø Sjakklubb for Sjakkfantomets omfattende partianalyser


Her er steder du kan følge med på 11. matchparti, lørdag 26. november 2016:

Den offisielle hjemmesiden med dekning der Judit Polgar er toastmaster

Chessbomb med analyse av Stockfish

Chess 24 med analyse av Stockfish og kommentarer og analyser ved blant annet GM Svidler & GM Gustafsen

Den norske superdatamaskinen Sesse som opererer Stockfish på tunge dybder

Internet Chess Club som har en lang rekke stormestre som skal kommentere

Chess.com gjør det enkelt og gratis

NRK direktesender VM gjennom hele mesterskapet med Torstein Bae & Co

VGTV har Mads Andersen, Simen Agdestein og Jon Ludvig Hammer med på teamet

TV2 sin bloggdekning med GM Aryan Tari

Mobildekning med bare brett og brikker

Sjakk-VM 2016: Karjakin presset på i niende matchparti


Magnus virket fokusert og i et fint humør da han åpnet partiet med kongebonden sin
Foto: World Chess by AGON  |  De offisielle hjemmesidene

Jeg er rørt på Caissa sine vegne! For et fantastisk parti! Jeg trodde aldri jeg skulle oppleve at Magnus og Karjakin spilte et sjakkparti under VM som jeg vil kalle episk - det har de nå gjort! For et spill av Karjakin! Før eller siden måtte vel Magnus havne i en hjemme-forberedelse slik han gjorde det mot Anand under det 3. matchpartiet i VM i Sochi i 2014 der Magnus tapte? I dag gjorde han egentlig ikke det, da det var han som styrte partiet i starten ved å overraske først, men hjemme-forberedelsene til Karjakin var så heftige i den forstand at forståelsen hans av stillingen som oppsto når begge parter forlot teorien - var høyst imponerende og høyst plagsomme for Magnus! Dette er faktisk det VM-partiet som har imponert meg mest de siste årene. Ja vi må tilbake til Anands seier mot Kramnik i Bonn 2008 der Anand spilte en perle av de sjeldne i det såkalte Bonn-forsvaret i en Meraner-variant i slavisk. Stort spill av Karjakin selv om det ble remis til slutt og en stor forsvarsjobb av Magnus som klarte å remisere et slikt superspill fra russerens side. Jeg virkelig imponerende over Magnus også altså, selv om Karjakin trolig hadde en feberaktig vinst inne med: 39. Db3! Sf5 40. Lxf7+! Dxf7 40.Kg7!? 41. Th3! De7 42. Lg8! og gode råd er dyre for hvit.



Tilskuerne blir sluset inn og kommer nær på spillerne som sitter i et glassbur
Foto: Eksklusivt for Sjakkfantomet av Jussi Pedersen
 

Magnus kom til partiet full av energi, men noe innesluttet. Fullt fokus med andre ord og det var godt å se! En tydelig tenning var der, og nå skulle han virkelig kjempe! Det var herlig å se Magnus så nøktern. Borte var tenåringsgliset og de store ordene fra matchens første pressekonferanse, tilbake var det vi kan kalle et riktig fokus - som minner oss om Magnus på sitt beste. I dag kom nemlig Magnus inn i bobla si for kanskje første gang i VM - det er en påstand! Han jobbet med variantene, han kjempet en bitter kamp mot toppspill, og tross et fantastisk spill av Karjakin reddet han remisen. Sterkt! Men Magnus var ikke i bobla i hele partiet - i deler av det, og særlig opp mot tidskontrollen så vi en ubesluttsom Magnus som nølte, var usikker og som tok etter brikkene før han utførte trekkene sine til slutt. Slikt blir det ikke verdensmesterskap av og Magnus må finne go'følelsen alt i neste parti om dette skal gå bra.


Svært mange tilskuere følger med på VM-matchen i NYC - mange er fra Norge!
Foto: Eksklusivt for Sjakkfantomet av Jussi Pedersen
 

Gjorde Magnus noe galt i dag? I så fall var det åpningsvalget som nok var rettet inn mot å ta Karjakin på senga, og forsere frem en svartremis som gjør at Magnus har to hvitpartier igjen, og bare et svartparti i resten av matchen å gjøre det på. To hvitsjanser der Magnus spiller på topp bør jo gi relativt gode sjanser for en Magnusseier spør du meg, men det forutsetter at åpningene sitter. Jeg har spesielt stor tro på en seier i det siste partiet - noe som vil gå inn i historiebøkene som en højdare på linje med det beste fra VM-historien, men slik kan ikke Magnus tenke - han må kjøre på med hvit alt torsdags kveld. Magnus sitt åpningsvalg i 9. parti var Arkhangelsk-varianten i spansk åpning der Magnus fulgte et tidligere Karjakin-parti mot Adams(! - trolig en Magnus-sekundant) fra 2008. Senere har Nakamura og Kasimdzhanov kjempet i samme variant slik at teorien nå strekker seg helt til trekk 21 der Magnus hadde en liten finesse som er Stockfish 8 sitt førstevalg. Han byttet nemlig dronningfløy-bøndene slik at sluttspillene oftere blir remis siden det kun blir bønder på en fløy i mange varianter. Dermed tenkte Magnus nok at remisen skinte i det fjerne - men den gang ei for i dag ville Karjakin vinne og i praksis nesten avgjøre VM! Det var russerens plan A.


Arrangøren har laget fine logoer og det meste er på stell i New York!
Foto: Eksklusivt for Sjakkfantomet av Jussi Pedersen

Med det sterke 24.Tg1!, fulgt av Tg4-h4!, klarte Karjakin å få opp en betydelig fordel etter at Magnus hadde ofret en bonde og spilt en kjent gambit i åpningsspillet. Magnus påsto etter dette, på pressekonferansen, at han ikke hadde kompensasjon for bonden etter det sterke 26.Th4! - en påstand Karjakin, som nå var full av selvtillit, ikke var 100% med på. Han påpekte at Magnus spilte stor forsvarssjakk etter dette - og særlig Magnus sitt feberaktige 32...Tb5!?, som begge spillere hyllet, var imponerende på mange måter. Det ingen av dem hadde sett var dog at 37.Df1!, i bunnen av en meget kritisk variant, gir hvit en fordelaktig stilling. Men jeg vil si at selv om Magnus havner kvalitet under, så har han mye praktisk kompensasjon etter 37...Sxa4. Storspill fra begge parter med andre ord, og særlig Karjakin må berømmes i dag - for nå er silkehanskene virkelig tatt av! Det jeg har snakket om ville skje, før eller siden, ved at han vant en åpningsduell, og fikk partiet inn i sin bane - da ville han gi det et ærlig forsøk.


Magnus på pressekonferansen etter parti nr. 7 - alle bildene er fra denne runden
Foto: Eksklusivt for Sjakkfantomet av Jussi Pedersen

Og et ærlig forsøk ble det så til de grader, med offerspill, og fine saker. Karjakin brukte så nesten 30 minutter på sitt kritiske trekk 39.Lxf7? - som ser veldig godt ut - men som trolig forspiller en meget god objektiv vinstsjanse. Allikevel ville Magnus selv etter 39.Db3! kunne kjempet, og variantene er på ingen måte klare, da den enerverende dobbeltbonden til hvit ødelegger sjansene i mange av sluttspillene som da kan dukke opp. Allikevel gikk det et lettelsens sukk gjennom den norske leiren under sjakk-VM da Karjakin endelig spilte sitt skinnoffer på f7. Poenget i den varianten, er at han vinner løperen på c7 tilbake i en lang, taktisk variant, og det så både Magnus og Karjakin. Dermed oppsto det et meget interessant sluttspill med D+L+3 bønder mot D+L+2 bønder, som kan være remis - men som også kan være vunnet for hvit. I hvert fall var det spennende å analysere dette på egenhånd med Stockfish 8, og å følge analysene av superdatamaskinen SESSE, som var oppe i 1.9 etter 46.Dh8+! Dg8 47.Dd4, som tross alt er en klar forbedring, der svart som trolig får forsert et avbytte av løperne - og dermed kan han spille videre på planen om enten å bytte dronninger, eller å få brutt med f4-f5 og byttet bønder. Dette dronningsluttspillet er dog veldig vanskelig for mennesker å spille perfekt, så selv om det kan være teoretisk vunnet, så snakker vi om å se ekstremt langt frem for å finne vinsten og i praksis ville den av de to som spilte best ha klart, enten seier for Karjakin, eller remis for Magnus. Men bondesluttspillet var vunnet for hvit hele veien i dette interessante sluttspillet, så Magnus måtte holde materiellet på brettet og det klarte han. For selv om bondesluttspillet, med dobbeltbonden, er vunnet - så er løpersluttspillet med samme struktur remis. Det er også verdt å nevne at dronningsluttspillet er avhengig av en rekke faktorer, men i noen tilfeller er det vunnet. Selv løper-sluttspillet, der svart bytter damer på e4 og jevner ut dobbeltbonden, er remis. For å si det enkelt - remissonen i dette sluttspillet er stor og derfor fortjener det spennende, men svake, 39.Lf7? et spørsmålstegn.


Mange stormestre er på plass - er ser du Kasparovdødaren Boris Gulko som følger spent med
Foto: Eksklusivt for Sjakkfantomet av Jussi Pedersen

Karjakin prøvde lenge Magnus-strategien om å presse så lenge og vel han bare kunne for å få motstanderen ned på tid - og for så å sette inn støtet da. Magnus var dog årvåken og lot det aldri skje. Han spilte rett og slett perfekt forsvar på slutten, og vi var vitne til det beste VM-partiet jeg kan huske Magnus har spilt. Beste?? Ikke av Magnus, men i totalsum! Beklager til alle dere Magnus-elskere der ute som vil at jeg i en sådan stund skal hoste opp et Magnus-parti som jeg liker enda bedre fra VM-sjakken. Siden jeg er en sjakkelsker, så vinner altså dette partiet allikevel prisen da det var stor sjakk som hadde alt. Vitenskapen i åpningsfasen, kampelementet i midtspillet og kunst-elementet på flere steder underveis.
Karjakin satte seg ellers utvilsomt i respekt hos Magnus i dag, og Magnus var utvilsomt mer ydmyk på pressekonferansen enn jeg har sett han på lenge. La oss derfor håpe at denne nøkternheten får han til å gripe sjansen, ta utfordringen, og kjempe med nebb og klør om VM-tittelen i fortsettelsen uten å miste fokus en eneste gang! For Magnus er tross alt fortsatt verdens beste sjakkspiller, selv om det er åpenbart at han har tatt for lett på oppgaven i New York, og at han heller ikke er i sin aller beste form. Til det hoster han opp for mange svake trekk. Allikevel skal Karjakin ha litt av æren for akkurat det, ved å storspille, ved å skape komplikasjoner hele veien og ved å kjempe med nebb og klør når han må forsvare seg.


Magnus på pressekonferansen etter parti nr. 7 - alle bildene er fra denne runden
Foto: Eksklusivt for Sjakkfantomet av Jussi Pedersen

Jeg gleder meg til fortsettelsen - den blir spennende. Hvis Magnus nok en gang får inn første åpnings-stikk med hvit i 10. matchparti - og han får en liten fordel å presse på, skal vi være veldig glad. Karjakin kommer til å merke det presset med en gang fordi han nå føler seg litt annerledes enn han følte seg i starten av matchen, Det er nemlig en vesentlig forskjell fra tidlig i matchen. Karjakin kom jo til matchen uten noe å tape. Han var utfordret og Magnus sin tittel, og siden alle holdt Magnus som storfavoritt - selv Team Karjakin - så hadde han lite å tape. Så klarer han først å demme opp for Magnus sitt press(!), og forsvarer to særdeles vanskelige stillinger midt i første del av matchen til remis, og etter dette tar han over matchen med en meget sterk seier med de svarte brikkene! Deretter utspiller han egentlig Magnus lenge i det 9. matchpartiet, bare for å la seieren skli ut av hendene sine ved tidskontrollen ved trekk 40. Slik tror jeg nemlig Karjakin vil føle det når han ser styrken i Db3! - fulgt av et senere Lg8! - som han overså i variantregningene sine. Dette var skremmende nært og det var skremmende godt spill av Karjakin. Dermed har altså nå noe å tape nå. Han har riktignok både den psykologiske føringen i matchen, han vant sist og har presset i siste del av matchen og han leder matchen numerisk. Derfor må Karjakin ha sittet på god følelsen hele veien i dag ser det ut til og det vil fortsette til han får en støkk i livet. Til han ser et tap inn i kvitøyet. Derfor vil nok en presset situasjon gi han lett angst og dette bør trolig være Magnus sin strategi. Gi Karjakin litt taulengde.


Caruana er i New York for å se og for å bli sett!
Foto: Eksklusivt for Sjakkfantomet av Jussi Pedersen

Hvorfor? Fordi Karjakin nå virkelig har noe å tape! Han har faktisk alt å tape! Og dette minner meg litt om remiskongen Peter Leko sin match mot Kramnik fra 2004, der Leko kunne remisert inn matchen i de siste rundene ved perfekt spill - men der han ikke klarte det da han virkelig ble preget og gikk på en smell i det ellers så solide Caro Kann forsvaret i siste runde! Jeg tror faktisk dette også er et relativt sannsynlig scenario i vår match dersom Magnus klarer å mobilisere energien, og holde det flotte fokuset jeg mener han hadde i deler av denne dagen, tross Karjakin sitt storspill. Ja, for storspillet skyldtes i stor grad at Karjakin fikk spille Arkhangelsk-varianten, som han kanskje er verdensledende på, og det får han definitivt ikke gjøre en gang til. Men for at Magnus skal vinne må han altså først få opp en god stilling, og det kan bli meget vanskelig. Uansett vil nervene komme hos begge parter i de siste partiene, og dette blir en viktig faktor og den niende raden på brettet i de avgjørende partiene. Psykologiens rad. Slik sett var det godt å se at det var dopingkontroll under VM i dag. Det finnes tross alt midler som beroliger sentralnervesystemet, og vi skal være sikre på at juks ikke forekommer. Når det er sagt så synes jeg Karjakin er en flott eksponent for toppsjakken i Russland, og jeg begynner å få litt sympatier for han igjen etter at disse kjølnet sterkt da Karjakin ble Putin-beundringen på sin hals. Men nå er det sjakk det dreier seg om - og der er Karjakin god! Vi har nå veldig mye å glede oss til og først kommer det 10. matchparti som spilles allerede torsdags kveld kl. 20.00 norsk tid. Da spiller Magnus med de hvite brikkene, og jeg forventer meg kanskje 1.Sf3!? og trykkspill. Følg med da - og vær beredt.

Her er det 9. matchpartiet kommentert av Yours Truely Sjakkfantomet: Klikk her

Send meg videre til Tromsø Sjakklubb for Sjakkfantomets omfattende partianalyser


Her er steder du kan følge med på 9. matchparti, torsdag 24. november 2016:

Den offisielle hjemmesiden med dekning der Judit Polgar er toastmaster

Chessbomb med analyse av Stockfish

Chess 24 med analyse av Stockfish og kommentarer og analyser ved blant annet GM Svidler & GM Gustafsen

Den norske superdatamaskinen Sesse som opererer Stockfish på tunge dybder

Internet Chess Club som har en lang rekke stormestre som skal kommentere

Chess.com gjør det enkelt og gratis

NRK direktesender VM gjennom hele mesterskapet med Torstein Bae & Co

VGTV har Mads Andersen, Simen Agdestein og Jon Ludvig Hammer med på teamet

TV2 sin bloggdekning med GM Aryan Tari

Mobildekning med bare brett og brikker

Sjakk-VM 2016: VM-matchen eksploderte med Karjakinseier


Magnus virket bekymret under partiet og direkte motløs og forbannet mot slutten...
Foto: World Chess by AGON  |  De offisielle hjemmesidene

Så ble bomben detonert og Magnus gikk opp i røyk. Selv etter partiet var han så overopphetet på etter tapet at Magnus Carlsen rett og slett gikk rett forbi alle pressefolkene han hadde intervju-avtaler med i foajeen utenfor spillelokalet - og han gikk fra pressekonferansen før mikrofonene ble satt på! En liten skandale i seg selv spør du meg. Særlig siden begge spillere er tjent med et godt forhold til media, og de er tjent med at sjakken når ut til folket. Dette var den første seieren i matchen og endelig hadde media noe å skrive om - da burde selvsagt Magnus være der. En kan ikke bare droppe alle presseavtaler og storme ut av lokalet i sinne som en liten gutt på 7 år som nettopp ikke fikk det akkurat som han ville.

Dette vil også koste Magnus dyrt om FIDE, og arrangøren i New York, våger og velger å håndheve avtalen Magnus har skrevet under på etter boka. Der står det nemlig ettertrykkelig svart på hvitt at spillerne blir gitt en bot på 5% av premiefondet til FIDE, og 5% av premiefondet til arrangøren - altså en anselig sum penger om Magnus vinner matchen - dersom en ikke møter opp på slike ting. Det er rett og slett litt pinlig av Magnus spør du meg - men det er også forståelig da Magnus sine nerver må ha vært både frynsete og påtrengende etter et langt parti som hele tiden kunne slå begge veier, men der Karjakin satt i førersetet det meste av veien. Det er påstått fra flere hold at Magnus ventet et par minutter på at pressekonferansen skulle starte, og at det skal være en unnskyldning for oppførselen hans. Det er det på ingen måte for grunnen til at Magnus ventet var at han brøt avtalene med World Chess, VGTV og NRK om intervjuer, mens Karjakin vennlig lot seg intervjue av dem alle, noe som var kontraktfestet fra dem begge to. Selvsagt måtte Magnus vente om han brøt alle avtaler og stormet rett på pressekonferansen - så enkelt er det.

Jeg er likevel litt optimistisk på Magnus sine vegne i den videre matchen over det faktumet at han ble så sint! Det skal svi å være i faresonen for å miste sin VM-tittel og Magnus kjenner nå virkelig tapet på kroppen sin. Jeg har tidligere skrevet at jeg ble litt overrasket over en del ting i starten av denne matchen der Magnus virket så veldig ovenpå og treneren hans Peter Heine Nielsen sågar uttalte til media at Magnus strengt tatt ikke trengte en trener? Det er kanskje sant, men ikke tenk det og ikke si det høyt! Det var strengt tatt ikke det jeg trengte å høre får en viktig match mot Russland store sønn Karjakin som en vet verdsetter sine trenere høyt.

Det Magnus nå gjennomgår av følelser i natt og i morgen når det er fridag og i en ny natt - se det vil avgjøre resten av matchen! Sann mine ord. Magnus vil gjennomgå en reise i følelser, sinnsbevegelser og tanker av alle slag der han må kjenne på både frykten sin - for å miste VM-tittelen - og på ønsket sitt om å beholde en slik tittel! Det som gjør meg mest redd er Magnus sine tidligere påstander om at VM-tittelen ikke betyr så mye!? At posisjonen som verdensener betyr mer. Er det en følelse som sitter så dypt i han som en kan tro, så tror jeg ikke han henter dette inn. Her må nemlig Magnus ned i grunnfjellet sitt og hente ut de siste ressursene han har og levere varene om dette skal gå. Er det derimot tomme ord - så tror jeg vi fortsatt vil ha en norsk verdensmester. Hvorfor? Nettopp fordi Magnus må vinne en indre kamp mot demonene sine før neste matchparti. Det er fortsatt tid igjen - men han må samle, og han må trolig fortsette å la kverna male og tro på eget spill og egne ferdigheter. Da kan han enda lykkes selv om Karjakin nå er klar favoritt i matchen etter mye imponerende forsvarsspill - og en matchledelse som kan bli hard å innhente. Derfor ble jeg optimistisk av å se Magnus sint. Jeg håper det varer en stund, at han så får samlet seg, og at han kommer styrket tilbake!

Det er nemlig nå vi får sjansen til å se hva Magnus er laget av! Er han den største gjennom tidene? Da kommer han gjennom dette med to bein plantet godt på jorda, og han vil da ha VM-tittelen i behold når matchen er over. En god tilnærming for å klare dette er å tenke som de store mestre har gjort før han. Ja, for Lasker, Botvinnik, Kasparov, Kramnik og Anand visste alle hva det ville si å måtte forsvare en VM-tittel med nebb og klør etter å ha stått på randen av stupet. Ja, en lurer nesten på om Caissa grep inn i disse matchene og at kongerekka står skrevet i stjernene.  Men en annen tanke slår meg også. Dette var kanskje det VM-matchen trengte. En vet aldri. At Magnus fikk kniven på strupen før det var for sent, og mens han enda har fire partier å gå på, slik at han kan avgjøre det selv. Uansett vil interessen for VM-matchen nå ta seg opp og vi kan håpe at den når mainstream media i USA på en mer intens måte enn hittil. Her er det nemlig David som leder mot Goliat! 

Jeg minner likevel om at den store Emanuel Lasker - den andre verdensmesteren i sjakk - i 1910 var ute i en match mot Schlehter over 10 partier som sto 5-4 før niende og siste matchparti - og det til Schlechter! Lasker hadde fordelen av å beholde VM-tittelen med uavgjort den gang, og klarte de brasene etter å ha vunnet det siste partiet med hvit i et av de mest dramatiske partiene i VM-historien. Av og til føler en at skjebnen rår - at det sto skrevet i stjernene at Lasker skulle vinne i 1910 og det som måtte skje bare skjedde og det skjedde. Botvinnik hadde i 1951 kniven på strupen mot Bronstein og måtte vinne 1.5 - 0.5 på slutten da to partier gjensto. Det klarte han med en parti-seier i det 23. matchpartiet med hvit, og så vant han VM-tittelen med uavgjort i siste matchpartiet, og det ble 12-12 i matchen. Slik var det da, mesteren satt på tronen ved uavgjort. Enda mer spennende ble det for Kasparov mot Karpov i Sevilla i 1987 der Kasparov angivelig satt oppe halve natta og spilte kort før sisterunden! Han kastet alle forberedelser på bålet og spilte etter eget hode i det skjebnesvangre 24. matchpartiet der Kasparov med hvit måtte vinne - og vant! Dette ble også et langt og spennende parti og historien gjentok seg da det ble uavgjort akkurat som i matchen for Lasker i 1910 - og også Kasparov beholdt altså VM-tittelen sin ved denne korsveien.

Kramnik på sin side hadde en vanvittig match mot Peter Leko - ja, remiskongen Peter Leko, der Kramnik lå under før det 14. matchpartiet og med hvit måtte han redde seg ved å vinne! Kramnik spilte 1.e4!? - satset friskt og ble rikelig belønnet i en Caro Kann da forsvaret til remiskongen Peter Leko ble brutt ned. Dette partiet er litt av gullet i sjakkhistorien, og de sanne mestrene vet å prestere under press. Jeg minner også om at Anand vant med de svarte brikkene i siste partiet i matchen mot Topalov der Topalov ikke ønsket remis og omspill. Dette var også en tett og spennende match i 2010 og to år senere fikk Anand en ny, tett og spennende, match der han faktisk lå under mot Boris Gelfand etter fem partier - men kom tilbake. Skal vi tro sjakkhistorien så er hvit fargen å gjøre det med og sterkt, men også rolig og solid spill, der utfordreren rekker å kjenne på nervene er den rette resepten, eller i hvert fall en av flere mulige. Kramnik og Lasker gikk egentlig etter strupen på sine motstandere de, men Kasparovs sin strategi mot Karpov i 1987 står seg som en gullstandard i slike situasjoner, da det gir lengre taulengde og mer nerver til den som rir en ledelse. Så vil tiden vise om Karjakin eller Magnus sine nerver varer lengst. Karjakin virker nemlig meget robust!

Så vi velger å se lyst på det. Magnus er gitt en gylden sjanse til å vise hva han er laget av. Vise om han er den største eller ei. Innsatsen går opp hele veien, og presset var ikke noe mindre på Kasparov i 1987 må du vite. Allikevel er dette noe vi ikke forbinder med Magnus da han vant de to første matchene mot Anand relativt enkelt. Det virket kanskje spennende på TV, men matchen i 2013 vant han så suverent at de to siste partiene aldri ble spilt! Matchen i 2014 var kun på 11 partier, så Magnus har aldri spilt et 12. parti der alt sto på spill slik alle de store mestre har gjort før han. Hvis Magnus taper et slikt vil han bli husket for å slå en aldrende Anand, men for å tape når han møtte sin egen generasjon. Han vil likevel ha sjansen til å slå tilbake slik Botvinnik gjorde det, det skal vi huske. Den aller største mesteren Kasparov vant for øvrig sine VM-matcher mot den beste i generasjonen over seg, han vant mot de beste i den samme generasjon som han selv, og han vant mot generasjonen under seg! Veien er fortsatt lang og brokete for Magnus om han skal slå Kasparov sin rekord på seks tittelforsvar - og første hinder på veien heter altså Karjakin.

Jeg undrer meg på om årsaken til at Karjakin er så tøff i pysjamas - altså hverdags tøff for tiden - er at han virkelig tror på skjebnen så naivt og blåøyd at han allerede «vet» at han blir verdensmester i sjakk slik han sier. Jeg tror han tror akkurat det - og slik kan hjelpe en psykologisk over kneika når det røyner på for en er så sikker. Derfor tror jeg Karjakin er laget av stein i fortsettelsen, men selv stein kan sprekke om kraften den utsettes for er stor nok og da tenker jeg på psykologien i matchen som er med Karjakin i øyeblikket. Husk det!

Magnus har enda tid, og kverna til Magnus kan male opp stein og gjøre dem om til grus, og i hvert fall har jeg enda klokkertro på Magnus. Får jeg over 3 i odds på Magnus når 4 partier gjenstår - så vil jeg sette noen laken på vår helt. Riktignok setter jeg ikke inn flerfoldige tusen på et slikt veddemål - man er da ingen gambler, men en god venn av meg har gjort nettopp det - han har attpåtil satt mer enn en månedslønn på forsvarskjempen Karjakin og ikke på Magnus! Og det når Karjakin sto til over 5 i odds! Skjønn det den som kan. Helt der er altså ikke jeg, og jeg fortsatt både håper og tror på Magnus. Da krysser vi fingre for fortsettelsen, håper at Magnus er i godt slag på tirsdag - og at han da får bygget opp nok selvtillit før det 9. matchpartiet på onsdag. Det trenger han.

Det 8. matchpartiet ble spennende da Magnus stilte seg opp med en semivariant av Colle-oppstillingen, som egentlig er en Zuckertort-oppstilling som normalt oppstår etter 1.Sf3, der han tilsynelatende kom fint ut av åpningsspillet nok en gang. Sjanser til begge parter, men hvit hadde et ørlite posisjonelt pluss. Men så begynte Magnus å rote ved å trekke brikker ned på førsteraden. Allerede 17.De1?! ga meg en dårlig følelse. Det minnet meg først og fremst om det litt klumsete 11.Dd2? som Magnus spilte mot Anish Giri i Tata Steel 2011 da han tapte et forferdelig parti mot den nederlandske jyplingen. Giri har som kjent 14 remiser en seier og et tap mot Magnus og kanskje har Karjakin lært noe av Giri i kampen mot Magnus. Vår tålmodig - patience is the force!

Etter sitt uheldige 17.De1?! kunne Karjakin fått angrepssjanser, men han skygget unna da han regnet feil i en kritisk variant da han trodde 19...Dg5! var dårlig på grunn av 20.Sd6? - noe som ikke var mulig. I fortsettelsen presset Magnus så på seier, men fikk intet fra oven eller fra Karjakin. Ikke en tomme engang, spør du meg. Beinhardt forsvarsspill fra den russiske mesteren, og utfordreren, og da Magnus først ødela den fine bonde-strukturen sin frivillig for å få brikkeaktivitet, gikk han på rov og spilte på kongeangrep i stedet for å ta to lette offiserer for tårn og bonde for å klare remis. Da ble det spennende. Meget spennende! Enda mer spennende ble det da Magnus ofret bonde nr. 2, som var en ren gambling i tidsnøden der han ikke hadde kontroll på variantene. Karjakin sa takk, men klarte så ikke å ri av stormen til Magnus med presist spill i fortsettelsen og det ble igjen veldig spennende. Hvem ville vinne? Dette var rundt tidskontrollen ved trekk 40, og flere kommentatorer påsto faktisk at Magnus spilte videre på vinst, og at De8+ Df8 Dg6+ Dg7 De8+ ga remis ved trekk gjentakelse, men så enkelt var det ikke, og Karjakin viste på pressekonferansen at han hadde planlagt Kh8! etter den andre sjakken på g6 for deretter å presse frem a-bonden og dette var farlig for hvit. Vi ville altså fortsatt hatt et parti der Magnus ble presset i den varianten.

Etter Magnus sitt 17.De1!? ble jeg bekymret over Magnus sin dagsform da det er noe passivt med dette trekket, som ikke kler Magnus og som han ikke spiller når toppformen sitter. Men da han begynte å spille trekk som 35...c5?, så føltes det som om verdensmesteren vår var fullstendig på tilt i dag. Og tilt ble - altså en rekke svake, overoptimistiske trekk, som Magnus normalt ikke gjør. Magnus må være meget frustrert over alle remisene og dette kan faktisk være et vendepunkt i karrieren hans om han ikke finner ny styrke, samler seg og spiller hjem VM-tittelen nå. Jeg tror og håper på det - men pendelen har snudd og den er nå helt klart på Karjakins side objektivt sett. Det ble klart da russeren med flott spill, spilte hjem a-bonden og satte Magnus på en uløselig prøve på slutten av partiet. Flott spill og kudos til Karjakin! Da gleder vi oss til onsdags kveld kl. 20 norsk tid - da er det klart for et nytt spennende parti i denne thrilleren!

Til slutt tør jeg minne om Kasparov vs. Anand, 1995? Åtte innledende remiser, så en seier for utfordreren Anand og så slapp Kasparov bikkjene løs på Vishy! Ingen nåde mer - I say no more! Vær beredt!

Her er det spennende 8. matchpartiet med Sjakkfantomets kommentarer:

 

Her er steder du kan følge med på 9. matchparti, onsdag 23. november 2016:

Den offisielle hjemmesiden med dekning der Judit Polgar er toastmaster

Chessbomb med analyse av Stockfish

Chess 24 med analyse av Stockfish og kommentarer og analyser ved blant annet GM Svidler & GM Gustafsen

Den norske superdatamaskinen Sesse som opererer Stockfish på tunge dybder

Internet Chess Club som har en lang rekke stormestre som skal kommentere

Chess.com gjør det enkelt og gratis

NRK direktesender VM gjennom hele mesterskapet med Torstein Bae & Co

VGTV har Mads Andersen, Simen Agdestein og Jon Ludvig Hammer med på teamet

TV2 sin bloggdekning med GM Aryan Tari

Mobildekning med bare brett og brikker

Sjakk-VM 2016: Remis i syvende matchparti og stille før stormen


Karjakin virker avslappet og i godt humør før partiene - Magnus har litt å gå på...
Foto: World Chess by AGON  |  De offisielle hjemmesidene

Stormbygene fra øst bygger seg opp. Den russiske utfordreren klarer å holde sola fra Norge, Magnus Carlsen, stangen og remisrekken er enda ikke brutt. Den er nå oppe i 7 remiser på rad! Det fører til at Magnus sin rating faller jevnt og trutt (sjekk hvor det bryr oss!) og det er nå snart bare 20 elo-poeng ned til Caruana. Allikevel messes vi ørene fulle av eksperter som snakker om hvor suveren Magnus er, hvor enestående han er i sjakkverdenen og hvor mye mer han kan enn alle de andre - på alle mulige felter. Jeg tenker at de andre også kan ett eller annet, og da særlig Caruana og Kramnik som jeg har særs stor respekt for. At de kan noen ting som kanskje ikke Magnus behersker like godt er vel åpenbart og litt mere ydmykhet hadde vært på sin plass fra de som kommenterer matchen.

I historisk målestokk har vi matcher som langt på vei utkonkurrerer denne litt grå forestillingen fra New York på både den ene og den andre måten. Da tenker jeg ikke bare på legendariske Bobby Fischer sin kanonkamp mot Boris Spassky i 1972 - Århundrets sjakkmatch - men også på oppgjørene mellom Kasparov og Karpov og ikke minst på Anand vs. Kramnik i Bonn i 2008 for å nevne noen av godbitene de år-tiene. At matchen til Magnus ikke tar av handler mye om hvordan spillerne spiller med svart. Magnus spiller ultra-solid og det samme gjør Karjakin med de svarte brikkene. Ingen siciliansk fra utfordreren og ikke mye ubalanse. Det skarpe spillet jeg håpet vi skulle få se med Karjakin som hvit uteblir også. Til det har Karjakin fått for lite ut av åpningene og det er sjokkerende å se hvordan Magnus gang på gang dikterer åpningsfasen av spillet tatt i betraktning hvor mye russerne må ha gjort på forhånd. Allikevel klarer ikke Magnus å spille sin aller beste sjakk når han først får opp de gode stillingene, ellers ville han fått hull på byllen og da tror jeg han fort ville spilt bedre også. Dette er frustrerende for flere enn deg og meg. Det er nemlig verst for Magnus!

Dess færre partier som gjenstår, dess mørkere og sterkere blir kraften i disse bygene som siger inn over New York når siste del av matchen skal spilles. Det blir for ulvetider etter at mørket har lagt seg her hjemme, og spesielt skummelt blir det siden Karjakin nå i bunn og grunn kan vinne matchen med kun en seier!? Noe slikt kan jeg ikke huske i moderne tid. Ikke siden Lasker slo Schlechter i 1910 har det skjedd om vi ser bort fra Anand - Gelfand som gikk til stikk-kamp med redusert betenkningstid. Riktignok vant Anand bare ett parti i de ordinære partiene i denne matchen og den var vel så jevn som matchen i år, og det sto altså 6-6 etter 12 partier den gang. Anand vant ytterligere ett parti i et omspillet med redusert tenkningstid - så det ble altså to seire på Anand totalt. Lasker spilte også uavgjort mot Schlehter i 1910-matchen - men siden han beholdt tittelen med et slikt resultat den gang, så har denne matchen bare blitt en parentes i sjakkhistorien. Schlehter har ikke fått et større navn i sjakkhistorien enn det Karjakin vil få om han taper mot Magnus. Så om mye står på spill for Magnus - så står en hel karriere på spill for Karjakin!

Magnus har allerede bevist utrolig mye og selv en bombe som et VM-tap kan ikke ta fra han en plass i VM-historien som en av de store. Forøvrig vant Magnus både i 2014 og i 2013 hele tre partier mot Anand. I 2012 vant altså Anand bare ett parti mot Gelfand i den ordinære delen, mens Anand vant to partier mot Topalov i 2010. I 2008 vant Anand 3 partier mot Kramnik, og i 2006 vant Kramnik 3 partier mot Topalov i de ordinære partiene. I 2004 vant Kramnik 2 partier mot Leko av 14 mulige, mens Kramnik også i år 2000 vant 2 partier mot Kasparov i matchen i London - da av 16 mulige, eller egentlig 15 da sistepartiet aldri ble spilt. Så alt i alt vinner ikke mesteren så mange partier i moderne tid etter at matchene først ble redusert til 16 partier, og så til 14 og videre til 12 som i dag. Men de vinner statistisk flere enn i New York 2016 - og dette er dermed et av de blekeste verdensmesterskapene i manns minne om vi ser bort fra Anand vs. Gelfand 2012. 

Som kjent skal en se bak resultatene også, og der har Magnus vært best og selv om fire av partiene har vært særdeles kjedelige - de første og de to siste nå - så har vi fått hard kamp, med flere målsjanser og mye godt spill, i de tre midterste partiene. Så innholdet i matchen er ganske normalt, men resultatene så langt har vært ekstraordinært tamme. Selv om bygene ser faretruende ut for Magnus, som ikke vil at dette skal avgjøres av tilfeldigheter og nerver eller en teoretisk stormvind som plutselig åpenbarer seg - så er det to sterke solstråler som skinner ned gjennom skylaget. Den ene er det faktumet at vi nå har en 5-poengsmatch der Magnus har hvit i tre av partiene - det er enda tid igjen å gjøre det på. Det andre er at han spillemessig har vært best så langt. Legger vi til at Magnus har et topp-gir som langt overgår Karjakin sitt, så har Magnus fortsatt store sjanser til å bli verdensmester selv om de har sunket fra over 80% til rundt 70% i mine estimater. Vi skal aldri glemme at Magnus enda ikke har hatt en tapt stilling på brettet - det har Karjakin. Vi skal heller ikke glemme at "When the Going Gets Tough, the Tough Get Going" - og at Magnus gjennom en hel karriere har vist seg å være tøff. Han har også mer erfaring og en bedre historikk en Karjakin på det å være tøff selv om vi vet at Magnus kan knekke. Vi så det delvis i førstepartiet mot Anand i Chennai der Magnus var svært nervøs og under slutten på kandidatturneringen i London i 2013.

Det er altså noe som gjør meg bekymret. Det er tross alt få partier igjen og da spiller nervene virkelig inn - også for Magnus. Magnus var nok litt heldig i dag om vi skal være ærlig - for han hadde fullstendig oversett styrken i Karjakin sitt 17.Sf6+ - og det er overraskende at Magnus kan overse noe så tilsynelatende opplagt. Kanskje er Magnus allerede mer preget enn det vi så på pressekonferansene der han nok var lettet over en rask remis- Karjakin på sin side innrømmet i går at han var "heldig" som hadde en ressurs etter Magnus sitt f5, da variantene videre er ganske forserte og Karjakin hadde et sterkt Te5! I enden av en variant som han faktisk ikke hadde sett da han bega seg inn i varianten med Sg5. Magnus kom ikke med en tilsvarende "jeg var heldig" i dag mens jeg hørte på sendingene i hvert fall - og kanskje tar isfronten seg opp nå da særlig Magnus kanskje tjener på litt distanse. Jeg tror nesten han trenger en liten isfront for å ta Karjakin på alvor og for å få maks tenning under partiene. Ikke vet jeg det er bare en tanke som slo meg.

Vinter is coming heter Kasparovs nye bok - og vinteren kommer om Karjakin vinner VM i sjakk. I hvert fall i den forstand at det kun vil gjøre spillet en bjørnetjeneste da Magnus er Caissa sin beste ambassadør. Magnus promoterer spillet på en utmerket måte, han folkelig gjør det og med Magnus-appene Play Magnus og Train Magnus når han ut til nye brukerhorder som ellers ikke hadde blitt fengslet av spillet på samme måte. Play Magnus er nemlig en genial liten sak. Derfor håper og tror jeg på Magnus fortsatt - men at Karjakin skulle klare å sitte så rolig i båten gjennom storm og stille - se, det så jeg ikke komme! Det er en genial matchstrategi når den lykkes - men om den ikke lykkes så ser taperen bare dum ut. Slik så Anand ut som en klovn i 2013-matchen etter at han stanget hodet i Berlinmuren uten å få noe særlig ut av de hvite brikkene, og uten å variere førsteserven. Derfor tror jeg altså mer på at Karjakin bare spiller stillingene slik han mener at de bør spilles, enn at han er en russisk forsvarsminister som gang på gang vil seg selv så vondt at han havner i forsvar. Før eller siden knekker en da. Karjakin vil og vil, men i åpningen får han det ikke til - slik er det enn så lenge.

Dagens parti startet altså med 1.d4 fra Karjakin og etter at det ble slavisk og Chebanenko-varianten med a6 - så roet spillet seg raskt da Magnus søkte en overgang til mottatt dronninggambit. Den spilte han godt og da Magnus spilte 10...Sc6!?, var Karjakin ute av teorien og spilte det svake 11.Sd2?!. Etter dette fikk Magnus fordel, kanskje klar fordel om han hadde spilt det energiske 15...f5! som foreslått av Stockfish. I stedet rokerte Magnus og da han spilte den lille bukken 16...Tc8?, så mistet han en bonde og kom under press. Allikevel var det ikke mer igjen i stillinga enn at Karjakin ikke vant mer enn bonden og etter det gjorde de ulikfargede løperne og det faktum at bonden var immobil stillingen til remis. Det som kunne vært en veldig grei dag på jobben for Magnus, ble allikevel ikke helt grei da alle sjakkspillere hater å høre eventyret med de tre bukkene bruse. Gjør de første en liten bukk og en mellomstor bukk - slik Magnus har gjort i denne VM-matchen begynner redselen for den store bukken nemlig å melde seg. I så fall tror jeg Karjakin blir et nådeløst troll. Enn så lenge gjenstår det dog å se hvem som blir bukk og hvem som blir troll i New York, så vi gleder oss til resten av eventyret der.

Stillingen i matchen er nå altså 3.5 - 3.5 når fem partier gjenstår. Det gjenstår altså å se hvordan stormen ser ut når den når land. Denne ekle stemningen som har rammet VM-matchen ved at noe bygger seg opp i tårn og det har nå vært stille før stormen i de to siste partiene - en vet da aldri hva som vil komme!? Hvordan matchbildet blir i de fem siste partiene som skal spilles er jo ukjent, men det blir nok mer av det samme. Nøkternt spill med svart - litt mere sjanserikt med hvit - men soliditet fra A til Å hos begge spillerne. I siste hvitparti tror jeg dog Karjakin vil satse litt. Magnus er best i hurtigsjakk over 4 partier. Han vil derfor gi litt fart og fleske til, men kun om sjansen byr seg. Allikevel litt mere enn før, men ikke så kraftig som Topalov gjorde det mot Anand i 2010 - dette blir balansegangen. Allikevel tror jeg han har et klart definert mål om å spille mer aggressivt i fortsettelsen med hvit. I følge manageren hadde Karjakin i dag som hensikt å spille hardere på vinst, og i så fall er matchstrategien hans suveren. At han ikke evner å få gjennomført planene fullt ut må påskrives Magnus sin spillestyrke og evne til å finne spillbare nyheter tidlig. Det er altså slik en kan forvente det. At Karjakin prøver er altså åpenbart og det er bra. Nå gleder vi oss til at innsatsen går ytterligere opp, og til at Magnus vinner sitt første parti. Skjer det alt på mandag da Magnus spiller hvit? Vi får se - men husk også at Karjakin kan vinne om Magnus strekker hvitstrikken for langt. Vær beredt mandag kl. 20.00!

Her er det 7. matchpartiet med mine kommentarer:

 

 

 

Her er steder du kan følge med på 7. matchparti, mandag 21. november 2016:

Den offisielle hjemmesiden med dekning der Judit Polgar er toastmaster

Chessbomb med analyse av Stockfish

Chess 24 med analyse av Stockfish og kommentarer og analyser ved blant annet GM Svidler & GM Gustafsen

Den norske superdatamaskinen Sesse som opererer Stockfish på tunge dybder

Internet Chess Club som har en lang rekke stormestre som skal kommentere

Chess.com gjør det enkelt og gratis

NRK direktesender VM gjennom hele mesterskapet med Torstein Bae & Co

VGTV har Mads Andersen, Simen Agdestein og Jon Ludvig Hammer med på teamet

TV2 sin bloggdekning med GM Aryan Tari

Mobildekning med bare brett og brikker

Sjakk-VM 2016: Magnus med edruelig remis i sjette matchparti


Føler Magnus at Caissa har forlatt han? Eller sikter han mot stjernene som alltid?
Det er stundens alvor i NYC!

Foto: World Chess by AGON  |  De offisielle hjemmesidene


Det 6. matchpartiet endte med remis etter en intensiv, men kort fight, der Magnus var i hjemme-forberedelsene sine stort sett hele veien med svart, mens Karjakin måtte finne noen presise hvite trekk over brettet underveis i partiet. Det var godt å se at Magnus i dag var fornøyd med remis etter at han ble rystet av utfordreren i det 5. matchpartiet. Det vitner om å være realistisk! I følge den russiske sjakkskole skal en som kjent være fornøyd med remis etter et nederlag i en slik match fordi det er viktig å komme psykologisk tilbake før en kan slå knallhardt tilbake. I går tapte riktignok ikke Magnus, og uansett er det hans agenda å alltid spille på gevinst, men det virket altså i dag betryggende å se han være fornøyd med denne remisen og å høre han si at han ikke må bevise noe med svart i denne matchen. Grunnen til at jeg liker å høre dette er at kampbildet så langt har vært ganske så ensrettet. Magnus har vunnet åpningskrigen, og han har ofte kunnet spill nesten risikofritt på to resultater, og er det tegninga for denne matchen så vil Magnus vinne den til slutt om han beholder roen og ikke gjør noen klare tabber.

Inn mot det 6. matchpartiet kom spillerne fulle av følelser og fulle av både forventninger om hva partiet ville bringe, og frustrasjon over det matchen så langt har bydd på. Jeg tenker da først og fremst på Magnus. Karjakin virker å være en særdeles kald fisk som har kommet fra de russiske farvann kun for å svømme i sjakkbobla si - og da tenker jeg på det å spille god sjakk i New York er pre nr. 1 for Karjakin. Der ligger fokuset og han spiller og spiller og tenker ikke så mye på noe annet en å forsøke å finne det han mener er det beste trekket til enhver tid. Han kjenner verdensmester Magnus Carlsen på gangen, og vet at dette er en spiller som det er vanskelig å slå. Derfor nøyer han seg med å spille godt og ser hvor kursen bærer han. Karjakin sitter altså rolig i kajakken sin.

Den største forsvarskjempen gjennom tidene heter Tigran Petrosian og han var nifs til å frata motstanderen alt spill, og så nøye seg med remis. Ulf Andersson er en annen slik kjempe, men stort sett spiller en da for passivt, vinner for få partier og kommer aldri helt opp i verdenstoppen. Så disse er spillerne som bekrefter regelen om at aktiv sjakk er best. Kasparov er jo en av den aktive sjakkens største eksponenter og Petrosian var lenge en nøtt å knekke for Kasparov. I det første oppgjøret deres ble det remis i Banja Luka i 1979, men så i de to neste oppgjørene mellom Petrosian og Kasparov, så tapte den nye mesteren Kasparov begge partiene. Han ville for meget! Spassky ga han så et godt råd som Kasparov fulgte i de beste partiene. Rådet fra Spassky - mannen som nedla Petrosian i en VM-match i 1969, var å ikke prøve å knuse begge ballene til Tigran - men å skvise først den ene av dem og så den andre. I motsatt fall ville nemlig Petrosian slå knallhardt tilbake, så lange han kunne. Nyttig lærdom der og noe å ta med seg på veien for Magnus i kampen mot Karjakin.

Jeg ble litt skremt da Magnus plutselig reiste seg i båten der Karjakin satt rolig og prøvde å skape ubalanse og uro i båten selv - for hvem detter da ut først tenkte jeg? Magnus som står og tar sjanser, eller eskimoen Karjakin som alltid er beredt og som sitter der som en påle i sin kajakk og aldri faller ut. De par gangene han har tilsynelatende veltet har han i tillegg tatt en eskimo-rulle og kommet seg opp med hodet på rette siden igjen. Karjakin har rett og slett spilt godt i sjakk-VM og han fikk mye velfortjent skryt av Magnus på pressekonferansen i dag selv om en kjip kar som meg, godt kunne sett at Magnus var litt mindre raus med sin rival akkurat under VM-matchen der all nyervervet selvtillit går med i kampen for å knekke Magnus og frata han VM-tittelen.


I want to be a part of it: New York, New York... Mange nordmenn er nå på plass i NYC!
Foto: Petter Fossan på Facebook 

Men Magnus visste hva han gjorde da han reiste seg i båten og spilte en gambit. Han spilte nemlig en gambit i spansk som ligner på den kjente Gajewski-gambiten og på Marshall-gambiten - og med stø hånd - og mye tjukk teori i bakhånd, spilte Magnus er sterkt parti der Karjakin aldri slapp til ved rattet og fikk kjørt sitt eget løp. I stedet ble den russiske utfordreren nok en gang tatt på senga, og nok en gang fikk Magnus inn den første åpningsoverraskelsen, slik at Karjakin endte opp med å bruke både tid og krefter på å finne trekk mens Magnus fortsatt var inne i preppen sin. Det endte dog med at Karjakin spilte meget godt han også, og muligens kunne han fått en ørliten fordel om han fant noe bedre enn 25.Tc1!? som leder til ytterligere avbytter og en klar remis. Uansett var Magnus aldri truet på noen som helst måte i dette partiet og en kort, kontrollert remis før fridagen tror jeg var en perfekt oppskrift for Magnus, som nå kan ta det lugnt også i neste svartparti for så å vise mer ambisjoner med hvit igjen på mandag.

Matchen er nå halvveis og Karjakin har imponert alle med sin standhaftighet og sin indre styrke og ro. Den standhaftige tinnsoldat har forsvart seg som en helt så langt - så gjenstår det å se hvem av de to - Magnus eller Karjakin som stikker av med stykkets ballerina når gjort er gjort og spilt er spilt. Den vakre VM-tittelen og tinnhjertet til Caissa er stykkets ballerina må du vite. Staken øker altså for hvert parti som blir remis, og det var noe betryggende ved Magnus sitt edruelige spill i dag. Han og teamet hans tar dette på ramme alvor og har tatt inn over seg at staken nå er høy - at det rett og slett spilles highstakes sjakk, der kjørereglene er litt annerledes enn ved starten av en match. Prisen for å tape er nå nemlig mye høyere enn tidlig i matchen - og dette vet selvsagt Magnus.

På den annen side er gevinsten for å vinne enda høyere, og Magnus må derfor balansere regnestykket sitt, ta få sjanser og spille lenge på de gode stillingene han får. Det betyr i bunn og grunn et godt, safe åpningsspill med svart - og litt mere lekent spill med hvit. I et slikt relieff er det lett å tenke seg at det var dristig av Magnus å ofre en bonde i dag, men han lekte en lek som han kjente ut og inn - og som han dermed var klart best forberedt på. Det er ikke særlig farlig å høre eventyret om Bukkene Bruse for N'te gang for et barn. Like lite farlig er det å spille en gambit når den scorer godt for tiden og du kjenner den både ut og inn. Dette var kalkulert risiko.

Anands tidligere sekundant, GM Grzegorz Gajewski, introduserte sin Gajewski Gambit under en turnering i Pardubice i 2007, og etter det har gambiten tatt verden med storm. Den er nemlig en av få sunne gambiter med svart og slik liker store mestre og stormestre å spille. Aktiv god sjakk med en liten gambit, men uten for stor risiko for å tape på grunn av minusbonden. Dette er altså en av sjakkens siste små genistreker på åpningsfronten - og åpningen oppstår etter: 1. e4 e5 2. Nf3 Nc6 3. Bb5 a6 4. Ba4 Nf6 5. O-O Be7 6. Re1 b5 7. Bb3 d6 8. c3 O-O 9. h3 Na5 10. Bc2 d5!?. Magnus sin gambit er en slags avart av denne gambiten, og er en moderne spillemåte i spansk forsvar. Får vi se denne åpningen flere ganger under VM? Kanskje - men jeg har mine tvil - da Magnus heller vil teste Karjakin i en ny overraskende svartåpning.

Når Magnus er ferdig med sine to svartpartier - altså når han forhåpentligvis har kommet seg gjennom svartpartiet han har på søndag - kan han se frem til de siste 5 partiene av matchen der han trolig vil spille hvit i 3 av disse 5 partiene. Forbeholdet er om en av spillerne mot alle odds avgjør matchen alt etter 11 partier. Det er fortsatt fullt mulig - men lite sannsynlig med det kampbildet vi har i øyeblikket. Magnus kan altså glede seg til et siste hvitparti i langsjakken der han muligens kan avgjøre VM-tittelen selv. Derfor gjelder det å sitte rolig i båten, gripe de sjansene han får og prøve å minimere Karjakin sine scoringssjanser. Det gjør han trolig best ved å fortsette å variere svartåpningene sine og ved å søke en liten, risikofri hvitfordel der han kan. Matchen har resultatmessig gått Karjakin sin vei på mange måter og Magnus må spille klokt i fortsettelsen om ikke dette skal bli en ren nervebatalje der Karjakin har sine klare sjanser.

Matchen kan ellers minne litt om kandidatmatchen mellom den store forsvarskjempen Petrosian og Viktor Korchnoi i 1971 som startet med 8 remiser før Petrosian vant sitt siste hvitparti - og så remiserte det hele hjem i 10. matchparti som svart. Dette er nok Karjakin sin våte drøm i denne VM-matchen. Å vinne et av de siste partiene slik at Magnus ikke rekker å slå tilbake før det er for sent. Petrosian og Karjakin kan ellers ikke sammenlignes. Mot Korchnoi i 1971 spilte Petrosian en taktisk matchstrategi som gikk mot det bisarre da han brente de 4 første hvitpartiene sine på en måte vi aldri har sett maken til hverken før eller siden i sjakkhistorien. Men i det 9. matchpartiet storspilte en inspirert Petrosian - og vant i stor stil og sikret seg seieren og spill mot Bobby Fischer senere i en kandidatfinale. Sånn kan en sann mester som Tigran Petrosian leke seg til seier - men jeg har liten tro på at Karjakin vil klare det samme mot Magnus.

For bak resultatene finnes det også en historie - nemlig historien om isfjellet. Denne historien forteller at det vi ser, sjeldent er hele bildet. Vi ser nemlig at toppen på isfjellet er lite, eller at det er spilt mange remiser, og at det fortsatt er jevnt resultatmessig. Men historien har også en bakside vi ikke ser så klart - og det er at det flyter et berg av et isfjell under overflaten og i sjakklig sammenheng i vår fortelling symboliserer dette berget forspilte sjanser for Magnus. Han er nemlig den som har hatt virkelig store scoringsmuligheter og holder han trykket oppe - vil seieren komme til slutt. Det er jeg overbevist om. Kunsten når en er klart best er å ikke ta mer i, enn at en har stålkontroll bakover på banen også. For Karjakin er en stor kontringsmester og får han først sjansen vil han gripe etter den.

Karjakin er også mye sterkere i angrep enn de fleste er klar over - i hvert fall enn de fleste våger å si høyt nå for tiden. Han vant blant annet et flott, ubalansert parti, mot Caruana i kandidatturneringa under sterkt psykisk press og med de hvite brikkene i siciliansk. Jeg tenker at han kommer til å dra frem angrepsmusklene så raskt han føler at det er rett resept ut fra stillingens krav, så åpningskampen er og blir viktig og det er først og fremst der Karjakin har sviktet litt i forhold til forventningen på forhånd. Jeg er jo overrasket over at Karjakin har sittet så rolig i kajakken sin til nå, men når han har overlevd de første 6 strykene, så bør han utvilsomt fortsette sin ferd og sin strategi ved å spille solid som svart - og spille litt mer aggressivt som hvit. Magnus liker seg nemlig ikke så godt lenger som ved matchstart og når nerver melder sin ankomst - da kan mye skje.


Formann P. er på plass i New Yorks "Washington Square Park" der en av hustlerne stilte velvillig opp
Foto: Privat for bloggen Sjakkfantomet
 

Nå er det altså fridag på lørdag, og svært mange norske sjakkfans ser ut til å ta turen til New York denne langhelga for å følge matchen fra sidelinja. En god venn av meg var i dag i Washington Square Park og der gikk han i Josh Waitzkins fotspor! Du husker Josh og Vinnie? Heltene fra filmen Searching for Bobby Fischer som er tidenes sjakkfilm. Du kan se et fantastisk klipp fra filmen her. Den filmen ga sjakkbohemene i Washington Square Park i New York all den oppmerksomheten de kunne drømme om - og i dag valfarter turistene under sjakk-VM til parken for å ta et slag med en av bomsene der som om de var i sjakkens Mekka. Spillerne som frekventerer denne parken er også habile spillere - min venn tapte som seg hør og bør - men med en innsats på usle 5 dollar så unte han nok også hustleren pengene sine.

Uansett er New York en flott sjakk by med ærverdige Marshall Chessclub på Manhattan der Bobby Fischer i 1956 «Århundrets sjakkparti»! Du husker mot hvem håper jeg? Riktig, det var mot Donald Byrne. Det skjedde i Rosenwald Memorial Tournament og Bobby var bare 13 år gammel og spilte stå storslått offersjakk at herligheta gikk verdens rundt i årene som kom, og den dag i dag går det gjetord om dette partiet. Da begynner neste parti på søndag kl. 20.00 norsk tid med Magnus som svart - vær beredt!

Her er 6. matchparti med Magnus som svart og med Sjakkfantomets kommentarer:

 

 

Her er steder du kan følge med på 7. matchparti, søndag 20. november 2016:

Den offisielle hjemmesiden med dekning der Judit Polgar er toastmaster

Chessbomb med analyse av Stockfish

Chess 24 med analyse av Stockfish og kommentarer og analyser ved blant annet GM Svidler & GM Gustafsen

Den norske superdatamaskinen Sesse som opererer Stockfish på tunge dybder

Internet Chess Club som har en lang rekke stormestre som skal kommentere

Chess.com gjør det enkelt og gratis

NRK direktesender VM gjennom hele mesterskapet med Torstein Bae & Co

VGTV har Mads Andersen, Simen Agdestein og Jon Ludvig Hammer med på teamet

TV2 sin bloggdekning med GM Aryan Tari

Mobildekning med bare brett og brikker

Sjakk-VM 2016: Magnus ble skremt i femte matchparti


Magnus ble rystet av Karjakin i femte matchparti og var på randen av nederlag for første gang
Foto: World Chess by AGON  |  De offisielle hjemmesidene

 

Det er ikke ofte de fem første partiene av en VM-match ender med hele fem strake remiser. Det har faktisk bare skjedd to ganger siden 1987 da jeg begynte å følge VM-matchene tett - dette er altså tredje gang i min tid og første gang med Magnus. Vi husker vel alle Kasparov vs. Anand 1995 som hadde en endeløs remisrekke på hele åtte remiser før det smalt i det 9. partiet der Anand vant! Så smalt det tett som hagl i partiene videre og Kasparov tok to raske seire i parti 10. og 11. - og kontrollerte etter dette denne matchen og vant en overbevisende VM-seier over Vishy. I 2012 var Anand atter en remiskonge - denne gang i oppgjøret mot Boris Gelfand der de første seks partiene endte remis før det ble et fyrverkeri med smell i, både i det 7. og det 8. matchpartiet. Også denne gang ble remisrekken brutt av en seier til hver av partene. Året etter skulle remiskongen Anand opp mot Magnus, og der - i Chennai 2014 - endte de fire første partiene remis før remisrekken ble brutt i femte og sjette parti. Det kan fort skje igjen at Magnus får hull på byllen og vinner to på rappen, men under det 5. matchpartiet var det utvilsomt Karjakin som styrket sjansene sine og han er den som har best grunn til å være fornøyd inn mot de to hvite oppgjørene han har i 6. og 7. runde.

Magnus ble altså rystet i det 5. matchpartiet der han fort kunne tapt etter en liten tabbe i trekk 40 og en stor tabbe i trekk 41. Selv sa Magnus etter partiet at han var heldig som ikke tapte partiet etter det trekket han gjorde i trekk 40 - men at det på en annen måte ble litt feil å si at han var heldig som unngikk tap i et parti der han nesten hele veien frem til trekk 40 hadde presset "risikofritt" på seier. Allikevel var det et stort fremskritt for Karjakin at han klarte å utnytte unøyaktigheter i Magnus sitt spill og at han fikk opp en komplisert stilling inn mot tidskontrollen med angrepssjanser for svart der også hvit kunne gjøre feil - og gjorde faktisk feil. Magnus hadde nemlig glemt å skrive ned et trekk underveis - noe han oppdaget ved tidskontrollen ut fra Karjakin sin notasjon. Magnus lette så febrilsk etter stedet der det hadde blitt feil - fant det ikke - og måtte gjøre et raskt trekk 40 for ikke å tape på tid i trekk 39 slik han gjorde det mot Korchnoi i Drammen i 2004/05. Det raske trekket var en klar tabbe! Slikt kan skje, og det viser bare at Karjakin sitt sedate forsvarsspill kan slå frukter av seg i lengden om Magnus stanger hodet for lenge mot veggen uten å få et helpoeng ut av det.

Åpningen ble i dag italiensk - denne klassiske skolesjakkåpningen som en spilte så mye på 1800-tallet og som norske skolebarn læres opp i av sine ivrige instruktører som gjerne vil lære barna de tre grunnprinsippene som alle åpninger er tuftet på - men som særlig italiensk viser klart og tydelig. Jeg snakker selvsagt om utvikling av brikkene, av å få kongen i sikkerhet og av å få innflytelse over sentrum. Disse tre grunn-stenene er alle åpningers strategiske mor. Så når Magnus spilte italiensk var det nok mange hobbyspillere som jublet. Åpningen har førøvrig vært svært lite spilt i VM-sammenheng - og sist en verdensmester spilte dette i en VM-kamp - var i 1981 da Karpov hedret det italienske publikumet i Merano ved å spille nettopp italiensk i Italia!

Magnus spilte åpningen på en moderne måte med pågang på dronningfløya og unngikk et tidlig fremstøt i sentrum. som ofte fører til forserte varianter i denne åpninga. Han tok dog sentrum senere med 11.d4! og kanskje var han fortsatt inne i forberedelsene da - selv om jeg har mine tvil. For da Karjakin smelte til med et skinnoffer i klassisk stil på e4, så spilte kanskje ikke Magnus det aller beste - ikke vet jeg. Uansett fikk vi da en stilling som var tveegget der Sergey hadde en god struktur, og et løperpar, etter Magnus sitt særs interessante 14.Lxf7+!?. Etter dette begynte Magnus så å storspille med trekk som Sc5! og Ta3!, før han gjorde et høyst tveegget trekk igjen da han hoppet inn på e5 med den andre springeren. Tilsynelatende var dette prematurt da Karjakin kunne gå i angrep med 19...Dh4! - noe Karjakin også gjorde. Menn vår venn fra Russland klarte ikke å følge opp det mest aggressive spillet, og med 20...La7xc5?! gikk tankene mine straks tilbake til Karjakin sitt svake 19...La2xc4! i fjerde matchparti. Strukturen var nemlig temmelig lik på dronningfløya. I bunn og grunn var det likt og med en springer for Magnus på c4/c5 og en løper for Karjakin på a2/a7 var mye svært likt altså. Men igjen så ikke Karjakin styrken i den sterke løperen sin og han byttet den umotivert av mot Magnus sin springer. Det førte i det femte partiet til at Magnus ikke måtte gjøre noe mot a5-trusselen til svart som lå i luften og var sterk. Svakt spill av Karjakin rett og slett.

Det er forøvrig interessant at Magnus gang på gang i denne VM-matchen gir slipp på løperparet sitt, og bytter ut en løper for en springer. Kanskje er det tilfeldig og Magnus har kanskje bare følt at det var "stillingens krav" - eller det kan være en mere dypsindig strategi bak det hele fra Magnus sin side. Har han en plan bak det hele? Det er ikke umulig at han har sett en svakhet hos nettopp Karjakin i det å traktere løperen rett? Eller kanskje regner han Karjakin som springerens venn og vil kvitte han med disse brysomme brikkene først som sist? Ikke vet jeg - men tanken er interessant å leke med. Uansett fikk Magnus etter 20...Lxc5 en stilling der jeg trodde de kom til å spille på bare to resultater i dette partiet FØR jeg så Karjakin sin geniale plan Kf8-e8-d8-c8!! For en spiller! Når Magnus ikke grep sjansen til å forsere spillet med 27.g4! Le6 28.f4!, så fant altså Karjakin ut at han hadde vunnet nok tid til å gjennomføre denne geniale planen for svart!

Som tenkt, så gjort, og helt mesterlig spill av Karjakin spør du meg. Karjakin førte rett og slett kongen over i forsvar av den svake b-bonden og samtidig ut av slagmarken der han visste at krigen ville stå - nemlig på kongefløya! Etter dette ble Magnus uforsiktig og ting skjedde som kunne ført til et tap for vår mann. Han spilte rett og slett en rekke svake trekk rundt tidskontrollen - og før han klarte å stoppe blødningen så det riktig så ille ut selv om datamaskinevalueringene aldri tok helt av, så en helt klar og entydig at seier var nær for Karjakin. Men superdatamaskinen Sesse så altså en redning som den så ofte gjør. Allikevel vil jeg hevde at Carlsen sto med begge beina godt plantet i møkk og at han sank lenger og lenger ned før Karjakin begynte å spille slapp sjakk. Da våknet Magnus! Han begynte å spille kreativt og godt og reddet remisen i dag. Herlig for de norske fargene!

Men Magnus hadde en nær døden-opplevelse og var tydelig irritert på seg selv over det som skjedde rundt tidskontrollen der han rotet det til og kunne ha tapt. Han vil nok også oppdage at Karjakin spilte meget sterkt i faser av dette partiet når han ser over det og innse at det nesten ble et tap på han i dag. For første gang i matchen var det altså Karjakin som var nærmest seier i et parti. På pluss-siden for Magnus er det faktum at han nok en gang vant åpningskampen og at han fikk opp best stilling i midtspillet og kunne presse på. På minus-siden er det faktum at Karjakin denne gangen rystet mesteren - Magnus så tapet inn i kvitøyet før han dyttet det fra seg, og etter en slikt møte med skjebnen er en ikke like tøff i trynet lenger. En skjønner at utfordreren kan vinne partier - og skjønner en først denne sannheten, så får man fort bange anelser og kan oppleve en liten eksistensiell krise. Der en får var sikker i sin sak - er en ikke like sikker lenger. En skjønner nemlig i samme øyeblikk at om et parti går tapt, kan også hele matchen gå tapt. Derfor sier jeg at dette partiet rystet Magnus og at det ga Karjakin¨, og hans team, nytt pågangsmot.

I morgen, fredag spilles 6. matchparti der Magnus spiller med de svarte brikkene som han også vil ha i 7. matchparti som spilles etter en hviledag på lørdag - altså på søndag. Jeg forventer at Karjakin vil fortsette sin strategi med lett aggresjon - som vi har sett i de to siste partiene. I begge disse oppgjørene har Magnus gjort en fremdragende jobb med å nøytralisere Karjakin sitt åpningsinitiativ! Fordi Magnus har lyktes så til de grader betyr ikke at han kommer til å lykkes to ganger til med svart, og da kan vi fort få det spennende rundt TV-apparatene igjen. Magnus sin flotte plan med Sc4! i det fjerde partiet, og hans like flotte plan med Sc5! fulgt av Ta3! i det 5. matchpartiet sier meg at Magnus er i bra form, og at vi har mye god sjakk å se frem til. Gled dere!

Men Karjakin skal ha ros for spesielt tre ting så langt. Det ene er at han i de siste to partiene har klart å få opp kompleksitetsgraden i stillingene slik at også Magnus også kan gjøre feil. Det er viktig og der var ikke Anand alltid like god. Det andre er at han har vært meget sterk i forsvar, og det tredje er at han har funnet en rekke aktive forsvarsressurser i partiene som har reddet han gang på gang på gang. I femte matchparti så vi det aktive Kf8-e8-e8-c8! fulgt av g5! og h5! og d4! Som alt var gode trekk og slikt setter selv Magnus på prøve. Karjakin har etter mitt syn nå styrket sine sjanser i matchen etter det 5. matchpartiet i VM. Han har nemlig vist at kan vinne partier og han har med det rystet Magnus lett. Karjakin har vist oss mye godt forsvarsspill. På den annen side har han enda ikke vist angrepsspill av virkelig klasse, og selv om vi vet at han kan den biten også - så var han ikke så kvass i dag i angrepet som en VM-utfordrer burde være. Magnus på sin side virker kvass både i forsvar, og i det å få opp gode stillinger på brettet - og han virker helt klart fortsatt til å være den klart mest sannsynlige verdensmesteren etter at VM-matchen 2016 i New York er over.

Før det femte matchpartiet tippet jeg i en prat med en venn av meg at Magnus ville over presse og tape med de hvite brikkene. Jeg var altså skremmende nær i å få rett. Hvorfor fikk jeg plutselig denne innskytelsen etter å ha hatt klokkertro på Magnus hele veien? Jo, fordi hovmod ofte står for fall. Magnus virket utrolig selvsikker i noen intervjuer etter fjerde matchparti og var så ovenpå at jeg tenkte at det ikke kunne være sunt i forhold til det å ta Karjakin seriøst, og i forhold til det å komme inn i bobla si under partiene. Dessuten er det ofte slik at tapte sjanser gir tapt energi, mens poeng vunnet gir vunnet energi. Slik sett kan vi kanskje være glad for at Magnus ble presset, men slapp med skrekken? At han nå fikk en realitets-sjekk som gjør at den nødvendige nervøsiteten kommer tilbake igjen og adrenalinet gjør da en viktig jobb tenker jeg. Det som skjedde i femte matchparti har altså mange psykologiske implikasjoner og det er vanskelig å gi noen fasit på utslagene her. Derfor er jeg spent på de to neste partiene der jeg tror vi minst får et avgjørende parti! Neste parti er fredag kl. 20 - vær beredt!

Her er det 5. matchpartiet med Sjakkfantomets kommentarer:

 

 

Her er steder du kan følge med på 6. matchparti, fredag 18. november 2016:

Den offisielle hjemmesiden med dekning der Judit Polgar er toastmaster

Chessbomb med analyse av Stockfish

Chess 24 med analyse av Stockfish og kommentarer og analyser ved blant annet GM Svidler & GM Gustafsen

Den norske superdatamaskinen Sesse som opererer Stockfish på tunge dybder

Internet Chess Club som har en lang rekke stormestre som skal kommentere

Chess.com gjør det enkelt og gratis

NRK direktesender VM gjennom hele mesterskapet med Torstein Bae & Co

VGTV har Mads Andersen, Simen Agdestein og Jon Ludvig Hammer med på teamet

TV2 sin bloggdekning med GM Aryan Tari

Mobildekning med bare brett og brikker

Sjakk-VM 2016: Magnus så nær, så nær i fjerde parti

x-default
Magnus var så, så nær med svart nok en gang i fjerde matchparti! Bittert!
Foto: World Chess by AGON  |  De offisielle hjemmesidene

Så er fire partier av VM-matchen over, og det er på høy tid å komme med noen analyser av det som skjer i New York. Jeg nevnte tidlig at vi vet mer når fire partier er ferdigspilt slik at vi har sett to hvitpartier fra utfordreren. Det første som slår meg er at Karjakin ikke er i sin beste form. Til det har han oversett for mange grove ting i variantberegningene sine og han må spille seg i form for å ha noen som helst sjanser i denne VM-matchen. Presisjon er alfa og omega i sjakk. Så langt har det nemlig vært spill mot et mål der Magnus har diktert åpningsspillet - og dermed fått spillet inn i sitt spor i midtspillet der han fratar Karjakin alt motspill og spiller mot kun to resultater; vinst eller remis. Får Magnus er det å spille mot to resultater hele veien lykken for da taper han aldri denne VM-matchen, så enkelt er det. Karjakin kan ikke mene at han skal ryste Magnus ved det første slaget han sender over brettet - slikt må nemlig virke over tid - så derfor må Karjakin ta grep allerede nå om han skal spille seg inn i denne VM-matchen og få reelle sjanser mot slutten.

Fjerde matchparti startet med 1.e4 fra Karjakin som vi nå kan regne med at han vil spille i resten av hvitpartiene også da dette er VM-preppen hans. Igjen spilte han litt forsiktig, som en gjerne gjør i vår tid, med 8.h3 som er et kjent anti-Marshall trekk. Grunnen til at en spiller mer forsiktig i vår tid er selvsagt fordi svært skarpe åpninger som Marshall-gambiten er så ut-analysert og fører til så forsert spill, med mange av-bytter, at det blir for lite spill igjen på brettet til slutt for begge parter. Da hjelper det ikke at hvit ofte sitter igjen med en akademisk fordel i disse stillingstypene - siden svart vet hvordan forsvarsplanen ser ut.

Karjakin søkte i fjerde matchparti for første gang en angrepsstilling - noe jeg hele veien har vært klar på er rett resept for han! Endelig fikk han opp noe som lignet en interessant stilling på brettet for begge partner - med skarpt spill i sikte. Han overførte brikker til kongefløya, og alt var teori lenge og da Karjakin spilte 15.Df3! fort, likte jeg stillingen til hvit best til tross for at svart objektivt sett står helt OK. Magnus hadde tross alt fått til flere av målene svart har i spansk åpning. Men så regnet Karjakin feil da han slå på h6 med løperen. Han hadde rett og slett oversett styrken i 18....Dc6! fra Magnus. Som en slu rev satte Magnus inn et freidig motstøt i sentrum, og da Karjakin slo på c4 i neste trekk, fratok han seg selv alle sjanser i partiet da Magnus da også fikk løperparet og en svakhet på b2 å spille mot. I fortsettelsen ble det å temme, temme og klemme for Magnus. Han spilt flott sjakk og med sterkt spill ble Karjakin drevet på defensiven. Til slutt søkte Karjakin å bryte ut av tvangstrøya Magnus hadde kledd på han og med det aktive, men også svake 37?h4?! fikk Magnus vei i vellinga da han kunne bytte sin svake d-bonde mot hvits h-bonde slik at svart fikk en bondemajoritet på kongefløya som var meget sterk! Denne skulle avgjøre partiet Magnus sin vei - det var planen.

Altså så meget lovende og klart ut inntil Magnus spilte 45...f4? - som fikk Nakamura til å se svart på twitter - og oss andre til å lette på øyenbrynene; ble ikke stillingen på kongefløya nå litt for lukket for at svarts konge kunne slippe inn? Jo, den ble dessverre det. Magnus hadde glemt å frykte en av de eldste forsvarsoppstillingene i sjakk - nemlig fortet. Et fort, eller en festning som vi ofte sier på norsk, er en forsvarsoppstilling der motstanderen i sluttspillet ikke får kongen, og dermed brikkene, med seg inn på motstanderens leir og dermed røyket motstanderen ut. Planen i sluttspill er jo enten å erobre de siste bøndene, eller føre en egen bonde frem eller å sette sjakkmatt og dette går ikke når en ikke kommer inn på motstanderens siste rest av territorium.
Magnus har for øvrig liten tro på dette med fort, og han har fra unge år av brutt ned det ene fortet, etter det andre med tålmodig og sterkt spill. Ofte er det nemlig slik at når en får satt opp fortet, så slipper en før eller siden opp for trekk - og kommer i en eller annen type trekktvang. Men Magnus fant ingen trekktvangssituasjon mot Karjakin, som imponerte stort i forsvar i dette partiet som ebbet ut i remis.

Jeg husker godt Benoni-partiet mellom Magnus Carlsen og Kjetil A. Lie under Landsturneringen i 2004. Magnus var hvit og han var i midtspillet under kraftig press fra Kjetil A. Lie og sto regelrett til tap i en svært skarp og komplisert stilling rundt trekk 30. Men Magnus kom over i et vunnet sluttspill der Lie forsøkte å forsvare seg ved å bygge et fort med K+T+ 2 bønder mot K + D. Det gikk ikke, etter en lang og spennende operasjon fra Magnus sine styrker klarte kongen å trenge forbi tårnet og alt håp var ute for svart som tapte dette oppgjøret. Jeg tror det var i det øyeblikket Magnus mistet respekten sin for fortets kraft i sjakk, selv om han selvsagt kunne mye om denne siden ved sjakkspillet allerede - så ble han ikke imponert.

Matchen mellom Magnus og Karjakin står nå 2-2. De har følt hverandre på tennene i de to første partiene og Magnus har latt Karjakin kjenne pisken i de to siste partiene. Det begynner å tegne seg et bilde. Bildet er at Magnus fører matchen - det er han som dikterer stillingstypene de kommer i og det er han som er nært den første scoringen i matchen som totalt vil forandre på kampbildet fordi den tapende part må legge mer i potten når et slikt resultat kommer. I hvert fall må Karjakin det. Så selv om det er Karjakin som på papiret tjener mest på en lang remisrekke - han er jo den klare underdogen og en seier fra han på stillingen 4-4 vil selvsagt være dramatisk for Magnus - så føler jeg at Magnus sine aksjer steg etter fjerde matchparti. Hvorfor det? Jo, fordi vi må se bak resultatene også. Vi kan ikke kun se oss blinde på scoren i matchen - men må tenke psykologi og ferdigheter også.

Kunnskapsmessig i åpningen er Magnus helt på høyde med det beste fra Russland i denne matchen og det skuffer meg på Karjakin sine vegne. Det er nemlig overraskende at Karjakin ikke kan åpningene sine ordentlig slik at han sitter igjen med en liten åpningsfordel og sin stillingstype ved trekk 20. Det har han enda ikke gjort og det er for dårlig av en VM-utfordrer! Ferdighetsmessig er han i en egen divisjon. Han presser Karjakin ned i benk og holder han der resten av partiet. Med et slikt kampbilde kan ikke Karjakin vinne VM-matchen - han trenger forandring i fortsettelsen. Den lille forandringen så vi i 4. matchparti der partene fra trekk 8 - 18 kjempet om initiativet begge to. Karjakin tapte den kampen etter Magnus sitt sterke 18...Dc6! og da var det nesten kjørt for han etter noen få svake trekk til. Bare et mirakel reddet russeren i dette partiet og mirakelet het "et fort". Karjakin må altså i det 6. og 7. matchpartiet fortsette å styre spillet mot angrepsstillinger, han må fortsette med å kjempe hardt om initiativet og han må regne mer nøyaktig. Da kan det gå hans vei, men enn så lenge ser det særdeles lyst ut for Magnus spør du meg.

I det femte matchparti har Magnus hvit og dette vil være et fint tidspunkt å la kverna male videre for Magnus Carlsen. Ja, for jeg tror Karjakin vil velge solid spill med svart i dette oppgjøret for å satse sine aksjer på hvit i de to neste oppgjørene. Men da blir faren igjen at han blir for passiv. Det er ikke lett å spille lange forsvar i sjakk der du må velge mellom passivt og aktivt forsvar. Blir du passiv for lenge vil du bli skviset tilbake og taper. Og blir du aktiv på feil tidspunkt kommer overmakten og slakter deg. Det kunne Magnus gjort da Karjakin ble over aktiv med h4? - fulgt av planen Sh3! - i det fjerde matchparti og jeg tror Magnus hadde vunnet dette mot tilsvarende motstander i 9 av 10 tilfeller. Dette var altså unntaket som bekreftet regelen og der fortet holdt stand. Faren nå er at Magnus går lei, og ikke kjenner sin besøkelsestid, og mister litt fokus slik at toppgiret hans ikke får kverne og kverne til torsken sitter helt fast på kroken og bare kan dras inn. Dette tror jeg ikke vil skje - for Magnus virker veldig målbevisst og han har mye positiv energi for tiden og han er en tålmodig kar på mange vis. Neste matchparti er det femte, som begynner kl. 20.00 norsk tid på torsdag. Vær beredt!

 

Jeg har altså analysert det fjerde matchpartiet på Tromsø Sjakklubb sine sider, sjekk det ut:

 

Send meg videre til Sjakkfantomets analyser av fjerde matchparti!

 

Her er steder du kan følge med på femte matchparti, torsdag 17. november 2016:

Den offisielle hjemmesiden med dekning der Judit Polgar er toastmaster

Chessbomb med analyse av Stockfish

Chess 24 med analyse av Stockfish og kommentarer og analyser ved blant annet GM Svidler & GM Gustafsen

Den norske superdatamaskinen Sesse som opererer Stockfish på tunge dybder

Internet Chess Club som har en lang rekke stormestre som skal kommentere

Chess.com gjør det enkelt og gratis

NRK direktesender VM gjennom hele mesterskapet med Torstein Bae & Co

VGTV har Mads Andersen, Simen Agdestein og Jon Ludvig Hammer med på teamet

TV2 sin bloggdekning med GM Aryan Tari

Mobildekning med bare brett og brikker

Sjakk-VM 2016: Magnus en hårsbredd fra seier i tredje matchparti


Magnus var så nær, så nær en viktig seier i tredje matchparti! Hva skjer da i det fjerde?
Foto: World Chess by AGON  |  De offisielle hjemmesidene

Så er tredje matchparti over og hvilket drama det ble! Magnus fikk opp en Magnus-stilling. Altså en midtspillstilling som bare hvit kunne spille på vinst i - men der svarts remissjanser må sies å være stor for 99% av alle stormestre. Den siste ene prosenten er Magnus! Verdenstoer Fabiano Caruana twitret:

 

 

For Magnus valgte en åpningsvariant som regnes som svært beskjeden av åpningsteorien med 5.Te1 fulgt av 6.Sxe5 mot Berlin-forsvaret som Karjakin vartet opp med. Budskapet til Magnus med en slik åpning er, slik jeg ser det, flerdelt. Det viktigste budskapet til Magnus er likevel: "Jeg er fornøyd med bare en ørliten åpningsfordel med hvit bare du har nøyaktig 0% sjanse til å vinne." og "Dette tålmodige posisjonsspillet er min hjemmebane og her trives jeg". Pussig nok ser det ut til at Karjakin ikke ser skriften på veggen og det gjør ikke de fleste kommentatorene heller. De hyller Karjakin sitt spill, selv om:

A) Magnus har fått inn alle de tre åpningsforberedelsene så langt i matchen - han dikterer hva som spilles.

B) Magnus har fått spillet inn i sin rolige, posisjonelle bane i alle de tre partiene og han sier at han er fornøyd med midtspillene han har fått opp.

C) Kampen utkjempes kun i Magnus sitt terreng - Karjakin har ikke klart å få han ut av komfortsonen en gang!

Dette er plussene for Magnus og jeg er ikke alene om å tenke dette selv om få norske kommentatorer har nevnt disse punktene. Ruslan Ponomariov, ex-FIDE-verdensmesteren som hadde Karjakin i sitt VM-team tilbake i 2002 da Karjakin bare var 12 år gammel skrev på twitter:

 

 


Spot on Ponomariov! Skal Karjakin vinne denne VM-matchen må han gjøre tre ting slik jeg ser det:

A) Forsvare seg som en helt i vanskelige stillinger.

B) Ryste Magnus slik at Magnus også blir skjelven i enkelte partier.

C) Få spillet mer over i sitt spor - og det begynner ved å være den som dikterer åpningene - i hvert fall med hvit.

Karjakin får terningkast 5 for forsvarsspillet sitt som har vært utsøkt, men langt fra perfekt. Men hans tilnærming til matchen strides ellers de lærde om. Jeg er i mindretallet som altså mener at Karjakin tjener på å spille skarpere, mer regne-tung sjakk der han kjemper hardere for ubalanse og for initiativet fra start av. Når det er sagt er det meget tidlig i matchen fremdeles og det er liten tvil om at Karjakin har styrket sjansene sine i matchen noe etter dagens nervethriller der han kom ut på topp ved å spille hjem et viktig halvpoeng med de svarte brikkene. Psykologisk må han ha trukket det lengste strået i dag. Det betyr nemlig at Karjakin har startet matchen uten uhell - det gjorde ikke Anand i Sochi i 2012 der han tapte andrepartiet. Karjakin er nå inne i VM-boblen. Han har fått smake på nederlagets smertefulle pine, uten å ha tapt. Han så nemlig tapet i kvitøyet i 3. matchparti. Innsatsen høynes ellers for hvert parti som går og skulle ikke Karjakin sette Magnus på prøve med de hvite brikkene i 4. matchparti tirsdag - snur pendelen Magnus sin vei. Ja, for skal vi se objektivt på det hele, så er matchen inne i Magnus sitt spor og det betyr også mye. Resultatene - med mange remiser - forteller en historie som Karjakin kan være godt fornøyd med. Han matcher Magnus så langt. Men ser vi bak resultatene er det altså en annen historie å lese. Karjakin har gjort 151 trekk så langt i VM og unngått tap - men fortsetter det i samme sporet har jeg altså ingen tro på at han gjør 151 trekk på tilsvarende nivå uten å tape. I dag var han nemlig både litt heldig og selvfølgelig veldig dyktig. Men å leke med Magnus på Magnus sine vilkår går ikke i lengden da Magnus vil heve seg etter hvert som matchen skrider frem og han får blod på tann.

Derfor er tirsdagens parti et meget viktig parti. Hvis Karjakin da klarer å vise at han har skarpe tenner setter han en støkk i Magnus som er meget viktig å sette før Karjakin skal ha to hvitpartier på rad midt i matchen. Ja, for i 6. og 7. matchparti har Karjakin hvit og da skal trykk-kokeren koke for Karjakin om det skal bli godsaker på teamet hans. Derfor er jeg spent på alt som skjer tirsdag - det håper jeg du også er da jeg faktisk tror det fort blir en ny thriller. Skulle Magnus få spillet inn i sin bane nok en gang - med et langt sluttspill med spill på to resultater - så er troen god på at det blir norsk gull også i dette VM-et. Bevisbyrden ligger altså fortsatt på Karjakin, men mange tror han har noe i ermet og det gjenstår å se.¨

Magnus spilte altså kongebonden frem og gikk inn i spansk mot Karjakin i 3. matchparti. Da Karjakin svarte med Berlin-forsvaret valgte Magnus det mest solide en kan spille mot denne åpningen 5.Te1 og sa: "Sjekk hvor lykkelig du blir når jeg får sjanser til spill mot bare to resultater". Og lykkelig ble ikke Karjakin da Magnus fant en sofistikert og fin mulighet tidlig i spillet og spilte opp en liten, men bekvem fordel som han ruget på helt til Karjakin spilte det litt forhastede c5? Etter dette presset Magnus for seier og han spilte lenge meget godt. Han fikk en bonde over, men bøndene var splittet og vinstføringen var vanskelig. Likevel presset Magnus den russiske utfordreren fra skanse til skanse og det hele så rimelig tapt ut etter 70 trekk - og stillingen var trolig også helt tapt da Magnus gjorde en feil i trekk 70 som førte til at Karjakin kunne reddet seg, og så en ny feil i trekk 72 som førte til at Karjakin faktisk reddet seg.

Analysediagram: Så langt måtte Magnus se i en bi-variant og her måtte han se at stillingen var vunnet.



Analysediagram av Sjakkfantomet - her kan hvit gjøre langsomme fremskritt og vinne.
(Svart har her trolig et slags fort og klarer remis! Det er en påstand. - Denne påstanden er veldig feil!)

Uansett var det en meget spennende stilling og krig på brettet rundt trekk 70, og Karjakin dukket til slutt under for presset akkurat her med andre ord. Heldigvis for Karjakin returnerte Magnus feilen i trekk 72. Stillingen var da svært komplisert som du kanskje forstår, og partene var svært slitne. Men dette burde det gått Magnus sin vei, og jeg tror han føler irritasjon over at det ikke gikk hans vei. Magnus ble spurt om han var redd for at computeren kom til å finne en forsert vinstmulighet for han når han fikk sjansen til å se på partiet under pressekonferansen. På dette svarte Magnus: "Ja, absolutt!". Så nær, men akk så fjernt fra å vinne altså. På scorebordet står det nå 1.5 - 1.5, men Magnus er den eneste som har vært nær scoring i matchen. Likevel er Karjakin nå varm uten at noen ulykke har skjedd, så gjenstår det å se at han skaper egne sjanser over brettet. Vi gleder oss til fortsettelsen kl. 20.00 norsk tid tirsdags kveld. Vær beredt!

Jeg har analysert tredje matchparti på Tromsø Sjakklubb sine sider - da partiet ble for langt å legge ut her på blogg.no

Send meg videre til Sjakkfantomets analyser av tredje matchparti!

 

Her er steder du kan følge med på andre matchparti, lørdag 12. november 2016:

Den offisielle hjemmesiden med dekning der Judit Polgar er toastmaster

Chessbomb med analyse av Stockfish

Chess 24 med analyse av Stockfish og kommentarer og analyser ved blant annet GM Svidler & GM Gustafsen

Den norske superdatamaskinen Sesse som opererer Stockfish på tunge dybder

Internet Chess Club som har en lang rekke stormestre som skal kommentere

Chess.com gjør det enkelt og gratis

NRK direktesender VM gjennom hele mesterskapet med Torstein Bae & Co

VGTV har Mads Andersen, Simen Agdestein og Jon Ludvig Hammer med på teamet

TV2 sin bloggdekning med GM Aryan Tari

Mobildekning med bare brett og brikker

Sjakk-VM 2016: VM-matchen tok ikke av i andre parti

x-default
Karjakin fikk lite, eller ingenting, ut av de hvite brikkene i andre matchparti
Foto: World Chess by AGON  |  De offisielle hjemmesidene

Jeg har fulgt alle VM-matchene fra 1987, og fremover, med stor interesse. De før dette har jeg studert og prøvd å lære noe av - og aldri har jeg funnet to åpningspartier i et VM så kjedelige. Aldri! Snarere tvert om. I forrige VM-match presset Anand fra start av med de hvite brikkene, og Magnus gjorde det samme når han var hvit slik at partene virkelig ville noe i starten og de tok risiko. Vi fikk to avgjorte oppgjør på de tre første partiene og det var både full fart og mye spenning. Nå er det dørgende kjedelig og jeg føler at partene kjenner hverandre på tennene og viser stort forsvarsspill og tålmodighet, men ellers er det veldig lite å melde hjem om.

Tidenes VM-match fant sted i Reykjavik i 1972 da det amerikanske vidunderet Bobby Fischer tok opp hansken og nedkjempet hele den sovjetrussiske makteliten i sjakk sånn passelig alene. Som en Rambo stormet han frem med stor tro på seg selv og med stor sjakk på brettet. Forskjellen var kompleksitetsgraden i partiene. Fischer spilte kompleks sjakk og våget å gå ut av komfortsonen sin, det føler jeg at Karjakin ikke våger. Matchen i 72 startet som et fyrverkeri! Med tre store smell på rekke og rad. Først tapte Fischer, etter å ha satt bort løperen sin på tilsynelatende elementært vis i første matchparti, så dukket ikke den amerikanske eksentrikeren opp til det neste parti og dramatikken var på topp. Ville han komme tilbake etter 2-0? Ville han spille videre? Hans protester mot TV-kameraene som summet ble omsider tatt til følge og matchen ble ferdigspilt - men med 2-0 for Spassky. Så dro Bobby pisken frem og med en leken Benoni nedspilte han Boris Spassky etter alle kunstens regler i det tredje matchpartiet. Skapet ble satt på plass. Fantastisk! Hvilken sjakk som ble spilt! Tidløs, planfylt og god hele veien fra Vladivostok til Rom. Kamp på bare nevene og Bobby utspilte Spassky i fortsettelsen. Remis i fjerde matchparti og så 4 seire på 6 partier! Hvem gjør slikt? Utenomjordisk nivå spør du meg. Kun et sjakkgeni av Fischers størrelse kan gjøre noe slikt og selv Magnus er ikke i nærheten hverken i suverenitet i sin samtid eller i kunstnerisk innlevelse og publikumstekke. Etter dette var selvsagt matchen vunnet og Fischer kunne gire to hakk ned, og ta hjem matchen med mer solid spill. En fantastisk match som bare må oppleves.

Min største sjakkopplevelse i VM-sammenheng fant sted i 1987. VM gikk for seg i Sevilla i Spania det året og kombattantene Kasparov og Karpov ville begge så meget gjerne gå av med seieren og dramatikken var til å ta og føle på. Dette er kanskje tidenes sjakkmatch rent sjakklig sett. Drama hele veien og et sisteparti som tar pusten fra en hver ekte sjakkelsker. Så spennende, så interessant og helt enestående nervepirrende fra A til Å. Matchen åpnet med en rolig Grunfeld der Karpov presset litt, men aldri fikk en ordentlig fordel å spille på. Men alt i andre matchparti eksplodert det. Engelsk der Karpov presser e-bonden sin frekt og freidig helt ned til e3! Karpov vant så i stor stil og det var bare å bøye seg i støvet og ta av hatten på en og samme tid. Deretter fikk vi hele fire avgjorte partier før de kom til parti 12 som ble remis. Etter dette hadde Kasparov problemer, og i siste halvdel av matchen tok han bare en seier av 12 mulige - den kom som bestilt i det 24. matchparti der han måtte vinne for å få uavgjort i matchen, og dermed beholde VM-tittelen med et nødskrik. Seier ble det og Kasparov ble dermed tidenes verdensmester som beholdt VM-tittelen i totalt 6 tittelmatcher. Slikt smaker det fugl av.

Av Carlsen - Karjakin smaker det ikke like himmelsk - nei, det smaker rett og slett ikke. Her snakker vi striskjorte og havrelefse - kjedelig hverdagssjakk uten sting i spillet. Men en gjør det en må gjøre for å bli verdensmester i sjakk, og den enes brød er den andres død. Med det mener jeg at sjakk er et nullspill der det er slik at når den enes sjanser øker, så minskes den andres sjanser tilsvarende i matchen. Det er ikke noe midt i mellom. Det er ikke noe Thumbs up - two winners. Det at den ene vinner og den andre taper noe på en hver situasjon - hvis ikke status quo beholdes - gjør at alle avgjørelser er med på å avgjøre sluttresultatet. Også det å ikke røre rattet eller bremsen kan være en tabbe, da bilen da kjører rett av veien ved første og beste sjanse.

Jeg føler at andre matchparti gikk Magnus sin vei. Det var han som vant noe, og han vant mer enn det lille Karjakin vant i første matchparti ved å vise at han med letthet kunne holde Magnus stangen når Magnus bare fikk et ørlite press. For i dag var det Karjakin som skulle vise noe med de hvite brikkene. Vise muskler. Skremme Magnus litt idet minste. Skremme teamet hans før fridagen. Gjøre det litt ubehagelig å være Magnus. Enten at han fikk opp en press-stilling ut av det hele der han kunne presse i minst 20-30 trekk uten å spille bort hvitfordelen sin - og dermed vise oss en stor presisjon eller at han fikk opp en angrepsstilling der sjansene var vanskelig å vurdere, men der Magnus kunne gjøre feil. Noe slikt forventet jeg meg. Men Karjakin klarte ikke noen av delene. Han spilte alt for rolig og han utfordret Magnus på Magnus sin egen hjemmebane - i det rolige posisjonsspillet.

Med andre ord fikk Magnus for andre gang i matchen spillet inn i sitt spor og over på sin banehalvdel - inn i et kontrollert posisjonelt spill. Der er Magnus sterkest og har ikke Karjakin noe annet å by på blir dette en kontrollert seier for Magnus selv om den kan synes interessant fordi det trolig vil bli jevnt da Karjakin sjeldent taper. Allikevel har han ingen sjanser i denne matchen om han ikke vinner et parti eller to og der ligger hunden begravet. Karjakin må jage en seier. Det er ellers verdt å merke seg at Teamet til Magnus har fått inn begge de to nyhetene som så langt er spilt - her har Team Karjakin noe å hente.

Partiet startet, overraskende for meg, med 1.e4, noe som betyr at Karjakin må mene at han har noe på Berlinforsvaret da han med åpne øyne gikk inn i spansk åpning. Magnus overrasket litt ved å spille hoved varianten med 3....a6, og så lukket spansk som Karjakin besvarte med d3-varianten - altså 6.d3. Denne varianten ligner i bunn og grunn på Anderssen-varianten med 3...Sf6 4.d3, som spilt av Adolf Anderssen for 150 år siden. En gammel åpning fra 1800-tallet som en av romantikkens aller største spillere - Adolf Anderssen - yndet å spille med hvit og varianten er kledelig nok oppkalt etter han. Du kjenner han nok - det er han med "Det evig grønne sjakkparti". En Evansgambit som trolig fikk Andre Bjerke til å se stjerner i øynene, og som fikk oss andre til å juble henrykt inni oss ved det første møte med dette sagnomsuste partiet. Et parti som gjør at stadig nye spillere forelsker seg i spillet vårt - og dyrker det. Alle sjakkspillere har nemlig en eksistensiell drift etter å spille sitt Mona Lisa - sitt Evig grønne sjakkparti som lever videre etter at de er død. Et slikt liv får ikke dagens VM-parti selv om åpningen var helt grei for begge parter - så ble det aldri noen kamp ut av det hele.

x-default
Ikke en typisk lørdag i New York - publikum presset seg inn for å se VM-matchen i sjakk!
Foto: World Chess by AGON  |  De offisielle hjemmesidene

Partene fulgte etter den spanske åpningen opp med 6.d3 og de fulgte så et hurtigsjakkparti som Magnus spilte mot Topalov på sensommeren nå i år, og da Magnus avvek med Te8!, så klarte ikke Karjakin over brettet å finne de helt presise trekkene som kunne gitt han en åpningsfordel. I stedet rotet han det såpass til at Magnus etter partiet følte at han var i ferd med å utspille Karjakin, det sa han i hvert fall i et intervju etter partiet. Dette var nok mer en følelse enn en realitet for Karjakin hadde hele tiden full kontroll kan det virke som, og en ting er Karjakin mye bedre på enn ex-verdensmester Anand - og det er tålmodig forsvarsspill og særlig evnen til å se akkurat i hvilket øyeblikk han skal gire ned og kontrollere det hele inn til remis. Det gjorde Karjakin da hans aktive Ta6 ikke første frem og med trekk som Tb1! viste Karjakin akkurat den tålmodigheten som en VM-utfordrer av og til trenger. Remis i 33 trekk, 9 færre enn i det kjedelige førstepartiet og fullt ut kontrollert fra begge parter.

Det er en god evne å kunne gire ned og ta remis når det trengs, og når en enda står ørlite bedre eller kun ørlite dårligere. Men en må også ha en serve med krutt i for å vinne et VM i sjakk. En må ha fighteregenskaper til å ville noe mer enn remis med hvit rett og slett. En må ha et ekstra gir - og det store spørsmålet nå er om Karjakin det? Det gjenstår å se. Vi skal huske på at dette er Karjakin sin første VM-match - og slik sett er starten helt grei. Han er nå akklimatisert og i gang med VM. Det er enda ikke på noen måte for sent å imponerte, så å avskrive Karjakin nå ville være dumt!
Jeg føler likevel at Magnus fikk en for billig remis i dag - at Karjakin burde hatt en mer giftig åpning og har ikke teamet hans bedre forberedelser enn dette, må russisk krutt hentes inn omgående! For et helt ferskt Magnusparti - spilt i 2016 - skal da være gjennomanalysert slik at en får en fordel om en følger akkurat det partiet med hvit? Hvorfor er dette så viktig akkurat for Karjakin? Fordi Magnus rett og slett er bedre i seige posisjonelle midtspill og i sluttspillene. Karjakin må gjøre noe ekstraordinært i denne VM-matchen for å bli mester - og det må trolig skje alt i åpningsspillet. For Magnus trenger ikke å gjøre noe annet enn å spille sitt vanlige spill og allikevel vil han være best. Det er det harde faktumet i denne matchen, og Karjakin har så langt ikke gjort noe som har forrykket maktbalansen mellom de to. Det må han gjøre om vi skal få en spennende match. Men kanskje er Karjakin i gang nå og kanskje fikk vi et frem pek på det som vil komme på pressekonferansen da Karjakin så at han forventet mer spennende sjakk for publikum i fortsettelsen.

Nå innvender du kanskje at matchen jo blir spennende nok om den fortsetter slik som nå? At det da vil stå 5.0 - 5.0, og at Karjakin skal serve i nest siste matchparti? Joda, du har et poeng der. Men mitt poeng da er at Karjakin aldri kommer til 5.0 - 5.0 ved å spille så solid og sedat som han har gjort til nå. Dette spillet er nemlig Magnus sin lekegrind. I et, eller flere, partier kommer Karjakin da til å gjøre en liten posisjonell feilvurdering rett og slett fordi sjansene blir så mange for det, og fordi Magnus er en bedre sjakkspiller - og da vil Magnus presse og presse og til slutt score sin seier. I så fall er matchen mer eller mindre avgjort om Karjakin ikke har TNT i lomma, og en plan B som det lukter svidd av. Nei, Karjakin har virkelig fått noe å tenke på - og som jeg spådde på forhånd så har nok teamet, og den russiske sjakkskole, lært han litt for mye om det solide og litt for lite om det farefulle, men også sjanserike innen sjakken. Det virker nemlig som om Karjakin ikke våger å hoppe med full kraft - og uten et ordentlig hopp - eller et Big Play om du vil - og dermed regne-tungt sjakk, så tror jeg ikke Magnus gjør store nok feil til at han taper et eneste parti i denne VM-matchen. Husk det!

Nå er det fridag på søndag, så er spillerne i gang igjen på mandag. Det var et godt tegn å se at Magnus var gira til å spille igjen alt i morgen uten fri. Det er nok kroppen som jager en seier, for hjernen fikk nemlig ikke sin premie i form av en dopamin- og adrenalinmiks i dag. Et herlig helpoeng som ville roet hele systemet til Magnus venter vi enda på, men det kommer tidlig tror jeg slik matchutviklingen er. Magnus kjenner nemlig sult - sulten på seier, en sult på poeng og en sult på ny suksess. Magnus er spesiell slik sett. Er det kanskje dette Karjakin mangler litt? Denne sulten på å vinne som gjør at du hopper selv om du vet at det er dristig av deg, at du våger å se tape inn i hvitøyet når du ser en tegninga malt på låveveggen foran deg som krever at du må våge noe for å vinne? Jeg vet ikke - men jeg vet at Magnus er sulten og at dette kanskje er en av hans største pluss i en slik match. Det, et kalt hode og spillestyrken. Da gleder vi oss til neste parti på mandag klokka 20 - vær beredt!

Her er andre matchparti med Sjakkfantomets kommentarer:

 

 

Her er steder du kan følge med på andre matchparti, lørdag 12. november 2016:

Den offisielle hjemmesiden med dekning der Judit Polgar er toastmaster.

Chessbomb med analyse av Stockfish.

Chess 24 med analyse av Stockfish og kommentarer og analyser ved blant annet GM Svidler & GM Gustafsen.

Den norske superdatamaskinen Sesse som opererer Stockfish på tunge dybder.

Internet Chess Club som har en lang rekke stormestre som skal kommentere.

Chess.com gjør det enkelt og gratis.

NRK direktesender VM gjennom hele mesterskapet med Torstein Bae & Co.

VGTV har Mads Andersen, Simen Agdestein og Jon Ludvig Hammer med på teamet.

TV2 sin bloggdekning med GM Kjetil A. Lie

Mobildekning med bare brett og brikker

Sjakk-VM 2016: En tam start på verdensmesterskapet


Magnus Carlsen, Adrian Grenier (sermonimester på åpningsgallaen) og Sergey Karjakin
Foto: World Chess by AGON  |  De offisielle hjemmesidene

Så er VM i gang folkens! Visste dere at det første matchpartiet i Carlsen vs. Karjakin også var det 1000 partiet i den klassiske VM-historien? Parti nr. 1 i VM-historien gikk forresten også i New York og ble spilt for 130 år siden i 1886. Sjakk er ikke bare et historisk spill, det er også et spill med sin historie! Første matchparti ble ikke det helt store. Magnus forsøkte sin skremme, temme og klemmeplan - men Karjakin var hele tiden på høyden og han ble ikke synlig skremt av at Magnus fikk inn en prepp i Trompovsky som ga vår mann en liten åpningsfordel å spille videre på. I stedet spilte Karjakin saklig, god sjakk som fikk kommentatorene på VGTV og NRK2 til å koke suppe på en spiker. Det var rett og slett ikke så mye spennende å snakke om at det holdt hele veien til Rom - eller hele veien til over midnatt om du vil. Den som overrasket meg mest positivt i NRK2 sitt TV-studio var faktisk Cato Schøitz som kom med det ene gullkornet etter det andre og til og med en liten vits som jeg kunne le av. Eller faktisk to da Røneid fikk han til å lese opp en leservist. Schøitz sin egen vits var en gammel kjenning og går slik: Vet dere hvilke tre kvinner som Bobby Fischer verdsatte i livet sitt? Ikke det nei, det var hans mor, den hvite dronningen og den svarte dronningen! En litt grunn vits kanskje, men partiet til Magnus var heller ikke særlig dypt i dag da han aldri kom helt inn i boblen sin der han produserer åtte geniale trekk og to gode trekk på rad i stedet for 6 geniale trekk, to gode trekk og to interessante trekk slik han gjorde det i dag. Det var altså presisjonen i dag som manglet litt.

Det som overrasket meg ved dagens parti var at Magnus valgte en åpnings som Trompovsky - som jo regnes som litt for tveegget til at hvit virkelig får utfordrer svart teoretisk sett. Grunnen er at svart ofte tidlig vinner løperparet i de kritiske variantene - men allikevel er det utvilsomt en interessant mulighet som Magnus godt kan komme til å spille på nytt, og som han godt kan komme til å skrote. Nå må altså Team Karjakin jobbe med Trompovsky også i tillegg til alt annet! Enkelte journalister, og faktisk Magnus sin egen far Henrik, var inne på at det kanskje lå et humoristisk budskap bak åpningsvalget. At han spilte "The Tromp" i "The Trump" uka var jo et fint humoristisk innspill av verdensmesteren i sjakk om det var tanken som lå bak åpningsvalget!? Men det er ikke slik sjakkmestre velger åpningene sine når de er verdensmestre, så enkelt er det faktisk. Så jeg tror ikke helt det var årsakssammenhengen her for å være helt ærlig. Riktignok har Magnus spilt engelsk i England mot Kramnik i første runde av den første London Chess Classic for å hedre arrangøren, og i Kings Tournament i Bazna spilte han til og med The Kings Gambit mot Wang Yue for å hedre arrangøren der - men at han skulle spille The Tromp i New York for å hedre arrangøren!? Neppe med hensikt! Men Magnus hadde et lurt smil og påsto at det var litt av årsaken på sin fleipete måte og det vil utvilsomt gi grobunn for misforståelser i den engelskspråklige verden som også tidligere har misforstått Magnus sine utspill og norske innfall. Myten er altså allerede skapt! Selv om Magnus på pressekonferansen modererte seg kraftig og innrømmet at det handlet om å få en åpningsfordel, og at han var fornøyd med åpninga og at det var selve poenget. Han fleipet også med at om han hadde visst hvor mange spørsmål han fikk om dette, så hadde jeg valgt en annen åpning. Allikevel vil nok myten om "The Trump" over sjakkbrettet leve videre.

På 1920-tallet - da åpningene enda var relativt uutforsket - kunne spillerne derimot gi et nytt navn til nye åpninger med sine ulike påfunn, og kanskje skal vi kalle varianten med 6.Lb5! i Trompovsky for nettopp Trump-varianten av Trompovsky i ettertid etter det som skjedde i første matchparti av VM? I hvert fall om varianten blir gjentatt. Det minner meg om en historie. I New York i 1924 dro spillerne til Bronx Zoo på en fellestur der den alltid humoristiske Dr. Tartakower fikk spesielt god kontakt med en orangutang kalt Susan. Han påsto i ettertid på at hun hadde insistert på at han dagen etter skulle spille 1.b4! og det gjorde han. I dag kalles derfor åpningen på norsk for Orangutang! Tartakower var jo en kreativ sjel som også sto bak åpningen katalansk som vi fort kan få se i VM-matchen. Dr. Tartakower spilte nemlig i 1929 en storturnering i Katalonias hovedsted Barcelona da han ble spurt om å lage en åpning som hedret arrangørstedet. Det gjorde han ved å spille katalansk i et viktig parti og navnet står seg den dag i dag. Litt historieundervisning der og når selv Kramnik og Anand så sent som i 2008 under VM-matchen sin kunne lage en Bonn-variant i sjakk, så kan vel Magnus og Karjakin lage en Trump-variant? Men i så fall må den spilles ved flere anledninger og Magnus må gjerne vinne med den.

Magnus valgte altså å skremme Karjakin med en Trompovsky, og planen var så å temme og klemme for så å skvise ut en lang vinst ut av det hele. Slik gikk det dessverre ikke selv om åpningen ga Magnus suksess i den grad en kan ha suksess i åpningen i et VM-parti. Ja, for det er sjeldent at åpningene avgjør alene og i Magnus sine VM-partier har det bare skjedd en gang da Magnus gikk på en mine mot Anand i tredje matchparti av 2014-matchen deres med svart. En slik mine må Magnus ikke gå på mot Karjakin og særlig ikke med hvit. Derfor var det interessant at Magnus fikk diktere åpningen i første matchparti ved å overraske først (ved å spille Trompvsky) og ved å spille den første nyheten (6.Lb5! TN). Når dette var gjort manøvrerte Magnus lenge godt og han håpet nok på å få noe ut av den relativt gode stillingen som han hadde underveis. Men alt før VM-matchen visste vi at Karjakin er god i forsvar og god i forsvar var han - remis.

Karjakin sa på pressekonferansen at Magnus sin ørlille unøyaktighet lå i å spille f4!?, og det har han trolig rett i. Det var også noen andre trekk som ble litt for direkte og som ikke var med på å avvæpne alt motspill slik Magnus er så god på. Så vi kan summere opp at Magnus fikk fullført halve planen sin, men ikke hele. Han fikk temmet litt, men ikke alt motspill og dermed ble det aldri et "klemme-parti" der Magnus fikk skviset Karjakin. Karjakin var rett og slett for god i forsvar til det og han ble aldri truet av Magnus som nå har brent ett av seks hvitpartier. Manager Espen Agdestein sa før partiet at vi ville få se en Magnus som ville noe med hvit og som ville utnytte ett av sine hvitpartier alt fra start. Det var logisk og det fikk vi se. Husk også at Karjakin var meget nervøs. I den grad han var det skjulte han det godt underveis for trekkene hans var gode og kom relativt raskt hele veien. Han tenkte der han måtte tenkte og spilte kjapt der han måtte få opp tempoet. Aldri presset ordentlig på stilling og slett ikke presset på tid. slik sett var første parti en liten seier for Karjakin. Han er i gang, han holdt uavgjort med de svarte brikkene uten å sitte der å pines i timevis og han fikk vist Magnus at han kan forsvare seg som en helt selv når Magnus får inn første stikk - eller første teoretiske nyheten. Hva vil så skje om Karjakin får inn sitt hvit-stikk? Det får vi kanskje se i morgen, lørdag. Jeg gleder meg og det håper jeg du også gjør!

Sist Magnus spilte Trompovsky var forøvrig mot Kramnik under Tal Memorial i 2013 - så noen stor bombe kan det ikke ha vært på Team Karjakin, men en liten bombe var det utvilsomt. Vi ble allikevel ikke så mye klokere etter første matchparti og jeg føler vi må se minst et hvitparti til fra Magnus før vi kan si noe mer om spillestilene og om matchstrategiene til spillerne. Allikevel føler jeg at forhåndsomtalene her hos Sjakkfantomet holder vann og at Magnus spilte for en skvisestilling snarere enn en angrepsstilling. Magnus spilte god, posisjonell sjakk i dag og dette får vi se mer av. Karjakin spilte solid med svart slik vi kan forvente, så er vi meget spent alle sammen på hvor hardt han vil gå til verket med hvit. Kor e hammar'n Karjakin - du treng han nok no! Ja, for med hammer og sigd må Karjakin meie ned Magnus sitt svartspill om han skal ha en sjanse i denne VM-matchen. Det tror i hvert fall jeg er rett resept - skarpt godt angrepsspill! Siden Karjakin har både Nepo og Mameyarov i teamet sitt, så er det trolig også hans plan å spille skarp, regne-tung sjakk. Fortsettelsen vil vise oss hvor skarp og hvor regne-tungt han våger å spille mot en kar som er en ekspert på å utnytte svakhetene som legger bak seg ved et slikt partiopplegg. Neste parti er lørdag kl. 20 norsk tid - det er dermed det 1001 partiet i VM-historien. Vil det også bli et eventyr av et parti som snytt ut av boka Tusen og en natt? Det vil tiden vise - vær beredt!

 

Her er første matchparti kommentert av Sjakkfantomet:

 

 

Her er steder du kan følge med på andre matchparti, lørdag 12. november 2016:

Den offisielle hjemmesiden med dekning der Judit Polgar er toastmaster.

Chessbomb med analyse av Stockfish.

Chess 24 med analyse av Stockfish og kommentarer og analyser ved blant annet GM Svidler & GM Gustafsen.

Den norske superdatamaskinen Sesse som opererer Stockfish på tunge dybder.

Internet Chess Club som har en lang rekke stormestre som skal kommentere.

Chess.com gjør det enkelt og gratis.

NRK direktesender VM gjennom hele mesterskapet med Torstein Bae & Co.

VGTV har Mads Andersen, Simen Agdestein og Jon Ludvig Hammer med på teamet.

TV2 sin bloggdekning med GM Kjetil A. Lie

Mobildekning med bare brett og brikker

Sjakk-VM 2016: En forhåndsomtale av VM


NRK-studio i Oslo begynner å ta form - hvem vil du se sendingene hos?
Foto: Line Andersen sine Facebook-sider

I morgen starter VM-matchen i New York og gjennom de siste ukene har du kunnet følge Sjakkfantomets VM-føljetong der du har blitt kjent med spillerne, deres trolige slagplaner og Sjakkfantomets meninger rundt VM-matchen. I dag skal vi bli enda litt bedre kjent med spillerne slik at vi er klar i morgen kveld når det hele starter kl. 20.00 på NRK og VGTV og en rekke andre plasser rundt om i verden.

Oppdatering fredag kl 17.00:

Nå er det bare tre timer til kampstart og Magnus spiller hvit i første matchparti - det er ikke en fordel fordi en da ikke får momentum på slutten av matchen da dette er viktigst. Tenk deg et scenario der det siste partiet ikke blir spilt, eller der de tre siste partiene ikke blir spilt. Da vil den ene parten slippe å spille et eller to svartpartier. I denne VM-matchen er det i så fall Karjakin som trakk denne fordel som virker som en åpenbar fordel å ha for meg da en også har to hvite på rad midt i matchen som kan skifte matchsituasjonen totalt. Fargene snus nemlig etter 6. partier.

Hva troR jeg så om første matchparti? Veldig vanskelig å si. Jeg tipper Magnus spiller 1.Sf3 og så er jeg spent på hva Karjakin svarer, kanskje 1...c5!? Vi får se! Hva tror du om VM-matchen - bruk gjerne kommentarfeltet under.

 

Verdt å vite om Magnus Carlsen:

- Regjerende verdensmester Magnus Carlsen er 25 år gammel, og ble født 30. november 1990 i Tønsberg.

- Magnus bor i dag på Majorstua i Oslo og er klar verdensener i sjakk med 2853 i elo-rating.

- Magnus sin toppnotering er på 2882 og hans beste rating-prestasjon var på 3002 i Nanjing i 2009.

- Magnus har vunnet 26 større turneringer i sin karriere så langt, deriblant en rekke Grand Slam-turneringer og finalen i Bilbao.

- Mange regner fortsatt Najing 2009 med TPR på 3002 som Magnus sitt aller beste turnerings-resultat, men selv har Magnus sagt at han satte større pris på Wijk aan Zee 2013 der han scoret 10 av 13 mulige - med en prestasjons-rating på 2930.

- Magnus er en sterk posisjonell spiller som har en utvidet posisjonsforståelse og en universell spillestil. Han er sterk med begge farger og da særlig i midtspillet og helt klart i sluttspillene.

- Magnus har mange betrodde åpninger og han kan i prinsippet spille alt mellom himmel og jord. Å finne det som Karjakin ikke er forberedt på blir kanskje kunsten i en VM-match. 

- Magnus har en seiers rekke i turneringsspill som er helt suveren det siste året. Av fem langsjakkturneringer har han vunnet alle fem! London Chess Classic 2015, Qatar Open 2015, Wijk aan Zee 2016, Norway Chess 2016 og Bilbao 2016. I tillegg har han deltatt i sjakk-OL, en lang rekke lyn- og hurtigsjakkturneringer og rene sjakkoppvisninger som kjente simultanoppvisninger der han hele tiden har prestert enormt sterkt. Det er spillet i disse seiersrekkene som får mange eksperter til å mene at Magnus kommer til å vinne også VM-matchen.


Det er Karjakin vs. Magnus - en interessant duell som verden har ventet på i mer enn 10 år!
Fotomontasje: Sjakkfantomet basert på to åpne wikipedia-bilder
 

Verdt å vite om Sergei Karjakin:


- Sergey Karjakin (26) er født 12. januar 1990 og vokste opp i byen Krematorsk øst i Ukraina.

- Høsten 2009 fikk enn innvilget russisk statsborgerskap og flyttet permanent til Moskva.

- Karjakin var vidunderbarnet som slo igjennom som 12-åring da han ble tidenes yngste stormester i sjakk 12 år og 7 måneder gammel i 2002. Samme år var han sekundant for Ponomariov i VM-turneringen der Ponomariov slo Vassily Ivanchuk i finalen og ble FIDE-verdensmester.

- Har vunnet fem sterke super-eliteturneringer i sin karriere, deriblant Norway Chess to ganger. Han vant hele World Cup 2015 og han vant i tillegg kandidatturneringen 2016 som ga han billetten til VM-matchen. 

- Karjakin er kjent for sin strenge treningsregime og han har flere russiske trenere. Kasparovs tidligere sjefstrener Yuri Dokhoian er med i teamet - det samme er Vladimir Potkin som har en sjefstrener-rolle. Alexander Motylev har også lenge trent med Karjakin.

- Karjakin har brukt nesten 10 millioner norske kroner på VM-oppkjøringen - penger betalt av sponsorer, russiske sjakkmesener og sportsministeriet.

- Karjakin sin topp-ELO er på 2788 fra juli 2011. I øyeblikket nyter han en elorating på 2772 - noe som gir en 9. plass i verden.

- Karjakin ble i 2012 verdensmester i hurtigsjakk foran spillere som Magnus Carlsen og Alexander Grischuk i byen Astana.

- Karjakin kom i april 2005 inn blant de 100 beste i verden med sin 64. plass på verdensrankingen med elo 2635 - til sammenligning brøt Magnus inn i topp 100 i oktober 2006.
 
- Karjakin er en en universell sjakkspiller som mester det meste, men som spiller best i angrep eller i seige forsvarsstillinger.

- I 2009 giftet Karjakin seg med WIM Kateryna Dolzhykova in 2009, men de skilte seg og Karjakin giftet seg på nytt med Galiya Kamalova i 2014. De to fikk en sønn sent i 2015 - Karjakin sitt førstefødte barn.


Partiene spilles slik:

1. runde: Fredag 11. november
2. runde: Lørdag 12. november
3. runde: Mandag 14. november
4. runde: Tirsdag 15. november
5. runde: Torsdag 17. november
6. runde: Fredag 18. november
7. runde: Søndag 20. november
8. runde: Mandag 21. november
9. runde: Onsdag 23. november
10. runde: Torsdag 24. november
11. runde: Lørdag 26. november
12. runde: Mandag 28. november

Hust at partiene starter kl. 20.00 norsk tid (kl. 14.00 NY-tid).

Tidskontrollen: Spillerne har 100 minutter på de første 40 trekkene, deretter 50 minutter på de neste 20 trekkene, og etter 60 trekk 15 minutter på det som gjenstår. Fra første trekk har spillerne et tillegg på 30 sekunder som varer partiet ut.

Den offisielle hjemmesiden med dekning der Judit Polgar er toastmaster.

Chessbomb med analyse av Stockfish.

Chess 24 med analyse av Stockfish og kommentarer og analyser ved blant annet GM Svidler & GM Gustafsen.

Den norske superdatamaskinen Sesse som opererer Stockfish på tunge dybder.

Internet Chess Club som har en lang rekke stormestre som skal kommentere.

Chess.com gjør det enkelt og gratis.

NRK direktesender VM gjennom hele mesterskapet med Torstein Bae & Co.

VGTV har Mads Andersen, Simen Agdestein og Jon Ludvig Hammer med på teamet.

TV2 sin bloggdekning med Kjetil A. Lie

Mobildekning med bare brett og brikker

 

Fantomvurdering: Head to head Magnus vs. Karjakin


Hvem vinner VM-matchen i sjakk 2016? Karjakin eller Magnus? Det er spørsmålet!

 

Fantomvurdering head to head Magnus vs. Karjakin!



 

Angrepsspill: Knepen seier til Karjakin som var en fryktet angrepsspiller i sine yngre dager og som fortsatt har en god Najdorf i blodet og i fingertuppene. Posisjonsspillet har dog blitt viktigere og viktigere også for Karjakin med årene, men skal han tukte Magnus må angrepsmuskelen være på plass og i drift. Det er den nok siden Karjakin har Mamedyarov med i teamet sitt - en av verdens sterkeste angrepsspillere.

Rent forsvarsspill: Ny knepen seier til Karjakin.  Magnus har reddet mang en tvilsom stilling opp gjennom karrieren, og han er særlig ressursfull i sluttspillet. Men Karjakin regnes som en av verdens beste forsvarsspillere og han har mer trening i det å forsvare dårlige stillinger enn Magnus - siden han oftere havner opp i dem! Magnus har bedre intuisjon enn Karjakin, men sistnevnte er god på variantregning og han er særdeles sterk i stillinger som har konkrete løsninger på konkrete problemer. Han er også flink til å spille passivt forsvar - noe som ikke er alle forunt.

Posisjonsspill: Her blir det en klar seier til Magnus, som nok liker seg aller best som en klassisk skolert posisjonsspiller som bygger sten på sten med stor tålmodighet. Karjakin er kanskje litt mer utålmodig, og i tillegg har han ikke den sterke intuisjonen til Magnus som danner en ryggrad i Magnus sin stillingsforståelse.

Strategi: Seier til Magnus som har mer erfaring som strateg i ulike stillingstyper. Karjakin har alltid hatt en smalere åpningsrepertoar - som han dog kjenner godt. Magnus elsker å trekke de lange linjene, men er flink å samtidig tenke kun idéer og oppgi de lange linjene der de ikke finnes. Karjakin er mer dynamisk av seg i stilen og liker godt å finne angreps ideer å spille på.

Taktikk: Knepen seier til Karjakin som har et sterkt taktisk blikk og meget gode regneferdigheter.

Åpningsspill: Seier til Karjakin som er kjent for et relativt smalt åpningsrepertoar som han kjenner meget godt. Karjakin har hele den russiske sjakk-kjempen i ryggen og vil få all den hjelp han trenger for å få mest mulig ut av åpningsfasen, så gjenstår det å se om åpningene alene er nok til å vinne en match!?

Midtspill: Seier til Magnus som er den mest kreative, dynamiske og mest posisjonelle av de to. Karjakin blir mer avhengig av at regnemusklene sitter.

Sluttspill: Klar seier til Magnus som har sin beste fase akkurat i sluttspillet. Karjakin har riktignok jobbet mye med sluttspill de siste 7 årene og har blitt sterkere og sterkere i sluttspill og da særlig i forsvarsspill føler jeg, men allikevel er det langt opp til Magnus sitt nivå og da gjelder det særlig evnen til å realisere små fordeler.

Dynamikk: Her er det jevnt og jeg våger ikke kåre en vinner - uavgjort! Magnus er nok et hakk kvassere på sitt aller beste, men dette avgjøres i stor grad av hvilke åpninger spillerne legger opp til. I praksis tror jeg at Karjakin vil styre spillet mot nettopp aggressivt og dynamisk lende, mens Magnus fører en manøvreringskrig der det bygges sten på sten med tålmodig spill som premissleverandør. 

Lukkede strukturer: Seier til Magnus som er det mest tålmodige av de to. Karjakin liker jo å slå fra seg og han er taktisk sterk og liker seg best i dynamiske strukturer der han får brukt regnemusklene sine.

Teknikk: Seier til Magnus som har en fortreffelig teknikk når det kommer til det å vinne et vunnet spill og som er enda bedre på å presse små fordeler igjennom.

Åpningspunch med hvit: Seier til Karjakin som har et team i ryggen med store teorikunnskaper med hvit og som sannsynligvis kommer til VM med en kjempeprepp i lomma. Mye av spenningsmomentet blir nettopp hvordan Karjakin klarer å matche Magnus sitt svartfelt. Klarer Karjakin å få en fordel å spille på? Klarer han å utvikle fordelen til noe mer? Det er for meg VMs viktigste spørsmål! Vil Karjakin spille 1.d4 eller 1.e4? Hvis han spiller det siste - hva har han da i bakhånda på kongebondeåpningen? Tiden vil vise.

Åpningspunch med svart: Seier til Magnus som har et stort og rikt svartrepertoar og som er en fighter med begge farger. Åpningsfargen betyr ikke like mye for Magnus, som den gjør for Karjakin.

Variantregning: Seier til Karjakin, som er meget skolert, meget regnesterk og som har en god psyke det nesten er umulig å sette ut. Åå en god dag fungerer regnemaskina han utmerket og selv på en dårlig dag fungerer den svært så tilfredsstillende.

Intuisjon: Klar seier til Magnus Carlsen som har verdens beste sjakkintuisjon! Karjakin er en mer konkret spiller med teorikunnskaper, referansestillinger, regneferdigheter som sitt kompass over sjakkbrettet. Hos Magnus er den gode intuisjonen og den naturlige sjakkforståelsen av hvor brikker og bønder skal - en ledestjerne han har hatt med seg fra barnsben av og intuisjonen stoler han på.

Alder / Rutine: Knepen seier til Magnus. Spillerne er jevngamle, men Magnus har mye mer erfaring på det høyeste nivået takket være mange invitasjoner. I tillegg har Magnus spilt to VM-matcher og han kan virke å være yngre til sinns enn Karjakin som allerde er gift for andre gang? Det siste kan være forpliktende og  et gode i de fleste sammenhenger i livet - men det er kanskje ikke et gode akkurat i New York under VM-matchen der følelser skal ha en liten plass.

Sultenhet/kampånd: Seier til Karjakin som er mer sulten nå enn på lang, lang tid. Hvorfor? Fordi VM-tittelen er så nær som den aldri vil komme til å være igjen. Karjakin smaker blod i kjeften, han lukter duften av gull og han ønsker bare å sette tennene i kjøttstykkene til Magnus Carlsen og bite løs. Magnus på sin side er nok sulten og han ønsker å vise verden hvem som er best. I tillegg har Magnus fighteregenskaper som få andre i sjakkverdenen innehar og han ønsker å bli den første som gjør det bedre enn Kasparov i VM-sammenheng. Magnus går med andre ord for minst 7 VM-gull! Så seieren til Karjakin her er ikke stor og blir ikke utslagsgivende.

Luckfactor: Hadde jeg bare visst dette skulle jeg virkelig slått meg løs hos bookmaker'ne. Denne uberegnelige faktoren vi kaller å være i flytsonen, som av mange omtales som hell eller lykke, er og blir alle sjakkspilleres venn og fiende. Enkelte sjakkspillere benekter at den eksisterer, men til syvende og sist avgjøres det hele ofte av ørsmå faktorer som ligger utenfor menneskets eget styrings-område. Den blir større og større dess jevnere det er mot slutten fordi en liten tue da kan velte et stort lass. Lykken står som kjent den kjekke bi! Her handler det altså også om å være tro mot sine venner og sine åpninger. Om å treffe spikeren på hodet med den første åpningsoverraskelsen f.eks. Caissa liker slikt. Psykologien i dette spillet skal en ikke kimse av. Et annet vist hodet har sagt at lykken følger den som er best forberedt. Det er fortsatt et åpent spørsmål som jeg bare kan berøre med spekulasjon, så jeg velger å avstå fra det. I stedet for å spekulere lar vi denne faktoren ligge død - uavgjort her i forkant av mesterskapet!

Psyke: Både Magnus og Karjakin har meget god psyke og under avgjørende press - som i det siste partiet mellom Anand og Magnus i Sochi - så vet jeg ikke hvem av de to som knekker for presset først og jeg tror det er meget jevnt. Begge har varmt blod bak fasaden og de er mer følelsesmennesker enn en Anatoly Karpov, men de bruker å klare å holde sjakknervene i sjakk - så jeg dømmer dødt løp også her.


Her ser du Mamedyarov som hjelper Karjakin under hans treningsregime i Miami og under matchen i New York
Foto: Karjakin på Twitter
 

Sekundantteam: Her vet vi for lite om særlig Magnus sitt Team til å si noe fullt ut kvalifisert. Vi vet at Magnus trolig har medhjelpere med seg fra hele verden. At kun GM Peter Heine Nielsen er med på laget til New York og at han fungerer som sjefssekundant. I tillegg vet vi at Jon Ludvig Hammer ikke er med i teamet denne gang. Mer vet i hvert fall ikke jeg. Jeg regner det likevel som sikkert at Magnus har med seg Fressinet i år. Skal jeg skyte fra hofta og tippe to navn til så blir det Adams og Vachier-Lagrave. Hvorfor? Fordi Adams spiller den sjakken Magnus er god på, fordi han har erfaring fra Magnus sitt VM-team tidligere og fordi han er vesteuropeisk slik at Magnus stoler 100% på han. I tillegg drømmer jeg om at Vachier-Lagrave er med på laget. For å true med å spille noe skarpt mot Najdorf eller for å ha en i teamet som tenker likt som Karjakin - og som dermed kan motgå team-analysene på best mulig vis. Eljanov er også en spennende kar og en mulig kandidat i Team Magnus. Karjakin har kontakter i hele den russisk-språklige sjakkverdenen og vil utvilsomt stille med et knallsterkt team som neppe står noe tilbake for Magnus sitt. Snarere tvert imot. Det jeg frykter mest er at ex-verdensmester Kramnik er tiltenkt hovedrollen i Karjakin sitt team og at han er den som siler informasjonen og som tar de kritiske valgene som sjefs-analytiker der. Vi vet at Mamedyarov er med og som sparringspartner er han suveren. I tillegg til å ha spillestyrke har han også mange spennende åpninger han kjenner godt - slik som siciliansk forsvar. Så MameD er en styrke for Team Karjakin. Vi vet også at trenerne Potkin og Dokhoian er med i Teamet - men de har nok en litt tilbakelent rolle vil jeg tro. Faren for Team Karjakin er at det blir for mange kokker og for mye søl. At meningene er mange og at kursen dermed ikke blir den beste. Men alt i alt gir jeg her Karjakin en knepen seier - han har et team man bør frykte. At det er brukt nesten 10 millioner norske kroner på Karjakin sin VM-oppkjøring og VM-spill sier alt om at hvor mye russerne legger i potten og noe om at han er godt forberedt!

Innbyrdes oppgjør: Seier til Magnus med 4-1 i den klassiske sjakken. Vi bør dog legge merke til at partene har spilt hele 16 remispartier og at det er det mest sannsynlige enkeltresultatet i matchen - som det alltid er i moderne VM-matcher. Det er vel verdt å merke seg at Magnus kun har en seier over Karjakin de siste tre årene - den kom i årets Bilbao-turnering.


Tidspress/hurtigsjakk: Seier til Magnus. Karjakin er meget sterk - spesielt hurtigsjakk - og i sterk tidsnød eller tidspress håndterer han situasjonen normalt meget godt. Skulle det bli tie-break er Magnus likevel min klare favoritt, men ikke med så klart i det hele tatt som før selve matchen. Kanskje bare 60% - 40%.

Styrkeforhold siste 3 år: Soleklar seier for Magnus. Magnus har hatt en mye høyere rating de siste par årene og jevnt over har han mye bedre turneringsresultater og et mye høyere toppnivå. Men match er match - og vi skal ikke glemme at Karjakin har både kandidatturneringa og World Cup i den siste treårsperioden. Han kan spille meget godt.

Matchstyrke: Seier til Magnus. Magnus har mer erfaring enn Karjakin i det å spille VM-match for et stort publikum. Han har kjent det på kroppen selv to ganger før - det har aldri Karjakin. Allikevel skal vi ikke overvurdere denne fordelen for Magnus, da Karjakin får hjelp av folk som har vært ute en vinterdag før. Da tenker jeg på Kasparovs sjefstrener Dokhoian og ikke minst på Kramnik som jeg frykter er med i hvert fall i kulissene.

Toppnivå: Magnus har et toppnivå ingen andre spillere i verden er i nærheten av- kanskje med unntak av Fabiano Caruana. Karjakin har etter min mening aldri vist et toppnivå over tid - som er en verdensmester verdig - selv om han har vunnet både Wijk aan Zee, World Cup og kandidatturneringen. Så klar Magnus seier. Er Magnus i from vinner han VM!

Bunnivå: Seier til Magnus. Karjakin har et mye lavere bunn-nivå enn Magnus og han er helt avhengig av å ha topp-formen inne.

Evne til å styre kompleksitetsgraden i matchen: Den som får spillet inn i sin bane vil ha nådd et viktig mål i denne matchen. Her møter vi nemlig to ulike spillestiler som søker to ulike terreng å føre kampen inn i. Magnus ønsker å få partiet inn i roligere baner enn Karjakin ønsker. Karjakin ønsker nemlig å få brukt regnemusklene og han ønsker at litt kaos og litt vilkårlighet vil utjevne styrkeforholdet i den grad at når Magnus ikke har kontroll, gjør han flere feil. I matchene mot Anand var det Magnus som var best på å få partiene inn i sin bane og spillet over på Anands banehalvdel. Jeg håper og tror at Magnus også er bedre enn Karjakin på dette. Seier til Magnus her.

Fysikk og utholdenhet: Seier til Magnus som alltid har verdsatt det fysiske høyt. Allikevel er Karjakin like ung og han trener regelmessig og har trent mye før matchen med et tidligere russisk tennis-ess som visstnok har pisket han hardt.  

Oppsummering / Totalt: Klar seier til Magnus som vant denne Heads Up-situasjonen med 17 mot 8 i avgjorte bedømmelser. Magnus har rett og slett mange flere strenger å spille på enn Karjakin og han har en naturlig posisjonsbegavelse som Karjakin ikke kan matche på en god måte.. Magnus sin store styrke har alltid vært de små detaljene i spillet, og jeg føler at det er så mange små og store ting som går Magnus sin vei i denne analysen at det bare kan bli et utfall i VM-matchen.  Allikevel er det et spill som en skal igjennom og Karjakin har et stort apparat i ryggen og går ting først russerens vei kan alt skje. Magnus har aldri vært under i en VM-match over tid og tar Karjakin en tidlig ledelse og viser at han kan ri på den - da kan nervene melde seg også hos vår egen Magnus.

Jeg kårer herved, høyst uhøytidlig, Magnus Carlsen for favoritt 80% vs. 20% i årets VM-match. Sjakkfantomet har aldri tidligere operert med et så stort favorittstempel tidligere - men har tippet riktig vinner i alle VM siden 2007. Måtte lykken stå den kjekke bi!

Nå gleder vi oss bare til det braker løs neste fredag - altså den 11. november 2014!

Bokanmeldelse: Sjakkspillere av Eivind Riise Hauge


Eivind Riise Hauge har skrevet en særdeles leseverdig novellesamling der sjakk spiller en stor rolle

Eivind Riise Hauge er en ung, norsk forfatter født i 1980 som debuterte i 2010 med novellesamlingen Victor Tukmakovs siste vinter. Denne novellesamlingen høstet mange lovord den gang, og en av novellene handlet om sjakk - eller nærmere bestemt om sjakkspilleren Victor Tukmakov og hans møte med Bergen og Vestlandsserien en gang på 2000-tallet. Denne ene novellen dannet ingen kronologisk tråd sammen med de andre novellene til Riise Hauge i den novellesamlinga. I sin nye novellesamling "Sjakkspillere", som jeg nå vil anmelde, tar Riise Hauge steget helt ut og leverer tre noveller der sjakk og eksistensialisme er de to hovedingrediensene. Novellen Victor Tukmakovs siste vinter er selvsagt med og vi finner i tillegg de to novellene "Halle Gaut" og "Zsuzsa". Disse står på egne ben, men allikevel går det en slags rød tråd med sjakken som bakteppe gjennom hele boka, der vi får små drypp om skikkelsene som hovedsakelig er russiske Tukmakov og ungarnske Zsuzsa i tillegg til fortellerkarakteren som i stor grad er Riise Hauge selv.

I Victor Tukmakovs siste vinter møter vi på stormesteren Victor Tukmakov - som spiller på historiene rundt den i dag 70 år gammel sjakktrener som hjelper verdensstjernen Anish Giri vil jeg tro. Han heter riktignok Vladimir Tukmakov og lever et godt liv og har nylig gitt ut den prisbelønte sjakkboka "Risk & Bluff in Chess". I fiksjonens verden kom Tukmakov til Bergen i januar et sted på 2000-tallet - og blir tatt imot av den lokale sjakklubbens representant som var karakteren i Riise Hauge sin fiktive drakt. Vi følger Tukmakov og hans liv i Bergen ut vinteren - til våren virkelig springer frem i mai - og det er en mørk og dyster ferd der vi blir bedre kjent med både Tukmakov og hans relasjon til den lokale karakteren og samspillet mellom disse to driver fortellingen fremover og danner et spenning- og handlingsgrunnlag i novellen. Dette er altså ikke en klassisk spennings-fortelling selv om en til tider blir sugd inn i materien og lurer på hvor dette vil ende. Her snakkes det om sjakkens uutgrunnelighet og om dens skjønnhet. Om livets uutholdelighet, og for så vidt også om dets vakre sider, men mest om det uutholdelige. Tankene går for meg litt tilbake til Zapffe og det tragiske, til livets mening og om vi kan fylle det med egenverdi og egen mening, slik Arne Næss forfektet. Eller er og blir livet i bunn og grunn er en bunnløs meningsløshet som ligger bak det hele slik at livet må fylles av selvbedrag og livsløgn?

Hva som er fiksjon, og hva som virkelig har hendt i disse novellene, er vanskelig å si - det vet bare forfatteren selv. Det kommer likevel klart frem at de bygger på fliker av sanne historier. Jeg antar nemlig at forfatteren ikke har valgt navn tett opp til de to stormesterene V. Tukmakov og Zs. Polgar helt tilfeldig og flere likhetstrekk med virkeligheten er åpenbare. I første novelle, om Tukmakov, og denne karakterens relasjon får vi et dypdykk i Tukmakovs fascinasjon for sjakkspillets dybde der det sportslige aspektet ikke er like viktig. Det er sannheten og skjønnheten han søker, og kommer de to verdiene i konflikt med hverandre kommer sannheten først. Novellen avsluttes ved at Riise Hauge sin karakter i novellen får en oppvåkning der tid & rom nærmest opphører da han ser sannheten og skjønnheten i en komposisjon som Tukmakov har laget over Kasparovs mesterlige kvalitetsoffer fra Linares i 1999. Dette vil han dele med sine nærmeste, noe som selvsagt er umulig, og vi får en følelse av at de to har nærmer seg hverandre gjennom sjakksesongen vi har følger dem i. Riise Hauge sin karakter gjennomgår en mørk eksistensiell krise der han stiller spørsmålstegn ved meningen i livet sitt, om alle de tapte drømmene han har hatt og om mulighetene som ligger foran han slik de alltid gjør det over et sjakkbrett. Akkurat som sjakkspilleren søker mening bak trekkene han gjør, søker karakteren i denne novellen meningen i barnehagen der sønnen går, han søker meningen i forholdet med sin samboer, og til slutt søker han en slags eksistensiell mening i eget liv og vi forstår når novellen er over at livet har skiftet retning i møtet med Victor Tukmakov - slik et viktig sjakkparti skifter retning i møtet med en nye, gode eller dårlig, idéer.

De to siste novellene Halle Gaut og Zsuzsa står også meget god forankret på egne ben. De er som alt det Riise Hauge leverer fra seg, velfundert, velformulert og godt skrevet. Igjen handler det om livets mange valg, om de store eksistensielle spørsmålene og om det tragiske i livet - dets uutholdelighet. Jeg skal ikke røpe for mye om disse novellene, som aldri har blitt utgitt tidligere, men jeg kan si at Riise Hauge nok en gang tar oss med til personer som lever på randen av det totale mørket i disse novellene. Vi dras videre med i dysterheten vi følte alt i ved første novelle. Dette er, som forfatteren selv skriver, et rendyrket litterært sjakkprosjekt og det er godt håndverk og god litteratur som kommer ut av Riise Hauge sin penn. Enkelte ganger føler jeg likevel at han trekker den vel langt, andre ganger bommer han nok litt på sjakkopplysninger som da Morphy ble posisjonsspiller - eller trekket h6 sjeldent er godt i de engelske stillingstypene fordi kongesikkerheten til svart svekkes. Så enkelt er ikke sjakk og jeg tør minne dere på hva Magnus spilte med svart mot Kramnik sin engelsk i 2011 - og vant. Men disse skjønnhetsfeilene skjemmer på ingen måte teksten som er gjennomgående god og sterk lesning.

Litterært er boka sin styrke den eksistensielle refleksjonen der sjakk danner et bakteppe som livet delvis kan forstå ut fra. Vi tar valg hver dag, slik vi tar valg på sjakkbrettet og om det er sannheten, skjønnheten eller kampen vi søker i livet - så sier det noe om vår karakter. Dette er mine ord - men de gir gjenklang i Riise Hauge sine tekster. Sannheten om Tukmakovs søken kommer i annen rekke i vår hesblesende tid, og da går også noe tapt. Sjakkens uutgrunnelighet har noe til felles med livet - det lar seg nemlig ikke forstås fullt ut. Riise Hauge skriver: "Det er bare sjeldent et parti blir billedskjønt; langt viktigere er det å være presis, spille stillingen så nøyaktig det lar seg gjøre. Det er en relativt utbredt misforståelse at sjakkspillere skal være kunstlet, ja, hvorfor skulle det overhodet skille seg fra livet? Hensikten er tross alt ikke å briljere, men å foreta de nødvendige trekk". Slik er det i livet også spør du meg - selv om vi altså ofte tar oss vann over hodet for å briljere både i sjakken og i livet. Et av de eksistensielle problemene det dveles med gjennom hele boka er spørsmålet om lykke eller glede. Hva er glede og hvordan finner vi den både på sjakkbrettet og i livet? Hauge har også noen spe forsøk på et svar her.
 

Konklusjon:

Dette er en bok jeg likte veldig godt, men jeg innser at novellesamlingen kan oppleves å være smal, og at det ikke er alle forunt å bli med på Riise Hauge sine mange vidløftige krumspring. Allikevel har boka en eleganse, og en snert, i all sin dysterhet og det stiller oss som leser ovenfor viktige spørsmål i livet som alle bør stoppe opp og ta seg tid til å tenke over ved jevne mellomrom. I hvert fall i et privilegert land som Norge der vi har mulighet for refleksjon over selve livet. Boka er skrevet med kjærlighet til både sjakken og karakterene i boka, tross deres til tider svært vanskelige livssituasjon. Zsuzsa, et tidligere supertalent i verdensklasse, lever som 43-åring på et mentalsykehus der hun konkluderer med at vi er som vi er - kjemiske forbindelser. Her et sitat fra boka og Zsuzsa: "Det vi tror er vår kamp - spekteret mellom is og damp. Karbon. Stjernestøv - vår diamant-hardhet, vår bløte grafikk. Oksygen. Vårt sosiale behov, vårt lengten etter andre - forbindelsesgassen. Hydrogen. Vår ville varme. Du kan lese, tenke, male, sørge, smile. Men du er vann. Karbon. Hydrogen. Oksygen." Vakre ord der. Jeg skal ikke utdype hele avslutningen på boka, men den er god og jeg liker også forfatterens forsøk på et lite svar i alt det store og mørke. I hvert fall tolker jeg filosoferingen om kunsten som aldri dør slik. "Kunsten som ikke dør favner uanstrengt fortid, nåtid og fremtid. Den stiller seg likegyldig til strømninger". Så når vi har fulgt Tukmakov og Zsuzsa, som er besatt av sjakken slik at livet snus opp ned, så skjønner vi dem tilslutt litt. For hva er det å være lykkelig? Det er et stort spørsmål som rommer mange svaralternativer, men at sannheten ofte kommer i annen rekke - det tror jeg nok mange er enige i.

Anbefales! Terningkast 5.



 

Magnus Carlsen sitt VM-spill


Magnus sitt største sjakklige forbilde er posisjonskongen Capablanca
 

Maksimus Calculus er klar for VM-match. Magnus sin strategi inn mot VM-matchen mot Sergey Karjakin er soleklar. Han kommer til å forandre på minst mulig og dermed vil han spille det spillet han alltid har gjort de siste 6 årene der han har vært verdensener. Med stø hånd vil han søke små fordeler der Maksimus Calculus kan maksimere sjansene sine ved å finregne på ting i sluttspillet som hans geniale intuisjon finner frem til. Magnus er nemlig en ekspert på å maksimere vinstsjanser ut av lett fordelaktige stillinger. Hans strategi er å skremme, temme og klemme. Ved sitt blotte nærvær, sitt pågangsmot og sin optimisme har Magnus allerede et fortrinn i forhold til de aller fleste i verden - når vi tar spillestyrken i betraktning er ingen over og ingen ved siden av. Dette vet Magnus. Klarer han å skremme Karjakin til å tro at Magnus har full kontroll også i åpningsspillet, så tror jeg mye er gjort. For det verste som kan skje, etter mitt syn, er at Magnus blir utsatt for et voldsomt press alt fra start av i partiene der han blir utfordret i ren teori og skarpe, regne-tunge stillinger. Blir ikke dette status kan Magnus temme Karjakin, og da er veien lang og tornefull for den russiske utfordreren. Å temme er altså å nøytralisere alt motspill og få eget spill mot bare et mål - eller spill mot to resultater om du vil. Vinst for Magnus eller remis. Magnus elsker et slikt spill der han alltid kan dra i nødbremsen og ta remis om han ikke får til ting, mens Kasparov så ut til å trives godt hvis remisvinduet ble lite og stillingene ble skarpe slik at han fikk utmanøvrert motstanderen sin. Karpov var igjen mer som Magnus, han likte å skviset sitronen for all saft når han fikk sjansen til det ved å frata motstanderen alt motspill først, for så å sette på skruklemmene. Mottoet til Magnus blir altså: "Never change a winning team" - som i dette tilfellet er måten han spiller vil på. Det meste gjort som før med andre ord.

Magnus sitt beste er nemlig mer enn godt nok for å vinne denne VM-matchen. Det han må se opp for altså hjemme-analyser eller prepp - som vi sjakkspillere ynder å kalle det og dårlig form. Derfor håper jeg Magnus har et godt team i ryggen, som er i stand til å grave dypt og forandre ting underveis hvis Karjakin finner en New York-variant som det kan gå gjetord om hvis Magnus repeterer den åpningen. Du husker sikkert at Anand med svart i VM-matchen i Tyskland fant en Bonn-variant i slavisk som det fortsatt går gjetord om. Den varianten fikk Anand to helpoeng inn på kontoen i 2008 under matchen mot Kramnik for å ha klekket ut med teamet sitt - og det er noe som ikke må gjenta seg i tilfellet Magnus. Han må for all del være premissleverandør i åpningene, og få spillbare stillinger i midtspillet der han kan temme og klemme. Ikke en sånn god bamseklem - men en skikkelig skvis der det ropes om nåde, og gis nåde kun ved et håndtrykk og et poeng ut av kontoen til Karjakin.

Magnus er god til å omgjøre gode stillinger til hel poeng. Verden begynner å bli vant med det nå - men i en periode ropte selv sterke spillere som Grischuk og Karjakin om "flaks" når Magnus vant marginalt bedre sluttspill. Marginalt for meg og deg kanskje - men for Magnus var disse sluttspillene noe mer. Han visste nemlig to "hemmeligheter" som de andre ikke tok riktig innover seg. Det ene er å temme - det andre er å klemme. Nimzowitsch skrev metervis om dette i sitt fremdragende verk «Mitt System» og allikevel er det mange som ikke kjenner til nytelsen av en god skvis over sjakkbrettet. Tesen er at "den menneskelige faktor» i spillet før eller siden blir utslagsgivende. At vi gjør feil om vi blir utsatt for mange nok valg. Derfor vet Magnus at han må øke antall reelle valg som motstanderen må ta over brettet til det maksimale dersom han skal maksimere antall seire. Det er Maksimus sin oppgave å gjøre dette - altså noe Magnus selv må ta hånd om. Hans sjakklige ferdigheter, eller hans intuisjon og Calculus om du vil, tar seg så av det sjakkfaglige og spiller hjem stillingen når motstanderen først gjør feil. Det siste er også viktig da det gjøres feil i en rekke stormesterpartier som først blir oppdaget etter partiet.

Magnus sin spill-modell kalles av Simen Agdestein for "Rista og Kasta"-strategien. Den skal i følge Simen stamme fra Gausdal der den ble introdusert under adspredelsene med Ludo om kveldene. Der kastet de altså terning,  og det var ingenting som hastet. Dermed introduserte Knut Jøran Helmers de fyndige ordene: "Vi rister og vi kaster, men det er ingenting som haster". Og så kastet de videre. Denne lille fortellingen er ikke helt min, men jeg har hørt den fra Simen, i hans egen utgave av den - og den fortelles til alle elevene på NTG. Tenk om en har en slik stoisk ro over sjakkbrettet? Hvilke stillinger ønsker du da å spille? Hva er godt for en Rista-og-Kasta-Strategi? Selvsagt Maksimus sjakk! Sitte og maksimere sjanser mens du er tålmodig i time etter time. Egentlig er det kun en urgammel teori som det stadig blir satt nye ord på. I Star Wars er patience selve «kraften» - "patience you must have" og «May the Force be with You» er to kjent sitater fra disse filmene. I Karate Kid må også helten lære tålmodighet og de berømte ordene Wax on Wax off handler nettopp om tålmodighet eller om forsvar og om å vente på det det riktige øyeblikket. I sjakk handler det ofte om å angripe eller å forsvare seg. Men det handler også om en tredje vei , nemlig det tålmodige posisjonsspillets  vei. Der samles det på goder, som aksjer samles på børsen. Den som vet å sette inn støtet i tide, når posisjonskurven er full, kan så leve lykkelig i landet. Denne tredje veien er den veien Magnus mestrer best og den veien han vil gå i VM. Får Magnus matchen inn i dette sporet - vinner han.

Selv liker jeg å kalle det Zen-sjakk. Buddistiske Zen-munker er vel det fremste vi har i verden når det gjelder tålmodighet? Det er ikke tilfeldig at Yoda i Star Wars baserer seg på gammelt buddhistisk tankegods. Å spille god forsvarssjakk med Wax-on-Wax-off-teori - der en samler opp goder mens motstanderen går seg varm og får slått fra seg - har vært kjent siden 1840-tallet i sjakken og siden tidenes morgen i andre spill. Det handler om å gi motstanderen rep nok til å henge seg selv. Dette er egentlig selve grunn-idéen. Ikke å spille geniale trekk - de finner en ikke hver dag. Ikke å spille det aller beste hele veien - det er ikke menneskelig å alltid finne beste trekk. Ikke det å gruse motstanderen for enhver pris - da blir du ofte svak bakover. Men det å være tålmodig og returnere ballen over nettet. Ping-pong, ping-pong. Aldri gi en eneste millimeter der du ikke må. Alltid lete etter smarte trekk og hele tiden spille et bra trekk selv om det ikke nødvendigvis er det aller kvasseste. Der ligger hemmeligheten til Magnus. Dette er kjernen i spillet hans. Å spille trekk av meget høy kvalitet dag inn og dag ut. Turnering inn og turnering ut. År inn og år ut. Å være tålmodig er å være god.

I 1840-årene var det revolusjonerende da Howard Stauton mente at et angrep kun skulle komme når en hadde strategiske fordeler som rettferdiggjorde det. Han var den første store tenkeren av forsvarstanker i sjakkens historie, og på 1840-tallet var han ledende som grunnlegger av den engelske sjakkskole. Han var også trolig best i verden i en rekke år, sammen med den mer kjente Adolf Anderssen som først og fremst var romantiker over sjakkbrettet. Stautons partier inneholder ting som var langt forut for sin tid, slik som flankeåpninger alla engelsk, godt forsvarsspill alla Nimzowitsch og fianchettering av løperne. Alt ting Magnus elsker og det er fullt mulig at vi får se Magnus spille engelsk via enten 1.c4 eller 1.Sf3 i VM-matchen med en fianchetto av kongeløperen eller begge løperne. Stautons tanker ble videreutviklet av det amerikanske geniet Louis Paulsen på 1860-tallet, og når Steinitz forfinet det hele på 1880-tallet, ble den klassiske sjakken (Det utvidete posisjonsspillet) grunnlagt og posisjonsspillets virkelige fedre kan kanskje sies å være Staunton, Paulsen og Steinitz. De var i hvert fall i mine øyne de største bidragsyterne. Det er altså god latin å forsvare seg innen posisjonsspillet, som jo er et slags forsvarsspill der profylakse er viktig, og like god latin å samle opp fordeler til å angripe med når tiden er inne. Det siste lærte allerede Morphy oss alt om. 

Så la oss kalle Magnus for Maksimus Calculus i denne spalten. Kjært barn har mange navn. Maksimus samler på fordeler. Som en aksjehandler plukker han ut sine objekter på børsen på Wall Street slik Magnus plukker ut sine sjakktrekk - ikke bare med tanke på hva han tjener på trekket, men også med tanke på hva han taper på det. Calculus vil alltid kalkulere ting som har verdi på brettet. Alt skal telles eller måles og så vektes før en avtale gjøres ved at et nytt trekk blir gjort. Det unike med Magnus er at mye av dette ikke gjøres gjennom ren kalkulasjon og referansestillinger slik Kasparov i stor grad tenkte sjakk - men at Magnus i stor grad har sin egen intuisjon som ledestjerne. Den gjør det mulig for han å regne på mye mindre enn det de fleste andre stormestre gjør, og dermed blir kalkulasjonen til Magnus smalere, men mer relevant og dermed også mer nøyaktig i det lange løp. Magnus gjør altså en rekke hestehandler under et sjakkparti og den spesielle med Magnus, slik jeg ser det, er altså at han prøver å få i stand flest mulig småhandler og ikke noen få storhandler. Magnus gir dermed motstanderen sin nok rep til å henge seg selv - eller til å gjøre avgjørende feil om du vil.

Å gjøre slike aksjehandler i sjakk er kjernen i posisjonsspillet. Posisjonsspill er altså sjakkens navn på et forsvarsspill der en samler på goder til seg selv gjennom hele spillet. Det starter alt i åpningsspillet, og tar aldri egentlig slutt for en god sjakkspiller. Posisjonsspill handler om sterke og svake felter, om en sterk eller svak kongestilling, om sterke og svake bønder og om sterke og svake offiserer. Det handler om kampen om initiativet, om hull, rokadestillinger, og om løperparet. Det handler også om brikkekonstellasjoner, om brikkesamarbeid og om bonde-strukturer og om veldig mye mer. Når alt skal telles, og alt skal veies, og det hele til slutt blir vektet mot hverandre - da er det ikke rom for tilfeldigheter eller svart magi lenger. Da vinner den beste sjakkspilleren rett og slett. Dette er Magnus sin banehalvdel, så får vi se om Karjakin klarer å gi jernet og konsekvent søker angrepsstillinger der initiativet betyr svært mye slik at det ikke bare blir Magnus sin lek.

I denne spalten har jeg prøvd å forklare deg litt om posisjonsspillets historie, litt om hva posisjonsspill er for noe, litt om tålmodighetens natur og litt om det som skjer når tålmodighet møter den fødte posisjonsspiller. Posisjonsspillet nådde sitt første klimaks ved Capablanca på 1920-tallet, et andre klimaks med Karpov på 1980-tallet, og et foreløpig kanskje siste klimaks med Magnus Carlsen etter 2010. Capablanca forfinet tankene til de store sjakktenkerne. Da tenker jeg på folk som laget egne sjakkskoler som Howard Stauton (den engelske sjakkskole & forsvarsspill og flankespill) og Louis Paulsen (forfinet de samme aspektene og tilførte dem dybde). Som Steinitz (den klassiske sjakkskole & sentrum, løperpar og sterke og svake/felter m.m.) og Nimzowitsch (Hypermodernism & fianchetto, bindinger, tålmodighet, frata alt motspill og blokade). Capablanca, som kanskje var litt lat av natur tilførte egentlig sjakken kanskje bare en ny ting - med den var ikke liten! Nemlig perfeksjon av det en allerede visste. Han hadde en gudbenådet intuisjon slik Magnus har det. Det betyr at Capa hadde en fremragende evne til å skille det vesentlige fra det uvesentlige og til å vekte ulike faktorer på sjakkbrettet riktig. I tillegg hadde Capablanca både tålmodighet og presisjon i spillet sitt og derfor har jeg plukket ut et klassisk Capablanca-parti for å vise hva posisjonsspill går ut på i denne spalten. 

Karpov gjorde i sin tid posisjonsspillet rikere og mer komplekst - men allikevel avgrenset fra andre spillformer. Sto Karpov ved en skillevei der det posisjonelle og det taktiske virket like forlokkende - så valgte han i bunn og grunn det posisjonelle. Det Magnus kanskje har tilført posisjonsspillet, slik jeg ser det, er mer tålmodighet. Magnus lar motstanderen sin få enda mere taulengde enn de fleste andre mestre har vært i stand til å gi, ved å ta lite risiko selv og ved å utsette kampen til en lang og seig kamp som varer helt ut i sluttspillet.

Patience is the force! May the Force be with you, Magnus!

Her er et praktparti fra den tredje verdensmester Jose Raul Capablanca, med mine kommentarer:

 

Karjakins perfekte forbilder og forberedelser


Kan Karjakin lære noe av matchen mellom Alekhine og Euwe i 1935?

Spørsmålene har vært mange for Team Karjakin. Hvem skulle inn i den indre kretsen? Hvilken matchstrategi skulle han velge? Hvilke åpninger burde han spille? Hvordan burde han balansere det å holde seg varm gjennom sparring - og det å pugge og holde seg oppdatert på åpningsteori? Bør fysisk fostring få stor plass? Hvordan ser plan A, plan B og plan C ut? Hvor tro skal han være til sin plan A? Det meste av dette er allerede klekket ut - i god tid til VM-match og i god tid til Karjakin sin treningsleir som i disse dager finner sted i Miami. Karjakin og Magnus har altså tenkt mye likt når de begge legger sine treningsleirer i samme tidssone som New York ligger i - altså Eastern Time (ET) - men når de går for en leir i sør for å få mest mulig sol og varme før VM starter. Det har nok sine positive sider, men samtidig kan det være lurt å legge den siste finstussen til New York selv for å bli vant med klimaet der og storbyens stress og jag. Magnus har forresten sin treningsleir i Karibia og der er blant annet Peter Heine Nielsen tilstede.

Det er lite som er kjent rundt treningen til Karjakin, men han innrømmet i et intervju med Chess24 nylig at hans to trenere  Yury Dokhoian og Vladimir Potkin - begge er med i teamet. I hvert fall forsto jeg hans ord "You don't change a winning team, so we're all together", slik. Dokhoian er Kasparovs tidligere suksesstrener som Karjakin overtok da han fikk innvilget russisk statsborgerskap tilbake i 2009 år. Ironisk nok overtok trener Dokhoian, Karjakin, på samme tid som det ble kjent at Kasparov trente Magnus Carlsen. Vladimir Potkin er treneren til Ian Nepomniachtchi og en mye yngre kar enn Dokhoian og dermed også mer energisk. Yuri Dokhoian er på Kasparovs alder, mens Potkin er nær 20 år yngre og disse to tror jeg utfyller hverandre på en fin måte. Forøvrig har Aleksander Motylev også vært inne i trenerkabalen til Karjakin og VM-kandidaten har dermed hatt kremen av trenere som moder Russland kan oppdrive. Bare de beste får bli med på VM-leken nå, og så spørs det hvem han har som sparringpartnere og hvem han har til å innstudere teori med seg (sekundanter). Dette skal vi ikke spekulere i nå - men her kan en fare være at det fort blir mange kokker og mye søl. Til syvende og sist må nemlig Karjakin selv ta ansvar og om han taper eller vinner matchen, så blir det på sine egne valg - så mye føler jeg meg sikker på.

Det er to historiske VM-matcher jeg føler vi kan lære mye av i tilfellet Magnus vs. Karjakin 2016. Det er de to store matchene der underdogen virkelig briljerer og vinner to fortjente VM-gull over overmakten. David mot Goliat der Goliat faller! Det spennende ved dette var måten de to vant på - som har sine paralleller. Jeg tenker selvsagt på Euwe og Kramnik sine to VM-titler i kamp med Alekhine og Kasparov. Kramnik på sin side kjente Kasparov godt, og han spilte både på OL-laget til Sovjet/Russland sammen med Kasparov, og var hans sekundant under VM-matchen mot Anand tilbake i 1995 da Kramnik var 20 år gammel. Dette var selvsagt nyttig lærdom for Kramnik som hadde all verdens tid til å plukke ut svakhetene til Kasparov som hovedsakelig lå det posisjonelle og i sluttspillet. Kasparov spilte på sitt aller beste da han fikk en åpningsfordel der han hadde initiativet og angrepsmuligheter. Da var han på topp og ingen i historien har vært sterkere enn Kasparov akkurat der. Allikevel hadde Kasparov svakheter som blant annet Anand satte fingeren på i deres match i 1995, men der han ikke riktig spisset trykket mot svakhetene - og gnidde dem inn, så gjorde Big Vlad nettopp det. Han visste at Kasparov ikke likte å forsvare seg i timevis i dårligere stillinger i sluttspillet. Kasparov endte sjeldent opp i vanskelige sluttspill på grunn av sin store spillestyrke og han hadde derfor lite trening i å spille vanskelige sluttspillstillinger godt. Dette har han kanskje tilfelles med Magnus, som har tapt endel holdbare sluttspill i karrieren sin, men Magnus er nifst god i de fordelaktige sluttspillene som skal konverteres til vinst. Kasparovs styrke lå i åpningsspillet og i midtspillet.

Kramnik visste også at Kasparov hadde en tendens til å bli spekulativ - og spille aktive forsvar der passivt forsvar var best - når han kom bakpå i disse sluttspillene. Derfor var Kramnik sin matchstrategi selvskreven. Han måtte utfordre Kasparov alt i åpningsspillet for å, i hvert fall med hvit, få opp stillinger med en liten, men behagelig fordel. Resepten var å bytte dronninger tidlig i mottatt dronninggambit eller å spille kvasse Grunfeldindere eller kongeindere der Kramnik gjerne ofret en bonde for å få initiativet. Det ble for øvrig ingen kongeindiere i matchen da Kasparov ikke våget noe så vågalt.

Kramnik utfordret altså Kasparovs i åpningsspillet og søkte andre stillingstyper enn det Kasparov tradisjonelt var vant med. Med svart hadde Kramnik som kjent Berlinforsvaret som resept - noe han hadde gått og ruget på i mer enn 5 år. Kramnik vant ikke VM-matchen på hell - han vant den gjennom dyktighet der gode forberedelser var nøkkelen. Selvsagt hadde Kramnik også noe han var bedre på enn Kasparov - nemlig sunt posisjonsspill og tålmodige sluttspill og da gjald det å få partiene inn i disse to banene.

Nederlenderen Max Euwe omtales ofte som den svakeste av de klassiske sjakkverdensmestrene og det kanskje med en viss rett i forhold til egen samtid. Allikevel var han en formidabel sjakkspiller som i sine yngre år tok en ettertraktet doktorgrad i matematikk - det gjorde han da han bare var 25 år gammel. I tillegg var han en habil svømmer og bokser. Max Euwe var stor av vekst, ca. 1.88, og en ruvende sjakkskikkelse som også ble FIDE-president på sine gamle dager fra 1970-78. Bobby Fischer sa om Euwe: "There's something wrong with that man. He's too normal." og kanskje skiller Euwe seg ut blant verdensmestrene i sjakk ved at han hadde veldig mange andre baller i lufta. Det hadde forøvrig også personlighetene Lasker og Botvinnik - men Euwe stiller nok der i en egen klasse der.

I 1935 var ikke VM-reglene slik de er i dag og FIDE hadde ingen rettigheter. De som skrapte sammen penger til en VM-match fikk stort sett sin match om de lå i verdenstoppen - og det gjorde Euwe som også klarte å skarpe sammen et premiefond. Dermed ble det VM-match i 1935 mot Dr. Alekhine og de to kamphanene møtte hverandre til dyst i 13 nederlandske byer dette året. De spilte best av 30(!) partier og dette er for meg en av historiens beste VM-matcher! Tro det eller ei. Dette siste har jeg virkelig ikke blitt klar over før i de siste årene. I sin tid ble nemlig Alekhines tap forklart gjennom u-seriøsitet der et stort inntak av alkohol og mye røyking og lite motivasjon ødela mye i følge de som skrev fra matchen. Mange har opp til vår tid stått fast ved denne forklaringsmodellen. Men ser en bak resultatet så er det andre forklarings-modeller som er mer plausible - noe både Kasparov og Kramnik har vært inne på. Euwe vant Euwe 15½ - Alekhine 14½ etter en gysare av en match som ikke ble avgjort før helt på slutten. Men altså slett ikke uten kamp i hvert eneste parti og ser en partikvaliteten og helheten i matchen så virker det på meg, og de fleste kommentatorer av denne matchen at den både var velspilt og god! Euwe slo rett og slett slo godt fra seg! Han hadde tidligere, i 1934, blitt nr. 2 bak Alekine, men foran blant annet Lasker med 12 av 15 mulig poeng i en stor turnering i Zurich. Der slo Euwe Dr. Alekhine, så Euwe var god - meget god! Han slo også Alekhine i VM-matchen i 35 - noe som skapte et ramaskrik i sjakkverdenen. Det skal legges til at de to også spilte en relativt ukjent treningsmatch over 10 partier allerede i 1926 som sto 4.5 - 4.5 før Alekhine avgjorde med en seier med de svarte brikkene i siste parti - og følgelig vant matchen. De to kjente hverandre altså godt fra før, de også.

Da Euwe kom hjem fra Zurich i juli 1934 analyserte han Alekhines partier sammen med sterke venner og de konkluderte med at Alekhine sitt fortrinn sammenlignet med mestrene han møtte var åpningsspillet. Hvis det ikke satt måtte Alekhine improvisere og da prøvde han ofte å grumse til vannet på bekostning av det sunne i stillingen. Det var nok dette som fikk Capablanca til å si de velvalgte ord: "Dr. Alekhines game is 20% bluff." i følgende klipp, som jeg anbefaler deg å se på det varmeste. Klippet er fra 1935 - før VM-matchen mot Euwe, og vi ser en nederlandsk sjakkreporter med det passende navnet Hollender intervjue Max Euwe om sjansene hans i matchen - når Capablanca kommer travende inn... Herlig sjakkhistorie i hvert sekund med andre ord! Av analysearbeidet sitt konkluderte Euwe at han burde skjerpe åpningsspillet sitt maksimalt, og det gjorde han i tillegg til at han trente variert også fysisk for å klare matchen som altså gikk i totalt 13 byer over 30 partier! I et intervju i 1978 sa Euwe følgende: "So I went to Vienna for a few months to study Becker's files on the openings, which were the most complete and up to date at that time. Besides Kmoch, who was an expert in the openings, I also had Maroczy's help, mostly in the endgame." Så Euwe hadde tre store mestre som hjalp han med både sluttspillet og åpningsspillet - to steder der han skulle sette på trykk-kokeren i matchen mot Alekhine og Dr. Euwe trente selvsagt etter et vitenskapelig regime.

På mange måter kan en dermed si at Euwe er den moderne sjakkmatchens far - det var han som først tok i bruk et allsidig treningsregime med sekundanter, fysisk trening og et stort fokus på åpningsspillet - og selv om han kom kraftig etter fra start - viste det seg å være et viktig valg! For da Alekhine stadig skiftet ut åpningene sine fordi han ikke var fornøyd med tidligere åpningsutfall, eller var redd for nyheter i det han alt hadde spilt, så var Euwe tro mot sine få, utvalgte, åpninger som han hadde ni-studert og derfor kjente dybden av. Dermed hadde Euwe fordelen av å få selvtillit åpnings-messig og fordelen av å kjenne åpningene sine best. Det var trolig dette som avgjorde selve VM-matchen og Kramnik har sagt at Euwe vant matchen på sin karakter og sitt spill og ikke på at Alekhine drakk. Euwe var altså den moderne matchstrategiens far - en strategi Botvinnik forfinet og perfeksjonerte i sin regjeringstid og som han derfor har fått æren for.

Euwe tok altså inn til Wien i 1935 og leste Beckers åpningsfiler, og også Kramnik hadde flere ukjente ess i ermet da han gikk inn i VM-matchen i 2000 mot Kasparov. Hva har så Karjakin gjort i 2016 og hva gjemmer seg under ermet hans- Ikke vet jeg, men jeg føler meg sikker på at Karjakin kun har to veier han kan gå i denne VM-matchen, og fortsatt være stolt over veivalget i ettertid. Den ene veien er å utfordre Magnus direkte i matchen med regnekraftig sjakk som vi var inne på i siste spalte her hos Sjakkfantomet. Ta opp skarpe åpninger som kongeindisk med svart mot 1.d4, som Najdorf med svart mot 1.e4 og gi jernet som hvit med 1.e4 eller 1.d4 alt etter som hva teamet har funnet av gode prepper. Kanskje er en variasjon mellom disse to trekkene det aller beste. Uansett - Karjakin må som Kramnik og Euwe ha oppdage hullet i Ozonlaget - eller i Magnus sitt spill om du vil. Et hull der aggresjonen hans får utløp. Der han med knyttet neve slår lås til krampa tar han og mesteren faller om uten sitt tittelbelte.

Dette er Karjakin sitt største håp slik jeg ser det, og derfor bør det være plan A. Plan B kan være å spille jevnt med Magnus. Solid sjakk der Karjakin ikke tar all verdens sjanser - men der nervene bygger seg opp som tunge skyer, og der Magnus kan bli utålmodig til slutt og forregne seg. Dess flere remispartier som kommer i starten av matchen, dess mer er det nemlig i potten til neste parti. Det vil jo hele tiden bli viktigere og viktigere dess færre partier som gjenstår til å rette opp skaden av et tap. Det vet Magnus - og det vet Karjakin. Magnus er utvilsomt storfavoritt i denne matchen og da bør Karjakin også søke til vilkårligheten som Magnus avskyr så sterkt. Stillinger der spillerne ikke har full kontroll hele veien - til stillinger der han kan få inn et Big Play. Til stillinger der hell og uhell er en del av gamet og der flaksen og uflaksen er likelig fordelt - da er det nemlig alltid til underdogens fordel. De totale sjansene hans øker jo ved at tilfeldighetene får rå.

Etter å ha lest meg opp på Karjakin, og med min kunnskap om russisk sjakk, og med min kjennskap til hva en VM-tittel betyr i disse kretsene, så er jeg ikke i tvil om at grunnarbeidet er solid gjennomført før VM-matchen går av stablene i New York med spillestart 11. november. Karjakin er i rute og han har gjort en ærlig jobb for å optimalisere sine egne sjanser i VM-matchen. Han er godt fysisk trent og hva nerver angår er han en solid kar man kan stole på. Allikevel har han ikke det topp-giret Magnus Carlsen har rent sjakklig, så han må kompensere med noe. I denne spalten har jeg prøvd å argumentere for at dette "noe" er ekstremt gode forberedelser.

I forrige spalte snakket vi om å finne den riktige matchstrategien som optimaliserer Karjakins sjanser, og sammen vil de to størrelsene kanskje gi Karjakin en VM-tittel om alt klaffer. Allikevel tror jeg ikke dette er nok alene. Det må en x-faktor til - en ukjent faktor som gir Karjakin et løft. Dette kan være at Magnus er ute av form, men det kan også være noe annet. Jeg tror og håper at Magnus er i form og da blir han for sterk. Dessverre for sjakkfansen, så tror jeg også Karjakin ikke våger å dra den helt ut og spille skarpt nok. Han kommer til å gi jernet - men matchstrategisk tør han ikke å stole på Lasker og Tals kunnskaper om å spille mannen og ikke brettet. I 2016 har han en for tungt rykksekk med ballast fra den russiske sjakkskole med seg på ferden - det er ikke Karjakin sin kopp med te å bryte med prinsippene. Han vil spille brettet slik han gjør mot svakere motstand og det tror jeg vil bli hans sikre bane.

Å være tro mot egne styrker er viktig og Euwe var kanskje den første universelle sjakkmesteren som ble verdensmester - det vil i hvert fall jeg hevde. Han utfordret Alekhine både posisjonelt og angrepsmessig. Det var angrepssjakken sto nok Euwe sitt hjerte aller nærmest, og da han vant det 25. matchpartiet, av 30, mot Alekhine ledet han plutselig hele matchen og da smelte han like godt til med nok en seier i det 26. matchpartiet - noe som skulle vise seg helt avgjørende til slutt. Dette partiet er et flott angrepsparti fra Euwe - kalt «Perlen fra Zandvoort». Vi tar en titt på det med mine kommentarer:

 

 

Pass deg for kongegambiten, Magnus!


Ser du gambit-muligheten på skuldra di, Magnus?
Tegning av Rolf Klaudiussen

Kongegambit - bare navnet får det til å gå en ambivalent stråling gjennom kroppen. Denne engang så fryktede åpningen liker mange fremdeles ikke å møte over brettet selv om computeranalyser viser at objektivt sett er ulempene ved åpningen større enn fordelene - og at hvit derfor gir svart en fordel i denne åpningen. Men så lett er det ikke med svart magi og kongegambiten er født i en vulkan, og under stort tanketrykk er den pønsket ut og foredlet, og når den spruter ut over brettet fra en ekte kunstner som David Bronstein eller Alexander Morozevich har den både styrke og kraft til å beta sjakkpublikumet og til å sette motstanderen ut av spill. Det er altså en åpning for de store anledninger og for de store spillerne!

Kongegambiten har til formål å skape et angrep i f-linja mot f7-bonden og f6-feltet samt å få et sterkt sentrum. En meget god idé spør du meg, men disse to posisjonelt lukrative fordelene har sin pris. Hvit gir nemlig bort en hel bonde (materiell) og skaper en utrygg bonde-struktur på kongefløyen for egen konge. Det siste er ofte ikke så farlig har jeg erfart - fordi hvit som regel tilriver seg initiativet først - men minusbonden er ofte vanskelig å rettferdiggjøre. Derfor spiller få i dag denne romantiske sjakk-åpningen som er sjefen over alle åpninger. Sagnomsust og elsket & beryktet og hatet  - alt på en og samme tid.

Det har slått meg en vill tanke. Tenk om Karjakin virkelig har ni-studert kongegambit og lirer av seg en slik skarp åpning i VM-matchen. Er Magnus da forberedt?  Jeg vet ikke, men jeg tror det er slik Karjakin må tenke. Utenfor boksen! Han må rett og slett tenke på noe så enkelt som å optimalisere egne sjanser, og det gjør han best utenfor Magnus sin boks der kongegambiten gir stillingstyper som kanskje ikke passer vår Kong Magnus. Ikke vet jeg - men det føles som om Karjakin ikke har noe å tape, men alt å vinne, på å finne på noen slike sprell. En kongegambit og et romantisk spill som trekker Magnus ut av komfort-sonen og som viser at Karjakin virkelig vil noe! Det hadde gjort susen - i hvert fall for publikum.

Men Karjakin er for redd og for skolert til å tenke slik. Han har et team rundt seg som sikkert ville sagt nei, nei og fy, fy om slike tanker kom opp! Stockfish sier nemlig at svart får klar fordel i denne åpningen - du kan ikke gi fra deg hvitfordelen så lett! Mitt svar til det er at det er to størrelser en åpning skal måles etter. Den objektive og den subjektive verdien åpningen har - og i kongegambit har åpningen er stor subjektiv verdi som består av både de objektive verdiene åpningen faktisk har og psykologidelen (overraskelsesmomentet og at Magnus må ut av komfort-sonen) og det å spisse slagkraften inn mot Magnus sine svakheter. Ja, for her kommer vi til den viktigste delen. Karjakin må treffe Magnus med en knyttet neve der all slagkraften er samlet og ikke med en flat hånd som i en ørefik. For å klare det må han både våge og tro på prosjektet sitt, og legge opp til en slik strategi at kraften i spillet samles og det betyr på sett og vis også en fare for Karjakin - nemlig at alle eggene fordeles i en kurv.

Aggresjonens kurv der Karjakin går all in og spiller angrepssjakk slik at det enten bærer eller brister. Sannsynligvis vil det uansett briste av to årsaker. For det første er Magnus en klart bedre sjakkspiller med et klart høyere topp-punkt og et klart bedre medium-punkt. Godt er godt nok for Magnus! Karjakin må altså over-prestere. For det andre så er det ikke så mye Karjakin er bedre på enn Magnus. Derfor må den godeste Karjakin finne de små hullene i tømmerhytta til Magnus der han kan trenge inn med en hel liten hær. Han må spisse kraften og sentrere den om akkurat svakhetene til Magnus, og i et nylig intervju sier Karjakin at han har funnet slike svakheter og at han også jobber med å eliminere egne svakheter. Det siste tror jeg er et blindspor før en VM-match. Karjakin klarer ikke å bli en bedre sluttspillkunstner enn Magnus for VM. Han klarer ikke å bli en bedre posisjonell vurderer og han klarer ikke å komme opp på Magnus sitt presisjonsnivå. Derfor må han søke svart magi - ubalanse, spreke åpninger og angrepsstillinger er grunnessensen her.

Historiens to beste sjakkspillere på svart magi var Lasker og Tal og Tal fortalte hva det gikk ut på slik:  "You must take your opponent into a deep, dark forest where 2+2=5, and the path leading out is only wide enough for one." Lasker forklarte det litt annerledes. Han ønsket rett og slett å spille mannen, og ikke brettet. Han ønsket at karakteren til sjakkspilleren han møtte ble satt ut av spill og derfor dro han f.eks. Dr. Tarrasch ut av komfort-sonen hans og slo han med sin erfaring i komplekst spill. Alle sjakkspillere har nemlig noen svakheter og disse må Karjakin prøve å utnytte. Han må strø salt i Magnus sin få sjakksår - de små flekkene der Magnus enda ikke er fullt ut på høyde. Skulle Karjakin være bedre enn Magnus i bare 10% av alle stillingstyper - så er det de 10% Karjakin må styrke spillet sitt inn på. Han må tro på prosjektet og selv om kanskje ikke kongegambit er det beste, så finnes det andre skarpe åpninger i sjakk.

Jeg tror nemlig at Karjakin har to styrker i sjakk som må utnyttes om Magnus skal gå ned. Den ene er den psykiske styrken der han er i stand til å tro på seg selv og sin stilling selv om alt svever mellom himmel og jord og stillingen står i brann. Slike stillinger gjør Magnus utrygg og han kommer ut av kontroll-sonen. Magnus skal nemlig spille på det kjente, på det han kan. Det er det som gjør han til verdensener - så minst mulig forandring og mest mulig Magnus-sjakk må være hans mantra.

Du husker da Kasparov ikke klarte å bryte seg gjennom Berlinmuren? Det var i år 2000 og egentlig er det kun halve historien fordi Kramnik måtte jo også vinne et par hvitpartier om alt skulle går bra og det gjorde han ved å sette Kasparovs to kjæledegger Kongeindisk og Grunfeld ut av spill. Uansett så byttet Kramnik tidlig dronninger mot Kasparov og spilte lange sluttspill. Både i avslått dronninggambit og i berlinerforsvaret. Kramnik fikk dermed satt Kasparovs karakter ut av spill (Lasker) og dratt den store mesteren ut av hans komfort-sone og inn i sluttspillet der 2+2=4 ifølge en kjenner som Kramnik selv. Karjakins team må finne en slik bakvei inn i Magnus sine svakheter og bakveien er å søke stor kompleksitet, leke med egne komfort-soner, ta risiko i starten for å komme i tet og dermed våge å vinne.

Dessverre for russerne tror jeg ikke Karjakin våger en slik strategi som jeg altså tror vil optimalisere hans sjanser i matchen. Hvorfor? For det første vil teamet hans sette ned foten. Der tror jeg det er mange kokker som vil ha en mening med i spillet, og da blir det som kjent mye søl. For det andre er sjakkspillere sære. De tror på ting som vanens kraft, på det å være i komfort-sonen sin og de vil for all del ikke se ut som en klovn som taper i bare 20 trekk. Det kan fort skje i en kongegambit og da gjelder det å huske på at pendelen kan slå begge veier!? Svart magi er ikke for alle, og jeg anbefalte ikke Anand med sine tynnslitte nerver å spille en slik strategi mot Magnus, men kanskje er det rett resept for skolerte Karjakin - som riktignok må ut av egen komfort-sone - men i så fall er de to som da må kjempe på bare nevene. Kongegambiten er for øvrig kun spilt i to partier i VM-historien og selvsagt vant Dr. Lasker det ene av dem - det var også VM-historiens siste kongegambit, spilt i 1910 mot Janowsky.

Kanskje er bare kongegambit en metafor for det å treffe i åpningsspillet, det å spille mot mannen Magnus og ikke bare mot brettet der Magnus er best. Det å ta Magnus utenfor komfort-sonen, det å kjempe mot Magnus sin karakter og det å ha guts til å spille trekk som kanskje bare er nest best er noen av de valgene Karjakin må ha klare på forhånd. Dette kan fort bli en mer spennende VM-match enn det ekspertene tror på forhånd, for Karjakin har ressurser bak seg og mye god sjakk i kroppen, så gjenstår det å se om det holder mot klodens beste sjakkspiller Magnus Carlsen.

De tre kjepphestene jeg tror Karjakin bør ri er altså:

A) Overraske Magnus solid alt i åpningen.

B) Få Magnus ut av komfort-sonen.

C) Spille aggressivt og komplisert regnebasert sjakk med initiativet som hovedfokus.

 

Her er en av mine absolutte favoritter - når det kommer til moderne kongegambiter:

 

Hva tenker du om VM-matchen - klarer Karjakin å finne den optimale matchstrategien i New York?

Bokanmeldelse: Sjakken eller livet av Atle Grønn


Atle Grønn sin bok - Sjakken eller livet anbefales varmt!
 

Den gåtefulle sjakken

Sjakken eller livet er tittelen på en ny bok av professor og Internasjonal Mester (IM) i sjakk Atle Grønn - allerede en gåtefull tittel - som suger en inn i assosiasjoner som i hvert fall gir meg en ambivalens til det som kommer. Må en velge bort selve livet om en har sjakkgudinnen Caissa som venn?

Boka er for alle sjakkelskere og alle de som er fascinert av spillet vårt. Grønn har til hensikt å tenke høyt rundt det å bli sugd inn i Caissas univers for så å leve videre i skjæringspunktet mellom sjakken og livet selv. Den ene dagen stjeler sjakken livet fra deg, den neste er du kanskje lei hele livet og drukner deg i sjakken som trøst. Når dette gåtefulle spillet har en slik tiltrekningskraft på mennesker, så skjønner du at det er noe mye mer fascinerende under overflaten på dette spillet, noe Grønn prøver å tenke høyt rundt i boka si, enn det som synes på overflaten. Stikkord her, og en rød tråd gjennom første del av boka, er sjakkhistorie og sjakk-kultur og det å bli helt grepet av spillet.

Et gjensyn med Grønns epistler

Siste del av boka handler om Magnus Carlsen og Kongerekka og da har vi allerede fått et gjensyn med tidligere offentliggjorte artikler av Grønn fra Norsk Sjakkblad, der han har vært redaktør, og hovedsakelig fra spaltene i Dag og Tid, der han ukentlig skriver sin sjakkspalte. Riktignok har det kommet til en del nytt underveis og artiklene er dessuten omskrevet og spisset til bokform, men en helhetstenkning dypere enn at dette har boka ikke. Siste del om Magnus Carlsen og Kongerekka virker nesten litt påklistret for å selge og her kunne Grønn med hell ha integrert denne siste delen inn i helheten av bokprosjektet.

Fra det moderne russiske åndsliv

Sjakkens moderne vugge sto i moder Russland og med sitt professorat i russisk lingvistikk, sitt klare hode og med sin evne til abstrakte tanker og språklig akrobatikk på en og samme tid - er sjakkspilleren Atle Grønn i en særstilling i Norge, og jeg vil si hele Norden, i akkurat dette med å skrive om sjakklig kultur, sjakklig åndsliv og den russiske innflytelsen som gjennomsyrer spillet vårt. Ingen skjønner dette bedre enn Atle, og ingen kan formulere seg så godt rundt temaet som han. Så han er den perfekte forfatteren til en slik bok i krysningen mellom sjakk, livet og kulturen.  Epistlene som utgjør rundt 220 av de 300 sidene i boka og er en sann fornøyelse å lese fra A til Å. Delvis på grunn og Grønn sin elegante språkføring, hans lek med ord, hans presise formuleringer og ikke minst han store vokabular og kunnskapskrets som danner en ramme rundt de narrative som skapes i denne boka og som beriker teksten. Men også fordi innholdet er interessant, tankevekkende og til tider provoserende.

Sjakkens mysterier

Det finnes mange små og stor mysterier innen sjakken som Grønn berører i denne boka, og når Grønn skriver følgende om den norske varianten i spansk: «Som i all åndskamp springer denne ideen ut av en idékonflikt» så er det som ren musikk i mine ører og tankene går til Knut Hamsun sitt mesterverk Pan som er en så poetisk, lyrisk og musikalsk tekst at den må leses hvert 10 år - i hvert fall om du kommer fra Nord-Norge. Åndskonflikten i den boka går for hovedpersonen mellom naturen og kulturen der Løytnant Glahn (et naturmenneske) aldri klarer å danne et harmonisk forhold med godseierens datter Edvarda (et kulturmenneske) - hans mørke sider dras da også bort fra henne om inn mot Pan-guden - den alt om slukende naturen.  Slik jeg ser det har sjakkspilleren en lignende konflikt i valget mellom sjakken og livet selv der sjakken hele tiden balansegangen er vanskelig å finne.  Er du først dratt inn i Pans rike slik Løytnant Glahn var det er det en åndskamp å komme ut av det og bli kultivert igjen, og slik er også Caissas kraft - som er minst like sterk.

Benoni- og Bjølsenvarianten

Bokas høydepunkter er for meg fortellingene fra Russland, som da han skriver om Lev Tolstoj, VM-matchen i Moskva som prinsippfaste Tolstoj aldri fikk oppleve og Muzio-gambiten eller de personlige skildringene der han blant annet skriver om hvordan Grønn selv lærte sønnen svartåpningen Benoni, for så å være lagleder og tilskuer til et av sitt livs største sjakkopplevelser da Bjølsen Barneskole tok NM-gull for barneskolelag. Detter er stor lesning og Atle på sitt aller beste. Men det er ikke alltid han treffer helt tonerett på alt han skriver. For eksempel skriver han om da Gashimov som faller om i en landskamp mot Frankrike og som spilte lynsjakk på ICC til det siste og så gjengir han en kommentar fra Nakamura(!) om Gashimov etter hans død. Alle som kjente til Gashimov visste at han hadde epilepsi, og på slutten av livet var en av hans store sorger at han IKKE kunne spille lynsjakk på ICC mer, fordi Nakamura (!) hadde fått han utestengt for juks der. Gashimov og Naka hadde altså et meget anstrengt forhold. Dette er likevel unntaket som bekrefter regelen om at Atle treffer spikeren på hodet og at han er særs godt informert om det han skriver om - og han skriver alt på en svært vellyket måte.

I Æventyrland

Eventyrland er selvsagt Kaukasus og det oppløste Sovjetunionen - sjakkens høyborg. I dag er det de Kaukasiske områdene som er best i verden ut fra spillestyrke i forhold til antall innbyggere og ut fra den statusen sjakken har i samfunnet. Når Atle skriver: «Det beste med sjakken er ikke selve spillet» «Det beste med sjakken er hvordan de 64 feltene favner alt fra sport til vitenskap til kunst kombinert med kulturhistorie og utbredelse over hele verden som ingen andre spill når opp til.» så er det spot on! Her er det hele pakka som teller og vi sjakkspillere kan ikke suges inn i spillet uten å ta stilling til en lang historie og en enda lengre rekke med historier om spillet vårt. De er dannelsesgrunnlaget for en god sjakkskolering.

Å gi livet i vold

Så det er altså noen som gir avkall på livet og satser på sjakken i denne boka og vi får vi høre om noen av de mest besatte som Tal og Korchnoi, men også om Kramnik og Anand, Karpov og Kasparov, Capablanca og Carlsen - mens den jeg forventet å høre, og lese, mest om - Bobby Fischer - ikke var viet den plassen jeg synes han fortjener i en bok med en slik tittel og flere av vinklingene om han synes jeg er skammelig. Det skal være trist å lese om Fischer, men at en så kunnskapsrik person som Atle Grønn kan skrive så kunnskapsløst om akkurat Bobby Fischer - sjakkens største forsvarer, skjønner jeg ikke. Grønn evner dessverre ikke i boken å forklare hvorfor sjakkens utbredelse til vesten var mulig, hvorfor en Anand og Carlsen i moderne tid har tatt over titlene etter spillere fra Sovjet. Han forteller ikke den eventyrlige, men også tragiske historien om Bobby Fischer, som også er den store fortellingen fra sjakkens rike når det kommer til temaet Sjakken eller Livet. Ingen andre har strevd så mye med å mestre balansegangen og ingen andre har betydd mer for sjakkens utbredelse.

Men livet lever

For noen for noen sjakkmestre leker heldigvis livet og de klarer å mestre begge deler. Livet leves uansett den ene veien eller den andre. Av de verdensmestrene som virkelig har lyktes så er de fleste i kongerekka. Disse har vunnet rikdom og ære og har dermed kunne trygge seg et godt liv. Spillere som Lasker og Capablanca, Smyslov og Spassky, Karpov og Kasparov, Anand og Kramnik har alle levd det gode liv og de skildres derfor først og fremst i siste del av boka som omhandler nettopp kongerekka.  

Ringen sluttet

Når ringen er sluttet og vi igjen kan lese om Magnus Carlsen i siste del som altså er om Kongerekka med nettopp Magnus Carlsen og Kasparov - så leser vi også om VM-matchen i Chennai og Sotsji. Når vi som lesere har kommet så langt får vi selvsagt en stor dose om Kasparov som opphøyes av Grønn i kjent stil. "Klodens mest intelligente mann" kan vi lese på side 255, uten at Grønn problematiserer dette. Gjennomgående har Grønn store tanker om både vanskelighetsgraden i sjakk, dets betydning (hvor dype tanker som egentlig tenkes i sjakk kan problematiseres...) og ikke minst det intellektuelle nivået som skal til for å mestre dette spillet vi er så glad i, eller det nivået som Kasparov skal ha rent intellektuelt. Kasparov er intet geni og jeg trodde strengt tatt at myten om det klassiske geniets tid var over i vesten og i sjakkens kretser etter Magnus Carlsens inntog. Kasparov ble faktisk testet til 135 i IQ i Der Spigel sin omfattende test av han på slutten av 80-tallet - intet oppsiktsvekkende høyt tall for en verdensmester. Han er tvert i mot både myteomspunnet, og sterkt kontroversiell, på flere vis. Dette kommer dårlig frem i boka der det heller ikke nevnes at han var tilknyttet kommunistpartiet på 80-tallet under sovjet-tiden - som de fleste andre med posisjon i Sovjet på den tiden. Kasparov har alltid vært en seierherre med privilegier og jeg husker godt da jeg under Tromsø-OL fikk snakket med mannen som trekker i trådene for Kasparov. Jeg trengte bare å nevne at mye av glorien til sjefen hans tross alt var myteomspunnet i en bisetning, så kom det rekende på en fjøl hvordan merkevarebygging for alle store mennesker var alfa og omega.  

Forsøk på en konstruktiv kritikk

For meg er det altså også endel ting som skurrer i denne boka selv om jeg er dypt imponert over det Atle har fått til og det han generelt får til når han setter seg mål. Særlig en ting irriterer meg med denne boka, og det er når Atle drar to stykker gjennom søla, helt veien, uten noen form for kjærlighet når begge har betydd så mye for sjakkens utbredelse i henholdsvis Norge og verden. Selv velger jeg å skrive en «Feel Good-blogg» der jeg er tilhenger av å vinkle ting positivt. Jeg tror at det er bedre å bygge opp, enn å rive ned. Det var derfor en stor lettelse å lese at 98% av boka handlet om nettopp å snakke sjakken opp og ikke ned. Sjakk-kultur og sjakkens disipler blir nemlig i stor grad fremsnakket i denne boka, og selv drukkenbolten og kjederøkeren Tal, fikk passet sitt påskrevet som både kvinnebedårer og det som bedre er. Bra!

Allikevel er det 2% av boka jeg synes kunne vært mer balansert for helhetens skyld og for sjakkens skyld. Men mest for å yte en av sjakkens aller fremste den respekt han fortjener. En ting er det brutale karakterdrapet av Thor Støre, lenge etter hans død, som på meg virker helt unødvendig. Verre er det med den gjennomgående raljeringen av Bobby Fischer som Atle også har bedrevet på NRK. For meg er dette to hedersmenn innen sjakken - mens de utenfor de 64-felter gjorde store feil i sine personlige liv. Allikevel skriver Atle om både livet og sjakken - og da må ting balanseres. Akkurat slik vi husker Knut Hamsun kun for hans prosa, og hans storhet stopper virkelig der, så husker vi selvsagt Fischer for hans store betydning for sjakken globalt. Selvsagt nevner en Hamsun sine nazi-sympatier og viser en distanse til dette når en lærer bort sin Hamsun-kunnskap, og slik kunne Grønn nevnt de famøse sinneutbruddene til en mentalt syk Fischer uten at det overskygget for Fischer sitt liv før 1972 og sjakken hans. Fischer ble syk - han var ikke syk hele livet. Det er en vesensforskjell. Det er nemlig lov å ha to tanker i hodet samtidig. Det ville vært svært interessant om Grønn prøvde å forstå gåten Fischer og forklarte oss mer om hans bidrag til Caissa - hvor stor var Fischer målt mot de beste russerne.

Ellers var det synd at Atle ikke visste om partiet Nevesteveit-Berg fra 1990 - spilt i postsjakk!? Det partiet hadde nemlig i seg trekket til Kasparov 15.Sb3!! i åpen spansk og kan ha forandret VM-historien. F.eks. Ian Rogers hadde det i databasen sin under VM-matchen i 1995 og Kasparov skrev at det var et «obskurt norsk postsjakkparti med Sb3» i New in Chess etter matchen. Atle dveler nemlig i boka ved det 10.matchpartiet i VM-matchen mellom Kasparov og Anand og det ville blitt litt av en historie med norsk VM-vri om Grønn kjente til denne historien. Men dette er altså unntakene - boka er og blir særdeles god! Ferdig snakka.

En entydig konklusjon

Alt i alt er dette en fascinerende, givende og spennende bok på en og samme tid. Den gir grunnlag for en ren dannelsereise i sjakk-kultur og historie og la oss herved kalle den «Atles evig grønne". Den vil nemlig få et langt og velfortjent liv der den troner på toppen av åskammen i norsk sjakk og ser utover alle andre norske sjakkbøker - kanskje med unntak av nettopp Andre Bjerke sin «Spillet i mitt liv» som har vært et forbilde for Atle Grønn og som ligger en åskam over. Boka Sjakken eller Livet er skrevet med kjærlighet til både sjakken og livet. Det er en fornøyelse å lese om karakterene i boka og spennende å følge deres skjebner. Forfatteren tar seg nok noen kunstneriske friheter underveis, og historiene må derfor leses med en klype salt. Allikevel er det svært imponerende å se hvordan Atle sjonglerer på slak line, uten sikkerhets tau, med et vokabular fra en annen verden og over tema så vanskelige at det burde vært 18-års grense for det. Det er det ikke i denne boka og her vil både stormesteren og den lille mesteren, hobbyspilleren og hjemmesitteren finne gullkorn de kan forstå og sette pris på. I tillegg vil de som kun fascineres av sjakken kunne finne de første nøklene til Caissa sitt isslott. De vil av kunnskapsrike Atle Grønn tas inn i de første rommene av dette slottet og så følger de neste rommene deretter...

Hvor langt tør du å gå innover i Caissa sitt rike? En dannelsereise i sjakk er i gang med denne boka. Et soleklart terningkast seks!

 



 

Ian Nepomniachtchi med storseier under Tals minneturnering


Ian Nepomniachtchi er en komet på verdensrankingen - vil han holde seg i toppen nå?
Foto: Eteri Kublashvili
 

Ian Nepomniachtchi er en av få spillere som har vunnet Aeroflot Open to ganger. Han vant denne prestisjetunge turneringa i 2008 og i 2015. Han er dog mest kjent som Magnus sin overmann i yngre klasser av EM og VM der han i yngre år slo Magnus to ganger. Nepomniachtchi er en utpreget aktiv spiller som elsker initiativet, angrep og taktisk spill. Han er del av 1990-årgangen, men har lenge levd i skyggen av Magnus Carlsen, Sergei Karjakin og Maxime Vachier Lagrave. Allikevel har talentet hans alltid vært kjent og potensialet hans er trolig meget høyt om han klarer å få det ut.

Den siste tiden virker det som om Nepo har tatt noen grep, blitt mer aggressiv igjen og gjenvunnet noe av sin tidligere storhet. Det begrunner jeg med det kraftfulle og vellykkede spillet Nepomniachtchi har gjennomført siden den 7. Hainan Danzhou turneringa i Kina i sommer. Der deltok Ivanchuk, Leko, Ding Liren, Yu Yangyi, Wang Hao, Bu Xiangzhi, Wang Yue, Harikrishna og Hou Yifan men allikevel var Nepomniachtchi best med sine 6/9 mulige og ratingfremgangen kunne begynne. Fem seire om to tap, men to remiser sier alt om en uforsonelig sjakk under denne tuneringa. Den fortsatte så under sjakk-OL der Nepo like godt innledet med 7/7 - ja, du leste rett kjære leser syv av syv! Dette er altså en spiller med store muskler og stor gjennomslagskraft på sitt beste.

Men nå gjelder det altså Tal Memorial - der mange av verdens beste spillere deltok rundt månedsskifte - og der Nepo fikk sjansen til å spille mot folk som Kramnik, Anand og Aronian. Hvordan vil det gå når en sprengfet elo-kalv kommer ned til elvebredden og skal drikke i en kilde med krokodiller og anacondaer som svinger seg i sivet? Det gikk storveis. Unge Nepomniachtchi, som dog er fylt 26 år, ble ikke fortært av noen av jungelens dyr. Hverken gnuen Gelfand, anacondaen Kramnik eller tigeren Anand klarte å bryte ned Nepo i denne turneringen og det klarte heller ingen andre. Etter en flott start med 4.5 av 6 mulige - etter å ha slått Mame D. i denne sjette runden med hvit - kunne Nepo endelig passere Anish Giri på tabellen og forbli i front ut turneringen. Anish startet som en stormvind, men tapet mot Aronian med svart i sjette runde ble altså skjebnesvangert mot Nederlands sjakk-ess som nå også har blitt far. Det skjedde selvsagt under turneringen, men heldigvis gjorde Anish sin samboer Sopiko Guramishvili et av sine mange gode sjakktrekk da hun fødet på natten inn mot fridagen den 3 oktober. Navnet på Anish sin sønn er David - så vil tiden vise om han blir helt konge på sjakkbrettet eller ei.

Nepomniachtchi vant altså på 6 av 9 eller +3 om du vil og han var i likhet med Aronian tapsfri - alle de andre fikk minst et tap underveis. Giri tok 5.5 og Aronian og Anand tok tredje og fjerdeplass med 5 poeng hver. Kramnik gjorde lenge en fin turnering og nedla blant annet Anand på utsøkt vis, men mot slutten av turneringen gikk kreftene ut av kjempen som tapte den viktige sisterunden mot Mamedyarov. Regninga for festen toik forresten Gelfand på sine skuldre. Han ga nemlig bort 23 elopoeng og er nå nede i 2720 på verdensrankingen og det kan ta tid før vi ser han igjen i en toppturnering... Nepomniachtchi vil vi derimot høre og se mye til i tiden som kommer. Han er nemlig oppe på pene 2767 - likt med verdenstier Anish Giri - og slikt blir det turneringsfriere av. Dermed forventer jeg at invitasjonene står i kø for en spennende spiller som ikke har hatt så mange sjanser på toppen - men som nå kapret sin første SuperElite-turneringsseier. Blir det flere etter hvert?


Slutt-tabell for Tals Minneturnering:
             
 1. GM Nepomniachtchi  6.0/9
 2. GM Giri            5.5
 3. GM Aronian         5.0
 4. GM Anand           5.0
 5. GM Svidler         4.5
 6. GM Li Chao         4.5
 7. GM Kramnik         4.5
 8. GM Mamedyarov      4.5
 9. GM Tomashevsky     3.5
 10.GM Gelfand         2.0

Her er Nepomniachtchi sitt vinstparti i italiensk mot Mamedyarov med mine kommentarer:
 

 

Du kan lese mer om Tal Memorial og se partier hos Chessgames.com

En hyllest av Mark Dvoretsky


Mark Dvoretsky - en av tidenes sterkeste sjakktrenere er død...
Foto: Andreas Kontokanis  |  Wikipedia

Når noen tar navnet Mark Dvoretsky i sin munn blir jeg alltid skeptisk for jeg har et høyst ambivalent, om vi ikke skal si anstrengt forhold, til den nå avdøde russiske trenerlegenden. Verdens beste trener ble han kalt på 90-tallet - og det med god grunn. Dette var nemlig treneren til verdensstjerner som Jusupov, Dolmatov, Bareev og Dreev og alt i alt trente denne sagnomsuste treneren i alt 4 spillere som senere ble juniorverdensmestre i sjakk. I perioder trente han også spillere som Kasparov, Anand og Topalov og han har i et intervju sagt at han kun brukte 12 harde dager på å lære Topalov sluttspillenes mysterier i leksjoner gitt i Moskva 1995. Etter dette sluttet Topalov angivelig å føle seg mindreverdig i sluttspill og han vant en rekke sterke turneringer det neste året. Dvoretsky, som døde denne uken, ble for øvrig 68 år gammel.

På 70-tallet ble Dvoretsky Internasjonal Mester (IM) i sjakk etter å ha vunnet Moskva-mesterskapet og en lang rekke andre sterke turneringer. Han gikk på denne tiden under navnet "Verdens beste IM" for sin sjakkforståelse og sine turnerings-resultater som dog aldri førte til at han ble stormester i sjakk. Allikevel er han regnet som det viktigste bindeleddet mellom Botvinnik og vår tids sjakktrening ved sine trenermanualer fra den russiske sjakkskole.

Selv gikk Dvoretsky fra å være en klasse 1 spiller, til å bli en mesterspiller på midten av 60-tallet gjennom å lese det berømte verket til Aron Nimzowitch "Mitt System", og denne boka satte da også utvilsomt et stort preg på hans arbeidsmetoder og hans sjakkforståelse. Mitt system er mye mindre dogmatisk enn det folk flest tror har Dvoretsky sagt - og Kramnik er blant de som er enig i det utsagnet og som mener at Nimzowitschs verker er til stor hjelp for lærehungrige sjakkspillere den dag i dag. Andre som influerte Dvoretsky i stor grad på 60-tallet var treneren hans Roshal og Botvinnik. Den 6. verdensmester i sjakk, Mikhail Botvinnik, kjenner du godt - men Alexander Roshal er kanskje et mer ukjent blad for deg? Dette var en sterk russisk mester som også var trener og en stor sjakkpersonlighet i hjemlandet. I vesten er han best kjent som grunnleggeren av det berømte sjakkmagasinet "64" som i en årrekke var et verdensledende sjakktidsskrift som alle sterke spillere måtte ha. Selv vår egen Simen Agdestein, som ikke kan et ord russisk, fikk på 80-tallet tilsendt "64" hver uke. Det var for ham ukens sjakklige høydepunkt. Egentlig ble "64" grunnlagt alt på 1920-tallet - men Roshal fikk magasinet i gang igjen etter en dvale og re-grunnla det sammen med ingen ringere enn Tigran Petrosian i 1968. Denne kjempen gjorde altså et stort inntrykk på Dvoretsky som også fikk stort utbytte av samarbeidet sitt med Botvinnik.

Det spesielle med Mark Dvoretsky er kombinasjonen av å være verdens beste trener i en periode og at han er regnet som av verdens beste sjakkbokforfattere. Da snakker vi riktignok om sjakkbøker for en bitteliten elite! Dessverre er det mange som ikke vet dette - at Dvoretsky er en elitetrener som kun trente unge spillere som hadde et ekstremt talent og som samtidig la seg helt og holdent under hans harde regime. I tillegg trente han både ambisiøse spillere som ønsket å komme seg fra 2200 til stormesternivået og stormestre som ønsket å forbedre seg i først og fremst sluttspill og tekniske stillinger. Her han har trent folk som Kasparov, Anand og som nevnt Topalov med stor suksess. I det hele tatt har denne mannen mer suksess enn noen annen trenger i sjakkhistorien bortsett fra Patriarken selv - Botvinnik. Han var flink, grundig, arbeidsom og til dels systematisk. Akkurat som den store Botvinnik. En stor personlighet rett og slett.

Hvorfor har jeg da et elsk/hat forhold til denne karakteren. Burde ikke en sjakkelsker, og lidenskapelig sjakkspiller som meg, regelrett like denne mannen og hans ideer?

Jo, og i bunn og grunn gjør jeg det. Men årsaken til min ambivalens er todelt og helt naturlig slik jeg ser det. For det første trykker Dvoretsky på noen av mine svakeste knapper som sjakkspiller. Intrikate vendinger i sluttspillet og systematisk sjakktrening som blir vel heftig for meg. Det elsker han, og det er en slags rød tråd i hans undervisnings-oppleggene hans selv om han også har mye om midtspillet. Lære taktikk? Lær det via enkle sluttspill og systematisk sjakktrening! Lære å regne varianter? Jobb med sluttspill og regn så langt at krampa tar deg - gjerne i blinde! Han var altså veldig glad i sluttspill, og mente at en kunne lære mye gjennom gode sluttspillanalyser og teknikktrening. Dvoretsky avslører altså mine sjakklige svakheter og min akilleshæl som spiller og slikt svir om en er bedagelig anlagt slik som meg og ikke søker kunnskap fra Dvoretsky sitt tre.

Samtidig elsker jeg måten han for eksempel setter skapet på plass i debatter med moderne sjakkteoretikere som John Watson - som også er flink og grundig - men som ofte også blir for enkel og dermed drar for enkle konklusjoner. Dvoretsky mente at det ikke finnes noen enkel sti til store sjakkferdigheter, men at hardt arbeid, dedikasjon til oppgaven og systematikk var viktig. Han er altså ikke så opptatt av lystbetont læring som meg. Jeg står der et sted mellom Simen, som ønsker stor frihet med lite struktur i bunn - og Dvoretsky som mener at en systematisk må jobbe med sine svakheter. Problemet med en slik innfallsvinkel, slik jeg ser det, er motivasjonen som lett svikter om materialet blir for blytungt. Uten motivasjon blir det ingen sjakktrening, og slik har det alltid blitt i forholdet mitt til Dvoretsky. Det ene dreper det andre.

Ja, for Dvoretsky skriver for de beste av de beste og ikke for Hvermandsen. Derfor er det en stor vits at han selges verden rundt til spillere under 2000 i rating. Bøkene hans ender da opp som pynt i bokhylla og de blir aldri studert ordentlig. De er da også ment for spillere godt over 2200 i rating - og oppover! De er ment for ambisiøse folk som vil opp og frem gjennom systematikk, hardt arbeid og der egner de seg godt til det. Simen Agdestein sitt råd til Johan Salomon da sistnevnte sluttet på NTG var f.eks. å studere Dvoretsky sin bok «Dvoretsky?s Endgame Manual» så inngående at han husket alle poengene?

Men for meningmann vil jeg heller anbefale bøker av anerkjente sjakkbokforfattere har skrevet. Forfattere som Nunn, Watson, Rowson, Aagaard og Marin er god latin. De er dyktige og det ironiske er at Mark Dvoretsky var helt enig i dette! Dvoretsky likte kun å trene de beste - det er mye av grunnen til hans suksess som trener. Han trente enten unge spillere med stort talent og som var arbeidsvillige og dermed var suksessen sikret med Dvoretsky sin store kapasitet og kunnskap i bakhånd. I tillegg likte han å trene stormestre på sine spesialområder. Når Dvoretsky ble spurt om gode sjakk bøker som er kommet ut i vesten i 2010, valgte han ikke å si Kasparovs "My Great Predecessors" eller Mark Dvoretsky sin egen Excellence-serie. I stedet nevnte Dvoretsky forfattere som John Nunn, Jonthan Rawson, Mikhail Marin og John Watson - ironisk nok så er dette akkurat de samme forfatterne jeg opphøyer personlig - og som mange med meg har lest mye av - og kommet seg igjennom.

Da jeg leste meg opp på Dvoretsky for å skrive denne artikkelen, kom det for en dag at vi har lest mye av den samme didaktikken og bruker akkurat de samme "knepene" fra matematisk didaktikk og russisk pedagogikk i vår undervisning. Dette ble jeg selvsagt lett overrasket over - og kanskje gjør jeg et siste forsøk på å pløye meg gjennom en Dvoretsky-bok fra A til Å for å stjele noen knep hos han til egen undervisning... Jeg har ellers totalt 5 Dvoretsky-bøker fra 90-tallet og en sluttspillbok av han. Den jeg kom meg lengst i var «Secrets og Chess Tactics», som jeg har jobbet mest med, er en flott bok - men også den er vanskelig å fordøye. Jeg har spurt flere av mine kamerater om de også har et problematisk forhold til den russiske trenerlegenden og gjennomgående synes folk at mye av den han skriver er tungt stoff. Så kanskje skal vi først og fremst tenke på Dvoretsky som Elitens mann og som en herre som har betydd mye for hvordan sjakk trenes rundt omkring i verden i dag. Ja, for selv om Dvoretsky sine ulike manualer kan være dypsindige og vanskelig å komme gjennom er hans metodikk gjennomtenkt og spennende og den brukes av mange sjakktrenere rundt omkring i verden. Så sjakktrening og Dvoretsky vil være to ting av samme sak også i årene som kommer.

 

Her et fantastisk flott parti fra Dvoretsky sin hånd som viser temaet trekktvang på en god måte:

 

Sjakkfantomets omtale av filmen "Magnus"


Sjakkfantomet synes historien om Magnus er enda mer fantastisk enn det filmen evnet å vise

Så har også jeg sett Magnus-filmen, og i stedet for en tradisjonell anmeldelse - jeg er for nært stoffet til det - velger jeg kun en kortere omtale av filmen som blir både subjektiv og personlig. Hvordan opplevedes filmen "Magnus" for Sjakkfantomet, som har skrevet og fulgt Magnus tettere enn de fleste andre rent sjakklig, men som ikke har vært like opptatt av mennesket bak sjakktrekkene?

Den første delen av filmen, som fokuserer på Magnus sin barndom, fikk meg nesten til å duppe av. Det var overraskende nok ikke noe her som fortalte meg om et vidunderbarn og ikke en Boom Boom Boom-opplevelse som sugde meg inn i filmen slik en Hollywood-film ofte gjør. Vi fikk se en Magnus som pugget norske kommunenavn, innbyggertall og kommunevåpen - uten at jeg synes det var noe ekstraordinært ved det, før Henrik Carlsen hostet opp noen høytflygende teorier om mønstre som han trodde Magnus så, og som visstnok ingen andre fikk med seg... I stedet for å se et geni så jeg altså en ganske alminnelig, litt klumsete gutt, uten de største sosiale antennene boltre seg slik vi andre også gjorde det i vår barndoms grønne dal. Var det noe spesielt ved han var det storfamilien rundt med tre søsken og en tilsynelatende familieidyll som skal ha holdt stand helt opp i voksen alder - og at han virket sent utviklet rent motorisk. Det var først da Magnus begynte å spille sjakk at han fjernet seg fra denne normaliteten med lego, Donald, musikk og søsken, og ble den særpregede Magnus som tenker sjakk tidlig og sent - som jeg i dag tenker på når jeg hører navnet Magnus Carlsen. Han er verdensmester og har selvsagt forsaket noe for å nå det målet.

At Magnus, ble noe mobbet i skolegården, og hadde det generelt tøft i 9.klasse, er allment kjent, men at han den dag i dag sliter med et til tider mørkt sinn som stadig vekkes til liv - og som han selv holder det i sjakk uten å dele sine problemer og demoner med andre - var nytt for meg da filmen ble lansert. Jeg er enig i at det ville vært vanskelig for regissør Benjamin Ree å rispe opp i dette for å komme inn under overflaten på Magnus og særlig i den settingen filmen er laget i - der han har fått et nærmest fritt spillerom i Magnus sin sfære. Dermed er Ree avhengig av Magnus sin goodwill og bundet til en usynlig kontrakt. Allikevel synes jeg filmen "Magnus" mangler det som kalles kritiske spørsmål og historier fra folk rundt Magnus som også kunne omhandlet hans skyggesider. Her ville ordtaket "less is more" vært på sin plass, men noe fortjener vi å få servert. Jeg savnet altså noe fra f.eks. NTG-tiden og fra klassekameratene hans der om hvordan Magnus ble oppfattet og hvordan han var i fotball og skolesammenheng. Selv vet jeg litt mere enn meningmann fordi jeg kjenner noen som sto Magnus nær i både skolesammenheng og i fotballsammenheng, og jeg har hørt endel historier om sider av Magnus som ikke kommer frem i filmen og han var ikke verdens letteste venn, medelev og elev heller.

Men det jeg savnet mest av alt er den gode historiefortellingen - og trolig forventet jeg alt for mye her fordi så mange av mine venner på Facebook hadde fremsnakket denne filmen i så store ordelag på forhånd. - Forventningene mine ble dermed ikke oppfylt til fulle. Kort fortalt så savnet jeg mye, som historiene blant annet Simen Agdestein har fått frem om hvordan Magnus ble profesjonalisert innen sjakken. At sjakken valgte Magnus og at han ikke valgte den på en måte. Jeg savnet at de fikk frem at Henrik og Sigrun leide ut huset og solgte en bil for å reise rundt Europa i et helt år, som riktignok ble noe mindre enn et år. Jeg savnet Linares, Wijk aan Zee, Melody Amber, London Chess Classic and you name it. Fremgangen Magnus fikk på elo-ratingen og hvordan han ble verdensener i 2010. Jeg savnet rivalene hans som mennesker og ikke bare karikaturer. En menneskelig Anand, en Kramnik, en Kasparov, en Karpov og en Karjakin. Men mest av alt savnet jeg the Rise of Magnus Carlsen og hvorfor akkurat han ble best. Kanskje fikk vi noe av svaret på hva han har lagt i potten, men det var stort sett det.

Året 2005, da han var i Moskva for å studere under Kasparov, og fikk et nytt sjakklig løft som varte i årene som kom. Fra slutten av 2005, til han i 2013 ble verdensmester, er i seg selv en fantastisk reise - og en strålende historie. Disse årene får vi vite helt minimalt om. Knapt noe, og det er filmens store svakhet sett med mine øyne. Derfor vil jeg knapt kalle dette for en god dokumentar - den har nemlig ikke vesentlige ting dokumentarformen skal ha inne. Noe av det viktigste ved Magnus sin fremgang, og triumf, er fraværende. Peter Heine, Kasparov og Agdestein kunne vi også hørt mer fra. Det var litt fra Heine og Kasparov - men fint lite bortsett fra det rørende remispartiet Magnus spilte mot Garry i Reykjavik 2004. De 7 viktigste årene fra Magnus var 15 år til han ble 22 år gammel er altså et stort svart hull. Når så filmen bare varer i 1 time og 15 minutter undrer jeg meg over hvorfor den har fått så enormt gode kritikker!?

Så tar jeg meg i det. Dette er jo en av sjakkens beste historier som blir filmatisert og en kan knapt feile i å fortelle den på en akseptabel måte når en får så mye drahjelp fra familien Carlsen. Ja, for Henrik som fortellerstemme føles så riktig og det fungerer godt. Alle videoklippene fra møter med familien er så avslørende at det nesten er verdt inngangsbilletten alene. Selv om jeg kjedet meg i starten tok filmen seg altså raskt opp i midten av filmen og jeg ble rørt opptil flere ganger. Spesielt da klippet fra oppgjøret mot Garry Kasparov i Reykjavik ble spilt. Men dette er godt dekket i filmen "Prinsen av Sjakk" selv om jeg slett ikke husket at Kasparov gjorde så mange ansiktsgrimaser mens han enda var på trygg grunn i en slavisk variant som heter Cambridge Springs. En skulle tro han hadde tapt på forhånd ut fra gestikuleringene. Jeg ble også fengslet av kandidatturneringen i London - som jeg synes var filmens høydepunkt - og måten dramaturgien der fikk filmen til å leve på. Dette var bra og alt i alt var det en god sjakkfilm som regissør Benjamin Ree har laget.

Skulle jeg gitt et terningkast for denne filmen ville det blitt en bunnsolid 4'er. Magisk ble den aldri for meg, men med mye god stoff var den verdt inngangsbilletten, og vel så det, og det ble en fin filmopplevelse å se Magnus sine prestasjoner i stort format. Allikevel hadde ikke filmen de magiske øyeblikkene som sjakkfilmen "Searching for Bobby Fischer" hadde - i hvert fall ikke for meg. Så for meg er ikke dette tidens sjakkfilm og det er kanskje litt trist da fortellingen om Magnus er så mye bedre enn historien om Josh Waitzkin som blir betatt og besatt av sjakk. Searching for Bobby Fischer bygger også på matchen i Reykjavik, men i mindre grad. Uansett har denne filmen mye mer karakter og varme, og den har en bærende fortelling med en rekke magiske øyeblikk. Slik som dette klippet.

Jeg anbefaler filmen "Magnus" varmt til alle som elsker sjakk og velger å tro at den er like god for de som ikke alt kjenner historien om Magnus. En film en bør se, men som en kanskje ikke vil huske til evig tid.
 

Den beste anmeldelsen jeg har lest av filmen er ved Kristoffer Gressli, hos Sjakknytt:

"Magnus" - flott sjakkfilm, men dokumentar-film på det jevne

Sjakk-OL i Baku: 11. runde - Historisk 5.plass av Norge!


Norge har med Magnus Carlsen og Frode Urkedal i spissen gjort tidenes OL-prestasjon i sjakk!
Foto: Morten Lillestøl Madsen

Norge har gjort en historisk sterk prestasjon ved å bli nr. 5 i sjakk-OL. USA vant olympiske leker i sjakk i Baku etter en dramatisk sisterunde der alt kunne skje. Hikaru takket på twitter en tysk stormester som i bunn og grunn avgjorde det hele ved å vinne mot Estland i siste runde. Dermed vant Tyskland denne matchen mot Estland 2.5 - 1.5 og dersom Bluebaum hadde tapt eller spilt remis, så ville altså Ukraina kommet øverst - så jevnt var det til slutt da USA og Ukraina begge vant i siste runde! Dermed ble en mix av kvalitetspoeng fra motstanderne avgjørende for det hele og Bluebaum sin motstander hadde remisen sent inne, så det var nærmest for et lotteri å regne etter Ukraina sin sterke avlutning på OL. Hikaru Nakamura berømmet hele det amerikanske laget på twitter og skrev at de alle hadde sine "ups and downs" - det er ikke lett å finne downs i suverene Wesley So sine prestasjon som rommet en 2900-prestasjon med hele 8.5 av 10 på USA sitt tredjebord.

 
Norges suverene 5.plass ble lagt merke til i en hel verden og Magnus Carlsen sin trener og hovedsekundant GM Peter Heine Nielsen var raskt ute på twitter med en gratulasjon der han påpeker at det tok 86 år - det første sjakk-OL vant sted i 1930 - å komme så høyt for Norge hintet om at Danmark og Sverige har vært der før oss.

 

Kasparov har utvilsomt bidratt til det amerikanske sjakkundret ved å coache flere av spillerne, ved å oppmuntre amerikansk sjakk og ved å please sjakk-mesenen Rex Sinquefield. På twitter var Kasparov i slag som alltid.
 

 
Det er egentlig en skandale hele systemet som er brukt i år, og det vil aldri bli brukt igjen - så mye er jeg sikker på. Russland hadde forøvrig flest individuelle poeng 32 - et halvt mer enn USA. Men USA hadde flere enn Ukraina som de jo hadde like mange lagpoeng som - så alt i alt fikk vi utvilsomt en verdig vinner i USA! Uansett var Magnus veldig godt fornøyd med 5.plassen - og stolt av lagkamerantene sine - noe han var raskt ute med på twitter:
 

 

Her er sluttresultatene for herrer der Norge altså kom på en strålende 5.plass!

Russland tok altså bronse i herreklassen og i dameklassen ble det ingen medalje. Nedtur nok en gang!
 

De individuelle resultatene er meget interessante å studere og her ser vi at OLs største spillere på førstebord:

Studerer vi ratingutviklingen til de beste spillerne i verden under OL ser vi at de fleste går noe frem i rating. De beste er best!


22 år gamle Wesley So tok gullmedalje både individuelt og for laget sitt USA!
Foto: David Llada  |  http://www1.bakuchessolympiad.com/
 

Her er de som tok gullmedalje på de ulike bordene:

1. Baadur Jobava 8 av 10
2. Vladimir Kramnik 6.5 av 8
3. Wesley So 8.5 av 10
4. Laurent Fressinet 7/8
5. Volokitin 8.5 av 9 (2992!!)
 

SAMSUNG CSC
Aryan Tari har lært sjakk i bøtter og spann og han tok svennebrevet sitt i sjakk under sjakk-OL!
Foto: Morten Lillestøl Madsen

Så er sjakk-OL altså over og alt skal oppsummeres. Selv var jeg ikke blant de mest optimistiske før OL, og jeg trodde på en plass mellom 20 og 30 som mest sannsynlig. Da det gikk litt trått i starten oppdaget jeg en ting som ikke så mange andre kommentatorer kommenterte tidlig - Urkedal var i form og spilte bra! Da fikk jeg litt tro på at noe kunne skje, og så skjedde det tre ganger så sterkt som jeg trodde. Tari spilte seg også i form og i rundene 4-8 gjorde vi mesterskapet. Da slo vi i rask rekkefølge Australia, Belgia, Tyrkia og Peru og innimellom dette spilte vi en remis mot Filippinene. Det smakte. Individuelt gjorde Magnus det flott som alltid med 75% score på førstebordet. Aryan Tari hadde sjansen i sisterunde til å klare remis i en vanskelig stilling mot India da inderen serverte han en mulighet på et sølvfat - nemlig Dd3+ fulgt av Dxe2. Det spilte ikke Aryan, jeg tror som sagt at det ville ført til en grei remis for svart, men vi skal ikke dvele med dette på en gledens dag. Aryan tok 6.5 av 11 og hadde en 2576-prestasjon under OL og det er meget pent i debuten for førstelaget vårt. Han spilte remis mot to av OLs store helter: Wesley So og Eugenio Torre som begge hadde svimlende rating-prestasjoner godt over Magnus sin. Sterkt Tari! Men helten ble selvsagt GM Frode Urkedal som tok sterke 7.5 av 11 og som avsluttet OL med 3 av 4 i de siste viktige rundene. Han ble både matchvinner og bergingsmann underveis og det er bare å la seg imponere over Urkedal som ble utnevnt til stormester så sent som i vår.

I fremtiden til vårt unge lag er lys og vi vil bli enda sterkere og med Johan Salomon vakende som fisken i vannet, full av motivasjon, så ser fremtiden lys virkelig ut! Jeg håper dog at Frode Urkedal ser sin sjanse til å fortsette å satse på å bli bedre, for jeg er sikker på at han har mye ubrukt potensialet. Norge kan allerede i neste sjakk-OL stille med 4 spillere over 2600 om alt går vår vei og det ville vært fenomenalt. Vi så det i både Aserbajdsjan da Radjabov ble god - det kom mange etter han. Vi så det i Armenia da Aronian ble god - det kom mange etter han og vi ser det i USA og Norge og sågar Frankrike. Sjakk-kultur skaper gode spillere!

SAMSUNG CSC
Frode Urkedal ble jokeren vår i sjakk-OL med en 2600+-prestasjon
Foto: Morten Lillestøl Madsen

Nesten alle i toppen på verdensrankingen gjorde et sterkt sjakk-OL, noe som nok en gang viser at rating er bygd på sunne prinsipper og at den virkelig kan forutse prestasjoner statistisk sett. Kramnik gikk frem 9 poeng, Caruana frem 5 og Wesley So gikk frem 12 poeng og passerte Nakamura med god margin! Wesley er nå nr. 6 i verden og han var blant de som imponerte meg mest i sjakk-OL.

Her er de 5 spillerne som imponerte meg aller mest med en kort begrunnelse:

1. Andrei Volokitin, 30 år gammel - Ukrainas 4. bord:

Hvis du nesten på egenhånd klarer å vinne OL-gull for hjemlandet ditt, som mangler sin største stjerne gjennom tidene - Ivanchuk - og tar 8.5 av 9 mulige så er det stort. Gjør du det mot kanonmotstand slik Volokitin stort sett gjorde er det enormt. Dette er en av historiens beste prestasjoner i lagsjakksammenheng og rating-prestasjonen på TPR 2992 sier alt!

2. Baadur Jobava, 32 år - Georgia sitt 1. bord:

Hvis du selv er rangert med en rating på 2665, og du møter 6 spillere som er ratet 2700+ og du legger liv og sjel inn i kampen for å vinne over dem blir jeg imponert. Om du så lykkes i å vinne mot 4 av dem og ikke taper noe parti er det utenomjordisk. Jobava nedla Topalov, Vallejo, Pons, Ponomariov og Richard Rapport er det intet annet en herlig. Jobava er Konge - TPR 2932!

3. Wesley So, 22 år gammel - USAs 3.bord:

Wesley So spilte som en Gud for USA. Hans partikvalitet imponerte meg mest av alle - bare Kramnik var i nærheten så langt jeg kan vurdere. Wesley spilte også på vinnerlaget og mange var ute etter skalpen hans. Allikevel nedla han den ene stormesteren etter den andre og da han også vant mot uslåelige Nepomniachtchi fra Russland var det bare å ta bølgen! Dette var Wesley sitt OL! So sin TPR var 2896.

4. GM Eugenio Torre, 64 år gammel - Filippinenes 3. bord:
10 av 11 mulige og 2836 i TPR.

Asia sin første stormester i sjakk spilte alle rundene og det er en bragd for en 64-åring å være så fokusert i så mange timer over 12 dager at jeg er dypt imponert over bare det. Men at han tok 10 av 11 mulige og også kunne vunnet mot Tari med svart er jo ellevilt. Bare å gratulere Eugenio som også for 4 år siden gjorde det storartet - men som da ødela et godt inntrykk med tap i siste runde. I år ble det seier i siste runde og halleluja-stemning.

5. Vladimir Kramnik, 41 år gammel - Russland sitt 2. bord:

Kramnik var moder Russland sin store spiller under sjakk-OL og han slo sterke folk som Meier, Radjabov og Adhiban. Når du 41 år gammel klinker til med en 2903-prestasjon i et viktig OL for hjemlandet ditt må du hylles! Når du i tillegg klarer å oppnå personlig rating rekord i den alderen er det særs imponerende og på neste elo-liste vil Kramnik ha sterke 2817 - I say no more.
 


64 år gamle Eugenio Torre is still going strong på de 64 felter
Foto: Foto: Paul Truong  |  http://www1.bakuchessolympiad.com/

 

Du kan se de 100 beste i verden sin ratingutvikling hos 2700chess.com



 

Vi gratulerer Kina med seier i kvinneklassen der de norske kvinnene tok en 42. plass. Vi var forhåndsrangert som nr. 48 og kom i mål som nest beste nordiske nasjon etter at Sverige gjorde det meget skarpt og ble nr. 23. Sverige har som kjent GM Pia Cramling som gjorde det strålende for Sverige med en 2500+-prestasjon. Norge slo Wales 3.5 - 0.5 og Indonesia 3-1 i de to siste rundene. To svært svake kvinnenasjoner uten noen stor sjakktradisjon.



De norske kvinnene tok en grei 42. plass etter to seire mot svak motstand i de to siste rundene
Foto: Morten Lillestøl Madsen

Sluttresultatet for kvinner i sjakk-OL 2016:



 

Her noen solskinnshistorier fra OL:

Sveriges sjakkdronning

Det er mange små og store solskinnshistorier under et sjakk-OL. Jeg velger å dekke kvinneklassen ved å fortelle et par tre stykker fra denne klassen, og så kan du senere lese mer om Norges kvinnelag hos Tromsø Sjakklubb. Først vil jeg fortelle om 53 år gamle Pia Cramling som holder et imponerende høyt nivå over 50 år gammel! Hun deltok i sitt første sjakk-OL 15 år gammel i 1978 da hun spilte på Sveriges førstebord for kvinner. GM Pia Cramling har i dag en rating på pene 2444, men under OL tok hun knallsterke 8,5 av 11 og presterte på et 2537-nivå. Det er ellevilt. Pia ledet Sverige til 7 lagseire av 11 mulige og dermed ble de klart best i Norden med sin flotte 23. plass. Vel blåst Pia!


Monika Socko ledet Polen til sølvmedaljer i kvinneklassen og strålte som en sol!
Foto: Susan Polgar på twitter  |  https://twitter.com/SusanPolgar

Polens ukjente sjakkess med 2246 i rating som tok en Bobby Fischer slik at Polen snappet sølvet!

Den polske Tromsø-vennen Monika Socko gjorde sitt livs sjakklige prestasjon i Tromsø med seieren i Arctic Chess Challenge 2009 der hun vant med en 2634-prestasjon. Da jeg møtte Monika under Tromsø-OL var hun en sol ved gjensynet av Tromsø og jeg tenkte da: Ja, bedre kommer du aldri til å gjøre det over et sjakkbrett... Monika har en rating på 2437 og hun er den eneste stormesteren på Polen sitt kvinnelandslag. Det er dog ikke henne denne historien skal handle om. Det er hennes klubbvenninne WIM Mariola Wozniak (2246) som fikk lov å være med til OL, tross lav rating. Kort fortalt spilte Wozniak inn 6/6 på Polen sitt 6. bord og når gjort var gjort og spist var spist hadde hun følgelig en ratingprestasjon på hele 2891! Ikke nok med det - nå kommer bomben. Polen tok som 7. rangert sølvmedaljer i sjakk-OL foran store kvinnenasjoner som Ukraina, Russland(!) og Georgia. Dette må også ha vært stort for Monika Socko som ledet laget!

Peter Heine, hans fru og en sterk IM fra Litauen

Den siste historien er om Litauen som ble ledet av Peter Heine Nielsen og der hans kone skulle spilte andrefiolin. Peters kone GM Viktorija Cmilyte spilte nemlig ikke de fem første rundene av OL, og følgelig fikk IM Deimante Daulyte sjansen til å spille førstebord og det gjorde hun virkelig med bravur! Totalt spilte IM-en inn 8 av 10 mulige for Litauen og hun fikk en 2481-prestasjon og ble dermed på mange måter Litauens viktigste kort når de gjorde den beste innsatsen de har gjort noensinne i et OL. Det hører med til historien at GM Viktorija Cmilyte kom, tapte første parti, og så banket ned 5 stolper i tabellen! Dermed er Peters kone oppe på 5.plass på verden-rankingen for kvinner med 2538 - det er bare å glede seg med Peter! Du kan se hele verdensrankingen for kvinner etter OL her.

PS: Forøvrig slo nabolandet Latvias finansminister til i oppgjøret mot stormakten Kina i sjakk-OL og vant i stor stil mot den kinesiske verdensmesteren Hou Yifan på førstebord! Dana Reizniece-Ozola (2243) er altså finansminister i Latvia og hun nedspilte faktisk Hou Yifan - moralen er at det sjakklige nivået i de baltiske stater er skyhøyt!


Helgi Dam Ziska, Magnus Carlsen og Fiona Steil-Antoni under Bermuda-festen 2016
Foto: Fiona Steil-Antoni på twitter  | 

Færøyene med fjær i hatten: Helgi Dam Ziska ble stormester!

Til slutt tar jeg med en solskinnshistorie fra herreklassen. Færøyene har aldri hatt noen stormester i sjakk og folk med sans for statistikk skjønner at det ikke er særlig sannsynlig at et så lite land skal produsere stormestre i sjakk. For endel år siden akkurat på samme tid Magnus dukket opp dukket det opp et virkelig stortalent på de den lille øya som det raskt gikk gjetord om i hele Norden. Han er født samme år som Magnus Carlsen og har et godt vennskapelig forhold til Magnus og de to festet i lag under Bermuda-festen under OL. Helgi Dam Ziska, som han heter, vakte stor oppsikt da han 15 år gammel ble Internasjonal mester i sjakk i 2005 og ble spådd en lysende karriere da han året etter tok en Kathrine Tjølsen og satset hardt på å gjøre det best mulig på skolen. Derfor trappet han ned sjakken og tok skolegangen alvorlig og slikt står det selvsagt respekt av, allikevel kan en lure på hvor langt dette stortalentet ville nådd hvis han satset. Han har dog spilt sjakk-OL i  2006, 2008, 2010, 2012, 2014 og 2016 for Færøyene og nå i år gikk drømmen hans i oppfyllelse. IM  Helgi Dam Ziska scoret 6.5 av 9 på førstebord, fikk en ratingprestasjon på 2623 og fullbyrdet med det stormestertittelen. Dermed kan har Færøyene fått sin første stormester og vi skriver nå GM Helgi Dam Ziska med stor glede. Færøyene har forøvrig rundt 50.000 innbyggere, men de har et godt sjakkmiljø på øya selv om de nok ville tapt en sjakk-match mot lille Porsgrunn i Norge som også har en stormester, men sterkere IM'er. Porsgrunn har til sammenligning 36.000 innbyggere.

 

Her er Frode Urkedal sitt avgjørende parti for det norske sluttresultatet i OL:

Hvit: Frode Urkedal (2537)
Svart: S. P. Sethuraman (2640)
Sted: Sjakk-OL i Baku (11), 13.09.2016

1.d4

- Frode er tilbake til hovedtrekket sitt - som han kjenner godt - og det var nok klokt.

1...d5 2.c4 e6 3.Sc3 c6

- Slavisk er meget populært for tiden. Dynamisk, solid og allikevel komplekst nok til å gi en god fight.

4.e3 Sd7 5.Sf3 Sgf6 6.Dc2 Ld6

Hva ville du spilt med hvit i denne teoristillingen?

7.b3!?

- De to kritiske testene på svarts spill har vært regnet som 7.Ld3(!) eller 7.g4!?. Det siste trekket brukte Magnus til å slå Anand i Linares 2009 - hans første seier over Anand og det trekket burde passe Urkedals stil godt.

7...0-0 8.Lb2?!

- Det er kjent for å gi bort hvitfordelen. Teorien gir som bedre: 8.Le2! Teksttrekket gis faktisk rødt, for tvilsomt, i Rybka sin store åpningsbok.

8...e5!

- Svart har et lite utviklingsforprang og det tar enda tid til hvit får rokert, så det er logisk å åpne stillingen. Dette trekket er godt kjent og svart har faktisk positiv score i min database over ca. 200 partier i denne varianten.

9.cxd5 cxd5 10.dxe5 Sxe5 11.Sxe5 Lxe5 12.Le2?!

- Mer solid er: 12.Ld3! Nå får svart fordel.

12...Le6

Hva ville du spilt med hvit i denne stillingen?

13.f4!?

- Hvit kjemper tappert for å oppnå kontroll over feltet foran den isolerte svarte bonden på d5 - men trekket etterlater et svekkelse av e3 og e4-feltene og er derfor svært tveegget.

13...Lc7! 14.0-0 Lb6 15.Dd3 Te8! 16.Sa4!

- Urkedal var garantert ikke klar over at alt dette var spilt før, men over brettet finner han en fin teoretisk forbedring for hvit som holder den hvite skuta over vannet. Spilt før er: 16.f5 Ld7 17.Sd1 a6 18.a4 Tc8 19.Ld4 Lxd4 20.Dxd4 Te4 21.Dd3 Db6 22.Tb1 Tce8 og svart hadde en vunnet stilling i: Kalashian,D - Potkin,V, Moskva 2008. 0-1 i 48 trekk for teoristerke Potkin som er samarbeidspartner og trener til Nepo.

Hva ville du spilt med hvit i denne stillingen?

16...Lxe3+??

- Jeg fikk sjokk da jeg så dette trekket. Jeg satt selv og regnet på: 16...Lf5! 17.Dxf5 Txe3 18.Sxb6 Dxb6 uten å bli klok på hva hvit skal spille her for å holde båten flytende tross sin meroffiser da Le2 går tapt i alle varianter. Maskinen sier nettopp at beste variant for svart er: 16...Lf5! 17.Dxf5 Txe3 18.Kh1 Txe2 19.Lxf6 Dxf6 20.Dxf6 gxf6 21.Sc3 Td2 22.Tad1 med et gaske likt sluttspill. I stedet for det vakre, men enkle Lf5!, går svart rett på ratata og bukker meget stygt en offiser. Urkedal må ha fått et lite sjokk da han så dette komme.

17.Dxe3 Lg4

Hva ville du spilt med hvit i denne stillingen?

18.Le5!

- Enkelt og greit - hvit beholder meroffiseren. Svart må totalt ha oversett dette trekket!

18...d4 19.Dd3 Lxe2 20.Dxe2 Sd5 21.Dg4 f6

Hva ville du spilt med hvit i denne stillingen?

22.Lxd4

- Hva styrer svart med? Han er trolig desperat og frustrert på en og samme tid. En skikkelig cocktail av adrenalin og endorfiner må ha beruset inderen etter at han oppdaget bukken sin...

22...b5 23.Sc3 Se3 24.Lxe3 Txe3 25.Tad1

Sluttstillingen i Frode Urkedal vs. S. P. Sethuraman, Sjakk-OL i Baku 2016:

- Urkedal gjorde dermed et meget bra sjakk-OL der han tok pene 7.5 av 11 mulige!

1-0

Her i en gjennomspillbar versjon:

 

Vil du lese mer om OL sett med norske øyne - prøv Bergens eller Tromsø Sjakklubb som følger henholdvis Norge og Machlik-søstrene.

Vi har gledet oss med OL som nå er over! Du kan få med deg partiene her:

Chess24 og Chessbomb
 

Sjekk gjerne ut Lars Grahn sin blogg - den er meget interessant!

Hos Chessresults.com kan du sjekke ut alle resultatene

Hos Chessgames.com får du partiene

De offisielle hjemmesidene finner du her

Sjakk-OL i Baku: 10. runde - Knallsterk seier av Norge!


Hva tenker Magnus her? Kanskje at Nepo sine gratulasjoner er litt overveldene!?
Foto: Maria Emelianova   |  http://www1.bakuchessolympiad.com/

Så gjennomførte Norge sin beste lagmatch i OL da de knuste Iran på en svært så overbevisende måte. Magnus feide motstanderen sin av brettet på elegant vis i en av Magnus sine favorittåpninger med hvit. Jon Ludvig Hammer fant et kvalitetsoffer som reddet en nær tapt stilling og forsvarte seg flott på slutten av et vanskelig parti. Aryan Tari var aldri truet og spilte et mektig hvitparti i spansk - Taris beste så langt i OL? Urkedal spilte svart i en skotsk åpning der han svingte styrkene sine over på kongefløyen og da bukket motstanderen fort under. En fantastisk norsk dag!

Iran har et meget ungt og lovende lag og stilte med et rating-snitt på 2520 mot Norge. De ble altså sjanseløse og det var Magnus som så ofte tok kommando fra start. Magnus spilte Londonsystemet mot GM Ehsan Ghaem Maghami (2566) - en åpning som virkelig passer Magnus godt. Brikkene beholdes på brettet, kampen utsettes til midtspillet, ting går litt sakte slik at det er rom for å manøvrere motstanderen i senk og som regel oppstår det både et langt midtspill og et sluttspill i disse stillingstypene - Magnus sine to favorittdeler av partiet. Magnus har utvilsomt studert Gata Kamsky sine partier i detalj - amerikaneren som har vært verdensledende på Londonsystemet siden han gikk i bleier og brukte smukk. Den 15 år gamle Kamsky spilte et mønsterparti i Londonsystemet i 1989 mot GM Maxime Dlugy som fulgte de 11 første trekkene i dagens Magnus-parti. Kamsky spilte der 9.Lb5! fulgt av 11.Se5 og Dlugy rokerte kort med 11...0-0 og Kamsky viste da at 12.g4! gir hvit et farlig spill. Alt dette er selvfølgelig elementær sjakk-ABC for Magnus Carlsen.


Jon Ludvig Hammer og Magnus Carlsen utgjør stammen i det norske laget - de tok 1.5 av 2
Foto: Eteri Kublashvili   |  http://www1.bakuchessolympiad.com/

Dermed fikk Magnus opp stor fordel tidlig, noe som delvis skyldtes at svart slo av på g3 - en teoretisk unøyaktighet - og fordi svart sløste med tiden og kongens sikkerhet med trekk som 11...Dc7?!. I fortsettelsen spilte Magnus et praktparti. Solid gjennomført fra A til Å selv om han på slutten kunne gjort det hele mye enklere ved å slå inn på f7 med springeren i en elementær kombinasjon som en skulle tro at en verdensmester fikk med seg. Magnus har dermed sterke 7/9 på Norges førstebord og en ratingprestasjon på 2817. Det er mer enn godkjent for en kan ikke kikke på rating-prestasjonen alene i et mesterskap der lagpoeng, og ikke individuelle poeng, teller mest. Magnus sin oppgave på førstebordet er å skape tillit, tro og kampånd i laget. Tillit til at han ikke taper og at deres resultat dermed vil telle, tro på at Norge kan vinne matchen og dermed kampånd til å spille godt i eget parti. Dette vet Magnus og i år leder han Norge på en forbilledlig måte sett utenifra. Magnus spiller godt, tar plenty med poeng og er aldri i fare. Det har så langt ført Norge helt opp til en brillefin 6.plass etter 10 runder av sjakk-OL!

I 11. runde tirsdag kl. 09.00 spiller Norge mot India i en meget interessant og viktig kamp for utfallet av OL for Norges del. Men seier her vil vi trolig ende på 4.plass. Ved poengdeling rundt 8.-10. plass vil jeg tro og ved tap ca. 14.-18.plass. Målet vårt må være å gjøre tidenes sjakk-OL og da må vi ta poeng fra India i siste runde - uavgjort eller seier! Beste norske OL er på papiret Haifa-OL i 1976 som ble boikottet av Øst-blokken - der ble Norge nr. 11. Dermed er alle eksperter enige om at Norges sterkeste plassering er 13.plassen i Havanna-OL i 1966 der Norge blant annet slo USA med Bobby Fischer på laget 2.5 - 1.5 i innledningsspillet. Det var sterkt!

Jon Ludvig Hammer har hatt problemer med å spille nøyaktig i de tidlige midtspill under OL. Det gjorde han også i partiet mot Iran der han med trekk som 19...b5?! og 24...c3?! spilte bort en klar åpningsfordel han fikk med svart. Da han så spilte 31...Sb5? fikk han store problemer med svart og bare heltespill i sluttspillet der han måtte gi en kvalitet, førte til at han - med et nødskrik - klarte remis ved å sette opp en uinntakelig festning. Jeg tror ikke han Hammer hadde full kontroll og selv om Hammer utvilsomt er god i sluttspill, så er formsvikten hans veldig tydelig under OL. Jeg har reflektert litt over Hammers rolle i OL, og den kan ikke ha vært enkel etter 7 innledende remiser som viste at han slett ikke var i form. Så kom det altså to tap og, da burde kan nok bli satt på benken mot Iran, det skal svi å tape for Norge og vi trengte strengt tatt nytt blod på dette tidspunktet. Men Getz var iskald der han har sittet på benken i nær hele turneringa, og han fikk altså aldri mer sjansen i dette OL etter sin innledende remis. Det må også ha vært vanskelig for Hammer om han er med i Magnus sitt VM-team å spille åpningene sine. Han ville sikkert i flere partier spilt hot stuff han har studert, men i stedet må han styre klar av Magnus-prepp og spille andre ting slik at Team Karjakin ikke fatter mistanke. Livet som sekundant er ikke bare lett.

Aryan Tari kommer til å bli Norges nye sjakkyndling og i dag spilte han nok et flott parti i spansk åpning - nå som hvit. Da Tari fant det flotte 23.Sc6 var det bare å ta frem den innkjøpte jordbærkurven og feire seieren på forskudd - for dette gikk bare en vei og det var Taris. Seks trekk senere bukket Taris motstander og han kastet straks inn håndkleet - Flott levert Tari! Dermed ble det hele 3.5 - 0.5 til Norge over Iran og det er uhyggelig sterkt. Jeg minner om at Iran på veien sin mot en topp-10 plassering hadde spilte uavgjort mot sterke nasjoner som Georgia og England, men mot Norge ble de alt for lett.


Wesley So er en av OL's absolutt største spillere!
Foto: Maria Emelianova   |  http://www1.bakuchessolympiad.com/

I denne runden vant USA en uhyre viktig matchseier over Georgia med 2.5 - 1.5 etter at Nakamura på andrebord ble rundspilt av GM Mikheil Mchedlishvili (2609) og dermed fikk Naka sitt første tap. Den store amerikanske stjernen er Wesley So som virkelig imponerer meg under sjakk-OL. Mange hadde nok forventet at han skulle bli USA sitt ess i OL siden han spiller helt nede på 3. bordet og hvem har vel en topp-10 spiller i verden på 3. bord? Selvsagt bare USA! Kjøpt og betalt, men gode er de. Wesley So har hele 7.5  av 9 og en ratingprestasjon på 2883. Dermed har han vunnet 10 nye elopoeng og er oppe på 2792 - 2800 neste! Jeg har forøvrig stor sans for Wesley So og amerikanerne med ryktet forteller at Caruana, Nakamura og So er så individualistiske under OL at de ikke snakker sammen og det er jo noe spesielt. Grunnen til min sans for akkurat Wesley er spillestilen hans. Mens Nakamura har dreid spillestilen sin to hakk i en mer solid og posisjonell bane, så har Wesley bare dreid den ett hakk. En justering mot det mer solide må som kjent til om en spiller i den ypperste verdenseliten der de samme planene og ideene som er farlige på et lavere nivå - ikke nødvendigvis biter på motstanderen lenger. Jeg synes Wesley balanserer det hele meget godt og at han klarer å holde aggressiviteten oppe, samtidig som han kan sette inn et lavere gir med større soliditet. Det viser også den høye scoren under sjakk-OL - Wesley vet hvordan man vinner sjakk-partier.


Pavel Eljanov fikk inn en viktig svartseier mot David Navara i denne runden
Foto: Lana Afandiyeva   |  http://www1.bakuchessolympiad.com/

USA sin seier var trolig akkurat det de trengte for å ta OL-gull da de møter svake Canada i siste runde og de har kun Ukraina ved sin side når sisterunden starter. Ukraina slo Tsjekkia 3-1 i 10. runde etter seire av Eljanov og Volokitin. Dette var en sterk seier av Ukraina og Eljanov som overbeviste igjen og slo David Navara med svart i et lukket Berlinforsvar. Vi la også merke til at Karjakin gikk ned mot Harikrishna etter mye godt spill fra inderen i matchen mellom India og Russland. Når Kramnik vant igjen ble det 2-2 i matchen og dermed er Norge klar for India mens Russland kjemper om medalje i sisterunden. Kramnik og Nepo er Russlands store spillere og best er Kramnik med 5.5 av 7 mulige på Russlands 2. bord og en 2892 prestasjon. På førstebord er forresten Baadur Jobava beste spiller med 2965 i ratingprestasjon og sterke 7.5  av 9. Blant spillerne han har slått er Topalov, Navara og Rapport!

Stillingen i toppen etter 10 runder:


 

Sisterunden starter altså 09.00 tirsdag og der får vi på toppbordene se:

USA - Canada
Ukraina - Slovenia
Russland - Italia
India - Norge
Peru - England

Sisterunden blir på mange måter et antiklimaks hva turneringsseieren angår. De beste møter ikke hverandre og dermed er det sannsynlig at både USA, Ukraina og Russland vinner i denne sisterunden og i så fall tar de trolig de tre første plassene i nevne rekkefølge. Men vi er opptatt av Norge, og vi har helt klart sjanser til å slå India på en god dag selv om også de er unge og lovende.


Her er Magnus sitt flotte vinstparti fra 10. runde:

Hvit: Magnus Carlsen (2857)
Svart: Ehsan Ghaem Maghami (2566)
Sted: Sjakk-OL i Baku (10), 12.09.2016

1.d4 d5 2.Sf3 Sf6 3.Lf4

- Londonsystemet passer Magnus som hånd i hanske. Han forstår disse stillingstypene bedre enn noen andre i verden og de passer spillestilen hans perfekt. Hvorfor? Det er flere grunnen til det:

1. For det første er det en åpning som utsetter kampen til midtspillet og sluttspillet der Magnus har sine styrker.
2. Teorien i denne åpningen er litt begrenset da en kommer langt med en god strategisk forståelse.
3. For det andre bevares en høy kompleksitetsgrad der nesten alle offiserer og bønder fortsatt er på brettet.
4. For det fjerde gir åpningen en ørliten objektiv fordel og er ikke så tannløs som den har rykte på seg til å være, så summa summarum

3...e6 4.e3 Ld6 5.Lg3

- Hvit taper et viktig tempo, men vinner viktige poisjonelle goder til gjengjeld da det er bedre å ha h-bonden på g3 enn på h2. Hvorfor? Blant annet fordi en g-bonde dekker to felter, f.eks. f4 og h4, mens en h-bonde bare kan dekke et felt - men viktigere fordi den er nærmere midten av brettet og dermed har større innflytelse på spillet.

5...c5 6.c3 Sc6 7.Sbd2

Hva ville du spilt med svart i denne teoristillingen?



7...Lxg3!?

- Ikke det beste selv om stormestre over 2600 har spilt dette opp gjennom alle tider. Mer vanlig og sterkere var: 7...0-0 8.Ld3 b6! med en mye spilt stilling som er spilt hele 150 ganger bare de tre siste årene (2014-16) i min database. Praksis viser at svart klarer seg helt fint fra denne stillingen.

8.hxg3 Dd6 9.Lb5 Ld7 10.Lxc6!

- Et typisk Kamsky-trekk - han elsker med både svart og hvit å slå av på c3 og c6 for så å spille på forpostfeltet e5/e4 og ganske riktig har Gata Kamsky, som lenge var verdens ledende spesialist på London-systemet, spilt dette trekket flere ganger.

10...Lxc6 11.Se5 Dc7?!

- En svak nyhet som sløser med tiden. Også: 11...0-0?! 12.g4! som i Kamsky - Dlugy, New York 1989 er farlig for svart, men: 11...Sd7! var interessant - og etter: 12.f4!? Sxe5 13.fxe5 De7 14.Dg4 f5?! 15.Dh5+! Kd7 16.a4 hadde hvit en liten fordel i: Kamsky,G - Potkin,V, Khanty-Mansiysk 2013. 1-0 i 42 trekk.

12.Df3 h6 13.Df4 De7

Hva ville du spilt med hvit i denne stillingen?



14.g4!

- h2-bonden går fremover til...g4! Når h-bonden ble g-bonde fikk den ekstra styrke og nå benytter Magnus seg av den til brekkstang som truer g5!

14...Sh7 15.Dg3

- Gjør klar for f-bonden som sannsynligvis skal ut i kampen og kjempe den også.

15...Tg8?!

- Dette ser heslig ut, det var ikke for sent å prøve: 15...Dc7 16.f4 (16.g5!?) 16...f6 med forsvarsmuligheter for svart.

16.0-0 Sf6 17.Tac1!

- Det er et evig spørsmål i sjakk hvilket tårn som skal til c1 i slike stillinger, men for en sterk spiller er det lett å se at f-tårnet alt har oppgaver om f4 kommer, så a-tårnet må ut i striden.

17...Tc8

- Gode råd var her dyre, men dette gjør trolig vondt verre da svart ikke lenger for rokert langt.

Hva ville du spilt med hvit i denne stillingen?



18.c4!?

- Varianten: 18.dxc5! Dxc5 19.c4! Dd6 (19...d4? 20.Sb3) 20.cxd5 Dxd5? (20...exd5 21.e4!) 21.Sdf3 Se4 22.Df4 gir hvit en vunnet stilling, så avslaget på c5 var klart bedre her.

18...dxc4?

- Et tapstrekk som går ned uten å yte mye motstand. Sterkere var: 18...cxd4 19.exd4 Tc7 20.cxd5 Sxd5 21.Se4 og hvit truer blant annet g5! og står suverent, men her kan svart fortsatt kjempe.

19.dxc5 Dxc5 20.Sdxc4 Ke7 21.b4?!

- Ikke den mest overbevisende veien til målet da svart har ett offisersoffer med 22...Se4! som gir noen små reelle overlevelsessjanser selv mot sterk motstand - men i praksis er Magnus sitt trekk vinnende for han. Det enkle her var: 21.Sxf7! Lb5 (21...Kxf7? 22.Se5+! og vinner dronningen.) 22.Sfe5! og hvit vinner lett.

21...Dxb4 22.Sd3!

- Magnus sitt poeng - dronningen kan ikke dekke d6 lenger.

22...Se4!

- Jeg har en følelse av at Magnus overså styrken i dette... Legg merke til varianten: 22...Db5 23.Dd6+ Ke8 24.Da3! og hvit vinner avgjørende materiell. Nå gir svart en springer - men får noen praktiske redningssjanser ved perfekt spill fra svart.

23.Sxb4 Sxg3 24.fxg3

Hva ville du spilt med svart i denne stillingen?



24...Lb5?

- Taper uten sverdslag. Til tross for at hvit har springer over for bare en bonde, er strukturen hans så råtten at det ikke er helt stright forward å spille dette hjem. En eksempelvariant er: 24...Ld7! 25.Se5 Txc1 26.Txc1 Tc8 27.Txc8 Lxc8 28.Kf2 f6! 29.Sc4 b5 30.Sd2 Kd6 31.Se4+ Kc7! 32.Ke2 a5! 33.Sc2 e5! 34.Sf2 Kb6 og denne stillingen er faktisk vanskelig å vinne for hvit ved korrekt forsvar.

25.Txf7+!

- Ops - hadde du den?

25...Kxf7 26.Sd6+ Ke7 27.Sxc8+ Kd7 28.Sxa7 La4 29.Sd3

Sluttstillingen i Magnus Carlsen vs. Ehsan Ghaem Maghami, sjakk-OL i Baku 2016:



 

- Et særdeles velspilt og godt parti av Magnus Carlsen.

1-0

Her i en gjennomspillbar versjon:

 

Vil du lese mer om OL sett med norske øyne - prøv Bergens eller Tromsø Sjakklubb som følger henholdvis Norge og Machlik-søstrene.

Vi gleder oss til resten av OL. Siste runde spilles tirsdag kl. 09.00 norsk tid med dekning på:

Chess24 og Chessbomb
 

Sjekk gjerne ut Lars Grahn sin blogg - den er meget interessant!

Hos Chessresults.com kan du følge med på alle resultatene

Hos Chessgames.com får du partiene

De offisielle hjemmesidene finner du her

Sjakk-OL i Baku: 9. runde - USA ble to hakk for store


Caruana vs. Magnus Carlsen med FIDE-presidenten som tilskuer
Foto: Maria Emelianova  |  http://www1.bakuchessolympiad.com/

Husker du da vi slo Kina med spillere som Wang Yue, Bu Xiangzhi, Ni Hua og Wang Hao? Det skjedde i 2008 og det er utvilsomt det sterkeste laget Norge noensinne har slått sjakk-OL. GM Kjetil A. Lie ble matchvinner den gang ved å beseire Bu Xiangzhi (2717) med hvit og i dag ønsket jeg meg en Mr. Lie med de hvite brikkene eller en Simen Agdestein, som også var med mot Kina. I dag skulle Norge spille sin livs OL-match og enkelte norske kommentatorer hadde tatt helt av på forhånd, puttet seieren i lomma og døpt matchen: "Tidenes landskamp i sjakk" - i stedet ble det et stort antiklimaks som minnet oss om sjakk-OL i 2006. Ja, for i 2006 kunne vi gjort et flott OL-resultat da Magnus storspilte dette året på Norges førstebord, men så møtte vi USA i siste runde og fikk bank 3.5 - 0.5.

I år møtte vi heldigvis USA tre runder før slutt - og dermed er det akkurat tid til å rette opp skaden å få et godt resultat ved en god avslutning. Norge har sågar vært heldig med rundeoppsettet for 10. runde der vi møter Iran som vi blir favoritter mot. De har et rating-snitt like over 2500, så dette laget bør Norge slå klart om de skal gjøre et godkjent resultat. Men tilbake til USA-matchen der vi ble feid av hvitbrettene slik at vi med hvit scoret 0-2. Da er selvsagt matchen tapt og vi tapte 3-1 etter at Magnus spilte remis mot Caruana, og Aryan Tari spilte en meget sterk svartremis mot nr. 7 i verden Wesley So. Dette er den høyest rangerte spilleren Tari tar poeng fra og dermed ble det en fjær i hatten på Tari.

Ellers skuffet det norske laget. Magnus spilte som i Tromsø-OL, der han møtte Caruana med svart i matchen mot Italia, Skandinavisk forsvar mot Caruana. Jeg har lenge ventet på at Magnus skulle spille nettopp Tiviakov-varianten i skandinavisk fordi jeg har tenkt at den kler hans spillestil godt. Allikevel kler den ikke alle posisjonsspilleres spillestil og Kramnik har fått mye bank som svart i denne åpninga med svart i offisielle lynsjakkpartier. Men Magnus kler den og han fikk opp en helt grei stilling og spilte en saklig remis mot Caruana i dag. Størst dramatikk var det knyttet til trekket Lxc3, som ikke godt kunne tas, men Caruana hadde andre veier å gå og han var aldri i tapsfare i dette partiet som flatet ut da Caruana valgte et dronningbytte tidlig. Remis etter 28 trekk ved trekkgjentakelse. Ikke mye å skrive hjem om egentlig.


Nakamura gjorde ansiktsgrimaser uten at det betød all verden - han vant lett mot Hammer
Eteri Kublashvili   |  http://www1.bakuchessolympiad.com/

I hvitpartiene fikk vi opp to helt greie teoristillinger med hvit - men der så alt som var greit ut til å stoppe. Norge brukte mye tid i disse kjente stillingene, noe som tydet på at Hammer og Urkedal ikke skjønte dybden i stillingene, og de tabbet seg ut alt i det tidlige midtspillet - noe som styrker teorien om at de ikke kjente stillingstypene godt. Hammer var jeg litt optimistisk på vegne av da han kastet ut de ni første trekkene i en g3-kongeinder som om han aldri hadde gjort noe annet. Jeg sjekket databasen min da jeg ikke kjenner denne c5-varianten som Nakamura spilte, og der fant jeg raskt ut at varianten som ble spilt hadde sin oppblomstring på 50-tallet da Najdorf som hvit spilte 9.Sd3! mot Boleslavisk. Men da Nakamura sitt 9...Le6! ble introdusert noen år senere, spilte hvit 10.Da4! og sammen med 10.Db3! er dette de to teoritrekkene som gjelder i dag. Trekkene oppnår nemlig tre posisjonelle goder i ett trekk! Først og fremst dekkes c4-bonden, dernest imøtegås Svarts posisjonelle trussel om å spille Dc8 fulgt av Lh3! og til slutt ryddes d-linja slik at dronningen ikke står utsatt til på d1. Begge dronningtrekkene gjør dette, allikevel tenkte Hammer seg lenge om og spilte det overfladiske 10.Lf4 som truer svarts dronning og går til et "godt felt" - men som allikevel spiller rett i svarts hender. Hvorfor? Fordi c4 henger i neste trekk og svart får inn Dc8! med ideen Lh3 og det ønsket han jo uansett. Dermed forsvant hele Hammers åpningsfordel ut med badevannet. Du gir ikke Nakamura lillefingeren slik og overlever. Det vet nok Hammer for han brukte en halvtime på sitt 14.Te1(!) jeg likte godt selv om skaden var skjedd på dette tidspunkt - Hammer hadde en slitestilling med hvit. Kort fortalt ble Jon Ludvig spilt ned i et flott parti sett med USA sine øyne.


Wesley So prøvde å stirre ned Tari på dette bildet - det fungerte aldri og Tari fikk remis
Foto: David Llada   |  http://www1.bakuchessolympiad.com/

Aryan Tari spilte svart mot Wesley So og heldigvis spilte han en kongebondeåpning, noe som jeg berømmet han for å gjøre tidligere i mesterskapet. Det er et solid valg mot en angrepsspiller som Wesley So og med mye godt spill klarte Tari å stå opp mot overmakten. Han var presset hele veien og selv da partene tok remis kunne So spilt videre på vinst, men da var matchen vunnet 3-1 for amerikanerne ved remis - så hvorfor ikke? Uansett fant Tari mange fine trekk slik som 16...c5! og han spilte en fortjent remis mot sterk motstand. Vi er imponerte Aryan!

I Hobbit-kampen mellom Frodo og Sam fikk vi et noe lignende mønster som i Hammerpartiet. Det ble spilt opp til dans fra amerikanerne, hvit danset med og fikk sin hvite teoretiske fordel - som de så overhodet ikke forvaltet på en god måte. Synd! Urkedal spiller best med sitt kjære 1.d4 og i sjakk har praksis vist at det er viktigere å være tro mot deg selv, men å spekulere i motstanderens svakheter. I hvert fall til en viss grad. Jeg er sikker på at Urkedal tenkte å overraske Samuel Shankland med skarpt angrepsspill da han la ut fra startblokkene i et voldsomt driv med 1.e4!? Men åpningen slo tilbake på han selv med en bumerang-effekt som var så voldsom at det ble voldelig. Ringenes Herre ble fanget i sitt skjulested på dronningfløya - eller for å si det rett ut. Hvits konge ble drevet fra skanse til skanse og stillingen til Urkedal ble raskt en ruin.

Før det spilte partene en spennende åpning som Parimarjan Negi har anbefalt for hvit mot Najdorf. 7.De2 er skarpt, spennende og gir interessante partier. Det kan jeg skrive under på selv for jeg spiller det ofte i lynsjakk med stor innlevelse. Jeg har sågar fått mot meg det sjeldne 8...g6 en gang - og jeg lirte av meg teoritrekket 9.f4! uten å mukke. Det partiet ble mitt livs lynsjakkparti på ICC da jeg ofret et tårn på d7 og så hele dronningen! Artig. Ta gjerne en titt på partier mitt, da det viser hvor skarpt hvit kan spille i denne varianten og samtidig er noe av den festligste sjakken jeg noensinne har spilt. Dessverre spilte ikke Urkedal 9.f4!, som har scorer så godt i denne åpningen, men i stedet stilte han seg opp med standardoppstillingen "engelsk angrep". Altså et f3, fulgt av g4 og h4. Men selv den angrepsplanen fullførte han ikke og da ville ikke båten bære. Rufsete, planløst spill ble straffet på hardeste vis og Urkedal ble i denne runden blåst av brettet. Uncle Sam ble for stor for oss. Jeg har kommentert partiet da det var et nøkkelparti for matchen slik jeg ser det.
 


Big Vlad viste muskler mot Radjabov og la Radja i gulvet i en italiener som hvit
Foto: Eteri Kublashvili   |  http://www1.bakuchessolympiad.com/

Ukraina kunne som eneste nasjon holde følge med USA hvis de slo India i toppmatchen i denne runden. Det gjorde de etter seier for Anton Korobov (2675) over Sethuraman (2640) på Indias fjerdebord. England klarte bare 2-2 mot Iran i denne runden, mens Russland benyttet sjansen til å komme i ryggen på USA og Ukriana med en 3-1 seier over sterke Aserbajdsjan. Der slo Kramnik og Grischuk til med de hvite brikke og de nedla henholdsvis Radjabov og Naiditsch. Vi la også merke til at Georgia slo Ungarn 2.5 - 1.5 slik at det er Georgia med OLs store førstebordspiller Baadur Jobava som skal opp mot USA i neste runde. Jobava spilte svart mot Richard Rapport (2752!) og det utviklet seg til å bli en spennende kongegambit som smuldret hen til et fordelaktig sluttspill med bonde over for Jobava og dette vant han. Dermed har Jobava en 3000+-prestasjon med 7/8 så langt under sjakk-OL. Jeg er søkkimponert! Bare en mexicansk IM har en bedre prestasjon da han har fullt hus, 7/7, men han har tross alt kun møtte en GM - Jobava har møtt åtte! Norge ligger forøvrig på en fin 16.plass før de to siste rundene.

Her er de beste rating-prestasjonene under sjakk-OL i Baku:


 

Her er resultatlista etter 9 runder:

Lyst å lese om kvinne-OL?

Prøv da Tromsø Sjakklubb der Sjakkfantomet også skriver om OL.
 

Her er Shanklands seier over Urkedal med mine kommentarer:

Hvit: Frode Olav Olsen Urkedal (2537)
Svart: Samuel Shankland (2679)
Sted: Chess Olympiad Baku (9.2), 11.09.2016

1.e4!?

- Urkedal spiller et trekk han stort sett aldri spiller for å overraske motstanderen sin. Det kan være klokt å overraske, men jeg vil si at det er noe dristig å overraske med e4 for der kan svart by opp til større teorikamper enn i noen annen åpning, og da spørs det!

For matchen tenkte jeg tanken om at det kunne være lurt av Urkedal å spille i ånden til Kjetil A. Lie! Altså 1.c4 på en aggressiv måte for å få Shankland ut på glattisen og få brukt Urkedals regneferdigheter og taktiske blikk til fulle. I stedet tok Norge den helt ut og det ble 1.e4.

1...c5!

- Mot d4-spillere, som spiller 1.e4 bare sporadisk, er siciliansk en perfekt oppskrift da stillingstypene der er veldig spesielle og typiske for e4-komplekset.

2.Sf3 d6 3.d4 cxd4 4.Sxd4 Sf6 5.Sc3 a6

- Shankland har lenge hatt Najdorf som en del av svartrepertoaret, så dette kom som forventet på hvit.

6.Lg5 Sbd7

- Et motetrekk. I Fischer og Kasparov sin tid var det 6...e6(!) som gjaldt, nå er svart mer fleksibel alt i 6. trekket.

7.De2

- En anbefaling av Parimarjan Negi, som har skrevet bok om Najdorf. Negi har også spilt noen praktpartier som hvit selv i denne varianten.

7...h6 8.Lh4

Hva ville du spilt med svart i denne stillingen?

8...g6!?

- Dette fikk Urkedal til å tenke i mer enn fire minutter, og kanskje sto han alt på egne bein i sitt neste trekk. Problemet med det er at han som d4-spiller ikke kjenner stillingstypene i siciliansk så godt som en svoren Najdorfspiller, og da kan det tidlige midtspillet bli vanskelig å spille siden intuisjonen ikke er 100% med.

9.0-0-0!?

- Mønsterpartiet i denne varianten, som alle som spiller den bør kjenner er: 9.f4! e5 10.fxe5 dxe5 11.0-0-0! exd4? 12.e5! og hvit vant i stor stil i angrep i Parimarjan Negi - Evgeny Vorobiov (2586),  6th LCT Group A 2012.

Dette er den kritiske testen av Shanklands 8...g6!? som er tveegget, og selv om svart selvsagt ikke bør ta på d4 - så er 9.f4! særs spennede.

9...e5 10.Sb3 Le7 11.Kb1

- Urkedal brukte et helt kvarter på dette trekket - noe som viser at han ikke kjenner teorien i varianten.

11...b5 12.a3 Dc7 13.f3

Hva ville du spilt med svart i denne stillingen?

13...Kf8!

- Shankland viser en stor og dyp forståelse av stillingen og gjør en kongevandring til g7 for å få kongen i sikkerhet. Ved å la tårnet få dekke h6, og operere fra h8, blir kongestillingen mye tryggere. Dette er jo en stilling med angrep på motsatte fløyer - og da er det viktig å komme først til mølla. Dermed blir det en kamp om å angripe først og å trygge egen konge mest.

14.Lf2?!

- Kostet 10 minutters tenketid, men neppe det beste da løperen kanskje skal slå av på f6 og i mellomtiden har hvit mer fleksible trekk. Siden svart har en relativt trygg kongestilling her - burde hvit se seg om etter andre beitemarker før motangrepet kommer. En slik sterk ressurs hadde hvit i: 14.Sc1 Kg7 15.S1a2! Sb6!? 16.Lxf6+ Lxf6 17.Sb4 og hvit står noe bedre på grunn av d5-kontrollen.

14...Kg7 15.h4 Sb6 16.g3?

- Med den posisjonelle ideen Lh3 for å bytte hvitfeltsløpere. Problemet er bare at det går for tregt og at svart nå har et farlig angrep i gjære. Sterkere var: 16.g4 Sc4 17.De1 Le6 med hvits stilling er ikke mye å rope hurra for her heller - svart står best.

16...Tb8 17.Lxb6

- Urkedal brukte over en halvtime på sine to siste trekk - men hvit er uansett svett her. Åpningsvalget var ingen suksess.

17...Dxb6

Hva ville du spilt med hvit i denne stillingen?



 

18.Lh3?

- Lar svart spille a5 ved å slippe opp trykket mot b5. 18.g4 var fortsatt det minste ondet for å spille d5 og og fordrive springeren på f6, men dette ville jo vært en stor innrømmelse av g3 sin falitt...

18...a5!

- Nå er gode råd dyre da svart har et voldsomt angrep uten en innsats.

19.Lxc8 Thxc8 20.Sd5?

- Ironisk nok taper dette direkte. Ironisk fordi hvit har investert så mye tid i å kunne få et tårn til d5 der det ser kosmetisk vakkert ut - men der det ikke gjør noe fra eller til i hverken forsvar eller angrep.

20...Sxd5 21.Txd5 a4 22.Sc1

Hva ville du spilt med svart i denne stillingen?


 

22...b4!

- Boom - Urkedal så den komme, men fant altså ingen motgift og han blir nå knust fullstendig.

23.axb4 Dxb4 24.Sd3 Dc3

- Snakket vi om kosmetikk? Dette er for meg både vakkert og funksjonelt - både i pose og sekk med andre ord.

25.Kc1 Dc4 26.Th2

Hva ville du spilt med hvit i denne stillingen?


 

26...a3!

- Boom Boom Boom Boom, I want you in my Room - var en popslager for mange år siden. Svart leker med å få hvits konge ut av sitt rom og kongen ønsker seg nå et bomberom for å få sikkerhet...

27.bxa3 Da2 28.Kd1 Tb1+ 29.Sc1 Dxa3

- Hadde det ikke vært en viktig lagmatch ville Urkedal gitt seg, men han håper på et mirakel i det lengste...

30.Dd2 Dxf3+ 31.Te2 Dxg3

Sluttstillingen i partiet Frode Urkedal - Sam Shankland, sjakk-OL i Baku 2016:



 

- Svart bare spiser opp hvits bønder og da må plutselig alle offiserene være livvakter og slikt går ikke i sjakk. Hvit ga endelig opp den ulike kampen.

0-1
 

Her i en gjennomspillbar versjon:

 


Vil du lese mer om OL sett med norske øyne - prøv Bergens eller Tromsø Sjakklubb som følger henholdvis Norge og Machlik-søstrene.

Vi gleder oss til resten av OL. Neste runde spilles mandag kl. 13.00 norsk tid med dekning på:

Chess24 og Chessbomb
 

Sjekk gjerne ut Lars Grahn sin blogg - den er meget interessant!

Hos Chessresults.com kan du følge med på alle resultatene

Hos Chessgames.com får du partiene

De offisielle hjemmesidene finner du her

Sjakk-OL i Baku: 8. runde - Norge på sensasjonell 6. plass!


Magnus Carlsen tar lederansvar og viser vei under sjakk-OL for Norge og har ikke tapt...
Foto: David Llada   |  http://www1.bakuchessolympiad.com/

Så utvikler sjakk-OL i Aserbajdsjans hovedstad Baku seg til å bli eventyrlig. Ikke bare leder yndlingen USA hele sjakk-OL etter å ha møtt stormaktene India, Ukraina og Russland i de tre siste - de ligger også alene på topp som eneste nasjon med 13 lagpoeng. De som elsker å følge med på Caruana, Nakamura og Wesley So har mye å være glad for! Vi, Sjakkfantomet og blo'fansen, gleder oss selvsagt mest over Norge sine fremganger i de tre siste rundene der vi i rask rekkefølge har smelt til med uavgjort mot Filippinene, som alltid overpresterer i OL, og sterke seire over Tyrkia og Peru. Det er ingen selvfølge og særlig Magnus Carlsen og Frode Urkedal har imponert meg å langt. Aryan Tari imponerte også stort mot Peru som ble banket i 8. runde hele 3-1. Herlig! Nå er Norge med helt der opp når vi går inn i mesterskapets sluttspill. De 8 øverste matchene spilles ellers på en forhøyning vi kan kalle for "den fine firkant" der kremen altså sitter. Der fikk Norge sitte mot Peru og der skal Norge sitte i neste runde når de møter USA på første matchbord.

Norge har altså kommet helskinnet videre etter en litt skjelven åpning av sjakk-OL. Norge spilte nemlig åpningsfasen litt slapt, men har spilt seg opp og midtspillet er gjennomført meget sterkt. Nå gjelder det å få til sluttspillet som består av rundene 9, 10 og 11. Det er her alt avgjøres og en eneste regel rager normalt høyere enn alle andre: Hold nervene i sjakk! At nervene for alvor begynner å spille inn og at erfaring teller i denne delen av sjakk-OL er det ingen tvil om og som jeg bruker å si: "When the going gets tough - the tough gets going!". Jeg har stor tro på form-spillerne våre som er Magnus og Urkedal i innspurten, så får de to andre overraske! Det er de kapable til og da blir det gøy. Form kan være å mangt og når Magnus leverer varene ved å nesten spille opp til eget rating tall med en 2800+ prestasjon så langt - så er han i OL form. Ikke i knallform, da er han vicious, men i god Magnus-form. Får Magnus inn en knallavslutning kan dette bli virkelig bra og han vil da trolig dra deler av laget med seg. Magnus er suksessoppskriften vår - dess mer Magnus dess bedre resultat.

Norge spilte altså mot Peru i en rysare av en match i 8. runde av sjakk-OL. Det ble som i en god svensk krim - både interessant, spennende og med en herlig tvist å slutten da det meste gikk Norges vei. 3-1 mot et lag som Peru skal en ikke kimse av da de har flere unge, sterke spillere på gang. Tradisjonelt har jo Peru hatt en sjakk-kjendis og det er GM Julio Granda Zúñiga som ikke er med i årets sjakk-OL. Granda Zuniga hadde i sin tid et langvarig forhold til Susan Polgar, men han er selvsagt mest kjent for sin store spillestyrke og sitt enda større talent for sjakk. Zuniga er naturtalentet som slo seg opp og frem mot alle odds og så sent som i vår var 49-åringen oppe på 2699! Dermed stilte Peru med den 25 år gamle GM Emilio Cordova (2638) og GM Jorge Cori (2609) - to sterke stormestre som viste at de kunne slå fra seg. Nedover på bordene stilte Peru med IM Deivy Vera Siguenas (2499) og GM Cristhian Cruz (2519) og dermed sto de godt til det norske laget.

Magnus spilte sitt kjære 1.d4 og det ble dronningindisk der Magnus stilte seg opp med g3-systemet. Et klokt veivalg spør du meg, og Magnus fikk opp en interessant stilling med utsikt for en langvarig fordel basert på terrenget. Svart hadde absolutt sine sjanser i stillingen og de tok GM Emilio Cordova virkelig vare på og han storspilte. Tidligere har jeg i mine kommentarer til Magnus-partier satt ned noen punkter for hva motstanden hans ofte gjør galt og fella de har gått i er å spille for slapt - de blir for solid og det går ut over aktiviteten og dermed oppnår Magnus to ting. Han kommer inn objektivt sett fordelaktige stillinger og han unngår å spille i minefelt der stillingsvurderingen svinger fra trekk til trekk. Han slipper altså å ha kniven på strupen. Under OL føler jeg at litt av Magnus glansen har falt av han, at folk behandler han uten overdreven respekt og at han derfor må slite mot aktivt, godt spill hele veien. Det måtte han mot GM Smerdon, det måtte han mot GM Sadorra og det måtte han i dag igjen. Magnus måtte jobbe for poenget sitt! Ja, jeg sier det rett ut - GM Emilio Cordova (2638) fant en rekke sterke trekk og ved å spille 14...f5! og ikke minst 23...g5! viste han at han ikke var skyggeredd. Så sent som etter hvits trekk 39 ga superdatamaskinen Sesse vurderingen 0.00 - altså likt spill - i det som var en spennende stilling der alt kunne skje i tidsnøden og det skjedde. To trekk senere hadde Magnus vunnet. Det morsomme var at Tari og Urkedal før dette hadde snudd sine partier og fulgte Magnus litt med på dem visste han at det var meget viktig at han ikke tapte på sitt bord...


Jon Ludvig Hammer har vært en blek skygge av seg selv så langt i sjakk-OL...
Foto: Maria Emelianova   |  http://www1.bakuchessolympiad.com/

Ja, for Jon Ludvig Hammer tapte mot den talentfulle 21-åringen GM Jorge Cori. Hammer er en blek skygge av det han var for 1 års tid siden og uten selvtillit, og med en remisrekke lang som 7 onde år i ryggen, ble det spill i motbakke med de svarte brikkene for Hammer. Hammer sin styrke er hans posisjonsforståelse og hans innarbeidete åpninger, mens en av hans svakheter er hans forutsigbarhet. Mot Cori så det lenge lovende ut og da Hammer fikk doblet tårnene på 2-raden sto han best som svart. Men mye vil ha mer og da han fikk sjansen til et kvalitetsoffer som så lovende ut ved første øyekast, men ikke fullt så bra ut ved nærmere ettertanke, så smelte han til og ofret nok en kvalitet i dette OL'et. Det viste seg å ikke være fullt ut korrekt. Riktignok fikk partene opp et meget interessant sluttspill som Hammer trolig kunne holdt til remis - men lange data-analyser av Supermaskinen Sesse viste at kun hvit hadde objektive vinstsjanser i dette sluttspillet. At Hammer hadde praktiske sjanser og at begge resultater kunne inntreffe etter kvalitetsofferet tviler jeg ikke på - men det var unødvendig da han alt sto best.

Aryan Tari - hva skal vi si om karen fra Lierskogen utenfor Drammen? Jeg vil si at han er Norges gullreserve! Morgendagens valuta som skal skinne den dagen Magnus trapper ned og lenge før det også. Tari er spennende på så mange plan at det er en fryd å følge han og i dag fikk han inn et flott parti mot en 2500-IM. Det smakte nok veldig godt etter fem oppgjør uten seire og selvsagt er Tari sitt parti Dagens parti her hos Sjakkfantomet. Tari har nå en ratingprestasjon som nærmest er lik hans egen rating og med forventet score for Aryan i dette OL'et er vi meget godt fornøyd med spillet hans. Jeg vil også berømme lagleder Jonathan Tisdall for å bruke amerikansk uttak der de beste spiller til krampa tar dem og ikke norsk delingsmodell der alle skal med. Det har slått veksler av seg og er noe av grunnen til vår suksess vil jeg tro. Tari spilte hvit i en g3-kongeinder der han spilte på f4- og e5-bruddet, noe som viste seg å bli en meget god plan selv om den er tveegget. På slutten fikk Tari imponere med sitt taktiske blikk og det ble ren vold i luften. Slikt liker vi kun på sjakkbrettet - men der gjør den seg til gjengjeld godt.

Frode Urkedal spilte altså svart mot GM Cristhian Cruz (2519) og i likhet med Magnus spilte han i en dronningindisk med g3 - forskjellen var bare den at Urkedal var svart. Hvits sveivet raskt opp et angrepspotensiale, men Urkedal forsvarte seg med bravur og til stående applaus, i hvert fall fra Sjakkfantomet, kom motangrepet som en stormvind og snudde hele stillingen på hodet! Urkedal fikk, i det som så ut som hvitt angrepsspill, opp et livsfarlig angrep selv og da hvit så seg nødt til å gi kvalitet ble det spill mot ett mål og det var hvits. Urkedal scoret og dermed er han oppe på 4/5 i de siste kritiske rundene av OL - det liker vi! Slik jeg ser det blir Urkedal også jokeren i neste match mot USA som vi gleder oss stort til!

Nå skal nemlig Norge opp mot sterke USA som leder hele sjakk-OL med 13 lagpoeng - to lagpoeng foran Norge. Vi ligger altså på en aldeles strålende 6.plass etter 8 runder, og når vi i 9. runde møter vi USA gir det gode assosiasjoner. Vårt beste OL-resultat noensinne er offisielt 11.plassen fra Haifa i 1976, men reelt sett var 13.plassen fra Havanna i 1966 mye sterkere siden alle land deltok der. Den gang rystet vi USA ,med Bobby Fischer i spissen, i innledningsspillet og vant 2.5 - 1.5 i en legendarisk match! Svein Johannessen tapte mot Fischer der, men der Arne Zwaig spilte remis mot GM Robert Byrne og med seire fra Ragnar Hoen og Terje Wibe på de to nederste bordene mot Addison og GM Rossolimo holdt til seier i matchen for våre menn. Kan vi klare å slå USA nok en gang? Det får vi se søndag kl. 13 og vi håper på et lite mirakel mot verdensstjernene fra USA!


USA mot Russland - nå gleder vi oss til å se om Norge kan ta poeng mot USA
Foto: Paul Truong   |  http://www1.bakuchessolympiad.com/

Jeg tipper begge lag topper lagene: Caruana vs. Carlsen, Hammer vs. Hikaru, So vs.Tari vs. og Urkedal vs. Shankland. Dette må bare bli en højdare - det er bare å glede seg! Og jeg sier det rett ut, Hammer kan overraske. Han har hevet seg to hakk før, f.eks. etter det forsmedelige tapet i Norway Chess mot Topalov. Da tapte Hammer en remisstilling der han tidligere hadde stått fantastisk, og etter det skulle han opp mot Caruana, Giri, Anand og Magnus! For en kongerekke! Allikevel klarte Hammer 50% mot disse verdensstjernene etter å ha slått Magnus i et praktparti i siste runde. Vi skal huske at Hammer har hvit og at han må være topp motivert. Så får vi se om han klarer å snu kjerringa eller ei. Magnus mot Caruana er alltid en stor ting, mens Urkedal mot Shankland kan bli spennende om Urkedal får inn en av sine åpnings-prepper. Søndag kl.13 folkens!


Grischuk vant og Nepo tapte i matchen mellom Russland og USA i 8. runde...
Foto: Eteri Kublashvili   |  http://www1.bakuchessolympiad.com/

Kina tapte igjen i 8. runde og etter tre lag tap ligger i ulykksalige kineserne helt nede på en fortjent 33. plass. Det skal være tøft i et sjakk-OL og det er tøft i et sjakk-OL selv for de regjerende mestre. Da var det mer fart over USA som med en hardtslående Wesley So på tredjebordet klarte uavgjort mot sterke Russland. Eller skal vi si at Russland klarte uavgjort mot USA? GM Ray Robson spilte for passivt med hvit i et Berlin-forsvar mot Grischuk som slo taktikeren på god strategi da han byttet ned til et bondesluttspill akkurat i rett tid og vant med stil. Dermed ble So og Grischuk de eneste seierherrer i et oppgjør der Karjakin og Kramnik spilte remiser mot Caruana og Nakamura på de to øverste bordene. Ian Nepomniachtchi, som tapte mot Wesley So, fikk dermed sitt første poengtap i mesterskapet etter at han sto med 7/7 og virket umenneskelig får 8. runde...


Ponomariov fikk bank med svart av en hardtspillende Jobava i 8. runde av sjakk-OL!
Foto: Maria Emelianova   |  http://www1.bakuchessolympiad.com/

Ukraina, India og Aserbajdsjan 1 vant også sine matcher i denne runden og dermed er alle de tre forhåndsfavorittene med i toppen - bare Kina har skuffet kapitalt så langt. I matchen mellom Georgia og Ukraina fikk vi et knalloppgjør på førstebord mellom Tals arvtaker, Baadur Jobava, og Ponomariov. Dette ble virkelig fyrverkeri og da Jobava fyrte opp de største rakettene skalv Ponomariov i buksene og kapitulerte. Du kan se herligheta her i sin helhet. Publikums yndlingen Jobava har dermed hele 6/7 og er en av mesterskapets absolutte helter. En annen helt er utvilsomt GM Eugenio Torre (2447) som alltid våkner til liv når sjakk-OL skal spilles! Han klarte ikke å fullføre sitt parti mot Tari fullt ut, allikevel har Torre banket inn stolpe etter stolpe og etter å ha gitt GM Ivan Lopez Salgado (2662) fra Spania bank i 8. runde står han bokført med 7/8 mulige og en ratingprestasjon på hele 2771! Torre ble Asia sin første stormester i sjakk i 1974 og var nær venn av legendariske Bobby Fischer som døde i 2008 64 år gammel. I dag er Torre selv blitt 64 år gammel, men allikevel herjer han med konkurrentene som om han ikke har gjort annet hele sitt liv, og det har han for så vidt ikke. Helt siden 1970 har han spilte ALLE sjakk-OL bortsett fra Dresden i 2008! Det betyr i klartekst at Eugenio spiller sin 23 sjakk-olympiade i Baku i år - det er rekord. Hører du Simen Agdestein? Jeg tørr ikke tenke på hva som kunne skjedd om vi hadde hatt jokeren Simen Agdestein med i år på tredjebord og han kunne jo fått rikelig med hvile bare han kom inn og holdt fortet mot USA...


Sølvreven Yassir Seirawan elsker rollen som lagleder for USAs kvinnelag...
Foto: Eteri Kublashvili   |  http://www1.bakuchessolympiad.com/

Til slutt må vi ta med at Kina nå leder kvinneklassen i sjakk-OL sammen med USA - begge har 13 lagpoeng - etter at USA sensasjonelt slo Russland i 8. runde. GM Irina Krush ble matchvinner med sin seier over Alexandra Kosteniuk på førstebordet og dermed smatt også Polen forbi Russland og Polen med Tromsø-venn Monika Socko på førstebord er på en senasjonell tredjeplass. Det er mange overraskelser i et sjakk-OL. Yassir Seriawan er lagleder for de amerikanske kvinnene og skinner som en sol i spillelokale. Den aldrende, men elegante stormesteren, er et syn på alle bilder og med en slik inspirasjon med på laget kan kanskje USA ta medaljer i år? Norge har tatt 2 lagpoeng av 6 mulige på de siste 3 matchene etter tap mot Italia og Frankrike i to matcher vi hadde våre sjanser i, men som snudde totalt. Men vi slo IPCA, som er et sammensatt lag av handikappede sjakkspillere fra ulike land i verden. Norge sine kvinner møter Sveits i 9. runde - et lag som er favoritt mot oss, men som vi kan slå. Ellers ligger Norge på 51. plass i kvinne-OL - forhåndsrangeringen vår er nr. 48.

Vi gleder oss til fortsettelsen!

Her er den historiske resultatlista etter 8. runder:

Lyst å lese om kvinne-OL?

Prøv da Tromsø Sjakklubb der Sjakkfantomet også skriver om OL.
 

Her er Aryan Tari sitt flotte parti fra 8. runde av sjakk-OL med Sjakkfantomets kommentarer:

Hvit: Aryan Tari (2570)
Svart: Deivy Vera Siguenas (2499)
Sted: Sjakk-OL i Baku (8), 10.09.2016

1.d4 Sf6 2.c4 g6 3.g3

- Et interessant veivalg mot kongeindisk som mange kongeindiskspillere ikke liker å få mot seg fordi det lett fratar svart muligheten til et kongeangrep. Fianchettostillinger med hvit er vanskelig å angripe.

3...Lg7 4.Lg2 0-0 5.Sc3 d6 6.Sf3 Sc6!

Har du hår på brøstet og spiller kongeindisk spiller du den jugoslaviske varianten mot fianchettovarianten. Dette er et veivalg for svart som jeg selv har blitt mer og mer glad i med årene.

7.0-0 e5

- Men her er: 7...a6!? et særdeles godt alternativ. Etter tekstrekket får liksom hvit oppnådd det han vil - en terrengfordel og spill på kongefløya.

8.d5 Sb8?!

- Dette trekket har et dårlig rykte, selv om det har bedret seg de siste årene i praktisk spill, jeg tror det er bedre å spille: 8...Se7! 9.e4 Sd7 10.Se1 f5! med et noe bedre spill for hvit, men svart er absolutt med her.

9.e4 a5! 10.Se1 Sa6

Hva ville du spilt med hvit i denne teoristillingen?


 

11.Sd3!?

- Spilt i en lang rekke partier de senere årene, blant annet av Aronian, så en kar som meg burde være forsiktig med å kritisere trekket. Men posisjonforståelsen min sier meg at trekket har en skyggeside om en spiller på vinst. Nemlig at svart kan få byttet brikker og løst plassprobemet og at et meget sympatisk, og sterkt, alternativ er det enkle: 11.Tb1! Sd7 12.a3 f5 13.b4 med bekvem hvit fordel.

11...Sd7! 12.Le3 Sdc5 13.Sxc5 Sxc5 14.Dd2

- Å slå på c5 er ikke uproblematisk da svart blir sterk på de svarte feltene etter avbyttet og da b4 blir vanskelig å gjennomføre.

14...De7 15.Tae1!?

- Tari spiller på f4-planen - en ambisiøs plan som også er tveegget da den svekker hvits kongestilling noe.

15...b6

Hva ville du spilt med hvit i denne stillingen?


 

16.f4!

- Offensiven starter.

16...La6 17.b3 exf4 18.gxf4 Tae8 19.Ld4 Lxd4+ 20.Dxd4

- Det er vanskelig å ikke like hvits potensiale i denne stillingen da e5 ligger og venter på å bli spilt på et timet tidspunkt.

20...Dh4 21.Dd2 Dh6 22.Tf2 Te7

Hva ville du spilt med hvit i denne stillingen?

23.Te3!

- Tari har funnet fine felter for tårnene sine og bruddet med e5 er straks mer sannsynlig nå som dronningen er dekt av Tf2 og diagonalen mot h6 er stengt av Te3.

23...Lc8!?

- Det beste var trolig: 23...f6! for å stoppe e5, men dette svekker e6 og ser grelt ut og få stormestre ønsker å gjøre den typen trekk, så svart avstår og lar hvit gjennomføre planen sin.

24.e5! Dg7 25.Sb5!

- Etter 25.Tfe2 Lg4 26.Te1 Ld7 27.Df2 Tfe8 28.Dg3 blir hvits stilling litt statisk da e-bonden ikke godt kan røre på seg, så Tari ofrer frekt en bonde for mye spill! Meget sterkt spilt!

25...dxe5 26.fxe5!?

- Under partiet trodde jeg ideen til Tari var det tematiske: 26.f5! f6 27.d6! og her må en regne langt for å komme til en konklusjon. En instruktiv variant er: 27...cxd6 28.Sxd6 Kh8 29.Sxc8 Txc8 30.fxg6 Td7 31.Ld5 og hvit står godt. Dette var altså en seriøs og god mulighet for hvit her.

26...Txe5 27.Sxc7!?

- En forbedring var trolig: 27.Txe5! Dxe5 28.Te2 Da1+ 29.Te1 Df6 30.Sxc7 med håp om fordel for hvit, som har en sterk dronningfløy som er lettere å realisere enn kongefløya til svart.

27...Td8?!

- Den kritiske varianten er: 27...Txe3! 28.Dxe3 Da1+ 29.Lf1 Ld7 og det virker høyst uklar på meg, og dette var uansett en bedre svart-mulighet.

28.Tfe2 Txe3 29.Txe3 Df6

- Eller: 29...Da1+ 30.Te1!

Hva ville du spilt med hvit i denne stillingen?


 

30.Se8! Dh8!? 31.Df2 Lf5?!

- Svart ville sendt sand i maskineriet til hvit med: 31...Da1+! 32.Te1 Dc3! og det er ikke så lett å komme videre.

32.Dh4!?

- Alternativet: 32.Sd6 var også meget sterkt, da springeren ikke kan tas siden Te8+ da vinner dronningen.

32...Tb8??

- Et tapstrekk, mye sterkere var: 32...Db2 med ideen: 33.Dxd8? Dc1+ 34.Kf2 Dd2+ 35.Te2 Dd4+ og svart får evigsjakk. Hvit bør derfor unngå dette, men det er slett ikke klart at han kan vinne dette selv etter det sterkeste som er 33.h3!

33.Sf6+ Kf8 34.Dh6+ Dg7

Hva ville du spilt med hvit i denne stillingen?

35.Df4!

- Med en fryktelig dobbelt-trussel om matt på d6 - samtidig som tårnet på b8 henger!

35...Dxf6

- En vakker avslutning for Tari ville vært: 35...Td8? 36.Dd6+! Txd6 37.Te8 matt!

36.Dxb8+ Kg7 37.De5

- Med et meget lett vunnet sluttspill for hvit. Elegant spilt av unge Aryan Tari - Norge har virkelig noe på gang!

37...Dxe5 38.Txe5 Kf8 39.Te3 Ld7 40.a3 f5 41.b4 axb4 42.axb4 Sa6 43.d6!

Sluttstillingen Aryan Tari vs. Daivy Vera Siguenas, sjakk-OL i Baku 2016:

- En avslutning kunne vært: 43... Sxb4 44.Te7 La4 45.Ta7 og hvit vinner lett.

1-0

- Et meget flott og stilrent parti fra Aryan Tari - hans beste i sjakk-OL 2016 så langt!

 

Her er partiet i en gjennomspillbar løsning:

 

Vil du lese mer om OL sett med norske øyne - prøv Bergens eller Tromsø Sjakklubb som følger henholdvis Norge og Machlik-søstrene.

Vi gleder oss til resten av OL. Neste runde spilles søndag kl. 13.00 norsk tid med dekning på:

Chess24 og Chessbomb
 

Sjekk gjerne ut Lars Grahn sin blogg - den er meget interessant!

Hos Chessresults.com kan du følge med på alle resultatene

Hos Chessgames.com får du partiene

De offisielle hjemmesidene finner du her

Sjakk-OL i Baku: 6. og 7. runde - Norge på flott 12. plass!


Maggie har tatt dressen av og slåsshanskene på - nå skal det kjempes under OL!
Foto: Maria Emelianova  |  http://www1.bakuchessolympiad.com/

Så byttet Magnus ut dressen med hettegenser etter 6. runde av sjakk-OL og i 7. runde med svart var det street-fighteren, og rap-entusiast, Magnus Carlsen som feide motstanderen av brettet med ren vold. Da dette ble avgjørende for utfallet i matchen, så skaffet det Norge 2 nye lagpoeng og vi er nå oppe på 12. plass i åpen klasse av sjakk-OL - noe som samsvarer med forhåndsplasseringen vår. Jeg minner om at det er et svulstig mål å slå vår beste prestasjon noensinne - og da må vi komme blant de 10 beste! Den beste prestasjonen vi har i et sjakk-OL er nemlig fra OL i Haifa i 1976 - som jo ble et boykott-OL etter at de arabiske landene fikk følge av østblokken og ikke deltok i sjakk-OL i Israel i 1976. Dermed fikk Norge, med Leif Øgaard og en sterkt spillende Ragnar Hoen i spissen, en brillefin 11. plass det året. Det er forresten 11 runder under OL og nå drar det seg virkelig til.

Slår vi resultatet fra Haifa i år? Jeg tviler sterkt. Til det er det for mye som skurrer i det norske laget som var heldig mot Tyrkia da de vant i 7. runde etter at Urkedal totalt ble rundspilt i midtspillet og burde tapt. Men Caissa har så langt forært oss muligheten til å kjempe i toppen på et sølv-fat og nå gjelder det å gripe den. I 8. runde, som spilles i det disse ordene skrives, spiller Norge mot Peru og det blir spennende å se om Norge går på siste togvogn og blir med i kampen om topp-plassene ved å ta poeng i den matchen. Eller om vi står igjen på perrongen med nisselua i hånda.

Kanskje kommer kongen,
Kanskje ridende til hest.
Hesten skal få smellbongbongen,
For da passer hatten best.

Ja, kong Magnus kom og kong Magnus ble avgjørende i matchen mot Tyrkia og han vil spille førstefiolin i innspurten også. Men en annen spiller vi må skryte litt av er Frode Urkedal som har tatt viktige poeng for Norge med sine remiser i de to siste rundene og som er norsk toppscorer etter suverene Magnus med 4.5 av 7. Mot Filippinene i 6. runde spilte Urkedal lenge et flott parti mot GM Rogelio Barcenilla (2455) der han fikk opp et sterkt fordelaktig sluttspill med løperparet og hadde noen vinstsjanser lenge. Det var Norges beste parti i matchen og Urkedal lever opp til forventningene og blir en viktig mann i fortsettelsen. Mot Tyrkia spilte derimot Urkedal forferdelig i midtspillet og han ble fullstendig nedspilt og kun ved et under av dimensjoner kom han levende gjennom svarts knallsterke kongeangrep. Caissa reddet han altså i siste sekund og Norge kunne triumfere.

Ved siden av Magnus så har Jon Ludvig Hammer ikke tapt noe parti på de 7 rundene. Men han har heller ikke vunnet noe - 7 strake remiser! Det ser ikke pent ut på papiret, men husk at vi spiller om lagpoeng så hver remis Hammer spiller gir muligheter i matchene. Dette er altså ikke en individuell turnering der antall individuelle poeng teller og en elo-prestasjon er relevant. Nei, taktiske remiser som skader rating-prestasjonen kan være bra for laget og er Magnus i form kan en Hammer som spiller mange remiser være helt OK for laget! Tenk deg følgende. Magnus vinner og alle de tre andre spiller remis - som mot Tyrkia i 7. runde. Da vant Norge, men på papiret ser det nesten ut som et normal-resultat ut fra rating og spillerne våre som spilte flotte remiser går ikke frem i rating. Men vi vant matchen, fikk 2 lagpoeng og det er altså det som teller. Desto mer blir det viktig å ta lagpoeng nå når vi går inn i Olympiadens sluttspill der helt spesielle regler gjelder. For da kommer nemlig også presset og nervene og mye står på spill for disse spillerne der kanskje en Urkedal har sjansen til å gjøre sin livs viktigste turnering. Noe å tenke på. Hammer spilte også opp en fantastisk stilling mot Tyrkia i runde 7 der han i kongeindisk fikk opp det jeg vil kalle en drømmeposisjon i forhold til de stillingene Hammer tidligere har fått opp med hvit i OL. Jeg så for meg en seier, men Hammer spilte seg i midtspillet vill ved å spille det statiske Sf5?! som lot svart ødelegge den fine strukturen til hvit uten god nok grunn. Det hele ble mye mer statisk etter dette og svart klarte remis.

Tari da - hva skal vi si om han i de to siste rundene mot Filippinene og Tyrkia i runde 6 og 7? Tari sliter nok litt med det høye nivået han hele tiden møter. Folk rundt egen rating, men med mer erfaring enn han selv og han fikk opp en stilling mot legenden Eugenio Torre som var et resultat av fullt kaos der ingen hadde kontroll. Torre hadde dog best kontroll og han kunne vunnet en offiser og partiet med Tc3!!, men dette trekket overså begge spillerne og da endte partiet remis. Så resultatmessig klarer Tari seg og jeg føler det er riktig at han får mye spilletid. I 7. runde mot Tyrkia spilte Tari svart igjen mot en 2616-spiller og da har han som nevnt ikke nivået 100% inne. Allikevel må det være utrolig mye god læring for Tari nå på slutten av OL der han trolig får møte knallsterk motstand! Læring som blir evaluert av Magnus vil jeg tro og de tilbakemeldingene kan være gull verdt i Tari sin videre utvikling. Tari kjempet heroisk i en Grunfeld-struktur mot Mustafa Yilmaz (2616) fra Tyrkia og hold remis etter en lang, og seig forsvarskamp der han aldri sto til tap underveis. Bra Tari!

Hva så med Magnus sitt parti i 6. runde mot GM Julio Catalino Sadorra (2560)? Jo, Magnus spilte den sedate avbytt-varianten i fransk som hvit mot Sadorra sitt franske forsvar. Meget slapt spør du meg, men litt i Magnus sin stil. Men Magnus viste det som kanskje var over-ambisjoner, rent teoretisk sett, ved å spille ett tidlig c5 og med bruddene b6! og a5! fulgt av taktisk spill fikk Sadorra opp en spennende stilling før han bukket bonden på c7... Den tok ikke Magnus! I stedet spilte han "safe" og det førte han opp i store problemer. For å gjøre en lang fortelling kort så fikk Magnus for andre gang i OL opp det superdatamaskinen Sesse vurderer som en tapt stilling og jeg er dessverre helt enig da svart hadde bonde over og best stilling. Sesse mente at den vinnende fordelen ble noe mindre da svart ikke spilte 35...c6! - mens 37...De5? rett og slett var svakt. Uansett er dette svært kompliserte varianter og selv om Magnus sto objektivt sett til tap - var veien lang for motstanderen og i praktisk spille ville nok ikke Sadorra vunnet stillingen ofte hvis han fikk den 10 ganger mot en spiller av Magnus sitt kaliber - for så god er Magnus til å forsvare seg. Magnus var forøvrig meget skuffet etter tapet og gikk rett til hotellet! Norge spilte altså 2-2 mot Filippinene og vant 2.5 - 1.5 over Tyrkia og med 3 lagpoeng på de 2 siste rundene er Norge nå oppe på en fantastisk flott 12. plass. Måtte det bare vare.

I 6. runde så vi India slå Anish Giri sitt Nederland med minst mulig margin 2.5 - 1.5 med tre remis. Som du vet har jeg stor tro på India i dette OL'et og de innfrir forventningene til fulle. GM Adhiban (2671) slo GM Erwin L'Ami (2611) i denne runden og ble matchvinner. Baskaran Adhiban (2671) er på alder med Caruana, og er en av mange unge indiske talenter. India og Kina er jo på mange måter fremtidens land - og så også når det kommer til sjakk. USA tok i 6. runde en kjempeviktig seier over Ukraina der Caruana ble matchvinner etter remiser på de tre nederste bordene. Caruana nedspilte sterke Pavel Eljanov som hvit i en sicilianer. Seieren ble ikke fremtvunget før i et sluttspill med tunge offiserer der Caruana viste seg klart sterkest. Fabiano har ellers uttalt at et OL-gull vil være en stor personlig triumf for han - OL er nemlig stort! Videre i runde 6 slo Russland Tyskland klart med 3-1 - russerne tok to hvitseire ved Kramnik og Nepomniachtchi på 2. og 4. bord. I oppgjøret til Kina mot Argentina tapte Wang Yue med de hvite brikkene på Kina sitt toppbord mot Sandro Mareco (2606), mens Wei Yi bare klarte remis mot Alan Pichot (2536). Dette var Wang Yue sitt første tap i OL - det blåser på toppene selv for han. Allikevel vant Kina denne matchen etter seire for Din Liren og Li Chao. Kineserne har så mange ben å stå på at det skal mye til for at alle svikter samtidig og at de faller. Derfor er det meget overraskende at de faktisk har tapt og at de tapte stygt i 7. runde...


Magnus Carlsen gikk hvileløst omkrig i 7. runde av sjakk-OL og fulgte med på andre partier
Foto: Rasim Huseynov  |  http://www1.bakuchessolympiad.com/

Ja, for i 7. runde ble et fyrverkeri - en fantastisk runde spør du meg som satt fjetret til skjermen det meste av tiden. Vi begynner med desserten. Det beste først. England gruset Kina 3-1 etter seire fra Michael Adams og Nigel Short - hvem ellers? De to tidligere topp 10-spillerne slo henholdsvis Wang Yue og Li Chao og det betyr at solide Wang Hao gikk på sitt andre strake tap, mens Li Chao gikk på sitt første individuelle tap. Dermed har Kina, som av mange var forhåndsfavoritt og regjerende mester, fått 4 individuelle tap så langt i OL og de har avgitt 4 lagpoeng med sine to lag tap, så langt. Kina ligger dermed bak Norge etter 7 runder - hvem hadde trodd det på forhånd?


Etter 7 runder leder USA med verdenstoer Fabiano Caruana - USA har suverene 13 lagpoeng!
Foto: Eteri Kublashvili  |  http://www1.bakuchessolympiad.com/

Det ble store talls utslag i denne runden der USA slo India hele 3.5 - 0.5. Nakkis, Wesley og ShankyPanky vant. Både Robson og Shankland er ubeseiret i OL etter 7 runder og det betyr at hele USA sitt lag har unngått noen uhell - ingen individuelle tap! Jeg minner om at Kina under forrige OL gikk tapsfri gjennom alle runder individuelt - kan USA klare det samme i år? Vi får se. En viktig match for å si noe om det er oppgjøret i 8. runde mot Russland. Hvilket oppgjør! De to rivalene og fiendene fra den kalde krigen braker sammen nok en gang og denne kan USA endelig slå fra seg med et topp lag på papiret. De kan by opp til dans og det blir dans! Bare å glede seg til å se den matchen! Nederland møtte i 7. runde sitt Waterloo da de tapt mot Alexei Shirov sitt Latvia. Shirov remiserte Giri, mens GM Igor Kovalenko (2651) slo GM Loek van Wely og  IM Nikita Meskovs (2476) noe overraskende slo formsterke Benjamin Bok (2592) med de svarte brikkene. Vi tar også med at hjemlandet Aserbajdsjan feide over Kroatia med 3.5 - 0.5 og meldte seg på igjen.

Dermed ser stillingen før 8. runde slik ut:


 

Dette ser megetspennende ut for resten av mesterskapet og kan vi håpe at ting nå snur og går vår vei - et lite håp har vi!


Her er Magnus sitt praktparti fra 7. runde:

Hvit: Dragan Solak (2635)
Svart: Magnus Carlsen (2857)
Sted: Chess Olympiad Baku (7), 09.09.2016

1.e4

- Magnus har et bredt repertoar mot 1.e4, men velger i dette partiet en åpning han sjeldent spiller som svart.

1...d6 2.d4 g6

- Modern, en åpning som mange posisjonsspillere valgte å spille på 80- og 90-tallet, men i dag er det mest taktikere som spiller denne åpningen som fort blir meget skarp om hvit angriper heftig.

3.Sc3 Lg7 4.Sf3

Hva ville du spilt med svart i denne teoristillingen?



 

4...a6

- Relativt mye spilt. Dette kalles i dag Tiger Modern og er oppkalt etter Tiger Hillarp Persson som har skrevet en viktig bok om åpningen som kom i nytt versjon for noen år siden. Tiger har også gjort viktige bidrag til teorien i varianten og det er meget interessant å se at denne varianten scorer hele 55% i databasen min - som svart! Dette sier noe om at hvits partiopplegg er for rolig.

5.Le2 Sf6

- Sist Solak fikk dette systemet mot seg spilte motstanderen hans 5...Sd7, og det ble en rask remis i 17 trekk tilbake i 2014.

6.0-0

- Jeg synes hvits system er rimelig tannløst. Skal hvit få en bekvem fordel mot modern må han spille skarpere systemer slik John Nunn har påpekt det - det er i hvert fall min mening.

6...0-0 7.Te1 Sc6 8.d5 Sa7!?

- En idé fra Nepomniatchi, som har scoret 7/7 i OL så langt!, og som Magnus sannsynligvis har hatt på verkstedet hjemme og sett på. Grunnen til at jeg tror det er tidsforbruket og da særlig tida Magnus brukte på å spille nyheten b5!

9.h3

- Eller det sterkere 9.a4! e5 10.dxe6?! Lxe6 11.Sg5 Ld7 12.Lc4 Sc6 13.h3 h6 som ga svart greie sjanser i: Lopez Silva,H-Toloza Soto,P  /Iquique 2013. ½-½ i 52 trekk, men sterkere var her 9.Le3! som beholder terrengfordelen og vanskeliggjør svarts b5 med hvit fordel.

Hva ville du spilt med svart i denne stillingen?


 

9...b5! TN

- En nyhet fra Magnus da 9...c6 10.Lf1 Sb5 11.Sa4 Sd7 12.c4 ga hvit fordel i et lynsjakkparti med Nepomniachtchi som svart fra 2015.

10.Lf1 Lb7

- Magnus kan si seg fornøyd med åpningen, han står klar til å spille c-bonden frem og slår svart av på c6, får svart en god siciliansk drage som resultat. Det er en åpning Magnus kjenner godt.

11.a4 b4 12.Sa2

- En original stilling har oppstått, men to springere på hver sin kant av brettet.

12...a5 13.c4?!

- Stillingen skrek etter c3, nå blir hvit veldig statisk.

Hva ville du spilt med svart i denne stillingen?

13...e6!

- Magnus skjønner at e6 er det riktige brekket i denne stillingen - noe av grunnen er at hvit ikke godt kan slå av på e6 da svart slår igjen med f-bonden og får forsterket sentrumet sitt med press mot e4-bonden.

14.Lg5 h6 15.Le3 Te8 16.Ld3 exd5 17.exd5

Hva ville du spilt med svart i denne stillingen?

17...c6!

- Den store forskjellen i stillingen er løperne sine posisjoner. Svart har fianchettert begge løperne som nå utøver stort press i diagonalene. Derfor knekker svart opp stillingen i sentrum slik at hvit mister sin terrengfordel og svarts brikker kommer til liv.

18.dxc6 Sxc6 19.Sc1?!

- Hvit fortsetter med å spille unøyaktigheter og tar tid og som får brikkene til å trampe hverandre på føttene, etter dette står svart på randen til seier. Bedre var: 19.Dd2 som truer på h2, dekker b2 og skaper tårnkontakt slik at Te1 er dekket av det andre tårnet.

19...Sd7! 20.Dc2 Df6!?

- Hakket kvassere var nok: 20...Sce5! som får fart i svarts brikker. Magnus øker i stedet presset og sier at trusselen er sterkere enn utførelsen, og det er jo ofte slik i sjakk.

21.Tb1 Sce5! 22.Sxe5

- Stockfish mener at hvits eneste håp lå i: 22.Sd2! Sxd3 23.Sxd3 men hvits stilling er en posisjonell ruin også etter dette.

22...Sxe5 23.Le2

- Det taktiske poenget sees i varianten: 23.Le4! Lxe4 24.Dxe4 Tac8! 25.b3 Sxc4! og hvits stilling kollapser.

Hva ville du spilt med svart i denne stillingen?

23...d5!

- Partiets høydepunkts spør du meg. Sentrum sprenges med dynamitt, og smellet får svarts stilling til å blomstre i asken!

24.cxd5 Lxd5 25.Sb3 Tac8

- Alle brikkene skal med! Svarts aktive brikker er nå fullstendig drepene og Magnus er nådeløs i fortsettelsen.

26.Sc5 Lf8 27.Tbc1 Lxc5 28.Lxc5

Hva ville du spilt med svart i denne stillingen?

28...Dg5

- Truer matt og skaper vonde svekkelser i hvits kongestilling.

29.g3 Sd7 30.h4 Dd8 31.Lb5 Txe1+ 32.Txe1 Txc5 33.Dd2 h5 34.Dd4 Df6 35.De3 Lc6 36.De8+ Sf8 37.Dc8 Tc2

- Truer nok en gang matt og denne gangen lar hvit Magnus fullbyrde verket sitt - han er tross alt offiser over og har et drepende angrep.

38.Lxc6 Dxf2+ 39.Kh1 Dxe1 matt!

Sluttstillingen i Dragan Solak vs. Magnus Carlsen, sjakk-OL i Baku 2016:



 

- Ingen vakker matt akkurat - men et vakkert parti!

0-1

- Magnus tok dermed sin første svartseier under OL og det varmet oss på en dag der seieren ble avgjørende for matchen.


Her i en gjennomspillbar versjon:

 

Vil du lese mer om OL sett med norske øyne - prøv Bergens eller Tromsø Sjakklubb som følger henholdvis Norge og Machlik-søstrene.

Vi gleder oss til resten av OL, neste runde spilles lørdag kl. 13.00 norsk tid med dekning på Chess24 og Chessbomb

Sjekk gjerne ut Lars Grahn sin blogg - den er meget interessant!

Hos Chessresults.com kan du følge med på alle resultatene

Hos Chessgames.com får du partiene

De offisielle hjemmesidene finner du her

Les mer i arkivet » Desember 2016 » November 2016 » Oktober 2016
Sjakkfantomet

Sjakkfantomet

47, Tromsø

Sven Wisløff Nilssen - Visejuniornorgesmester i brettsjakk 1989. Norgesmester i postsjakk 1995. To ganger deltaker i eliteklassen både i brettsjakk og postsjakk. I dag, avdanket sjakkspiller med fortsatt lidenskap for spillet. Kontaktadresse: sjakkfantomet[a]gmail.com

Søk hos Sjakkfantomet:

only search Sjakkfantomet

Bloggurat free counters

2700chess.com for more details and full list

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits