Om datakåringer av verdens beste spillere


Shak Mamedyarov er en av de største eksponentene for rå angrepssjakk i verdenstoppen
Foto: Wikipedia Commons  |  Karpidis from Piraeus

 

I disse dager blir "Performence Rating" - en vurdering av hvor få feil en gjør i sjakk - målt direkte av datamaskinen - brukt stadig oftere i sjakk. Det har blitt en populær måte å måle spilleres spillestyrke på. Hos LiChess kan du lage egne, automatiserte, analyser som viser din tapte markedsverdi - ifølge computeren - målt som gjennomsnittlig verditap av centibønder. Hos Chess DB - en av internetts flotteste databaser - kan man få oversikt over hvordan de beste i verdens spiller i forhold til en beregning utført av computeren. De bruker nok ikke siste skrik innen denne teknologi, for GM Gheorghiu troner på topp foran Capablanca på andreplass der. Det handler om å gjøre få feil - og det er jo ikke nødvendigvis det samme som å spille god sjakk. Ja, for Magnus er nede på 266. plass i denne "kåringen". Chess.com har sitt eget system, som er regnet som noe av det mest moderne, mens dataguru Ken Regan har sitt eget system som brukes for å ta juksemakere. Mange har altså tenkt på dette med datavurderinger i sjakk. Hvor mye gir du bort i forhold til perfekt spill? Siden jeg har tenkt mye på dette temaet lenge før det ble en realitet - vil jeg i denne artikkelen komme med noen av mine betraktninger. Dersom du trenger mer info om temaet - les gjerne VG sin enkle versjon av det hele - eller en mer vitenskapelig artikkel her.

Men har ikke alle slike vurderinger gjort av datamaskiner (og Gud forby, synsing utført av mennesker!) store svakheter? Jo, selvsagt! Og disse målingene eller datavurderingene legger til grunn en del premisser som ikke er sanne - ergo må utfallet også bli "usant".

De tre største svakhetene ved det å måle et feilvurderingstall på sjakkpartier er, slik jeg ser det, følgende:

A) Datamaskinen spiller ikke perfekt sjakk og vet ikke hva perfekt sjakk er for noe. Det er fortsatt et slags filosofisk spørsmål hva best sjakk virkelig er for noe.

B) Den menneskelige faktoren i spillet betyr noe - og den ligger i rommet mellom dine trekk og motstanderens trekk! Så kun å måle en parts trekk gir ikke den fulle og hele sannhet.

C) I forlengelsen av disse to punktene har vi det faktum at "perfekte partier er remis" - og at perfekt spill derfor tenderer til å helle mot remis. Derfor blir sterke forsvarsspillere, som kun er villig til å ta en svært liten risiko, "premiert" og sterke angrepsspillere som tar skje i egen hånd blir diskreditert i slike feilsnitts-beregninger vurdert av datamaskinen.

La oss filosofere litt rundt dette:

A) En illustrasjon på at dette med perfekt sjakk ikke er så lett

Hvem vil gjøre det best i en VM-turnering mellom Stockfish, Komodo, Fischer, Magnus, Gud og Djevelen? Hvem vet? Gud vil nok slå de feilbarlige menneskene Fischer og Magnus, men han vil kanskje remisere resten av feltet fordi han blir for forutsigbar med sitt "perfekte spill". Mot djevelen fordi djevelen vet at triks preller av på Guds overflate og han prøver derfor å spille sitt beste spill. Stockfish og Komodo fordi de spiller svært godt, og ikke går på noen av fintene til Gud. Gud prøver jo ikke å finte, men kun å spille gode trekk - han blir dermed forutsigbar. Djevelen slår menneskene med sine djevelske planer, men taper så mot Komodo da han prøver seg på en finte som maskinen avviser. Så remiserer djevelen Stockfish - klok av skade. Møtet mellom Stockfish og Komodo går denne gang i Komodos favør og VM vinnes dermed av Komodo som har nerver av stål (bra mot mennesker og Gud), spillestyrke som fy (bra mot Stockfish og djevelen) og samtidig litt hell (den slo jo rivalen Stockfish). Slik kan en tenke seg at Guds perfeksjon ikke slår inn - selv om han ikke kan tape noe parti - for sjakk er et spill som søker det imperfekte i søken etter å vinne. Det er nemlig feilene som berettiger sjakkens eksistens. Poenget mitt her er at en hele tiden spiller en motstander - denne motstanderens trekk tas ikke inn i feilvurderingsmålingene - og dermed blir målingene ikke like relevante som de kunne vært. Perfekt sjakk kan altså være så mangt.


B) Den menneskelige faktoren i sjakk

Judit Polgar sa en gang noe klokt. Nemlig at sjakk er 70-80% psykologi. Det ligger en sannhet begravet i denne påstanden selv om jeg ikke kan kvantifisere, eller på noen annen måte verifisere, tallene hun gir. Poenget mitt er uansett at det finnes en 9-rad som det kan spilles på - slik Karpov i sin tid snakket varmt om den 9-raden, snakker jeg nå varmt om den. Jeg skal ikke dra hele regla her, men dra inn fire klare faktorer som teller når en spiller sjakk, og som handler om det enkelte menneske, dets psykologi, dets særegenheter i sjakken og om de psykologiske mulighetene på brettet og i samspillet med motstanderen. Vi ser på disse fire faktorene her:


1. Kreativitet: Kreativitet i sjakken er vanskelig å måle. Allikevel vet alle at stor kreativitet kan gi bedre resultater. Det er en korrelasjon ute og går. Simen Agdestein er i så måte et strålende eksempel på en spiller som ofte finner disse uventede, kreative trekkene som slår den sedate sjakkspilleren helt ut, og får han til å dette ned fra sin høye hest der han føler seg så trygg og solid. 
Men hva er kreativitet? Slik jeg ser det er kreativitet i stor grad det å finne gamle eller nye ideer, og lenke dem sammen på en uventet måte. Ofte må en skape ting gjennom originalitet og kompleksitet - som begge deler er viktige innen det psykologiske spillet i sjakk. Kunstneren er per definisjon kreativ. Han skaper noe som aldri før er skapt og vi kaller det derfor for et kunstverk. I sjakken er de som er først ute med ideene sine kunstnere - det er de som er de kreative. Vi andre er kopister som gjentar det som er prøvd ut tidligere. Når slike målinger gjøres av computeren - for å måle feilene som gjøres i et enkeltparti måler den ikke kreativitet: Om det er en idé som kommer bardus på motstanderen eller om det er en sliten idé som et offer på h7 - som alle kjenne igjen. Det spiller ingen rolle for computervurderingen - selv om det kan gjøre stor forskjell på resultatet. Den kreative spilleren blir altså på en måte snytt i slike tester om han gjør noe smart og helt nytt - for alle som kopierer det smarte i ettertid - vil få den samme kreditten og «spillestyrken» i fremtiden...

2. Å utnytte motstanderens akilleshæl: Å utnytte feil hos motstanderen er essensielt i sjakken, men ofte vanskelig. Tenk deg at motstanderen din ofte liker å rokere sent, at han ofte går på rov med dronningen en gang for mye, eller at han har en preferanse for å rokere motsatt vei når sjansen byr seg. Når du vet dette på forhånd, eller finner det ut underveis, kan du i en match justere spillet ditt slik at det utnytter disse tendensene. Skape feil av dem. Kanskje koster det deg litt på Stockfish sin evalering i utgangspunktet - men gaven du får i enden av tunnelen vet du er større ut fra innsikt. Allikevel vil denne typen innsikt, og spill på innsikten, tape for deg i en analysesituasjon slik analysene er gjort i dag. Det måles jo ikke resultater - og det måles jo ikke opp mot motstanderens spill/feil.

Det som måles i disse feilberegningene som maskinen gjør er hva du selv gir bort i forhold til computerens "perfekte spille". Dette gir altså det utslaget at en Lasker vil score svært dårlig på slike tester - selv om han kanskje vant mer overbevisende mot f.eks. Rubinstein - enn det Capablanca gjorde. Disse feilvurderingsanalysene viser nemlig ikke hvor overbevisende en vinner i enkeltpartier - men i stedet viser de en stor mengde partier - og hvor mange "feil" en gjør i disse. Poenget mitt her er altså at det er en menneskelig faktor oppe i det hele - en nerve hos motstanderen som en kan trykke på - som igjen gir resultater som maskinen ikke fanger opp. Det beste eksempelet fra nyere tid på dette er Anands svartspill i VM i Bonn i 2008 der han spilte noe maskinen vil se på som spekulativ sjakk. Og det var det kanskje. Men det var en iskald, kalkulert risiko som lå bak, og et angrepsspill som førte frem. Vi må alltid huske på at så lenge sjakkens berettigelse er tilstede så vil det begås feil - derfor er spekulasjon helt innenfor - og ofte godt - om den er iskaldt beregnet.

3. Angrepsspill scorer dårlig: Dette er litt i samme gate som punktet over. Tenk deg Topalov, i matchen mot Kramnik, eller i VM 2005 i Mexico. Tenk deg Kasparov i det brutale partiet mot Topalov i 1999. Heftig angrepsspill som er godt forankret, og som har et element av overraskelse i seg, vil være vanskelig å møte selv for sterke forsvarsspillere. Det fungerer nemlig mot mennesker fordi motstanderens datamessige feilvurdering går mer opp enn din egen! Det er her hunden er begravet. Det en bør trakte etter som sjakkspiller er nemlig ikke å ha lavest mulig teoretisk "feilvurderingstall" når en setter seg ved brettet for å slå sin motstander. Da ender en opp som Gud i "vår turnering" over. En spiller "for perfekt". Målet er i stedet å spille så mye bedre en klarer enn motstanderen sin. Så mye bedre som overhodet mulig! Det nytter ikke å spille på 0.00 hvis motstanderen spiller på 0.05. Da blir det remis! Matematisk kan det uttrykkes slik. I stedet for å tenke at "mitt feilvurderingstall skal være lavest mulig" - så bør en tenke "min motstanders feilvurderingstall minus mitt feilvurderingstall skal være størst mulig"! Poenget er altså alltid å skape en størst mulig kløft mellom reelt spill hos deg og motstanderen din. Dette måles ikke i slike tester. Derfor scorer angrepsspill, der du lokker motstanderen din ut på glattisen, for så å slå han med erfaring - ikke like bra som forsvarsspill der du hele tiden søker det "perfekte" i troen på at det scorer best slik.

4. Kompleksitetsgrad i sjakk scorer dårlig: Er du god i sjakk - lønner det seg å være god på det komplekse. Bobby Fischer var en mester i å finne en rød tråd, og en mening, i selv de mest kompliserte stillinger. Han vant ofte partiene sine i stor stil til syvende og sist, etter mye komplisert, og elegant spill underveis der kompleksitetsgraden ofte var stor. Dermed ble han den mest suverene verdensmesteren i nyere tid - i forhold til sin samtid. Hvorfor er det slik at gode spillere, som behersker stor kompleksitetsgrad, vil bli mer suverene? Fordi dess mer komplekst et spill er - dess viktigere er ferdigheter og spillestyrke. I mer komplekse spill enn sjakk - la oss si i spillet go - betyr spillestyrke enda mer, og forskjellen i spillestyrke gir enda større utslag. Så ved å øke kompleksitetsgraden kan du øke scoren din - om du er best forberedt på det som vil skje. Behersker du denne typen spill gir det grobunn for suverenitet. Dette er vanskelig å implementere i feilvurderings-analyser og spillere som spiller enkel sjakk scorer derfor bedre. Tenk deg et parti i klubben hvor du spiller bevisst på det å spille svært enkel sjakk. Det kan gi mange avbytter tidlig, kjent bondestruktur - gjerne med symmetri. Et langt tårnsluttspill som det står skrevet om i bøkene. Da er du trolig sikret et lavt feilvurderingstall fra maskinen - men spilte du egentlig god sjakk likevel?


Svaret mitt er nei, mens svaret til maskinen er ja. Så nå vet du hvorfor jeg tenker som jeg gjør. Dette med computerstatistiske feilvurderinger av sjakkpartier er meget interessant og spennende å lese om - men må tas med to klyper salt. Det finnes nemlig ingen fasit på det å måle spillet opp mot «det perfekte» - og derfor blir ikke resultatene helt reelle.

I ukas parti skal vi se Mamedyarov spille et spennende parti der han spiller på mange strenger, og med stor kompleksitetsgrad vant han et nydelig spill. Allikevel er maskinen kanskje litt hard mot han. Det bør legges til at Shak Mamedyarov har vunnet 9 av sine 22 siste partier og har passert 2800 i rating. Jeg tror altså at vi enn så lenge skal holde oss til at rating er en god måte å bedømme sjakkspilleres reelle spillestyrke på.

 

Vi tar en titt på Mamedyarovs spill med Stockfishanalyser hos LiChess

 

Vi tar en titt på Mamedyarovs spill med menneskelige analyser her hos Sjakkfantomet:

 

FIDE GP i Moskva: Ding Liren helt til topps!


Ding Liren ble en velfortjent vinner av FIDE GP i Moskva
Foto: Anastasiya Karlovich, FIDE

 

Det ble jevnt under FIDE GP i Moskva men til slutt fikk vi en meget fortjent vinner! Ja, for to menn kjempet om seieren side om side i de siste rundene - men en av dem la ned sverdet sitt og håpet at den andre ville gjøre det samme og at de ville komme likt over målstreken. Det var Mamedayrov som la ned sverdet først - han spilte to trøstesløse remiser som hvit - uten å forsøke å vinne en gang - mot Grischuk i 7. runde og Lagrave i 9. runde. Den slags snakk ville ikke Ding Liren ha - dele Grand Prix poengene med en kar som allerede har en førsteplass? Nei! Ding Liren spilte på mot Boris Gelfand i siste runde - som en kinesisk villkatt gikk han i strupen på byttet sitt ? den godeste Boris - og kastet bøndene fremover til g5, f5! For så å pøste på. Ding Liren ville noe, han tok grep og slikt liker folk som leser Sjakkfantomet!

Ding Liren vant dette oppgjøret mot Gelfand. Posisjonsspilleren mot angrepsspilleren. Gelfy mot Ding! For et oppgjør! For en kamp! Flott parti og du skal selvsagt nyte det servert med god vin, og fin musikk til - her hos Sjakkfantomet i ukas parti. Kos deg. Ding Liren er det hete kinesiske navnet for tiden. Wei Yi sviktet nemlig denne uka i det asiatiske mesterskapet - mens Ding Liren virkelig smelte til med 6 av 9 mulige i Moskva og vant en udelt førsteplass. Slikt imponerer, og nå er kineseren for alvor med i kampen om en av de to øverste plassene som gir plass i kandidatturneringen 2017. Her skal det kjempes! Kineseren er en spennende, kreativ og aggressiv spiller med stor sjakkforståelse og meget gode kampnerver. Derfor tror jeg han blir farlig i årene som kommer. Kina vil om kort tid ha 2-3 spillere over den magiske 2750-grensa der spillere får de feteste, og beste, turneringsinvitasjonene. Da tar kineserne grep, blir enda bedre og ypper raskt til strid om VM-tittelen også kjenner jeg dem rett. Kina som supermakt i sjakken har kommet for å bli.

Vi la nemlig også merke til at Hou Yifan smelte til i Moskva med mye godt spill! Ding Liren og Hou Yifan var faktisk de eneste i feltet som vant hele 3 partier. Det høres kanskje ikke så mye ut, men på dette nivået er det sterkt. Yifans ulykke er at hun enda blir litt for lett mot noen av de aller beste og at hun tapte to partier. Det ene mot Ding Liren, det andre mot Grischuk. Den tidligere verdensmesteren for kvinner spiller nå mer og mer kun mot menn - og hun gjør det skarpt. I FIDE-GP hadde Hou Yifan en prestasjonsrating på pene 2770 - det gror også på kvinnesiden i sjakkens rike. Hou Yifan slo typisk nok noen av de svakeste i feltet. Hammer, Inarkiev og Nepomniachtchi. Sistnevnte var helt ute av form - raste ned hele 16 elopoeng - og gjorde et slett inntrykk.

Det gjorde ikke Mamedyarov som lenge så ut som en vinner før han mot slutten sluttet å kjempe om Caissa sin gunst og tok remis mot Grischuk etter kun 16 trekk med hvit i 7. runde. Mamedayrov visste nok at han uansett ligger svært godt an i totalsammendraget i FIDE GP om han holder folk som Grischuk og Vachier-Lagrave bak seg - og derfor ville han ikke risikere noe mot akkurat disse to. Det kan fort vise seg å være en riktig beslutning, da disse tre vant første utgave av FIDE GP sammen, og alle fikk da 140 GP-poeng. Mamedayrov fikk nemlig 140 poeng for sin udelte andreplass og med det leder han sammedraget med 280 poeng. Ding Liren fikk 170 poeng for seieren, han hadde 70 poeng fra før, og er oppe på 240 poeng på andreplass. Tredjeplassen deler Alexander Grischuk og Vachier-Lagrave med 211 poeng og det ser ut som det står mellom disse fire spillere i FIDE GP når to turneringer gjenstår.

Stillingen i FIDE GP etter 2 av 4 turneringer:

1. Shak Mamedyarov        280
2. Ding Liren             240
3. Alexander Grischuk     211
4. Maxim Vachier-Lagrave  211

Neste FIDE GP spilles i Geneve i juli.

Jon Ludvig Hammer gjorde en fin figur uten virkelig å imponere. Vi vet nemlig allerede at Jon Ludvig kan spille jevnt med denne gjengen når han er i form - så første steg videre blir trolig å tette helt igjen bakover på banen. Han tapte mot Hou Yifan og mot Nepo - noe som nok svidde for nordmannen da dette ikke var feltets farligste spillere ut fra form og tabellposisjon. På den positive siden så spilte Jon Ludvig opp mange gode stillinger underveis - han vant en rekke åpningsdueller og han viste at han kunne vinne et parti mot 2700-folk ved å nedlegge GM Ernesto Inarkiev. Slikt blir lagt merke til. Jon Ludvig har en turnering igjen i FIDE GP, og der bør han etter mitt syn klemme til fra start, med den samme positive ånden over seg som han hadde i de første rundene i Moskva.

Hva så med resten av feltet - folk vet at dette er VM-spill og de spilte derfor veldig "fornuftig sjakk", grep sjansene de fikk, men kokte ikke suppe på en spiker. Med det mener jeg at de spilte solid, tok få store sjanser og flesket ikke til. Det blir for risikabelt mener disse spillerne. Dermed tok Radjabov, Grischuk, Svidler, Vachier-Lagrave, Nakamura og Giri alle +1 - etter å ha gått tapsfri gjennom turneringen og vunnet et parti hver. Åtte remiser smaker det ikke fugl av og sjakken dør ut om folk ikke våger å ta en risk. Derfor føltes det ekstra velfortjent med Ding Liren som ville noe i partiene sine og han kunne fort tatt en enda mer overlegen seier, da han spilte mye god kampsjakk underveis. Vi gratulerer og ser på et Ding Liren-parti.

Ukas parti kommentert av Sjakkfantomet:

 

Wei Yis navn skinner på sjakkstjernehimmelen


Wei Yi er del av et sterkt kinsisk sjakkmiljø som er på vei opp og frem!
Foto: Andreas Kontokanis  |  Wikipedia Commons

 

I kinesiske Chengdu spilles årets asiatiske mesterskap i disse dager over 9 runder og vidunderbarnet Wei Yi (2730) er i favoritt sammen med folk som Rustam Kasimdzhanov (2702) og Wang Hao (2680). Wei Yi startet med en forrykende hvitseier som er ukas parti her hos Sjakkfantomet og de siste månedene har 17-åringen virkelig briljert og fått navnet sitt til å skinne igjen på sjakkstjernehimmelen. Wei Yi er alt oppe på 2730 i elorating og han klatrer nå på nytt etter en stagnasjonsperiode på over 2 år. Verdensstjernen ble kinesisk mester for kort tid siden foran de to stormestrene Lu Shanglei og Wen Yang med 8 1/2 av 11 mulige. Han har virkelig noe på gang. I det mesterskapet ble det mye god sjakk på Wei Yi og også i årets Wijk aan Zee imponerte han stort med 7.5 av 13 mulige og en flott delt tredjeplass sammen med Aronian og Adhiban.

Det er i verdensmesterskapsammenheng vi frykter Wei Yi mest. Først og fremst fordi han allerede har vist at han kunne slå noen av Magnus Carlsen sine ungdomsrekorder, og da tenker jeg først og fremst på det å bli yngste spiller over 2700, som Wei Yi ble kun 15 år gammel og 9 måneder gammel. Wei Yi viste med det et enormt potensiale og det skal bli interessant å se hvordan han klatrer videre nå som det igjen har løsnet for kineseren som fyller 18 år 2. juni. Jeg minner om at Magnus også hadde perioder i sin utvikling der han måtte akklimatisere seg på nye elohøyder, så dette er helt normalt. Kunsten er å klare akklimatiseringen for så å ta nye steg og jeg har stor tro på at Wei Yi klarer akkurat det.

Kineserne har nemlig et meget sterkt og godt sjakkmiljø som bor sammen i et leilighetskompleks i Beijing. Det er spillere som blant annet har vunnet sjakk-OL i Tromsø i 2014 som var Wei Yi sin første store internasjonale medalje i sjakk. Han var reserve på det unge, kinesiske laget som tok gull, og han scoret sterke 4 av 5 mulige i sjakk-OL. Wei Yi trener sammen med folk som Wang Yue, Yu Yangyi, Ding Liren, Li Chao, Wang Hao og Bu Xiangzhi og han er på siste eloliste nr. 3 i Kina - bare slått av Ding Liren (2773) og Yu Yangyi (2743) - Wei Yi sin siste hete rating er 2732 - det gror godt i kinesisk sjakk for tiden og det store spørsmålet er om de kan klare å få verdensmesteren i sjakk i de nærmeste årene.

Når en ny verdensmester kåres er det ofte en som har en stilart som kolliderer med verdensmesterens stil. Du husker Alekhines angrepsspill som utfordret Capablanca sitt posisjonsspill, Tals trolldom som vippet strategen Botvinnik av brettet eller Kramniks spill som var basert på å være "best uten dronning" som nedla selveste Kasparov i år 2000 i London. Verdensmesteren er nemlig ledende på sin spillestil og kommer det noen opp og frem med samme spillestil vil verdensmesteren lett kunne omstille seg, snappe opp de nye ideene og spille enda bedre med samme stilart. Det er ikke like lett dersom det kommer en som bryter fullstendig med det du selv holder på med, og Wei Yi bryter kraftig med Magnus sin mer posisjonelle spillestil. Wei Yi har også uttalt at han liker Kasparovs spillestil godt!

Wei Yi har spilt mye forrykende angrepssjakk allerede og sammen med Wesley So så mener jeg han er en av de to mest brennhete kandidatene til å utfordre Magnus sitt hegemoni på sikt. Følelsen av at ingen av dem rekker opp er dog til stedet og i så fall kan det hende at vi må vente på at to unge indere vokser opp før Magnus virkelig får kjørt seg i verdenstoppen. Da tenker jeg på 11 år gamle IM Praggnanandhaa Rameshbabu (2471) og den 12 år gamle IM Nihal Sarin (2454) fra India. Kanskje kan en av disse vokse opp i kulturen etter Anand og bli seriøse verdensmesterkandidater i sjakk. Men mye vann skal renne i havet før den tid og Wei Yi er vanndråpene som det er mest spennende å følge ferden til i vår tid. Hans kraft er stor og hans spill er spektakulært som da han kom på andreplass i en turnering i Vietnam tidligere i år. Der storspilte han virkelig og fire av seirene hans kom som en konsekvens av rått angrepsspill! Dette er altså en farlig herremann som tar skjea i egen hånd og som om få år trolig kan utfordre hvem som helst.

Vi tar en titt på hans første vinstparti i årets asiatiske mesterskap:

 

Mamedarov vant Gashimovs minneturnering


Mamedyarov med trofeet som viser at han har vunnet Gashimovs minnerturnering 2017!
Foto: De offisielle hjemmesidene

Aserbajdsjans sterkeste sjakkturnering heter Gashimovs minneturnering og ble spilt fra 20.-30. april i Shamkir i Aserbajdsjan. Dette var nok en Superelite-turnering, men denne gang var ikke Magnus Carlsen med så verdenstoer Wesley So var favoritt foran sterke spillere som Kramnik, Karjakin, Topalov og ikke minst hjemmehåpet Shak Mamedyarov. Det skulle vise seg å bli en meget jevnspilt turnering med mange kamppartier og mange remiser - men også store og vakre seire. Her vil jeg spesielt nevne Karjakin sin nedspilling av Veselin Topalov, Wesley So sin flotte nedspilling av Kramnik, Eljanov sin sylting av Harikrishna - Mamedyarov sin Kramnikslakt og ikke minst det spektakulære partiet Kramnik vs. Harikrishna for å nevne et utvalg partier det er verdt å se på.

Vinner av turneringen ble arrangørlandets Shak Mamedyarov som virkelig imponerte og som er inne i en meget fin stim. Han storspiller rett og slett for tiden og vant som kjent FIDE Grand Prix i Sharjah 2017 tidligere i år sammen med Grischuk, som hadde best kvalitet, og Vachier-Lagrave. Alle tre fikk dermed 140 poeng i Grand Prix-sammendraget der det spilles om to plasser til neste års kandidatturnering. Mamdeyarov er med det nærmere kandidatturneringen enn mange store verdensstjerner som liker å kalle seg en bedre sjakkspiller enn MameD. Hvorfor tenker de slik kan du spørre deg? Mamedyarov er jo høyt oppe på verdensrankingen og en god spiller? Ja, men han er rufsete i stilen - spiller ganske originalt og kan være litt primitiv til tider og slik sjakk er ikke like høyt verdsatt av sjakkens åndselite som den universelle posisjonelle stilen som Magnus og Giri er eksponenter for. En Anish Giri ergrer seg derfor stort over at han har negativ score mot nettopp den hemningsløse angrepspropellen Mamedyarov - vi andre elsker det!

Mamedyarov dro forøvrig rett videre til spill i den russiske ligaen der han startet med tre stolper mot habil stormestermotstand og følgelig har han gått opp mer enn 20 elopoeng siden mai-listene ble publisert for kort tid siden. Mamedyarovs nye LIVE-rating er 2793 - en solid forbedring av hans all time high på 2775 fra august 2013. I Shamkir tok Mamedayrov 5.5 av 9 mulige og det holdt til en udelt førsteplass. En avgjørende faktor for Mamedyarovs fremgang - slik jeg ser det - er at han er tro mot sine styrker og sin angrepsstil. Han lefler ikke unødig med posisjonelle faktorer og ei heller med soliditet foran dynamikk. Mamedyarov er seg selv lik - han er tro mot seg selv og sin stil og vet at sjakk er et spill mellom to mennesker og han tar derfor hensyn til den menneskelige faktoren. Det tjener han på.

På delt andreplass kom Wesley So og de to tidligere erkerivalene Kramnik og Topalov. Wesley So sin sammenhengende rekke av partier uten nederlag - ofte kalt streak - ble til slutt på 67 partier. For alle møtte sitt Waterloo i Shamkir! Selv vinneren måtte ned og So tapte alt i første runde mot en sterktspillende Eljanov som i starten av turneringen så ut som en vinner etter to fryktinngytende seire. Deretter gikk han på en smell og da han klarte å tape de tre siste rundene, etter å ha gått på en mental mine, så skar det seg fullstendig for sterke Eljanov som er stor jojo i verdenstoppen. Enten er han helt der oppe - eller så inntar han bunnen slik han var det etter Shamkir. Wesley So tapte kun ett parti, men spilte ikke like besluttsomt som han pleier selv om det ble mye god sjakk til slutt og en herlig seier over Kramnik i femte runde. Der fikk Kramnik smake egen medisin i Katalansk og dette er ukas parti her hos Sjakkfantomet!

Kramnik selv spilte et fyrverkeri av sjakk mot Harikrishna der han ofret et helt tårn for tre bønder etter å ha blitt utspilt i en spansk åpning. Med ryggen mot veggen, så slo altså Kramnik tilbake med et posisjonelt offer som hadde en herlig human tough og som vant partiet for han etter noen feil fra inderen Harikrishna. Kramnik er ett hett navn for tiden. Nr. 3 på verdensrankingen og en klar kandidat til å vinne plass i kandidatturneringen neste år på rating. De to beste i verden etter Magnus vil nemlig få en plass i kandidatturneringen til VM der Magnus sin neste VM-utfordrer kåres. Selv håper jeg på Wesley So eller Caruana, men Kramnik ville også vært et spennende kort i denne sammenhengen. Alle vil kunne gi Magnus en fair match på sitt beste og kanskje er det Magnus som må heve seg etter de siste månedenes bravader der Magnus har vært igjennom to turneringer uten å ha vunnet noen av dem.

Topalov tok altså fjerdeplassen på dårligst kvalitet av de tre på 5 poeng og han fikk kun ett tap i Shamkir. Det kom mot nevnte Karjakin etter vold på brettet - ellers vant Topy to partier der han spilte ut posisjonelle ulver som Eljanov og Wojtaszek. Det er typisk for Topalov å slå de posisjonstro - han er jo selv en hissig mann med mye aggresjon i spillet sitt. Karjakin tok 50% - han virker ikke å ha lagt VM-matchen bak seg og de som trodde på en oppblomstringstid for Karjakin i etterkant av VM har tatt feil. 50% tok Mickey Adams og Radoslaw Wojtaszek også - ett tap på begge og syv remiser samt en seier. Slik går det ofte med svært solide sjakkspillere som ikke våger noen jojo-effekt og ei heller det å vinne turneringer. Nei, da har jeg mer respekt for en Mamedyarov som virkelig vil noe.

Hjemmehåpet Teimour Radjabov var også med - men han har blitt et sørgelig skue som bør forbigås i stillhet. Den tidligere verdensstjernen, som slo Kasparov bare 15 år gammel tilbake i 2003, var den gang spådd en lysende karriere og alt så veldig fint ut helt frem til år 2013 da han sjakklig sett kollapset i kandidatturneringen i London og kun vant ett av de fjorten partiene sine der. Vi husker alle at Magnus vant og senere ble verdensmester - men det mange har glemt var at dette ble en nedtur og en kollaps for Radjabov som han aldri har kommet ordentlig over. Ulykken hans, slik jeg ser det, startet alt to år tidligere. Radjabov skulle da opp mot Kramnik i kandidatmatchene i 2011 i Kazan og han forberedte seg ordentlig! Men forberedelsene handlet om å være solid, solid og solid. Dermed spyttet han på sin egen stilart - angrepsspilleren og drømte om å spille sjakk som Magnus Carlsen. Dessverre for Radjabov er det bare en Magnus og drømmen om å bli solid, vinne VM og erobre verden falt i grus. Radjabov ble nemlig plukket fra hverandre av Kramnik, men han ble også plukket fullstendig fra hverandre i tiden som kom i London sin kandidatturnering. Den tidligere uforutsigbare eksperten på kongeindisk og siciliansk og det som bedre er - blant annet dragen(!) - var nå blitt en sedat og forutsigbar spiller som hostet opp den ene kongebonde åpnings etter den andre og gjorde han ikke det så var det dronninggambiter til krampa tok han. Slikt ble det ikke hallelujaspill av og Radjabov sin holdning gjorde at han mistet seg selv, han mistet angrepsspillet sitt og han ble en blek skygge av det han var da han var oppe på 2793 og luktet på den absolutte verdenstoppen i sjakk. Trist for Radjabov som var et stort talent i sin tid, men i Shamkir ble det kun 4 poeng på han og 8 avsluttende remiser. Deriblant en kompisremis mot Mamedyarov.

Vi tar en titt på det flotte partiet til Wesley So der han lar Kramnik smake hvordan egen pisk føles:

 

Dere finner mer om Gashimovs minneturnering på de offisielle hjemmesidene

Chessgames.com har partiene, tabell og et diskusjonsforum

Sjakkfantomet presenterer... Sjakkspalta.no!


Sven Wisløff Nilssen har startet opp et nytt nettsted med daglige sjakkspalter
Foto: Rebecca Lundqvist
 

Jeg har gått svanger med en drøm om å skrive en daglig sjakkspalte på norsk veldig lenge. Nå tar jeg steget helt ut og starter opp nettstedet "Sjakkspalta.no". Jeg håper at også du blir med på en dannelses-reise innen sjakkens rike der. Ja, for jeg håper å kunne fortelle små daglige drypp om dagsaktuelle tema innen sjakk og å vise en spennende stilling med minst et godt trekk. Jeg er veldig interessert i din mening om hva godt sjakkstoff for en slik spalte er. Så gi gjerne innspill på mail til sjakkfantomet@gmail.com eller i kommentarfeltet under. I første omgang vil sjakkspalta leve i to måneder og deretter blir prosjektet evaluert der jeg vil prøve å finne ut om dette var et sjakktrekk - eller ei. Levetiden kommer i stor grad an på hvor mange lesere spalten får.

Sjakkfantomet vil i første omgang fortsette å eksistere - den vil fremover ha fast ukentlig spalte hver søndag

Send meg til Svens nye spalte - Sjakkspalta.no

 



 

Sjakkfantomets lynsjakkbravader

En sjelden gang drar Mr Walker ut i verden med Ulv ved sin side. Han kjemper en evige kamp mot det onde og av og til spiller han en sjakkturnering mot de mørke kreftene der han nedlegger motstandere med hard hånd. LiChess Spring Marathon 2017 er hans aller siste turnering. Blant 6766 deltakere - som tilsammen utkjempet 69886 partier - kom MrWalker seg opp på en hederlig plassering til slutt. Her er historien om hvordan det gikk til.

LiChess Spring Marathon ble spilt i påsken og gikk over 24 timer med non-stop sjakk! Sjakkfantomet deltok for å prøve å forbedre sin 6.plass fra en tilsvarende turnering sist sommer. Da spilte han Summer Marathon 2016 med stor suksess og det ble der en flott 6.plass til slutt.

Denne gang skulle slaget utkjempes i lynsjakk med Fischertid - 3 minutter og 2 sekunders tillegg per spiller per parti. Turneringen er også slik at en får et bonuspoeng om en reduserer tiden sin til det halve - da går en såkalt Berserk. En får også bonuspoeng dersom en er "On Fire" - det er man alltid dersom en har to strake seire eller mer i forkant av partiet sitt. Det er mange mulige strategier å bruke under en slik Marathon - min var å sove 5 timer underveis og satse på en god avslutning.


'
Your's Truely Sjakkfantomet anno 2006 da han gamblet mye om mangt og meget

 

Det ble ingen stor start slik jeg la opp til. I den siste turneringen jeg spilte lå jeg i en tidlig ledelse og fosset frem til 2. plass etter 12 timers spill blant mer enn 4821 deltakere. Det var tøft - for tøft - og da 15 timer var unnagjort var hjernen helt kake og jeg tok ikke mange poeng i resten av turneringa! Lærdommen fra dette var å sove litt underveis. Turneringa startet natt til søndag kl. 0200 og jeg var med i de første 3 timene før jeg la meg til å sove litt. Planen var å få en FLYING-start i de tre første timene - med det skjedde ikke! Her er tabellen etter en times spill.

 

16.plass etter en times spill var OK - men ikke noe mer. Jeg brant mye krutt med strategien om å spille sylskarpt på matt - få flest mulig partier inn og å vinne disse. Det gikk dårlig og jeg tapte hele 5 av de første 14 oppgjørene. Grep måtte tas!


IM Andrew Tang er helt rå i bullet, men i blitz er han overkommelig. Allikevel er han en mye bedre spiller enn meg og etter 5 strake tap mot han var jeg derfor svært godt fornøyd med å vinne ett og remisere det neste oppgjøret mot denne fenomenale spilleren. I januar spilte IM Tang mot Hikaru Nakamura i bullet og mot klodens raskeste mann ble det selvsagt tap på IM Tang - men han slo godt i fra seg og sluttresultatet ble 84.5 - 32.5 til Nakkis over 117 partier. Alt ligger ute på YouTube til glede for spesielle nerder av slik moro. Over ser dere sluttstillingen i Mr Walker sin vinst mot IM Penguingim1 som er IM Tang sin handle. Det finnes ingen motgift mot Tc8! fra hvit.


Etter å ha sovet fra 0500 til 0900 om morgenen søndag var jeg uthvilt og i god form. Jeg jukset nemlig litt og sov en middagslur på lørdags kveld før det startet og da jeg våknet så jeg at to av de fem tapene jeg fikk i startet - skyldtes juksemakere som brukte computerhjelp. Dermed fikk jeg i det minste tilbake tapte elo-poeng - men tapt spillefølelse fikk jeg ikke tilbake.



Jeg våknet til beskjed om at to juksemakere var tatt


Som du ser helt til høyre i grafikken under, så lå jeg kl. 0900 helt nede på 155. plass i turneringen etter 7 timers spill. Jeg hadde jo sovet i 4 av timene! I tillegg til dette sov jeg etter hvert i 3 bolker av 20 minutter - altså små power-naps når det røynet på. I et av de første partiene etter søvn fikk jeg inn kvelermatten - ingenting er så morsomt som å få inn en ny vri over det gamle temaet med matt på f2 med springeren!


 

Etter 9 timers spill hadde jeg spilt meg opp til 38. plass - jeg var pigg, jeg var frempå og jeg jeg var i flytsonen. Kunne det bli en topp-10 plassering eller enda bedre? Det var tidlig å si enda - mange gode spillere deltok - selv et par stormestre kom inn som etterslengere og i toppen kjempet IM Andrew Tang sammen med to andre IM'er om å frata legenden Lance5000 fra Russland hans domene. Lance er nemlig vinner av en lang rekke slike turneringer tidligere og når det kommer til Marathon sjakk er han helt rå! Der må en nemlig ha både stamina, interessen i behold over tid og stor spillestyrke i minst 16 timer i strekk! Dette er ikke en øvelse for barn.


Etter 9 timers spill - med 15 timer igjen - lå MrWalker på 38 plass i det fine selskapet

 

Etter dette tok jeg av silkehanskene og smelte til med en serie på 14 partier uten nederlag - men med en remis - på rad og rekke. Det var gøy! En av mine spesialiteter er å spille med ubalansert materiell. Det elsker jeg og der kan jeg være nifs. I stillingen under har vi fått opp en stilling der svart er kvalitet under for kun en bonde - men de posisjonelle plussene er mange og de to fribøndene på kongefløya kan bli sterke om blokaden brytes. Svart har faktisk en vunnet stilling om han spiller rett - men det finnes kun ett vinsttrekk! Ser du det?

Svart trekker og vinner:

 

Ja, selv etter mange timers spill fant jeg selvsagt Sb1! med planen Sd2+! som vinner on the spot. Pent! Når jeg spiller lynsjakk spiller jeg ofte litt såkalt udde varianter. Åpninger som ikke har det aller beste rykte på seg  - men som jeg føler er litt undervurdert eller subsidiært er spennede. En slik åpning er Alekhines forsvar som jeg har spilt i partiet under.


Svart trekker og vinner

 

Etter 14 timers spill fant jeg her selvsagt det enkle Sxc4 som er fullstendig drepende, men også veldig enkelt å finne da det vinner materiell. Uansett spilte jeg fortsatt bra og jeg var nå oppe på en finfin 9.plass som du ser nede til høyre. 9. plass ville være akseptabelt - men det var tross alt 10 timer igjen å spille og jeg begynte alt å kjenne at dette var slitsomt! Av og til kom det likevel enkle seire inn på kontoen og de varmer alltid. Du ser hvordan jeg slaktet min motstander i stillingen under?


Hvit trekker og vinner!


Ja. Jeg smelte til med Sxh7 fulgt av Txh7! og Dh2+ og helvetes hunder var over svart. Nå var det 9 timer med spill igjen. MrWalker lå på 6.plass - kunne det gå mot en liten sensasjon? En pallplassering på en aldrende mann fra Norge i denne store påsketurneringa? Vi får se!



MrWalker har tatt av silkehanskene og sitter i kamputstyret de siste timene av turneringen!


MrWalker tar av seg kappen - og på med kampbeltet og nå er det ingen kjære mor lenger. Vil 6.plassen holde helt inn? Kan den forbedres. Dette ble spennende! Først ut var et vilt kampparti på bare nevene. Jeg hadde uforskammet stor kontroll i komplikasjonene som oppsto i en frekk Sleipner-åpning! Med to gamper i kampsonen og en Alekhines kanon som står klar til å runge ut sin røst i a-linja ser det lyst ut om ikke mørke skyer svevde over hvits konge etter det sterke Dd5! fra svart i siste trekk! Men Sjakkfantomet har en resept - ser du hva han spilte i fortsettelsen her?


Hvit trekker og vinner etter hvert en interessant sluttspill!

 

Jeg smelte til med et planlagt dronningoffer:1. Da8+! Lxa8 2. Txa8+ Kb7 3. Sc5+ (3.Sd6+! er enda bedre ifølge Stockfish) Lxc5 4. Lxd5 Txa8 5. Txa8! Txc2 6. Te8! og hvit gikk hen og vant sluttspillet.​ Pent spill om jeg må si det selv. Allikevel var det steintøft å holde plasseringen og jeg falt ned til 7.plass og måtte bitene tennene sammen på slutten. Her ser vi et fransk parti der alt har gått hvits vei. Nå gjelder det bare å sette prikken over i'en i en stilling der "alt vinner" for hvit.

 

Hvordan ville du satt prikken over i'en i denne stillingen?


Jeg smelte selvsagt til med et nytt dronningoffer - kunne ikke dy meg selv om Tg3! også er godt. Etter 26.Dxg6!! hxg6 27.Tg3! valgte så min motstander å kaste inn håndkleet. Livet lekte, men enda var det 6 timer igjen av turneringen - hva nå? Jo, jeg spilte bort flere lovende stillinger og lå følgelig nede på 7. plass da følgende skjedde:

Svart fikk inn en sjelden svindel med mye materiell under:

Slike uforskammede billige poeng er ikke helt min greie å glede meg over - særlig ikke i 3 2 lynsjakk som jo er mer enn nok tid for ikke å sette seg helt bort i forlegenhet. Men herren tar og herren gir og her fikk Herr Walker ekstra energi. Fortsatt 7. plass dog - det blåser på toppene! en av de som tidligere år har gjort det skarpt er den mye profilerte videostemmen CM KingsCroucher. Jeg fikk gleden av å banke han hele tre ganger  både gul og blå under Li Chess Spring Marathon, men var mest ergerlig over at jeg spilte bort en klart vunnet kongegambit mot samme spiller. Allikevel var det artig å få inn denne perlen. Skal vi kalle det en Queens Crucher?

Svarts dronning står i slag og tar den på a4 eller flytter til d7 - kommer Lb5! og lyset går!

Når det var 4 timer igjen å spille beveget jeg meg opp på 6. plass igjen, men i de siste timene ble det så hektisk at jeg ikke hadde tid å lage flere bilder fra turneringsforløpet. Det var bare å henge med i svingene, ta sine sjanser og prøve å kjempe som en helt for å få en pallplassering. Ja, for på slutten spilte jeg meg opp og ikke ned og jeg passerte faktisk på et punkt sterke IM Andrew Tang. Utrolig. Helt oppe på 4.plass lå jeg da under 1 time gjensto av turneringen. Kunne dette holde? Vi får se. Det som ga energi til en ordentlig sluttspurt var kanskje lykken av å få opp et K+L+S-sluttspill mens jeg lå på 6.plass. Det mestret jeg med lekende letthet. Vi tar en titt på sluttstillinga.

MrWalker fikk en boost av å matte med L+S i lynsjakken

Men så kom selvsagt IM Andrew Tang som en foss på slutten! Selv feilet jeg kapitalt i de 8 siste oppgjørene etter å ha vært oppe og snust på 3.plassen når kort tid gjensto. Jeg falt som en stein. Øynene var begynt å klistre seg igjen og ammetåke hørtes ut som en lykketilstand. Allikevel kjempet jeg som en mann i siste parti. Det sto om en 5., 6 eller 7.plass Jeg vant partiet - men det telte dessverre ikke med da min motstander valgte å hale ut tapet slik at turneringstiden gikk ut før partiseieren var i havn. Dermed ble det 6.plass - ett fattig poeng fra 5.plassen som jo ville vært en forbedring på en plass fra Summer Marathon. Allikevel er jeg godt fornøyd i ettertid. Det var en artig reise!

Her er sluttresultatet fra Lichess Spring Marathon 2017 med MrWalker på 6.plass

6. plasser er ikke det en samler på - men blant så mange spillere var det selvsagt helt OK og målet var å komme blant topp-10 som får et eget "trofe" til eie på nettsidene sine. Jeg har nå to slike. De ser slik ut:


Bevisene på Sjakkfantomets to topp-10 plasseringer! - Så mye fuzz for så lite...


Etterspill:

Underveis fikk jeg sjansen til å kopiere mange av de store mestrene. Leke Kasparov i angrep og Petrosian i forsvar - men først og fremst spilte jeg som meg selv. En sjakkspiller må kunne kunsten å kopiere de gamle mestre og benytte seg av deres tanker og ideer og det gjelder særlig i lynsjakk der det går fort og der intuisjonen er viktig. Se på dette partiet av Wilhelm Stenitz i fransk. Et berømt spill som kalles Steinitz sitt udødelige trekktvangsparti av enkelte kjennere. Når du har studert partiet kan du se på dette partiet fra Lichess Spring Marathon som jeg har spilt. Også det som hvit i fransk forsvar, og med en rekke likhetstrekk som er slående! Hvorfor? Selvsagt fordi jeg gjenkjente mange likheter underveis og jeg spilte dermed på flere av Steinitz sine planer. Han var kunsteren og storheten som vi beundrer. Jeg er håndverkeren som forsøker å skape et helstøpt parti sjakk anno 2017. Slik er det med oss lekfolk innen sjakken - men gøy er det likevel. Jeg slo også vinneren i et spennende parti - det kan du se hos YouTube slik det var LIVE.


Vis meg Sjakkfantomets kongeinder med svart mot Lance5000 hos YouTube


 

Her er et parti jeg var godt fornøyd med i sin helhet. Spilt mot CM KingsCroucher og gjett hvilken konge som blir most?

 

En hyllest til Levon Aronian


Levon Aronian har klatret til nr. 6 på verdensrankingen og er ett hett navn for tiden
Foto: Maria Emelianova

Mange trodde nok at vi hadde sett det beste fra Levon Aronian da han etter mange år som verdenstoer i sjakk begynte å dale ned fra andreplassen på eloratingen. Han falt helt ned til 2765 på september-ratingen i 2015. Aronian gikk nemlig over 2800 alt i november 2010 og ble der i fire stive år før han duppet under igjen. Da hadde han vært oppe på rekordnoteringen sin som er 2830 - noe som ga en brillefin fjerdeplass på adelskalenderen over slikt. Aronian er en av de store i sjakkhistorien - men han vil falle i folks anseelse over tid faller mye om han aldri oppnår å bli verdensmester i sjakk.

Armeneren ble født i landets hovedstad Yerevan den 6. oktober i 1982. Faren var jødisk og moren armensk, akkurat slik Kasparovs foreldre var akkurat det samme. Begge foreldrene hadde høy utdannelse og lille Levon fikk dermed en intellektuell og kulturell stimuli med mye god ballast i livet som ikke alle barn er forunt å få. I 9-årsalderen lærte han angivelig å spille sjakk av sin eldre søster Lilit. Stemmer det at sjakken kom så sent i livet til lille Levon er han virkelig et usedvanlig stort talent for allerede da han deltok i VM for ungdom i klassen under 12 år - gjorde han seg bemerket over hele verden ved å vinne mesterskapet med 8 av 9 mulige! Ikke nok med det - i det slagne felt fant en fremtidige verdensstjerner som Étienne Bacrot, Ruslan Ponomariov og Alexander Grischuk. En sjakkspiller var født og han het Levon Aronian.



Aronian er en tenker over sjakkbrettet - men også en praktisk anlagt spiller
Foto: Georgios Souleidis

Aronian skulle vise seg å være en spiller som blomstret sent. Mens Karjakin ble stormester 12 år gammel, var Magnus 13 år gammel da han fikk denne fornemme utnevnelsen.  Aronian måtte i sin tid vente helt til det 18 leveåret før han ble stormester i sjakk i år 2000. Han var da 17 år gammel og mange hadde allerede avskrevet han som en kommende verdensstjerne. Hete navn i hans alderssegment var Etienne Bacrot og Alexander Grischuk for ikke å snakke om Ponomariov som blomstret særdeles tidlig og som skulle bli FIDE-verdensmester i en alder av bare 18 år. Men Aronian spilte kortene sine best av dem alle - da han var 20 år gammel flyttet han til Tyskland i slutten av 2001 - noe som ga han enorme mulighet til det å spille i sterke åpne turneringer i Europa. Men dessverre for Levon sto ikke invitasjonene akkurat i kø for hans føtter selv om han var nyutnevnt stormester i sjakk. Først da han vant juniorverdensmesterskapet i sjakk i år 2002 - foran kjente stormestre som Luke McShane, vidunderbarnet Bu Xiangzhi fra Kina og Pentala Harikrishna fra India ble det fart i vellinga. Aronian begynte å få innbydelser rekende på ei fjøl og han begynte å vinne turneringer og klatret raskt på verdensrankingen!

Tre år senere, i 2005, kom han inn i den ypperste verdenseliten da han dette året klatret helt opp på 5.plass på rankinglista over de beste spillerne i verden i sjakk. Aronian var The Real Deal og han var på alles lepper det året som samtaletema - det samme året som Garry Kasparov abdiserte. Rivaliseringen med Magnus hadde allerede begynt året før da Aronian møtte Magnus til VM-kvalifisering i Tripoli allerede i første runde. Aronian vant den matchen - men ble slått ut av VM alt i runde tredje runde av stormester Pavel Smirnov. Da var det mer krutt over Aronian sitt VM-spill anno 2007. I kandidatmatchene det året skulle hele fire spillere kvalifiserte seg til VM-turneringa i Mexico City i 2007. Aronian kom da gjennom hele nåløyet for første gang i karrieren, og han hadde møtt Magnus Carlsen allerede i første runde nok en gang - en match han vant etter stor dramatikk. Magnus er som kjent 8 år yngre enn Aronian og på dette tidspunktet var han i ferd med å stabilisere seg på 2700-nivå. I VM i Mexico senere på året ville det seg ikke for Aronian som ble nr. 7 av 8 spillere i dette lærerike verdensmesterskapet. Det var det år der Vishwanathan Anand ble verdensmester for første gang i det klassiske mesterskapet.



Levon Aronian har slått Magnus hele 6 ganger - men tapt 12 og spilt 33 remiser i langsjakk
Foto: Georgios Souleidis

Brøt Aronian inn i verdenseliten med et brak i 2005 - så ble 2006 hans beste år på mange måter. Han ble verdensmester i Fischerrandom i tyske Maintz dette året - et uoffisielt verdensmesterskap som allikevel vakte en viss oppsikt. Høyere hang nok seieren i Linares 2006 mens gullet i sjakk-OL for Armenia dette var årets store høydepunkt og kanskje en karriere all time high for Aronian som ble kåret til årets Sportsman of the Year i Armenia alt i 2005 - men i 2006 tok hyllesten av stjernen fra det lille fjellandet virkelig av. Aronian var blitt en voksen sjakkspiller og en stor sportpersonlighet.

Totalt har Aronian tre OL-gull med Armenia og en sølvmedalje. Gullene kom i 2006, 2008 og 2012. Han har fire seire fra Wijk aan Zee fra 2007, 2008, 2012 og 2014. Han har vunnet nesten alle de store turneringene som er verdt å vinne: Tal Memorial, Melody Amber, Tata Steel, Linares og Bilbao. Han har i tillegg blitt verdensmester i lynsjakk og det eneste som virkelig mangler på sjakk-CVen til Armenetern nå er det å bli verdensmester i sjakk og det å toppe verdensrankingen. Veien dit er allikevel lang da det er flere sultne ulver som er foran han på verdensrankingen - sulte ungulver som ønsker å utfordre Magnus Carlsen og da tenker jeg i første rekke på Fabiano Caruana og Wesley So. Allikevel er Aronian nå helt oppe på 2794 i uoffisiell rating - noe som gir en finfin 6.plass på verdenrankingen. Men bare Kramnik er eldre enn 34 år gamle Aronian av navnene før han - så veien opp er ikke belagt med brostein og den vil følgelig bli tøff å bestige.



Aronian ser mot stjernene - vil han også sikte og nå dit?
Foto: Georgios Souleidis

Onde tunger sier at Aronian først og fremst er en taktiker og en spiller som liker å spille på små feller og billige triks. Det stemte kanskje en gang i tiden - men i dag stemmer det slett ikke lenger. Aronian er kanskje den spilleren Magnus har størst gjensidig respekt for i verdenseliten fordi han alltid våger å spille hardt og kompromissløst på vinst mot verdensmesteren selv. Levon Aronian er mer en angrepsspiller enn en posisjonsløve. Men han spiller enten engelsk eller d4-åpninger og han har utvilsomt store posisjonelle muskler og stor strategisk dybde i spillet sitt. Allikevel kan han være litt snever i veivalget sitt i åpningsspillet i sjakk der han ynder å spille et lite antall åpninger som han kjenner bedre enn sin egen bukselomme. Aronian har helt siden han kom inn i verdenseliten i sjakk vært forutsigbar - men samtidig har han kjent det han spiller så godt at ingen uten videre vipper han av pinnen. Aronian er en kreativ angrepsspiller med stor strategisk slagkraft i midtspillet som har mange gode år foran seg i sjakkens rike.

På det personlige plan har Aronian vært sammen med australske WIM Arianne Caoili siden 2009 og han bor tidvis i Armenia og tidvis i Tyskland. Han liker jazz, er kulturelt interessert, leser mye og regnes som å være litt lat og sedat i sjakk-kretser. Aronian er altså ikke den som bruker det meste av tiden sin på sjakk, men allikevel har han i perioder jobbet steinhardt med å forbedre seg og han har samarbeidet med Magnus Carlsen ved en anledning i forkant av Sinqfield Cup. Han har også hatt en lang rekke trenere, sekundanter og et stort management opp gjennom årene. Aronian sin sjakkfilosofi er at du kan lære noe av mange og at det å sette seg inn i andre tankesett er læring i seg selv. Han bruker ofte unge israelske stormestre som sekundanter og har således ikke glemt sin jødiske bakgrunn. Nylig vant Aronian  Grenke Classic og han har gjort det godt i Bundesliga for Baden Baden som ble suverene tyske mestre i år. Han har noe på gang - så får vi se hvordan han klarer den neste store styrkeprøven som er kandidatturneringen til VM som vil bli spilt om ett års tid. Vi ønsker han lykke til der og ser på et spennende Aronian-parti fra Bundesliga.

I siste spillehelg i Bundesliga fikk Aronian berserk og ofret som en ekte romantiker, vi tar en titt:

 

Sjakklegenden Paul Svedenborg fyller 70 år


Paul Svedenborg går det fortsatt gjetord om i norsk sjakk og i dag fyller han 70 år!
Foto: Utklipp etter et foto av Anniken Vestby


Paul Svedenborg er selve sjakkhøvdingen fra Nord-Norge som i en alder av bare 19 år ble Norgesmester for første gang og som tok to strake Norgesmesterskap i 1966 og 1967. Han spilte også på OL-laget vårt i Tel Aviv 1964 og i Lugano 1968. I Tel Aviv i 1964 var Paul bare 17 år gammel - men allikevel hevdet han seg strålende som reserve på det norske landslaget der han tok 4½ poeng på de 7 partiene han spilte. I Lugano fire år senere spilte Paul på tredje-bordet til Norge og der forfrisket han med 6½ av 13 og 50% score. Det sensasjonelle ved dette er selvsagt at Paul kunne prestere så sterkt med base i lille Narvik. Vil du lese mer om Pauls bedrifter innen sjakken anbefaler jeg deg å lese Sjakkfantomets hyllest til mesteren Paul Svedenborg - Sjakkhøvdingen i Nord.

Jeg møtte Paul Svedenborg for første gang under Rallarsjakken i 1987 der Simen Agdestein var på plass - og der Paul Svedenborg spilte mye spennende sjakk underveis som fanget min oppmerksomhet. Paul var allerede en legende i nordnorsk sjakk og den eneste som hadde klart å klatre over 2400 i rating med postboksadresse i Nord-Norge. Pauls OL-starter var selvsagt legendariske og hans nyvinninger i lettisk gambit likeså. Men øverst rangerte altså hans to gull fra Norgesmesterskapet i sjakk som skal bli vanskelig å kopiere for noen fra nord - det er nemlig ikke mange i NM-historien som har klart denne bragden.

Jeg ble kjent med Paul først under NM i Randaberg i 1989 der han var på plass og der han viste lynsjakkmuskler av de sjeldne. Til slutt var det bare lynhai Roar Elseth fra OSS som sto i veien for Paul og forhindret han i å gjenta prestasjonen fra NM i Bergen 22 år tidligere der han ble Norgesmester i lynsjakk. Jeg hadde bare spilt sjakk i 2.5 år da jeg kom til Randaberg og fikk problemer med å få spille i Junior-A da ratingskillet gikk ved 2000 og jeg hadde 1903. Heldigvis var min gode venn Jan S. Berglund sammen med oss gutta fra Tromsø på tur og han fikk selvsagt fikset innpass i Junior-A for den litt for rappkjeftede Tromsø-væringen som nok provoserte da han kom i sekretariatet med 1903 i rating og sa han skulle spille i Junior-A. Men da Paul Svedenborg fikk høre at Landsdelens håp i Junior-A fikk problemer med å få spille i øverste klasse kom det en regle om hvorfor Nordnorsk Sjakkforbund aldri burde vært lagt ned og hvilken urett de sørpå utviste han i sin tid. Han fulgte tett med på alle partiene min under Norgesmesterskapet og ga meg tips underveis og gode hengeparti-analyser i et av partiene. Slik knyttet vi et vennskapsbånd der og da i Randaberg 1989 og etter det har det alltid vært hyggelig å møte Paul og snakke sjakk. Han er et oppkomme av historier og en meget sterk sjakkspiller og sjakktenker.


Sven Wisløff Nilssen og Paul Svedenborg utkjempet mange harde slag på 90-tallet
Foto: Arild Ernstsen

I 1991 skulle jeg få gleden av å spille mot Paul under Bodø Open og Caissa ville ha det til at jeg leverte varene og spilte mitt kanskje beste parti fra den aktive karrieren min i sjakk som varte i drøyt 10 år. Jeg spilte på de posisjonelle strengene i sjakk og fikk et stadig større overtak som til slutt førte til en trekktvangssituasjon i sluttspillet. Da var jeg alt materiell over og partiet er like lærerikt i dag som det var den gang. Det inngår da også i Svens Sjakkskole og handler om det å ha en sortfeltstrategi. Senere skulle jeg spille mange partier mot Paul i både klassisk sjakk og i lynsjakk og to ting kjennetegner nesten alle partiene. De fikk en avgjørelse og de var utkjempet med hard kamp!

I dag er fyller Paul hele 70 år og han er like levende opptatt av sjakk som han alltid har vært. Lynsjakken på nettet er kanskje ikke like brilliant som for 10-15 år siden da han fortsatt i enkeltpartier kunne utfordre noen av de beste i verden. Det går fortsatt gjetord om de oppgjørene i nordnorsk sjakk og det er liten tvil om at Paul hadde sin største spillestyrke nettopp i lynsjakk. Han er stadig innom Narvik Sjakklubb og i forrige uke banket han inn en oppsiktsvekkende rekke med stolper mot klubbens beste menn. 13 av 13 i Narvik Sjakklubb er ikke hverdagskost selv for Paul - men hvor mange ganger han har hatt 100% på klubbkveldene vet ingen - det er nemlig svært mange ganger. Paul er i en liga for seg selv i Narvik og en legende i nordnorsk sjakk. Gratulerer med dagen gode Paul - Sjakkfantomet ønsker deg alt godt i årene som kommer!

 

Her kan du se Pauls sitt OL-parti under med rene Stockfish vurderinger hos Lichess
 

Her kan du se den 17 år gamle Paul Svedenborg svinge pisken under sjakk-OL i 1964 kommentert av Your's Truely:

 

Aronian vinner Grenke Classic 2017 i stor stil


Den fortjente vinneren av Grenke Classic 2017 - Levon Aronian
Foto: Georgios Souleidis

Levon Aronian klinket til og vant Grenke Classic 2017 i stor stil. Etter å ha innledet med remis mot hjemmehåpet George Meier så møtte Aronian en hardtspillende Magnus alt i andre runde. Det partiet ble litt av en thriller! Begge parter ønsket å legge den andre i gulvet og de kjempet med nebb og klør i et spanskt parti der Magnus var hvit og der Magnus satt i førersetet. Det bygget seg opp en spennende stilling der alt kunne skjer, men der Magnus hadde sjansene. Han kunnet vunnet partiet med 34.Sfe5! som vinner en offiser, i stedet satset han på å vinne en offiser i varianten: 34.Dxe4? Sf4+ 35.Kg3 Se2+! - men dessverre for de norske fargene fikk Aronian i denne varianten mye motspill med den frie c-bonden som viste seg å være nok til å klare remis. Magnus kom riktignok inn i et sluttspill med K+T+S+bonde mot D, men dette lot seg på ingen måte vinne. Synd for Magnus - men etter dette fikk Aronian ett absolutt løft i turneringa og fortsatte med fire strake seire i rundene 3-6! Han nedla i tur og orden Maxime Vachier-Lagrave, Matthias Bluebaum, Arkadij Naiditsch og Hou Yifan. Strålende spill av Aronian som dermed vant turneringen klart allerede en runde før slutt! Dermed kunne han slakke på slipsknuten og kose seg i siste runde mot Caruana der han lekende lett spilte opp nok en vunnet stilling. Men dette var en komplisert stilling der Aronian etter 42 minutters tenkepause forregnet seg og spilte bort vinsten. Remis.

Dermed vant Aronian årets Grenke-turnering og Magnus gjorde et mer lurvete inntrykk enn det jeg forventet på forhånd. Han kom aldri inn i bobla si og spilte aldri så presist som vi er vant med at Magnus gjør. De sterke trekkene som kom gang etter gang etter gang for kun tre år siden - uteblir nå. På meg virker det som om Magnus har fått et forsinket ungdomsopprør - en slags identitetssøken som er naturlig i slutten av tenårene. Det vil i så fall forklare mye og det vil være naturlig. Uansett blir det spekulasjoner å gå dypere ned i dette, så vi lar det ligge og lar den nye hårfrisyren tale for seg.



Den tidligere fotomodellen vakte oppsikt med sin frisyre under Grenke Classic
Foto: Georgios Souleidis

Magnus er fortsatt kongen av sjakk - han er både verdensmester i sjakk og den klart høyest rangerte spilleren. Men han er i fall - 6 nye elopoeng gikk tapt i Grenke og de nest beste ser ikke ut til å ha samme respekt for han som tidligere. Grep må dermed tas om Magnus ønsker å opprettholde posisjonen sin som verdens ubestridt beste sjakkspiller. I Tyskland spilte Magnus for mange remiser. Han startet alt i første runde med en svartremis mot hjemmehåpet Bluebaum, så ble det remis mot Aronian, Hou Yifan og Caruana på stripe før Magnus flesket til med en svartseier over George Meier i en flott Grunfeld. Men to remiser avslutningsvis mot Naiditsch og Vachier-Lagrave egnet seg ikke til å imponere oss - til det har Magnus for mange strålende turneringsresultater fra før. Tvert i mot var dette urovekkende svakt av Magnus, men litt av skylda må kanskje den fatale trekningen få. Magnus trakk nemlig de svarte brikkene mot alle i bunnen og dermed fikk han aldri opp det press-spillet med de hvite brikkene vi ønsket oss. Når så Caissa ikke spilte sammen med han mot Aronian - ville det seg ikke. Andreplass sammen med Caruana er likevel ikke et direkte dårlig resultat - men siden Magnus ønsket å revansjere årets Wijk aan Zee med en førsteplass i Tyskland - så var og ble det skuffende med 4 av 7 mulige poeng. Neste oppgave for Magnus er Norway Chess 2017, og da håper vi at Magnus igjen er i slag og at sveisen sitter som den pleier.

Vi tar en titt på Aronian sitt flotte vinstparti mot Vachier-Lagrave fra tredje runde:

 

 

Du finner partier og turneringstabell hos Chessgames.com

Løsningen på Påskequizen 2017


Audun Pedersen vinner sjakkboka "Mastering Chess Middle Games" med leksjoner fra den russiske sjakkskole

Her er svarene på Påskequizen til Sjakkfantomet!

Audun Pedersen fra Tromsø har vaket i sivet på de siste quizene med stadig høyere poengsum. I påskequizen fikk han den imponerende poengsummen 32 av 36 mulige. Kun på spørsmålet om rådet Bobby Fischer fikk i Manhatten Chess Club svarte han helt blankt. Vi ser på svarene med noen av Audun sine refleksjoner.
  

Spørsmål fra Nord-Norge

1. Sjakk og brødre er et evig tema og Norge har mange gode sjakkbrødre. I dag vil jeg frem til hvem som er Nord-Norges tredje sterkeste brødrepar opp gjennom tidene rent sjakklig? (Den svakeste av disse to brødrene hadde en nasjonal topprating på 1999...)

Svar: Paul og Dag Svedenborg er selvfølgelig sterkest, mens Pål og Jon Kristian må være nummer to. Nummer tre er ikke helt opplagt da... Leif og Alf Jonsson fra Tromsø er her tidlige kandidater. Leif ble Nordnorsk mester i 38 og broren holdt minst samme nivå. Og begge vant en drøss med klubbturneringer i Tromsø. Men - det er ikke de du er ute etter, de var aktive lenge før ratingens tidsalder og nivået var nok lavere da. Jon og Endre er også hotte navn, men kan ikke se at Jon har vært helt oppe i 1999 i rating. Men så er det de som argumenterer for at norsk rating faktisk er rammet av deflasjon ;) Ellers har vi brødrene Esbensen (eller er Arnt og Hans Fredrik brødre?) og brødrene Kjell Ole og Bjarne Kristensen, men heller ikke her har svakeste spiller vært oppe i 1999. Og hva med karer som Ernst og Werner Lockertsen -  begge med klubbmesterskap for Tromsø (Ernst muligens også for Narvik?) og høye plasseringer i NNM?

Men jeg tror du er ute etter Jan Sigmund og Alf Ole Berglund. Og da er svar omsider avgitt.

2. Sigurd Svedenborg var ikke bare kjent for sjakkens sin i Narvik by - hvilken annen aktivitet var han viden kjent for?

Svar: Fotball (han spilte for Mjølner).

3. En Tromsøspiller har faktisk fått et parti inn i en relativt kjent sjakkbok om verdens beste sjakkpartier. Hva heter denne Tromsøspilleren, og når ble partiet spilt?

Svar:  Boka het: "A Gnat May Drink: One Hundred Annotated Games of Chess from 1900 to 1999" og er skrevet av Jonathan Hinton. I omtalen av boka skriver Øystein Brekke på web at et parti av Pål Jensen fra Tromsø er inkludert - partiet hans mot Kai Nilsen fra juniorklassen NM i 1959.

4. Hvor mange by- og klubbmesterskap har Frans Larsen i Tromsø Sjakklubb i klassisk sjakk?

Svar: 9 (6 bymesterskap og 3 klubbmesterskap)

5. Gunnar Johnsen hadde mange forbløffende sterke prestasjoner i Eliteklassen i sjakk - han hadde en nordnorsk mentor av internasjonalt kaliber som hjalp han med forberedelsene hva het denne karen og hvordan har han satt sine spor i sjakkhistorien til evig tid?

Svar: Nils Adrian Bakke - kjent som problemkomponist. Han har gitt ettermæle sitt et langt liv gjennom en rekke bokutgivelser fra problemkunsten han har skapt. Blant annet "Problemsjakk I Nord" og "Meritter - en samling sjakkproblemer" og "Selection of Bohemian style chess problems".

6. Paul Svedenborg ble et år både Norgesmester i sjakk og lynsjakk-Norgesmester - hvilket år var dette og hvor gikk mesterskapet da?

Svar: I 1967 i Bergen.

 



 

Spørsmål fra Norge

7. Hva heter Norges mest kjente sjakkpar (mann/kvinne) der begge er kjent for sine ferdigheter over sjakkbrettet?

Svar: Silje Bjerke og Torstein Bae

8. Nils Grotnes har to oppsiktsvekkende sterke resultater fra Landsturneringen i sjakk - hvilke to resultater sikter jeg til?

Svar: En 3.plass i 1986 og andreplass i 1992.

9. Hvilken norsk sjakkspiller var den siste som slo Magnus Carlsen i en offisiell lynsjakkturnering?

Svar: Lars Oskar Hauge slo Magnus i en lynsjakkturnering på en treningssamling med Gelfand i 2015.

10. Hvilken nordmann er den eneste som har spilt remis mot Jose Raul Capablanca?

Svar: Ernst Rojahn

11. To nordmenn flyttet i barndommen fra Norge til Sverige og ble begge kjente for å skrive hyllemetere om sjakk på hver sin måte!? Den ene analyserte suspekte flankeåpninger - som riktignok må ha fått oppmerksomhet fra sterke folk som Arne Zwaig og Dag Svedenborg - som elsket sine hyppig spilte flankeåpninger på den tiden. Den andre ble en produktiv sjakkbokforfatter, og kom fra det høye Nord. Hva heter disse to sjakkspillerne som opprinnelig kom fra Norge?

Svar: Rolf Martsens og Jostein Westberg. 

12. Arne Zwaig og Dag Svedenborg må ha hatt et forbilde der ute i den store verden - som var stormester i sjakk - hvem var denne mesterlige spilleren i moderne toppsjakk som senere inspirerte Yassir Sweirawan og som ikke er norsk, men en stor sjakkspiller likevel?

Svar: Duncan Suttles

 

Spørsmål fra verden

13. De fleste klassiske verdensmestrene i sjakk har lært spillet av sin far. To av disse hadde så sterke fedre i sjakk at de under sterke internasjonale turneringer slo en kommende verdensmester i sjakk - hvilke to fedre tenker jeg på nå?

Svar: Vasily Osipovich Smyslov (slo Alekhine i 1912), Henrik Carlsen (slo Magnus i 2000).

14. Magnus har nevnt spesielt en spiller i verdenstoppen som han frykter - fordi denne spilleren har utspilt Magnus ved flest anledninger. Hvem tenker jeg på?

Svar: Levon Aronian.

15. I den tidlige karrieren til Magnus Carlsen var det to spillere som danket Magnus ut hele to ganger hver av viktige events - hvilke to verdensstjerner tenker jeg på?

Svar: Levon Aronian og Gata Kamsky. (Fra VM og World Cup). Jeg gir Audun 1/2 poeng for Ian Nepomniachi som slo ut Magnus fra to ungdomsmesterskap som var relativt høythengende i ungdomsårene.

16. Det finnes tre søstrepar der begge har oppnådd stormestertittelen i sjakk! Hvilke tre par tenker jeg på?

Svar: Judit og Susan Polgar & Tatiana og Nadezhda Kosintseva & Mariya og Anna Muzychuk.

17. Norge er i ferd med å få sin stormester nr. 14, men hvor mange finske stormestre har vi hatt?

Svar: Heikki Westerinen, Yrjø Rantanen, Erno Bøøk, Heikki Kallio, Jouni Yrjøla, Tomi Nyback. Bøøk ble utnevnt som æresstormester av FIDE i sin tid.

18. Da Bobby Fischer møtte legenden William Lombardy for første gang fikk fra Marshall Chess Club til Manhatten Chess Club i New York spurte William Lombardy den unge Fischer han om hva han ønsket å oppnå med sjakken? Fischer sa han skulle bli verdensmester! Da ga Lombardy Fischer det beste rådet han noensinne kunne fått - hvilket råd ga William Lombardy Fischer i sjakklubben på Manhatten?

Svar: Studer sluttspillet!



Vi gratulerer vinneren Audun Pedersen fra Tromsø Sjakklubb!
Foto: Ingeborg G. Hallanger

Sjakkfantomets Påskequiz 2017


Påskequiz hos Sjakkfantomet er tiden på året der du får sjekket ut hva du kan rundt sjakken

 

Årets Påskequiz er som alltid vanskelig, men ikke verre enn at du har lyst til å være med i å konkurrere om en bokpremie og en OL-pin her hos Sjakkfantomet!


Spørsmål fra Nord-Norge

1. Sjakk og brødre er et evig tema og Norge har mange gode sjakkbrødre. I dag vil jeg frem til hvem som er Nord-Norges tredje sterkeste brødrepar opp gjennom tidene rent sjakklig? (Den svakeste av disse to brødrene hadde en nasjonal topprating på 1999...)

2. Sigurd Svedenborg var ikke bare kjent for sjakkens sin i Narvik by - hvilken annen aktivitet var han viden kjent for?

3. En Tromsøspiller har faktisk fått et parti inn i en relativt kjent sjakkbok om verdens beste sjakkpartier. Hva heter denne Tromsøspilleren, og når ble partiet spilt?

4. Hvor mange by- og klubbmesterskap har Frans Larsen i Tromsø Sjakklubb i klassisk sjakk?

5. Gunnar Johnsen hadde mange forbløffende sterke prestasjoner i Eliteklassen i sjakk - han hadde en nordnorsk mentor av internasjonalt kaliber som hjalp han med forberedelsene hva het denne karen og hvordan har han satt sine spor i sjakkhistorien til evig tid?

6. Paul Svedenborg ble ett år både Norgesmester i sjakk og lynsjakk-Norgesmester - hvilket år var dette og hvor gikk mesterskapet da?

 

 

Spørsmål fra Norge

7. Hva heter Norges mest kjente sjakkpar (mann/kvinne) der begge er kjent for sine ferdigheter over sjakkbrettet?

8. Nils Grotnes har to oppsiktsvekkende sterke resultater fra Landsturneringen i sjakk - hvilke to resultater sikter jeg til?

9. Hvilken norsk sjakkspiller var den siste som slo Magnus Carlsen i en offisiell lynsjakkturnering?

10. Hvilken nordmann er den eneste som har spilt remis mot Jose Raul Capablanca?

11. To nordmenn flyttet i barndommen fra Norge til Sverige og ble begge kjente for å skrive hyllemetere om sjakk på hver sin måte!? Den ene analyserte suspekte flankeåpninger - som riktignok må ha fått oppmerksomhet fra sterke folk som Arne Zwaig og Dag Svedenborg - som elsket sine hyppig spilte flankeåpninger på den tiden. Den andre ble en produktiv sjakkbokforfatter, og kom fra det høye Nord. Hva heter disse to sjakkspillerne som opprinnelig kom fra Norge?

12. Arne Zwaig og Dag Svedenborg må ha hatt et forbilde der ute i den store verden - som var stormester i sjakk - hvem var denne mesterlige spilleren i moderne toppsjakk som senere inspirerte Yassir Sweirawan og som ikke er norsk, men en stor sjakkspiller likevel?

 

 

Spørsmål fra verden

13. De fleste klassiske verdensmestrene i sjakk har lært spillet av sin far. To av disse hadde så sterke fedre i sjakk at de under sterke internasjonale turneringer slo en kommende verdensmester i sjakk - hvilke to fedre tenker jeg på nå?

14. Magnus har nevnt spesielt en spiller i verdenstoppen som han frykter - fordi denne spilleren har utspilt Magnus ved flest anledninger. Hvem tenker jeg på?

15. I den tidlige karrieren til Magnus Carlsen var det to spillere som danket Magnus ut hele to ganger hver av viktige events - hvilke to verdensstjerner tenker jeg på?

16. Det finnes tre søstrepar der begge har oppnådd stormestertittelen i sjakk! Hvilke tre par tenker jeg på?

17. Norge er i ferd med å få sin stormester nr. 14, men hvor mange finske stormestre har vi hatt?

18. Da Bobby Fischer møtte legenden William Lombardy for første gang fikk fra Marshall Chess Club til Manhatten Chess Club i New York spurte William Lombardy den unge Fischer han om hva han ønsket å oppnå med sjakken? Fischer sa han skulle bli verdensmester! Da ga Lombardy Fischer det beste rådet han noensinne kunne fått - hvilket råd ga William Lombardy Fischer i sjakklubben på Manhatten?

Siste frist for innlevering til Sjakkfantomet@gmail.com er torsdag 20. april 2017
 


Leksjoner fra den russiske sjakkskole er en meget god bok og premie i Sjakkfantomets Påskequiz 2017

Wesley So sin solskinnshistorie


Wesley So i London der han tok hjem pokalen i både London Chess Classic 2016 og i Grand Chess Tour
Foto: Ray Morris-Hill | Gallery www.rmhphoto.eu

Wesley So er tre år yngre enn Magnus og et særdeles stort naturtalent i sjakk. Det vitnet allerede stormestertittelen han tok i 2007 om - da var han nettopp fylt 14 år gammel og han jaktet allerede på Magnus sine rekorder. Allerede året etter - i 2008 - tok Wesley So den første rekorden fra Magnus da han passerte 2600 i rating noen dager før han fylte 15 år. Ja, for Wesley So er født 9. oktober 1993 og 1. oktober 2008 oppnådde det filippinske stortalentet 2610 i FIDE-rating. Han fullførte skolegangen sin på Filippinene der han fikk en kristen skolegang og det forklarer nok noe av hans overbevisning i dag om at alt godt som skjer han - stammer fra Gud. I Nord-Europa rister vi litt på hodet av en slik tankegang - men Wesley So virker oppriktig lykkelig, og han virker å ha hatt en etter forholdene bra oppvekst tross foreldre det ikke bare går lovord om. Han gikk først på Jesus Good Shepherd School og senere på St. Francis of Assisi College og etter fullført skolegang i hjembyen sin på Filippinene fikk han i 2012 innvilget et sjakkstipend hos Webster University i USA. Dette var gull for Wesley So som fant en kristen vertsfamilie i statene som han bodde hos mellom slagene på Universitetet. Det er ingen kjære mor om en kommer til USA fra Asia - og en må klare seg selv 100%, og med hjelp fra vertsfamilien har Wesley klart å ri to hester - nemlig både den sjakklige og den livsmessige hesten. Han har fått mer ro i sitt personlige liv det siste året og skapt seg en sjakkarriere av de sjeldne. Stor bedre kan det ikke gjøres om du kommer fra fattige Filippinene og vier livet ditt til sjakken.

I 2014 ble Wesley virkelig attraktiv på både den ene og den andre måten. Altså både sjakklig- og økonomisk sett. Da han begynte på universitetet hos Susan Polgar i august 2012 var det fremdeles ingen som hadde tatt steget fullt ut under Polgars sjakkakademi og kommet inn i verdenseliten i sjakk. Men Wesley var allerede godt på vei og med han fikk de en som virkelig tok steg. Alt i oktober 2014 vant han "The Millionare Chess Tournament" - en virkelig storturnering - og med rikdommen kom problemene seilende på ei fjøl fra flere kanter. Universitetet, adoptivforeldrene og hans biologiske foreldre ville ha sin bit av Wesley. Da valgte han å satse på adoptiv-foreldrene i USA og på et profesjonelt liv som sjakkspiller. I november samme år fikk han fyken på universitetet og tidlig i 2015 annonserte han valget sitt om å slutte studiene helt, for å kunne satse fullt o helt på en profesjonell sjakkarriere - og se hvordan det gikk. Han hadde på dette tidspunktet nettopp fått et ja til å representere USA innen FIDE og dette var med på å forme valget til Wesley So. Det gikk da også strålende, og like etter vant han den 22 Bunratty sjakkfestivalen i Irland. Han vant så en match over David Navara i Tjekkia, og så kom de store triumfene trillende inn! Wesley hadde alt i februar 2015 - da han gikk profesjonell - en rating på 2788 - så han var nesten dømt til å lykkes i sitt valg, men det må ha vært stort å vinne Superfinalen i Bilbao i 2015 foran folk som Anish Giri og Vishwanathan Anand allerede på sensommeren. Lykken for Wesley stoppet ikke der.

I 2016 fikk han Stamfords stipendet som ga han mer økonomisk trygghet - og mer amerikansk goodwill. Dette skulle bli Wesley So sitt store år da han vant både Sinqfield Cup, London Chess Classic og The Grand Chess Tour sammenlangt! Men mer skulle komme - jeg holdt på å si fra oven - for en blir nesten ørlite religiøs over å se Wesley So sin suksess i 2016 der alt klaffet. Ja, for han var virkelig i støtet dette året og tok lederskap på tredjebordet til USA under sjakk-OL i Baku. Vi var altså i Garry Kasarovs fødeby og med Wesley So som den tøffeste på det amerikanske laget tok USA et meget velfortjent gull og Wesley selv tok også et individuelt OL-gull som beste tredjebordspiller under OL. Dette er utvilsomt Wesley So sitt største øyeblikk i sjakk-karrieren så langt.



Wesley So med sin individuelle gullmedalje under sjakk-OL
Foto: Emelianova

Du trodde kanskje at suksessen sluttet der? At når Wesley møtte Magnus til dyst, så ble han puffet ned? På ingen måte! Wesley So har vært turneringskonge i sjakkverdenen siden han vant Sinqfield Cup 2016. Han har også klatret jevnt og trutt på verdensrankingen og per 1.1. 2017 passerte han 2800 i rating og han vant like godt årets høydepunkt i Wijk aan Zee - Tata Steel -turneringen som er årets eneste 13 runders turnering der mange av de aller beste konkurrerer. Magnus var der, det samme var Aronian, Anish Giri, Sergey Karjakin og vidunderbarnet Wei Yi - men ingen av disse kunne stoppe fenomenet Wesley So som toppet tabellen og til slutt kom Wesley et helpoeng foran verdensmester Magnus Carlsen. Dermed er han oppe i ryggen på Magnus på verdensrankingen med 2822 i rating, mot Magnus sine 2838. Det blir et spennende år vi skal se fortsettelsen av - for hvem kan stoppe Wesleys fremgang? I skrivende stund har Wesley hele 62 partier spilt uten nederlag - kan det fortsette mye lengre nå? Ikke vet jeg, men imponerende er det!

Det jeg liker med Wesley So er at han er seg selv på godt og vondt. Men det mener jeg at han står frem som den han er - han virker ikke å skjule noe og at han lever ut sine innerste drømmer. Utover gudstroen må han ha troen på seg selv, og i sin måte å leve eget liv på til tross for motstanden han har møtt. Jeg liker også spillestilen hans godt. Han spiller alltid hardt på vinst mot svakere motstand, mens han mot Magnus, og noen få andre, ser sine begrensninger og han spiller da svært solid mot disse. Dermed slipper vi å se en ny Anish Giri som er remiskonge - i stedet ser vi en frisk, og spennende, angrepsspiller som stadig behersker mer av det totale spillet.

I 2016 fikk Wesley So sin første russiske sjakktrener. Det var anerkjente Vladimir Tukmakov som fikk denne drømmejobben. Han skulle forme en uslepen diamant til noe verden ikke har sett tidligere - en storslått sjakkspiller som kunne tukte Magnus Carlsen på sitt aller beste. En må si at Tukmakov har lyktes godt når en ser på turneringsseirene til Wesley So i 2016 og 2017. Det blir nå spennende å følge Wesley So videre og se hvor langt strikken vil strekkes. I skrivende stund leder han det amerikanske mesterskapet alene, et halvpoeng foran folk som Caruana og Nakamura. Det er bare spilt 6 av 11 runder - så det gjenstår å se om Wesley So nok en gang drar det hele hjem - men imponerende er uansett historien om Wesley So.

Du kan følge det amerikanske mesterskapet hos chessgames.com
 

Her er Wesley So sin flotte vinst mot Alexander Onischuk fra årets amerikanske mesterskap kommentert:

 

Magnus Carlsen, sjakken og livet


Er Magnus Carlsen i ferd med å bli konge også utenfor de 64 felter?
Foto: Emelianova

Når Anatoly Karpov uttaler seg - lytter man. Etter Wijk aan Zee 2017 mente Karpov å se at Magnus Carlsen var i en sjakklig krise og til nettstedet Matt & Patt uttalte Karpov seg på følgende måte om Magnus sine sjanser i den kommende VM-matchen i 2018: "Hvis Carlsen kommer tilbake på samme nivå som for to år siden, så tror jeg ingen kan slå ham. Han er i en sjakklig krise nå. Hvis han kommer seg gjennom den, så blir det vanskelig for de andre." Hva er det så Karpov har spottet som få andre observatører har sett?

Kanskje at Magnus har vært litt utilpass med livssituasjonen sin. At dette har gjort han mer labil enn han har vært tidligere og at det også gir seg sjakklige utslag? Stemmer dette er det veldig naturlig og vi så særlig den labile Magnus Carlsen - med flere følelsesmessige utbrudd under VM-matchen i New York da han blant annet stormet forbi all presse og videre inn på pressekonferansen, bare for å roe seg ett minutt, før irritasjonen tok han igjen, og han fløy ut fra pressekonferansen og til hotellet. Vi så det også under VM i lynsjakk der han hudflettet Radoslaw Wojtaszek verbalt for TV-publikumet her hjemme for dårlig spill mot Karjakin i stedet for å gå i seg selv. Mønsteret om en labil Magnus fikk vi også se da han ikke orket mer av premieutdelingen, der han tok andreplass bak erkerivalen Karjakin, i VM i lynsjakk. Magnus var skuffet og viste det for en hel verden. Han hadde også et primalskrik oppe i loungen under dette VM'et der Henrik Carlsen, og et par av søstrene var til stede. Magnus trodde da at rommet de var i hadde bedre lydisolering enn det som faktisk var realiteten. Disse hendelsene vitner om noe nytt i Magnus sitt sjakkliv - og sammen med episoder over brettet der han overser ting han normalt ikke gjør - så vitner det om et væromslag i Magnus sitt liv. Kanskje er han i en liten krise - kanskje ikke. La oss ta en titt på det vi kan spekulere i med en viss tyngde.

Karpov har ikke spottet det væromslaget eventuelt består i - han har ikke sett alle de følelsesladde utbruddene på norsk TV og han støtter seg nok hovedsakelig på følelser og det han ser over brettet. Nå har en tidligere verdensmester svært velutviklede følelser rent sjakklig sett - så disse skal vi ikke kimse av. Ei heller interesserer han seg for alt utenomsnakk - hans agenda er sjakken og der ser han altså symptomer på at noe galt er på ferde. At Magnus ikke spilte like sterkt i Wijk aan Zee i år som han som han normalt har gjort de siste årene - at trenden går ned. Stemmer dette? I dag kan vi regne ut noe som heter Quality of Play som gir en fin pekepinn på hvor sterkt en spiller i en turnering. Vi tar en titt.

Vi ser på tallenes tale:

Tata Steel 2015 - snitt QP: 92.69 (basert på 13 partier) - Carlsen vant med 9 av 13
Tata Steel 2016 - snitt QP: 93.22 (basert på 12 partier) - Carlsen vant med 9 av 13
Tata Steel 2017 - snitt QP: 91.60 (basert på 10 partier) - Carlsen nr.2 med 8 av 13

Ja, Magnus spilte noe svakere som vi ser både resultatmessig og i en index fra 0-100 over Quality of Play. Her har jeg tatt ut partier analysert av Stockfish og laget et snitt for turneringene hans basert på minst 10 partier som det kommer frem over. Magnus ga altså mer bort i år, enn det han pleier å gjøre. Ikke så mye mer, men i verdenstoppen ligger djevelen begravet i detaljene. Det er også interessant å se bak tallene. Hvor ga Magnus mest i år? Mot hvem? Angrepsspillere? Posisjonsløver? Unge spillere? Høyt ratede spillere? Lavt ratede spillere? Etter en enkel og høyst overfladisk vurdering ser jeg følgende:

Der Magnus ga mest var mot:

1. Richard Rapport        (20 år, elo 2696, partier spilt 1) QP: 82.77
2. Radoslaw Wojtaszek (30 år, elo 2745, partier spilt 4) QP: 83.28
3. Dimitry Andreikin       (26 år, elo 2734, partier spilt 4) QP: 86.40

Der Magnus ga minst og spilte best:

1. Wesley So               (23 år, elo 2822, partier spilt 8) QP: 97.62
2. Pentala Harikrishna  (30 år, elo 2758, partier spilt 7) QP: 97.12
3. Pavel Eljanov           (33 år, elo 2755, partier spilt 5) QP: 95.10

Ble vi klokere av dette. Egentlig ikke så veldig mye, men litt. Det er ingen veldig klare trender - som jeg klarer å fange opp i hvert fall - men en kan drodle litt rundt resultatene over. Det virker som om Magnus spiller dårligere dess svakere motstand han spiller mot. Det virker også som om Magnus har svakere resultater mot skarptspillende folk - og vi husker tapet hans mot Richard Rapport med skrekk og gru. Aldersmessig spiller han muligens sterkere mot eldre karer, noe som forsterkes av en klar trend. Han spiller på sitt beste mot posisjonsløvene. Vi ser at han mot posisjonsløvene Harikrishna og Eljanov er på sitt aller beste og når vi vet at Wesley So legger inn det solide posisjonsspillet sitt mot akkurat Magnus - går kabalen opp. Magnus er på sitt beste i rolige stillinger mot folk han har erfaring med og har spilte mange partier mot. Logisk? Ja! Hvorfor? Fordi en stor del av Magnus sitt spill er "å spille mannen" - han spiller ikke bare stillingen slik han påstår selv - han spiller på motstanderens svakheter og på "den menneskelig faktor". Derfor liker Magnus å kjenne sine motstandere best mulig og derfor kan han tape i første oppgjør mot en gitt spiller. Tenk Anish Giri og Richard Rapport. Magnus er best når han er varm i trøya og det er logisk siden han også er den beste sjakkspilleren som kan spille på flest strenger.

Så tallene viser at Magnus ikke er i noen sjakklig krise. Tallenes tale viser derimot han har en klar dupp for tiden - og dette fanger selvsagt en kar som Karpov opp - men en krise blir for sterke ord. Magnus har en litt negativ trend - og når Wesley So så har sett sitt snitt til å suse oppover verdensrankingen og bli nr. 2 i på ranking-listen - så synes det skummelt. Og skummelt er det selvsagt for trender må brytes - ellers blir raskt et paradigmeskifte i sjakken - og det ønsker vi oss ikke siden vår Magnus er både verdensmester og verdensener! Vi ønsker selvsagt flere sødmefylte karameller med turneringer der Magnus imponerer. Men det har vært et væromslag siden 2015 da Magnus hadde 2876 i rating - til i år da han er nede på 2838 i mars måned. Fra sol og skyfri himmel med 2900 i sikte til skyer på en solskinnsdag og Wesley So i ryggen... Slikt legges det merke til. Hva kan dette skyldes? Magnus skal jo være i sin beste alder! Jeg velger å spekulere litt her fordi det gir mening å filosofere litt rundt Magnus sin utvikling slik Sjakkfantomet alltid har gjort det.

Det første jeg tenker på er at Magnus ikke har frigjort seg helt fra familien rikig enda. At han under VM i sjakk hadde far og søstre som støttespillere, mens Karjakin hadde barn og kone, er et tegn på dette. Magnus er nå 26 år gammel, og da er det naturlig at en er i slutten på en modningsprosess der en får en distanse til foreldrene sine - noe som normalt skjer tidligere. I Magnus sitt tilfelle har faren betydd enormt mye for han, og det har utvilsomt resten av familien også - men alt har sin pris. Når Magnus ikke har hatt noen kjæreste - og et virkelig privatliv utenfor den nære familiens sfære - så har det falt seg naturlig å dyrke de gode relasjonene til familien sin. Det har vært en vinn & vinn situasjon slik jeg ser det - der familien får igjen i både hard valuta, og på andre områder, når de gir av seg selv. Men før eller siden må opprøret melde seg. Før eller siden blir en helt voksen selv og konge i eget liv, og da søker en noe mer enn det mor, far og storfamilien kan by på. Der kommer kjærligheten inn - og dette med å stifte egen familie. For sjakkspillere er det ofte en udetonert bombe, da det ofte vil tar fokus fra sjakken å dyrke et kjærlighetsforhold og når det først skjer - dysses det gjerne ned utad at sjakkresultatene faller på grunn av dette.

Vi kan kanskje si at Magnus ikke har gjort seg fullt ut ferdig med modningsprosessen sin - så sent som i 2016 og at han har levd et rikt sjakkliv sammen med familien, der han har vært dyktig og oppnådd stor suksess. Etter hvert må han modnes videre, og bygge et eget liv med sjakken som ingrediens og nå meldes det at han har funnet seg en dronning utenfor de 64 rutene og det forandrer en del ting. Ingen slipper som kjent fri fra kjærligheten, og når først amors piler rammet Carlsen - så ble det en nordnorsk dronning på 22 år han falt for. Hun kommer fra Nordland, og de ble et par på Valentinsdagen 14. februar 2017. Romantisk. I et intervju med The Telegraph i 2015 innrømmet Magnus at han aldri har vært ordentlig forelsket, og selv om jeg vet at han har hatt en kort romanse med blant annet en norsk sjakkspiller noe tilbake i tid, så virker det som om kjærligheten nå har rammet han for alvor.

Det er bra! Det måtte komme og vi unner Magnus alt godt. Men samtidig betyr det en brytningstid emosjonelt, i forholdet til familien og i forhold til det å sjonglere sjakktid med tid til kjæresten og hennes behov. Jeg vet ikke hvor lenge forholdet har vart, men Magnus ble observert en hel uke i vinterferien oppe i Vesterålen - så han satser altså friskt slik seg hør og bør. Dermed blir det spennende å følge sjakkesset videre, og se hvordan han takler den nye gambiten som han må spille fremover. En gambit der han må ofre sjakktid for å få tid til sin kjære og det sosiale liv. En gambit som øker komplikasjonsgraden i turneringsspillet hans da han får et mer emosjonelt, og uavklart liv, enn det han har hatt tidligere, og en gambit som gir spennende nye muligheter, da vi nå virkelig for se hva som bor i Magnus som sjakkspiller og verdensmann. Holder han nivået vil det nemlig være særdeles imponerende! 

Magnus har aldri virkelig cashet inn sin "opptjente kapital" slik Petter Nortug og Marit Bjørgen har gjort det også utenfor sporet. Magnus har nemlig ikke utnyttet sin status, sine penger og sin maktposisjon til annet enn å posisjonere seg videre i livet ved å dyrke sjakken, og ved å ha en strålende karriere foran seg der han også investerer midlene sine klokt slik at de formerer seg. Dette er selvsagt vel og bra, men for Magnus selv kan det være noe uforløst ved dette å ikke kunne ta en Petter Northug - å dra den helt ut! Leve det glade livet med online-poker, bade i damer på byen og la følelseslivet få bruse litt. Magnus har en valuta som han ikke har brukt. En mulighet som de fleste mennesker ville cashet inn på, har han kun investert i fremtiden og som alle vet må en før eller siden cashe ut av sin opptjente kapital om den skal gi mening i eget liv. Det er derfor særdeles naturlig at Magnus strir med mange tanker i livet sitt nå som også vil prege sjakken hans i enkeltpartier. At spillet faller litt er jo naturlig i en slik livssituasjon. Bare se på Kramnik da han fant sin nye identitet som voksen. Magnus ønsker nemlig å utvikle horisonten, finne sin utvidede identitet og skape et eget liv der han selv er numero uno i eget liv. Det fortjener han, og vi ser frem til å følge Magnus videre over sjakkbrettet - og vagt følge med på hans private liv. Dette blir selvsagt på avstand, og vi ønsker han lykke til med alle de nye trekkene han har foran seg i sitt livs gambit - som han må spille med både klokskap og dyktighet - men også så friskt at han får smake på livets sødme slik han har fortjent det.

Ja, for Magnus ønsker utvilsomt å være mer enn bare sjakk Magnus! Han ønsker å være et helt menneske, og hele mennesker har mange jern i ilden - og ulike livsfaser der de gjør ulike ting. Derfor er ikke karrieren eller livet til noen sjakkspiller strømlinjeformet. Den 11. verdensmester Bobby Fischer gikk opp som en rakett og gjorde sin månelanding i 1972 - men etter det hadde han ingen plan for livet sitt og alt falt i fisk. Slikt kan en lære noe av, og Magnus vet å posisjonere seg mot en fall etter at karrieren er slutt - det er jeg sikker på. Nå har Magnus utvilsomt mange gode år foran seg på sjakkbrettet, men han har også store muligheter utenfor de 64 felter når den tid kommer.

Kramnik på sin side fant sin kone Marie-Laure tidlig på 00-tallet, og de giftet seg i 2006 og etter det har han fått to barn og sjakk-karrieren hans ser ut til å bli lang på tross for det utsvevende liv i tenårene, som han tok avstand fra og som han vendte rygget mot. Deretter jobbet han seg opp til match mot Kasparov, og på tross av sin revmatisme har Kramnik vært i verdenstoppen i mer enn 20 år. Kasparov på sin side har flere ekteskap bak seg, flere barn - men har alltid satt seg selv først. Det er også en vei å gå - å ikke spille en gambit der tid ofres - men la andre ofre i stedet for en selv. Det tror jeg ikke er veien Magnus vil gå, og dermed får vi spennende tider siden Magnus nå skal finne seg selv, finne en ny måte å leve livet sitt på, og samtidig sannsynligvis forandre minst mulig ellers.

Vi ønsker han selvsagt lykke til videre og ser på et hurtigsjakkparti med 15 minutter per spiller og 3 sekunders tillegg som Magnus spilte mot Wesley So på søndag. Magnus vant i stor stil med de svarte brikkene og spilte så sterkt at alle som har bekymringer - bør legge dem til side. Dette går bra og Magnus er inne i en spennende prosess som måtte komme før eller siden.

Her er Magnus sitt flotte parti mot Wesley So:

 

Sjakkfantomets skatt og Rojahns dobbelte tårnoffer

<KENOX S860 / Samsung S860>
Norske deltakere under sjakk-OL i Argentina med Ernst Rojahn helt til høyre og hans vordene hustru i midten
Foto: http://www.ara.org.ar/chs/ajedrez/perlas/alemania.jpg

For noen år siden ga en god venn meg en meget spesiell gave, som jeg satte meget stor pris på. Det var en bok om Adolf Anderssens sjakkliv med mer enn 750 godt kommenterte partier fra Anderssens sjakkliv på 1800-tallet og en rekke diagrammer med oppgaver i slutten av boka! En liten skatt i seg selv - men historien slutter ikke der. Min venn hadde nemlig funnet boka i biblioteket til sin samboers mor og det viste seg at hans samboer var i slekt med Norgesmester i sjakk Ernst Rojahn. Ja, for min sjakkfrelste venn har kommet inn i en kunstnerfamilie med sjakktradisjoner som det fortsatt går gjetord om - og blikket hans sirklet seg raskt rundt denne boka om Adolf Anderssen i deres bokhylle. Ernst Rojahn var nemlig hans samboer, Birgitte, sin grand onkel og etter å ha sirklet og siklet rundt boka i en tid fikk min venn den med seg en vakker dag. Etter den tid ga han den i gave til sin gode venn Sjakkfantomet der den selvsagt kom i bruk. Boka er meget godt lest, først og fremst av Norgesmester i sjakk Ernst Rojahn selv, som utvilsomt har innstudert alle de 751 partiene boka rommer og mer til. Det er rørende å bla i permene mellom en kongegambit og en Evansgambit og tenke på hvordan en spilte sjakk i romantikken og hvordan Ernst Rojahn må ha bladd for hånd i akkurat denne boka for å opparbeide seg spillestyrke nok til å vinne Norgesmesterskapet i sjakk. Det er dermed en liten kulturskatt jeg sitter med mellom fingrene og slikt skal en bla andektig i. Birgitte designet forøvrig den flotte NM-logoen og NM-sidene vi brukte under Norgesmesterskapet i Tromsø sist sommer og er en kunstnersjel som mange i familien Rojahn.


Ernst Rojahns gamle bok om Adolf Anderssen av Dr. Hermann von Gottschall er i Sjakkfantomets hender
 

Ernst Rojahn var fra Tønsberg og spilte for Tønsberg Schackklubb. Han ble dobbelt Norgesmester i sjakk etter krigen med seire i Landsturneringen i 1945 og i storåret 1959. Han deltok i sjakk-OL for Norge i 1939, 50, 52, 54, 56 og 58 - altså i hele 6 sjakk-OL! Han dro altså over Atlanteren med sin forlovede Ruth Block-Nakkerud for å spille i det beryktede sjakk-OL i Argentina i 1939. Block-Nakkerud skulle spille i en dameturnering som gikk parallelt. Den unge Ernst Rojahn selv spilte i Argentina remis mot selveste Capablanca og han vakte i følge Øystein Brekke sin flott bok "Norske Sjakktrekk" oppsikt med sitt kompliserte parti i matchen mot Palestina der han spilte remis mot en viss herr Czerniak i et spektakulært oppgjør du kan se her. Ernst Rojahn gjorde det meget skarpt i sjakk-OL der han totalt spilte 48 partier totalt, og tok sterke 26,5 poeng i kamp mot både stor og liten - altså 55.2% score - noe du kan finne ut hos flotte Olimbase. I tillegg til Capablanca møtte Rojahn folk som Keres, Ståhlberg og Bronstein i sin OL-løpebane - det var tider det! Allikevel er han mest kjent for sitt doble Norgesmesterskap og sitt doble tårnoffer som utgjør dagens parti her hos Sjakkfantomet.

Å studere sine sjakk-klassikere er gull verdt og Ernst Rojahn skulle virkelig få bruk for kunnskapen fra boka om Adolf Anderssen da han spilte mot Angos fra Hellas under sjakk-OL i 1958. Den oppdaterte leser vet selvsagt at uttrykket det dobbelte tårnoffer stammer fra det udødelige parti mellom Adolf Anderssen og Lionel Kieseritzky i London i 1851. Rojahn spilte i Munchen-OL i 1958, på Norges toppbord, og jeg gir ordet til Knut Bøckman og hans flott bok Kongenes spill:

"Selv hadde jeg akkurat avsluttet partiet mot "min greker" med gunstig resultat, så jeg fikk sjansen til å være kronvidne under Rojahns praktfulle nedsabling. Det gikk som en løpeild gjennom den store kongressalen i Deutches Museum, hvor vi spilte, at noe spesielt foregikk på bord 1 i matchen Norge-Hellas, og publikum utenfor sperringene strakte hals, mens spillere av alle nasjoner og styrkegrader strømmet til Rojahns bord og stirret vantro på hans Th5. Spesielt husker jeg den allesteds nærværende Mikhail Tal, den vordende verdensmester, som med sitt velkjente ørneblikk tok situasjonen inn med hele sitt sanseapparat, mens han strakte seg på tærne for å få overblikk. Samme aften ble partiet vist i vesttysk fjernsyn, med stormester Lothar Schmid som kommentator. Partiet vandret verdenspressen rundt, selvsagt, og jeg har sett det omtalt som "det udødelige olympiske parti!"."

Du kan se partiet mellom Rojahn og Angos med Stockfish-analyser og graf her
 

Litt av en historie fra Knut Bøckman der og et spenstig parti vi skal kikke nærmere på:

 

Svens Sjakkskole: Del 9 - Bygge trinn for trinn


I Svens Sjakkskole tar vi opp temaet å bygge sten på sten gjennom delplaner

En av sangene til Klovner i kamp har en strofe som lyder slik: "Si meg hvordan spiser man en hval?" - og det genialt enkle svaret er selvsagt: "En bit av gangen!". Skal du klatre Mount Everest på klassisk vis - så må du ta et skritt av gangen. Mange bekker små gjør nemlig en stor Å. Slik er det også i mange stillinger i sjakk. Du må bygge sten for sten og ta et steg om gangen. Kunsten er da å planlegge. Legge ut en delplan om gangen, og så gå steg for steg gjennom planen videre mens du hele veien holder øyene åpne for taktiske muligheter, andre sideveier, som nye muligheter som dukker opp underveis. Jeg bruker å sammenligne et slikt spill med fjellklatring. Du står på en fjellhylle og ønsker å komme deg opp på toppen. Du vet ikke hvordan ruten blir seende ut, men etter å ha sett deg rundt og funnet tilsynelatende beste vei videre - vet du noen skritt til og slik fortsetter du. Veien blir til mens man går - men den blir også til gjennom litt lengre planer enn bare det å gjøre et trekk. Det krever nemlig litt planlegging å ta et steg av gangen - kunsten er altså å finne bærende ideer som gir fremskritt slik at du hele tiden nærmer deg målet.

Det er særlig i en stillingstype et slikt spill er mulig og det er når du har fratatt motstanderen alt motspill! Magnus er veldig god på akkurat det å frata motstanderen egne planer ved å passivisere han. Det er særlig i sluttspillet dette er relevant - så starten på mange sluttspillplaner er å passivisere motstanderen gjennom å lenke han ned til å forsvar av sine svakheter. Da må du selvsagt først spille godt, skape svakheter i motstanderens leir for så å ha initiativet og presse motstanderen tilbake. Dette er vanskelig - men ikke umulig - hvis du er den sterkeste spilleren av dere. En spiller i sjakkhistorien som var meget god på akkurat dette med å ta et steg av gangen - og som derfor dyrket sluttspillet mer enn noen annen fase av spillet - var Vassily Smyslov. Han spilte ofte mye mer kompliserte midtspill enn det posisjonsløven Capablanca gjorde, men når han først fikk sjansen til å spille et godt sluttspill - så grep han den alltid!

Hva er så oppskriften på et godt sluttspill? Jo, det er ofte trinn for trinn-metoden - det å ta et steg av gangen slik at du til slutt har, ja - spist en hel hval! Det kan altså ta tid, men det er det verdt for å vinne på en så problemfri måte som mulig.

Et typisk scenario på et godt partiopplegg som ender i seier kan være:

1. Du tilriver deg initiativet

2. Du skaper svakheter i motstanderen sin bondestruktur.

3. Når du kan definere et punkt for svakt - utnytter du dette ved å presse bonden eller besette det svake feltet.

4. Når motstanderen forsvarer seg blir han passiv - og du utnytter ofte dette videre ved å skape svakhet nr. 2.

5. Du laverer - det betyr at du spiller på begge fløyer - og presser begge svakhetene slik at motstanderen din blir helt passiv.

6. Du leter etter taktiske tema basert på ting som overbelastning, trekktvang, kongeangrep eller et teoretisk vunnet sluttspill som kan avslutte partiet til din fordel.

7. Du har hele tiden øynene åpne for klart vunnende sluttspillmuligheter, for det å transformere en fordel over i en annen, og mer verdifull fordel, er viktig i sjakk. Det kan være at du har en svakhet å spille mot - men at du i stedet ønsker å presse frem en avklaring der du vinner løperparet i prosessen.

8. Du spiller hjem sluttspillet ved å fullføre et slikt langt løp.



Vassily Smyslov var en av historiens store posisjonsløver og dyktige sluttspillgymnaster
Foto: Wikipedia Commons

Vi skal straks se hvordan Smyslov la sten på sten mot Gligoric ved å finne delplaner hele veien i partiet. Det er utrolig lærerikt. Men først kan du ta en titt på Magnus sitt parti mot Anand i Linares 2009 der han på sett og vis fulgte hele "oppskriften" på et godt parti, som du finner skissert over. Du kan se partiet hos LiChess med Stockfish-analyser og graf. En turnering som er sagnomsust, og som det fortsatt går gjetord om her hos Sjakkfantomet, er Zurich-turneringa i 1953. En eventyrlig turnering som fikk to eventyrlige turneringsbøker av henholdsvis Najdorf og Bronstein og som det er vel verdt å studere. Jeg har i kommentarene til partiet under utnyttet Bronstein sin forklaring av de 5 trinnene Smyslov går gjennom i sluttspillet.  Smyslov sitt store gjennombrudd som sjakkspiller kom for øvrig under VM-turneringen i 1948 der han scoret 11/20, og tok andreplass etter suverene Botvinnik på 14 poeng. Men Smyslov hadde mer på lager og i 1953 vant han altså kandidatturneringen i Zurich med pene 18 av 28 mulige foran sterke folk som Bronstein, Reshevsky, Keres, Petrosian, Najdorf, Geller, Kotov og Taimanov. Det var tider det. Ser en tilbake på partiene i dag er det fortsatt mye å lære av det gode og metodiske spillet til Smyslov og dagens parti er en liten perle i ren sluttspillforståelse. Gligoric bukker en bonde i det tidlige midtspillet - men det er ikke klart om svart kan vinne stillingen etter dette før Smyslov viser vei i vellinga!

Her er en automatisert analyse av Stockfish med graf og feiltrekk

Her er partiet med mine kommentarer og Bronsteins 5-punkts plan:

 

Sjakkfantomets IM-norm i postsjakk


Sjakkfantomet analyserer anno 1995 - her på en kinesisk brett til ære for fotografen
Foto: Privat for Sven Wisløff Nilssen

Postsjakken tok meg i 1991 - etter det var det ingen vei tilbake til seriøs brettsjakk og jeg visste det. Med seriøs brettsjakk tenker jeg på brettsjakk der jeg hadde ambisjoner om å nå potensialet mitt. Frem til år 1990 så trodde jeg nemlig på illusjonen om at jeg kunne bli Norgesmester i klassisk sjakk som en realistisk mulighet - bare jeg trente nok. I 1990 innså jeg at det var umulig uten å flytte til Oslo, noe jeg ikke ville - så viktig var sjakken virkelig ikke blitt forsøkte jeg å fortelle meg selv. Hva var det så som fikk meg til å erkjenne dette? At utviklingen stoppet opp. Resultater - harde resultater - og det faktum at en på den tiden ikke hadde råd til mange Oslo-reiser i løpet av ett år. Dermed ble ikke matchingen hard nok, og motstanden sterk, nok til å gjøre nye steg fremover i hurtig tempo. Det ble ikke motiverende oppgjør mot stormestre, det ble ikke endeløse timer med lynbanking mot sterk motstand i OSS og det ble ikke kursing av sterkere folk på en sulteforet nordlending. Men sulten på god sjakk måtte få utløp et sted og da gjelder det å tenke tilgjengelighet!? I 1990/91 var Internett - slik vi kjenner det i dag - en sagablott. Jeg spilte en sjelden gang på ICS - datidens ICC - alt fra 1991/92 på universitetets maskiner - men så mye nettspill ble det selvsagt ikke. Det ble først en realitet for meg fra sommeren 1996 da jeg fikk internett hjemme. Etter dette ble lynsjakken på nettet det som slukket sjakktørsten og der jeg fikk utløp for sjakktrangen min før jeg startet denne bloggen, eller strengt tatt TBs nettsider i 2006. Etter 1996 startet jeg faktisk aldri mer opp i en ny postsjakkturnering. Da hadde jeg blitt Norgesmester i postsjakk for 1995 - og delt andreplassen i Master Norm 14 - og samtidig tatt 1/2 IM-tittel - i denne normkvalifiserende gruppen og jeg oppnådde til slutt en postsjakkrating på pene 2518. Dette var på den tiden verdenseneren i postsjakk hadde ca. 2720 i rating - så dette var jeg særdeles godt fornøyd med.

Hva lærte jeg så av disse drøye 6 årene med mye postsjakkspilling? Først og fremst lærte jeg mer om posisjonsspillet, om dybden sjakk kan ha og jeg fikk en leksjon i tålmodighet som alle gode sjakkspilleres bør ha som sin sanne venn. Jeg lærte meg å kommentere partier på et høyere nivå takket være bladene "65" og "Postsjakk" der de to dyktige redaktørene Arild Ernstsen og Øystein Sande lot meg skrive og lære mer. Men mest av alt fikk jeg mengdetrening - slik at sjakkforståelsen min nådde nye høyder. Dette fikk jeg først og fremst bruk for som sjakk-kommentator og lynsjakkspiller da turnerings-aktiviteten min var laber på midten av 90-tallet. Jeg sluttet da også med klassisk turneringssjakk som 28-åring i 1997. Jeg lærte også at mange kokker gir mye søl, og at den beste måten å analysere på er alene og at en godt kan få ideer, tips og forslag fra kamerater - men at det nitidige analysearbeidet må gjøre av en selv for at det skal bli skikkelig gjort!

Postsjakk var endeløse timer med analyser - ikke særlig effektive analyser sammenlignet med det jeg gjør i dag - da jeg får mye datamaskinhjelp nå om dagen - men timer med hvileløse perioder der brikker hopper inn og ut av felter og posisjoner for å oppnå de ideene du er på jakt etter skal fungere. Dette er litt av svakheten ved rene menneskelige analyser, og i hvert fall mine analyser den gang. En vil gjerne at noe skal fungere og til slutt finner en kanskje noe som overbeviser en om at akkurat det er tilfelle og så leter en ikke dypere i materien og spiller djevelens advokat slik en burde gjøre. Kort fortalt gikk jeg etter skjønnhetspremien i nesten alle partiene jeg spilte og dette var min største svakhet.

Ellers ble jeg partiredaktør for bladet "Postsjakk" fra og med nr. 2 i 1997. Du kan gratis laste ned alle numrene jeg var parti-redaktør for og skrive ut mine partikommentarer fra spennende postsjakkpartier den gang hvis du ønsker å sammenligne med dagens blogg-kommentarer. Du finner postsjakkbladene for nedlasting på denne lenken. Det var spennende tider og det var første gang jeg brukte ChessBase. Jeg fikk nemlig min første utgave av dette fantastiske programmet i gave fra postsjakkforbundet for å skrive for dem. Det var tider det - jeg jobbet da i barnehage og hadde knapt nok råd til de beste dataprogrammene som den gang kostet skjorta sammenlignet med i dag.

I 1996-1997 spilte jeg med i en Master-Norm turnering der jeg som nevnt tok 1/2 IM-tittel. For å få IM-tittelen må en altså ta to slike napp - men da jeg ikke så at denne tittelen hadde noen positive bruksområder for meg - annet enn å bruse med fjærene - så droppet jeg det å ta denne tittelen hjem selv om det ville vært lekende lett. Datamaskinene var nemlig kommet og det å bruke dem systematisk ville gitt underverker også på spillestyrken i postsjakk - men samtidig brukte de aller fleste dette utyske - så det jevnet seg ut. Uansett var det ikke slik postsjakk jeg hadde spilt og slik postsjakk jeg ønsket å spille. Jeg søkte nemlig - som en sjakkens-Feinschmecker - etter det vakre i sjakken og da tenker jeg på det subjektivt tiltalende for min smak. Så utbyttet fra postsjakken i dag er først og fremst noen få perler som jeg var fornøyd med - og som jeg i dag setter like stor pris på som de beste brettsjakkpartiene mine. Du kan se turneringstabellen som viser at jeg tok 7/10 mulige - ett poeng mer enn nødvendig for IM-norm - i denne Master Norm turneringa i 1996-7. Vi skal se hvordan sjakk vi bedrev i postsjakk midt på 90-tallet - feilfri var den på ingen måte og det var fortsatt stort rom for kreativitet og en stor idérikdom i spillet.

 

Master Norm 14  -  1996-98


 

Her er en automatisert Stockfish-analyse fra LiChess med graf over partiets feil og dets utvikling.


Her er partiet mitt mot Daniel Mostowik fra Polen med Sjakkfantomets litt overfladiske kommentarer:

 

IM Erik Fossan - Stavangers første IM i sjakk


IM Erik Fossan slo Magnus Carlsen med de svarte brikkene under et simultanspill av Magnus med 24 motspillere
Foto: Fotograf hos Arctic Securities  |  Erik Fossans Facebookside

Det er ikke så mange tittelholdere i sjakk jeg føler at jeg kjenner litt på det personlig plan - men IM Erik Fossan er på grensen til å være mer enn en vanlig sjakkvenn av meg - selv om jeg er på hils med flere av våre tittelholdere i sjakk. Grunnen til at jeg kjenner Erik litt bedre er en uke på Gausdal i januar 1992 der vi delte rom, tanker og sportslige utfordringer som bordtennis og blindsjakk sammen. Jeg ble godt kjent med Erik i løpet av denne uka og etter det har jeg altså følt at jeg kjente han litt bedre enn en hvilken som helst annen norsk IM. Erik var på den tiden en av Norges mest lovende sjakkspillere, men vi levde i en annen tid og selv om han var 20 år gammel - og ukysset rent sjakklig, med det mener jeg at han ikke hadde noen fete tittelnormer slik ungdommen har i dag, så hadde han altså allerede en rating på 2376 per januar 1992 - og med det var han rangert som nr. 7 i Norge. Slikt blir en nordlending utvilsomt litt Star Strucked av - men ikke mer enn at jeg slo godt i fra meg i noen av våre dyster når det var tid for konkurranse. Riktignok tapte jeg stort sett hele veien, og særlig i bordtennis fikk jeg så mye pryl! Jeg vant faktisk min første, og eneste pokal i bordtennis, under Mørketids Cup'en i 1976 her i Tromsø - og jeg jeg spilte såpass mye bordtennis i ungdomstiden på fritiden at jeg trodde jeg hadde gode sjanser mot en sjakknerd fra Rogaland!? Men så ble jeg lett match for mester Erik. Han var raskere, mer presis og hadde en serve med en ekkel skru. Nesten som når vi spilte sjakk med andre ord. Derfor syntes han det var mye mer morsomt å se på Kramnik spille bordtennis med sin trener Igor Khenkin der - enn å spille mot en taper fra nord. Så slik ble det etter hvert. For allerede da skjønte vi at turneringsvinneren av Gausdal Troll Masters 1992 - turneringa vi var på - engang skulle bli noe stort! Det å være i rom med Kramnik var stas nok i seg selv egentlig for den 17 år gamle karen var på den tiden, så vidt jeg husker, innehaver av en skyhøy rating på nesten 2600 - uten å inneha noen IM-tittel. Kramnik vant altså turneringen på Gausdal med 6.5 av 9 foran et kobbel av GMer og IMer på samme poengsum - men på dårligere kvalitet. Av dem nevner jeg her kun norske Einar Gausel som tok sitt andre GM-napp på Gausdal, og som var i kjempeform både på, og utenfor, brettet under denne turneringen.

Jeg og Erik delte altså et dobbeltrom og jeg fikk dermed innsyn i en seriøsitet jeg ikke hadde sett maken til tidligere. Han hadde nemlig ikke bare med seg et par Informatorer og en åpningsbok eller to til. Nei, det var for lite og i tillegg hadde han også sin hemmelige, hjemlagde notisbok, som jeg lengtet å slå kloa i! For der sto det garantert mye snasen teori - og garantert litt tvilsom teori vil jeg tro - så jeg sverget til slutt på at det siste utjevnet det første i det lange løp - og kjørte på med min nordnorske stil. Alle forberedelser var dermed gjort før turneringsstart og jeg kunne dermed slappe av før rundene! På den måten får en ferie ved siden av det å spille - men kanskje går det ikke all verden med selve sjakken. Allikevel scoret jeg 4.5 av 9 mulige - og tok altså 50% score - som mange andre norske - blant dem sterke folk som Lars Hjelmås, Atle Grønn og Øystein Dannevig - jeg hadde altså grunn til å være sånn passelig fornøyd med min aller første internasjonale sjakkturnering selv om jeg neppe møtte den sterkeste motstanden der på høyfjellet...

Var jeg litt fornøyd, så strålte Erik Fossan etter at turneringen var over. Han tok nemlig sterke 5.5 av 9 mulige, og med det tok han sitt aller første IM-napp! Skjebnen ville ha det til at jeg også deltok i Eliteklassen det året i 1997. Erik fullbyrdet sin IM-tittel og jeg husker godt en nervøs og spent Erik Fossan som i 7. runde vant et flott parti mot Roy Fyllingen. I de to siste rundene på hjemmebane i Stavanger kunne han dermed fullbyrde sin IM-tittel med to remiser. Hva er vel ikke bedre enn det? På Gausdal tilbake i 1992 spilte nok likevel Erik noe av sin livs beste sjakk - og han pustet og åndet enda sjakk fra morgen til kveld under denne uken vi tilbragte sammen der. Allikevel ble det litt tid til å diskutere både Fjodor Dostoevsky og Immanuel Kant, fotball og sjakk, tro og tvil og selvsagt universets mange underfundigheter. Erik er kunnskapsrik og det var meget hyggelig å bli kjent med han - et hyggelig minne der altså og da også størrelser som Vladimir Kramnik og Peter Heine Nielsen og mange andre sterke folk, vandret rundt blant oss denne uken, så det ble en opplevelse for livet. Riktignok knuste Erik meg i det meste, men på togreisen hjem fikk jeg min revansje da vi spilte blindsjakk. Han kom selvsagt godt ut av åpningsspillet, men etter gradvis å ha blitt utspilt tapte han sluttspillet og da fikk pipen plutselig en annen låt. Nordlendingens aksjer falt fort på Stavangerbørsen - heldigvis tror jeg de har steget igjen og jeg hadde en hyggelig samtale med unge Fossan under sjakk-OL i Tromsø i 2014 der han var tilskuer som meg til den store begivenheten.


Aryan Tari (sølv), Frode Urkedal (gull) og Erik Fossan (bronse) under Norgesmesterskapet i 2014
Foto: Bjørn Berg Johansen
 

Erik begynte sin sjakklige løpebane i Ganddal Sjakklubb og han spilte hjem en Norgesmestertittel for lilleputt i 1984. I 1988 smelte han til og vant Junior-NM i Asker - riktignok først etter stikkamp senere på året - men dog. Deretter gikk det altså slag i slag til 1997 da han altså fullbyrdet IM-tittelen i sjakk og 1998 da han spilte hjem et lag-gull for Bergens sammen med det gode Bergensmiljøet på den tiden. De siste årene har han - etter en liten pause - vendt tilbake til sjakken og i hvert fall to av hans tre sønner dyrker sjakken på høyt nivå. Aleksander og Benjamin er nemlig allerede blitt meget habile klubbspillere som har mye glede av sjakken og som har gjort det sterkt med skolelagene sine opp gjennom årene. Sist laget deres - Gosen Ungdomsskole - var ute i ilden ble de nr.2 i Nordisk Mesterskap og selvsagt spilte begge Fossan-brødrene, altså Benjamin og Aleksander, på de to øverste bordene. Det gror altså etter Petter og Erik. Ja, for det går ikke an å skrive en spalte om IM Erik Fossan uten å nevne at hans bror Petter som er 4 år eldre og som er FM i sjakk. Petter var nok alltid en ledestjerne for Erik i barndommen og som så ofte ble den yngste den beste. De kommer begge to fra et godt sjakkmiljø i Sandnes-området der de spilte for nevnte Ganddal Sjakklubb som barn. Erik Fossans landslagsspill i OL 1992 skal vi hoppe elegant og vennskapelig bukk over - men det bør nevnes for helhetens skyld at Erik er Norgesmester for Bergens i 1998 som nevnt over. Det var i studietiden da han studerte i Bergen at han var med å vinne Lag-NM finalen. I finaleoppgjøret mot OSS slo han FM Sverre Heim på andrebordet til Bergenserne. Vel blåst Erik!

Fossanbrødrene er altså et begrep i norsk sjakk generelt og i vestlandssjakken spesielt. FM Petter Fossan er posisjonsløven som vurder stillinger meget godt og som stoler på intuisjonen og den gode sjakkforståelsen sin. Petter kan for lite teori til det som godt er - men han klarer seg stort sett bra mot sterk motstand likevel. Jeg tenker at Petter må ha Capablanca som forbilde. Lillebror Erik er hans rake motsetning! I sine storhetsdager kunne Erik mer om Tarraschvarianten i fransk, om Botvinniksystemet i engelsk, Sveshnikov-varianten i siciliansk og flere andre åpninger - enn de aller fleste norske elitespillere. Han spilte nemlig skarp sjakk og var tro mot sitt dynamisk spill som ble skapt ut av en god åpning for at han så kunne få brukt regnemusklene sine. For mens storebror stolte på vurderingsevnen, stolte lillebror på regneferdighetene. De var som Capablanca og Alekhine. I en evig ubalanse der den siste av dem nådde lengst med sitt angrepspill, men der førstnevnte nok innerst inne synes det er ergelig å bli lurt opp i stry gang på gang. Hadde Erik en klar svakhet var det at han kom i tidsnød for ofte, og om hadde han en klar styrke så var det viljen til å vinne og regneferdighetene. Jeg vet ikke om det var tidsnødsnarkomanien, eller om det var naturtalentet, som var hovedårsak - men Erik har alltid vært en racer i lynsjakk og denne grenen av sjakk har han nok hatt vel så stor glede av opp gjennom årene som i andre typer sjakk og han spillet fortsatt mange lynturneringer selv om jobb, familie og friluftsliv ofte tar helgene som før ville vært viet til sjakken. Erik er selvsagt blant de som er Norgesmestre i lynsjakk - en liten bragd der også altså! Han har i tillegg sølv og bronse fra Eliteklassen under NM i henholdsvis 1997 og 2014.

Nylig spilte Erik i en simultan som Magnus Carlsen holdt i Oslo. Totalt deltok det 24 spillere i denne simultanen som stort sett besto av næringslivstopper og som ble spilt på ærverdige Hotel Continental i Oslo. Arrangør var Carlsens sponsor Arctic Securities. Jeg oppfordret Erik etter dette å sende inn partiet sitt der han slo Magnus! - og det gjorde han, og sammen med det flotte bildet øverst i spalten som er hentet fra hans Facebookside, så måtte det bli sak av en slik storslått spiller. Erik skriver om partiet mot Magnus:

"Jeg hadde på forhånd håpet på siciliansk eller en annen åpning som byr på asymmetrisk strukturer og variantregning, men Magnus vant definitivt åpningsduellen (var ikke 3.c3 jeg håper på) og han fikk styrt partiet inn i rolige posisjonelle baner. I midtspillet ble jeg litt for passiv og angret fort på at jeg ikke heller ofret en bonde, og søkte aktivt motspill gjennom 20.?Tfc8 istedenfor 20.?Tfe8. Sluttspillet er selvsagt vanskelig med bonde under, men dronningsluttspill er aldri enkelt".

Det siste skulle Erik få helt rett i! For verdensmesteren vår hadde nemlig nær full kontroll på partiet fra start av og så ut som en sikker vinner lenge, men da han tilsynelatende skulle slå den siste spikeren inn i likkista, da sto Erik opp fra de døde! At Erik er slu er det liten tvil om og han hadde jo satset aksjene sine akkurat på at dette med dronningsluttspill, og den menneskelige faktoren, skulle bety noe og det viste seg at han fikk full valuta med påslag for den handelen som altså til slutt førte til en noe heldig seier. I stedet for å se dette partiet velger jeg derfor å vise et parti fra Erik sine glansdager, men selvsagt skal du få se Magnuspartiet ukommentert også. Her hos Sjakkfantomet er spares intet.

Sjekk IM Erik Fossan sin seier mot Magnus Carlsen i simultan her med automatiske Stockfish-analyser og graf.

 

Sjakkfantomet kommenterer et partiet av Erik Fossan mot IM Roy Fyllingen under NM i 1997:

 

Sjakkfantomet og Deep Blue med offerspill i Caro Kann


Paul Svedenborg og Sven Wisløff Nilssen spiller vennskapelig lynsjakk mens Mikael Rølvåg ser på
Foto: Arild Ernstsen

Vi skriver 11. mai 1997. Vi snakker om New York, menneske mot maskin og Garry Kasparov mot Deep Blue. Matchen står 2.5 - 2.5 og det gjenstår bare et parti av hele denne matchen. Kasparov er utvilsomt ute av balanse rent mentalt - han er ikke den kraftfulle angrepsspilleren som tror blindt på egen storhet lenger. Computeren har sjokkert han, computeren har funnet "menneskelige trekk" og da snakker vi om stormestertrekk som Kasparov selv ville funnet, men som han tenker at ingen maskin kan finne! Vi lever nemlig enda i en tid der maskinens valg er mindreverdig de beste menneskenes. Men summen av alle valgene deres er likevel i ferd med å bli bedre enn summen av et menneskes valg over sjakkbrettet. Myter skal nemlig knuses denne kvelden. For maskinen skal sette Kasparov på prøver han ikke mestrer og Kasparov skal få et stygt nederlag med seg i bagasjen.

Hva som fikk Kasparov til å spille en taktisk katastrofeåpning der han gikk på snørra etter bare 11 trekk, selv om det ble spilt litt mere, kan vi bare spekulere i. Han dro nemlig frem en variant som erkerival Karpov ved flere anledninger hadde benyttet seg av mot nettopp Kasparov selv. Hele 6 ganger spilte Karpov varianten 1. e4 c6 2. d4 d5 3. Sc3 de4 4. Se4 Sd7!? mot Kasparov og resultatet ble magert for svart! Tre remiser og tre tap for den godeste Karpov. Det ironiske er at Karpov selv hadde minst like god score med åpningen mot kvalifisert motstand... som hvit! Så hvorfor valgte Karpov dette mot Kasparov? Og hvorfor valgte så Kasparov dette mot Deep Blue? I praktisk spill trivdes de jo med hvit i stillingstypen. Det har jeg spekulert i, og jeg finner ikke noe annet svar enn følgende. Når en brytes ned til grunnfjellet psykologisk sett, kommer urmenneske frem - selve apen i deg. Barnet om du vil, og som barn spilte Kasparov mye Caro Kann. Så kanskje hadde han gode vibrasjoner for Caro Kann fordi han spilte det som barn, og fordi det er regnet som et solid og lukket system og han ville spille solide og lukkede stillinger på denne dagen - dagen da alt gikk galt. Skjebnens ironi ville også at den store åpningsteoretikeren GM Ludek Pachman - som selv yndet å spille akkurat 4... Sd7!? i Caro Kann - hadde bursdag på denne dagen. Han fikk altså en gave i fanget han slett ikke ville ha. At Kasparov gikk ned i flammer i yndlingsåpningen til Pachman, og at Kaspy tapte matchen mot maskinen på menneskehetens vegne.

Det forunderlige ved Kasparovs valg av Caro Kann har opptatt meg lenge. En spiller som kan så mye teori som Garry Kasparov - i et så viktig parti - skal gå på en skrell så tidlig i åpningsspillet skremmer meg nemlig. Han viser jo at vi alle er menneskelig og feilbarlige og at det ikke finnes noe geni der ute som mestrer alt - og som vi blindt kan stole på. Ingen Neo fra Matrix. Kasparov var nesten det nemlig - den aller beste sjakken hadde å by på by far! Og han tapte som et barn. En liten trøst oppe i det hele var at jeg selv tross alt skjønte hva som foregikk i siste matchparti - at partiet ikke var utenomjordisk komplisert, og at det var lett å forstå at Kasparov spilte som et barn! Skadefryd er den eneste sanne gledes sies det - slik har egentlig ikke jeg det - men denne maidagen i 1997 da Kasparov tapte så det sang satt jeg selvsagt på Internett og fulgte matchen og fikk litt fornemmelsen av skadefryd da Kasparov endelig viste sine menneskelige sider. Det var forresten ikke så selvsagt at dette kunne følges over nettet da jeg kun et snaut år i forveien hadde skaffet meg nett - og siden World Wide Web og sjakkdekning på nettet var ganske nytt den gang. Derfor ble det en stor happening i sjakkens historie. Jeg fulgte med på partiet og skadefryd til side - det smertet først og fremst å se Kasparov tape - men det gledet meg at jeg kunne varianten mye bedre enn verdensmesteren selv!


Det naurale nettverket Deep Blue slo Garry Kasparov i 1997
Foto: James for Wikipedia

Ja, for det forunderlige er at denne varianten i Caro Kann egentlig var relativt godt kjent på den tiden, etter at det ble litt av en motevariant siden Karpov spilte den som svart - altså varianten 1. e4 c6 2. d4 d5 3. Sc3 de4 4. Se4 Sd7!?. Nunn var ingen nonne, og han gikk derfor i bresjen som en ekte viking og gikk etter strupen på dette systemet med trekket 5.Sg5!? - som bredte om seg og ble mer og mer populært og kjent. Så allerede da jeg i spilte i junior-A for første gang i 1989, hadde jeg før turneringen innstudert Nunns 5.Sg5 - som egentlig ikke er John Nunns trekk. Men da han skrev en rekke analyser om trekket og så nedspilte GM Georgiev med det ble det Nunns navn som hang ved trekket 5.Sg5. Andre prøvde å holde trekket hemmelig - for 5.Sg5 kom allerede tidlig på 80-tallet - men det ble vel ikke ordentlig kjent før i 1988 da følgende parti utspant seg mellom John Nunn og den legendariske stormesteren Kiril Georgiev: 5. Sg5 h6?! 6. Se6! Da5+ 7. Ld2 Db6 8.Ld3! fxe6?? 9. Dh5+ Kd8 10. La5 med dronningfangst, og det gjensto bare å spille hjem partiet for hvit. Der og da - i verdens mest kjente turnering i Linares 1988 - fikk garantert Garry Kasparov se effekten av Se6 i dette systemet. Allikevel gikk han i en nesten tilsvarende felle 9 år senere!? Ett år senere - altså under Junior-NM i Randaberg i 1989 fikk jeg forøvrig gleden av å repetere Nunns 5.Sg5 h6?! 6.Se6! mot Petter Glenne i et parti jeg vant - men der svart tross alt gjorde det bedre enn Georgiev som jo fullstendig gikk på snørra.

Mange år senere fikk jeg igjen varianten mot meg i to påfølgende turneringer tidlig i 1996 - altså godt og vel et år før Kasparov og hans match mot Deep Blue. Jeg hadde da satt meg bedre inn i variantens fortreffeligheter og mot både Tron Walseth i Bymesterskapet i Tromsø våren 1996 og mot Lars Andreassen i Tromsøsjakken i mars 96 fikk jeg så sjansen til å briljere med offerspill og full balluba! I begge mine partier gikk motstandere ned i flammer - men begge ga tross alt mye mer motstand enn Kasparov var i nærheten av å gi i partiet mot Deep Blue der det ene svake trekket avløste det andre - Kasparov må ha brutt sammen og tilstått foran Deep Blue på denne skjebnesvangre maidagen i 1997. Uansett er det en spennende variant jeg fikk spille i Tromsøsjakken og i Bymesterskapet og da jeg analyserte hele varianten i etterkant fant jeg ut at offerspillet til hvit - strengt tatt - er litt oppskrytt da det på ingen måte vinner av seg selv!? Ja, for jeg tror på ingen måte at varianten er tapt for svart og etter mitt syn har svart en rekke forbedringer som kan gjøre det hele spillbart i de rette hendene. Deep Blue, og mange andre sitt 8.Sxe6!, er sterkt - men det er det. Hvorfor gir jeg selv trekket h6 et helt spørsmålstegn da? Ganske enkelt fordi det i praktisk spill er mye verre å spille svart, enn hvit, selv om konkrete - og lange - analyser viser at svart klarer seg greit ved korrekt spill. Men allerede etter 8...De7?! er det svært vanskelig å være svart! Muligens er da stillingen allerede tapt. Så strengt tatt burde det trekket også fått et helt spørsmålstegn. Uansett er det morsomt å analysere denne varianten, og det er morsomt å kjenne til dens historie selv om storheter som Garry Kasparov og Kiril Georgiev blir for klovner å regne akkurat i denne variantens tidlige liv. Du kan se partiet mellom Deep Blue og Kasparov i sin fulle lengde hos Wikipedia og dømme selv.

Her er mine kommentarer til mitt parti fra Tromsøsjakken 1996 mot Lars Andreassen:

 

Svens Sjakkskole: Del 8 - Posisjonsspillets edle kunst


Svens Sjakkskole gir deg i dag en innføring i posisjonsspillets edle kunst

Sjakkens udødelige partier er det mange av og de er lett å finne. Alle verdensstjerner med respekt for seg selv, og noen år på baken, har legendariske partier i sin skattekiste der de taktiske lynnedslagene står i kø, og katastrofe på katastrofe, venter motstanderen som da Adolf Anderssen knuste Kieseritzky eller Garry Kasparov gruset Topalov. Men det finnes et alternativ til evig sjakklig skjønnhet og det er på mange måter en sikrere vei for den som kjenner posisjonsspillets edle kunst. Kunsten å legge stein på stein og til slutt få en knusende fordel som spiller hjem hele poeng sånn helt på egenhånd.

Sjakken har hatt mange flotte angrepsspillere, men flertallet av verdensmestrene har vært meget godt posisjonelt skolert og mange av dem har da også elsket posisjonsspillet høyere enn noe annet. Jeg tenker da i første rekke på Capablanca, Smyslov, Petrosian, Karpov, Kramnik og Magnus Carlsen. De 6 største posisjonsspillerne blant verdensmestrene i sjakk sett fra mitt ståsted. Men Gud forby - universalgeniene Botvinnik og Fischer er ikke glemt og selvsagt husker vi også på posisjonsspillets far Wilhelm Steinitz i en slik sammenheng. Men de seks spillerne Capablanca, Smyslov, Petrosian, Karpov, Kramnik og Carlsen er i en egen divisjon når det kommer til det å ha naturtalent for det enkle - føler jeg. Av Capablanca lærte vi ting som naturlig plasserte offiserer og sunne bondestrukturer. Av Smyslov lærte vi blant annet planmessighet og harmoni i partiene. Av Petrosian lærte vi blant annet profylakse og det å ta motstanderens trekk og planer alvorlig. Av Karpov lærte vi at aktivt brikkespille og sunn sjakk ikke er to motsetninger - men to komplementære størrelser og få spillere har vel hatt en rød tråd gjennom flere av sine partier enn Karpov? Av Kramnik lærte vi å ta steget helt ut - at initiativet også er viktig for posisjons spilleren og at det å ofre bønder ikke er noen synd. Og av Magnus har vi blant annet lært å sy alt sammen til en spillestil og å forstå at bøndene virkelig er sjakkspillets sjel. Vi har selvsagt lært mye mer av disse spillerne - men dette var det som slo akkurat meg i min første tanke om temaet.

Så hva er da posisjonsspill? Jo, det er evnen til å samle opp goder over tid og samtidig gi minst mulig vekk. Tenk deg at du er en aksjehandler. Du går på børs straks trekk nr. 1 gjøres og så forhandler du med motstanderen din om alle valg dere tar - både du og han! Typiske posisjonelle goder det forhandles om hele tiden i sjakk er tid, rom, materiell, struktur, aktivitet og kongens sikkerhet. Med tid menes det å ha momentum eller det å ikke ha momentum. Altså kampen om initiativet. Denne kampen starter med at hvit har momentum og han må derfor utnytte denne fordelen til noe konkret før svart utjevner hvits fordel ved å stikke kjepper i hjulene for han eller ved å ha bedre planer selv. Kasparov, Tal og Alekhine var spillere som verdsatte initiativet i sjakk veldig høyt - men også posisjons spillere som Karpov og Kramnik verdsatte initiativet høyt og noen av de beste partiene til disse spillerne er på den hvite siden av et parti der initiativet ris. Karpov sin nedslakting av Topalov med hvit i Linares 1994 er et strålende eksempel på akkurat slik sjakk der initiativet rammes inn i glass og ramme og henges høyt opp på veggen. Så er du glad i initiativet er du i godt selskap og i de fleste stillinger i sjakk er det den som har initiativet som står best. Men ikke alltid da det finnes verdier som er av en mer varig art og der kommer helt andre faktorer inn.


Jose Raul Capablanca er kanskje historiens mest naturlige posisjonsspiller og et forbilde for Magnus
 

Kampen om å ha mest rom handler blant annet om det å beherske sentrum, det å ha mest plass til brikkene sine og det å skape strukturer som du kan forsvare. Gir du fra deg en av løperne er et godt tips og sette flest mulig bønder på motsatt farge av den løperen du har igjen. Slik blir løperen god og slik får du bønder som forsvarer en farge på brettet og en løper som forsvarer den motsatte fargen på brettet. Slik kan du tenke med de andre offiserene også. At bøndene og offiserene sammen skal forsvare ditt territorium. De skal både hindre motstanderen i et bakholdsangrep og de skal spille på lag i den kommende offensiven du planlegger. Begge deler er viktig og nybegynneren bruker ofte å tenke for ensidig på angrep. Han har kun et kongeangrep i bakhodet og da får en ofte en dolk i ryggen fordi sjakken er veldig mye rikere enn bare det kongeangrepene byr på.

Hvordan kan en så vinne et sjakkparti uten å angripe kongen? Jo, en kan matte kongen i sluttspillet ved at en vant materiell på 1000 forskjellige måter. Et materielt overtak er det mest vanlige måten å vinne sjakkpartier på. Din hær blir sterkere enn motstanderens hær og til slutt vinner du partiet på akkurat det. Ved å omringe det svakeste punktet i motstanderens leir faller det fordi motstanderen ikke kan stå i mot med en svakere hær. Husk også at bønder er en del av hæren og at de ikke må gis bort i hytt og pine - de er viktig soldater! Magnus Carlsen bruker å si at dersom en mister bønder svekkes strukturen og det blir en pest som sprer seg slik at en til slutt mister kontrollen. Det siste var mine ord - men tanken er Magnus sin. Bønder er altså sjakkspillets minste deler - men ved å være materielt minst har de også en enestående styrke da offiserer ikke kan gå tapt for en av disse små elitesoldatene. Derfor kan bøndene brukes til å skyve motstanderens brikker bort og til å angripe med slik at motstanderen må vike. Så en romfordel skapes ofte av at bøndene og offiserene er med langs frontlinjene og at de gjør en aktiv innsats der.

Materielt sett er det også viktig å lære seg å tenke dypere, bedre og mer helhetlig enn kun skolesjakkens dronning = 9 poeng, tårnet = 5 poeng og løperen og springeren = 3 poeng. I posisjonsspillet kommer nemlig tanken om at alt henger sammen med alt inn i sjakken - og dette er selve kjernen i posisjonsspillet. Ting henger sammen. Derfor bør en vite at et angrep kan lykkes om en har tre offiserer i direkte angrep, men ofte mislykkes om en skal matte med kun to offiserer. En bør vite at dronning og springer jobber godt sammen og er en enhet som er livsfarlig i kongeangrep fordi de jobber på begge farger på brettet. En bør også vite at tårnet liker å samarbeide med løperen i sluttspillet mer enn det liker å samarbeide med springeren eller at to løpere er sterkere i de aller fleste stillinger enn løper og springer eller to springere. Årsaken er delvis fordi to løpere har så lang rekkevidde, delvis fordi to løpere tar begge farger samtidig og at de dermed utfyller hverandre perfekt og delvis fordi synergieffekten av de to er større enn enhetene stykkevis og delt. De er altså en slagkraftig enhet som både i et kongeangrep, i forsvar eller i et sluttspill er meget sterke og derfor kaller vi det å ha "løperparet" for en fordel i sjakk. Når en tenker materiell må en derfor tenke stort og tenke sammenhenger og kombinasjonen av brikker som samarbeider godt med hverandre er en ting å tenke på - en annen ting du alltid bør tenke på er å gi motstanderen brikker som ikke samarbeider like godt. Dette gir opphav til en viktig posisjonell regel i sjakk: "Det viktige er ikke det som forlater brettet - men det som blir igjen!". Med det mener en at du godt kan gi bort en god springer dersom det f.eks. likviderer løperparet til motstanderen som var limet i stillinga hans slik at du får en bedre stilling etter handelen, enn den du hadde før handelen.



Her en ung Bobby Fischer som behersket posisjonsspillet til fulle - men også så mye, mye mer...
Foto: Wikipedia Commons basert på Ulrich Kohls arbeid

Struktur er selvsagt viktig og det er hjertet av posisjons sjakken spør du meg. Den største forskjellen i posisjons forståelse ligger nemlig i det å forstå ulike bonde strukturer godt! Hvordan harmonerer offiserene med bøndene? Har alle bøndene definerte arbeidsoppgaver - er de til nytte i den store kampen? Jobber bøndene godt sammen, forsvarer de både hverandre og viktige felter? Dette er noen av mange essensielle spørsmål om bøndene i sjakk og om det vi kaller bonde strukturer. En dobbeltbonde er ofte svak om den er isolert i tillegg til å være en dobbeltbonde, men som Anand viste oss i Bonn kan dobbeltbonden også være en styrke ved å gi oss en halvåpen linje og ved å forsterke sentrums innflytelsen. Isolerte bønder er ofte svake, men de kan i mange stillinger brukes som brekkstang og da kommer de til nytte. En nyttig måte å tenke på i forhold til bønder er å spørre seg selv hvilket formål bonden har? Er dette en fribonde som skal vinne sluttspillet? Er disse tre bøndene viktige for kongens sikkerhet? Er dette en brekkstang som skal hele veien til h5? Er dette en fotsoldat som skal sprenge opp linjer og diagonaler? Er disse tre bøndenes rolle å ta terreng og skape en base for videre offiserspill? Får en f.eks. svar på spørsmålet om at dette er en fribonde som skal vinne sluttspillet - vil bonden verdi øke og en bytter den ikke bort frivillig. Er det tre bønder som tar terreng og skaper godt offiserspill vil en ikke uten videre skyve en av dem fremover uten å ta konsekvensene godt i øyesyn først. For vinner bøndene en fordel, så taper kanskje offiserene en annen fordel og det er viktig å tenke på. Struktur handler altså om sterke og svake felter, det handler om å skape en romfordel og det handler om å gi offiserene bedre spillerom. Men det handler også om å bevare en harmoni og når jeg snakker om harmoni tenker jeg i første rekke på at alle deltar i en overordnet plan der de samarbeider om noe større enn bare det å se kosmetisk fine ut. Bønder som harmonerer etterlater seg ikke evig svake felter som er farlige for egen konges videre liv.

Kongesikkerhet er også meget viktig og en trenger minst to bønder, helst tre, for å skape en borg der kongen kan leve et trygt liv. I sjakk skapes en slik borg normalt gjennom rokaden og den tar vi tidlig. I spillet Shogi er det mye mer innfløkt hvordan kongen skal forsvares og den første fasen av spillet handler i stor grad om kongesikkerhet i det spillet. I sjakk handler det både om kongesikkerhet, men om veldig mye annet på en og samme tid og her kommer aksjemegleren inn. Du skal kjøpe gode aksjer og unngå de dårlige. I begynnelsen av spillet vet alle at utvikling, kongesikkerhet ved rokade og et sterkt sentrum er viktige komponenter i spillet og de tre strategiske målene ved åpningsspillet. Men streng tatt har kampen om aksjene alt begynt - husk det! Gir du løperparet fra deg tidlig - får du det aldri igjen! Gir du motstanderen en tidlig stor romfordel, får du trolig aldri hele romfordelen hans tilbake. Skaper du sår i egen bonde struktur - kan de kanskje aldri repareres og trolig sprer de seg som en sykdom om du spiller mot en sterk spiller. Husk derfor på at bøndene aldri kan flyttes tilbake, men at de samtidig er nyttige å ha på midten av brettet. Husk at sentrum og aktivitet er de to viktigste prinsippene i det tidlige midtspillet og at du derfor bør flytte brikker slik at de influerer sentrum av brettet. Årsaken til dette er todelt. Den ene årsaken er at sentrum er viktig i seg selv og at den som har størst kontroll over midtbanen på brettet har størst kontroll over spillet. Det er en generell regel. I tillegg er det slik at brikker som er sentrumsnære raskt kan bevege seg til begge fløyer slik at du står mer fleksibelt når kampen på en fløy tilspisser seg. I midtspillet har vi gjerne tre hovedplaner som er gode - kall dem generelle planer i sjakk. Det ene er å sentralisere brikkene dine. Det andre er å omgruppere brikkene til idealfeltene sine og det tredje er å forbedre den dårligst plasserte brikken eller bonden slik at den gjør en jobb for fellesskapet.

Til slutt vil jeg snakke varmt om aktivt offiserspill. Sjakk er først og fremst et aktivt spill der initiativet er viktig, der aktivitet er viktig og der angrep henger sammen med begrepet aktivitet som to dråper vann. Aktivitet får du først når brikkene har stor rekkevidde og når de samarbeider godt. Det første synes mange er lett å forstå - at et tårn hører hjemme i en åpen linje, at en løper trives i den lange diagonalen og at en springer trives på en forpost i sentrum. Men dette med å få brikkene til å samarbeide er ikke alle like gode på. Det handler i bunn og grunn om å få brikkene til å delta i det samme målet. Angripe det samme svake punktet, den samme rokadestillingen er delta på samme side av brettet. Da blir brikkene aktive sammen og de går fort opp i en høyere enhet og utretter mye mer sammen enn de ville gjort stykkevis og delt. De vakreste posisjons partiene - vi skal straks se et av dem - er ofte slik at brikkene sammen kontrollerer nesten hele brettet. At trykket og aktiviteten deres holder motstanderens motspill helt nede og får en til et slikt parti - ja, da kan en med all mulig rett si at en har spilt en posisjonell perle. Og posisjonelle perler er etter mitt syn minst like vakre som udødelige angrepspartier - i hvert fall noen av dem.


Bobby Fischer var et universelt geni og spilte dette mesterverket under sjakk-OL i 1966:

 

En magisk aften med Alexander Alekhine


Den fjerde verdensmester i sjakk - Alexander Alekhine 1892-1946

Jeg holdt nylig en leksjon og et kort foredrag om Alexander Alekhine i Tromsø Sjakklubb og det ble en magisk aften. For Alekhine har en helt spesiell plass i sjakkhistorien. Han er nemlig blant de aller største, og kanskje er han akkurat det - den aller største før andre verdenskrig av verdensmestrene i sjakk - selv om det etter krigen kom mestre som nok har overgått denne legenden både i berømthet, legendestatus og prestasjoner. Alekhine slo den store José Raúl Capablanca i en berømt VM-match i 1927 i Buenos Aires. En VM-match Magnus Carlsen har sagt er blant de aller største i historien. Alekhine lærte sjakk av sin mor, en eldre bror som het Alexei og en eldre søster som ble kalt Barbara. Alekhine var altså 4 år yngre enn Capablanca i alder og to de ble livslange rivaler som spilte med stor pondus mot hverandre og selv om Alekhine vant VM-matchen i 1927, så hadde Capablanca en livslang pluss-score i oppgjørene deres med 9-7 og i tillegg 33 remiser. Allikevel er det ingen tvil om at Alekhine var verdens klart beste sjakkspiller i mange år - i hvert fall i årene 1929-1935 var han klart best og i disse årene hadde han sin absolutte storhetstid. I disse årene spilte Alekhine blant annet den berømte San Remo-turneringen i 1930 der han gikk tapsfri gjennom feltet og smelte ned 13 stolper for å ende opp med 14 av 15 mulige poeng! Utrolig - hvem gjør noe slikt i dag? Storspillere som Nimzowitsch, Rubinstein, Bogoljubov, Yates, Spielmann, Vidmar, Maroczy, Tartakower og Colle var i det slagne felt og ble ut distansert av en hardtspillende Alekhine.



Alekhine hadde en spesiell pasjon for katter - kanskje fordi de er selvstendige og vet hva de vil...

Alekhine levde et særdeles spennende, myteomspunnet og interessant liv som bare er overgått av Bobby Fischer i nyere tid i skandaler og myteomspunnede historier. Her skjedde det veldig mye, og jeg nevner i fleng. Under første verdenskrig tjenestegjorde han for Røde kors ved fronten i Østerrike en sommer av første verdenskrig der han også deltok i krigen ved fronten. Han satt i fengsel for angivelig å ha vært del av kontraspionasjen i slaget om Ukraina der russerne tvang tyskerne tilbake. Etter dette havnet han en kort periode på dødscelle i Odessa. Dette skjedde i 1919. I følge uverifiserte rykter fikk ellers Alekhine i 1914 en datter utenfor ekteskap med en baronesse som han i 1920 giftet seg med for å pynte på det som hadde skjedd - Baronessen het Alexandra Batayeva og Alekhine skilte seg fra henne allerede et år senere. Fra og med den russiske revolusjonen, som startet i 1917 og varte helt til 1921 da bolsjevikene kom til makten, så ble verdensmannen Alekhine, som kom fra adelen i Russland, mer og mer en naturalisert franskmann og i 1925 fikk han sitt franske statsborgerskap. Han var da inne i sitt andre ekteskap av totalt fire stykker som han hadde gjennom sitt 53 år lange liv. Han skal alt i 1925 ha startet med en doktorgrad på det prestisjefylte universitetet i Sorbonne i Frankrike, men de lærde strides om han noensinne ble ferdig med denne juridiske doktorgradsoppgaven om det kinesiske fengselssystemet. Trolig ble han aldri det, og matchen mot Capablanca i 1927 må da også ha tatt mye mental energi og mye tid fra Alekhine som likevel konsekvent ble kalt Dr. Alekhine fra ca. år 1930 og livet ut.


Alekhine døde en myteomspunnet død på et hotellrom i Portugal på vei til England eller Sør-Amerika...

Det mest spennende med Alekhines liv sett utenfra er likevel hans mye omtalte død. Ensom og forlatt døde han på et hotellrom i Portugal i 1946, over en middagstallerken og med sjakkbrettet ved sin side får han en kjøttbit i halsen på det kalde og lumre hotellrommet der han altså dør. Tro det den som vil. Alekhine døde altså kun 53 år gammel, og mange mener - blant annet derfor - at han ble likvidert og at det ikke kan ha vært en naturlig død. Tidspunktet han døde på var også spesielt da flere ønsket han av veien akkurat da på grunn av hans nazi-sympatier under andre verdenskrig generelt og et anti-semittisk skriv spesielt. Dette satte han i et dårlig lys både i Frankrike og i Russland og spørsmålet er om noen i disse landene hadde en finger med i spillet. Det er i dag kjent at Frankrikes hadde "Death Squads" sto bak en rekke likvideringer etter andre verdenskrig og Russland hadde tilsvarende grupper som gjorde det samme. Alekhines eldre bror ble blant annet likvidert i 1939 for sine nazistiske holdninger, og mange tror at akkurat det samme skjedde med Alekhine i 1946. En kilde som støtter opp om at Alekhine virkelig ble likvidert skal være en lege som stadfestet hans død i 1946. Denne legen skal 25 år senere, til venner, ha påstått at Alekhine hadde skuddsår og dette har i sjakkmiljøet næret opp om spekulasjonene som går ut på at Alekhine ble skutt på gaten og så båret inn på hotellet før det ble gjort en dekkjobb i etterkant for å skjule ugjerningen. Hva som er sant får vi aldri svaret på - var det en kjøttbit som satte seg fast i halsen hans slik den offisielle versjonen lyder - og slik obduksjonen angivelig skal vise - eller var det en hevnaksjon? Ikke vet jeg, men mytene rundt gåten Alexander Alekhine lever utvilsomt videre og historien er svært spennende. Du kan lese mer om dette temaet i en interessant artikkel hos Chessbase.

Men vi kommer ikke utenom sjakken til legenden Alekhine. Det er fire virkelig store angrepsspillere i sjakkhistorien og Alekhine er en av dem. Morphy, Tal og Kasparov er de tre andre jeg regner med i dette regnestykket. At Alekhine var først ute med mye, og at han var en direkte inspirator til Tal og Kasparov er det liten tvil om. Alekhine spilte nemlig en kraftfylt sjakk med dype og heftige konsepter og utrolige kombinasjoner som ga spektakulære angrep. Han var rett og slett angrepskongen og ingen har i sin levetid ofret flere dronninger enn det Alekhine har gjort. I et spektakulært oppgjør med Bogoljubov ofret den godeste Alekhine dronningen hele tre ganger! Han var og vil alltid være en publikumsspiller.

Jeg bruker å si følgende om de første verdensmestrene i sjakk. Steinitz var grunnleggeren av en ny tid innen sjakken - han introduserte nemlig posisjonsspillet og grunnla dermed en mer universell sjakk. Dr. Lasker forfinet Steinitz sine idéer og ble den første virkelig universelle sjakkspilleren som kunne spillet både inn og ut. Både angrep og forsvar, både posisjonsspill og angrepsspill, både kreativt og teknisk spill og både det psykologisk og det sterkt materialistiske innen sjakken. Han hadde det meste. Så kom Capablanca som spesialiserte seg innen posisjonsspillets kunst og han ble den første posisjonskongen. Alexander Alekhine slo kontra og forfinet ideene fra Anderssen, Morphy, Marshall, Spielmann og mange flere. Men i tillegg til å forfine angrepets edle kunst tok han posisjonsspillet på alvor og gjorde det til en del av sine partier. Han la alltid et posisjonelt fundament i partiene sine før fyrverkeriet fikk fritt utløpt og med Alekhine fikk vi begreper som posisjonelle angrep og kombinatoriske konsepter som var på et høyere plan enn tidligere. Alekhine spilte stor sjakk og han nedla da også Capablanca etter alle kunstens regler i deres VM-match fra 1927.


Alekhine - Capablanca, Buenos Aires 1927

VM-matchen i 1927 fortjener et eget avsnitt. Hele 9 partier endte med knall og fall i denne VM-matchen som ble spilt som først til 6 seire. Det ble spilt hele 34 partier, og matchen åpnet med et brak i Buenos Aires da Alekhine vant åpningspartiet med svart i et fransk forsvar. Deretter ble det dronning-gambit på dronning-gambit fremover. Bortsett fra i tredjepartiet der det ble spilt en dronningindisk, så ble det altså spilt klassiske dronninggambiter i parti etter parti frem til det siste matchpartiet - altså parti 34 der Alekhine tok hjem matchen ved å vinne med de hvite brikkene. Dermed vant angrepskongen mot posisjonskongen i denne matchen med 6-3 i avgjorte partier og Alekhine ble med det den nye verdensmesteren i sjakk og legendarisk i sjakkhistorien.

Alekhine ga også ut en rekke sjakkbøker, og mest kjent er New York 1924 - en av sjakkens klassikere! Men også hans fire bøker med godt kommenterte partier fra egen karriere står seg godt. Alekhine var kjent for å skrive for sterke sjakkspillere og ikke nybegynneren - slik Lasker og Capablanca ofte gjorde. Dermed ble det avanserte analyser og særs gode kommentarer til partiene som verden knapt hadde sett maken til tidligere. En dybde, en idérikdom og en variasjonsbredde som står seg den dag i dag om det er midtspillet og sluttspillet du ønsker å studere. Alekhine skrev for det meste turneringsbøker - og hans tre mest kjente er fra New York 1924, New York 1927 og Nottigham 1936. Skulle jeg hatt bare to Alekhine-bøker i samlingen min ville det altså vært "New York 1924" og "My Best Games Of Chess: 1924-1937". Alekhine var altså en særdeles produktiv herremann som har betydd mye for sjakkens historie og partiene hans lever evig. Du kan finne partiet under i en ren Stockfishanalyse med graf hos LiChess.

Her et vidunderlig parti av Alekhine og en av hans absolutt flotteste kombinasjoner kommentert av Sjakkfantomet:

  

Et fantastisk sjakkblad og en flott Norgesmestertittel


Sven Wisløff Nilssen i begynnelsen av 20-årene - 19 år gammel vant han NM klasse 2 i 1988
Foto: Arild Ernstsen

Da jeg begynte å spille sjakk raste jeg opp i rating - og på 1.5 år suste jeg opp fra det å være fullstendig nybegynner - som ikke visste hva en passant var for noe - til det å bli en sterk klasse 2 spiller. Det sluttet ikke der og jeg raste videre opp til sterkt mesterklasse-nivå i løpet av de to neste årene. Det var sjakk for alle penga, og jeg koste meg på hele reisen. Litt av det som gjorde denne reisen mulig var det gode sjakkmiljøet i Tromsø som besto av en rekke spillere mellom 1800 og 2100 i rating. Noen av de viktigste jeg fikk bryne meg mot - og som var bedre enn meg på denne tiden var posisjonsløven Finn Haug, taktikeren Jørgen Schou Christiansen, strategen Sverre Karlsen og selvsagt klubben ukronede konge, pragmatikeren Jan S. Berglund. I tillegg fikk jeg bryne meg mot unge valper som Thomas Robertsen og brødreparet Pål og Jon Kr. Røyset som ga meg fin matchtrening og var hyggelig sparringspartnere. Det var som å spise kake. Tenk deg at du må spise en stor sjokoladekake for å bli god i sjakk! Hver bit gir et nytt kunnskapsområde. Problemet er bare at kaken er stor som en fotballbane! Dermed er det bare en måte å få spist hele kaken på. Du må ta tida til hjelp! Flere stykker hver dag - og aldri en dag uten et stykke kake! Stykkene er varierte og gir deg ulike styrker. Det ene gir deg sjakkproteiner som styrker taktikk-musklene, det neste styrker posisjonsspillet og det neste styrker strategien din og så må du selvsagt styrke de praktiske ferdighetene osv. Det er tidkrevende å bli god i sjakk, men trener en riktig og variert så kan en nå langt og det følte jeg at jeg gjorde de 11 årene jeg spilte turneringssjakk.

Motivasjon er viktig og for å ha topp motivasjon leste jeg litt i Informator, mye i bladet Schacknytt og veldig mye i bladet "65" som var Tromsø Sjakklubb sitt klubbmagasin. Det morsomme er at jeg den dag i dag kan lese om mine bravader innen sjakken i bladet "65". Jeg kan også lese om mine venners bravader, noe som er like morsomt den dag i dag som det var den gang. "65" har mye godt sjakkstoff med turneringsreferater, partikommentarer og historier som knapt noe norsk sjakkblad kan slå - bortsett fra de to store: Norsk Sjakkblad og bladet Postsjakk. Mannen bak bladet "65" var Arild Ernstsen, men vi var mange som deltok i prosjektet og tilsammen ble det hele 16 nummer fra januar 1988 til sommeren 1993. Dette bladet er faktisk så bra at jeg fortsatt varmt kan anbefale det til alle mine sjakkvenner! Du kan laste det ned i .pdf-format her.


Klubbladet til Tromsø Sjakklubb "65" var gull verdt da det kom ut fra 1988-93 og er gull i dag!

Nylig leste jeg på sjakkbloggen til Dennis Monokroussos at han drømte om at noen lagde automatiserte analyser av sjakkanalysene til fortidens helter. De som analyserte partier i bokform før computernes inntok. Det var så ymse kvalitet dengang, og mens Karpov ikke var noen stor analytiker jamføres med det nivået han hadde i brettsjakk så var Kasparov derimot ekstremt dyktig og boka hans "Test of Time" er fortsatt spennende å bla i. Det samme var folk som Lev Polugaevsky, Jan Timman og John Nunn vil jeg tro - altså ekstremt dyktige analytikere og store sjakkspillere. Men når en kommenterer sjakkpartier er det andre faktorer som også teller. Det ser jeg på de gamle kommentarene i bladet "65". Du kan være en motiverende sjakk-kommentator, du kan være opplærende eller pedagogisk som det så fint heter og du kan være underholdene. Alt faktorer som er viktig - og de aller beste klarer hele miksen på en og samme tid og er en riktig så dyktig klarer en også å favne bredt slik at både den ferske sjakkspilleren og den erfarne får sitt! For moro skyld hentet jeg frem min gamle stabel av bladet "65" og analyserte mine egne analyser på et lett overfladisk nivå - men dog ved hjelp av dataprogrammet Stockfish 8 og ved hjelp av såkalte automatiserte analyser. Det jeg så må jeg si meg meget godt fornøyd med - selv om jeg også fant meget store hull i mine analyser fra 80- og 90-tallet. Når jeg så noen av de sorte hullene - tenkte jeg hvor heldig vi er i dag som har råsterke sjakkmotorer som gjør en stor del av jobben.

I dag kan en også få ferdig-lagde analyser av Stockfish som gir et klart bilde av partiforløpet - men som mangler det engasjementet, den innlevelsen, de forklaringene og den dybden du får her hos Sjakkfantomet som jo gir deg menneskelige analyser ved hjelp av blant annet Stockfish 8, men fremdeles med mye menneskelig input på mange felter. Disse automatiserte analysene kan du få kun ved hjelp av et par tastetrykk. Det er nesten skremmende enkelt! Derfor tror nok mange at vi ikke spilte god sjakk for 20, 30 år siden når vi ikke hadde slike hjelpemidler, men det vil jeg kraftig protestere på! Helt tilbake til Paul Morphy sin tid har de aller beste i verden ofte spilt mesterverker som virkelig tåler tidens tann og vanlige, sterke, klubbspillere har en gang i blant også spilt gode partier som absolutt fortjener dagens lys den dag i dag. I norsk sjakk har jeg funnet mye spennende fra begynnelsen av dette århundret og frem til våre dager som absolutt tåler dagens lys. Et dypdykk ned i gamle sjakkblader - og i blant annet "65" - er derfor morsom lesning om du kjenner de som har spilt partiene og er interessert i historiene og det kan være lærerikt. Vel så lærerikt som å se på superstormesterpartier på ChessBomb der 96% av essensen ligger under overflaten slik at det skal mye tankekraft til å forstå det som faktisk skjer. Slik er det ikke alltid med amatørpartier - og gamle klassikere - og selv liker jeg derfor godt å se slikt også.

Jeg har blitt tutet ørene fulle av venner og fiender om hvor mye sjakken har forbedret seg fra min tid (jeg sluttet altså i 1997). Åpningsteorien har blitt så dyp og går så langt sies det. Allikevel føles det ikke slik når jeg studerer Hvermansen sine partier i dag eller når jeg selv spiller 5-minutters sjakk mot IMer og GMer online. Ting har skjedd, men en Steinitz-variant i fransk er fortsatt en Stenitz-variant i fransk. Det sies at alt går fremover - friidrett, fotball, ski og da også selvsagt sjakken. Det siste er jeg altså ikke helt sikker på går like raskt fremover som mange ser ut til å tro. Selvsagt har verdenseliten gått noe fremover, men jeg påstår det er begrenset hvor mye de kan forbedre spillet sitt i forhold til arbeidsnarkomane sjakkspillere som Fischer og Kasparov sitt spill  - selv i vår tid med treningsmetoder som er mye mer effektive. De aller beste i fortiden var nemlig ekstremt gode også før i tiden. Husk det! Derimot har eliten blitt mye større og dermed mye jevnere i vår tid. Mens det for 25 år siden kun var 33 spillere over 2600 i rating - er det i dag hele 100 spillere over 2660 og mens det for 25 år siden var bare 3 spillere over 2700 i rating - er det i dag hele 44 spillere på dette nivået! Det har altså, hvordan en enn snur og vender på det, blitt himla mange flere gode sjakkspillere enn det var før, og mange flere i det vi må kalle verdenseliten i sjakk. Selv mener jeg at ratingen har hatt en inflasjon de siste 40 årene og at dette også er en forklaringsmodell, men da i moderat grad. Uansett bør det i dag være mulig å finne ut av om det stemmer eller ikke stemmer ut fra avanserte data-analyser av partikvalitet kontra rating i år 1977 og i år 2017. Jeg har ikke sett en slik analyse - men det vil forundre meg om ingen andre har lekt med tanken og gjort en intern jobb her.

Hvordan spilte så en klasse 2 mester i 1988 under NM i Asker? Ikke så verst, ikke så verst! Det vet jeg fordi jeg selv vant Norgesmesterskapet i 1988 for klasse 2 og partikvaliteten var stort sett OK når jeg kikker igjennom utvalget nå. Vi var dengang 102 deltakere og vi skal straks se favorittpartiet mitt fra dette mesterskapet som jeg kommenterte i "65" nr. 3, 1988, og som jeg i dag kommenterer her hos Sjakkfantomet. Partiet viser at jeg hadde spist mye av den store sjokoladekaka som utgjør kunnskapens tre i sjakken. Både åpningsspillet og midtspillet sitter som et skudd. Når så også partiet er spilt i mitt forbilde - Bobby Fischer - sin ånd, så er det ekstra artig å mimre og se tilbake på dette mesterskapet i Asker generelt, og partiet mot Oddmund Sande spesielt. Du kan lese om det mesterskapet i to gamle artikler her hos Sjakkfantomet. Den ene artikkelen forteller historien om mitt NM-gull - den andre forteller historien om mesterskapet og Simens NM-gull i Eliten.

Så hvordan spilte jeg under NM i 1988? Det kan du se på grafen under som viser en automatisert analyse av Stockfish. Å gi bort kun 10 centipawns i snitt, altså 0.1 på Stockfish per trekk eller 1 bonde per 10-ende trekk er sjelden kost for en klasse 2-spiller i dag vil jeg tro - uten å vite det sikkert. Men slikt kan en altså sjekke i dag ved får tastetrykk og litt googlehjelp! Så jeg sjekket ut hvilket nivå alle motstanderne til Stein Bjørnsen spilte på under NM kl.2 i 2015 der han hele veien lå i toppen av denne klassen og følgelig spilte mot andre i toppen. Grunnen til at jeg valgte å sjekke disse 9 partiene var av rene bekvemlighets-grunner. Tallene jeg fant for de 9 motstanderne var serien: 22, 86, 17, 279, 204, 57 335, 42 og 26. Jeg spilte altså på 10 - noe en da må si seg meget godt fornøyd med... Å påstå at sjakken i klasse 2 har utviklet seg så veldig mye... holder altså ikke helt stikk i følge denne super enkle forskningen ;-)

Jeg vant altså klasse 2, med 102 deltakere i 1988, med scoren 8 poeng av 9 mulige og hadde en ratingprestasjon på 1981. Her er partiet jeg var mest fornøyd med sett gjennom Stockfish sine kyniske øyne.

Analyse av partiet Sven Wisløff Nilssen vs. Oddmund Sande, NM i Asker kl.2, 1988:


 

Her er partiet analysert av Yours Truely Sjakkfantomet:

 

 

Og i den klassiske partiviseren / hvilken liker du best?

 

Da jeg yppet til strid mot verdens høvding i bullet


Sven på 1990-tallet spilte veldig mye nettlyn i sjakkservernes spede barndom
Foto: Arild Ernstsen

Vi skriver 1998 og jeg skal delta i mitt aller første verdensmesterskapet i øvelsen bullet! I Norge vet bare min nærmeste sjakkvenn Jan S. Berglund at jeg skal spille dette mesterskapet, og at jeg har trukket verdens desidert beste 1-minutterspiller i sjakk - stormester Roland Schmaltz - som motstander. Mesterskapet spilles selvsagt over internett og jeg er relativt nylig blitt Norgesmester i... postsjakk(!), og har tatt et IM-napp i samme øvelse, men det ingen vet er at det er i lynsjakk jeg er relativt sett best. Riktignok har jeg en pen 6.plass fra Norgesmesterskapet i Namsos i 1995 i øvelsen lyn - men etter det ble jeg raskt veldig mye bedre fordi jeg fikk internettforbindelse samme år - og da tok det virkelig av med lyn på nettet! Riktignok hadde jeg spilt litt lynsjakk fra Universitetet i Tromsø fra 1990 av - men det var mest for moro. På FICS, som jeg spilte på fra midten av 90-tallet, var det fullt alvor og hard motstand. Jeg hadde funnet Edens hage for oss sjakkspillere - en oase der en kunne møte sterk motstand ute i verden og det var gildt.

På denne tiden var det få virkelig sterke spillere som spilte mye online sjakk. Kasparov, Anand og Kramnik kunne du bare glemme å møte i et onlinespill og sjelden ble du beskyldt for å jukse slik gode spillere ofte blir det i vår tid. Men det skjedde, og ofte fikk en høre at "Are you Bobby Fischer?" hvis du flesket til med en usannsynlig serie seire under et nytt nicknavn. Det var tidens sjargong. Jeg elsker jo simpelthen lynsjakk, og et av mine beste minner fra den tiden var da jeg slo Mikhail Gurevich (mgur) under navnet Vitality på ICC i 1997. Han var fortsatt meget sterk og de som ikke husker hvor djevelgod Gurevich en gang var - så minner jeg om at han i 1990 og i 1991 var rangert som verdens femte beste sjakkspiller med 2650 i rating, noe som på den tiden var svimlende høyt og særlig kult var det at han spilte på nett! Du kan se elolisten fra januar 1991 her. Partiene var artige og jeg slo han faktisk to ganger på en og samme dag - da ville han plutselig ikke mer! Det skjønner jeg forsåvidt godt da han ble nedspilt i det første oppgjøret og så svindlet på tid i det andre. Du finner det beste av de to partiene med computeranalyser på denne lenken.  Partiene ble spilt med 3-minutters tenketid.

Men vi skrev altså 1998 når jeg skulle spille en match i det første offisielle online bullet-mesterskapet. Det var ikke spesielt seriøst - men litt prestisje lå det selvsagt i det å slå gode spillere og mesterskapet hadde en egen hjemmeside husker jeg. Jeg klarte med noen magiske ord på google å finne en gammel nettside som viser resultatene fra dette mesterskapet, og der ser du at Stealthfighter vant en suveren seier til slutt! Bak nicknavnet Stealthfighter befant GM Roland Schmaltz fra Tyskland seg og han skiftet da han i 1998 startet å spille på ICC navn til Hawkeye som ble en ICC-legende helt til Radjabov og Nakamura satte han på plass midt på 00-tallet. GM Schmaltz ble senere pokerproff, og han skrev bok om bullet og nettsjakk som het "The Complete Chess Server Guide". Men først og fremst var han kongen på haugen i bullet i årevis der han vant verdensmesterskapet online i 1998, 1999, 2000 og 2001! Han var altså utrolig god.

Lille meg skulle altså opp mot denne kjempen og allikevel hadde jeg mord i blikket, og var godt forberedt, og trodde litt på et lite mirakel da jeg møtte han den 17. januar 1998 til match over 10 partier! Bare det å bo i lille Tromsø, og få spille 10 partier mot den beste i verden i denne disiplinen, var stort! Da jeg også gjorde det på bursdagen min, og slo meget godt i fra meg - så ble det et av mine aller beste sjakkminner - et minne for livet. Mine 15 minutes of Fame in chess, om du vil. Ja, for selv om ikke så mange fulgte med på partiene våre, så vant jeg altså hele 3 oppgjør - og det var da spennende for meg i hvert fall og spennende en stund selv om han kom til de nødvendige 5.5 poengene relativt greit mot slutten. Scoren ble til slutt 6-3 til GM Schmaltz - men tre seire var over all forventning og det var artig å delta! Jeg vil gjerne vise et av vinstpartiene mine - jeg har hentet det i journalen til brukeren "Hitchcock" på FICS - så det ligger der den dag i dag som et bevis på det som ble spilt. Godt jeg var fremsynt den gangen, og lagret slikt for det var artig å se dette partiet igjen da det var relativt velspilt av meg til kun å ha 1-min i betenkningstid om jeg må si det selv. Forøvrig het jeg Hitchcock fordi jeg prøvde å spille som spenningens mester - så får du se om du synes dette partiet ble spennende nok:

Her er en graf som viser utviklingen i spillet og som viser en analyse av feilene våre:


Her er partiet med Yours Truely Sjakkfantomets kommentarer:

  

Kjetil A Lie til topps i Kragerø og bror Espen med stormesternapp!



IM Espen Lie tok det tredje og siste GM-nappet sitt i Kragerø - tror du han klarer å karre til seg 50 sårt trengte elopoeng?
Foto: Tor-Ivar Ellingsen

Kragerø Resort Chess 2017 er en nyvinning av året i norsk sjakk og med bra norsk deltakelse og en rekke utenlandske stormestre og internasjonale mestre på startstreken ble det er riktig så hyggelig turnering i lille Kragerø siste langhelga i februar. Norge stilte med brødreparet GM Kjetil A. Lie og IM Espen Lie i spissen og de gjorde en meget habil jobb i det storebror vant turneringa og lillebror tok sitt tredje og dermed siste GM-napp. Nå trenger lillebror nesten 50 fete elopoeng for å få ratingen opp i nødvendige 2500 og voila - så er han stormester i sjakk! Det virker vel nesten umulig så lite sjakk Espen spiller for tiden, men han har talentet, potensialet og skulle han satse et år på å få det til - kan det fort gå.

Lie familien er spesielt begavet i sjakk - det er det ingen tvil om. Guttene er fra Porsgrunn og har en far som har betydd mye for sjakkmiljøet i byen. Men først og fremst har de kommet dit de er ved rent talent og egentrening. Du blir ikke stormester og kommer fra Porsgrunn uten å ha en god dose talent! I Kragerø nedla stormester Lie to av GM-kollegene sine i det både GM Boris Chatalbashev og GM Aloyzas Kveinys måtte bite i det sure eple mot Trollmannen fra Porsgrunn og han gikk altså helt til topps med sterke 7 av 9 mulige og 2630 i ratingprestasjon. Vel blåst Kjetil!

Lillebror Espen spilte også mye god sjakk og hans stormesternapp var han vel unt. Espen er ikke den hensynsløse angrepsspilleren som storebror er, men heller en listig allrounder som liker å dulle motstanderen inn i søvn, for så å gå til angrep som en tiger. Ulv i fåreklær kalles slike på norsk og Espen er litt slik. Hans beste prestasjoner var å slå stormester Normunds Miezis - og de to brødrene IM Bjørn Thorfinnsson og IM Bragi Thorfinnsson fra Island. Dette brødreparet er midt i 30 årene og eldstemann Bjørn spilte for GM-norm han også og han kom nært, men akk så fjernt. Ja, for IM Bjørn Thorfinnsson tapte to partier i Norge - mot brødrene Lie selvfølgelig!


Turneringsvinner Kjetil A. Lie med de hvite brikkene spilte mye god sjakk i Kragerø - det gjorde også Kaasen!
Foto: Tor-Ivar Ellingsen

Ellers var det artig å se de unge talentene 14-åringene FM Tor Fredrik Kaasen og Andreas Tryggestad samt Jens E Ingebretsen fra Holmestrand. Fine prestasjoner hele veien og Andreas Tryggestad ble nr. 5 til slutt, Jens Ingebretsen ble nr. 9 og Tor Fredrik Kaasen ble nr. 10. Tor Fredrik kjempet dog i toppen hele veien og hadde klart høyest ratingprestasjon av disse tre og han tok da også en IM-napp. Sin andre sådanne! Tor Fredrik har også innfridd ratingkravet til FIDE som er på 2400 for IM-tittelen - så han mangler kun ett napp så er tittelen i boks! Du kan lese mer om Tor Fredrik og hans storslåtte turnering hos Tromsø Sjakklubb. Andreas Tryggestad ble som vi husker nordisk mester under 14 år sist helg, og nå slo han til igjen med et sterkt resultat. Det jorde altså også Jens E Ingebretsen som ble nordisk mester i klassen under 12 år - og han slo i Kragerø-turneringen IM Petter Haugli på en imponerende hardhendt måte.

Norsk sjakk har altså mange talenter for tiden og en rekke av dem vil bli stormestre med tid og stunder. Delvis fordi Norge er et rikt land og mange av dem har uante muligheter med trenere og et proft opplegg rundt seg. Og delvis fordi vi har Magnus, Simen og en gryende sjakk-kultur her til lands. Da tenker jeg på talentfulle folk som Tor Fredrik Kaasen som trenes av GM Evgeny Romanov og jeg tenker på flere spillere som er yngre enn han - helt ned til 8 år gamle Aksel Bu Kvaløy som jo er og blir et stort talent. Disse to er slik jeg ser det på høyde med Aryan Tari i talent - så får vi se om de klarer å videreutvikle talentet sitt like godt som Tari har gjort. Det er nemlig en kjempejobb Tari gjør i forhold til å foredle eget talent og med ny sponsoravtale, ny rating over 2600 og en flott turnering på gang i Moskva så er det spennende å følge Aryan også. Men denne spalten handler altså om Kragerø-turneringa der Norge fikk mange oppturer og der særlig turneringsvinner Kjetil A Lie, GM-napper Espen Lie, IM-napper Tor Fredrik Kaasen og elo-grossist Jens Ingebretsen gjorde sine saker bra! Andreas Tryggestads femteplass var også gledelig og det faktumet at vi har en internasjonal turnering så langt sør. Så stor takk til Truls R. Jørgensen og hans stab med IA Øystein Brekke i spissen for et nytt og fremdragende bidrag til norsk sjakk.

Endelig resultatliste finner dere i Turneringsservice

Partier finner dere hos Chessbomb

 

Her er Kjetil A. Lie sin seier mot Kveinys med svart kommentert av Your Truely Sjakkfantomet:

 

30 år fartstid i sjakkens rike


Sven Wisløff Nilssen spiller lagsjakk mot Paul Svedenborg
Foto: Arild Ernstsen

Min aller første sjakkturnering ble spilt siste helga i februar 1987 - for nøyaktig 30 år siden. Jeg hadde spilt sjakk i noen måneder i Tromsø Sjakklubb og nå var det på tide å bli førstereisgutt i turneringsspillets rike. Jeg husker enda hvordan jeg med andektighet i blikket kikket på A-klassen der de store kanonene deltok og lurte på om jeg noensinne kunne spiller i A-klassen da jeg jo startet sent med sjakk - i en alder av 18 år. Mitt aller første parti ble en dronninggambit mot Viktor Paulsen fra Hammerfest som var yngre enn meg, men allerede meget erfaren som sjakkspiller. Jeg gikk ned i 33 trekk, men følte at jeg kunne yte motstand og det var en god start på en god førsteturnering der jeg tok 1.5 av 5 mulige. Mitt aller svakeste resultat noensinne - men også et bra resultat premissene tatt i betraktning. Ratingprestasjonen lå på ca. 1100 og min første rating fikk jeg først 1 år senere - i januar 1988 kan en lese i Norsk sjakkblad at Sven Wisløff Nilssen fra Tromsø hadde den nette rating av 1431. Min første ratingutvikling husker jeg enda. Veien til 2100 gikk i rekordtempo og det var en lek å spille sjakk i de årene. Vi tar en titt på utviklingskurven min:

 

Ratingfremgangen for Sven Wisløff Nilssen fra hans første NSF-elorating 1.1-1988 til 1.7-1990:



 

Jeg var ung, jeg var full av pågangsmot og jeg hadde en ustoppelig appetitt på sjakk. Sjakk av Olaf Barda, Århundrets Sjakkmatch av Thor Støre og My 60 Memorable Games av Bobby Fischer var tre av de første bøkene jeg slukte hel og som den dag i dag setter preg på meg som sjakkspiller. Da jeg vant Norgesmesterskapets klasse 2 i NM i Asker i 1988 - 1.5 år etter at jeg startet med å spille sjakk var det i ånden etter Bobby Fischer. Jeg valset ned den ene spilleren etter den andre og e4 var best by test! Jeg spilte sågar Fischer Sozin-varianten i et av oppgjørene og med svart var det Najdorf og kongeindisk som gjaldt - Fischers åpninger. Selvsagt så jeg meg aldri tilbake - i stedet fosset jeg inn til 8 av 9 mulige og ny bestenotering! Året etter ble jeg visejunior-Norgesmester i sjakk i Randaberg og livet mitt har etter dette alltid inneholdt mye sjakk på en eller annen måte.

En av de jeg virkelig hadde gleden av å spille mot var Paul Svedenborg. Kanskje fordi jeg hadde et meget godt grep om begivenhetene i partiene våre med innbyrdes score 4.5 - 1.5, kanskje fordi vi alltid spilte festsjakk og aldri la fingrene imellom noen av oss! Det var tider det. Paul angrep, jeg angrep og sammen prøvde vi å kaste halve kjøkkenet på hverandre - men innimellom spilte jeg også godt posisjonelt som i vårt første oppgjør under Bodø GP i 1991 der jeg fikk inn en herlig svartfeltsterror som nesten vant av seg selv. Det partiet har jeg kommentert i spalten "Svens Sjakkskole" og det er mitt beste sjakkparti ever. Du finner det kommentert i denne spalten.

Jeg spilte remis mot Paul i 1997 - det er vårt siste parti - altså for 20 år siden under lagfinalen i Nord-Norge. Det ble vår eneste remis. Jeg minnes også en lynsjakkmatch vi spilte i februar 1996 med stor glede. Paul var beryktet for sitt spill i nettopp lynsjakk og jeg var allerede meget habil i disiplinen etter endeløse timer på internett der jeg utfordret det som den gang var noen av de beste i verden i nettsjakk!? Ja, du leste riktig - de beste spilte nemlig ikke lynsjakk på nett den gang og jeg husker hvordan jeg slo f.eks. topp-10 spiller Mikhail Gurevish i to 3-minutters partier på rad og hvor forbannet han da ble... Men Paul var en nøtt og at jeg slo han klart i denne lynduellen er fortsatt et av mine fagre sjakkminner før jeg sluttet med aktiv sjakk i 1997. Etter det har jeg som kjent spilte mye lyn på nettet og jeg koser meg fortsatt med sjakken selv om de årene jeg var aktiv - var helt spesielle rent sjakklig.

Vi tar en titt på et 25 år gammelt parti der jeg møter nettopp Paul i NNM for lag:

 

Konge for en dag i lynsjakken vi elsker og hater!


Sjakkfantomet elsker sjakk og action - dermed er hans greie lynsjakken!
Laget av Viggo Løvli
 

Jeg simpelthen elsker lynsjakk. Det er for meg den artigste grenen i sjakk og den jeg med stor innlevelse spiller kveld etter kveld. I sommer var jeg med på noe helt spesielt, jeg var med på ei lynsjakkturnering på Lichess som arrangøren mente var verdens største med sine 4821 deltakere. Firetusen åtte hundre og 21 deltakere - smak på tallet! Men de aller fleste av disse deltakerne var bare med i en kort periode og fullførte på sett og vis ikke turneringa. Allikevel er det imponerende at det ble spilt hele 53.657 partier i denne ene turneringa! Av disse partiene var jeg delaktig i 243! Turneringa ble spilt over 24 timer, så her gjaldt det å holde seg våken lenge. Selv sov jeg 2.5 time underveis og tok en laaaang natts lur etter at turneringa var over. Hvordan gikk det da med Sjakkfantomet? Eller hans alias, MrWalker... Jo, etter 12 timers spill gikk det fortsatt strålende! Han lå på en brennhet 2. plass i denne superstore turneringa og håpet på gull! Det er jo frekt når en er både avdanket og kommer fra det kalde nord - men slik var det. Underveis så altså tabellen slik ut:




Mr Walker lå på en kjekk 2. plass etter 12 timer spill av verdens største sjakkturnering - LiChess Summer Blitz!


Jeg fikk også spilt noen artig partier underveis. Partiene var med 5 minutter til hver spiller og med lov om å gå berserk, og dermed få et ekstrapoeng ved seier, men samtidig få kun halve betenkningstida. Jeg valgte å ikke gå berserk alt for ofte, men mot mye svakere motstand så jeg mitt snitt til å kapre ekstra poeng. Vi tar en titt på et par partiklipp fra turneringa:


Hvordan setter du rask matt med svart i denne stillingen?

 

Her fikk jeg leke meg, og satte matt etter 1...Lxh2+ fulgt av 2...Dc7+ og matt følger i løpet av få trekk da dama kommer til g3.


Vi har spilt en noe spesiell åpning og hvit spilte nå Sc4! som fanget svarts dronning da matt truer på d8!
 

Her fikk jeg altså leke meg med dronning-gevinst eller matt på d8! Artig med mye god angrepssjakk og artig med et slikt format der det er mange veier til Rom. En må jo ta stilling til veldig mye. Alt fra søvnmønster, antall ganger en går berserk til hvor aggressivt en spiller for å oppnå mange partier er faktorer i det hele. En artig turnering ble det og selv om jeg ble trøtt, tapte mange partier på stripe - måtte sove og spilte meg oppover tabellene igjen - så ble det et strålende sluttresultat synes jeg. Her er slutt-tabellen. Jeg ble altså nr. 6 av totalt 4821 deltakere! Du kan se hele resultatlisten her.

 

Eventuelt se topp-6 her:


 

Men god internettsjakk er mer en relativ svak motstand på Lichess. Som den observante leser husker slo jeg forrige kan jeg skrev om lynsjakk - Magnus på ICC under navnet hans Stoptryharding. Slike øyeblikk er selvsagt gull verdt for sjakklysten og da tenker jeg både på lysten å skrive om sjakk, lese om sjakk og spille sjakk. Til syvende og sist må en vel spille bra partier selv fra tid til annen for å holde lysten oppe.

I forrige uke fikk jeg en overraskelse av de sjeldne. Atle Grønn, Aftenposten sin utsøkte sjakkspaltist hadde skrevet om Sjakkfantomet! Det er ikke hverdagskost - nei, snarere ble jeg opphøyet til sjakk-konge for en dag. Slikt smaker og her er spalten hvis du ikke har lest den:

 

 

 

Den største sjakklykken er selvsagt god lynsjakk på ICC og helst mot hard motstand. På ICC får jeg alt - både god sjakk og hard motstand og dermed en Ole Brumm-følelse som er til å ta og føle på. Alt flyter, alt går din vei og trekkene sitter i fuglekassa eller i tellerskrittet til motstanderen om du vil!

Her noen eksempler fra egen praksis:

Først et parti der jeg spiller hvit mot stormester Zlatko1 på ICC:


 


Kombinasjonen er godt i gang og dette er i bullet - altså 1-minutters sjakk!

23. Sc5+! dxc5 24. Ted1+ Ld6 25. Txd6+! Kxd6 26. Td1+ Ke7 27. Dxc6
...og hvit vant som han ville. 1-0.

En fin liten kombi der mot sterk motstand. I det neste partiet får vi se nok et offerspill, denne gang mot norske Elvegris på ICC. En ufyselig fyr som alltid syter når han taper og hoverer når han vinner - og en av veldig få norske jeg har måttet sette på sensurlista mi på ICC.

Sjakkfantomet - Elvegris, ICC, bullet - 2016:



 

24. Txe6+ fxe6 25. Dxe6+ Kd8 26. Lg5 Dd7 27. f7+ Kc8 28. Tc1+
...og svart ga raskt opp, 1-0.


Men sjakk skal være gøy og gøy blir det når kombinasjonene er til å ta og føle på. En kar som jeg aldri har fått taket på, er den sterke IM Jesper Hall fra Sverige - men før jul fikk jeg endelig banket han med et stille trekk mot slutten som gjorde susen. Vi tar en titt.
 

IM Jesper Hall vs. Sjakkfantomet, ICC, 5-min 2016: 



 

19...Db3!

- A silent killer som blant annet truer Tc2.

20. Lc1 Lxf5 21. Dd4 Tc4! 0-1

- Korthuset faller og hvit ga etter en lang tenkepause opp. Dette var i 5-minutters lynsjakk.

En vakker dag i januar, jeg tror det var den 23, så lekte sjakken mer enn den har gjort på lang, lang tid. Jeg spilte ned den ene stormesteren etter den andre og når dagen var omme hadde jeg nedlagt godt over 20 store og små stormestre i løpet av en spillekveld. Det har aldri skjedd hverken før eller siden, rekorden jeg hadde telt før var 17. Da tar jeg selvsagt rubbel og bit med og fire av stormestervinstene var f.eks. mot samme mann - Zurab Azmaiparashvilli som selvsagt gikk fra Zurab til Surpomp. Det gjør en jo gjerne i sjakk og midt i denne oppturen møter jeg Alexey Dreev - en tidligere storspiller som jeg forgudet som ung. Nå hører det med til fortellingen for de som ikke vet det - at begge disse kanonene Dreev og Azmaiparashvilli har vært nr. 11 i verden i sin tid - i langsjakk. Dette er altså sjakkhelter som en avdanket spiller som meg skal og bør vise respekt. Men det er selvsagt utenfor brettet - på brettet fikk begge stryk. Men Dreev gikk først ned etter at jeg fant et nydelig tema som jeg hadde lest om tidligere på dagen. For da jeg leste i bladet "65" fant jeg temaet om at "To bønder på 6-raden er verdt et helt tårn" og det husket jeg på i stillingen som oppsto under:

Alexey Dreev vs. Sjakkfantomet, ICC, bullet 2017:


 

Svart har sett seg nødt til å ofre i kampens hete og har stått til kliss tap
med tårn under. Men nå får jeg sjansen til å få to sterke bønder - så var det
dette med to bønder over 6-raden da!

30... d3! 31. h3 Td5 32. Lc4 Sxc4! 33. bxc4 Td4 34. Tc1 e5!? 35. Kf3 e4+! 36. Ke3 Txc4 37. g4 hxg4 38. hxg4 Ke6 39. g5 Ke5!? (39...f5!) 40. Rf2 f5! 41. gxf6 gxf6 42. Kd2 f5 43. Tcf1 c1=D+ 44. Txc1 Txc1 45. Kxc1 e3 0-1

Sluttstillingen - Sjakkfantomet fikk bruk for kunnskapen om at 2 bønder på 6-raden > et tårn!



 

En morsom sluttstilling der bøndene på 6-raden dreper fullstendig.

Frode Urkedal har jeg spilt mange spennende og harde bataljer med. Totalt er scoren 10.5 - 8.5 til Urkedal (HeltMatt), noe jeg selvsagt er stolt over - men allikevel jobber jeg med saken for å forbedre meg ;-)

Her er et av partiene jeg er best fornøyd med mot Urkis så langt - jeg er hvit i en fransk duell:

 

Dette ble spilt i bullet og alle oppgjørene er fra bullet mellom oss. Så vil jeg til slutt vise dere et parti jeg er meget godt fornød med. Det ble spilt i 2016 og det innholder først et kvalitetsoffer, så et dronningoffer og så full rulle til hvit tar pokalen hjem. Se, lær og skjønn hvorfor vi elsker lynsjakk!

Dette er fra en 5-minutters parti der jeg spiller hvit som brukeren BoardLord:

 

Noe av det artigste er likevel å spille turneringer på Lichess - et gratis spillested på nettet som jeg anbefaler alle! En av mine beste turneringer der er en turnering i kongegambit der jeg ble helt suveren. Jeg elsker jo angrepssjakk!


Fantomet tar hjem pokalen i en tematurnering om... Kongegambit!

En annen artig sak er å sette seg mål. F.eks. Bli blant topp-10 i Summer Marathon (check!), komme forbi Simen på ICC i både bullet og 3-min (check!), krabbe inn på topp-100 i verden på ICC i bullet (check!). Slik små mål som gjør at en skjerper seg når en sitter og bare lirer av seg meningsløse trekk...

Her er beviset på at jeg spilte meg inn på topp-80 i bullet på ICC en dag verdenseneren hadde 2608 der:


 

 


 

Så da vet du at sjakktiden min går med til å spiller mer og blogge mindre for tiden - så får vi se hva fremtiden vil bringe.

Hikaru Nakamura vant Gibraltar 2017


Hikaru Nakamura med pokalen som viser at han er sjefen av åpne turneringer!
Foto: John Sauders  |  http://www.gibraltarchesscongress.com/

Turneringen Tradewise Gibraltar Masters regnes som den beste åpne turnering i verden og den inngår i en sjakkfestival med en rekke åpne sideturneringer som går parallelt. Skal du spille en åpen turnering i ditt liv skal du spille denne. Skal du spille to åpne turneringer i ditt liv anbefales denne og Reykjavik Open og skal du spille tre ulike åpne turneringer spill i tillegg Xtracon Chess Open i København. Så enkelt og så vanskelig er det og store åpne internasjonale turneringer er en gave for en hver vaskekte sjakkspiller som søker likesinnede.

De siste årene har Hikaru Nakamura dominert på Gibraltar - dette er hans domene og han er alfahannen som er konge på haugen. Det er ingen hemmelighet at Nakamura vant årets åpne turnering over 10 runder på Gibraltar også, men denne gang fikk han ikke bare hard kamp helt inn til døra. Han fikk det over dørstokken også! For den 21 år gamle spanske stormesteren David Antón Guijarro spilte sitt livs turnering der han slo legender som Gelfand og Topalov i sitt race mot tabelltopp og en topp-plassering på Gibraltar. Han fikk best tiebreak av alle og bare reglene om omspill ved poenglikhet reddet Nakamura denne gang. I omspillet var også kinesiske Yu Yangyi med i første runde slik at Nakamura først måtte kineseren og så måtte vinneren den spanske matador. Kort fortalt vant Nakamura begge omspillene og ble en verdig mester, men ikke uten at David Antón Guijarro slo godt i fra seg i åpningsspillet i begge partiene i omspillet selv om han ble for lett i det lange løp. Dermed fikk vi en verdig mester på Gibraltar.

Regjerende Norgesmester og IM Johan Salomon ble beste nordiske spiller på Gibraltar - to plasser foran GM Pia Cramling på samme poengsum. Salomons ratingprestasjon var på pene 2518, men kunne vært betydelig høyere uten tapet i sisterunden der han spilte for stormesternapp mot Anands sekundant GM Surya Shekhar Ganguly (IND 2657) med de svarte brikkene i siste runde. Dette endte altså med knall og fall, men vi la merke til at han fikk inn en remis med svart i overkant mot Peter Svidler i andre runde, og at han fikk æren av å spille mot verdensfemmer Vachier-Lagrave i tredje runde. Vel blåst Johan!

Spillere som Caruana, Nakamura, Vachier-Lagrave, Toplaov, Ivanchuk, Gelfand, Svidler, Yu Yangyi og Nigel Short var med i årets utgave og det var dermed et meget hardt felt som fikk sin mester i disse januardagene. Mest oppmerksomhet fikk en insidens med den kvinnelige verdensmesteren Hou Yifan som la seg og tapte med vilje i bare 5 trekk som en protest mot trekningen av turneringen. Hou Yifan var hellig overbevist om at arrangøren ikke trakk turneringen etter gjeldende regler, men at hun fikk den ene kvinnen på menyen etter den andre fordi det skapte fler medieoppslag. Beviset for dette skulle være at hun trakk hele 7 av 10 motstandere som var kvinner i en turnering der bare ca. 20 % av deltakerne hun ble trukket mot var kvinner. Noen har regnet sannsynligheten for en slik trekning til 1: 100.000 - ikke vet jeg, men selv slikt skjer og analyser av sveitser-trekningen som ble gjort tyder på at arrangøren hadde alt på det rene, og at Hou Yifan protesterte mot et helt riktig rundeoppsett - som dog for et enkeltindivid midt i kampens hete syntes alt annet enn tilfeldig. Synd for den kvinnelige verdensmesteren da det ble er ripe i lakken på henne denne gang og for mange slike kan en ikke ha om en skal være attraktiv for turneringsarrangører som skyr dårlig publisitet.

En som alltid gir publisitet er Nigel Short. Vi skal i ukas parti se han nedsable Caruana etter alle kunstens regler.

Se og lær!

 

 

Tata Steel 2017 - Magnus Carlsen kjemper i tetstriden


Magnus Carlsen har los på ledermannen Wesley So - vår helt har 4 av 6 mulige!
Foto: De offisielle hjemmesidene  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Innledning - Wesley So og Magnus fører an

Så har vi i runde fem og seks fått mer av det vi allerede hadde fått mye av - akkurat som jeg spådde på forhånd. Trekkhundene i teten - Wesley So og Magnus Carlsen - fører an feltet mens Loek van Wely har fått mere bank enn han strengt tatt tåler og Eljanov ble omsider stoppet av Aronian - men han ligger likevel likt med Magnus på 4 poeng etter seks runder. Wei Yi har kommet opp på pluss-score etter nok en viktig seier for kineseren og vi har fått en liten bombe da Karjakin tapte med hvit mot Adhiban fra India. Alt er altså ved det normale i Wijk aan Zee med andre ord.




Det er folksomt under Tata Steel 2017 da det spilles i en lang rekke klasser
Foto: De offisielle hjemmesidene  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Hvorfor er jeg så opptatt av at det er viktig når Wei Yi får seg en seier? Jo, fordi han er ved et meget viktig skillepunkt i sjakk-karrieren sin. Han er nå gammel nok til å stå på egne bein - han kan altså ikke lenger skinne, og få turneringsinvitasjoner, bare på det å være vidunderbarn. Slike merkelapper går ut på dato og i vår tid er det hur viktig som helst for unge talenter å få spille mot de aller beste om de vil opp på samme nivå selv. Spør bare Ian Nepomniachtchi som har siklet i årevis for å få spille i Wijk aan Zee - det er nemlig ingen selvfølge selv for en med kraftig pluss-score mot Magnus. Wei Yi må derfor bevise noe nå for å få fremtidige invitasjoner til de beste turneringene i verden, og for å ta nye steg som sjakkspiller og ikke bare bli en ny kineser på 2750 - som aldri nådde 2800. Det vil ikke han, det vil ikke Kina og det vil ikke sjakkverdenen. Vi unner også kineserne en verdensstjerne i sjakk og Wei Yi har alt som skal til. Han er fortsatt ung og kan i teorien gjøre steg, om la oss si 5 år - det vet en aldri, men i den alderen har er inne i nå er han fortsatt så ung at han er mer lærenem og derfor er hans 17. leveår et meget viktig tidspunkt for å la frøet som bor i han slå ut i full blomst. Kanskje skjer det nå i Wijk aan Zee? Jeg tror fort det etter å ha sett de siste rundene.




Stakkars hjemmehåpet Loek van Wely fikk 4 smultringer på rad i Tata Steel 2017
Foto: De offisielle hjemmesidene  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Loek van Wely virker å være helt ute av det - totalt på ferietur uten å ha feelingen for god sjakk i det hele tatt. Det må være tøft når han spiller på hjemmebane i en turnering der han har spilt med siden tidenes morgen. Ellers fortsetter den gode kampånden i Tata Steel. I femte runde ble hele fire partier avgjort med knall og fall, mens to partier av syv ble avgjort i sjette runde. Det er tydelig at spillerne ikke legger fingrene imellom, og det spilles mye, god, kampsjakk! Ellers var det godt å se Anish Giri ta skjea i egen hånd og vinne et skarpt oppgjør mot Nepo i 6. runde slik at remisrekka ble brutt. Eller var det Nepo som strakk strikken for langt og spilte dårlig? Det var nok helst det , men når en venter på noe godt, venter en ikke forgjeves og remisrekken til Giri måtte vel brytes på et  tidspunkt... Vi tar en gjennomgang av de to siste rundene.

 

Femte runde av Tata Steel 2017 - Wesley So opp i teten alene
 


Levon Aronian slo ledermannen Pavel Eljanov i den femte runden!
Foto: De offisielle hjemmesidene  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Den femte runden skulle bli en særdeles viktig runde der mye skjedde i tetstriden. Først og fremst tapte Eljanov et parti, og noe overraskende kom tapet med de hvite brikkene der han normalt er meget sterkt spillende. Men det var ingen bombe at ambisiøse Aronian nedla storvilt og han spilte ned Eljanov som seg hør og bør fra en verdensstjerne. Han gjorde nemlig mange store og små, posisjonelle avgjørelser underveis som svart som var meget sterke i en katalaner, og viste i dette enkeltpartiet at han fortsatt er et nummer større i sin sjakkvekst enn Pavel Eljanov. Aronian dominerte d-linja og hans aktive offiserer kostet til slutt Eljanov hele poenget. Sterkt spill av Aronian som klatrer sakte men sikkert fremover på tabellen og som aldri ser seg tilbake før ei turneringa er over. Først da skal det nemlig summeres og vinneren skal kåres og da er kanskje Aronian der oppe blant Topp-3?

 


Magnus Carlsen er nok litt betenkt over Wesley So sine gode form!
Foto: De offisielle hjemmesidene  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Magnus Carlsen fikk intet til mot Ian Nepomniachtchi i deres innbyrdes oppgjør og litt av hemmeligheten til Nepo i oppgjørene mot nettopp Magnus er at han spiller uten den selvpålagte respekten som mange andre spillere har for verdensmesteren. Kasparov hadde som kjent en egen aura rundt seg som ga ekstra poeng og ekstra penger i kassa - det samme kan en i en viss grad si om Magnus. Når en ser hvordan Magnus skviser verdensstjerner på sitt beste, blir en selvsagt litt betenkt selv også om en er stjerne og skal opp mot verdensmesteren - men det finnes grenser. Nepo har dog møtt Magnus siden han var barn, og da slo han faktisk Magnus to ganger, og sammen med seieren i 2011 i nettopp Wijk aan Zee utgjør dette en 3-0 score for russeren mot Magnus - en sjelden god score mot en verdensmester! Magnus spilte e5 mot Ian sin engelske åpning - og etter en delvis mislykket svartåpning fra Magnus så vår mann seg nødt til å ofre en bonde for å få aktivitet for materiellet som trolig ville gå tapt før eller siden uansett - da mye skurret i svarts stilling. Nepo tok bonden, men klarte aldri å demme opp for aktiviteten Magnus fikk med på salget av denne bonden, og dermed kom Magnus inn i et sluttspill der han kunne gjenvinne den tapte bonden og holde remis. Strengt tatt var Magnus aldri truet i dette partiet - men det var heller ikke noe godt Magnus-parti. Spør du meg er ikke Magnus i sin aller beste form - men allikevel kan han komme til å vinne hele Wijk aan Zee på en sterk hvitscore og på det faktum at han er best i verden i sjakk.




Et folkehav ønsker å se spillerne, analyser og det hele når sirkuset er kommet til Rotterdam!
Foto: De offisielle hjemmesidene  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Men når Magnus sviktet litt, så slo Wesley So til og benyttet anledningen mot Pentala Harikrishna. Han spilte sitt kjære 1.Sf3 og et fianchetto-system i symmetrisk engelsk der han tidlig fikk opp en meget stor fordel med de hvite brikkene. Wesley er god, men partiene hans er likevel langt fra feilfrie. Jeg føler at litt av Wesley sin hemmelighet ligger i dette faktumet: Han søker det originale, de lite besøkte stiene i sjakken der en ikke så klart ser hva som er sti og hva som bare er for fotspor å regne og da blir en ofte usikker på det meste. Wesley spiller altså mer kompleks og «ukjent» sjakk en de fleste, og hans kompass er ofte bonde-strukturen som han i likhet med Anish Giri alltid prøver å ha best mulig selv om den ofte blir original alla Simen Agdestein. Harikrishna spilte trolig den avgjørende feilen så sent som i trekk 28 - og da hadde han allerede måttet styre skuta gjennom både stri strøm og farlige fossefall. Dette kunne liksom ikke gå bra i konkurranse med en kar som Wesley So og hans kaliber. Verdens beste sjakkspiller for tiden? Det kan virke slik, og vinner han Wijk aan Zee udelt også - så er han det. Han ble kåret til årets sjakkspiller i fjor for sine mange flotte seire og det var veldig fortjent. Jeg nevner i fleng OL-gull for USA, sammenlagtseier i Grand Chess Tour og seire i både Sinquefield Cup og prestisjetunge London Chess Classic. Bare å bøye seg i støvet da Magnus endelig har fått en verdig utfordrer til tronen. Allikevel skal det vare år ut og år inn og jeg er ikke sikker på at So klarer en slik stabilitet. For skal han bli bedre må han være forsiktig med hva han gjør slik at han ikke skader den X-faktoren som nå gjør han uforutsigbar og kreativ.




Ikke kødd med Ian - det har Magnus Carlsen fått erfare ved en rekke anledninger!
Foto: De offisielle hjemmesidene  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Fikk ikke Magnus noe til mot Nepo, fikk Wei Yi med hvit mindre enn ingenting til mot Anish Giri. For i dette Caro Kann-partiet med Giri som svart var det nederlenderen som førte partiet fra start til slutt der det ble evigsjakk. På et gitt tidspunkt - etter hvits 30. trekk - hadde svart hele tre merbønder - men da våknet Wei Yi - og han måtte vinne noe tilbake selv om det er vanskelig å tro at han ville overlevd mot en maskin. Men muligens ville han det - for da Wei Yi startet sitt taktiske spill med det feberaktige Txd5!! skvatt hele forsamlingen og Sjakkfantomet kom ut av vater. Vi tar en titt:

Wei Yi - Anish Giri, Tata Steel 2017:

Hvit redder seg inn i remis ved kombinasjonsspill av rang:



 

Wei Yi smeller til med: 32. Txd5!! Txd5 33. Dxf7+ Kc6 34. Tc1+ Tc5 35. Df3+ Kb5 36. Dd3+ Ka5 37. Dd4! Ka6 38. Da4+ Ta5 39. Dc4+ og Giri gikk inn i evigsjakken. En utrolig kombinasjon der og meget sterkt sett av Wei Yi! Trekk som 37.Dd4! i en slik trekkserie er nemlig ikke hverdagskost med tårn under.

Er man helt ute av form og spiller åpninger som Najdorf og kongeindisk som svart - legger en hodet på hoggestabba og lar seg avrette. Loek van Wely har alt for skarpe åpninger i forhold til egne ferdigheter i øyeblikket - kanskje har de fungert en gang på et lavere nivå - men i A-gruppen i Wijk aan Zee fungerer de ikke. Det kan ikke ha vært vanskelig å spå at Anands sekundant Radoslaw Wojtaszek med hvit ville spille Anands yndling mot kongeindisk - nemlig Saemisch-varianten. I prinsippet var det heller ikke åpningen som senket van Wely, men midtspillet der han først tapte en bonde og så ble taktisk blind da han sto ovenfor en knipe der det faktisk fantes en fiks løsning på problemene hans i trekk 33. Vi tar en titt:

 

Radoslaw Wojtaszek vs. Loek van Wely, Tata Steel 2017:

Svart trekker og redder seg på feberaktig vis?



 

Loek van Wely spilte her: 33...Sc4?? og tapte avgjørende materiell. Det overraskende 33...Tc6!! ser ut til å redde situasjonen:

A) 33...Tc6!! 34. Lxb6 Le5! 35. Td8 Tb7! 36. Ld4 Txb5 37. Lxe5 Txe5 og remisstilling.

B) (33...Tc6!!) 34. Txb6 Txb6 35. Lxb6 Tb7 36. Tb1 a3! 37. Sxa3 Txb6 38. Kf1 Ta6! 39. Sc4
Lf6
og svart holder remis ved korrekt spill.

Nok et stygt tap for VW og en trenger ikke være Snåsamann for å spå at han kommer til å få mange dype sår i sjakkselvtilliten sin under resten av denne turneringen. Nederlenderne må altså satse sjakkaksjene sine på hjemmehåpet Anish Giri - noe vi selvsagt var klar over fra start av.

I det siste vinstpartiet så vi 24 år gamle Baskaran Adhiban spille en gammel Magnus kjenning mot Karjakin. Nemlig Steinitz-varianten i fransk som svart med 7...Le7 - du husker vel Magnus gi Karjakin bank i akkurat den varianten? Det har inderen etter rapportene aldri spilt før, men preppen hans gikk hjem og han fikk en kjempestilling inn i midtspillet som han spilte hjem med de svarte brikkene på en overbevisende måte. Karjakin ble rett og slett knust i dette partiet og jeg anbefaler deg å så herligheta ved selvsyn.

 


Karjakin gikk ned i fransk mot en 2650-spiller - samme variant har han tapt mot Magnus med før!
Foto: De offisielle hjemmesidene  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Jeg ser ikke for meg at Karjakin i de gode gamle dagene ville tapt slik mot en 2650-spiller med hvit på en kombinasjon av ren taktikk og rene åpningsforberedelser. Men når en får noe må en gi noe annet - slik er det med sjakktrening og slik er det med sjakken. En spiller som blir mer posisjonell, gir noe angrepsmessig. En spiller som blir mer angrepshissig, gir noe posisjonelt. Så gjelder det å finne den rette balansegangen for akkurat deg og helst gjelder det å være så dynamisk, uforutsigbar og universell at du drar veksler på valgene dine hele veien. Magnus er god der, og nettopp derfor har mange spillere prøvde å kopiere Magnus uten å lykkes. Jeg tenker selvsagt på Karjakin, som tross posisjonell trening i årevis har blitt ganske tam og som aldri har vært over 2800 i rating. Jeg tenker på Radjabov som ødela hele karrieren ved å bli impotent i angrepsspillet sitt som gjorde han så god i streben etter å bli mer solid og mer posisjonell. Jeg tenker også på en kar som Anish Giri, som nok kunne gjort det bedre ved en mer aggressiv tilnærming og på Nakamura som har mistet litt av sin X-faktor når han ble mer solid. Nei, det skal ikke være lett å gå i en verdensmester sine fotspor! Når det er sagt så har de som har vært tro mot seg selv - Caruana og Wesley So - aksellerert og begge er nå i slagavstand til Magnus på verdensrankingen i sjakk.

Moralen ser altså ut til å være: «Finn deg selv og vær tro mot din stil». Akkurat det var tema for en treningstime jeg hadde med en venn for endel år siden. Han var en angrepshissig fyr og jeg prøvde å utvide horisontene hans innen sjakken, uten å ta fra ham hans fortrinn. Det sterke og gode angrepsspillet! Derfor kalte jeg timen bevisst for "Du blir aldri en Kramnik!" - og av alle timene vi trente sammen den gang, så er det denne jeg husker aller best. For den handlet nettopp om det å trene på sine svakheter - men samtidig holde sine fortrinn varme! At en aldri må glemme Flo-pasningen, gjennombruddshissigheten og det å la ballen gå fremover i få trekk i fotballen. Dette er et bilde fra fotballen som går på det Norge var god på i sin glanstid - og over sjakkbrettet skal vi også dyrke go'fot-teorien og utnytte alt det gode som bor i oss - og ikke være redd for å ha noen svakheter som vi forsøker å skyve under teppet som best vi kan. Alle kan nemlig ikke bli en Magnus Carlsen over sjakkbrettet - og strengt tatt har selv også sine svakheter som sjakkspiller og kanskje vil en kar som Wei Yi eller Wesley So vise oss dem i en fremtidig VM-match. Hvem vet!?

Andreikin fikk opp et meget interessant sluttspill med løperparet mot Richard Rapport i denne runden, der Rapport holdt sømmene sammen ved å bytte flest mulig bønder for så å la hvit bli sittende igjen med en randbonde med "feil farge" i forhold til egen mer-løper. Pent forsvarsspill, men jeg frir meg ikke fra å tro at Magnus Carlsen ville vunnet dette. Kanskje med noe slikt som 33.Kd3! for så å spille kongen opp til en dominant posisjon på d4 slik at svarts offiserer blir bundet til forsvaret og for å unngå så mange avbytter av bønder. Remis på Andreikin igjen, og han er den store remiskongen i turneringen med full remispott også etter 6 runder. Noe ufortjent egentlig.

 

Sjette runde av Tata Steel 2017 - Giri og Wei Yi gir jernet og vinner


Richard Rapport spiller mer underholdene sjakk enn resten av feltet til sammen - en moderne Mikhail Tal
Foto: De offisielle hjemmesidene  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Om du trodde russisk nødvendigvis var en sjakk kjedelig åpning - så tro om igjen. I hendene på 20 år gamle Richard Rapport og Wei Yi er intet kjedelig og jeg er sikker på at de kan spille steinveggen, berlinforsvaret eller London-systemet - og få det til å se ut som et festfyrverkeri! I hvert fall ble det russiske forsvaret til Wei Yi et sceneteppe for en forestilling av de sjeldne over sjakkbrettet. For partene rokerte til hver sin side av brettet og Wei Yi kickstartet så angrepet sitt ved å slenge kjøkkenvasken etter Rapport med sitt usunne 15...g5? - dette ble ikke besvart ved sunt, konsoliderende spill slik en kanskje kan forvente av en 2700+ GM - da Rapport rev ut strømledningene fra både kjøleskapet og ovnen og lempet hele sulamitten mot Wei Yi sin kongestilling med 19.Sc7? og 20.Lxb7+?. Dermed fikk Wei Yi servert både avgjørende materiell fordel og et angrep å spille videre på og det ble raskt for mye for Rapport å håndtere. Moralen er: Skal en spille festsjakk på dette nivået blir det fort to feilskjær mellom hver innertier - så det er kanskje ikke verdt prisen.




Så glad blir Anish Giri når han endelig kan fortelle at han vant et parti sjakk!
Foto: De offisielle hjemmesidene  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Anish Giri slo Nepo i et parti der sistnevnte spilte særs dårlig sjakk til seg å være - i en skarp Najdorf-sicilianer. Giri fikk stor fordel alt i det tidlige midtspillet med en liten kombinasjon som først vant en bonde, og så ga ham en fri d-bonde som han senere vant partiet på. Ikke et parti som ga meg rockefot, og Giri er da heller ikke en av mine favorittspillere. Til det er han for sedat, tar for få sjanser og spiller for mye på det kjente. Melodiene til Giri føler du liksom at du har hørt før et sted som når du slår på radioen så flommer de bare ut og kanskje kan du ikke stadfeste navnene på alle melodiene, men du vet du har hørt dem før og hvordan de er. Slik er det altså med sjakken til Anish Giri også. Litt for forutsigbar. Redskapsskrinet hans i sjakk inneholder det som vi har sett før - og lite nytt føler jeg. Da er det annerledes med både Magnus og Wesley So som begge er mer kreative spillere og dermed mer spennende å følge med på.




Magnus fikk kjørt seg med svart mot Aronian og måtte spille nøyaktig for å holde balansen...
Foto: De offisielle hjemmesidene  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Magnus Carlsen spilte mot sterke Aronian i sjette runde og spilte en solid remis selv om han var lett presset hele veien, men han holdt hele veien hodet godt over vannet ved å spille sunne, posisjonelle og sterke trekk. Det ble et slavisk forsvar fra Magnus igjen - en åpning jeg har ventet mange år på at Magnus skulle spille regelmessig, da jeg mener åpningen kler han godt. Dette var som vi husker VM-preppen til Magnus, og selv om Aronian spiller slavisk selv - og er en sterk hvitspiller - klarte han ikke mer enn å få opp en god stilling som hvit.  Han var aldri nær noen seier i dette oppgjøret. Allikevel skal Aronian ha kred for å ville noe, og for å spille hardt, men ikke nådeløst, på vinst selv om remis var et OK resultat også for han.

Loek van Wely forærte tilsynelatende Andreikin seieren ved en rekke anledninger i deres dronninggambit. VW spilte hvit og han fikk opp en liten hvitfordel ved bruk av konvensjonelle midler, men allikevel startet Andreikin en spekulativ bondestorm på kongefløya mot hvits konge - og slikt skal som kjent møtes med et motstøt i sentrum. Som sagt så gjort, men da VW skulle skrive prikken over i'en med det utsøkte 22.e4!? - som gir hvit stor fordel - sviktet det helt for van Wely. Andreikin kom dermed raskt over i et tårnsluttspill der VW mildt sagt spilte slurvete og burde tapt - det gjorde han ikke, og det må han vel takke Caissa for da han sto til kliss tap flere ganger, og til slutt kun reddet seg med et nødskrik. Kanskje har Caissa litt nåde for van Wely som på hjemmebane kom til partiet med fire tap i kofferten.

Wesley So er det ikke lett å overraske, men indiske Baskaran Adhiban fortsetter å spille inspirert sjakk og etter Karjakin-seieren flesket han like godt til med en klassisk løpergambit i kongegambiten mot Wesley So. Surprise! Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen - kongegambit er undervurdert. Ikke fordi det er en god åpning for hvit, men fordi det er en åpning som får de rette angrepsspillerne til å få opp skikkelig ville stillinger som kan passe deres spillestil godt. Wesley So hadde ingen god resept på løpergambiten til Adhiban, som med hvit med det sterke 11.Dd3! kunne fått en stor åpningsfordel - og det etter bare 11 trekk! Dessverre bet ikke gambiten fra seg ved denne anledningen, men remis for Adhiban mot So skapte overskrifter kun fordi kongegambiten fortsatt har det mytiske draget på sjakkspillere som bare en romantisk klasseåpning kan ha det. Fryktet og elsket!

At Karjakin har brukt et halvt liv på å pugge Najdorf-teori er en kjent sak - derfor er det litt trist at han i de siste årene har brukt halve tiden sin på å avlære seg alt det som tidligere gjorde han til en god sjakkspiller, eller i hvert fall litt av det... Når en posisjonsspiller spiller 1.e4 mot deg - spill siciliansk! Det er mitt klare råd, og variant får du velge selv - men skap ubalanse! For Karjakin burde valget være lett - skap ubalanse fra trekk nr. 1 i noe du virkelig kan. I stedet ble det kongebonden Karjakin spilte frem i sitt første trekk som svar på 1.e4. Dermed ble det en d3-berliner og et saklig parti som ikke overraskende endte i remis. Dermed fikk begge parter stoppet blødningen fra forrige runde og det var de nok sånn noenlunde fornøyde med.

 


Harikrishna spilte mye god sjakk mot Wojtaszek, men fikk aldri ballen i mål
Foto: De offisielle hjemmesidene  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

I tungvekts duellen i posisjonell sjakk mellom Harikrishna og Radoslaw Wojtaszek i en anti-Marshall spansk så Harikrishna lenge ut som en sikker seierherre, og han fikk da også en rekke muligheter til å få vinnende fordel. De to største serve-essene han kunne servert var: 40.Sg4! Dd4 41. Dd5! som vinner for hvit eller 48. Tb5 Txb5 49. axb5 som også er totalt vinnende. I stedet endte spillerne opp i et sluttspill der hvit på et gitt tidspunkt hadde hele fire bønder for en springer - men der stillingen likevel ikke lot seg vinne. Remis.

 

Oppsummering - Wesley So leder feltet

 


Magnus har ikke fått opp dampen helt enda - det er med de svarte brikkene han ikke får opp vinstspill
Foto: De offisielle hjemmesidene  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Dermed er turneringa nesten halvspilt og Wesley So leder feltet med sterke 4.5 av 6 mulige eller 75% score. Magnus og Eljanov har 4 poeng og henger godt med, men jeg tror som tidligere nevnt at Eljanov får minst to tap til sammen på så mye som 13 runder, og i et så sterkt felt som under Tata Steel. Jeg tror dermed at dette blir en kappestrid mellom Wesley So og Magnus Carlsen - men jeg er slett ikke sikker på at vår mann vinner til slutt. Feltet har nemlig noen svake ledd som Wesley So nok er sterkere til å utnytte enn det Magnus er. I så tilfelle må Magnus kompensere ved å vinne mot noen av de virkelig sterke med hvite brikker - og det er han selvsagt kapabel til. Først ut er hvit mot Anish Giri i 7. runde og vi kan jo håpe at Magnus får sin andre seier mot Giri nettopp på nederlenderens hjemmebane i Wijk aan Zee. Som et takk for sist fra 2011 der Magnus jo tapte mot Anish nettopp i Wijk aan Zee. Uansett gleder vi oss til fortsettelsen og vi gleder oss til all kampsjakken i Wijk aan Zee som får denne turneringa til å skinne slik.

 

Her er fjerderundevinsten til Magnus Carlsen mot Wei Yi kommentert av Sjakkfantomet:
 

 

Vi gleder oss til fortsettelsen!

Chessgames.com har partier som du kan spille gjennom

De offisielle hjemmesidene er gode som alltid!

Tata Steel 2017 - Magnus posisjonerer seg fint i feltet


Tata Steel er en av årets viktigste enkelt-turneringer for Magnus Carlsen
Foto: Alina l'Ami  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Innledning om årets Wijk aan Zee - Magnus kan bli historisk

Så er årets Wijk aan Zee-turnering i gang - bedre kjent som Tata Steel 2017. Dette er en sagnomsust turnering som det går gjetord om tilbake til før andre verdenskrig. Hele 9 verdensmestre har vunnet denne turneringen, og to av dem troner på toppen av Adelskalenderen. Det er Vishy Anand og Magnus Carlsen som begge har 5 seire hver. Vil kun en mann stå på topp når årets turnering er over? Det vil tiden vise og i så fall er det Magnus Carlsen som vil stå der og trone da Vishy ikke er med i år. Magnus kan også tangere Kasparov sine tre strake turneringsseire - som Garry tok i årene 1999-2001. Det er altså tid for å skrive seg inn i historiebøkene for Magnus Carlsen under årets Wijk aan Zee.

Det er ulvetider i sjakken. De største bikkjene slippes løs når de største turneringene spilles - og ingen vet hvem som vil toppe verdensrankingen om et halvt år lenger. Det begynner nemlig å bli svært så jevnt etter at Magnus har dominert toppsjakken i en 5-års periode nå. Er Magnus sin Æra over? Jeg tror ikke det - men etter en litt laber VM-match, et hurtigsjakk-VM og et lynsjakk-VM der han viste seg dødelig - og en Caruana og Wesley So som har los på vår Magnus på den viktige verdensrankingen, så er plutselig ikke verdensmesteren så himla suveren lenger. Han må bevise sitt kongelige blod og sin udødelighet over sjakkbrettet en gang til og holde seg der. Alle i kongerekka kan sies å ha kongelig blått blod - de har det lille ekstra som hevder dem over resten av røkla - men over brettet gjelds bare slikt i ens regjeringstid, og alle har ikke regjert så lenge som verdensmester som de trodde, og håpet, de ville selv.

Magnus har uttalt at hans mål er syv perioder som verdensmester. Da han vant i Sochi twitret han nemlig den kryptiske meldingen "2 down, 5 to go", noe som refererte til antall VM-seire Garry Kasparov har - han har altså vunnet 7 tittelmatcher. Det skal bli en vanskelig oppgave selv for Magnus å slå den rekorden, men er det noen som kan klare det så er det en type som Magnus Carlsen. Hvorfor akkurat hans type? Fordi han spiller en litt mindre regnekrevende form for sjakk enn den sjakken Kasparov, en Nakamura, Wesley So eller en Caruana spiller - og jeg har en teori om at slike spillere holder seg lenger på topp, enn de som er svært regnebaserte. Uansett føler jeg altså at det er ulvetider i sjakken. Jakthundene til Caruana slippes løs under Gibraltar og Wesley So sine jakthunder er alt sluppet løs. Han har tatt opp jakten på turneringsseier i Wijk. De gjør sitt aller beste for å klatre på verdensrankingen, for å kapre nye turneringsseire og for å vise Magnus og Co at det er flere i denne verden som kan spille god sjakk.

 

Første runde av Tata Steel 2017 - Eljanov tar teten fra start

Under Tata Steel ville skjebnen det slik at Magnus trakk nettopp Wesley So med de svarte brikkene i første runde. Jeg vil si at det var en grei trekning siden Wesley ikke er den spilleren Magnus nødvendigvis skal slå i denne turneringen, og ei heller spilleren Magnus skal samle på gode følelser mot. Det har han altså mot So. Magnus trengte dermed bare en solid start mot Wesley - en grei remis. Hva er da bedre enn å ha noen få måneder gammel VM-prepp på termosen, og en slavisk åpning i matpakka? Selvsagt serverte Wesley So som Magnus sin egen VM-prepp slik at han også får respekt. Etter dette ble det selvsagt en u-besværlig remis for Magnus, som dermed var i gang med turneringa uten at noen skade var skjedd. At hans argeste konkurrent alt hadde brukt ett hvitparti var jo også bra.

I denne førsterunden skjedde det ikke all verdens. Harikrishna spilte remis mot Aronian i en akk så korrekt spanjol, Radoslaw Wojtaszek presset Ian Nepomniachtchi posisjonelt, men fikk aldri opp mer trykk enn at motstanden holdt stand. I oppgjøret Karjakin vs. Giri ble en sjelden variant i Najdorf spilt for første gang på toppnivå meg bevisst - nemlig 6.a3!? som ikke er hverdagsmat, og som Magnus Carlsen likte så godt at han valgte å bruke det i andrerunden mot teoristerke Wojtaszek. Men trekket passer nok Magnus bedre enn Karjakin da det er spekket med posisjonelle ideer, og ikke er det angrepstrekket man nødvendigvis slår Anish Giri i bakken med. For Giri spilte god og sunn sjakk i denne førsterunden mot Karjakin - og da blir det i Giri sin verden remis.

24 år gamle Baskaran Adhiban (2653) fra India er en spennende start på dette nivået. Han har aldri prøvd seg i en Super-Elite turnering før, men han vant Challenger-gruppen under Tata Steel 2016 og kvalifiserte seg dermed til det fine selskap i årets toppgruppe. Der skal han altså opp mot folk som Magnus, Wesley So, Aronian, Anish Giri og Sergey Karjakin - det kan bli spennende å se? Dette er en av disse unge inderne som har vært nifs i de aldersbestemte klassene der han blant annet ble verdensmester under 16 år i 2008. Han ble indisk mester i 2009 og har trolig en karriere over 2700 foran seg. I første runde spilte han remis mot Loek Van Wely med hvit i en Alapin-sicilianer der han sto godt, og på et tidspunkt trolig hadde vinnende fordel. Men som kjent er det ofte slik at det som skiller klinten fra hveten er akkurat evnen til å vinne de spill som er og forblir vunnet! Det gjorde ikke Adhiban og hjemmehåpet VW slapp dermed med skrekken i innledningen.




Dmitri Andreikin og Wei Yi spilte remis seg imellom
Foto: Alina l'Ami  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Dmitry Andreikin og Wei Yi kjempet en russiskduell der russeren Andreikin, som spilte hvit, altså møtte det litt kjedelige russiske forsvaret. Litt pussig at Wei Yi ikke tester ut siciliansk-musklene sine i en slik turnering tenker du kanskje? Men praksis har vist at det ofte er farlig å spille for skarpt mot de beste i verden i de første turneringene dine på toppnivå. Da gjelder nemlig tre ting mot de aller beste, soliditet, soliditet og soliditet til du har nivået inne og kan boltre deg litt mer. Kunsten er å vite hvor langt en skal strekke strikken, og det tar tid å finne ut. Wei Yi holdt remis selv om Andreikin hadde klare sjanser underveis.

 


Pavel Eljanov slo Richard Rapport med de hvite brikkene
Foto: Alina l'Ami  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Pavel Eljanov fra Ukraina er The dark horse i feltet. Mannen du skal være på vakt for i denne turneringen eller selve form-spilleren om du vil! Alt i første runde viste han verdenseliten hvor skapet skal stå! Ikke noe tull, ikke noe leke spill, av med silkehanskene og skarpt spill fra start. Nå fikk han riktignok meget god hjelp fra Richard Rapport, som møtte opp til partiet med nye kamphansker som alt var på og som lirte av seg et interessant 4...g5!? mot engelsk åpning - og som hadde mye spill om han hadde våget å ofre en kvalitet i det tidlige midtspillet med 15... La6! 16. Sxe7+ Sxe7 17. Lxa8 Dxa8 18. exd4 Dc6! 19. d5 Dxc4 20. Dxc4 Lxc4. Da ville han trolig fått leve lenge i landet og kanskje ville han sågar scoret et helpoeng da d5-bonden også faller slik at svart sitter igjen med mye god kompensasjon for kvaliteten. Eller hva skal en si om to sentrumsbønder og løperparet intakt - snasent sier jeg. I stedet ble det Eljanov, som på lekent vis ofret en kvalitet, og som vant partiet i stor stil. Rundens parti og moralen er: Når Caissa serverer deg et kvalitetsoffer på et sølvfat - utnytt sjansen, spill offeret og tro på seier for ånden over materien!

 

Andre runde av Tata Steel 2017 - Magnus smeller til med sterk seier

I andre runde spilte Magnus et praktparti med hvit i siciliansk mot Radoslaw Wojtaszek som skal hugges herfra til evigheten i stein. I hvert fall skal dere alle få partiet kommentert her hos Sjakkfantomet slik at du og jeg husker partiet til evig tid. Det var nemlig et førsteklasses parti av Magnus der han bød opp til dans i siciliansk, og han fikk Wojtaszek med i en Slow Fox der polakken sakte men sikkert ble Out-Foxed av Magnus sine rolige rytmer. Du kan se partiet under - se og lær og tenk over hvilken betydning det har å ha den riktige løper som hele tiden står og presser ned på akilleshælen f7. Lærerik sjakk der med andre ord.

Richard Rapport er den kule gutten i klassen over deg, som forteller vikarene at han heter noe helt annet enn det han gjør, og slik skaper han spillerom for spill-lopper og mye moro for resten av flokken som ser på. Stikkordene her er uregjerlig, vill og med stor sans for det ekstraordinære. Jeg har litt vondt av Rapport - for gudene liker tydeligvis ikke rampete gutter - og uttellingen har blitt deretter. Mot Karjakin åpnet Rapport ballet med sitt elskede 1.b3, litt rampete allerede der, og han fikk i hvert fall til et originalt spilleopplegg med det åpningstrekket. Fischer spilte jo også slik, men i dag er det ikke mange som gir bort hvitfordelen for å komme inn i en åpningsvariant de kjenner litt bedre enn motstanderen lenger. Karjakin løste svarts åpningsproblemer - hvis han noensinne hadde noen sånne underveis - og fikk fordel. Men dessverre for russeren holdt det ikke til mer enn remis - da de ulikefargede løperne ble en maktfaktor for begge parter på hver sin farge.

Levon Aronian spilte et svært saklig parti mot Wei Yi i den andre runden med hvit. Fordelen av å ha hvit i sjakk er at en da kan velge terrenget kampen skal utkjempes i. Det blir nemlig fort litt «Stein, Saks, Papir» også innen sjakken - da en har ulike styrker som brukes best i ulike terreng. Angrepsløven Wei Yi liker seg best i åpne taktiske spill der regnemusklene kommer til sin rett. Derfor valgte Aronian med hvit å spille det sedate 1.Sf3, for så å gå over i en katalansk dronninggambit på samme vis som vi har sett Kramnik gjøre det dag år ut og år inn. Du husker ellers kanskje at Kramnik slo Kasparov, og Anand slo Kramnik og Kasparov slo Anand. Der har du en liten runddans som viser at den universelle Anand fikk problemer mot angrepskongen og taktikeren Kasparov, men at han slo posisjonskongen Kramnik. Mens Kasparov på sin side ikke håndterte posisjonsspillet til Kramnik like godt som han håndterte Anand sitt mere universale spill.  Litt stein, saks og papir der også altså.

Det så i det tidlige midtspillet ut til at Wei Yi gikk på en kjempesmell mot Aronian i dette oppgjøret - da han slo på e5 i midtspillet - noe som er posisjonelt grusomt i slike stillinger fordi svartfeltene etterpå vil blø. Med Aronian feilet i taktikken som oppsto - og han overså et sterkt mellomtrekk i en viktig variant med 17. cxd5! med poenget 17...Sxe3 18. d6! Qg5 19. Sxe4! fxe4 20. fxe3 og hvit vinner. Svart kan spille bedre enn dette - men han kan aldri komme seg helt ut av alle de posisjonelle problemene han har. En gylden sjanse i det tidlige midtspillet for Aronian der altså - men når han ikke fant denne sjansen - fant han aldri noe krutt som ga grunnlag for seier. Remis, og det kan Wei Yi være fornøyd med etter rufsete spill.




Loek van Wely blør ratingpoeng på hjemmebane i Nederland
Foto: Alina l'Ami  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Loek van Wely ble nedspilt av Eljanov i denne runden og det er ofte slik at Van Wely hopper opp som en løve fra start når turneringen begynner og faller ned som en skinnfell etter hvert. Det tror jeg han gjør i år også - så dette blir en scoringssjanse for de beste som vil skille klinten fra hveten. Anish Giri spilte en saklig remis mot Wesley So, der han presset det amerikanske stjerneskuddet og kunne avviklet til et sluttspill med bonde over så vidt jeg kunne se. Trolig ville dette dog bare ført til et kjent tårnsluttspill som er remis ved beste spill - og de beste spiller ofte det beste i slike utstuderte sluttspill. En saklig remis med andre ord. De to russerne Andreikin og Nepo spilte en tannløs remis seg i mellom - en god grunn til ikke å ha dem begge med til neste år spør du meg. Nepo må nemlig bevise noe på dette nivået med hvit om han skal få mange invitasjoner - og dette var skuffende saker fra dem begge. Andreikin er gode på sitt beste, men vil han nok og våger han nok på dette nivået?

30 år gamle Pentala Harikrishna har i en årrekke vært Indias nr. 2 i sjakk. I det siste året har han sågar utfordret Anands posisjon som nr. 1 i landet på rating-listene, og selv om Anand gjennom mange god resultater den siste tiden - og har gjenerobret sitt domene - så er Harikrishna en god nr. 2 i India. Når han så skulle opp mot den 24 år gamle landsmannen Baskaran Adhiban ville han selvsagt vise seg fra sin beste side. Men det var den unge kamphanen som kom best ut av duellen i Arkhangelskvarianten i spansk, og med utsøkte åpningskunnskaper fikk han opp en sterkt fordelaktig stilling med svarte brikker. Harikrishna kjempet med nebb og klør i sluttspillet der han søkte hele poenget tross svarts løperpar. Baskaran Adhiban fikk aldri gleden av å spille med et sterkt løperpar som slo ut i full blomst - da Hariskrishna holdt strukturen lukket og det viste seg at ting snudde på en femøring i den erfarne inderens favør. Det ble nemlig et heidundrende matt-angrep ut av det hele og hvit vant en kampseier i sluttspillet. Harikrishna kan sies å ha vært litt heldig og veldig dyktig i dette prestisjeoppgjøret.

 

Tredje runde av Tata Steel 2017 - Wei Yi vinner viktig oppgjør

Tredje runde bød, som runden før, på mye kampsjakk. Silkehanskene var forsvunnet historie nå, og hardest til verket skred Wei Yi og Ian Nepomniachtchi, som begge frivillig utkjempet slaget sitt i åpent lende i en skarp sicilianer. Åpningen over alle åpninger - sjakkens Rolls Royce. Det skarpeste du får i et sjakkparti om du ikke skal gå tilbake to steg til romantikken og hoste opp en frekk kongegambit! Nei, de spilte selvsagt ikke det, men siciliansk som nevnt. Alle ubalanserte åpninger mor, og en skarp spillemåte for svart som tar sikte på et motangrep i stedet for å utligne spillet først. Det motangrepet kom, men med et flott 26.e6!! fikk Wei Yi skrudd fast sluttspillskvisen sin akkurat da røyken så ut til å legge seg etter en hard kamp jeg trodde ville ende i remis. Men fredspipe blir det jo sjelden mellom to så aggressive spillere, og ei heller i fortsettelsen, selv om Nepo på utrolig vis lenge holdt partiet innenfor remisgrensen og dermed det holdbare. Wei Yi spilte nemlig i trekk 50 trolig bort en vunnet stilling, og endte opp i et sluttspill av typen konge, bonde og løper mot konge, bonde og tårn for Wei Yi og det skal være remis så lenge kongen er innenfor en viss rekkevidde i forhold til motstanderbonden. Det var den her - men Nepo gjorde en uforglemmelig tabbe og tapte allikevel partiet da løperen hans ikke kunne dekke hans egen viktige bonde lenger. Vi tar en titt.

Wei Yi vs. Nepo, Wijk aan Zee (3) 2017:

Svart trekker og holder remis:



 

Her ville 66...Lc1! holdt remis da løperen komme i forsvar via a3 eller b2 i rett diagonal igjen. Etter det spilte trekket av Nepo 66...Lc3?? tapte han etter 67.Tc4! da løperen ikke lenger kan dekke a5-bonden på fornuftig vis (67...Lb4 68.Txb4! og vinner). Synd for Magnus sin venn Nepomniachtchi - men bra for alle oss som elsker sjakk og som håper at Magnus snart får en verdig utfordrer som virkelig spiller en annerledes og mer angrepshissig sjakk! Det var godt å se Wei Yi gi jernet i dette partiet og Caissa ga han kanskje full pott og et vakkert poeng mot en sterk spiller i premie for hans store mot.



Magnus imponerer en hel sjakkverden - nok en gang og har 75% score etter fire runder
Foto: Alina l'Ami  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Hva så med vår mann - verdensmesteren? Magnus hadde svart mot Andreikin i tredje runde og han virket svært så fornøyd med en kort dag på jobben og remis ved trekkgjentakelse i trekk 26. Ikke bra spør du meg, siden jeg forventer at Magnus kjemper med nebb og klør med begge farger når han står best. Og best sto han utvilsomt mot Andreikin i dette partiet og han kunne med letthet ha spilt videre uten å ha tatt mye risiko. Allikevel var det nok med i regnestykket til Magnus at stillingen var ubalansert, og at ting for kunne snu seg om han gjorde en feil. Skuffende for fansen, og Andreikin var selv lettet, og litt overrasket, over at han slapp så lett til remisen i en slik stilling.

Karjakin leker ikke butikk i Wijk aan Zee og det kan se ut som han er tilbake til angrepssjakken sin når han møter presumtivt svakere motstandere. Det er bra! Å se Karjakin grave seg ned, og spille opp fort av ulike slag, er som å se maling tørke og da vil jeg mye heller se han rive av seg et østerisk angrep mot Pirc - for bare å la det stå til! Det gjorde han da Unlucky Loek bød opp til dans i en Pirc eller Jugoslavisk som det heter på norsk. Det er vel ingen hemmelighet av hollenderen ble blåst av brettet? Mye artig sjakk av Karjakin i dette ikke helt feilfrie partiet som bød på det ene krumspringet større enn det andre. Men hvits bukkeritt endte lykkelig for Karjakin som så sitt snitt til å ofre dronninga i trygg forvisning om at han fikk en ny madame med sine to sammenhengende fribønder som spratt oppover brettet og var helt uimotståelig. Artig sjakk dette og slik vi ønsker å se Karjakin spille sin sjakk - men stor bravur og punch i spillet sitt.




Wesley So hadde sin heldige stund mot Richard Rapport med hvit...
​Foto: Alina l'Ami  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Vesle So bød opp Richard Rapport til en rolig vals i dronningindisk med g3 som hvit - og det partiet eksploderte selvsagt like kraftig som bensin gjør det når du tenner på lunta. Boom, Boom, Boom fra Wesley So - f3, g4 og dobbeling i h-linja og så håpe på angrep. Bang, bang, bang fra Richard Rapport, som med kraft-trekkene Lc1!, f5! og invasjon over feltet g2 med tårnene sine fikk opp en totalt vunnet stilling etter briljant svartspill fra den unge ungareren. Men så var det Caissa, og teorien om guder og tøffe gutter da. Gudinnen har visst langt sin elsk på Wesley So, for i dette partiet slapp han billig fra et spekulativt spill, og vant sågar partiet da det snudde i trekk 33 og 34 - og etter dette så So seg aldri tilbake - men vant i ren Run Away-stil. Ikke et vakkert parti fra Wesley, men med sitt angrepsforsøk ville han noe og Anish Giri sin nylige uttalelse i New in Chess om at Wesley So skal være glad for at alle ikke spiller så solid mot han i toppen - som han selv gjør mot dem - virker på meg litt malplassert. Giri selv er intet fyrverkeri - og Wesley har håndtert overgangen fra å være en rabiat angrepsspiller, som vant åpne amerikanske turneringer på stripe - til å bli en verdensstjerne over 2800 i rating på en forbløffende god måte! Slikt står det alltid respekt av. Så rundens seierherrer ble de hardtslående karene Wei Yi, Wesley So og Sergey Karjakin - det føles helt på sin plass all den tid possekongene Carlsen og Eljanov er i rute og har gjort sine saker i turneringen meget bra så langt.

I tredjerunden spilte Eljanov engelsk med hvit mot Harikrishna som valgte den symmetriske varianten som han håndterte fint da han alt rundt trekk 14-15 sto bedre da hvit hadde en isolert bonde uten at han fikk spill for den. Inderen vant sågar en fin bonde, og det begynte virkelig å se stygt ut for Eljanov da Harikrishna kunne tilbudt et tårnsluttspill med 34...Dc7! som var sterkt fordelaktig for han selv. Det ble det ikke noe av, Eljanov vant dermed bonden tilbake og partiet endte remis. Eljanov prøver hardt å vinne alle partiene sine og det virker på meg som om han går ut fra startblokkene med døden i blikket og full fart bak rattet fra trekk nr. 1 - slikt gir av og til resultater når en er i form og har glien på plass - men kan det virkelig holde helt inn? Jeg tror ikke det.

Radoslaw Wojtaszek spilte hvit mot Anish Giri i en slavisk dronninggambit som ebbet ut i remis, men ikke uten sverdslag. Allikevel var det ikke verdens mest spennende parti, og Giri må snart vise noe mer om han skal bli farlig i disse Super-Elite turneringene. Ellers vil han ende sine dager som Peter Leko - en evig toer som aldri rakk helt opp til sjakkstjernehimmelen. Meget sterk, men litt for glad i trygghet, kontroll og soliditet til å vinne mot de beste. Aronian har også blitt mer og mer solid etter en nedgangstid der han blødde rating slik andre blør neseblod. Aronian kom seg over den kneika, men mot indiske Baskaran Adhiban (2653) fikk han lite til og inderen var vel den som hadde føringen i partiet lengst. Men Aronian, som hadde en dårligere struktur, hadde hele veien aktive brikker og holdt remis med letthet - men fikk altså aldri noen vinstsjanser mot feltets ferske spiller.

 

Fjerde runde av Tata Steel 2017 - Magnus knuser vidunderbarnet Wei Yi

I fjerde runde fortsatte det med tre seire og mye kampsjakk over hele fjøla og heldigvis var Magnus tilbake på vinnersporet, som hvit, da han møtte det kinesiske vidunderbarnet Wei Yi. De skal tidlig tuktes om de skal huske det! - og Magnus slo i denne runden Wei Yi slik at han vil huske leksjonen lenge! Etter en kongebonde-åpning valgte Magnus den sjeldne løper-åpningen - altså 1.e4 e5 2.Lc4 som var litt artig for meg å se Magnus spille, da jeg har anbefalt dette som et fint overraskelsesvåpen før - og da Magnus spilte det mot Fabiano Caruana i 2014 der han jo vant et fint parti. Dette er altså en åpning Magnus har god score i, og som passer han fint. Alt når Wei Yi spiller det passive 4...d6 tror jeg Magnus er fornøyd med å få opp en ungarsk stillingstype, i stedet for en italiensk stillingstype. 

Etter dette fikk vi det klassiske spillet som gjør at Magnus er nr. 1 i verden i sjakk. Først bygget Magnus et sterkt sentrum, samtidig som en offensiv på kongefløya fant sted. Så byttet han plutselig dronninger når en viss fordel var oppnådd - og det ble vanskelig å gjøre fremskritt. Så satt han igjen med et sluttspill med mange små, og store, posisjonelle pluss - som samlet gjorde at han kunne skvise det hele i timesvis om han ville, men som i sum allikevel ikke ga en objektivt vunnet stilling. Men da Wei Yi ikke fant det helt nødvendige 29...f6 - og i stedet overspilte stillingen totalt med 29...g5? og 30...c5? var det raskt over, da svart ble for løs i fisken og stillingen hans gikk i tusen knas. Wei Yi ga opp da Magnus begynte å innkassere materiell og vår mann hadde raskt en totalt vunnet stilling på alle mulige måter. Fint spill av Magnus som fikk Wei Yi inn i et spor der han aldri fikk briljere.

Wesley So møtte i denne runden Loek Van Wely som altså kom til runden med to strake tap og blødninger fra både nese og munn. Det ble lett match selv om Wesley spilte svart, og selv om han tilsynelatende gjorde sin feil underveis. Men han sto aldri dårligst med svart, han spilte komplisert og god sjakk der han sa takk når motstanderen bukket og innkasserte det han fikk. Et viktig helpoeng til Wesley So som så langt holder følge med Magnus Carlsen og det er ingen overraskelse lenger etter storspill i hele 2016 for amerikaneren som virkelig imponerer for tiden.

Det tredje som vant et parti i fjerde runde var selvsagt Eljanov med svart! Hvem andre er vel i flytsonen som han? Offeret hans ble den 24 år gamle inderen Baskaran Adhiban (2653) som denne gang presset på med hvit, men som i partiet mot Aronian aldri fikk noe med substans. Eljanov gjorde så noen flotte posisjonelle vurderinger da han byttet dronninger og gikk inn i et fordelaktig løpersluttspill - med bonde under! Eljanovs trumf var den fjerne fribonden i a-linja og hans triumf kan kunne knyttes til denne, og en dårlig forsvarsjobb fra hvit. Men når en spiller først blør i en turnering - vil alle kjempe mot denne mannen med råskap i blikket og derfor spår jeg at Loek van Wely og 24 år gamle Baskaran Adhiban får en tøff ferd frem mot runde 13 der turneringa avsluttes på søndag den 29. januar. I siste runde skal forresten Magnus ha hvit mot Karjakin - la oss håpe at Magnus da spiller for turneringsseier!

Dette betyr at oppgjøret mellom Harikrishna og Karjakin endte remis - de spilte en svært så korrekt italiener som aldri tok helt av. Avbytteleken og remis er stikkordene du trenger her. I en skotsk åpning hadde Anish Giri sjansen til å få en vedvarende fordel av det store slaget med hvit mot Andreikin ved flere anledninger - men det ville seg ikke for hjemmehåpet selv om han altså hadde en stor fordel oppe på brettet ved en rekke anledninger - noe som han kunne bygget videre på om han holdt et Magnus-kaliber. I trekk 37 fikk han sågar servert knockout-slaget 37.e5! på et sølvfat - men heller ikke dette fikk den sterke nederlenderen med seg. Remis for fjerde gang på rad for Giri med andre ord. Vi tar en titt:

 

Giri vs. Andreikin, Wijk aan Zee (3) 2017:

Hvit trekker og vinner med sverdslaget 37.e5!



 

Richard Rapport spilte lukket siciliansk mot Anands tidligere sekundant Radoslaw Wojtaszek, men da polakken Wojtaszek svarte med en dragevariant, ble d4 spilt og det ble en åpen stilling ut av det - og spill for begge parter. Wojtaszek tok snart over føringen i partiet og det var han som satt ved rattet det meste av veien. Men da han ikke åpnet slusene med b4 i trekk 38, fikk han aldri en like god sjanse til å få sterkt spill senere. Et trekk for sent, i trekk 39, pøste han på med b4 - men da var han ikke like godt organisert selv til å utnytte e-linja senere som han var det i trekk 38. Remis mellom to fightere ved sjakkbrettet.

Aronian og Nepo spilte kongeindisk med overgang fra Saemisch-varianten til en moderne Benoni. Der mishandlet Nepo stillingen ved å spille for aktivt, og med b5 burde og skulle han mistet en bonde - men utrolig nok tok ikke Aronian bonden på b5 i sitt 18 eller 19 trekk. I stedet spilte han på angrep og det viste seg raskt å være en stor feilvurdering. Partene tok remis ved trekkgjentakelse i trekk 28 og det skal Nepo være best fornøyd med.




Pavel Eljanov er sterk og leder med 3.5 av 4 mulige - slå den du!
Foto: Alina l'Ami  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

 

Avslutning - Eljanov leder med 3.5 av 4!

Dermed leder Eljanov med knallsterke 3.5 av 4 mulige foran Magnus Carlsen og Wesley So med 3 av 4. Sergey Karjakin og Pentala Harikrishna er på slagavstand med 2.5 av 4 og pluss-score, mens Anish Giri leder remisrekka av folk som har 2 poeng etter fire remiser. I den kategorien er nemlig også Aronian og Andreikin så langt, mens Wei Yi er den siste med 50% score selv om han står med en seier og et tap i tillegg til to remiser. Det har altså vært mye kampsjakk i Wijk aan Zee som alltid, og vi har mye god sjakk i vente i tiden som kommer.




Magnus har lekt sjakk så langt og bare koser seg på favorittarenaen i Wijk aan Zee
Foto: Alina l'Ami  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Det ser allerede ut til at sluttseieren vil stå mellom Wesley So og Magnus Carlsen. Jeg klarer ikke å se for meg at Eljanov går tapsfri gjennom dette feltet, og ei heller at han holder dampen oppe og vinner det. Et par smultringer blir det på ukraineren da det blåser på toppene og han ikke er like solid med svart som med hvit. Men at han får en topp-5 plassering - se, det tror jeg fort vil skje. Der oppe vil Karjakin og Aronian også melde seg på tror jeg - så da har du dagens tips. Wei Yi kan gjøre vei i vellinga, og få sitt gjennombrudd på toppnivå med en topp-plassering i årets Tata Steel i år, men han virker noe umoden i forhold til Magnus på samme alder og kommer ikke støtet fra kineseren i år - tror jeg fort han aldri blir den store, og klare utfordreren, som jeg trodde for noen år siden. For de siste par årene har vært en stagnasjonsperiode for Wei som passerte 2700 i mars 2015 - og som to år senere kanskje ligger på omtrent samme nivå? Vi får se i slutten av mars. Allikevel har han gjort mange små og store oppdagelser over sjakkbrettet. Han har akklimatisert seg på et høyere nivå, han har blitt varm i trøya mot de aller beste, og kanskje tar han nye steg på slutten av årets Wijk aan Zee-turnering. Det ville ikke forundre meg for han spiller hvit mot Adhiban fra India og Van Wely fra Nederland og dette er to meget gode vinst muligheter for kineseren - og det vet han godt. I tillegg har han en gylden sjanse mot Wojtaczek, som ikke skal føle seg trygg mot det kinesiske vidunderbarnet, og da særlig ikke om han spiller siciliansk. Men først og fremst er dette en lang turnering der det viktigste er å gjøre få klare feil - klarer man det - kommer man langt! Slik er det bare.

Her er Magnus sin flott sicilianskseier over Wojtaczek kommentert av Sjakkfantomet selv:

 

 

Vi gleder oss til fortsettelsen!

Chessgames.com har partier som du kan spille gjennom

De offisielle hjemmesidene er gode som alltid!

Løsningen på Sjakkfantomet Julequiz 2016


Den nye boka av Bobby Fischer med forord av Andy Soltis er premie i Sjakkfantomets Julequiz!
 

For å jazze opp nivået ytterligere på de gode svarene på quizen skrev jeg: "Ingen bruker å ha 100% score på Sjakkfantomets quiz!". Det skulle jeg tydeligvis ikke har gjort om ønsket var at quizen skulle forbli umulig å løse! Det var den nemlig ikke da vi fikk en fortjent vinner som tok 100% score og som også forbedret fasiten min - da jeg mente at det var 1015 partier i den klassiske VM-historien. Dette skrev jeg faktisk under sjakk-VM på bloggen min og dermed felte jeg en konkurrent til vinneren som kun hadde feil på dette spørsmålet.

Jeg velger å offentliggjøre de tre første som vanlig - vinneren får tilsendt en bok:

1. Egil Arne Standal, 10 av 10 mulige!

2. Audun Pedersen, 8 av 10 mulige.

3. Arne Skodvin Kristoffersen, 6.5 av 10 mulige.

Det betyr at den regjerende dobbeltmester Arne Skodvin må tre ned fra tronen og etterlate seg plassen til en ny «Kvissmester» - nemlig Egil Arne! Sjakkfantomet gratulerer!


Vi tar de 10 spørsmålene i tur og orden:

1. Når og hvor gjorde Magnus sitt aller beste turneringsresultat så langt i karrieren ut fra prestasjons-rating?

Rett svar: Nanjing Pearl Spring 2009, 8 av 10 og en rating-prestasjon 3002.

 

2. Hvilken sjakkturnering har Magnus verdsatt som den viktigste i sitt liv i flere intervjuer?

Rett svar: Magnus har i flere intervjuer fremhevet sin seier i miniputt i NM i Asker i år 2000 som avgjørende for sjakk satsingen sin.

 

3. Hvilket sjakkparti synes Magnus er det aller beste han har sett?

Rett svar: Magnus har nevnt et parti med Vishy Anand mot Gata Kamsky fra kandidatmatchen deres i 1994 - uten selv å presisere hvilket parti det er. Chessbase gikk faktisk ut og valgte "feil-parti" da de offentliggjorde saken på sine nettsider der de valgte ut 4. matchparti. Men etter en gjennomgang av alle partiene var det lett for en ekte sjakk-elsker som Sjakkfantomet ;-) - å se at det måtte være det første matchpartiet Magnus mente - selv om det ble remis i denne fantastiske Marshall-gambiten - så rett svar er: Første matchparti av Anand - Kamsky. De som problematiserte dette uten å utelate første matchparti fikk 1 poeng, de som skrev 4. matchparti som ChessBase får bare 1/2 poeng. Du kan se det fantastiske partiet videokommentert her.

 

4. Hvilken mann har slått tre verdensmestre i en og samme turnering - uten å noensinne bli verdensmester selv? Husk at alle ikke nødvendigvis var verdensmestre riktig enda...

Jeg visste at denne var bi-løselig - men at det var hele fire spillere som hadde gjort denne prestasjonen - visste jeg ikke! Allikevel var navnet til en av disse fire nok til full pott.

Rett svar: 

1. Reuben Fine i AVRO 1938 der han slo Botvinnik, Euwe og Alekhine.

2. Paul Keres i VM-turnering 1948 der han slo Botvinnik, Smyslov og Euwe og Kandidatturneringen i Bled-Zagreb-Beograd 1959 der han slo Tal, Smyslov og Fischer.

3. Svetozar Gligoric i Kandiatturneringen i Bled-Zagreb-Beograd 1959, slo Petrosjan, Smyslov og Fischer.

4. Vassily Ivanchuk i Linares 1991 der han slo Kasparov, Karpov og Anand.

 

5. Hvis vi tar med rubbel og bit - det uspilte partiet mellom Bobby Fischer og Spassky, det uspilte partiet mellom Kramnik og Topalov, VM-turneringene i 1948 og 2007 samt stikk-kampene i hurtigsjakk. Hvor mange VM partier inneholder da den klassiske VM-historien?

Rett svar:  Den klassiske VM-historien inneholder 1005 partier - og en kan lese om dem og se tabeller i den flotte boka: "The Big Book of World Chess Championships".


6. Han må ha vært en av de sterkeste IM'ene i sjakk i verden på sin tid og ble best på sitt bord i sjakk-OL da landet hans tok et legendarisk OL-gull. Der gikk han tapsfri gjennom mesterskapet, men allikevel er han knapt nok kjent i dag hos noen sjakkelskere utenfor hans eget hjemland. I belte har han skalpen til flere stormestre og han var blant de 100 beste i verden på sitt aller beste. Hvem tenker jeg på?

Her godtas to rette svar:

1. IM Kim Commons tok OL gull i 1976 med USA og vesten og var 2. reserve for USA i sjakk-OL i Haifa 1976, der han tok 7,5 av 9.

2. IM Braslav Rabar, tok OL-gull og individuelt gull på 4. bord med Jugoslavia på hjemmebane i 1950. Han tok 9 av 10 mulige.

 

7. Han var ener eller toer i verden i rundt 4 år og døde som mange sjakkmestre en tragisk død. Han er fortsatt en het potet i kampen om hvem som har vært best - uten å bli verdensmester i sjakk om en ser historisk på det - men er allikevel nesten glemt i vår tid. Ser en det hele i et lengre perspektiv mener jeg at han på mange måter er selve høvdingen som aldri ble verdensmester i sjakk selv om han levde i en tid der VM ble arrangert. Hva het han?

Rett svar: Denne var vanskelig - men flere klarte den likevel. Harry Nelson Pillsbury hadde en kort og fantastisk karriere på det aller øverste nivået før han døde bare 33 år gammel av syfilis.

 

8. Om han var en gentleman vites ei, og sitt kallenavn tyder på at han var en ubarmhjertig og angrepsvillig sjel over sjakkbrettet hvilket han også var. I mer enn 15 år pendlet han inn og ut av plassen som nr. 2 i verden i sin tid - men han var aldri helt den beste. En evig toer som ikke er like kjent i dag som han engang var den gang han levde. Det hører med til historien at denne spilleren fikk med seg mer enn 50 år innen turneringssjakken.

Rett svar: Joseph Henry Blackburne, 1841-1924, som hadde tilnavnet "The black death". Jeg gir ordet til vinner Egil Arne: "Han var vel ingen gentleman, han skal angiveleg ha kasta ein motstandar ut av vindauget etter eit tap... Han spelte turnering i London i 1862, og delte førsteplassen i den britiske meisterskapen i 1914 i ein alder av 72, pent!"

 

9. Det er diskutabelt om han var best i verden på noe tidspunkt - men det finnes utvilsomt noen som mener at han var nettopp det. Dette er det store talentet som fikk en kjent akademisk løpebane - og som derfor takket nei til sitt VM-spill som han rettmessig var kvalifisert til. Senere ble han kontaktet av moren til en kommende verdensmester i sjakk i det henseende å hjelpe sønnen hennes. Ikke med sjakk - men med noe ganske annet. Hvem er mannen jeg tenker på?

Rett svar: Reuben Fine var utdannet psykoanalytiker, og han takket nei til VM-turneringen 1948. Men han delte seieren under AVRO i 1938 og enkelte, deriblant Jeff Sonas - sine fine side Chessmetrics mener at han var best i verden på slutten av Alekhines regjeringstid.

 

10. Mens vi snakker om sjakkens aller største spillere som ikke riktig helt har fått den anerkjennelsen de fortjener er denne mannen selvskreven. I 7-8 år var han utvilsomt blant de to beste i sin samtid, allikevel ble det aldri en VM-match på denne kjempen. Han døde en tragisk død, men var en frontkjemper over sjakkbrettet med store angrep og svært begavede sluttspill på samvittigheten. Hvem tenker jeg på?

Rett svar: Akiba Rubinstein, som ikke fikk noen VM-match mot Lasker i 1914 fordi første verdenskrig brøt ut.

 

Fantastisk innsats av Egil Arne med 100% - og alle som klarte 50% eller mer på denne quizen

Dere andre må øve mer til neste gang ;-)

VM i lynsjakk 2016: Karjakin snøt Magnus for VM-gull!


Sergey Karjakin var et eneste stort glis på premieseremonien etter at gullet var i boks!
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

VM er over og vi har fått en ny hurtigsjakkverdensmester etter at Magnus mistet sin tittel i Doha til en meget sterkt spillende Sergey Karjakin. Begge gjorde eventyrlige prestasjoner som kanskje bare Bobby Fischer har overgått i spillets lynsjakkhistorie. Ja, dere vet vel alle at Bobby satte den russiske makteliten i sjakk fullstendig sjakk matt i Novi Herceg i 1970? Etter det var de ikke så interessert i å spille mot Bobby da han smelte til med 19 poeng av 21 mulige mot spillere som Petrosian, Korchnoi, Tal, Smyslov og Bronstein. Jeg anbefaler deg på det varmeste å kikke på noen av Bobbys partier fra den gang - de står seg den dag i dag som ruvende monumenter fra en stor sjakkspillers karriere. Du finner dem samlet her.

Magnus og Karjakin tok som ventet ingen Bobby på dag to, men fulgte hverandre tett som hagl gjennom hele dagen der de begge gikk på stygge tap, men der de først og fremst imponerte stort! Magnus sitt tap kom mot Ivanchuk mens Karjakin tapte mot Nakamura. Ellers ble det 6.5 av 9 på begge to og da ville Caissa det slik at tie-breaket gikk til Karjakin denne gangen. Vi husker at Magnus dro det lengste strået i New York i en match han fort kunne tapt og jeg forventet vel derfor at Magnus ville være raus om akkurat Karjakin snøt han for seieren. Delvis fordi Magnus Carlsen har vunnet mange tie-break i karrieren allerede - og slikt jevner seg naturlig ut - delvis fordi Karjakin var så nært i New York og delvis fordi Karjakin er en verdig mester som har spilt mye god sjakk underveis. Men Magnus var overhodet ikke raus med sine konkurrenter denne gang. I stedet gikk han gjennom flere følelsesutbrudd både på direktesendingen til NRK og på premieseremonien. Den siste stakk han fra med både diverse grimaser og armbevegelser som antydet at han ikke respekterte resultatet, og til NRK snakket han ned Anands sekundant så det holdt under deres direktesending. Radosław Wojtaszek fikk altså pukkelen full, og ved å snakke polakken ned får vi håpe at Magnus fikk snakket sitt eget ego på plass igjen - for rent PR-messig var det ikke noe godt stunt for Magnus sin popularitet å rase slik - for så å stikke fra åpningsseremonien. Trist var det egentlig - men også forståelig da Magnus var utrolig nær to VM-titler i sjakk, og endte opp med null på hårfine marginer. Allikevel bør vel noen i støtteapparatet til Magnus hviske han i øret at demoner kjemper man ikke mot for åpent kamera - det tar seg nemlig ikke ut.


"Not this time, Mr.Carlsen!"  -  Sergey Karjakin på twitter

😎

Ja, at Magnus var skuffet forstår jeg fullt ut og at han raser er greit nok - men skjul det litt bedre og ikke ta det ut over andre tenker jeg. Magnus har trukket gull-loddet i livet så mange ganger at han har lite, eller ingenting, å klage over. Det gjelder også i sjakk-karrieren og han hadde fin flyt i mange av partiene sine i Doha som du vil se under. At Ivanchuk, som slo Magnus i innbyrdes oppgjør og som hadde bedre kvalitet, ble hurtigsjakkmester. Fortjent! At Karjakin, som slo Magnus i innbyrdes oppgjør og hadde bedre kvalitet ble lynmester. Fortjent! En kan selvsagt si at Magnus var best totalt og ha helt rett. En kan også si at Magnus var et hundredel fra å seire i begge disipliner - og en har rett. Men så jevn er toppsjakken av og til og vinner en mange tie-break på stripe vil Caissa før eller siden sette en stopper for deg slik at det jevner seg ut. Det er nemlig de store talls lover som til slutt styrer slikt og selv Magnus kan ikke vinne i Lotto hver uke - og sjakk er også ørlite flaks selv om det er 96% ferdighet i bunnen.

Magnus sin høye rating inn i turneringen gjør at han blir seedet og privilegert i forhold til de lavere rangerte spillerne. Hans skyhøye rating og hans VM-tittel ga han ved denne anledningen til og med en egen VIP-lounge som ingen andre hadde. INGEN! Ikke engang Anand fikk hvile mellom rundene på eget rom, spilt gjennom partier og snakket på Skype med sekundantene sine - så hadde noen privilegier i denne turneringa var det nok Magnus. Forståelig? Ja, det er han som skaper sponsorkroner, det er han som er trekkplasteret og det er han som trenger et avlukke mest på grunn av oppmerksomheten. Men en fordel er det og nå han da ikke vinner - så tenker jeg at han ikke bør snakke for høyt om alt han misliker. Slikt snakker en om på forhånd - og eventuelt i intervjuer godt i etterkant av mesterskapet. Dette var nemlig Karjakin sitt store øyeblikk i karrieren - og det bør vi alle respektere!

Når vi i dag går ut av det gamle året og inn i et nytt er det med verdensmesteren i sjakk og han skal vi selvsagt være raus med. At han ikke vant en ny tittel i Doha spiller egentlig ikke så stor rolle i det store spillet slik jeg ser det. Kanskje er det til og med bra for han. Bra fordi han må strekke seg litt lenger, bra fordi han lærte noen nye ting om både sjakk og seg selv ved å ikke være ufeilbarlig og bra fordi sjakken som sport trenger flere helteskikkelser enn bare Magnus Carlsen. Det tjener han selv på i lengden da det blir flere sponsorer og flere turneringer om det er helter nok i de ulike landene. Magnus har i år fått gull, sølv og bronse i verdensmesterskapene og fikk han velge - tror jeg han ville fordelt de edle medaljene akkurat i den rekkefølgen han har fått dem. Nemlig gull i langsjakken og sølvet i lynsjakken som jeg tror er mer prestisjetungt blant spillerne enn hurtigsjakken siden det er dette de spiller år ut og år inn på både nett og ellers. Så Magnus sitt år har vært godt og vi gleder oss til å følge han ved neste anledning som er Wijk aan Zee 2017 med spillestart lørdag 14. januar. Vi gleder oss!

Vi tar andre dag av VM i lynsjakk kronologisk:

Trettende runde:


Svart mot Vachier-Lagrave i 13 runde var en på papiret tøff oppgave som Magnus mestret topp!
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Så sto altså Magnus på sterke 10 av 12 mulige under VM i hurtigsjakk etter første dag. På siste spilledag startet han så med å spille mot en av sine sekundanter fra VM-matchen mot Karjakin - nemlig franske Maxime Vachier-Lagrave. Magnus innrømmet etter partiet at det var vanskelig å spille mot en som kjente han så godt, men at han prøvde å finne noe de ikke hadde sett på sammen og han lyktes da også med å få opp en interessant stilling tidlig. I en spansk åpning der Magnus var svart fikk Lagrave tidlig inn en sterk springer på f5, og nøt en liten fordel da han pussig nok trakk springeren tilbake til g3 frivillig, og med det tapte han all fordel og vel så det. Magnus tok etter dette mer og mer over og da han fikk etablert en varig springer på c4 hadde han stor fordel som raskt ble vinnene. Analyser viser likevel at litt slurvete spill kunne kostet han seieren i teorien, men i praksis var den aldri truet og da Vachier-Lagrave var bastet og bundet på både hender og føtter fikk Magnus sjansen til å seigpine han: 

Vachier-Lagrave vs. Magnus Carlsen, VM i hurtigsjakk 2016:

Svart trekker og vinner:



 

40...f5!

- Bonden kan ikke stoppes og svart vinner avgjørende materiell med sin sterke binding. Avslutningen ble:

40...f5 41. Te1 Sxe3 42. Sxe3 f4 43. Sc2 Lh4+ 44. oppgitt

- Hele kostebinderiet til hvit ryker - en viktig Magnus seier dette.

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com

Fjortende runde:


Magnus spilte remis mot klodens raskeste i lynsjakk - Hikaru Nakamura
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php
 

Det ble et nytt svartparti mot en ny meget vanskelig motstander i neste runde. Amerikanske Hikaru Nakamura har lenge vært regnet som verdens beste lynsjakkspiller på nett - mens Magnus har vært kjent som den beste over brettet. Trolig er Magnus best begge steder - bare han får tid nok til å omstille seg - men myten og kultstatusen til Hikaru Nakamura kan ingen ta fra han. Han er da også klodens raskeste sjakkspiller og meget sterk på sitt beste. I Doha var han ikke helt på sitt beste, men presterte vel et normalresultat med 14.5 av 21 mulige. I partiet mot Magnus ble det derfor spennende, men først drar jeg en gammel historie som du trolig har lest før her hos Sjakkfantomet.

Ja, for da Levon Aronian ble verdensmester i lynsjakk i 2010 etter Tal Memorial i Moskva var Nakamura fortsatt stor i kjeften, og selv om både han og Magnus hadde havnet i det tapende feltet klart bak Aronian etter hele 38 runder med VM-sjakk. Nakkis mente likevel at det ikke var nok sjakk den dagen og at HAN kunne hamle opp med Magnus. Da bad Magnus han med opp på rommet for en duell slik de gjorde det i vikingetiden. Mann mot mann og ikke noe tull - en ren duell uten hvile til langt på natt. Det finnes et par herlige videoer av dette møtet, og et par journalister var til stede, og har fortalt om det som skjedde. Blant annet Dirk Jan Ten Geuzendam og Macauley Peterson. Magnus og Nakamura spilte best av 40 partier og Magnus gruset Nakamura med 24.5 mot 15.5 - en legendarisk match i sjakkhistorien det og helt på høyde med det beste fra romantikken der en ofte inngikk slike private oppgjør på kammerset.

Du kan se en herlig video fra seansen på YouTube

Partiet mot Naka med svart i Doha startet rolig da Nakamura spilte 5. Bd2 i en a6-slavisk oppstilling som hvit. Magnus freste dermed på fra start og snart var spillet meget originalt, men ikke veldig ubalansert av den grunn. Nakamura ønsket virkelig å vinne dette oppgjøret og han spilte det forkjærte 14.b5? som rett og slett forærte Magnus en hel, sunn, bonde og etter dette burde nok Magnus ha vunnet selv om han ga bonden tilbake - da fordelen hans posisjonell var stor og han utvilsomt må ha stått til vinst etter 34 trekk fra hvit. Vi tar en titt:

Hikaru Nakamura vs. Magnus Carlsen, VM i hurtigsjakk 2016:

Svart trekker og vinner:



 

Her spilte Magnus 34...Tdd2? og det ble remis. Etter det enkle: 34... Txb3! 35. Sxb3 Td3! har hvit en dobbelttrussel og vinner e3-bonden og partiet. Synd!

Når Magnus ikke så denne muligheten ble det verre selv om han ved trekk 52 fikk en ny mulighet til å vinne partiet da han kunne vunnet en hel offiser fra Nakkis som hadde bukket stygt. Det så ikke Magnus og da fikk han ikke flere sjanser til å slå erkerivalen i et ikke helt velspilt parti.

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com

Femtende runde:


Grischuk sperrer opp øyenene og lytter til Magnus etter en kort remis i 15. runde
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php
 

I femtende runde var Magnus endelig hvit igjen, men han overrasket i hvert fall meg ved å frivillig gå inn i åpen siciliansk mot Alexander Grischuk. Jeg har alltid ment at det beste en kan gjøre med svart mot Magnus sitt 1.e4 er å svare med siciliansk og ikke kongebonden og det mener tydeligvis også de to sjakkgigantene Grischuk og Ivanchuk som fravristet Magnus 1.5 poeng av 2 med de svarte brikkene på den siste dagen av lynsjakk-VM. Grischuk spilte Najdorf-varianten som seg hør og bør og etter 10 trekk gikk han inn i en variant med 11...Sa7 som er kjent fra teorien, som står i Rybka sin berømte åpningsbok og som kan gi remis ved trekkgjentakelse hvis begge spillerne ønsker det. Det ønsket de i dette partiet og dermed ble det poengdeling på Magnus. Vi tar en titt:


Magnus Carlsen: vs. Grischuk, VM i hurtigsjakk 2016:

Svart trekker:


 

Partiet sluttet med: 11...Sa7 12. Le2 Sc8 13. Lb5 Sa7 14. Le2 Sc8 15. Lb5 1/2-1/2

Magnus kunne velge mellom to trekk i trekk 15, som ville gitt han sjanser til å spille videre på fordel i følge teorien og Stockfish - både 15.a4 og 15.Dd3 er helt OK for hvit og også 15.Tad1 nevnes av teorien selv om Stockfish her sier likt spill. Uansett kunne Magnus godt spilt videre i dette oppgjøret og jeg tror det kunne utgjort en forskjell. Hvorfor? Fordi det psykisk ville gitt en boost om Magnus kom seirende ut av et slikt parti. Kanskje tenkte Magnus at det var langt igjen, at Grischuk ikke er den han trenger å slå og at prisen for å tape var høy. Allikevel var den ikke høyere enn 1/2 poengs forskjell og med i regnestykket må en ta det en vinner ved å faktisk vinne og det er mye! Caissa var nok neppe glad for at Magnus ikke spilte opp til dans i dette partiet og psykologisk gjør det noe med en å "feige ut" slik. Bobby Fischer ville aldri gjort det og ikke Kasaparov heller. Nå er Magnus en mye mer pragmatiske spiller enn Bobby og Kasparov - men de to sistnevnte tjente utvilsomt noe mentalt på sin store kampånd.

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com

Sekstende runde:


Magnus feies av brettet i sluttspillet av Vassily Ivanchuk i 16. runde
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php
 

Magnus fikk igjen hvit og igjen ble det 1.e4 og nok en gang ble det siciliansk. Caissa var altså ikke helt fornøyd med Magnus sin kampånd i siste parti - men hun kan ikke utsette noe på Ivanchuk sin kampånd i dette partiet og kanskje var det nettopp derfor han vant sitt andre strake parti mot nettopp Magnus Carlsen. Det kan vi tilgi siden det er Ivanchuk og siden han han slo til i sisterunden mot Vladimir Kramnik og stoppet han under kandidatturneringen i London i 2013 slik at Magnus kvalifiserte seg til VM match i hans livs viktigste turnering. Chuky spilte en sjelden og utvilsomt tveegget sicilianer der begge parter tidlig ble satt på store posisjonelle øvelser. Magnus takler første del av partiet best og presset Ivanchuk lenge før elegant forsvarsspill fra legenden resulterte i at han satt igjen med posisjonelle goder til sluttspillet som snudde partiet. Ivanchuk hadde nemlig etablert en svakhet for Magnus på c2, han hadde løperparet og han hadde en sentrumsfordel der han fikk brutt med det lekre 33...d5! Vi går inn i spillet når det drar seg til:

Magnus Carlsen: vs. Vassily Ivanchuk, VM i hurtigsjakk 2016:

Magnus har spilt det taktiske Sf5 med hvit & Svart trekker:



 

36...h3! 37. Sxe7 Kxe7 38. g4? Tc3! ... 0-1.

- Og Magnus hadde et tapt sluttspill som han tapte, selv om han senere fikk sjansen til å holde det.

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com


Syttende runde:


Det er Magnus sin tur til å briljere i sluttspillet der Radjabov blir knust til pinneved
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php
 

Etter en mager poenghøst i de to siste rundene mot Lilleulv og Storeulv - de to Chuck'ene som i Donald Duck blir til ulver - så var det svart mot Teimour Radjabov  i et parti der Magnus spilte slavisk. Jeg har lenge ventet på at Magnus virkelig skulle forelske seg i den slaviske åpningen, og det har han tydeligvis nå gjort. Allerede etter 15 trekk, når Magnus får hvitfelts-løperen sin i spill uten at noen skade er skjedd, hadde han utlignet spillet og i fortsettelsen tilbød Radja en trekkgjentakelse med Lb4-c4-b5 som Magnus ikke gikk inn i. Det hadde han heller ikke grunn til da Radjabov er svakere enn Grischuk og siden Magnus er mer fortrolig med isolert-bondespill, som han hadde fått opp mot Radjabov, enn i sicilianske midtspill. Magnus manøvrerte gradvis Radjabov helt ut i et læreboks-parti før han feilet litt, ved ikke å vinne en bonde i denne stillingen:

Teimour Radjabov vs. Magnus Carlsen, VM i hurtigsjakk 2016:

Svart trekker og vinner:



 

Her spilte Magnus 40...La3? som er et slag i luften. Han hadde det sterke:

40... Lxd2! 41. Sxd2 Sf5! og bonden på d4 går tapt.

Allikevel fikk Magnus i dette partiet uttelling for sitt gode, metodiske spill og han vant sluttspillet i stor stil. Nok et meget godt gjennomført parti fra Magnus sin hånd og han var på dette tidspunktet - etter 17 runder - toer på kvalitet etter Karjakin.


Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com

Attende runde:


Magnus hadde hastverk med å komme seg ut - 18, runde bød på et dårlig parti mot Jobava!
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php
 

Så gjenstår det kun fire runder av VM og Magnus skal opp mot Jobava og i det partiet trakk han det de fleste trodde skulle bli vinnerloddet! Ja, for i denne runden tapte Karjakin terreng i tetstriden etter at han presse Anton Korobov fra skanse til skanse og til slutt vant en bonde i et relativt velspilt parti. Synd for Karjakin og dobbelt synd for den russiske sjakkfansen da Magnus slapp med skrekken etter å virkelig ha fått kjørt seg i oppgjøret mot kreative Baadur Jobava. Det ble altså et tøft parti for Magnus som kjempet heroisk og han ble denne gang belønnet. Baadur Jobava spilte en Magnus-åpning i det han spilte en dronning-bonde åpning som han har spilt i årevis og som derfor egentlig må sies å være en Jobava-åpning. vi har tidligere sett han knuse blant annet Mamedyarov i denne åpningen, men Magnus var oppgaven voksen og svarte med flott svartspill og fikk tidlig opp en gullstilling i dette partiet etter primitivt angrepsspill fra den georgiske stormesteren. Men så gjorde Magnus først en stor strategisk feil, 15...Ld6?, og så en stor taktisk feil, 20...Tc8?, og vipps snudd partiet i en U-vending som vi også kan kalle en kuvending da det ble en helt annen dans for Magnus i dette partiet enn det folk trodde. Magnus fikk virkelig gjørt seg i fortsettelsen og vi går inn når kombinasjonsmaskinen Jobava briljerer på klassisk vis ved å vinne en viktig bonde.

Baaudur Jobava vs. Magnus Carlsen, VM i hurtigsjakk 2016:

Hvit trekker og vinner:



 

21.Sxd5! Lxd5 22. Dxc5 Txc5 23. b4! Txc2 24. Txd5 med vinststilling for hvit.

- Her kommer hvit til å vinne en bonde i fortsettelsen da e5 og a6 er svake.

Etter dette ble Magnus gradvis mer og mer utspilt og Jobava kunne avgjøre på lekent vis i trekk 46:


Baaudur Jobava vs. Magnus Carlsen, VM i hurtigsjakk 2016:

Hvit trekker og vinner:



 

46. Kc3! Kongen kommer seg bort fra diagonalen mot f1, slik at svart aldri får ny dronning med sjakk!

46...Tb1 47. Ta6+ Kh5 48. Tb6 Txb6 49. axb6 f2 50. b8=D f1=D 51.De8+ og hvit vinner.

I stedet for alt dette spilte Jobava sjakken på a6 direkte med 46.Ta6?? og Magnus smatt unna med Kh5, da 47.Tb6 i denne varianten besvares med 47...f2!! Trist for Jobava som var en slagen mann etter dette - men desto morsommere for det norske sjakkpublikumet da Magnus rykket fra Karjakin og ledet alene på dette tidspunktet.

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com


Nittende runde:


Magnus spiller praktfull sjakk i den 19. runden og knuser sin motstander
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Så hva er den store forskjellen på Karjakin under VM i lynsjakk og VM i klassisk sjakk? I VM i lyn fikk vi se den lekne Karjakin. Vi fikk se en Karjakin som spilte mye mer på angrep enn på forsvar og vi fikk se en Karjakin som virkelig ønsket å vinne partier. Et slikt parti var oppgjøret mot Peter Leko der Karjakin strengt tatt strakk strikken vel langt - og der rekylen ble voldsom. Vi går inn i partiet når Karjakin er to bønder under - men der han har sterkt motspill! Vi ser først at Leko spiser en forgiftet kvalitet og så går under i flammer. 

Sergey Karjakin vs. Peter Leko, VM i hurtigsjakk 2016:

Svart trekker og bukker under:



 

25...Lxe1?? 26. Dxf7+! Kh8 27. Lb2 Tg8 28. Sf5 og svart blir matt! 1-0

En uhyre viktig seier for Karjakin og den var både rask og overraskende, og i mellomtiden spilte Magnus Carlsen mot stormester Vladimir Onischuk fra Ukraina. Magnus fikk tygge på en Pirc og det han spyttet ut var en illevarslende og ildsprutende respons som satte ukraineren helt ut for Magnus gikk virkelig til verket med mord i blikket i dette partiet. Han kastet bøndene frem og da han spilte det interessante, men kanskje noe unødvendige bondeofferet, 19.f5!? sto brettet i brann og som det objektivt neppe er noe feil med - men som styrer partiet inn i stillingstyper der det er lettere å gjøre feil for begge parter da det hele blir veldig uklart. Men var det uklart for oss - var det klart for Magnus og med storspill sprette han opp buken til den ukrainske fisken og vi går inn og se hvordan Magnus avgjør på klassisk Magnus-vis.

Magnus Carlsen vs. Vladimir Onischuk, VM i hurtigsjakk 2016:

Hvit trekker og vinner:



 

26. b3! Nb6 27. c4! Rhe8 28.c5! og alt er over i løpet av få trekk.

Meget flott spill av Magnus dette der han knuser opp kongestillingen og vinner i stor stil. At Karjakin holder følge med Magnus er et lite under etter storspill fra nordmannen under VM! Allikevel skulle det hele bli direkte bisart i neste runde...

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com


Tyvende runde - eller skal vi si tyvenes runde?


Magnus brukte mye tid på å se på Karjakin på andre spilledag - her i den 15. runden mot Nakamura
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php
 

Den tyvende runden eskalerte kampen mellom Magnus og Karjakin til ren streetfighting! Alt er lov og intet triks i boka må underkjennes! Magnus ledet som kjent med et halvpoeng før denne runden, og han ledet også med et halvpoeng ut av denne runden. Men først etter voldsom dramatikk.

Magnus skulle selv opp mot Vishy Anand i denne runden og spilte et flott, posisjonelt parti helt etter lærboka. Endelig fikk Vishy smake på Magnus sitt Londonsystem og det Vishy spilte kan ikke anbefales Gud og Hvermandsen. I hvert fall synes jeg det ser heslig posisjonelt ut og Anand har en lang rekke ganger i oppgjørene mot Magnus unngått å gå for sitt vanligvis så aktive spill, og i stedet satset på soliditet, soliditet og soliditet! Det er sjelden en god strategi mot Magnus fordi en da fort blir for passiv. I det første oppgjøret Magnus slo Anand i - det var i Linares i 2009 - så spilte Magnus først opp en god posisjonell stilling og så vant han sluttspillet etter at Vishy spilte en merkelig åpning. Også i lynsjakken fikk Vishy strukturelle problemer tidlig og Magnus kunne så leke seg til seier da Vishy tidlig bukket en bonde. Kanskje var han preget av stygge tap mot Morozevich, Dubov og Ivanchuk - i hvert fall spilte han under pari i dette oppgjøret:

Magnus Carlsen vs. Vishy Anand, VM i hurtigsjakk 2016:

Anand har spilt 16...Sd7? - og hvit trekker og vinner:



 

17. Dd6! Da7 18. Txc6 Lb5 19. Tc7 Tb7 20. Tac1... 1-0

- Og hvit vinner tungt med materiell og har en vunnet stilling som Magnus vant raskt.

Men så gjorde Magnus trolig en menneskelig feilvurdering som kan ha vært den avgjørelsen som kostet han gullet. I stedet for å gå opp i sin luksus pregede lounge, omstille seg og sette seg inn i hva det eventuelt krevdes for å vinne i siste runde - så ble Magnus stående å se på Karjakin spille! Magnus så straks han kom til brettet at Karjakin var fullstendig fortapt. Men som en annen Lazarus sto Karjakin opp fra de døde og da motstander Radoslaw Wojtaszek endelig hadde naglet han til korset og alle trodde at alt var over - kom miraklenes tid. Vi tar en titt når Karjakin har kommet i en situasjon med svart der han ikke kan stoppe en hvit fribonde fra å gå inn til ny dronning - derfor må han altså sjakke til krampa tar han: 

Wojtaszek vs. Karjakin, VM i hurtigsjakk 2016:

Hvit trekker og vinner:



 

59.Kxg4 vinner. F.eks: 59. Kxg4 De2+ 60. Df3 h5+ 61. Kg3 De1+ 62. Df2 Dc3+ 63. Kh2 og det blir 1-0.

- Svart er fri for sjakker og hvis Karjakin prøver å stoppe bonden med dronningen kommer det likevel en ny dronning på brettet, en sjakk på la oss si e2 og så ta på e8 og da forsvinner Karjakins dronning fra brettet og Magnus ville vært verdensmester selv med en runde igjen å spille! I stedet skjer følgende fra diagramstillingen over:

59. Kg2?? De2+ 60. Df2 Qe4+ 61. Kg3 Kd6 62. Qf6+?? Kd7 63. Qxh6 Qe3+ 0-1

For et væromslag! Karjakin vant altså og det etter å ha stått så horribelt underveis at Magnus fikk totalt sjokk! Det er selvsagt lett å si i ettertid at det beste for Magnus ville vært å ikke stå og se på dette og la seg påvirke av Karjakin sitt spill. Men siden Magnus hadde momentum hele veien på slutten med et halvt poengs ledelse, ville nok det beste vært å fokusere fullt og helt på eget spill og ikke la seg utsatte for inntrykk som kunne velte hele lasset.

Du kan spille gjennom partiet til Magnus hos Chessgames.com

Tjueførste runde:


En betenkt Magnus bak de svarte brikkene - det var han også mot Peter Leko i 21. runde
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Så var det tid for en tøff sisterunde der Magnus satt på de beste kortene, men der Karjakin hadde sine absolutte sjanser med sin meget gode kvalitet etter at han hadde ført feltet fra første til attende runde! Riktignok lå Magnus foran i noen runde og før tapet mot Ivanchuk ledet vår mann med et helt poeng. Allikevel var det ikke ufortjent at Karjakin hadde best kvalitetsberegning og Magnus møtte dermed vinne i siste runde for å være helt sikker på å bli verdensmester. Ja, for selv om Karjakin spilte mot sterke Jobava - så hadde Karjakin hvit og en måtte forvente at han ville ha meget gode vinstsjanser.

Leko er e4-spilleren som burde spilt d4. Han åpnet derfor spillet mot Magnus med 1.e4, som han kjenner best, og jeg satt og håpet på en fransk åpning da Magnus på forutsigbart vis spilte kongebonden sin frem som svart. Dermed kunne Leko, som visste at Magnus måtte vinne, spille meget solid og la Magnus ta sjansene. Magnus prøvde å presse, men da han fikk opp en god stilling virket han ikke å være tilstrekkelig på hugget! Vi tar en titt:

Peter Leko vs. Magnus Carlsen, VM i hurtigsjakk 2016:

Svart trekker og oppnår en varig fordel:



 

Her spilte Magnus 19...Sgf4 og fikk veldig lite og det ebbet ut i remis. I stedet var:

19...Le6! 20. Dd3 Te8! 21. Sf3 Dc7 sterkt, og det henger i første omgang på f2 og svart har en klart bedre stilling. Det handlet altså her om å få brikkene raskt ut i stedet for å innlede nye operasjoner først. Magnus måtte dermed nøye seg med remis - og det gjorde han uten å sette himmel og jord i bevegelse. Han håpet dermed på en hjelp fra Jobava nok en gang - Jobava ga jo bort en vunnet stilling mot Magnus - men Karjakin var nådeløs i oppgjøret mot den sterke georgieren.

Jobava spilte forøvrig en gammel gambit i russisk åpning som ikke er stueren i det hele tatt. Jeg husker at jeg fikk denne irriterende gambiten mot meg da jeg var nybegynner i sjakklubben i Tromsø - og etter litt fintenking hjemme på kammerset kom jeg rustet til tennene med en prepp mot min ellers angrepsvillige motstander som spilte denne ufyselige gambiten som går slik: 1.e4 e5 2. Sf3 Sf6 3.Se5 d5?!. Karjakin fant ikke ut av gambiten over brettet og jeg kan vel røpe mine gamle analyser fra 80-tallet for dere lesere. Gambiten gjendrives lettest med 4.exd5 Dxd5 5.De2! - Stockfish er ikke 100% enig med mitt utropstegn der - men det får være dens problem. Kun svorne angrepsspillere spiller en slik gambit med svart og når hvit får tvunget frem et dronningbytte om han ønsker det med bonde over - så er vi glad.

Men om åpningsspillet til Karjakin ikke var det beste, spilte han godt nok til å vinne dette partiet. Han ga dog på "uforståelig vis" vis bonden tilbake og spilte så bort et vunnet sluttspill bare for at Jobava når han igjen fikk noen remissjanser flesket til med en håpløs kombinasjon. Det var med andre ord et høynervøst spill - der Karjakin vant.

Sergey Karjakin vs. Baadur Jobava, VM i hurtigsjakk 2016:

Svart bløffer:



 

31... Txe2?? 32. Td8+! (Selvsagt ikke Kxe2 Sf4+ og Sxd5!) Kf7 33. Kxe2 og Karjakin vant som han ville. Ikke et særlig godt parti i en sisterunde av en VM-turnering - men akkurat godt nok for Karjakin!.

Dermed ble Karjakin verdensmester - vi gratulerer! Vi gratulerer også Magnus som beste spiller i Doha totalt sett - og selv om han ikke fikk noen premie for sammenlagtsummen sin - så la vi merke til to meget sterke resultater og et totalresultat som det smakte fugl av. Det bør gjøre det bitre tapet av tittelen i hurtigsjakk litt enklere å svelge - om mulig. Jeg tror forøvrig at Magnus ble så enormt skuffet fordi det svært sjeldent er slik at 16.5 av 21 ikke holder til seier. Karjakin sin ratingprestasjon var på svimlende 2963 - Magnus sin var på like imponerende 2959.

 

PS: Magnus skriver 31/12-2016 til sine følgere på Facebook:

"Godt nyttår til alle mine venner! Mitt nyttårsforsett for 2017 blir å slutte å være dårlig taper, og jeg blir skikkelig sur hvis jeg ikke greier det."

(Kilde: VG-Nett)

 

Du kan spille gjennom partiet til Magnus hos Chessgames.com

 

* * * * *

Dere finner fulle resultatlister hos Chess-results.com

 

Lyst å lese mer om VM?

Da anbefaler jeg:

Norges viktigste sjakkside: Bergensjakk

En av nordens ledende sjakksider: Inte Bara Schack

Les mer i arkivet » Mai 2017 » April 2017 » Mars 2017
Sjakkfantomet

Sjakkfantomet

48, Tromsø

Sven Wisløff Nilssen - Visejuniornorgesmester i brettsjakk 1989. Norgesmester i postsjakk 1995. To ganger deltaker i eliteklassen både i brettsjakk og postsjakk. I dag, avdanket sjakkspiller med fortsatt lidenskap for spillet. Kontaktadresse: sjakkfantomet[a]gmail.com

Søk hos Sjakkfantomet:

only search Sjakkfantomet

free counters

2700chess.com for more details and full list

Daily chess puzzle

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits