Tata Steel 2017 - Magnus Carlsen kjemper i tetstriden


Magnus Carlsen har los på ledermannen Wesley So - vår helt har 4 av 6 mulige!
Foto: De offisielle hjemmesidene  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Innledning - Wesley So og Magnus fører an

Så har vi i runde fem og seks fått mer av det vi allerede hadde fått mye av - akkurat som jeg spådde på forhånd. Trekkhundene i teten - Wesley So og Magnus Carlsen - fører an feltet mens Loek van Wely har fått mere bank enn han strengt tatt tåler og Eljanov ble omsider stoppet av Aronian - men han ligger likevel likt med Magnus på 4 poeng etter seks runder. Wei Yi har kommet opp på pluss-score etter nok en viktig seier for kineseren og vi har fått en liten bombe da Karjakin tapte med hvit mot Adhiban fra India. Alt er altså ved det normale i Wijk aan Zee med andre ord.




Det er folksomt under Tata Steel 2017 da det spilles i en lang rekke klasser
Foto: De offisielle hjemmesidene  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Hvorfor er jeg så opptatt av at det er viktig når Wei Yi får seg en seier? Jo, fordi han er ved et meget viktig skillepunkt i sjakk-karrieren sin. Han er nå gammel nok til å stå på egne bein - han kan altså ikke lenger skinne, og få turneringsinvitasjoner, bare på det å være vidunderbarn. Slike merkelapper går ut på dato og i vår tid er det hur viktig som helst for unge talenter å få spille mot de aller beste om de vil opp på samme nivå selv. Spør bare Ian Nepomniachtchi som har siklet i årevis for å få spille i Wijk aan Zee - det er nemlig ingen selvfølge selv for en med kraftig pluss-score mot Magnus. Wei Yi må derfor bevise noe nå for å få fremtidige invitasjoner til de beste turneringene i verden, og for å ta nye steg som sjakkspiller og ikke bare bli en ny kineser på 2750 - som aldri nådde 2800. Det vil ikke han, det vil ikke Kina og det vil ikke sjakkverdenen. Vi unner også kineserne en verdensstjerne i sjakk og Wei Yi har alt som skal til. Han er fortsatt ung og kan i teorien gjøre steg, om la oss si 5 år - det vet en aldri, men i den alderen har er inne i nå er han fortsatt så ung at han er mer lærenem og derfor er hans 17. leveår et meget viktig tidspunkt for å la frøet som bor i han slå ut i full blomst. Kanskje skjer det nå i Wijk aan Zee? Jeg tror fort det etter å ha sett de siste rundene.




Stakkars hjemmehåpet Loek van Wely fikk 4 smultringer på rad i Tata Steel 2017
Foto: De offisielle hjemmesidene  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Loek van Wely virker å være helt ute av det - totalt på ferietur uten å ha feelingen for god sjakk i det hele tatt. Det må være tøft når han spiller på hjemmebane i en turnering der han har spilt med siden tidenes morgen. Ellers fortsetter den gode kampånden i Tata Steel. I femte runde ble hele fire partier avgjort med knall og fall, mens to partier av syv ble avgjort i sjette runde. Det er tydelig at spillerne ikke legger fingrene imellom, og det spilles mye, god, kampsjakk! Ellers var det godt å se Anish Giri ta skjea i egen hånd og vinne et skarpt oppgjør mot Nepo i 6. runde slik at remisrekka ble brutt. Eller var det Nepo som strakk strikken for langt og spilte dårlig? Det var nok helst det , men når en venter på noe godt, venter en ikke forgjeves og remisrekken til Giri måtte vel brytes på et  tidspunkt... Vi tar en gjennomgang av de to siste rundene.

 

Femte runde av Tata Steel 2017 - Wesley So opp i teten alene
 


Levon Aronian slo ledermannen Pavel Eljanov i den femte runden!
Foto: De offisielle hjemmesidene  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Den femte runden skulle bli en særdeles viktig runde der mye skjedde i tetstriden. Først og fremst tapte Eljanov et parti, og noe overraskende kom tapet med de hvite brikkene der han normalt er meget sterkt spillende. Men det var ingen bombe at ambisiøse Aronian nedla storvilt og han spilte ned Eljanov som seg hør og bør fra en verdensstjerne. Han gjorde nemlig mange store og små, posisjonelle avgjørelser underveis som svart som var meget sterke i en katalaner, og viste i dette enkeltpartiet at han fortsatt er et nummer større i sin sjakkvekst enn Pavel Eljanov. Aronian dominerte d-linja og hans aktive offiserer kostet til slutt Eljanov hele poenget. Sterkt spill av Aronian som klatrer sakte men sikkert fremover på tabellen og som aldri ser seg tilbake før ei turneringa er over. Først da skal det nemlig summeres og vinneren skal kåres og da er kanskje Aronian der oppe blant Topp-3?

 


Magnus Carlsen er nok litt betenkt over Wesley So sine gode form!
Foto: De offisielle hjemmesidene  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Magnus Carlsen fikk intet til mot Ian Nepomniachtchi i deres innbyrdes oppgjør og litt av hemmeligheten til Nepo i oppgjørene mot nettopp Magnus er at han spiller uten den selvpålagte respekten som mange andre spillere har for verdensmesteren. Kasparov hadde som kjent en egen aura rundt seg som ga ekstra poeng og ekstra penger i kassa - det samme kan en i en viss grad si om Magnus. Når en ser hvordan Magnus skviser verdensstjerner på sitt beste, blir en selvsagt litt betenkt selv også om en er stjerne og skal opp mot verdensmesteren - men det finnes grenser. Nepo har dog møtt Magnus siden han var barn, og da slo han faktisk Magnus to ganger, og sammen med seieren i 2011 i nettopp Wijk aan Zee utgjør dette en 3-0 score for russeren mot Magnus - en sjelden god score mot en verdensmester! Magnus spilte e5 mot Ian sin engelske åpning - og etter en delvis mislykket svartåpning fra Magnus så vår mann seg nødt til å ofre en bonde for å få aktivitet for materiellet som trolig ville gå tapt før eller siden uansett - da mye skurret i svarts stilling. Nepo tok bonden, men klarte aldri å demme opp for aktiviteten Magnus fikk med på salget av denne bonden, og dermed kom Magnus inn i et sluttspill der han kunne gjenvinne den tapte bonden og holde remis. Strengt tatt var Magnus aldri truet i dette partiet - men det var heller ikke noe godt Magnus-parti. Spør du meg er ikke Magnus i sin aller beste form - men allikevel kan han komme til å vinne hele Wijk aan Zee på en sterk hvitscore og på det faktum at han er best i verden i sjakk.




Et folkehav ønsker å se spillerne, analyser og det hele når sirkuset er kommet til Rotterdam!
Foto: De offisielle hjemmesidene  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Men når Magnus sviktet litt, så slo Wesley So til og benyttet anledningen mot Pentala Harikrishna. Han spilte sitt kjære 1.Sf3 og et fianchetto-system i symmetrisk engelsk der han tidlig fikk opp en meget stor fordel med de hvite brikkene. Wesley er god, men partiene hans er likevel langt fra feilfrie. Jeg føler at litt av Wesley sin hemmelighet ligger i dette faktumet: Han søker det originale, de lite besøkte stiene i sjakken der en ikke så klart ser hva som er sti og hva som bare er for fotspor å regne og da blir en ofte usikker på det meste. Wesley spiller altså mer kompleks og «ukjent» sjakk en de fleste, og hans kompass er ofte bonde-strukturen som han i likhet med Anish Giri alltid prøver å ha best mulig selv om den ofte blir original alla Simen Agdestein. Harikrishna spilte trolig den avgjørende feilen så sent som i trekk 28 - og da hadde han allerede måttet styre skuta gjennom både stri strøm og farlige fossefall. Dette kunne liksom ikke gå bra i konkurranse med en kar som Wesley So og hans kaliber. Verdens beste sjakkspiller for tiden? Det kan virke slik, og vinner han Wijk aan Zee udelt også - så er han det. Han ble kåret til årets sjakkspiller i fjor for sine mange flotte seire og det var veldig fortjent. Jeg nevner i fleng OL-gull for USA, sammenlagtseier i Grand Chess Tour og seire i både Sinquefield Cup og prestisjetunge London Chess Classic. Bare å bøye seg i støvet da Magnus endelig har fått en verdig utfordrer til tronen. Allikevel skal det vare år ut og år inn og jeg er ikke sikker på at So klarer en slik stabilitet. For skal han bli bedre må han være forsiktig med hva han gjør slik at han ikke skader den X-faktoren som nå gjør han uforutsigbar og kreativ.




Ikke kødd med Ian - det har Magnus Carlsen fått erfare ved en rekke anledninger!
Foto: De offisielle hjemmesidene  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Fikk ikke Magnus noe til mot Nepo, fikk Wei Yi med hvit mindre enn ingenting til mot Anish Giri. For i dette Caro Kann-partiet med Giri som svart var det nederlenderen som førte partiet fra start til slutt der det ble evigsjakk. På et gitt tidspunkt - etter hvits 30. trekk - hadde svart hele tre merbønder - men da våknet Wei Yi - og han måtte vinne noe tilbake selv om det er vanskelig å tro at han ville overlevd mot en maskin. Men muligens ville han det - for da Wei Yi startet sitt taktiske spill med det feberaktige Txd5!! skvatt hele forsamlingen og Sjakkfantomet kom ut av vater. Vi tar en titt:

Wei Yi - Anish Giri, Tata Steel 2017:

Hvit redder seg inn i remis ved kombinasjonsspill av rang:



 

Wei Yi smeller til med: 32. Txd5!! Txd5 33. Dxf7+ Kc6 34. Tc1+ Tc5 35. Df3+ Kb5 36. Dd3+ Ka5 37. Dd4! Ka6 38. Da4+ Ta5 39. Dc4+ og Giri gikk inn i evigsjakken. En utrolig kombinasjon der og meget sterkt sett av Wei Yi! Trekk som 37.Dd4! i en slik trekkserie er nemlig ikke hverdagskost med tårn under.

Er man helt ute av form og spiller åpninger som Najdorf og kongeindisk som svart - legger en hodet på hoggestabba og lar seg avrette. Loek van Wely har alt for skarpe åpninger i forhold til egne ferdigheter i øyeblikket - kanskje har de fungert en gang på et lavere nivå - men i A-gruppen i Wijk aan Zee fungerer de ikke. Det kan ikke ha vært vanskelig å spå at Anands sekundant Radoslaw Wojtaszek med hvit ville spille Anands yndling mot kongeindisk - nemlig Saemisch-varianten. I prinsippet var det heller ikke åpningen som senket van Wely, men midtspillet der han først tapte en bonde og så ble taktisk blind da han sto ovenfor en knipe der det faktisk fantes en fiks løsning på problemene hans i trekk 33. Vi tar en titt:

 

Radoslaw Wojtaszek vs. Loek van Wely, Tata Steel 2017:

Svart trekker og redder seg på feberaktig vis?



 

Loek van Wely spilte her: 33...Sc4?? og tapte avgjørende materiell. Det overraskende 33...Tc6!! ser ut til å redde situasjonen:

A) 33...Tc6!! 34. Lxb6 Le5! 35. Td8 Tb7! 36. Ld4 Txb5 37. Lxe5 Txe5 og remisstilling.

B) (33...Tc6!!) 34. Txb6 Txb6 35. Lxb6 Tb7 36. Tb1 a3! 37. Sxa3 Txb6 38. Kf1 Ta6! 39. Sc4
Lf6
og svart holder remis ved korrekt spill.

Nok et stygt tap for VW og en trenger ikke være Snåsamann for å spå at han kommer til å få mange dype sår i sjakkselvtilliten sin under resten av denne turneringen. Nederlenderne må altså satse sjakkaksjene sine på hjemmehåpet Anish Giri - noe vi selvsagt var klar over fra start av.

I det siste vinstpartiet så vi 24 år gamle Baskaran Adhiban spille en gammel Magnus kjenning mot Karjakin. Nemlig Steinitz-varianten i fransk som svart med 7...Le7 - du husker vel Magnus gi Karjakin bank i akkurat den varianten? Det har inderen etter rapportene aldri spilt før, men preppen hans gikk hjem og han fikk en kjempestilling inn i midtspillet som han spilte hjem med de svarte brikkene på en overbevisende måte. Karjakin ble rett og slett knust i dette partiet og jeg anbefaler deg å så herligheta ved selvsyn.

 


Karjakin gikk ned i fransk mot en 2650-spiller - samme variant har han tapt mot Magnus med før!
Foto: De offisielle hjemmesidene  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Jeg ser ikke for meg at Karjakin i de gode gamle dagene ville tapt slik mot en 2650-spiller med hvit på en kombinasjon av ren taktikk og rene åpningsforberedelser. Men når en får noe må en gi noe annet - slik er det med sjakktrening og slik er det med sjakken. En spiller som blir mer posisjonell, gir noe angrepsmessig. En spiller som blir mer angrepshissig, gir noe posisjonelt. Så gjelder det å finne den rette balansegangen for akkurat deg og helst gjelder det å være så dynamisk, uforutsigbar og universell at du drar veksler på valgene dine hele veien. Magnus er god der, og nettopp derfor har mange spillere prøvde å kopiere Magnus uten å lykkes. Jeg tenker selvsagt på Karjakin, som tross posisjonell trening i årevis har blitt ganske tam og som aldri har vært over 2800 i rating. Jeg tenker på Radjabov som ødela hele karrieren ved å bli impotent i angrepsspillet sitt som gjorde han så god i streben etter å bli mer solid og mer posisjonell. Jeg tenker også på en kar som Anish Giri, som nok kunne gjort det bedre ved en mer aggressiv tilnærming og på Nakamura som har mistet litt av sin X-faktor når han ble mer solid. Nei, det skal ikke være lett å gå i en verdensmester sine fotspor! Når det er sagt så har de som har vært tro mot seg selv - Caruana og Wesley So - aksellerert og begge er nå i slagavstand til Magnus på verdensrankingen i sjakk.

Moralen ser altså ut til å være: «Finn deg selv og vær tro mot din stil». Akkurat det var tema for en treningstime jeg hadde med en venn for endel år siden. Han var en angrepshissig fyr og jeg prøvde å utvide horisontene hans innen sjakken, uten å ta fra ham hans fortrinn. Det sterke og gode angrepsspillet! Derfor kalte jeg timen bevisst for "Du blir aldri en Kramnik!" - og av alle timene vi trente sammen den gang, så er det denne jeg husker aller best. For den handlet nettopp om det å trene på sine svakheter - men samtidig holde sine fortrinn varme! At en aldri må glemme Flo-pasningen, gjennombruddshissigheten og det å la ballen gå fremover i få trekk i fotballen. Dette er et bilde fra fotballen som går på det Norge var god på i sin glanstid - og over sjakkbrettet skal vi også dyrke go'fot-teorien og utnytte alt det gode som bor i oss - og ikke være redd for å ha noen svakheter som vi forsøker å skyve under teppet som best vi kan. Alle kan nemlig ikke bli en Magnus Carlsen over sjakkbrettet - og strengt tatt har selv også sine svakheter som sjakkspiller og kanskje vil en kar som Wei Yi eller Wesley So vise oss dem i en fremtidig VM-match. Hvem vet!?

Andreikin fikk opp et meget interessant sluttspill med løperparet mot Richard Rapport i denne runden, der Rapport holdt sømmene sammen ved å bytte flest mulig bønder for så å la hvit bli sittende igjen med en randbonde med "feil farge" i forhold til egen mer-løper. Pent forsvarsspill, men jeg frir meg ikke fra å tro at Magnus Carlsen ville vunnet dette. Kanskje med noe slikt som 33.Kd3! for så å spille kongen opp til en dominant posisjon på d4 slik at svarts offiserer blir bundet til forsvaret og for å unngå så mange avbytter av bønder. Remis på Andreikin igjen, og han er den store remiskongen i turneringen med full remispott også etter 6 runder. Noe ufortjent egentlig.

 

Sjette runde av Tata Steel 2017 - Giri og Wei Yi gir jernet og vinner


Richard Rapport spiller mer underholdene sjakk enn resten av feltet til sammen - en moderne Mikhail Tal
Foto: De offisielle hjemmesidene  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Om du trodde russisk nødvendigvis var en sjakk kjedelig åpning - så tro om igjen. I hendene på 20 år gamle Richard Rapport og Wei Yi er intet kjedelig og jeg er sikker på at de kan spille steinveggen, berlinforsvaret eller London-systemet - og få det til å se ut som et festfyrverkeri! I hvert fall ble det russiske forsvaret til Wei Yi et sceneteppe for en forestilling av de sjeldne over sjakkbrettet. For partene rokerte til hver sin side av brettet og Wei Yi kickstartet så angrepet sitt ved å slenge kjøkkenvasken etter Rapport med sitt usunne 15...g5? - dette ble ikke besvart ved sunt, konsoliderende spill slik en kanskje kan forvente av en 2700+ GM - da Rapport rev ut strømledningene fra både kjøleskapet og ovnen og lempet hele sulamitten mot Wei Yi sin kongestilling med 19.Sc7? og 20.Lxb7+?. Dermed fikk Wei Yi servert både avgjørende materiell fordel og et angrep å spille videre på og det ble raskt for mye for Rapport å håndtere. Moralen er: Skal en spille festsjakk på dette nivået blir det fort to feilskjær mellom hver innertier - så det er kanskje ikke verdt prisen.




Så glad blir Anish Giri når han endelig kan fortelle at han vant et parti sjakk!
Foto: De offisielle hjemmesidene  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Anish Giri slo Nepo i et parti der sistnevnte spilte særs dårlig sjakk til seg å være - i en skarp Najdorf-sicilianer. Giri fikk stor fordel alt i det tidlige midtspillet med en liten kombinasjon som først vant en bonde, og så ga ham en fri d-bonde som han senere vant partiet på. Ikke et parti som ga meg rockefot, og Giri er da heller ikke en av mine favorittspillere. Til det er han for sedat, tar for få sjanser og spiller for mye på det kjente. Melodiene til Giri føler du liksom at du har hørt før et sted som når du slår på radioen så flommer de bare ut og kanskje kan du ikke stadfeste navnene på alle melodiene, men du vet du har hørt dem før og hvordan de er. Slik er det altså med sjakken til Anish Giri også. Litt for forutsigbar. Redskapsskrinet hans i sjakk inneholder det som vi har sett før - og lite nytt føler jeg. Da er det annerledes med både Magnus og Wesley So som begge er mer kreative spillere og dermed mer spennende å følge med på.




Magnus fikk kjørt seg med svart mot Aronian og måtte spille nøyaktig for å holde balansen...
Foto: De offisielle hjemmesidene  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Magnus Carlsen spilte mot sterke Aronian i sjette runde og spilte en solid remis selv om han var lett presset hele veien, men han holdt hele veien hodet godt over vannet ved å spille sunne, posisjonelle og sterke trekk. Det ble et slavisk forsvar fra Magnus igjen - en åpning jeg har ventet mange år på at Magnus skulle spille regelmessig, da jeg mener åpningen kler han godt. Dette var som vi husker VM-preppen til Magnus, og selv om Aronian spiller slavisk selv - og er en sterk hvitspiller - klarte han ikke mer enn å få opp en god stilling som hvit.  Han var aldri nær noen seier i dette oppgjøret. Allikevel skal Aronian ha kred for å ville noe, og for å spille hardt, men ikke nådeløst, på vinst selv om remis var et OK resultat også for han.

Loek van Wely forærte tilsynelatende Andreikin seieren ved en rekke anledninger i deres dronninggambit. VW spilte hvit og han fikk opp en liten hvitfordel ved bruk av konvensjonelle midler, men allikevel startet Andreikin en spekulativ bondestorm på kongefløya mot hvits konge - og slikt skal som kjent møtes med et motstøt i sentrum. Som sagt så gjort, men da VW skulle skrive prikken over i'en med det utsøkte 22.e4!? - som gir hvit stor fordel - sviktet det helt for van Wely. Andreikin kom dermed raskt over i et tårnsluttspill der VW mildt sagt spilte slurvete og burde tapt - det gjorde han ikke, og det må han vel takke Caissa for da han sto til kliss tap flere ganger, og til slutt kun reddet seg med et nødskrik. Kanskje har Caissa litt nåde for van Wely som på hjemmebane kom til partiet med fire tap i kofferten.

Wesley So er det ikke lett å overraske, men indiske Baskaran Adhiban fortsetter å spille inspirert sjakk og etter Karjakin-seieren flesket han like godt til med en klassisk løpergambit i kongegambiten mot Wesley So. Surprise! Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen - kongegambit er undervurdert. Ikke fordi det er en god åpning for hvit, men fordi det er en åpning som får de rette angrepsspillerne til å få opp skikkelig ville stillinger som kan passe deres spillestil godt. Wesley So hadde ingen god resept på løpergambiten til Adhiban, som med hvit med det sterke 11.Dd3! kunne fått en stor åpningsfordel - og det etter bare 11 trekk! Dessverre bet ikke gambiten fra seg ved denne anledningen, men remis for Adhiban mot So skapte overskrifter kun fordi kongegambiten fortsatt har det mytiske draget på sjakkspillere som bare en romantisk klasseåpning kan ha det. Fryktet og elsket!

At Karjakin har brukt et halvt liv på å pugge Najdorf-teori er en kjent sak - derfor er det litt trist at han i de siste årene har brukt halve tiden sin på å avlære seg alt det som tidligere gjorde han til en god sjakkspiller, eller i hvert fall litt av det... Når en posisjonsspiller spiller 1.e4 mot deg - spill siciliansk! Det er mitt klare råd, og variant får du velge selv - men skap ubalanse! For Karjakin burde valget være lett - skap ubalanse fra trekk nr. 1 i noe du virkelig kan. I stedet ble det kongebonden Karjakin spilte frem i sitt første trekk som svar på 1.e4. Dermed ble det en d3-berliner og et saklig parti som ikke overraskende endte i remis. Dermed fikk begge parter stoppet blødningen fra forrige runde og det var de nok sånn noenlunde fornøyde med.

 


Harikrishna spilte mye god sjakk mot Wojtaszek, men fikk aldri ballen i mål
Foto: De offisielle hjemmesidene  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

I tungvekts duellen i posisjonell sjakk mellom Harikrishna og Radoslaw Wojtaszek i en anti-Marshall spansk så Harikrishna lenge ut som en sikker seierherre, og han fikk da også en rekke muligheter til å få vinnende fordel. De to største serve-essene han kunne servert var: 40.Sg4! Dd4 41. Dd5! som vinner for hvit eller 48. Tb5 Txb5 49. axb5 som også er totalt vinnende. I stedet endte spillerne opp i et sluttspill der hvit på et gitt tidspunkt hadde hele fire bønder for en springer - men der stillingen likevel ikke lot seg vinne. Remis.

 

Oppsummering - Wesley So leder feltet

 


Magnus har ikke fått opp dampen helt enda - det er med de svarte brikkene han ikke får opp vinstspill
Foto: De offisielle hjemmesidene  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Dermed er turneringa nesten halvspilt og Wesley So leder feltet med sterke 4.5 av 6 mulige eller 75% score. Magnus og Eljanov har 4 poeng og henger godt med, men jeg tror som tidligere nevnt at Eljanov får minst to tap til sammen på så mye som 13 runder, og i et så sterkt felt som under Tata Steel. Jeg tror dermed at dette blir en kappestrid mellom Wesley So og Magnus Carlsen - men jeg er slett ikke sikker på at vår mann vinner til slutt. Feltet har nemlig noen svake ledd som Wesley So nok er sterkere til å utnytte enn det Magnus er. I så tilfelle må Magnus kompensere ved å vinne mot noen av de virkelig sterke med hvite brikker - og det er han selvsagt kapabel til. Først ut er hvit mot Anish Giri i 7. runde og vi kan jo håpe at Magnus får sin andre seier mot Giri nettopp på nederlenderens hjemmebane i Wijk aan Zee. Som et takk for sist fra 2011 der Magnus jo tapte mot Anish nettopp i Wijk aan Zee. Uansett gleder vi oss til fortsettelsen og vi gleder oss til all kampsjakken i Wijk aan Zee som får denne turneringa til å skinne slik.

 

Her er fjerderundevinsten til Magnus Carlsen mot Wei Yi kommentert av Sjakkfantomet:
 

 

Vi gleder oss til fortsettelsen!

Chessgames.com har partier som du kan spille gjennom

De offisielle hjemmesidene er gode som alltid!

Tata Steel 2017 - Magnus posisjonerer seg fint i feltet


Tata Steel er en av årets viktigste enkelt-turneringer for Magnus Carlsen
Foto: Alina l'Ami  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Innledning om årets Wijk aan Zee - Magnus kan bli historisk

Så er årets Wijk aan Zee-turnering i gang - bedre kjent som Tata Steel 2017. Dette er en sagnomsust turnering som det går gjetord om tilbake til før andre verdenskrig. Hele 9 verdensmestre har vunnet denne turneringen, og to av dem troner på toppen av Adelskalenderen. Det er Vishy Anand og Magnus Carlsen som begge har 5 seire hver. Vil kun en mann stå på topp når årets turnering er over? Det vil tiden vise og i så fall er det Magnus Carlsen som vil stå der og trone da Vishy ikke er med i år. Magnus kan også tangere Kasparov sine tre strake turneringsseire - som Garry tok i årene 1999-2001. Det er altså tid for å skrive seg inn i historiebøkene for Magnus Carlsen under årets Wijk aan Zee.

Det er ulvetider i sjakken. De største bikkjene slippes løs når de største turneringene spilles - og ingen vet hvem som vil toppe verdensrankingen om et halvt år lenger. Det begynner nemlig å bli svært så jevnt etter at Magnus har dominert toppsjakken i en 5-års periode nå. Er Magnus sin Æra over? Jeg tror ikke det - men etter en litt laber VM-match, et hurtigsjakk-VM og et lynsjakk-VM der han viste seg dødelig - og en Caruana og Wesley So som har los på vår Magnus på den viktige verdensrankingen, så er plutselig ikke verdensmesteren så himla suveren lenger. Han må bevise sitt kongelige blod og sin udødelighet over sjakkbrettet en gang til og holde seg der. Alle i kongerekka kan sies å ha kongelig blått blod - de har det lille ekstra som hevder dem over resten av røkla - men over brettet gjelds bare slikt i ens regjeringstid, og alle har ikke regjert så lenge som verdensmester som de trodde, og håpet, de ville selv.

Magnus har uttalt at hans mål er syv perioder som verdensmester. Da han vant i Sochi twitret han nemlig den kryptiske meldingen "2 down, 5 to go", noe som refererte til antall VM-seire Garry Kasparov har - han har altså vunnet 7 tittelmatcher. Det skal bli en vanskelig oppgave selv for Magnus å slå den rekorden, men er det noen som kan klare det så er det en type som Magnus Carlsen. Hvorfor akkurat hans type? Fordi han spiller en litt mindre regnekrevende form for sjakk enn den sjakken Kasparov, en Nakamura, Wesley So eller en Caruana spiller - og jeg har en teori om at slike spillere holder seg lenger på topp, enn de som er svært regnebaserte. Uansett føler jeg altså at det er ulvetider i sjakken. Jakthundene til Caruana slippes løs under Gibraltar og Wesley So sine jakthunder er alt sluppet løs. Han har tatt opp jakten på turneringsseier i Wijk. De gjør sitt aller beste for å klatre på verdensrankingen, for å kapre nye turneringsseire og for å vise Magnus og Co at det er flere i denne verden som kan spille god sjakk.

 

Første runde av Tata Steel 2017 - Eljanov tar teten fra start

Under Tata Steel ville skjebnen det slik at Magnus trakk nettopp Wesley So med de svarte brikkene i første runde. Jeg vil si at det var en grei trekning siden Wesley ikke er den spilleren Magnus nødvendigvis skal slå i denne turneringen, og ei heller spilleren Magnus skal samle på gode følelser mot. Det har han altså mot So. Magnus trengte dermed bare en solid start mot Wesley - en grei remis. Hva er da bedre enn å ha noen få måneder gammel VM-prepp på termosen, og en slavisk åpning i matpakka? Selvsagt serverte Wesley So som Magnus sin egen VM-prepp slik at han også får respekt. Etter dette ble det selvsagt en u-besværlig remis for Magnus, som dermed var i gang med turneringa uten at noen skade var skjedd. At hans argeste konkurrent alt hadde brukt ett hvitparti var jo også bra.

I denne førsterunden skjedde det ikke all verdens. Harikrishna spilte remis mot Aronian i en akk så korrekt spanjol, Radoslaw Wojtaszek presset Ian Nepomniachtchi posisjonelt, men fikk aldri opp mer trykk enn at motstanden holdt stand. I oppgjøret Karjakin vs. Giri ble en sjelden variant i Najdorf spilt for første gang på toppnivå meg bevisst - nemlig 6.a3!? som ikke er hverdagsmat, og som Magnus Carlsen likte så godt at han valgte å bruke det i andrerunden mot teoristerke Wojtaszek. Men trekket passer nok Magnus bedre enn Karjakin da det er spekket med posisjonelle ideer, og ikke er det angrepstrekket man nødvendigvis slår Anish Giri i bakken med. For Giri spilte god og sunn sjakk i denne førsterunden mot Karjakin - og da blir det i Giri sin verden remis.

24 år gamle Baskaran Adhiban (2653) fra India er en spennende start på dette nivået. Han har aldri prøvd seg i en Super-Elite turnering før, men han vant Challenger-gruppen under Tata Steel 2016 og kvalifiserte seg dermed til det fine selskap i årets toppgruppe. Der skal han altså opp mot folk som Magnus, Wesley So, Aronian, Anish Giri og Sergey Karjakin - det kan bli spennende å se? Dette er en av disse unge inderne som har vært nifs i de aldersbestemte klassene der han blant annet ble verdensmester under 16 år i 2008. Han ble indisk mester i 2009 og har trolig en karriere over 2700 foran seg. I første runde spilte han remis mot Loek Van Wely med hvit i en Alapin-sicilianer der han sto godt, og på et tidspunkt trolig hadde vinnende fordel. Men som kjent er det ofte slik at det som skiller klinten fra hveten er akkurat evnen til å vinne de spill som er og forblir vunnet! Det gjorde ikke Adhiban og hjemmehåpet VW slapp dermed med skrekken i innledningen.




Dmitri Andreikin og Wei Yi spilte remis seg imellom
Foto: Alina l'Ami  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Dmitry Andreikin og Wei Yi kjempet en russiskduell der russeren Andreikin, som spilte hvit, altså møtte det litt kjedelige russiske forsvaret. Litt pussig at Wei Yi ikke tester ut siciliansk-musklene sine i en slik turnering tenker du kanskje? Men praksis har vist at det ofte er farlig å spille for skarpt mot de beste i verden i de første turneringene dine på toppnivå. Da gjelder nemlig tre ting mot de aller beste, soliditet, soliditet og soliditet til du har nivået inne og kan boltre deg litt mer. Kunsten er å vite hvor langt en skal strekke strikken, og det tar tid å finne ut. Wei Yi holdt remis selv om Andreikin hadde klare sjanser underveis.

 


Pavel Eljanov slo Richard Rapport med de hvite brikkene
Foto: Alina l'Ami  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Pavel Eljanov fra Ukraina er The dark horse i feltet. Mannen du skal være på vakt for i denne turneringen eller selve form-spilleren om du vil! Alt i første runde viste han verdenseliten hvor skapet skal stå! Ikke noe tull, ikke noe leke spill, av med silkehanskene og skarpt spill fra start. Nå fikk han riktignok meget god hjelp fra Richard Rapport, som møtte opp til partiet med nye kamphansker som alt var på og som lirte av seg et interessant 4...g5!? mot engelsk åpning - og som hadde mye spill om han hadde våget å ofre en kvalitet i det tidlige midtspillet med 15... La6! 16. Sxe7+ Sxe7 17. Lxa8 Dxa8 18. exd4 Dc6! 19. d5 Dxc4 20. Dxc4 Lxc4. Da ville han trolig fått leve lenge i landet og kanskje ville han sågar scoret et helpoeng da d5-bonden også faller slik at svart sitter igjen med mye god kompensasjon for kvaliteten. Eller hva skal en si om to sentrumsbønder og løperparet intakt - snasent sier jeg. I stedet ble det Eljanov, som på lekent vis ofret en kvalitet, og som vant partiet i stor stil. Rundens parti og moralen er: Når Caissa serverer deg et kvalitetsoffer på et sølvfat - utnytt sjansen, spill offeret og tro på seier for ånden over materien!

 

Andre runde av Tata Steel 2017 - Magnus smeller til med sterk seier

I andre runde spilte Magnus et praktparti med hvit i siciliansk mot Radoslaw Wojtaszek som skal hugges herfra til evigheten i stein. I hvert fall skal dere alle få partiet kommentert her hos Sjakkfantomet slik at du og jeg husker partiet til evig tid. Det var nemlig et førsteklasses parti av Magnus der han bød opp til dans i siciliansk, og han fikk Wojtaszek med i en Slow Fox der polakken sakte men sikkert ble Out-Foxed av Magnus sine rolige rytmer. Du kan se partiet under - se og lær og tenk over hvilken betydning det har å ha den riktige løper som hele tiden står og presser ned på akilleshælen f7. Lærerik sjakk der med andre ord.

Richard Rapport er den kule gutten i klassen over deg, som forteller vikarene at han heter noe helt annet enn det han gjør, og slik skaper han spillerom for spill-lopper og mye moro for resten av flokken som ser på. Stikkordene her er uregjerlig, vill og med stor sans for det ekstraordinære. Jeg har litt vondt av Rapport - for gudene liker tydeligvis ikke rampete gutter - og uttellingen har blitt deretter. Mot Karjakin åpnet Rapport ballet med sitt elskede 1.b3, litt rampete allerede der, og han fikk i hvert fall til et originalt spilleopplegg med det åpningstrekket. Fischer spilte jo også slik, men i dag er det ikke mange som gir bort hvitfordelen for å komme inn i en åpningsvariant de kjenner litt bedre enn motstanderen lenger. Karjakin løste svarts åpningsproblemer - hvis han noensinne hadde noen sånne underveis - og fikk fordel. Men dessverre for russeren holdt det ikke til mer enn remis - da de ulikefargede løperne ble en maktfaktor for begge parter på hver sin farge.

Levon Aronian spilte et svært saklig parti mot Wei Yi i den andre runden med hvit. Fordelen av å ha hvit i sjakk er at en da kan velge terrenget kampen skal utkjempes i. Det blir nemlig fort litt «Stein, Saks, Papir» også innen sjakken - da en har ulike styrker som brukes best i ulike terreng. Angrepsløven Wei Yi liker seg best i åpne taktiske spill der regnemusklene kommer til sin rett. Derfor valgte Aronian med hvit å spille det sedate 1.Sf3, for så å gå over i en katalansk dronninggambit på samme vis som vi har sett Kramnik gjøre det dag år ut og år inn. Du husker ellers kanskje at Kramnik slo Kasparov, og Anand slo Kramnik og Kasparov slo Anand. Der har du en liten runddans som viser at den universelle Anand fikk problemer mot angrepskongen og taktikeren Kasparov, men at han slo posisjonskongen Kramnik. Mens Kasparov på sin side ikke håndterte posisjonsspillet til Kramnik like godt som han håndterte Anand sitt mere universale spill.  Litt stein, saks og papir der også altså.

Det så i det tidlige midtspillet ut til at Wei Yi gikk på en kjempesmell mot Aronian i dette oppgjøret - da han slo på e5 i midtspillet - noe som er posisjonelt grusomt i slike stillinger fordi svartfeltene etterpå vil blø. Med Aronian feilet i taktikken som oppsto - og han overså et sterkt mellomtrekk i en viktig variant med 17. cxd5! med poenget 17...Sxe3 18. d6! Qg5 19. Sxe4! fxe4 20. fxe3 og hvit vinner. Svart kan spille bedre enn dette - men han kan aldri komme seg helt ut av alle de posisjonelle problemene han har. En gylden sjanse i det tidlige midtspillet for Aronian der altså - men når han ikke fant denne sjansen - fant han aldri noe krutt som ga grunnlag for seier. Remis, og det kan Wei Yi være fornøyd med etter rufsete spill.




Loek van Wely blør ratingpoeng på hjemmebane i Nederland
Foto: Alina l'Ami  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Loek van Wely ble nedspilt av Eljanov i denne runden og det er ofte slik at Van Wely hopper opp som en løve fra start når turneringen begynner og faller ned som en skinnfell etter hvert. Det tror jeg han gjør i år også - så dette blir en scoringssjanse for de beste som vil skille klinten fra hveten. Anish Giri spilte en saklig remis mot Wesley So, der han presset det amerikanske stjerneskuddet og kunne avviklet til et sluttspill med bonde over så vidt jeg kunne se. Trolig ville dette dog bare ført til et kjent tårnsluttspill som er remis ved beste spill - og de beste spiller ofte det beste i slike utstuderte sluttspill. En saklig remis med andre ord. De to russerne Andreikin og Nepo spilte en tannløs remis seg i mellom - en god grunn til ikke å ha dem begge med til neste år spør du meg. Nepo må nemlig bevise noe på dette nivået med hvit om han skal få mange invitasjoner - og dette var skuffende saker fra dem begge. Andreikin er gode på sitt beste, men vil han nok og våger han nok på dette nivået?

30 år gamle Pentala Harikrishna har i en årrekke vært Indias nr. 2 i sjakk. I det siste året har han sågar utfordret Anands posisjon som nr. 1 i landet på rating-listene, og selv om Anand gjennom mange god resultater den siste tiden - og har gjenerobret sitt domene - så er Harikrishna en god nr. 2 i India. Når han så skulle opp mot den 24 år gamle landsmannen Baskaran Adhiban ville han selvsagt vise seg fra sin beste side. Men det var den unge kamphanen som kom best ut av duellen i Arkhangelskvarianten i spansk, og med utsøkte åpningskunnskaper fikk han opp en sterkt fordelaktig stilling med svarte brikker. Harikrishna kjempet med nebb og klør i sluttspillet der han søkte hele poenget tross svarts løperpar. Baskaran Adhiban fikk aldri gleden av å spille med et sterkt løperpar som slo ut i full blomst - da Hariskrishna holdt strukturen lukket og det viste seg at ting snudde på en femøring i den erfarne inderens favør. Det ble nemlig et heidundrende matt-angrep ut av det hele og hvit vant en kampseier i sluttspillet. Harikrishna kan sies å ha vært litt heldig og veldig dyktig i dette prestisjeoppgjøret.

 

Tredje runde av Tata Steel 2017 - Wei Yi vinner viktig oppgjør

Tredje runde bød, som runden før, på mye kampsjakk. Silkehanskene var forsvunnet historie nå, og hardest til verket skred Wei Yi og Ian Nepomniachtchi, som begge frivillig utkjempet slaget sitt i åpent lende i en skarp sicilianer. Åpningen over alle åpninger - sjakkens Rolls Royce. Det skarpeste du får i et sjakkparti om du ikke skal gå tilbake to steg til romantikken og hoste opp en frekk kongegambit! Nei, de spilte selvsagt ikke det, men siciliansk som nevnt. Alle ubalanserte åpninger mor, og en skarp spillemåte for svart som tar sikte på et motangrep i stedet for å utligne spillet først. Det motangrepet kom, men med et flott 26.e6!! fikk Wei Yi skrudd fast sluttspillskvisen sin akkurat da røyken så ut til å legge seg etter en hard kamp jeg trodde ville ende i remis. Men fredspipe blir det jo sjelden mellom to så aggressive spillere, og ei heller i fortsettelsen, selv om Nepo på utrolig vis lenge holdt partiet innenfor remisgrensen og dermed det holdbare. Wei Yi spilte nemlig i trekk 50 trolig bort en vunnet stilling, og endte opp i et sluttspill av typen konge, bonde og løper mot konge, bonde og tårn for Wei Yi og det skal være remis så lenge kongen er innenfor en viss rekkevidde i forhold til motstanderbonden. Det var den her - men Nepo gjorde en uforglemmelig tabbe og tapte allikevel partiet da løperen hans ikke kunne dekke hans egen viktige bonde lenger. Vi tar en titt.

Wei Yi vs. Nepo, Wijk aan Zee (3) 2017:

Svart trekker og holder remis:



 

Her ville 66...Lc1! holdt remis da løperen komme i forsvar via a3 eller b2 i rett diagonal igjen. Etter det spilte trekket av Nepo 66...Lc3?? tapte han etter 67.Tc4! da løperen ikke lenger kan dekke a5-bonden på fornuftig vis (67...Lb4 68.Txb4! og vinner). Synd for Magnus sin venn Nepomniachtchi - men bra for alle oss som elsker sjakk og som håper at Magnus snart får en verdig utfordrer som virkelig spiller en annerledes og mer angrepshissig sjakk! Det var godt å se Wei Yi gi jernet i dette partiet og Caissa ga han kanskje full pott og et vakkert poeng mot en sterk spiller i premie for hans store mot.



Magnus imponerer en hel sjakkverden - nok en gang og har 75% score etter fire runder
Foto: Alina l'Ami  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Hva så med vår mann - verdensmesteren? Magnus hadde svart mot Andreikin i tredje runde og han virket svært så fornøyd med en kort dag på jobben og remis ved trekkgjentakelse i trekk 26. Ikke bra spør du meg, siden jeg forventer at Magnus kjemper med nebb og klør med begge farger når han står best. Og best sto han utvilsomt mot Andreikin i dette partiet og han kunne med letthet ha spilt videre uten å ha tatt mye risiko. Allikevel var det nok med i regnestykket til Magnus at stillingen var ubalansert, og at ting for kunne snu seg om han gjorde en feil. Skuffende for fansen, og Andreikin var selv lettet, og litt overrasket, over at han slapp så lett til remisen i en slik stilling.

Karjakin leker ikke butikk i Wijk aan Zee og det kan se ut som han er tilbake til angrepssjakken sin når han møter presumtivt svakere motstandere. Det er bra! Å se Karjakin grave seg ned, og spille opp fort av ulike slag, er som å se maling tørke og da vil jeg mye heller se han rive av seg et østerisk angrep mot Pirc - for bare å la det stå til! Det gjorde han da Unlucky Loek bød opp til dans i en Pirc eller Jugoslavisk som det heter på norsk. Det er vel ingen hemmelighet av hollenderen ble blåst av brettet? Mye artig sjakk av Karjakin i dette ikke helt feilfrie partiet som bød på det ene krumspringet større enn det andre. Men hvits bukkeritt endte lykkelig for Karjakin som så sitt snitt til å ofre dronninga i trygg forvisning om at han fikk en ny madame med sine to sammenhengende fribønder som spratt oppover brettet og var helt uimotståelig. Artig sjakk dette og slik vi ønsker å se Karjakin spille sin sjakk - men stor bravur og punch i spillet sitt.




Wesley So hadde sin heldige stund mot Richard Rapport med hvit...
​Foto: Alina l'Ami  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Vesle So bød opp Richard Rapport til en rolig vals i dronningindisk med g3 som hvit - og det partiet eksploderte selvsagt like kraftig som bensin gjør det når du tenner på lunta. Boom, Boom, Boom fra Wesley So - f3, g4 og dobbeling i h-linja og så håpe på angrep. Bang, bang, bang fra Richard Rapport, som med kraft-trekkene Lc1!, f5! og invasjon over feltet g2 med tårnene sine fikk opp en totalt vunnet stilling etter briljant svartspill fra den unge ungareren. Men så var det Caissa, og teorien om guder og tøffe gutter da. Gudinnen har visst langt sin elsk på Wesley So, for i dette partiet slapp han billig fra et spekulativt spill, og vant sågar partiet da det snudde i trekk 33 og 34 - og etter dette så So seg aldri tilbake - men vant i ren Run Away-stil. Ikke et vakkert parti fra Wesley, men med sitt angrepsforsøk ville han noe og Anish Giri sin nylige uttalelse i New in Chess om at Wesley So skal være glad for at alle ikke spiller så solid mot han i toppen - som han selv gjør mot dem - virker på meg litt malplassert. Giri selv er intet fyrverkeri - og Wesley har håndtert overgangen fra å være en rabiat angrepsspiller, som vant åpne amerikanske turneringer på stripe - til å bli en verdensstjerne over 2800 i rating på en forbløffende god måte! Slikt står det alltid respekt av. Så rundens seierherrer ble de hardtslående karene Wei Yi, Wesley So og Sergey Karjakin - det føles helt på sin plass all den tid possekongene Carlsen og Eljanov er i rute og har gjort sine saker i turneringen meget bra så langt.

I tredjerunden spilte Eljanov engelsk med hvit mot Harikrishna som valgte den symmetriske varianten som han håndterte fint da han alt rundt trekk 14-15 sto bedre da hvit hadde en isolert bonde uten at han fikk spill for den. Inderen vant sågar en fin bonde, og det begynte virkelig å se stygt ut for Eljanov da Harikrishna kunne tilbudt et tårnsluttspill med 34...Dc7! som var sterkt fordelaktig for han selv. Det ble det ikke noe av, Eljanov vant dermed bonden tilbake og partiet endte remis. Eljanov prøver hardt å vinne alle partiene sine og det virker på meg som om han går ut fra startblokkene med døden i blikket og full fart bak rattet fra trekk nr. 1 - slikt gir av og til resultater når en er i form og har glien på plass - men kan det virkelig holde helt inn? Jeg tror ikke det.

Radoslaw Wojtaszek spilte hvit mot Anish Giri i en slavisk dronninggambit som ebbet ut i remis, men ikke uten sverdslag. Allikevel var det ikke verdens mest spennende parti, og Giri må snart vise noe mer om han skal bli farlig i disse Super-Elite turneringene. Ellers vil han ende sine dager som Peter Leko - en evig toer som aldri rakk helt opp til sjakkstjernehimmelen. Meget sterk, men litt for glad i trygghet, kontroll og soliditet til å vinne mot de beste. Aronian har også blitt mer og mer solid etter en nedgangstid der han blødde rating slik andre blør neseblod. Aronian kom seg over den kneika, men mot indiske Baskaran Adhiban (2653) fikk han lite til og inderen var vel den som hadde føringen i partiet lengst. Men Aronian, som hadde en dårligere struktur, hadde hele veien aktive brikker og holdt remis med letthet - men fikk altså aldri noen vinstsjanser mot feltets ferske spiller.

 

Fjerde runde av Tata Steel 2017 - Magnus knuser vidunderbarnet Wei Yi

I fjerde runde fortsatte det med tre seire og mye kampsjakk over hele fjøla og heldigvis var Magnus tilbake på vinnersporet, som hvit, da han møtte det kinesiske vidunderbarnet Wei Yi. De skal tidlig tuktes om de skal huske det! - og Magnus slo i denne runden Wei Yi slik at han vil huske leksjonen lenge! Etter en kongebonde-åpning valgte Magnus den sjeldne løper-åpningen - altså 1.e4 e5 2.Lc4 som var litt artig for meg å se Magnus spille, da jeg har anbefalt dette som et fint overraskelsesvåpen før - og da Magnus spilte det mot Fabiano Caruana i 2014 der han jo vant et fint parti. Dette er altså en åpning Magnus har god score i, og som passer han fint. Alt når Wei Yi spiller det passive 4...d6 tror jeg Magnus er fornøyd med å få opp en ungarsk stillingstype, i stedet for en italiensk stillingstype. 

Etter dette fikk vi det klassiske spillet som gjør at Magnus er nr. 1 i verden i sjakk. Først bygget Magnus et sterkt sentrum, samtidig som en offensiv på kongefløya fant sted. Så byttet han plutselig dronninger når en viss fordel var oppnådd - og det ble vanskelig å gjøre fremskritt. Så satt han igjen med et sluttspill med mange små, og store, posisjonelle pluss - som samlet gjorde at han kunne skvise det hele i timesvis om han ville, men som i sum allikevel ikke ga en objektivt vunnet stilling. Men da Wei Yi ikke fant det helt nødvendige 29...f6 - og i stedet overspilte stillingen totalt med 29...g5? og 30...c5? var det raskt over, da svart ble for løs i fisken og stillingen hans gikk i tusen knas. Wei Yi ga opp da Magnus begynte å innkassere materiell og vår mann hadde raskt en totalt vunnet stilling på alle mulige måter. Fint spill av Magnus som fikk Wei Yi inn i et spor der han aldri fikk briljere.

Wesley So møtte i denne runden Loek Van Wely som altså kom til runden med to strake tap og blødninger fra både nese og munn. Det ble lett match selv om Wesley spilte svart, og selv om han tilsynelatende gjorde sin feil underveis. Men han sto aldri dårligst med svart, han spilte komplisert og god sjakk der han sa takk når motstanderen bukket og innkasserte det han fikk. Et viktig helpoeng til Wesley So som så langt holder følge med Magnus Carlsen og det er ingen overraskelse lenger etter storspill i hele 2016 for amerikaneren som virkelig imponerer for tiden.

Det tredje som vant et parti i fjerde runde var selvsagt Eljanov med svart! Hvem andre er vel i flytsonen som han? Offeret hans ble den 24 år gamle inderen Baskaran Adhiban (2653) som denne gang presset på med hvit, men som i partiet mot Aronian aldri fikk noe med substans. Eljanov gjorde så noen flotte posisjonelle vurderinger da han byttet dronninger og gikk inn i et fordelaktig løpersluttspill - med bonde under! Eljanovs trumf var den fjerne fribonden i a-linja og hans triumf kan kunne knyttes til denne, og en dårlig forsvarsjobb fra hvit. Men når en spiller først blør i en turnering - vil alle kjempe mot denne mannen med råskap i blikket og derfor spår jeg at Loek van Wely og 24 år gamle Baskaran Adhiban får en tøff ferd frem mot runde 13 der turneringa avsluttes på søndag den 29. januar. I siste runde skal forresten Magnus ha hvit mot Karjakin - la oss håpe at Magnus da spiller for turneringsseier!

Dette betyr at oppgjøret mellom Harikrishna og Karjakin endte remis - de spilte en svært så korrekt italiener som aldri tok helt av. Avbytteleken og remis er stikkordene du trenger her. I en skotsk åpning hadde Anish Giri sjansen til å få en vedvarende fordel av det store slaget med hvit mot Andreikin ved flere anledninger - men det ville seg ikke for hjemmehåpet selv om han altså hadde en stor fordel oppe på brettet ved en rekke anledninger - noe som han kunne bygget videre på om han holdt et Magnus-kaliber. I trekk 37 fikk han sågar servert knockout-slaget 37.e5! på et sølvfat - men heller ikke dette fikk den sterke nederlenderen med seg. Remis for fjerde gang på rad for Giri med andre ord. Vi tar en titt:

 

Giri vs. Andreikin, Wijk aan Zee (3) 2017:

Hvit trekker og vinner med sverdslaget 37.e5!



 

Richard Rapport spilte lukket siciliansk mot Anands tidligere sekundant Radoslaw Wojtaszek, men da polakken Wojtaszek svarte med en dragevariant, ble d4 spilt og det ble en åpen stilling ut av det - og spill for begge parter. Wojtaszek tok snart over føringen i partiet og det var han som satt ved rattet det meste av veien. Men da han ikke åpnet slusene med b4 i trekk 38, fikk han aldri en like god sjanse til å få sterkt spill senere. Et trekk for sent, i trekk 39, pøste han på med b4 - men da var han ikke like godt organisert selv til å utnytte e-linja senere som han var det i trekk 38. Remis mellom to fightere ved sjakkbrettet.

Aronian og Nepo spilte kongeindisk med overgang fra Saemisch-varianten til en moderne Benoni. Der mishandlet Nepo stillingen ved å spille for aktivt, og med b5 burde og skulle han mistet en bonde - men utrolig nok tok ikke Aronian bonden på b5 i sitt 18 eller 19 trekk. I stedet spilte han på angrep og det viste seg raskt å være en stor feilvurdering. Partene tok remis ved trekkgjentakelse i trekk 28 og det skal Nepo være best fornøyd med.




Pavel Eljanov er sterk og leder med 3.5 av 4 mulige - slå den du!
Foto: Alina l'Ami  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

 

Avslutning - Eljanov leder med 3.5 av 4!

Dermed leder Eljanov med knallsterke 3.5 av 4 mulige foran Magnus Carlsen og Wesley So med 3 av 4. Sergey Karjakin og Pentala Harikrishna er på slagavstand med 2.5 av 4 og pluss-score, mens Anish Giri leder remisrekka av folk som har 2 poeng etter fire remiser. I den kategorien er nemlig også Aronian og Andreikin så langt, mens Wei Yi er den siste med 50% score selv om han står med en seier og et tap i tillegg til to remiser. Det har altså vært mye kampsjakk i Wijk aan Zee som alltid, og vi har mye god sjakk i vente i tiden som kommer.




Magnus har lekt sjakk så langt og bare koser seg på favorittarenaen i Wijk aan Zee
Foto: Alina l'Ami  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Det ser allerede ut til at sluttseieren vil stå mellom Wesley So og Magnus Carlsen. Jeg klarer ikke å se for meg at Eljanov går tapsfri gjennom dette feltet, og ei heller at han holder dampen oppe og vinner det. Et par smultringer blir det på ukraineren da det blåser på toppene og han ikke er like solid med svart som med hvit. Men at han får en topp-5 plassering - se, det tror jeg fort vil skje. Der oppe vil Karjakin og Aronian også melde seg på tror jeg - så da har du dagens tips. Wei Yi kan gjøre vei i vellinga, og få sitt gjennombrudd på toppnivå med en topp-plassering i årets Tata Steel i år, men han virker noe umoden i forhold til Magnus på samme alder og kommer ikke støtet fra kineseren i år - tror jeg fort han aldri blir den store, og klare utfordreren, som jeg trodde for noen år siden. For de siste par årene har vært en stagnasjonsperiode for Wei som passerte 2700 i mars 2015 - og som to år senere kanskje ligger på omtrent samme nivå? Vi får se i slutten av mars. Allikevel har han gjort mange små og store oppdagelser over sjakkbrettet. Han har akklimatisert seg på et høyere nivå, han har blitt varm i trøya mot de aller beste, og kanskje tar han nye steg på slutten av årets Wijk aan Zee-turnering. Det ville ikke forundre meg for han spiller hvit mot Adhiban fra India og Van Wely fra Nederland og dette er to meget gode vinst muligheter for kineseren - og det vet han godt. I tillegg har han en gylden sjanse mot Wojtaczek, som ikke skal føle seg trygg mot det kinesiske vidunderbarnet, og da særlig ikke om han spiller siciliansk. Men først og fremst er dette en lang turnering der det viktigste er å gjøre få klare feil - klarer man det - kommer man langt! Slik er det bare.

Her er Magnus sin flott sicilianskseier over Wojtaczek kommentert av Sjakkfantomet selv:

 

 

Vi gleder oss til fortsettelsen!

Chessgames.com har partier som du kan spille gjennom

De offisielle hjemmesidene er gode som alltid!

Løsningen på Sjakkfantomet Julequiz 2016


Den nye boka av Bobby Fischer med forord av Andy Soltis er premie i Sjakkfantomets Julequiz!
 

For å jazze opp nivået ytterligere på de gode svarene på quizen skrev jeg: "Ingen bruker å ha 100% score på Sjakkfantomets quiz!". Det skulle jeg tydeligvis ikke har gjort om ønsket var at quizen skulle forbli umulig å løse! Det var den nemlig ikke da vi fikk en fortjent vinner som tok 100% score og som også forbedret fasiten min - da jeg mente at det var 1015 partier i den klassiske VM-historien. Dette skrev jeg faktisk under sjakk-VM på bloggen min og dermed felte jeg en konkurrent til vinneren som kun hadde feil på dette spørsmålet.

Jeg velger å offentliggjøre de tre første som vanlig - vinneren får tilsendt en bok:

1. Egil Arne Standal, 10 av 10 mulige!

2. Audun Pedersen, 8 av 10 mulige.

3. Arne Skodvin Kristoffersen, 6.5 av 10 mulige.

Det betyr at den regjerende dobbeltmester Arne Skodvin må tre ned fra tronen og etterlate seg plassen til en ny «Kvissmester» - nemlig Egil Arne! Sjakkfantomet gratulerer!


Vi tar de 10 spørsmålene i tur og orden:

1. Når og hvor gjorde Magnus sitt aller beste turneringsresultat så langt i karrieren ut fra prestasjons-rating?

Rett svar: Nanjing Pearl Spring 2009, 8 av 10 og en rating-prestasjon 3002.

 

2. Hvilken sjakkturnering har Magnus verdsatt som den viktigste i sitt liv i flere intervjuer?

Rett svar: Magnus har i flere intervjuer fremhevet sin seier i miniputt i NM i Asker i år 2000 som avgjørende for sjakk satsingen sin.

 

3. Hvilket sjakkparti synes Magnus er det aller beste han har sett?

Rett svar: Magnus har nevnt et parti med Vishy Anand mot Gata Kamsky fra kandidatmatchen deres i 1994 - uten selv å presisere hvilket parti det er. Chessbase gikk faktisk ut og valgte "feil-parti" da de offentliggjorde saken på sine nettsider der de valgte ut 4. matchparti. Men etter en gjennomgang av alle partiene var det lett for en ekte sjakk-elsker som Sjakkfantomet ;-) - å se at det måtte være det første matchpartiet Magnus mente - selv om det ble remis i denne fantastiske Marshall-gambiten - så rett svar er: Første matchparti av Anand - Kamsky. De som problematiserte dette uten å utelate første matchparti fikk 1 poeng, de som skrev 4. matchparti som ChessBase får bare 1/2 poeng. Du kan se det fantastiske partiet videokommentert her.

 

4. Hvilken mann har slått tre verdensmestre i en og samme turnering - uten å noensinne bli verdensmester selv? Husk at alle ikke nødvendigvis var verdensmestre riktig enda...

Jeg visste at denne var bi-løselig - men at det var hele fire spillere som hadde gjort denne prestasjonen - visste jeg ikke! Allikevel var navnet til en av disse fire nok til full pott.

Rett svar: 

1. Reuben Fine i AVRO 1938 der han slo Botvinnik, Euwe og Alekhine.

2. Paul Keres i VM-turnering 1948 der han slo Botvinnik, Smyslov og Euwe og Kandidatturneringen i Bled-Zagreb-Beograd 1959 der han slo Tal, Smyslov og Fischer.

3. Svetozar Gligoric i Kandiatturneringen i Bled-Zagreb-Beograd 1959, slo Petrosjan, Smyslov og Fischer.

4. Vassily Ivanchuk i Linares 1991 der han slo Kasparov, Karpov og Anand.

 

5. Hvis vi tar med rubbel og bit - det uspilte partiet mellom Bobby Fischer og Spassky, det uspilte partiet mellom Kramnik og Topalov, VM-turneringene i 1948 og 2007 samt stikk-kampene i hurtigsjakk. Hvor mange VM partier inneholder da den klassiske VM-historien?

Rett svar:  Den klassiske VM-historien inneholder 1005 partier - og en kan lese om dem og se tabeller i den flotte boka: "The Big Book of World Chess Championships".


6. Han må ha vært en av de sterkeste IM'ene i sjakk i verden på sin tid og ble best på sitt bord i sjakk-OL da landet hans tok et legendarisk OL-gull. Der gikk han tapsfri gjennom mesterskapet, men allikevel er han knapt nok kjent i dag hos noen sjakkelskere utenfor hans eget hjemland. I belte har han skalpen til flere stormestre og han var blant de 100 beste i verden på sitt aller beste. Hvem tenker jeg på?

Her godtas to rette svar:

1. IM Kim Commons tok OL gull i 1976 med USA og vesten og var 2. reserve for USA i sjakk-OL i Haifa 1976, der han tok 7,5 av 9.

2. IM Braslav Rabar, tok OL-gull og individuelt gull på 4. bord med Jugoslavia på hjemmebane i 1950. Han tok 9 av 10 mulige.

 

7. Han var ener eller toer i verden i rundt 4 år og døde som mange sjakkmestre en tragisk død. Han er fortsatt en het potet i kampen om hvem som har vært best - uten å bli verdensmester i sjakk om en ser historisk på det - men er allikevel nesten glemt i vår tid. Ser en det hele i et lengre perspektiv mener jeg at han på mange måter er selve høvdingen som aldri ble verdensmester i sjakk selv om han levde i en tid der VM ble arrangert. Hva het han?

Rett svar: Denne var vanskelig - men flere klarte den likevel. Harry Nelson Pillsbury hadde en kort og fantastisk karriere på det aller øverste nivået før han døde bare 33 år gammel av syfilis.

 

8. Om han var en gentleman vites ei, og sitt kallenavn tyder på at han var en ubarmhjertig og angrepsvillig sjel over sjakkbrettet hvilket han også var. I mer enn 15 år pendlet han inn og ut av plassen som nr. 2 i verden i sin tid - men han var aldri helt den beste. En evig toer som ikke er like kjent i dag som han engang var den gang han levde. Det hører med til historien at denne spilleren fikk med seg mer enn 50 år innen turneringssjakken.

Rett svar: Joseph Henry Blackburne, 1841-1924, som hadde tilnavnet "The black death". Jeg gir ordet til vinner Egil Arne: "Han var vel ingen gentleman, han skal angiveleg ha kasta ein motstandar ut av vindauget etter eit tap... Han spelte turnering i London i 1862, og delte førsteplassen i den britiske meisterskapen i 1914 i ein alder av 72, pent!"

 

9. Det er diskutabelt om han var best i verden på noe tidspunkt - men det finnes utvilsomt noen som mener at han var nettopp det. Dette er det store talentet som fikk en kjent akademisk løpebane - og som derfor takket nei til sitt VM-spill som han rettmessig var kvalifisert til. Senere ble han kontaktet av moren til en kommende verdensmester i sjakk i det henseende å hjelpe sønnen hennes. Ikke med sjakk - men med noe ganske annet. Hvem er mannen jeg tenker på?

Rett svar: Reuben Fine var utdannet psykoanalytiker, og han takket nei til VM-turneringen 1948. Men han delte seieren under AVRO i 1938 og enkelte, deriblant Jeff Sonas - sine fine side Chessmetrics mener at han var best i verden på slutten av Alekhines regjeringstid.

 

10. Mens vi snakker om sjakkens aller største spillere som ikke riktig helt har fått den anerkjennelsen de fortjener er denne mannen selvskreven. I 7-8 år var han utvilsomt blant de to beste i sin samtid, allikevel ble det aldri en VM-match på denne kjempen. Han døde en tragisk død, men var en frontkjemper over sjakkbrettet med store angrep og svært begavede sluttspill på samvittigheten. Hvem tenker jeg på?

Rett svar: Akiba Rubinstein, som ikke fikk noen VM-match mot Lasker i 1914 fordi første verdenskrig brøt ut.

 

Fantastisk innsats av Egil Arne med 100% - og alle som klarte 50% eller mer på denne quizen

Dere andre må øve mer til neste gang ;-)

VM i lynsjakk 2016: Karjakin snøt Magnus for VM-gull!


Sergey Karjakin var et eneste stort glis på premieseremonien etter at gullet var i boks!
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

VM er over og vi har fått en ny hurtigsjakkverdensmester etter at Magnus mistet sin tittel i Doha til en meget sterkt spillende Sergey Karjakin. Begge gjorde eventyrlige prestasjoner som kanskje bare Bobby Fischer har overgått i spillets lynsjakkhistorie. Ja, dere vet vel alle at Bobby satte den russiske makteliten i sjakk fullstendig sjakk matt i Novi Herceg i 1970? Etter det var de ikke så interessert i å spille mot Bobby da han smelte til med 19 poeng av 21 mulige mot spillere som Petrosian, Korchnoi, Tal, Smyslov og Bronstein. Jeg anbefaler deg på det varmeste å kikke på noen av Bobbys partier fra den gang - de står seg den dag i dag som ruvende monumenter fra en stor sjakkspillers karriere. Du finner dem samlet her.

Magnus og Karjakin tok som ventet ingen Bobby på dag to, men fulgte hverandre tett som hagl gjennom hele dagen der de begge gikk på stygge tap, men der de først og fremst imponerte stort! Magnus sitt tap kom mot Ivanchuk mens Karjakin tapte mot Nakamura. Ellers ble det 6.5 av 9 på begge to og da ville Caissa det slik at tie-breaket gikk til Karjakin denne gangen. Vi husker at Magnus dro det lengste strået i New York i en match han fort kunne tapt og jeg forventet vel derfor at Magnus ville være raus om akkurat Karjakin snøt han for seieren. Delvis fordi Magnus Carlsen har vunnet mange tie-break i karrieren allerede - og slikt jevner seg naturlig ut - delvis fordi Karjakin var så nært i New York og delvis fordi Karjakin er en verdig mester som har spilt mye god sjakk underveis. Men Magnus var overhodet ikke raus med sine konkurrenter denne gang. I stedet gikk han gjennom flere følelsesutbrudd både på direktesendingen til NRK og på premieseremonien. Den siste stakk han fra med både diverse grimaser og armbevegelser som antydet at han ikke respekterte resultatet, og til NRK snakket han ned Anands sekundant så det holdt under deres direktesending. Radosław Wojtaszek fikk altså pukkelen full, og ved å snakke polakken ned får vi håpe at Magnus fikk snakket sitt eget ego på plass igjen - for rent PR-messig var det ikke noe godt stunt for Magnus sin popularitet å rase slik - for så å stikke fra åpningsseremonien. Trist var det egentlig - men også forståelig da Magnus var utrolig nær to VM-titler i sjakk, og endte opp med null på hårfine marginer. Allikevel bør vel noen i støtteapparatet til Magnus hviske han i øret at demoner kjemper man ikke mot for åpent kamera - det tar seg nemlig ikke ut.


"Not this time, Mr.Carlsen!"  -  Sergey Karjakin på twitter

😎

Ja, at Magnus var skuffet forstår jeg fullt ut og at han raser er greit nok - men skjul det litt bedre og ikke ta det ut over andre tenker jeg. Magnus har trukket gull-loddet i livet så mange ganger at han har lite, eller ingenting, å klage over. Det gjelder også i sjakk-karrieren og han hadde fin flyt i mange av partiene sine i Doha som du vil se under. At Ivanchuk, som slo Magnus i innbyrdes oppgjør og som hadde bedre kvalitet, ble hurtigsjakkmester. Fortjent! At Karjakin, som slo Magnus i innbyrdes oppgjør og hadde bedre kvalitet ble lynmester. Fortjent! En kan selvsagt si at Magnus var best totalt og ha helt rett. En kan også si at Magnus var et hundredel fra å seire i begge disipliner - og en har rett. Men så jevn er toppsjakken av og til og vinner en mange tie-break på stripe vil Caissa før eller siden sette en stopper for deg slik at det jevner seg ut. Det er nemlig de store talls lover som til slutt styrer slikt og selv Magnus kan ikke vinne i Lotto hver uke - og sjakk er også ørlite flaks selv om det er 96% ferdighet i bunnen.

Magnus sin høye rating inn i turneringen gjør at han blir seedet og privilegert i forhold til de lavere rangerte spillerne. Hans skyhøye rating og hans VM-tittel ga han ved denne anledningen til og med en egen VIP-lounge som ingen andre hadde. INGEN! Ikke engang Anand fikk hvile mellom rundene på eget rom, spilt gjennom partier og snakket på Skype med sekundantene sine - så hadde noen privilegier i denne turneringa var det nok Magnus. Forståelig? Ja, det er han som skaper sponsorkroner, det er han som er trekkplasteret og det er han som trenger et avlukke mest på grunn av oppmerksomheten. Men en fordel er det og nå han da ikke vinner - så tenker jeg at han ikke bør snakke for høyt om alt han misliker. Slikt snakker en om på forhånd - og eventuelt i intervjuer godt i etterkant av mesterskapet. Dette var nemlig Karjakin sitt store øyeblikk i karrieren - og det bør vi alle respektere!

Når vi i dag går ut av det gamle året og inn i et nytt er det med verdensmesteren i sjakk og han skal vi selvsagt være raus med. At han ikke vant en ny tittel i Doha spiller egentlig ikke så stor rolle i det store spillet slik jeg ser det. Kanskje er det til og med bra for han. Bra fordi han må strekke seg litt lenger, bra fordi han lærte noen nye ting om både sjakk og seg selv ved å ikke være ufeilbarlig og bra fordi sjakken som sport trenger flere helteskikkelser enn bare Magnus Carlsen. Det tjener han selv på i lengden da det blir flere sponsorer og flere turneringer om det er helter nok i de ulike landene. Magnus har i år fått gull, sølv og bronse i verdensmesterskapene og fikk han velge - tror jeg han ville fordelt de edle medaljene akkurat i den rekkefølgen han har fått dem. Nemlig gull i langsjakken og sølvet i lynsjakken som jeg tror er mer prestisjetungt blant spillerne enn hurtigsjakken siden det er dette de spiller år ut og år inn på både nett og ellers. Så Magnus sitt år har vært godt og vi gleder oss til å følge han ved neste anledning som er Wijk aan Zee 2017 med spillestart lørdag 14. januar. Vi gleder oss!

Vi tar andre dag av VM i lynsjakk kronologisk:

Trettende runde:


Svart mot Vachier-Lagrave i 13 runde var en på papiret tøff oppgave som Magnus mestret topp!
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Så sto altså Magnus på sterke 10 av 12 mulige under VM i hurtigsjakk etter første dag. På siste spilledag startet han så med å spille mot en av sine sekundanter fra VM-matchen mot Karjakin - nemlig franske Maxime Vachier-Lagrave. Magnus innrømmet etter partiet at det var vanskelig å spille mot en som kjente han så godt, men at han prøvde å finne noe de ikke hadde sett på sammen og han lyktes da også med å få opp en interessant stilling tidlig. I en spansk åpning der Magnus var svart fikk Lagrave tidlig inn en sterk springer på f5, og nøt en liten fordel da han pussig nok trakk springeren tilbake til g3 frivillig, og med det tapte han all fordel og vel så det. Magnus tok etter dette mer og mer over og da han fikk etablert en varig springer på c4 hadde han stor fordel som raskt ble vinnene. Analyser viser likevel at litt slurvete spill kunne kostet han seieren i teorien, men i praksis var den aldri truet og da Vachier-Lagrave var bastet og bundet på både hender og føtter fikk Magnus sjansen til å seigpine han: 

Vachier-Lagrave vs. Magnus Carlsen, VM i hurtigsjakk 2016:

Svart trekker og vinner:



 

40...f5!

- Bonden kan ikke stoppes og svart vinner avgjørende materiell med sin sterke binding. Avslutningen ble:

40...f5 41. Te1 Sxe3 42. Sxe3 f4 43. Sc2 Lh4+ 44. oppgitt

- Hele kostebinderiet til hvit ryker - en viktig Magnus seier dette.

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com

Fjortende runde:


Magnus spilte remis mot klodens raskeste i lynsjakk - Hikaru Nakamura
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php
 

Det ble et nytt svartparti mot en ny meget vanskelig motstander i neste runde. Amerikanske Hikaru Nakamura har lenge vært regnet som verdens beste lynsjakkspiller på nett - mens Magnus har vært kjent som den beste over brettet. Trolig er Magnus best begge steder - bare han får tid nok til å omstille seg - men myten og kultstatusen til Hikaru Nakamura kan ingen ta fra han. Han er da også klodens raskeste sjakkspiller og meget sterk på sitt beste. I Doha var han ikke helt på sitt beste, men presterte vel et normalresultat med 14.5 av 21 mulige. I partiet mot Magnus ble det derfor spennende, men først drar jeg en gammel historie som du trolig har lest før her hos Sjakkfantomet.

Ja, for da Levon Aronian ble verdensmester i lynsjakk i 2010 etter Tal Memorial i Moskva var Nakamura fortsatt stor i kjeften, og selv om både han og Magnus hadde havnet i det tapende feltet klart bak Aronian etter hele 38 runder med VM-sjakk. Nakkis mente likevel at det ikke var nok sjakk den dagen og at HAN kunne hamle opp med Magnus. Da bad Magnus han med opp på rommet for en duell slik de gjorde det i vikingetiden. Mann mot mann og ikke noe tull - en ren duell uten hvile til langt på natt. Det finnes et par herlige videoer av dette møtet, og et par journalister var til stede, og har fortalt om det som skjedde. Blant annet Dirk Jan Ten Geuzendam og Macauley Peterson. Magnus og Nakamura spilte best av 40 partier og Magnus gruset Nakamura med 24.5 mot 15.5 - en legendarisk match i sjakkhistorien det og helt på høyde med det beste fra romantikken der en ofte inngikk slike private oppgjør på kammerset.

Du kan se en herlig video fra seansen på YouTube

Partiet mot Naka med svart i Doha startet rolig da Nakamura spilte 5. Bd2 i en a6-slavisk oppstilling som hvit. Magnus freste dermed på fra start og snart var spillet meget originalt, men ikke veldig ubalansert av den grunn. Nakamura ønsket virkelig å vinne dette oppgjøret og han spilte det forkjærte 14.b5? som rett og slett forærte Magnus en hel, sunn, bonde og etter dette burde nok Magnus ha vunnet selv om han ga bonden tilbake - da fordelen hans posisjonell var stor og han utvilsomt må ha stått til vinst etter 34 trekk fra hvit. Vi tar en titt:

Hikaru Nakamura vs. Magnus Carlsen, VM i hurtigsjakk 2016:

Svart trekker og vinner:



 

Her spilte Magnus 34...Tdd2? og det ble remis. Etter det enkle: 34... Txb3! 35. Sxb3 Td3! har hvit en dobbelttrussel og vinner e3-bonden og partiet. Synd!

Når Magnus ikke så denne muligheten ble det verre selv om han ved trekk 52 fikk en ny mulighet til å vinne partiet da han kunne vunnet en hel offiser fra Nakkis som hadde bukket stygt. Det så ikke Magnus og da fikk han ikke flere sjanser til å slå erkerivalen i et ikke helt velspilt parti.

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com

Femtende runde:


Grischuk sperrer opp øyenene og lytter til Magnus etter en kort remis i 15. runde
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php
 

I femtende runde var Magnus endelig hvit igjen, men han overrasket i hvert fall meg ved å frivillig gå inn i åpen siciliansk mot Alexander Grischuk. Jeg har alltid ment at det beste en kan gjøre med svart mot Magnus sitt 1.e4 er å svare med siciliansk og ikke kongebonden og det mener tydeligvis også de to sjakkgigantene Grischuk og Ivanchuk som fravristet Magnus 1.5 poeng av 2 med de svarte brikkene på den siste dagen av lynsjakk-VM. Grischuk spilte Najdorf-varianten som seg hør og bør og etter 10 trekk gikk han inn i en variant med 11...Sa7 som er kjent fra teorien, som står i Rybka sin berømte åpningsbok og som kan gi remis ved trekkgjentakelse hvis begge spillerne ønsker det. Det ønsket de i dette partiet og dermed ble det poengdeling på Magnus. Vi tar en titt:


Magnus Carlsen: vs. Grischuk, VM i hurtigsjakk 2016:

Svart trekker:


 

Partiet sluttet med: 11...Sa7 12. Le2 Sc8 13. Lb5 Sa7 14. Le2 Sc8 15. Lb5 1/2-1/2

Magnus kunne velge mellom to trekk i trekk 15, som ville gitt han sjanser til å spille videre på fordel i følge teorien og Stockfish - både 15.a4 og 15.Dd3 er helt OK for hvit og også 15.Tad1 nevnes av teorien selv om Stockfish her sier likt spill. Uansett kunne Magnus godt spilt videre i dette oppgjøret og jeg tror det kunne utgjort en forskjell. Hvorfor? Fordi det psykisk ville gitt en boost om Magnus kom seirende ut av et slikt parti. Kanskje tenkte Magnus at det var langt igjen, at Grischuk ikke er den han trenger å slå og at prisen for å tape var høy. Allikevel var den ikke høyere enn 1/2 poengs forskjell og med i regnestykket må en ta det en vinner ved å faktisk vinne og det er mye! Caissa var nok neppe glad for at Magnus ikke spilte opp til dans i dette partiet og psykologisk gjør det noe med en å "feige ut" slik. Bobby Fischer ville aldri gjort det og ikke Kasaparov heller. Nå er Magnus en mye mer pragmatiske spiller enn Bobby og Kasparov - men de to sistnevnte tjente utvilsomt noe mentalt på sin store kampånd.

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com

Sekstende runde:


Magnus feies av brettet i sluttspillet av Vassily Ivanchuk i 16. runde
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php
 

Magnus fikk igjen hvit og igjen ble det 1.e4 og nok en gang ble det siciliansk. Caissa var altså ikke helt fornøyd med Magnus sin kampånd i siste parti - men hun kan ikke utsette noe på Ivanchuk sin kampånd i dette partiet og kanskje var det nettopp derfor han vant sitt andre strake parti mot nettopp Magnus Carlsen. Det kan vi tilgi siden det er Ivanchuk og siden han han slo til i sisterunden mot Vladimir Kramnik og stoppet han under kandidatturneringen i London i 2013 slik at Magnus kvalifiserte seg til VM match i hans livs viktigste turnering. Chuky spilte en sjelden og utvilsomt tveegget sicilianer der begge parter tidlig ble satt på store posisjonelle øvelser. Magnus takler første del av partiet best og presset Ivanchuk lenge før elegant forsvarsspill fra legenden resulterte i at han satt igjen med posisjonelle goder til sluttspillet som snudde partiet. Ivanchuk hadde nemlig etablert en svakhet for Magnus på c2, han hadde løperparet og han hadde en sentrumsfordel der han fikk brutt med det lekre 33...d5! Vi går inn i spillet når det drar seg til:

Magnus Carlsen: vs. Vassily Ivanchuk, VM i hurtigsjakk 2016:

Magnus har spilt det taktiske Sf5 med hvit & Svart trekker:



 

36...h3! 37. Sxe7 Kxe7 38. g4? Tc3! ... 0-1.

- Og Magnus hadde et tapt sluttspill som han tapte, selv om han senere fikk sjansen til å holde det.

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com


Syttende runde:


Det er Magnus sin tur til å briljere i sluttspillet der Radjabov blir knust til pinneved
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php
 

Etter en mager poenghøst i de to siste rundene mot Lilleulv og Storeulv - de to Chuck'ene som i Donald Duck blir til ulver - så var det svart mot Teimour Radjabov  i et parti der Magnus spilte slavisk. Jeg har lenge ventet på at Magnus virkelig skulle forelske seg i den slaviske åpningen, og det har han tydeligvis nå gjort. Allerede etter 15 trekk, når Magnus får hvitfelts-løperen sin i spill uten at noen skade er skjedd, hadde han utlignet spillet og i fortsettelsen tilbød Radja en trekkgjentakelse med Lb4-c4-b5 som Magnus ikke gikk inn i. Det hadde han heller ikke grunn til da Radjabov er svakere enn Grischuk og siden Magnus er mer fortrolig med isolert-bondespill, som han hadde fått opp mot Radjabov, enn i sicilianske midtspill. Magnus manøvrerte gradvis Radjabov helt ut i et læreboks-parti før han feilet litt, ved ikke å vinne en bonde i denne stillingen:

Teimour Radjabov vs. Magnus Carlsen, VM i hurtigsjakk 2016:

Svart trekker og vinner:



 

Her spilte Magnus 40...La3? som er et slag i luften. Han hadde det sterke:

40... Lxd2! 41. Sxd2 Sf5! og bonden på d4 går tapt.

Allikevel fikk Magnus i dette partiet uttelling for sitt gode, metodiske spill og han vant sluttspillet i stor stil. Nok et meget godt gjennomført parti fra Magnus sin hånd og han var på dette tidspunktet - etter 17 runder - toer på kvalitet etter Karjakin.


Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com

Attende runde:


Magnus hadde hastverk med å komme seg ut - 18, runde bød på et dårlig parti mot Jobava!
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php
 

Så gjenstår det kun fire runder av VM og Magnus skal opp mot Jobava og i det partiet trakk han det de fleste trodde skulle bli vinnerloddet! Ja, for i denne runden tapte Karjakin terreng i tetstriden etter at han presse Anton Korobov fra skanse til skanse og til slutt vant en bonde i et relativt velspilt parti. Synd for Karjakin og dobbelt synd for den russiske sjakkfansen da Magnus slapp med skrekken etter å virkelig ha fått kjørt seg i oppgjøret mot kreative Baadur Jobava. Det ble altså et tøft parti for Magnus som kjempet heroisk og han ble denne gang belønnet. Baadur Jobava spilte en Magnus-åpning i det han spilte en dronning-bonde åpning som han har spilt i årevis og som derfor egentlig må sies å være en Jobava-åpning. vi har tidligere sett han knuse blant annet Mamedyarov i denne åpningen, men Magnus var oppgaven voksen og svarte med flott svartspill og fikk tidlig opp en gullstilling i dette partiet etter primitivt angrepsspill fra den georgiske stormesteren. Men så gjorde Magnus først en stor strategisk feil, 15...Ld6?, og så en stor taktisk feil, 20...Tc8?, og vipps snudd partiet i en U-vending som vi også kan kalle en kuvending da det ble en helt annen dans for Magnus i dette partiet enn det folk trodde. Magnus fikk virkelig gjørt seg i fortsettelsen og vi går inn når kombinasjonsmaskinen Jobava briljerer på klassisk vis ved å vinne en viktig bonde.

Baaudur Jobava vs. Magnus Carlsen, VM i hurtigsjakk 2016:

Hvit trekker og vinner:



 

21.Sxd5! Lxd5 22. Dxc5 Txc5 23. b4! Txc2 24. Txd5 med vinststilling for hvit.

- Her kommer hvit til å vinne en bonde i fortsettelsen da e5 og a6 er svake.

Etter dette ble Magnus gradvis mer og mer utspilt og Jobava kunne avgjøre på lekent vis i trekk 46:


Baaudur Jobava vs. Magnus Carlsen, VM i hurtigsjakk 2016:

Hvit trekker og vinner:



 

46. Kc3! Kongen kommer seg bort fra diagonalen mot f1, slik at svart aldri får ny dronning med sjakk!

46...Tb1 47. Ta6+ Kh5 48. Tb6 Txb6 49. axb6 f2 50. b8=D f1=D 51.De8+ og hvit vinner.

I stedet for alt dette spilte Jobava sjakken på a6 direkte med 46.Ta6?? og Magnus smatt unna med Kh5, da 47.Tb6 i denne varianten besvares med 47...f2!! Trist for Jobava som var en slagen mann etter dette - men desto morsommere for det norske sjakkpublikumet da Magnus rykket fra Karjakin og ledet alene på dette tidspunktet.

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com


Nittende runde:


Magnus spiller praktfull sjakk i den 19. runden og knuser sin motstander
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Så hva er den store forskjellen på Karjakin under VM i lynsjakk og VM i klassisk sjakk? I VM i lyn fikk vi se den lekne Karjakin. Vi fikk se en Karjakin som spilte mye mer på angrep enn på forsvar og vi fikk se en Karjakin som virkelig ønsket å vinne partier. Et slikt parti var oppgjøret mot Peter Leko der Karjakin strengt tatt strakk strikken vel langt - og der rekylen ble voldsom. Vi går inn i partiet når Karjakin er to bønder under - men der han har sterkt motspill! Vi ser først at Leko spiser en forgiftet kvalitet og så går under i flammer. 

Sergey Karjakin vs. Peter Leko, VM i hurtigsjakk 2016:

Svart trekker og bukker under:



 

25...Lxe1?? 26. Dxf7+! Kh8 27. Lb2 Tg8 28. Sf5 og svart blir matt! 1-0

En uhyre viktig seier for Karjakin og den var både rask og overraskende, og i mellomtiden spilte Magnus Carlsen mot stormester Vladimir Onischuk fra Ukraina. Magnus fikk tygge på en Pirc og det han spyttet ut var en illevarslende og ildsprutende respons som satte ukraineren helt ut for Magnus gikk virkelig til verket med mord i blikket i dette partiet. Han kastet bøndene frem og da han spilte det interessante, men kanskje noe unødvendige bondeofferet, 19.f5!? sto brettet i brann og som det objektivt neppe er noe feil med - men som styrer partiet inn i stillingstyper der det er lettere å gjøre feil for begge parter da det hele blir veldig uklart. Men var det uklart for oss - var det klart for Magnus og med storspill sprette han opp buken til den ukrainske fisken og vi går inn og se hvordan Magnus avgjør på klassisk Magnus-vis.

Magnus Carlsen vs. Vladimir Onischuk, VM i hurtigsjakk 2016:

Hvit trekker og vinner:



 

26. b3! Nb6 27. c4! Rhe8 28.c5! og alt er over i løpet av få trekk.

Meget flott spill av Magnus dette der han knuser opp kongestillingen og vinner i stor stil. At Karjakin holder følge med Magnus er et lite under etter storspill fra nordmannen under VM! Allikevel skulle det hele bli direkte bisart i neste runde...

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com


Tyvende runde - eller skal vi si tyvenes runde?


Magnus brukte mye tid på å se på Karjakin på andre spilledag - her i den 15. runden mot Nakamura
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php
 

Den tyvende runden eskalerte kampen mellom Magnus og Karjakin til ren streetfighting! Alt er lov og intet triks i boka må underkjennes! Magnus ledet som kjent med et halvpoeng før denne runden, og han ledet også med et halvpoeng ut av denne runden. Men først etter voldsom dramatikk.

Magnus skulle selv opp mot Vishy Anand i denne runden og spilte et flott, posisjonelt parti helt etter lærboka. Endelig fikk Vishy smake på Magnus sitt Londonsystem og det Vishy spilte kan ikke anbefales Gud og Hvermandsen. I hvert fall synes jeg det ser heslig posisjonelt ut og Anand har en lang rekke ganger i oppgjørene mot Magnus unngått å gå for sitt vanligvis så aktive spill, og i stedet satset på soliditet, soliditet og soliditet! Det er sjelden en god strategi mot Magnus fordi en da fort blir for passiv. I det første oppgjøret Magnus slo Anand i - det var i Linares i 2009 - så spilte Magnus først opp en god posisjonell stilling og så vant han sluttspillet etter at Vishy spilte en merkelig åpning. Også i lynsjakken fikk Vishy strukturelle problemer tidlig og Magnus kunne så leke seg til seier da Vishy tidlig bukket en bonde. Kanskje var han preget av stygge tap mot Morozevich, Dubov og Ivanchuk - i hvert fall spilte han under pari i dette oppgjøret:

Magnus Carlsen vs. Vishy Anand, VM i hurtigsjakk 2016:

Anand har spilt 16...Sd7? - og hvit trekker og vinner:



 

17. Dd6! Da7 18. Txc6 Lb5 19. Tc7 Tb7 20. Tac1... 1-0

- Og hvit vinner tungt med materiell og har en vunnet stilling som Magnus vant raskt.

Men så gjorde Magnus trolig en menneskelig feilvurdering som kan ha vært den avgjørelsen som kostet han gullet. I stedet for å gå opp i sin luksus pregede lounge, omstille seg og sette seg inn i hva det eventuelt krevdes for å vinne i siste runde - så ble Magnus stående å se på Karjakin spille! Magnus så straks han kom til brettet at Karjakin var fullstendig fortapt. Men som en annen Lazarus sto Karjakin opp fra de døde og da motstander Radoslaw Wojtaszek endelig hadde naglet han til korset og alle trodde at alt var over - kom miraklenes tid. Vi tar en titt når Karjakin har kommet i en situasjon med svart der han ikke kan stoppe en hvit fribonde fra å gå inn til ny dronning - derfor må han altså sjakke til krampa tar han: 

Wojtaszek vs. Karjakin, VM i hurtigsjakk 2016:

Hvit trekker og vinner:



 

59.Kxg4 vinner. F.eks: 59. Kxg4 De2+ 60. Df3 h5+ 61. Kg3 De1+ 62. Df2 Dc3+ 63. Kh2 og det blir 1-0.

- Svart er fri for sjakker og hvis Karjakin prøver å stoppe bonden med dronningen kommer det likevel en ny dronning på brettet, en sjakk på la oss si e2 og så ta på e8 og da forsvinner Karjakins dronning fra brettet og Magnus ville vært verdensmester selv med en runde igjen å spille! I stedet skjer følgende fra diagramstillingen over:

59. Kg2?? De2+ 60. Df2 Qe4+ 61. Kg3 Kd6 62. Qf6+?? Kd7 63. Qxh6 Qe3+ 0-1

For et væromslag! Karjakin vant altså og det etter å ha stått så horribelt underveis at Magnus fikk totalt sjokk! Det er selvsagt lett å si i ettertid at det beste for Magnus ville vært å ikke stå og se på dette og la seg påvirke av Karjakin sitt spill. Men siden Magnus hadde momentum hele veien på slutten med et halvt poengs ledelse, ville nok det beste vært å fokusere fullt og helt på eget spill og ikke la seg utsatte for inntrykk som kunne velte hele lasset.

Du kan spille gjennom partiet til Magnus hos Chessgames.com

Tjueførste runde:


En betenkt Magnus bak de svarte brikkene - det var han også mot Peter Leko i 21. runde
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Så var det tid for en tøff sisterunde der Magnus satt på de beste kortene, men der Karjakin hadde sine absolutte sjanser med sin meget gode kvalitet etter at han hadde ført feltet fra første til attende runde! Riktignok lå Magnus foran i noen runde og før tapet mot Ivanchuk ledet vår mann med et helt poeng. Allikevel var det ikke ufortjent at Karjakin hadde best kvalitetsberegning og Magnus møtte dermed vinne i siste runde for å være helt sikker på å bli verdensmester. Ja, for selv om Karjakin spilte mot sterke Jobava - så hadde Karjakin hvit og en måtte forvente at han ville ha meget gode vinstsjanser.

Leko er e4-spilleren som burde spilt d4. Han åpnet derfor spillet mot Magnus med 1.e4, som han kjenner best, og jeg satt og håpet på en fransk åpning da Magnus på forutsigbart vis spilte kongebonden sin frem som svart. Dermed kunne Leko, som visste at Magnus måtte vinne, spille meget solid og la Magnus ta sjansene. Magnus prøvde å presse, men da han fikk opp en god stilling virket han ikke å være tilstrekkelig på hugget! Vi tar en titt:

Peter Leko vs. Magnus Carlsen, VM i hurtigsjakk 2016:

Svart trekker og oppnår en varig fordel:



 

Her spilte Magnus 19...Sgf4 og fikk veldig lite og det ebbet ut i remis. I stedet var:

19...Le6! 20. Dd3 Te8! 21. Sf3 Dc7 sterkt, og det henger i første omgang på f2 og svart har en klart bedre stilling. Det handlet altså her om å få brikkene raskt ut i stedet for å innlede nye operasjoner først. Magnus måtte dermed nøye seg med remis - og det gjorde han uten å sette himmel og jord i bevegelse. Han håpet dermed på en hjelp fra Jobava nok en gang - Jobava ga jo bort en vunnet stilling mot Magnus - men Karjakin var nådeløs i oppgjøret mot den sterke georgieren.

Jobava spilte forøvrig en gammel gambit i russisk åpning som ikke er stueren i det hele tatt. Jeg husker at jeg fikk denne irriterende gambiten mot meg da jeg var nybegynner i sjakklubben i Tromsø - og etter litt fintenking hjemme på kammerset kom jeg rustet til tennene med en prepp mot min ellers angrepsvillige motstander som spilte denne ufyselige gambiten som går slik: 1.e4 e5 2. Sf3 Sf6 3.Se5 d5?!. Karjakin fant ikke ut av gambiten over brettet og jeg kan vel røpe mine gamle analyser fra 80-tallet for dere lesere. Gambiten gjendrives lettest med 4.exd5 Dxd5 5.De2! - Stockfish er ikke 100% enig med mitt utropstegn der - men det får være dens problem. Kun svorne angrepsspillere spiller en slik gambit med svart og når hvit får tvunget frem et dronningbytte om han ønsker det med bonde over - så er vi glad.

Men om åpningsspillet til Karjakin ikke var det beste, spilte han godt nok til å vinne dette partiet. Han ga dog på "uforståelig vis" vis bonden tilbake og spilte så bort et vunnet sluttspill bare for at Jobava når han igjen fikk noen remissjanser flesket til med en håpløs kombinasjon. Det var med andre ord et høynervøst spill - der Karjakin vant.

Sergey Karjakin vs. Baadur Jobava, VM i hurtigsjakk 2016:

Svart bløffer:



 

31... Txe2?? 32. Td8+! (Selvsagt ikke Kxe2 Sf4+ og Sxd5!) Kf7 33. Kxe2 og Karjakin vant som han ville. Ikke et særlig godt parti i en sisterunde av en VM-turnering - men akkurat godt nok for Karjakin!.

Dermed ble Karjakin verdensmester - vi gratulerer! Vi gratulerer også Magnus som beste spiller i Doha totalt sett - og selv om han ikke fikk noen premie for sammenlagtsummen sin - så la vi merke til to meget sterke resultater og et totalresultat som det smakte fugl av. Det bør gjøre det bitre tapet av tittelen i hurtigsjakk litt enklere å svelge - om mulig. Jeg tror forøvrig at Magnus ble så enormt skuffet fordi det svært sjeldent er slik at 16.5 av 21 ikke holder til seier. Karjakin sin ratingprestasjon var på svimlende 2963 - Magnus sin var på like imponerende 2959.

 

PS: Magnus skriver 31/12-2016 til sine følgere på Facebook:

"Godt nyttår til alle mine venner! Mitt nyttårsforsett for 2017 blir å slutte å være dårlig taper, og jeg blir skikkelig sur hvis jeg ikke greier det."

(Kilde: VG-Nett)

 

Du kan spille gjennom partiet til Magnus hos Chessgames.com

 

* * * * *

Dere finner fulle resultatlister hos Chess-results.com

 

Lyst å lese mer om VM?

Da anbefaler jeg:

Norges viktigste sjakkside: Bergensjakk

En av nordens ledende sjakksider: Inte Bara Schack

VM i lynsjakk 2016: Magnus i delt ledelse!


Karjakin og Magnus leder lynsjakk-VM etter første spilledag med 10/12 mulige!
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Så skjedde nesten det samme i år som i fjor på første dag av VM i lynsjakk. Magnus spilte suverent god sjakk og imponerte en hel verden - men det gjorde også en mann til! For med 10 av 12 poeng og en rating-prestasjon på over 3000 leder Sergey Karjakin, som Magnus utkjempet en VM-match med i november, hele feltet på kvalitet foran Magnus Carlsen som har en prestasjons-rating på 2972 og 10 av 12 han også. I fjor husker vi at Magnus dunket inn 9 av 10 mulige før han tapte mot nettopp Karjakin i den 11. runden, men den gang var det Vachier-Lagrave som ledet halvveis med 9.5 av 11 foran Magnus på 9 av 11.

Alt er altså duket for Magnus i år også. I fjor husker vi Magnus kollapse på andre spilledag med stygge tap mot blant annet Grischuk og Ivanchuk og jeg tror du to Chuk'ene blir livsfarlige i år igjen. De utkjempet en gigantoppgjør i siste runde på dag en og der var Ivanchuk så nær seier det er mulig å komme i sjakk uten å vinne. Med svart hadde han to tårn og løper mot dronning og en klart vunnet stilling der datamaskinen kunne signalisere matt i få trekk flere ganger. Men Chucky hadde aldri tid til å tenke ut en matt for Grischuk sjakket han frenetisk i tidsnøden der han valset rundt som en skadeskutt tiger og lengtet etter hevn. Og det var jo nettopp det han gjorde i dette partiet. Lengtet etter hevn for at han tok sølv, og ikke gull, i hurtigsjakken for det gikk jo til The Big Chuck!

Slik er det mange store og små dueller ute i salen under lynsjakk-VM. Vi så Nepo tape mot rivalen Karjakin. Vi så overraskelsesmannen Marin Bosiocic slå en stor stjerne som Nakamura og sitte med 8.5 av 12 og vi så ikke minst Morozevich storspille. Og når jeg sier at Morozevich storspiller, så skjønner du hva jeg mener. Da er det ikke en sånn storspilling som Magnus foretar seg der det kanskje er en subtil trekktvang i sluttspillet etter 60 trekk... Nei, da er det ren og skjær nedspilling fra trekk nr. 1 og så totalslakt. Morozevich sitt største offer ble Vishy Anand som gikk med i flammer og på et vis jeg tror jeg knapt har sett ex-verdensmesteren tape på. Med svart ble han rett og slett høvlet ned i 24 trekk i skotsk - tro det eller ei. Du finner herligheten her. Morozevich blir livsfarlig på dag to om han beholder den gode formen og han ligger på en brillefin fjerdeplass med 8.5 av 12 mulige.

På tredjeplass finner vi Daniil Dubov, også han på 8.5 av 12, som også slo Anand på dag en, men som selvsagt var heldig som møtte mesteren rett etter at Morozevich hadde mørnet den indiske biffen. Anand virket fortsatt rystet av Morozevich sine slag og spilte langt under pari i dette partiet. Vi vet jo også at det alltid er viktig å riste av seg et tap raskt og komme inn i flytsonen med selvtillit igjen i lynsjakk og derfor er det tradisjon for at en spiller bedre på dag en, der en møter svakere motstand, enn på dag 2, der det blir knallharde møter hele veien og mye jevnere. Jeg tipper likevel at vinneren i år må opp på ur sterke 17 av 21 for å vinne og jeg tror denne vinnerskallen blir Magnus Carlsen.

Ja for selv om mange sterke folk har gjort det bra og vi skal se opp for Karjakin, Vachier-Lagrave, Dubov, Morozevich, Grischuk, Nakamura, Ivanchuk og Yu Yangyi som alle er sterke, som alle er i form og som alle har den nødvendige erfaringen og styrken som skal til for å gå helt til topps. Så er det bare et to, tre stykker av disse som kan tukte Magnus om han fortsetter på samme sti med storspillet fra første spilledag. Finner Nakamura eller Grischuk formtoppen er de kapable til å slå Magnus i innbyrdes oppgjør og vinne hele sulamitten og kanskje er en Ivanchuk det også - men flere tror jeg ikke at det er. Så la oss ta Magnus sin første spilledag som altså skulle bli helt enormt sterk!

Første runde:


Magnus startet opp med seier med de hvite brikkene mot kinesiske Bu Xiangzhi i første runde
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Ikke kødd med kineserne! Da slår de deg rett ned. Kinesiske sjakkspillere har nemlig blitt steingode og vunnet både OL-gull, fått verdenseneren i lynsjakk og fått opp et dusin spillere over 2700 i rating. De er nifs! Den første ut var ingen ringere enn GM Bu Xiangzhi som i dag har rukket å fylle 31 år og som var den første kineseren en trodde ville nå 2700 med letthet. Det nådde han, men ikke før landsmannen Yang Yue som dermed ble første kineser over den magiske sjakkhøyden. Mount Everest er over 8800 meter og Sjakkens Mount Everest er følgelig på 2800 elo-poeng og der han enda ingen kineser satt sin fot. Men det kommer og Magnus vet det. Derfor benytter han alltid anledningen han får til å sette kineserne på plass, men på en lun måte slik at de ikke slår tilbake... Ja, for Magnus har tapt et par partier til Wang Yue og vet av erfaring og mitt inntrykk er at han spiller sunt mot sunne kinesere. 

Magnus startet partiet mot Bu Xiangzhi med 1.e4 og da ble det russisk åpning som jeg legger merke til at flere kinesere spiller for tiden med stor innlevelse - deriblant det unge vidunderbarnet Wei Yi. Magnus spilte sedant i åpningen med 5.d3 - fulgt av 6.d4 - en liten finesse som Dr. Tarrasch spilte for 100 år siden i en rekke partier. Han fulgte så opp med 10.c4! og tok terreng i sentrum og fikk opp en klart fordelaktig stilling før han begynte å rote litt. Vi tar en titt på stillingen etter 23 trekk:

Magnus Carlsen vs. Bu Xiangzhi, VM i lynsjakk 2016:

Hvit trekker og vinner:




 

Magnus spilte 24. Sxc5?! Dxc5 25. De7! og vant i stor stil. Men Bu burde slått tilbake med bonden på c5, og da er ikke ting like klart. I denne stillingen hadde Magnus det lekne. 24.Seg5! med ideen Df4-h4! med mattpatrulje i h-linja og en klart vunnet stilling. Også 24.Tc1! ville vært sterkt, mens Magnus sitt trekk var OK og det er ofte godt nok!

Bu Xiangzhi slapp altså reven inn i hønsegården og der spiste den to fete bønder, skapte en fri d-bonde og vant på den da det ble en ny rev på brettet - eller to dronninger om du vil. Lekent spill av Magnus og en finfin start på turneringen!

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com

Andre runde:


Paco Vaelljo Pons tar Magnus hjertelig i hånda etter å ha blitt nedspilt i andre runde
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Magnus fikk tøffe konkurrenter alt fra start da nivået i Doha er svimlende høyt! Francisco Vallejo Pons, med kallenavn Paco, ble pakket sammen og sendt hjem til Spania igjen i andre runde av VM etter mye tøft spill fra Magnus - og seier på tid i vunnet stilling til slutt. Magnus fullførte på dag en stort sett den strategien som er den beste for å vinne et slikt felt for en spiller som Magnus. Han spilte enkel, god sjakk. Med det mener jeg at han spilte sunne, klassiske åpninger uten å være redd for å havne i remisstillinger. Han vet nemlig at selv i klare remissluttspill klarer han ofte å spille motstanderen ned om han har en liten, men varig fordel. Så Magnus jakter på de varige fordelene fra start, men først jakter han på å utligne spillet.

Paco startet partiet med dronningbonden, for så å svare med avbytte-varianten når Magnus bød opp til dans i en slavisk oppstilling. De slaviske dronning-gambitene har det problemet at hvit kan forenkle spillet tidlig og spille på remis, men siden dette ikke biter på Magnus - så er åpningen et ypperlig valg for vår mann og det var da også VM-åpningen til Magnus. Allerede etter 16 trekk utlignet Magnus spillet med det fine 16...Sc4! som fører til flere avbytter og en stilling svart kan være fornøyd med da det oppstår ubalanse i den gjenværende bonde-strukturen. I fortsettelsen spilte Magnus på å skape en bondemajoritet på dronningfløyen, med 2 mot 1 bonde der, og da han fikk opp dette få trekk senere var stillingen allerede sterkt fordelaktig da han spilte sitt flotte 22...Sd5! I fortsettelsen spilte Magnus solid og god sjakk og med bonde over hadde han gode vinstsjanser selv om merbonden var stuet vekk i en litt ekkel dobbeltbonde. Allikevel kom Magnus inn i hvit sin stilling og når Vallejo lot tiden gå ut, var det i en stilling der Magnus med 37...Kd4! uansett ville ha vunnet spillet i stor stil. Et flott parti av Magnus med svart etter mye overbevisende spill.

Vallejo Pons vs. Magnus Carlsen, VM i lynsjakk 2016:

Svart trekker og vinner:

Hvit tapte på tid, men 37... Kd4! er 0-1.

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com


Tredje runde:


Salem Saleh fra Emiratene fikk stryk med de svarte brikkene mot Magnus sitt sterke spill i tredje runde
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

I tredje runde skulle Magnus opp mot verdens sterkeste araber i sjakk - Salem Saleh. I hvert fall i lynsjakk er denne saudi-arabiske spilleren meget sterk og da snakker jeg om ekstremtilstander. Ja, visste du det ikke så ligger denne mannen på en sensasjonell 7. plass etter første spilledag og han startet turneringa med å slå storkanoner som Nakamura, Grischuk, Ivanchuk og Mamedyarov!! Utrolig sterkt altså, men mot Magnus ble han to nummer for lett.

Magnus startet spillet med en Jobava-spesialitet - nemlig et dronningbonde spill med et tidlig Sc3, Lf4 og lang rokade. Salige Salem ble ikke evig i paradis etter å ha rokert kort - for der sto kongen svært så utrygt når Magnus sprettet opp kongestillingen med h-bonden sin. Etter dette spilte Salem svakt og Magnus kunne avgjøre i stor stil, men med en enkel resept:

Magnus Carlsen vs. Salem Saleh, VM i lynsjakk 2016:

Hvit trekker og vinner raskt:



 

24.e4 Le6 og Salem ventet ikke på nådestøtet 25.f5! som dreper her.

Her så vi altså Magnus tilbake i angrepsmanesjen og vår mann liker jo å bli sett på som en allsidig og universell spiller, så da er det helt på sin plass med litt angrepssjakk også. Kanskje er det til og med sunt for både motivasjonen og adrenalinet til Magnus å sette brettet i brann.

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com

Fjerde runde:


Leinier Dominguez Perez er en smart fyr både på og utenfor brettet - remis på han mot Magnus!
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Leinier Dominguez Perez var motstander i fjerde runde og han spilte sunn og god sjakk slik Magnus gjør det med begge farger. Det forundrer meg derfor at endel kommentatorer sier at en da spiller på remis mot Magnus - hva er det slags tull? Hvis noen er fornuftig å svarer Magnus med samme mynt - så er de feig og hvis Magnus gjør lite eller ingenting med både hvit og svart, så er han heroisk!? Forstå det den som kan. Nei, Dominguez spilte klokt og han spilte opp et anti-Marshall-angrep i spansk med de hvite brikkene der han fikk opp en betydelig fordel etter at Magnus litt dumdristig lot cubaneren ødelegge bondestrukturen til svart på begge fløyer. Når Dominguez så var først i d-linja også - burde Magnus ha tapt. Vi går inn på et kritisk tidspunkt.

Leinier Dominguez vs. Magnus Carlsen, VM i lynsjakk 2016:

Hvit trekker og får stor fordel:



 

Dette er for en lærebok stilling å regne. Dominguez gikk på bondejakt med 22.Tc6? og partiet ebbet ut i remis etter Magnus sitt sterke svar 22...b3! med ideen 23.c3 Tad8!. Stillingen handler altså mest av alt om å kontrollere d-linja - så med 22.Ted1! kunne Dominguez fått opp en stor fordel og kanskje vunnet! I stedet spilte han altså Tc6 og Magnus holdt remis i et vanskelig svartparti.

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com

Femte runde:


Sergey Karjakin ble for sterk for Magnus til slutt etter å ha vært i flytsonen hele veien vant Karjakin og sto på 5/5!
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Intet tre vokser inn i himmelen, ei heller Magnus sitt og i femte runde måtte han ned etter en heroisk kamp som jeg ikke har sett maken til fra Magnus siden han klarte remis mot Boris Gelfand med offiser under i en episk fight for mange år siden i VM i lynsjakk. Det var i 2009 da Gelfand hadde springer over i en million trekk uten å bli millionær av den grunn. Mot Karjakin startet Magnus med 1.Sf3, som jeg trodde han skulle benytte seg av under VM tidligere i høst. Det gjorde ikke vår mann, men i dag var det et godt våpen for Magnus fikk opp en fin stilling før han spilte 20.e3?? og bukket så det sang!

Magnus Carlsen vs. Sergey Karjakin, VM i lynsjakk 2016:

Svart trekker og vinner:



 

20...Sa5! Familiegaffel som er helt drepende for hvit. Magnus forsøkte å gi dronninga med: 21. Dxc4 Dxc4 22. Sd6 De6 23. Txb4 Dxd6 24. Tb5 for så å spille videre til trekk 97 da det var helt slutt. Men underveis rotet faktisk Karjakin og samme stilling oppsto tre ganger - men slikt er selvsagt umulig å legge merke til uten notasjonen i lynsjakk og i kampens hete. Der gikk Magnus på et stygt tap selv om han fightet heroisk etter fadesen med gaffelen.

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com

Sjette runde:


Magnus slo Hrant Melkumyan med de svarte brikkene i en Tarrasch-fransk i 6. runde!
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Det var nok godt å gire ned og få Hrant Melkumyan fra Armenia som motstander i neste runde tenker jeg. Da kunne Magnus med svart slå sterkt tilbake og han spilte en sjelden fugl i fransk forsvar, nemlig 3...h6!? i Tarrasch-varianten. Jeg liker selv å spille slike små overraskelser i lynsjakk, men jeg liker ikke like godt å se de fra Magnus sin hånd. Grunnen er selvsagt at jeg selv er en pudding som kan spille alt og det blir ikke gull uansett. Magnus på sin side kan spille solid og sunt og får fordel selv med svart, men kanskje trenger også han litt krydder i hverdagen og litt originale stillinger på brettet for å holde konsentrasjonen oppe. Jeg tror nesten det.

Hrant Melkumyan spilte sunt og godt lenge og hadde en liten hvitfordel da han spilte det akk, så naturlige, men uff så ekle 21.Tce1!? Det var nemlig feil tårn til riktig felt og da Magnus satte inn det taktiske støtet fikk han fordel. Vi går inn og ser at Magnus kombinerer i stillingen under.

Hrant Melkumyan vs. Magnus Carlsen, VM i lynsjakk 2016:

Svart trekker og vinner:



 

23... Sxe5 24. dxe5 Tf7 25. Lc4 Txc4! Poenget bak kombinasjonsspillet 26. Dxc4 Dxd2 og svart har klar fordel i fortsettelsen med sine sterkere tunge offiserer.

Strålende spill der altså og Magnus fortsatte med å manøvrere og manøvrere til stillingen var vanskelig, men holdbar for hvit. Da tilbød Melkumyan Magnus avbytte av de tunge offiserene og et rent bondesluttspill - som vår mann gikk inn i. Vi tar en ny titt:

Hrant Melkumyan vs. Magnus Carlsen, VM i lynsjakk 2016:

Svart trekker og vinner:



 

55...Kh5!

- Det eneste - kongen trenger nå inn!

56. Kf3 b5?!

- Egentlig en feil, da det gjør vinstføringen vanskeligere...

56...a6! vinner tempokrigen som pågår - og vinner derfor i stor stil.

57. Kf4?

- Mye sterkere var: 57.Ke4! Kg4 58. Kd4! Kxg3 59. Kc5! Kf4 60. h5! som gjør saken verre for svart, som likevel vinner ved korrekt spill i denne varianten der det dog er rom for flere feil. 60...Kxe5 61. Kxb5 Kf5 62. a4 e5 63. Kc4 e4 64. b5 Kf4 65. a5 e3 66. b6 axb6 67. axb6 e2 68. b7 e1=Q 69. b8=Q+ og svart vinner dronningsluttspillet.

57... g6! 58. Kf3 g5! 59. hxg5 hxg5 60. Kf2 Kg4 61. Kg2 Kf5 0-1

Flott spill av Magnus mot en svakere motstander og klassisk Magnus-spill. Finner ikke hele veien det beste eller vakreste - men spiller hele veien knallsterke trekk, noe som i sum utgjør det store forskjellen selv om det her var remis veldig lenge. Litt av styrken til Magnus er nettopp at han våger å gå inn i selv bondesluttspill som er remis, for å se at det gir praktiske sjanser likevel.

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com

Syvende runde:



7. runde og Magnus slo til med de svarte brikkene og vartet opp med sin andre strake svartseier!
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Magnus fortsette storspillet i neste runde der han skulle opp mot Ahmed Adly - en 29-åring stormester fra Egypt. Han fikk virkelig kjørt seg tross hvite brikker og Magnus besvarte dronningbondetrekket ved å hoste opp en Nimzoinder på brettet. Det gikk riktig så fint og raskt hadde Magnus fordel. Det er de små nyanseforskjellene i stillingen som ofte avgjør partier på dette nivået. Djevelen ligger begravet i detaljene og i stillingen under gjelds det å forstå fort hvor løperen på c8 skal hen, ser du det?


Ahmed Adly vs. Magnus Carlsen, VM i lynsjakk 2016:

Svart trekker og skaper gull:



 

Rett svar: 15...b6! fulgt av La6 gir et sterkt grep om dronningfløya.

Magnus fant selvsagt dette og spilte et kjempeparti som minnet meg litt om Nimzo-inderen mot Anand i det 9. matchpartiet fra Chennai i 2013. For Magnus fikk et drepende angrep på dronningfløta og Adly sitt angrep på motstat fløy måtte derfor knele. Flott spill hele veien av Magnus som etter denne runden sto med sterke 5.5 av 7 mulige!

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com

Åttende runde:


Åttende runde og Magnus møtte Daniil Dubov - en flott seier over en vanskelig konkurrent!
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

I åttende runde ventet nok en russer og denne gangen var det unge Daniil Dubov som i fjorårets VM i hurtigsjakk virkelig satte en støkk i Magnus i et remisparti der Dubov hadde en instant killer som han overså. I årets VM i lynsjakk ble det derimot aldri spennende mellom de to, Magnus ble for sterk. Han spilte igjen en dronningbondeåpning - denne gang Torre-angrepet som er oppkalt etter en gammel mexicansk sjakkhelt - nemlig Carlos Torre Repetto som var stor på Capablanca og Nimzowitsch sin tid. Magnus spiller disse litt ukjente åpningene på en meget sterk måte og med nye ideer og mer posisjonell push blir de farlig for folk som trives med initiativet slik som Dubov gjør. Magnus virker bedre og bedre på det å tilpasse spillet etter motstanderen - altså den psykologiske biten av spillet og det er fint å være vitne til. Mot Dubov fikk Magnus først en fordelaktig bonde-struktur der svarts hvitfeltsløper bet på granitt. Deretter fikk han en gardert frigris på midten av brettet - nærmere bestemt på d4. Så åpnet han c-linja for tårnet og dronninga på eksemplarisk vis og i et lærebokparti fikk han jammen med løperen med seg også. Vi går inn da korthuset til Dubov faller:

Magnus Carlsen vs. Daniil Dubov, VM i lynsjakk 2016:

Hvit trekker og vinner:



 

32. Lc8! Lxc8 33. Txc8+ Kh7 34.Ta8! Tb7 35. Sxa6, og med bonde over kunne Magnus føre det hele hjem til seier.

Magnus fulgte opp med å vinne sluttspillet med bonde over på flott vis da han bare spiste seg opp på mer og mer materiell. Bra spill av Magnus nok en gang.

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com

Niende runde:


From Russian with Love - Alexander Morozevish ventet Magnus i neste runde...
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

I niende runde av VM i hurtigsjakk møtte Magnus den regjerende russiske mester Alexander Riazantsev på 31 år. Dette er kanskje den mest ukjente av de russiske kanonene, men han har vært oppe på 2720 i klassisk sjakk, han er både regjerende russisk mester i sjakk og regjerende europamester i hurtigsjakk. En sterk spiller og noe av det artigste innen sjakken er å se skolerte Magnus Carlsen valse ned enda mer skolerte russiske spillere med oppfinnsomt spill. Mot Riazantsev spilte Magnus dristig sjakk i åpningen der det virket som han glemte teorien i en slavisk Chebanenko-variant. Magnus sin åpning så ikke god ut og selv om det er tjukk teori å la tårnet stå på a7 slik Magnus gjorde, gikk noe galt da hvit fikk inn en bonde på b6. Allikevel hadde Magnus spill og da Riazantsev ikke fant det sterke 15. Sd4! Lxa5 16. Sxc6! Lxc3+ 17. bxc3 med godstilling, tok Magnus over. Det ble et komplisert midtspill før Magnus igjen havnet i et fordelaktig sluttspill med bonde over. Vi tar en ny titt: 

Alexander Riazantsev vs. Magnus Carlsen, VM i lynsjakk 2016:

Svart trekker og skaper en fjern fribonde:



 

42.c4! 43. bxc4 Txc4+ 44. Kb3 Tb4+ og Magnus har laget seg selv en fjern fribonde i a-linja og vinner på den.

Meget bra spill av Magnus dette og på imponerende vis spilte han sluttspillet hjem ved å få en ny dronning akkurat to trekk før motstanderen kunne ta ny dronning selv. Dermed stoppet Magnus effektivt hvit sin drøm om remis og vant nok et viktig VM-parti i lynsjakk. Sterkt!

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com

Tiende runde:


Ole Rolfsrud viser Magnus resultatlistene - det er godt å se at Magnus har 8.5 av 10 mulige!
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Så skulle det bli den tredje strake russeren på Magnus i form av Alexander Morozevich som spiller mye GO for tiden og som i tillegg er en ettertraktet sjakktrener. Dette er den mest fargerike og angrepsglade russiske sjakkspilleren de siste 15 årene og han har egenhendig tatt over arven etter Mikhail Tal og Alexander Shirov. Magnus hadde heldigvis hvit i dette oppgjøret og som vi husker så nedspilte Morozevich Anand med de hvite brikkene. Mot Magnus gikk det annerledes.

Magnus spilte igjen en sjelden fugl i dronningbonde-åpningene - nemlig Trompowsky som han har spilte mye de siste årene og som han også spilte i et av VM-partiene mot Karjakin. Morozevich lot seg ikke imponere og spilte opp en helt grei stilling med press i g-linja og spennende sjanser når vi går inn i partiet etter hvits 21. trekk 21. Kh1.

Magnus Carlsen vs. Alexander Morozevich, VM i lynsjakk 2016:

Svart trekker og får spennende muligheter:



 

21... f6! 22. Sd3 Lxf4! 23. Sc5 Dd6! 24. Tfe1 e5! 25. Dxf5 e4!

Etter å ha funnet alle de beste trekkene har Morozevich kommet inn i en stilling der Magnus må gi en offiser for å overleve. Det gjorde Magnus med:

Stillingen ettert 25...e4! - hvit i trekket:



 

26. Sxe4! dxe4 27. Txe4

Og han fikk dermed opp en stilling med sjanser for begge parter - men der i hvert fall jeg tror svart står noe bedre i midtspillet. Men Magnus ble igjen nådeløs i sluttspillet der han løset de hvite merbøndene frem til seier på imponerende vis. Derfor tilgir vi han for å ha oversett en springergaffel nok en gang - da han hadde sjansen til å vinne partiet direkte i trekk trekk 32, med 32.Sg4! og Hasta La Vista Morozevich! Dette var ikke blant Magnus sine beste partier, men godt nok.

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com

Ellevte runde:


Magnus er alltid tankefull når han møter de beste kineserne - de spiller litt av den samme sjakken selv
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Kineser nr. 2 på Magnus - og siden verdensener i lynsjakk - Ding Liren - er hjemme i Kina - så er dette den sterkeste av kineserne som deltar. Igjen hadde Magnus respekt, og han spilte en VM-åpning og avslørte med det at det var Marshall-angrepet var det han tenkte å spille mot Karjakin under VM. Det hadde de fleste ekspertene funnet ut på forhånd, men sikker kan en aldri være for verdensmesteren og hans team spiller åpningen i ettertid. Magnus fikk raskt fint spill i en lite spilt variant av Marshall og etter 21 trekk fra hvit sto han ovenfor et veivalg med hvit. Spille på seier eller spille på remis?

Yu Yangyi vs. Magnus Carlsen, VM i lynsjakk 2016:

Svart trekker og søker en liten fordel:



 

Magnus spilte her det tamme og remissøkende: 17... Sxc1!? og det ebbet raskt ut i remis. Mer spennende var 17... Lc5 18. Le3 Lxe3 19. Txe3 Sxb2
20. Dc2 Sc4 21. Lxc4 bxc4 og jeg vil tro at svart står noe bedre, selv om merbonden trolig går tapt etter hvert, og det selvsagt er meget remispreget i praktisk spill. Uansett ble det remis - et greit resultat for Magnus etter at han vant hele 5 partier på stripe mot tildels sterk motstand.

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com

Tolvte runde:


Dresskledd og hur kul som helst - Magnus leder VM i lynsjakk sammen med Karjakin etter 12 runder!
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

En får nesten litt vondt av Marin Bosiocic som fikk sin livs sjanse til å spille mot verdensmesteren i sjakk og som gikk i det som nesten kan kalles en felle fra Magnus Carlsen alt i åpningsspillet. I akkurat samme åpning som Magnus spilte mot Korobov i hurtigsjakken - altså i Londonsystemet - gikk Marin Bosiocic inn i den samme møkkavarianten med 9...b6? som besvares med det sterke 10.e4! og hvit har alt han kan drømme om. Få trekk senere var det slutt. Vi tar en titt på hvordan Magnus ekspederer 28-åringen som deltar på Vålerenga sitt eliteserielag - men som her ble alt for lett!

Magnus Carlsen vs. Marin Bosiocic, VM i hurtigsjakk 2016:

Magnus sin c-bonde blir helt avgjørende da den overlever ved å true en gaffel:


 

15. Dxd8 Txd8 16. c6! og hvit vinner som han vil da c7 truer. Partiet fortsatte:

16...Sd5 17. Lxd5 Txd5 18. Td1 Txd1+ 19. Kxd1 La6 20. Se5 Tc8 21. c4 b5 22. b4 bxc4 23. a4 Td8+ 24. Kc2 Td5 25. f4 1-0

Mye flott spill av Magnus på første dag av VM i lynsjakk, men vi husker at han kollapset i fjor og det meste kan fortsatt skje på andre spilledag. Jeg tror likevel Magnus vil hale dette i land fordi han har spilt sjeldent godt de to siste dagene nå - han er varm og han er full av pågangsmot og lyst til å få en tittel til i beltet sitt! Vi gleder oss til fortsettelsen - følg med på andre spilledag!

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com

Du finner fullstendige resultatlister for første spilledag hos Chess-results.com

Lyst å lese mer om VM?

Da anbefaler jeg:

Norges viktigste sjakkside: Bergensjakk

En av nordens ledende sjakksider: Inte Bara Schack

Vassily Ivanchuk er verdensmester i hurtigsjakk 2016!


Vassily Ivanchuk ble en populær og verdig mester i hurtigsjakken - veteranens andre verdensmesterskap
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Første gang jeg traff på Ivanchuk i levende livet var i Wijk aan Zee i 2006. Chucky var da i den ypperste verdenseliten - som han for såvidt har spilt seg tilbake til det siste året ved å oppnå 2750+ i klassisk rating - etter mang en nedturer i karrieren. Jeg hadde presseakkreditering, og selverklært sjef på presserommet var Yassir Seirawan. Yassir snakker alltid opp sjakkspillere, i hvert fall om de virkelig kan sjakk og da spiller det ingen rolle om du er både det ene og det andre for sjakk kan du i hvert fall. Han er ikke som norske sjakkjournalister som liker å dra noen av våre beste menn gjennom gjørma - og han vet da også mer enn de fleste om nettopp dette spillet og sjakkens rike. Grunnen til hans posisjon i sjakkmiljøet er like enkel som den er åpenbar. Seirawan har erfaring fra toppnivået i bøtter og spann for han har tilhørt eliten selv over tid, og han har et kontaktnett uten like, noe som ikke er rart med den lune atferden, det smittende humør og de sosiale antenne han har. Derfor lyttet jeg ekstra interessert til det Yassir hadde å berette.

Jeg forventet at han skulle prise Magnus Carlsen, hylle Karjakin som en kommende mester og snakke opp spillere som Anand, Topalov og Aronian. Dette var jo mine helter det året i Wijk og de jeg gjerne ville høre mest om, men i stedet hadde hans silkemyke røst en helt annen dur. Han genierklærte Vassily Ivanchuk - en av feltets mest eksentriske spillere! Denne litt spesielle, og sterkt avhengige, sjakkspilleren som bare virkelige sjakkelskere heier på. Jeg skjønte til slutt at det måtte være noe spesielt med Ivanchuk etter at han nedla Aronian i en kongeinder i første runde på et vis det ikke var lett å bli klok på. Da fikk jeg høre de fagre ordene fra Seirawan sin munn. "Med Ivanchuk er det slik at du får noe overraskende i hvert eneste parti, noe uventet som du ikke helt klarer å se mer enn konturene av der og da - og som du derfor må vende tilbake til for å forstå fullt ut". Etter de ordene, som jeg snappet opp og som egentlig var ment for andre,  la jeg meg straks på minne at jeg måtte studere Ivanchuk nærmere når jeg kom hjem fra turen. Etter dette har jeg sett mange flotte Ivanchuk-partier opp gjennom årene, og det er nesten alltid en glede å følge denne legenden når han er i form for mer subtil posisjonell sjakk skal en lete lenge med å finne. Under VM i hurtigsjakk så vi han ned spille både Magnus og Anand på utsøkt vis. Riktignok slapp han skruklemmene på Anand som likevel sto hadde stått som et lass ved etter 28 trekk med hvit, og som til slutt bukket under - men det var lenge et praktparti det også og lærebokpartiet mot Magnus vil jeg aldri glemme. Det vår rått!

Ivanchuk har oppnådd nesten alt innen sjakken. Han er firedobbelt OL-mester, han har vunnet det individuelle europamesterskapet og han har spilt i VM-finalen til FIDE i 2002. Han har vunnet et individuelt OL-gull på førstebord og han ble lynsjakkverdensmester i det andre offisielle lynsjakk-VM i 2007 - et VM som ble årlig for lynsjakkens del fra 2006. Han har vunnet de store turneringene som Wijk aan Zee, Linares og Melody Amber, han har slått Smyslov, Karpov, Kasparov, Kramnik, Anand og Carlsen. Nå har han også vunnet VM i hurtigsjakk og da er det bare det klassiske verdensmesterskapet i sjakk han ikke har vunnet. Gratulerer som hurtigsjakkverdensmester Chucky!

Hvis du ikke skjønner hvorfor akkurat Ivanchuk er sjakkspillernes sjakkspiller akkurat slik Zevs var Gudenes Gud, så skal jeg prøve å forklare det på 1, 2 og 3. Hvor har Kasparov genierklært han, hvorfor hyller spillere som Nigel Short, Garry Kasparov, Peter Svidler og Susan Polgar han samstemt på twitter etter seieren når de stort sett er uenige om det meste annet? Svaret er enkelt. Det er fordi Ivanchuk har valgt sjakken der alle andre velger livet. Fordi Ivanchuk finner ting over brettet som ingen sjakkspiller før han har sett og fordi han aldri går på akkord med det vakre, det originale og det kreative. Det er Ivanchuk sine ledesnorer innen sjakken. Er noe, originalt må det utforskes! Er det i tillegg vakkert bør det spilles! Og fungerer det ikke helt er han gjerne kreativ og prøver det likevel og får det til å fungere på et eller annet vis. Da vet han i motsetning til Tal at hans spill ikke er 100% korrekt - men det ble for fristende. Et slikt eksempel er det nydelige dronningofferet 14.Dxe6!! mot Sergey Karjakin under hurtigsjakken i Melody Amber i 2008 der han fikk svart magi til å fungere. Jeg trodde også han skulle spille bort VM-tittelen i siste runde da han tenkte lenge i følgende stilling:

Vassily Ivanchuk vs. Hrant Melkumyan, VM i hurtigsjakk 2016:

Det henger et helt tårn på a3, men Chuckt lar tårn være tårn:



 

24. Lxd7!? Dxa3! 25. e6! De7? 26. exf7+ Dxf7 27. Lxe8 Txe8 28. Txe8+ Dxe8 29. Db3+ Df7 30. Db5 og svart har et mareritt av en stilling på brettet.

Ivanchuk vant 1-0.

Dette er Ivanchuk i et nøtteskall. Når han ser et vakkert trekk som 25.e6! i en variant med det provokative og kreative 24.Lxd7!? så ønsker han å få det til å fungere, og det kan bli hans bane en sjelden gang, men det gir også magiske partier når variantene fungerer. Så Ivanchuk sin storhet består i at han spiller god kreativ og spennende sjakk i stedet for pragmatisk, resultatorientert sjakk med et sportslig tilsnitt der sitronen skal skvises for saft i den 6. spilletimen. Sånt fnyser selvsagt Ivanchuk av og han er derfor blitt til en legende i sjakkes rike. Kronprinsen som trolig aldri vil bli verdensmester - men som av og til var best i sin samtid allikevel.

Hva var det spesielle med Ivanchuk sin strålende hurtigsjakk denne gangen - hva var nøkkelen hans til seier?

Etter mitt skjønn var det tidsbruken! Ivanchuk lot intuisjonen jobbe mye mer enn normalt og han regnet dermed ikke ut alle de feberaktige variantene han spilte over brettet. Han kontrollregnet her og der, men lekte seg over brettet og spilte fort. Dermed kom han aldri i nervepirrende tidsnødsdueller som han takler dårlig. Det var gjennomgangsmelodien og det var et sjeldent klokt valg av Chucky.


Turneringens tredje dag for Magnus Carlsen tar vi kronologisk.


11. runde:


Magnus sitt første parti på dag tre mot Anton Korobov skulle bli skjebnesvangert!
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Magnus visste at han skulle opp mot Anton Korobov med de hvite brikkene alt kvelden i forveien, og han hadde planlagt et London-system mot den aggressive Ukraineren. Det fine med London-systemet er at hvit ofte får en ørliten fordel, uten å forta seg. Det negative er at fordelen ikke er stor og at stillingstypen ikke passer alle. De to siste tingene gjelder ikke for Magnus som elsker små fordeler og som elsker stillingstypene i London-systemet. Men dette forutsetter at svart vet hva han gjør og det visste tydeligvis ikke Korobov da han spilte det ekle 9...b6? som ga Magnus en gylden sjanse til å spille 10.e4! - noe Magnus selvsagt fant. Dermed ble det spill mot ett mål i trekkene som kom og Magnus sopte inn både en, og fikk så muligheten til å sope inn to bønder, uten at svart hadde nok kompensasjon. Det gjorde derimot ikke Magnus, men i stedet spilte han det svake 17.Dd7? da han så en matt i det fjerne og fulgte opp med fadesen 18.Sg5?? som riktignok truer det lekre 19.Th8+!! Kxh8 20.Dh3+! Kg8 21.Dh7 matt! Men er noe så lekende lett og så eventyrlig godt mot en 2700-spiller - så har det ofte en hake - og en hake har hele denne varianten etter det enkle 18...Lxg2! som både truer angrepstårnet på h1 og som dekker mot matten ved å ta h3-feltet. Rene Kinderegget da det henger på b2 også!

Magnus Carlsen vs. Anton Korobov, VM i hurtigsjakk 2016:

Hvit trekker og tabber seg ut:



 

17. Qd7? Qxb6! 18. Ng5?? Bxg2! og hvit har snudd en vunnet stilling til en fullstendig tapt stilling på to trekk! 0-1

Dermed var Magnus fortapt og han så seg nødt til å spille et bløff-spill videre som aldri førte frem. Stillingen var, og ble, tapt etter å sannsynligvis ha vært fullstendig vunnet. Et helt poeng gikk dermed tapt og etter å ha sett Magnus sin form på siste spille dag var dette det mest kritiske øyeblikket i VM for Magnus. Vinst gikk over i et smertelig tap.

 

Vi tar en titt på hele partiet fra 11. runde:

 


12. runde:


Magnus mot en av de unge, lovende inderne som er på vei opp i sjakken
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

I en årrekke kalte jeg ofte Magnus for The Come Back Kid. Det var enda mens han noenlunde regelmessig tapte partier og under VM i hurtigsjakk så vi tendenser til at Magnus startet dagene dårlig i de to første rundene og så kom som en stormvind i de tre siste rundene hver dag. På tredje spilledag kom han dog i gang alt i andre runde mot den unge overraskelsesmannen fra India Vidit Santosh Gujrathi. Magnus spilte her en av forberedelsene sin til VM - nemlig 3. exd5!? cxd5 4. Nf3 Nc6 5. Ne5! i Caro Kann - et våpen jeg selv har yndet å spille i lynsjakk da det er enkelt å håndtere for hvit, mens svart har flere kritiske valg å ta tidlig.

Inderen valgte å gi Magnus løperparet og deretter spilte han lenge sterkt før han gjorde den klassiske tabben som mange gjør mot nettopp Magnus - de går i forsvar. Når Magnus får noen i benk, er det som regel et tidsspørsmål når de bukker under, og trekket 17...f5?! var således et slikt lite trekk som tok vekk mer dynamikk i svarts stilling enn godt er. Magnus fulgte opp med strålende spill der posisjonelle trekk som 25.g4! og 27.c4! fikk biffen til å mørnes. Men intet var klart i dette kamp-partiet før Magnus på slutten av oppgjøret begynte å briljere. Vi tar en titt når alt er over:

Magnus Carlsen vs. Santosh Gujrathi, VM i hurtigsjakk 2016:

Hvit trekker og fullfører verket sitt:



 

43. Te6 Dc3 44. d7 Tf8 45. Te8 Dc6+ 46. Tg2 osv. 1-0

Flott spill av Magnus i dette partiet og han tok inn på ledelsen og begynte å komme seg i posisjon før siste runde.

Her er hele partiet fra 12. runde:




13. runde:


Magnus ble forfulgt av pressefolk under VM i hurtigsjakk og han trengte en egen VIP-losje i andre etasje
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

I neste runde ventet Alexander Riazantsev som spilte hvit mot Magnus i en dronninggambit. Magnus spilte som han ofte gjør i slike oppgjør, en uortodoks åpning og denne gang var det 4...a6 som var peket til Magnus i en ellers ortodoks åpning. Hvit valgte da å bytte av i sentrum på d5 og han får da en liten, men varig fordel - noe selv sterke sjakkspillere ikke ser ut til å være klar over. Grunnen er bondestrukturen der hvit har en liten edge i struktur fordi han har flere sentrumsbønder. Dette er gammel kunnskap som Anatoly Karpov nesten gjorde karriere på da han gikk over fra e4 til d4 på 80-tallet. Men Magnus liker disse stillingstypene med begge farger og han spiller dem ofte. Riazantsev er dypt respektert i Russland der han har vært hovedtrener for de russiske damene og der han vant det prestisjetunge russiske mesterskapet så sent som i år. Men mot Magnus ble han for lett. Magnus spilte aktiv, god sjakk hele veien, men fortok seg ikke. Dermed ble det et langt og velspilt parti.

Magnus startet sine aksjoner på klassisk vis ved å bryte i sentrum med 14...c5! Dermed påtok han seg en isolert bonde i sentrum, men til gjengjeld fikk han et friere offisersspill. Dette transformerte han over til å dominere i c-linja og få trekk senere var partene inne i et sluttspill der Magnus hadde det aktive tårnet noe som resulterte i at han vant en viktig bonde. Med mye praktfullt spill, men på langt nær perfekt spill, loset Magnus merbonden frem til seier ved et avgjørende taktisk gjennombrudd med et lekkert f4! Men før det skar det seg litt. Vi tar en titt:


Magnus kunne her spilt Lf3! som førte frem til seier, men går en annen vei:

Riazantsev vs. Magnus, VM i hurtigsjakk 2016:

49...b5? (49...Lf3! vinner lett) 50. Kd4 Ke6 51. Kc3! (Riazantsev spilte 51.Sh1?? og tapte raskt) Kd5 52. Kd2! (tempo på løperen!) Bf3 53. Kc3! Kd6 og hvit har kontroll over innbruddfeltet til svarts konge og f4-bruddet fungerer ikke - remis. Det Magnus burde spilt var altså 49...Lf3! som setter hvits hest i forlegenhet og gir en trekktvang situasjon som er fullstendig vinnende. 0-1

Allikevel vil dette trolig være noe du bare leser hos Sjakkfantomet for tapte sjanser glemmes fort og i bunn og grunn var det et godt gjennomført hurtigsjakkparti av Magnus. Men sier en f.eks. at Ivanchuk var heldig i enkeltpartier, så var altså Magnus også det - og slik vil det alltid være. Sjanser gis, sjanser tas og sjanser forspilles.


Her er den flotte kampen fra 13 runde i VM i hurtigsjakk:

 


14. runde:


Magnus Carlsen er kommet i bobla si - her mot Nepo med svarte brikker!
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Jeg tror på skjebneøyeblikk i livet der ting tar en annen kurs enn de tilsynelatende er på vei mot. Jeg husker mitt Watlerloo i sjakken den dag i dag. Øyeblikket der jeg forsto at jeg ikke kom til å bli Norgesmester i sjakk eller satse maksimalt på denne sporten. Jeg hadde spilt sjakk i drøyt 5 år og var allerede opp på nesten 2200 i elorating. Jeg spilte i mesterklassen i Kristiansund og gikk tapsfri gjennom turneringen. Jeg slo i siste runde turneringens høyst rangerte spille og jeg slo vinneren Jøran Jansson noen runder tidligere. Dette ble Janssons eneste tap. Mitt lodd i turneringa skulle bli turneringens siste parti der to spillere som selv hadde lite å spille for spilte ut sin siste kamp under NM. Begge var selv ute av dansen og de spilte derfor for glansbilder og elorating i time etter time. Hadde hvit vunnet eller spilt remis ville jeg blitt ny elitespiller det året, og trolig aldri gitt postsjakken i vold, i stedet vant selvsagt svart og dermed ble det Øystein Hole som tok veien til eliteklassen. Dermed ble min vei til eliteklassen mye lengre, og siden jeg bodde i Tromsø valgte jeg å tone ned brettsjakken og tone opp postsjakken. Det var et skjebneturnering i karrieren min.

For de i verdenseliten finnes det nok også skjebneøyeblikk - i hvert fall for utfallet av enkeltturneringer. Øyeblikk der du mobiliserer alt og tror det kan gi seier, også går marginene i mot deg til slutt allikevel. Magnus må ha følte det litt slik. At turneringens store øyeblikk for han var partiet mot Nepo - som ledet alene på dette tidspunktet et helt poeng foran Magnus - og der Magnus altså måtte vinne. Det skulle da også bli turnerings store parti for Magnus som spilte som en helt i dette oppgjøret. I en litt tvilsom variant av Caro Kann som egner seg godt til lynsjakk, men som ikke er like stueren i langsjakk, fikk Magnus opp godt spill tidlig mot Nepomniachtchi som spilte en OK åpning, men som alt i det tidlige midtspillet gikk feil og ga Magnus en eskalerende fordel der vår mann ble mer og mer aktiv og fikk en mer og mer gigantisk springer. Det endte i at mattpatruljen til Magnus satte inn og avgjorde det hele.

Ian Nepomniachtchi vs. Magnus Carlsen, VM i hurtigsjakk 2016:

Svart trekker og vinner raskt:



 

47...Df1!

- Det er umulig å dekke g2 på fornuftig vis! 0-1

Dermed møtte Ian Nepomniachtchi sitt Waterloo i form av Magnus Carlsen og hans ledelse på et helt poeng var spist opp før siste spillerunde der han tapte nok en gang - denne gangen mot Aleksander Grischuk. Dermed har Nepo ledet VM i hurtigsjakk to år på rad meget klart - uten å få ballen i mål. I fjor ledet han jo med 2 poeng da få runder gjensto og alt så håpløst ut for Magnus som til slutt gikk seirende ut.

Her er det praktfulle posisjonspartiet til Magnus mot Nepo:

 

 

15. runde:


Magnus og Grischuk tok altså bronse og sølv i VM i hurtigsjakk - her etter at alt er over
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Dermed var det hele fem spillere som var med i kampen om gullet før siste runde: Det var Magnus Carlsen, Vassily Ivanchuk, Shakhriyar Mamedyarov, Alexander Grischuk og Ian Nepomniachtchi. Magnus kunne stoppe en av sine fire rivaler - nemlig Mamedyarov som han møtte i innbyrdes oppgjør. Men de tre andre var det intet å gjøre med om de vant sine partier da Magnus hadde dårlig kvalitet av de alle etter sin svake start som førte til at han møtte svakere motstand enn de som lå i toppen hele veien.

Magnus gjorde sin del av jobben og vant mot Mame D. som han ville. Magnus spilte igjen 1.e4 og mot Caro Kann spilte han sitt interessante 3. exd5 cxd5 4. Sf3 Sc6 5. Se5! som jeg husker kom for noen år siden som en liten nyvinning som var populær en liten periode. Magnus fortsatte storspillet fra rundene før og i det 29 trekket forspiste Mamedyarov seg på ribbefett i from av en fet bonde på d4, vi tar en titt:

Magnus Carlsen vs. Shak Mamedyarov, VM i hurtigsjakk 2016:

Hvit trekker etter at svart har tatt den forgiftende d4-bonden:



 

30. Sb3! Lxf2+ 31. Kxf2 Lxb7 32. Sd4 og hvit fortsatte å vinne i stor stil. 1-0

Dermed vant Magnus lett i siste runde, men da Magnus var ferdig hadde Ivanchuk og Grischuk også gjort sin del av jobben og dermed ble det "bare" tredjeplass til Magnus - noe som er et helt OK resultat - men som det selvsagt ikke smaker fugl av slik Magnus sine resultater normalt gjør. Ivanchuk har jeg hyllet i de to siste bloggpostene - han ble en verdig mester og det var morsomt å se han vinne mot både Magnus og Anand og dermed bli en velfortjent verdensmester i hurtigsjakk.

Vi tar et titt på Magnus sitt sisterunde partiet der vår mann gjorde sin del av jobben:

 

 

Resultater for de beste - VM i hurtigsjakk 2016:

Andre dag av VM i hurtigsjakk med Magnus Carlsen


Vassily Ivanchuk har storformen inne og leder VM i hurtigsjakk etter to dager
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Så er det ingen ringere enn Vassily Ivanchuk som leder VM i hurtigsjakk alene etter storspill og 10 runder i Qatar! Meget vel fortjent er det etter at han rundspilte Magnus Carlsen etter alle kunstens regler med de hvite brikkene i 7. runde av VM. Mange sjakk-kommentatorer har dessverre ikke større faktakunnskaper om Ivanchuk inne -  enn at de kverner på hans nerver, hans eksentrisitet og hans annerledeshet i stedet for å la resultatene hans tale for seg selv.  Men slike svart/hvit-karikaturer minner i virkelighetens verden mer om Disney og deres "Beauty and the Beast", enn om realiteter. En god historie skal ikke overskygge fakta i saken så til de grader. Så la det være sagt en gang for alle - slik at ingen er i tvil før siste spilledag av VM i hurtigsjakk er over. Vassily Ivanchuk tilhører fortsatt verdenseliten i sjakk og på en god dag kan Chucky selvsagt gå helt til topps i et VM. Han er en av få spillere i feltet som kan gjøre dette på tross av alt Magnus finner på, ikke på grunn av det Magnus gjør! Ivanchuk er altså så god at han kan gruse feltet om maksformen er der, og det gjorde han med 4.5/5 mulige på andre spilledag av VM. Han har også vunnet VM tidligere. Da snakker vi om lynsjakk.

Alle mennesker har nerver. Alle mennesker har sin annerledes het og alle mennesker fortjener en viss form for verdighet rundt seg. Ivanchuk har litt mer av det meste, enn det de fleste av oss har. Det kan vi enes om. Når han skalv på hånda mot Magnus Carlsen på TV var det likevel fordi TV-kameraene valgte å zoome inn på akkurat det - at vi fikk se det på nært hold - som gjorde det så iøyefallende. De gjorde ikke det samme med Magnus, selv ikke da det var Magnus som veltet brikker, slik han gjorde det under den første VM-matchen mot Anand i Sochi i 2013 i ren nervøsitet, fikk vi se Magnus sine hender, men øyene så vi og de flakket og likte ikke det de så. Media bygger deg opp, og media river deg ned! Det smerter likevel å se at enkelte ikke klarer å snakke om sjakken til Ivanchuk, om prestasjonene til Ivanchuk og om alle mesterskapene han har vunnet i sin lange karriere uten å dra frem det røde kortet der det står: "ekskludert på grunn av nerver". Ja, for Ivanchuk er så mye, mye mer enn det vi ser utenpå skallet.

Så da er det helt på sin plass å snakke opp denne sjakkspilleren her hos Sjakkfantomet. Sjakkspilleren som er hundset av Garry Kasparov for å ha nerver, men som allikevel har knust den samme Garry Kasparov i klassisk langsjakk ved hele 4 anledninger. For første gang gjorde Ivanchuk det i 1991 da han vant superturneringen i Linares 1991 foran stor navn som nettopp Garry Kasparov og Anatoly Karpov - og der han satte prikken over i'en ved å slå selveste Kasparov i innbyrdes oppgjør. Ivanchuk deltok i sitt første sjakk-OL alt i 1988 og det ble selvsagt gull da han spilte på superlaget til Sovjetunionen. I neste sjakk-OL sto Kasparov og Karpov over på grunn av VM-match, og da var Ivanchuk god å ha som scoret sterke 70% på førstebordet og ledet Sovjet med trygg hånd til nok et OL-gull. Etter dette har Ivanchuk ledet Ukraina til OL-gull to ganger - i 2004 i Calvia og i 2010 i Khanty-Mansiysk. I sist nevnte sjakk-OL ble han mesterskapets store spiller på førstebord der han vant den individuelle gullmedaljen som beste spiller i et sjakk-OL der blant annet Magnus Carlsen var med. I tillegg til OL-gullene har han vunnet store seire i prestisjetunge turneringer som Linares, Wijk aan Zee og Melody Amber og han har selvsagt medaljer av alle valører fra sjakk-OL og han har spilt en verdensmesterskapsmatch innen FIDE-systemet mot Ruslan Ponomariov som han tapte i 2002.

I skrivende stund har Ivanchuk nok en gang spilt seg inn i verdenseliten i sjakk. Den eliten han har tilhørt mer eller mindre sammenhengende i snart 30 år! Kanskje er han vår tids Korchnoi. Lett eksentrisk, en evig toer og en lidenskapelig sjakkelsker som holder det gående år ut og år inn. I øyeblikket kan jeg glede alle entusiastiske Ivanchuk-fans med at han er helt opp på 14. plass på verdensrankingen i langsjakk - altså i den ypperste verdenseliten. I tillegg er han nr. 4 i verden i hurtigsjakk. Crème de la crème - det handler om Ivanchuk i dag. Mannen som faktisk har en verdensmestertittel i beltet sitt. For i 2007 i Moskva skulle det endelig skje. Caissa skulle utrope sin prins Ivanchuk til verdensmester i lynsjakk etter at han nedla et stort felt bestående av spillere som Anand, Grischuk, Kramnik og Carlsen. I say noe more - for en spiller!

Men vi kommer ikke utenom verdens beste sjakkspiller Magnus Carlsen. Mannen som nesten aldri har en dårlig dag og som er på skuddhold til Ivanchuk (8), Mame D (7.5) og Nepomniachtchi (7.5) når bare en dag gjenstår av VM i hurtigsjakk. Vi tar det kronologisk.

6. runde:


Magnus Carlsen mot Benjamin Bok under 6. runde av VM i hurtigsjakk
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php
 

Magnus skulle opp mot Benjamin Bok med de hvite brikkene i 6. runde av VM og han spilte et slags London-system (Lf4) med de hvite brikkene i det som ble et rolig og klassisk Magnus parti. Magnus fikk fiksert svarts svakhet - den svarte bonden på b7 med et a4-a5 og i sluttspillet skulle det vise seg at Bok tapte så det suste uten å yte verdensmesteren noe kamp. Her er et kritisk øyeblikk:

Magnus Carlsen vs. Benjamin Bok, VM i hurtigsjakk 2016:

Hvit trekker og oppnår stor fordel:



 

25.b3! og hvit fortsatte med å vinne sluttspillet på imponerende vis.

 

Vi tar en titt på partiet fra 6. runde:

 

 

7. runde:


Ivanchuk mot Magnus Carlsen i et parti der verdensmesteren ble læregutt igjen...
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Magnus fikk bank av Ivanchuk sist under VM i lynsjakk i Berlin i fjor, så han husker fortsatt hvordan det kjennes. Mens det forrige gang var et rufsete parti der alt kunne skje, ble det denne gang en enveiskamp der Magnus ble rundspilt av en sterktspillende Ivanchuk som vi kjenner igjen fra glansdagene sine. Ivanchuk begynte med dronningbonden, og spilte raskt en slik lett original sjakk som bare Ivanchuk er riktig berømt for å spille. En posisjonelt forankret sjakk der han leker med å bryte kjente prinsipper og der det denne gang ikke ble rokert før i trekk nr. 17 for hvit etter at Ivanchuk prioriterte en offensiv på dronningfløyen i startfasen av partiet. Alle sjakkelskere tenkte vel tilbake på Horgen i 1995 der Ivanchuk utsatte rokaden til trekk nr. 31 mot Garry Kasparov når dette skjedde - og da ga Kasparov like godt opp til tross for at han kun var en bonde under. Kasparov var rundspilt av Ivanchuk og ville ikke utsette seg for mer tortur enn nødvendig. Det ville Magnus i dag og allerede i trekk nr. 19 begynte Ivanchuk å briljere på kjent vis. Med det sterke 19.Se5! dominerte han brettet og da Magnus valgte Stockfish sitt førstevalg på dybde 22 - 19...f6 - så smalt det!

Vassily Ivanchuk vs. Magnus Carlsen, VM i hurtigsjakk 2016:

Hvit trekker og vinner:



 

20.Lf3!! fxe5 21. Sc6 Lb7 22. Sxe7+ Kf8 og vi er fremme ved et nytt veiskille:

Vassily Ivanchuk vs. Magnus Carlsen, VM i hurtigsjakk 2016:

Hvit trekker og opprettholder vinststillingen sin:



 

23. Lxe5! Sbc4 24. Lxd6 Sxd6 25. Sc6 og hvit vant lett. 1-0

Et fantastisk parti av Ivanchuk og Magnus hyllet han på sin egen måte ved å innrømme at tapet først og fremst kom av at Ivanchuk hadde spilt godt. Magnus sa noe slikt som at Ivanchuk spilte alle trekkene jeg fryktet og også noen jeg ikke så... Det er Chucky i et nøtteskall på sitt beste - knallsterkt spill og det er først og fremst derfor han har så mange fans der ute fortsatt.

Vi ser på hele partiet fra 7. runde:

 


8. runde:


Ivanchuk holdt altså koken på dag 2 der bare landsmannen Korobov i  8. runde holdt remis mot mesteren
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Så skulle Magnus allikevel heve spillet sitt og komme tilbake. I første runde etter tap nr. 2 i turneringen slikket han sårene ved å legge Jakovenko i gulvet på klassisk Magnus vis. Magnus fikk først opp en liten åpningsfordel som Jakovenko utlignet og vel så det - før Magnus fikk etablert en fribonde i d-linja som viste seg å bli sterkere og sterkere dess lengre partiet skred frem. Her er det første kritiske øyeblikket. Det var vanskelig for Magnus å gjøre store fremskritt, men da Jakovenko spilte 28...Dg5? fikk Magnus en gylden sjanse til å forbedre stillinga si:

Magnus Carlsen vs. Dmitry Jakovenko, VM i hurtigsjakk 2016:

Hvit trekker:



 


Det fulgte: 29. Tc2 Txc2 30. Dxc2 Dxg4 31. Dc8+ Kh7 32.f3! og Jakovenko må finne en kritisk evigsjakk som begynner med 32...Db4! for å berge remisen. Han var lenge med på notene, men så gikk han feil.

Magnus Carlsen vs. Dmitry Jakovenko, VM i hurtigsjakk 2016:

Hvit trekker:

 

44. Kd2! Dxg2+ 45. Kc3! Dxf3+ 46. Kb4! De4+ 47. Ka5! Dxc2 48. Dc7 Dxa2+ 49. Kb6

og Magnus fortsatte med å få frem d-bonden til dronning og vant partiet lett da svart raskt går fri for sjakker. 1-0

Moralen er: En bonde springer fortere enn seks! Nok et flott Magnusparti selv om det ikke er Ivanchuk-klasse over spillet hans så langt i turneringa. Men i neste runde skulle Magnus opp mot selveste Grischuk og da måtte han trekke en kanin opp av hatten i form av godt spill og et helhjertet forsøk som skulle gå hele veien hjem.

Vi tar en titt på Magnus sitt flott parti fra 8. runde:

 


9. runde:


En hårfin, men ikke hårsår, Magnus Carlsen reiste kjerringa i 8. og 9. runde av VM i hurtigsjakk
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Med Grischuk bak de hvite brikkene ble Magnus igjen et tent skolelys som ønsket å vise sitt beste. Magnus elsker nemlig å spille mot folk som Grischuk. Folk som spiller sjakk mot han slik at han kan sitte der på sin egen tue og plukke inn poenget ved å være mer solid enn kreativ. Det var Magnus i dette partiet der han spilte etter klassiske isolani-prinsipper fra A til Å. Det begynte med en VM-åpning - altså slavisk som Magnus utvilsomt preppet til Karjakin. Der påtok Grischuk seg en isolani på d4 mot et fritt offisersspill og en sterk springerplassering på e5 på klassisk vis og objektiv må hvit står litt bedre i disse stillingene. Men han må også bevise noe, eller kan sluttspillene med tunge offiserer bli plagsomme. Trekk som 16.a5 og 21.h4 virket å koste mer enn de ga og etter dette fikk Magnus mer og mer kontroll over stillingen da hvit ikke klarte å generere noe spill. Men Magnus ble utålmodig og det kjennetegner han spill under VM vil jeg si. Han har ikke den vanlige dybden i spillet sitt og han vil for mye for fort. Med 28...Sc6? rant hele fordel hans ut med badevannet og etter mange avbytter var stillingen helt i balanse på alle mulige måter bortsett fra en. Grischuk hadde meget dårlig tid! Det skulle bli utslagsgivende da han umotivert, og helt uten objektive grunner, ga en viktig bonde på b2. Det skulle i det lange løp bli utslagsgivende. Vi tar en titt på det som skjedde:

Alexander Grischuk vs. Magnus Carlsen, VM i hurtigsjakk 2016:

Hvit trekker:



 

34.d5? Dxb2! og Magnus er en relativt sunn merbonde over og får raskt kontroll på d-bonden og han vant dette partiet. 0-1

En meget viktig svartseier for Magnus som tok 3.5 av fire også på dag nr. 2 og skulle han ta 4 av 5 på dag nr. 3 bør han ha meget gode sjanser til turneringsseier.

Vi tar en titt på den viktige seieren over Grischuk i 9. runde:

 

10. runde:


Levon Aronian er blant de største favorittene inn i dag 3 av VM i hurtigsjakk
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Aronian og Mamedyarov blir i tillegg til Ivanchuk og Nepo trolig de største konkurrentene til Magnus på tredje og siste spilldag av VM i hurtigsjakk. Magnus møtte Aronian med de svarte brikkene i et meget viktig parti der det viktigste var å ikke tape for å holde seg på skuddhold før siste spilledag. Det ble en Reti der Aronian ikke fikk all verdens til, men der Magnus likevel var presset rent objektiv sett. Allikevel fant Magnus ressurser det meste av veien og ved aktivt og godt spill klarte han å holde hodet over vannet.

Levon Aronian vs. Magnus Carlsen, VM i hurtigsjakk 2016:

Hvit trekker:



 

Her spilte Aronian 35. Kg2 og Magnu sjakken han frem og tilbake fra a2 og a1 frem til remis ved trekkgjentakelse. I stedet kunne Aronian forsøkt: 35. Kh2! Ta2+ 36. Lg2 Lf4+ 37. Kg1 Ta1+ 38. Kf2 Ta2+ 39. Kf1 Ta1+ 40. Ke2 Ta2+ 41. Sd2 a5 42. hxg6 hxg6 43. Lf3 med offiser over - men analyser av denne stillingen viser at svart relativt bekvemt holder remis.

Anton Korobov tok bare 2 poeng da han møtte de beste på dag to av VM i hurtigsjakk og falt dermed kraftig på tabellen. Det er også verdt å merke seg at Nakamura bare har vunnet to partier så langt og med 7 remiser og et tap i tillegg er han den største skuffelsen så langt i VM. Det ser for meg ut til at 7 spillere er på skuddhold til gullet og at det som vil avgjøre trolig er dagsformen siste spilledag. Har Magnus dagsformen inne sier kommentatorene at han er best i verden, har Ivanchuk dagsformen inne sier de trolig at han holdt nervene i sjakk. Magnus mente forøvrig at han ikke har funnet flytsonen sin under denne turneringen og det kan vi si oss enige med han i. Noe stemmer ikke helt, og skulle alt stemme siste spilledag av VM - så tror vi på gull.

De syv spillerne som nå kjemper om tittelen er Magnus (7 av 10), Aronian, Ivanchuk, Mamedyarov, Nepo, Grischuk og Anand. Grunnen til at jeg ikke har den store troen på Magnus sine sjanser er trefelt. For det første hare han dårlig kvalitet, for det andre er han ikke i flytsonen og for det tredje virker Aronian og Ivanchuk å være i støtet sammen med Nepo og Mame D. - da kan alt skje. Men, og det er et stort men. Magnus har gang på gang bevist at han er best under press og blir ikke presset for stort vil han prestere på siste spilledag og da kan alt skje - også at Magnus vinner alene et halvpoeng foran nestemann. Så vi har fortsatt troen, men noen av oss heier nå på Ivanchuk!

 

Vi ser på Aronian vs. Carlsen fra 10. runde:

 

 

Stillingen etter 2 av 3 dager, og 10 av 15 runder, i VM av hurtigsjakk 2016:

1. Ivanchuk 8
2. Mamedyarov 7.5
3. Nepomniachtchi 7.5

4. Aronian 7
5. Vidit Santosh Gujrathi 7
6. Korobov 7
7. Grischuk 7
8. Anand 7
9. Carlsen 7
10. Dominguez 7

Første dag av VM i hurtigsjakk med Magnus Carlsen


Ole Rolfsrud og Magnus Carlsen i lystig passiar i Doha
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

1. runde:

Magnus virket litt likeglad der han spradet rundt i lokalet og kom til brettet med et stort glis og jeg tenkte at dette er en kar som er langt borte fra bobla si. Den fokuserte, tålmodige Magnus som ser seieren langt der fremme i det fjerne - men ikke før - og som jobber på med intuisjonen sin og skaper gull. Det er selvsagt bare flyktige tanker fra min side, der og da, men jeg savnet allerede før start den klassiske Magnus i stedet for den likeglade og pressevennlige Magnus som smiler til alt og alle og som starter første parti med det nonchalante 1.e3!? Det er egentlig ikke så veldig mye galt med det trekket da hvit ofte kommer over i dronningbondestillinger eller en Zuckertort-oppstilling som er fullt ut spillbar og som sågar kan gi håp om fordel. Men Magnus søker ofte å spille stillingstypen originalt og det var trolig ikke det klokeste han kunne gjøre i dag da motstander var åpnings-spesialist i Anand-teamet Shekhar Ganguly - et kjent fjes som kan mye sjakk og selv om han var ratet nesten 200 ratingpoeng under Magnus - så er det ingen god idé å ikke spille på egne styrker som for Magnus er et solid og tålmodig åpningsspill. Når sant skal sies fikk Magnus opp en god stilling, men allikevel var det noe som uroet en sjakksjel i midtspillet da vår mann aldri fikk rokert. Og da skjer det, klokka til Magnus tikker og tikker og Magnus finner ikke trekk. Ganguly har nettopp spilt det sterke og frekke 29...b3! og vår Magnus sitter i trykk-kokeren og plutselig straffes han for å ikke være i bobla si. Dette er ulempen ved å spille for originalt når du er best på vanlig sjakk - intuisjonen slutter å finvirke på samme måten den ville gjort i en mer harmonisk stilling der rokade var spilt og kongen sto trygt. Magnus fikk rett og slett hetta og spilte et trekk så dårlig at selv jeg hadde ikke rukket å tenke på det. Det må være det mest desperate trekket jeg har sett Magnus spille i hele sin karriere:

Magnus Carlsen vs. Shekhar Ganguly, 1. runde:



 

Magnus går amok med: 30.Sxb3??

Hva er det slags trekk liksom? Hvis han spilte Sb1, Se4 og Sf3 ville vi alle forstått det. Flytte springeren for å løse opp i flokene, men Sxb3?? - hallo?

Det ble en vond start på VM tenkte jeg og det ble det selv om Magnus holdt pokeransiktet og spilte ut bløffen sin trekk for trekk og desperat lette etter en reddende engel. Og det fant han! Da du og jeg ville slått Magnus - da han var forsert matt i tre trekk og alt håp var ute - da steg Caissa sin engel ned fra sjakkstjernehimmelen og forærte han en remis-exit som ble tatt i mot med et stort smil og lettelse i den norske leiren. Så slapp altså Magnus nok en gang med skrekken, men Ganguly storspilte store deler av partiet og hadde virkelig fortjent en bedre skjebne så la oss håpe at Magnus skroter skrot-åpningene sine og tar frem bedre resepter i fortsettelsen.

Magnus Carlsen vs. Shekhar Ganguly, 1. runde:



Her ville det vakre Tg4+ Kxg4 Dg2+ Kh5 Df3 matt! satt et verdig punktum for partiet!

 

Her er partiet fra første runde med Magnus som hvit:

 


2. runde:


Magnus fikk virkelig noe å tenke på med de svarte brikkene i runde andre runde
Foto: Anastasiya Karlovich |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Til andre runde kom den samme lett slentrende Magnus til start og denne gangen skulle han bli virkelig rundspilt. Ikke i åpningen med i det sene midtspillet av en georgisk stormester som sjakkelskeren har hørt navnet på, men som få virkelig kjenner godt. Levan Pantsulaia hadde sitt livs sjakkøyeblikk og det etter å ha spilt et friskt parti som både varte og rakk i første runde mot Nepo. De fleste tenkte nok at han var sliten etter å ha forsvart seg så lenge i rundens lengste parti, men den gang ei. Magnus spilte opp en interessant fianchetto-åpning med svart der han tidlig fikk en sentrumsfordel da han spilte 13...f5! og i kjent Grischuk-stil spilte han på med 20...f4!, som begraver egen løper, men som gir svart en god og langsiktig plan på kongefløya.

Levan Pantsulaia vs. Magnus Carlsen, 2. runde:

Svart trekker:

Her spilte Magnus det sterke f4! med svart og var med på notene...

Magnus så ut til å storkose seg og ha det meste under kontroll. Men i sjakk vet en aldri hvor haren hopper og da springeren til Magnus gikk til b4, viste det seg å være en alvorlig blemme som georgiske Pantsulaia utnyttet momentant og hardtslående. Men et meget overbevisende taktisk spill fikk han gitt Magnus smeis der det svir mest og det er som kjent rundt kongens kronjuveler. Hvit infiltrerte brikkene sine i svarts rokadestilling og vips - tid for kombinasjon. Hva ville du spilt her?

Levan Pantsulaia vs. Magnus Carlsen, 2. runde:

Hvit trekker:


 

Riktig. 45. Sf6 truer matt to steder i ett trekk og tvinger frem 45...Lg7 som selvsagt besvares med 46. Dxg7+! fulgt av en familiegaffel på e8. Et praktparti fra georgieren. Shit happens og nå var det bare å håpe, og krysse fingre, for Magnus sin videre skjebne i turneringa. 1/2 av 2 i starten var og ble en katastrofe for Magnus. Men ikke en større katastrofe enn at den kunne rettes opp.

Her er tapspartiet fra andre runde med Magnus som svart:

 


3. runde:


Endelig hadde Magnus grunn til å smile av noe - han vant i tredje runde i stor stil!
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Så kom tredje runde og det var på tide å reise kjerringa. Magnus skulle vise verden hva ekte mannfolk er laget av - nemlig stål. Han gikk til verket med verktøykassa full og spilte et praktparti til hurtigsjakk å være - men det var fordi motstanderen var relativt svak og villig til å danse tango med verdensmesteren allikevel. Slikt gjør en som kjent ikke ustraffet og da Cristobal Villagra sin kongestilling sto i brann, så han ingen redning og ga opp etter kun 30 trekk. Etter partiet kunne Magnus spøke og smile igjen og si at dette var slik sjakk han spilte som 13-åring, men at den ikke biter på verdenstoppen - men at det allikevel er morsomt å spille slik når han en sjelden gang får en anledning til det. Noe slikt sa Magnus etter partiet som var ganske så overbevisende. De første 12 trekkene gjorde Christobal a tempo og de var da også tjukk teori - deretter måtte han respondere til 13.Le2!? og to trekk senere sto han til tap! Etter svarts Da5 i trekk 22 hang det en offiser, men Magnus valgte i stedet for å redde springeren sin å gå all in i angrep. Vi tar en titt:

Magnus Carlsen vs. Cristobal Villagra, Chile, 3. runde:

Hvit trekker - springeren på a4 står i slag:



 

23. Thf1! Dxa4 24. Txf8+ Kxf8 25. Dc5+ Kf7 26. Tf1+ og det er kroken på døra for svart. Så lett kan det gjøres.

Magnus vinner med hvit i stor stil etter tårnsjakken på f1:



 


Her er tredjerunde partiet med Magnus som hvit i det drepende kongeangrepet:

 


4. runde:


Magnus Carlsen spilte med de svarte brikkene i fjerde runde og overbeviste stort!
Foto: Anastasiya Karlovich |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php
 

Dermed fikk sjansen til å roe litt ned å spille et godt sjakkparti etter et lite adrenalinkick mot Villagra. I fjerde runde ventet Diego Flores som er fra Argentina og som er god for over 2600 i rating. En spiller som en må ta på høyeste alvor og nå viste Magnus råd. Han spilte en solid VM-prepp med sin kjære a6-slaviske åpning og fikk tidlig fint spill da motstanderen ble utålmodig.

Diego Flores vs. Magnus Carlsen, 4. runde:

Svart trekker - hva spilte Magnus her, tro?

Med 14...e5!? satte Magnus sentrum i brann og de beste brannkonstablene kom ikke uventet fra Magnus sin eget korps og de slukket hele hvits stilling i samme slengen. Men før det påtok altså Magnus seg en isolert d-bonde i kjent stil fra det berømte partiet mellom Robert Byrne og Bobby Fischer fra 1963. Ja, det partiet der Bobby spiller 12...e5! og avslutter med 21...Dd7! Et praktparti som har gått inn i evigheten for lengst og som stadig nye generasjoner lærer seg. Da Diego Flores begynte å spille passivt med trekk som Dd1? gikk det raskt i utforbakke og han endte på ratata da Magnus fikk avsluttet med et elegant dronningoffer som vi ser under:


Magnus smeller her til med offerspill med svart mot Diego Flores:

Svart trekker og vinner:



 

Her spilte Magnus det fabelaktige 27...Dxe4! som ikke kan besvares med 28.Dxe4 uten at det blir matt på førsteraden! Artig.

Her er fjerderundepartiet til Magnus:

 

 

5. runde:


Magnus Carlsen mot Inarkiev i 5. runde ble en maktdemonstrasjon fra Magnus sin side
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

I femte runde skulle Magnus endelig opp mot sin første 2700+ kar Ernestio Inarkiev fra Russland. En sterk spiller med god skolering fra den russiske sjakkskole og en aktiv og sunn spillestil. Han ble dog barnemat for Magnus som sprettet opp barnematboksen og gaflet i seg alt i åpningsspillet i en italiener. Altså nok en VM-prepp og ikke noe tull! Magnus fant en herlig kombinasjon i midtspillet, vi tar en titt:

Magnus Carlsen vs. Ernestio Inarkiev, 5. runde:

Hvit trekker og vinner:



20. Sxd5! Lxd5 21. Lxd5 Dxd5 22. c4 De6 23. Txe4 f6 24. Dg4? Men her svikter det for Magnus som spilte for raskt og trodde han hadde sett "alt" og at det ikke fantes noe bedre enn dette dronningtrekket, det gjør det da 24. d5! Qf5?! 25. Qe2! vinner direkte og hvit også vinner i andre varianter.

I denne stillinga spilte Magnus altså 24.Dg4? som kunne kostet han et halvpoeng - det beste ville vært 24.d5! som vinner:



 

Her er det viktige vinstpartiet mot Inarkiev i 5. runde:

 

Oppsummering:

Dermed har Magnus gjort det litt under pari, og dermed gjort det spennende for oss, under VM i hurtigsjakk i Qatar. Han tok skjea i egen hånd når vi trengte et angrepsparti som mest og han kjørte på i de to neste rundene og står dermed med helt greie 3.5 av 5 mulige. Leder gjør Anton Korobov på sterke 5/5, Aronian har 4.5 av 5 mens overraskelsesmannen som slo Magnus, GM Levan Pantsulaia, ligger på tredjeplass med 4 poeng sammen med Benjamin Bok, som Magnus møter i 6. runde, Li Chao fra Kina, Gujrathi Santosh fra India, Alexander Grischuk fra Russland, Shakhiriyar Mamedyarov fra Aserbajdsjan og Hrant Melkumyan fra Armenia. Samme poengsum som Magnus har forvørig kanoner som Ivanchuk, Anand, Nakamura, Nepomniachtchi og Vachier-Lagrave - så egentlig ser det helt greit for Magnus. Nakamura var forøvrig en stor skuffelse første spilledag og han gjorde flere dårlige trekk enn jeg har sett han gjøre i denne disiplinen på lang, lang tid. Spillet satt rett og slett ikke.
 

Bokanmeldelse av Norske Sjakktrekk - Norges Sjakkforbund 100 år, 1914-2014


Øystein Brekke har skrevet en drivende god bok om norsk sjakkhistorie.
Foto: http://www.sjakkbutikken.no/

 

Boka "Norske Sjakktrekk - Norges Sjakkforbund 100 år" er på godt over 300 sider og ruver allerede i norsk sjakklitteratur med både sitt volum og sitt gode innhold. Forfatter Øystein Brekke har fått boka til formelig å dampe over av norsk sjakks organiserte liv de 100 siste årene, hvordan ulike turneringer og mesterskap har blitt til og gjennomført og samtidig har han funnet frem til en lang rekke anekdoter, portretter, sjakkpartier og mange store og små fotografier som spriter opp teksten til en helhet Brekke og vi kan være fornøyd med. Dette er en meget spennende bok å lese for ettertiden, og det er en bok for alle de som virkelig elsker sjakk for det sjakken virkelig er - og da snakker jeg spesielt om norsk sjakk før Magnus Carlsens tidsregning.

Boka starter opp med et forord der forfatteren setter dagens sjakk inn i en større kontekst som viser at norsk sjakk gjennom 100 år har hatt sine blomstringsperioder, sine nedgangstider og innimellom mere normaliserte perioder - noe som en kan forvente. Den legger også stor vekt på Magnus sin betydning de siste årene, men heldigvis legges det ikke for stor vekt på akkurat Magnus Carlsen sine bravader i denne boka hverken først eller sist. Norsk sjakk er som kjent så mye, mye mer enn bare Magnus. Så nedtoningen av Magnus sin rolle støtter jeg fullt ut, og det er da også en av styrkene til boka. Den er allemannseie og fremhever enkeltpersoner, men også klubber og store og små begivenheter. Allikevel er den høyst subjektiv og her er det mange store sjakknavn jeg kunne tenkt meg å lese mer om, men slik vil det alltid være når en må forholde seg til 300 sider.

En annen styrke er Brekke sin smittende entusiasme. Den er der i nesten alt Brekke skriver, og da får det heller være at vi enkelte steder skjønner at han tar munnen for full, og hevder ting han neppe kan vite helt sikkert, i ekstasens navn. Dette er nemlig ikke en faktabok om norsk sjakk gjennom 100 år. Det er mer en reise gjennom norsk sjakk de siste 100 årene sett med øynene, og med forståelsen, til Øystein Brekke som har opplevd veldig mye av det og som har en folkelig og ikke en elitistisk tilnærming til sjakken. I tillegg har Brekke selvsagt lest seg opp på mye av det han ikke har fått med seg og det er få, om enn noen andre, som kunne skrevet denne boka, og gjort disse krumspringene som Brekke har gjort - og kommet helskinnet fra det. Det gjør Øystein Brekke og det er derfor blitt til en herlig bok som han har skrevet for sjakkforbundet, for norske sjakkinteresserte og altså for slike som deg og meg. Kan anbefales varmt!

Dette er nemlig blitt en bok som du ønsker å eie, og ha i bokhylla di, rett og slett fordi den inneholder så mange gode små fortellinger, så mye historisk fakta-stoff og så mye viktig detektivarbeid og sjakkarkeologiske dypdykk at bare en dedikert sjakkelsker kan ha gjort arbeidet med å samle alt sammen. Brekke øser opp på tallerkenen i denne boka og vi tar villig i mot en tallerken til. Noen måtte gjøre den skitne jobben det må ha vært å skrive en slik bok, og ingen kunne gjort det bedre enn nettopp Brekke - først og fremst fordi han gjennom en mannsalder har hatt et brennende engasjement for sjakken og roller som har gitt han innsyn i ting få andre har hatt mulighet til å sette seg inn i.

Etter forordet kommer så en takk til de som har hjulpet til - så får vi en gjennomgang av sjakken fra middelalderen til den første sjakklubben ble stiftet - sånn i grove trekk, for «vår tidsregning» fra ca. 1860 kan begynne. Boka kan således leses fra perm til perm, selv om jeg har valgt å bla frem og tilbake, og lese den stykkevis og delt. Den kan nemlig også brukes som et slags oppslagsverk, der du leser deg opp på spesielle ting, en spesiell tid eller på noe som rett og slett interesserer deg der og da. Som en ofte gjør med en perm med tegneserier. Dette er nemlig eventyrlig godt stoff for norsk sjakk og kildene virker nesten utømmelige.


Forfatteren og sjakkmannen Øystein Brekke i Tromsø i 2009
Foto: Sven Wisløff Nilssen
 

Boka sin største svakhet, sett fra mitt ståsted, er at den ikke har en egentlig innholds-fortegnelse. Den har kun en oversikt over kapitelene som utgjør boka. Dette er dessverre en stor svakhet da visse "søkeordene" ville vært artig å ha for å forenkle arbeidet med å finne frem i den. På den annen side er boka bygget opp kronologisk, den er generelt oversiktlig (til å være skrevet av Brekke!), og det er absolutt mulig å finne det en leter etter om en har et snev av tålmodighet i seg. Det har ikke alltid jeg og en innholdsfortegnelse ville derfor vært gull.

Norges Sjakkforbund ble stiftet i 1914 - akkurat 100 år før sjakk-OL i Tromsø - noe som selvsagt ikke er noen tilfeldighet da dette var en slags måte å markere jubileet utad på. Andre kapittel i boka tar for seg perioden 1860-1890, og så går det slag i slag etter at første sjakklubb er stiftet. Da får vi typisk nok 5-års spenn i hvert kapittel frem til 1950. Fra 1950 - 1990 velger forfatteren å skrive med 10-års spenn, men med større dybde, og dermed flere antall sider per kapittel. Dette fungerer brillefint og boka avsluttes med "Endelig eliteserie og veien til Tromsø 2007-2014" som har blitt et av mange svært spennende kapitler å lese. Allikevel vil jeg si at bokas tyngde, og dermed bokas styrke, er det historiske stoffet og alt som står skrevet fra rundt år 1900 til ca. 1990 som er rikt illustrert med bilder og en del partier. Det er i hvert fall det mest spennende perioden for meg, men dette har utvilsomt noe med alder å gjøre også, og noe med når en kom inn i det organiserte sjakklivet selv. Altså når en database ble grunnlagt og hvilken ballast en har med seg. Etter 1990 kan en jo finne mye som er mer utdypet i blant annet norsk sjakkblad - og etter 1997 finnes det faktisk mye sjakkstoff på nettet. Allikevel blir det på ingen måte det samme som å lese Brekke som har gjort et formidabelt og viktig arbeid med denne boka.

Dette er boka der du kan lese om det Aage Vestøl angret på resten av livet - nemlig at han ikke tok seg fri et år fra skolen for å dyrke sjakken og reise til Argentina for å spille for Norge under sjakk-OL i 1939. Du kan lese om den fantastiske radiosjakklandskampen mellom Norge og Danmark i 1947 og du kan lese om Mikhail Botvinnik og Salo Flohr sitt Norgesbesøk i 1962, og ikke minst om Paul Svedenborg sine bravader i Norgesmesterskapene i 1966 og 1967. Men dette er selvsagt bare et lite utvalg - du kan også lese om mye annet, så mye at det ikke rommer en kort anmeldelse å skape et rettferdig relieff av innholdet i boka. Men som du forstår så får du et innblikk i alt fra Svein Johannessen og Arne Zwaig til Arnold Eikrem og Knut Bøckman og til Øystein Brekke og Hans Olav Lahlum ved å lese denne boka. Du får selvsagt vite ting om Magnus Carlsen du neppe viste fra før, men først og fremst er det alt det andre innen norsk sjakk som boka omhandler. Klubbene, de store spillerne, organisatorene, skribentene, problem-kunstnerne m.fl. På slutten av boka gis det også tabeller over hederstegn, æresmedlemmer, presidenter, norske tittelholdere, landsturneringer, norgesmestre, NMU-historikk, seriesjakk og mye mer. Denne boka rommer altså utrolig mye og er en stor ressurs bok for alle som elsker norsk sjakk eller for de som vil ha en god sjakkquiz å servere sine venner.

Selv om boka ikke er en sjakkbok i tradisjonell forstand inneholder den totalt 67 norske sjakkpartier som er særs enkelt kommentert, men som ofte er morsomme å se likevel. Mange av disse partiene er perler i norsk sjakkhistorie, men de fleste er mer ukjente, for meg i hvert fall, og mange av dem er lærerike å studere den dag i dag. Først og fremst er det sjakkelskeren i meg som får en hang til å spille gjennom partier fra en annen tid, men det skaper også en større forståelse for hvordan sjakken har utviklet seg å kjenne til partier fra en annen tid. Personlig synes jeg Brekke godt kunne hatt noen flere partier med, for å favne noe videre. Et hundrede sjakk-partier gjennom 100 år hadde for eksempel vært en fin greie.



Når Brekke taler lytter selv Simen Agdestein...
Foto: Øystein Brekke
 

Forfatteren Øystein Brekke er først og fremst en sjakkhistoriker og en historieforteller i denne boka. Han er regnet som Norges ledende sjakkhistoriker i vår tid og han har utgitt en rekke bøker opp gjennom årene av det som nok er av litt ulik kvalitet alt ettersom det som er lagt inn i prosjektet. Mine tre favoritter er likevel høyst lesverdige - det er Sjakkens Holmenkollen (som han har skrevet sammen med Thor Geir Harestad i 1997), Nordisk Sjakk i 100 år fra 1999 og nå også Norske Sjakktrekk fra 2014. Øystein har i tillegg hatt en lang rekke roller og tillitsverv i norsk sjakk der han har vært altmuligmann, turneringsleder, generalsekretær for NSF og NSFU, redaktør av Norsk Sjakkblad og mye, mye mer. Jeg husker godt mitt første formelle møte med Øystein. Det var på Gjøvik sentralbanestasjon i 1989 og han var like pratesalig den gang som nå - og når Øystein har noe på hjertet har du bare et valg - du må lytte. Da er det godt å melde at denne boka er det verdt "å lytte til" - god fornøyelse!

Terningkast 6, Sven Wisløff Nilssen, Tromsø 23.12-2016.

 

 

* * * * * *

 

Sjakkfantomet ønsker alle sine lesere en riktig god jul!




 

Sjakkfantomets Julequiz 2016


Årets Quiz-premie hos Sjakkfantomet er den nye, strålende boka med stoff fra Bobby Fischer!
 

Årets Julequiz hos Sjakkfantomet er like vanskelig som den bruker å være da dere lesere er like skarpe som dere alltid har vært. God fornøyelse og husk en ting.

Ingen bruker å ha 100% score på Sjakkfantomets quiz!

 

1. Når og hvor gjorde Magnus sitt aller beste turneringsresultat så langt i karrieren ut fra prestasjons-rating?

2. Hvilken sjakkturnering har Magnus verdsatt som den viktigste i sitt liv i flere intervjuer?

3. Hvilket sjakkparti synes Magnus er det aller beste han har sett?

4. Hvilken mann har slått tre verdensmestre i en og samme turnering - uten å noensinne bli verdensmester selv? Husk at alle ikke nødvendigvis var verdensmestre riktig enda...

5. Hvis vi tar med rubbel og bit - det uspilte partiet mellom Bobby Fischer og Spassky, det uspilte partiet mellom Kramnik og Topalov, VM-turneringene i 1948 og 2007 samt stikk-kampene i hurtigsjakk. Hvor mange VM partier inneholder da den klassiske VM-historien?

6. Han må ha vært en av de sterkeste IM'ene i sjakk i verden på sin tid og ble best på sitt bord i sjakk-OL da landet hans tok et legendarisk OL-gull. Der gikk han tapsfri gjennom mesterskapet, men allikevel er han knapt nok kjent i dag hos noen sjakkelskere utenfor hans eget hjemland. I belte har han skalpen til flere stormestre og han var blant de 100 beste i verden på sitt aller beste. Hvem tenker jeg på?

7. Han var ener eller toer i verden i rundt 4 år og døde som mange sjakkmestre en tragisk død. Han er fortsatt en het potet i kampen om hvem som har vært best - uten å bli verdensmester i sjakk om en ser historisk på det - men er allikevel nesten glemt i vår tid. Ser en det hele i et lengre perspektiv mener jeg at han på mange måter er selve høvdingen som aldri ble verdensmester i sjakk selv om han levde i en tid der VM ble arrangert. Hva het han?

8. Om han var en gentleman vites ei, og sitt kallenavn tyder på at han var en ubarmhjertig og angrepsvillig sjel over sjakkbrettet hvilket han også var. I mer enn 15 år pendlet han inn og ut av plassen som nr. 2 i verden i sin tid - men han var aldri helt den beste. En evig toer som ikke er like kjent i dag som han engang var den gang han levde. Det hører med til historien at denne spilleren fikk med seg mer enn 50 år innen turneringssjakken.

9. Det er diskutabelt om han var best i verden på noe tidspunkt - men det finnes utvilsomt noen som mener at han var nettopp det. Dette er det store talentet som fikk en kjent akademisk løpebane - og som derfor takket nei til sitt VM-spill som han rettmessig var kvalifisert til. Senere ble han kontaktet av moren til en kommende verdensmester i sjakk i det henseende å hjelpe sønnen hennes. Ikke med sjakk - men med noe ganske annet. Hvem er mannen jeg tenker på?

10. Mens vi snakker om sjakkens aller største spillere som ikke riktig helt har fått den anerkjennelsen de fortjener er denne mannen selvskreven. I 7-8 år var han utvilsomt blant de to beste i sin samtid, allikevel ble det aldri en VM-match på denne kjempen. Han døde en tragisk død, men var en frontkjemper over sjakkbrettet med store angrep og svært begavede sluttspill på samvittigheten. Hvem tenker jeg på?

Svar på quizen kan sendes på mail til Sjakkfantomet@gmail.com innen 31.12.2016

Sjakkfantomet har 30 års fartstid i sjakkens rike


Jeg og min gode venn Jan S. Berglund anno 1992!
Foto: Arild Erntsen

Det var en drøy måneds tid før jeg fylte 18 år, og den første torsdagen i desember. Året var 1986 og det var et sjokk å komme inn på den lokale sjakklubben. Her hadde nemlig tiden stått stille i minst to tiår føltes det ut som, og originalene florerte i en herlig blanding av kjederøykende menn, evige tapte bohemer og ustuderte røvere som alle var flankert av sjakkbrett, klokker og trebrikker i en skjønn forening. En ensom kvinne var også tilstede, et par ungfoler - som mest av alt drømte om ett opprykk i klubbens rangeringssystem og et par forretningsmenn og noen mer uspesifiserte folk. Det var stilt opp tre rader med bord merket A-, B- og C-klasse - og alle spilte kveldens lynsjakk med stor innlevelse. Det var torsdags kveld, og endelig kunne disse være seg selv sammen med likesinnede tenkte jeg i mitt stille sinn. Det var ukas høydepunkt - sjakklubb og kjerring fri.

Dette var mitt aller første møte med byens sjakklubb og det organiserte sjakklivet. Jeg hadde riktignok dyrket spillet i ca. 6 uker allerede og appetitten på sterkere motstand var i ferd med å bli større enn det sosiale fallet det må ha opplevdes for en snart 18-åring å ta steget inn i byens sjakklubb. Ja, for en må vite at sjakk på 80-tallet ikke er det samme som sjakk anno 2016 i lille Norge. På 80-tallet gjaldt janteloven fremdeles blant borgerskapet, og mens friskusene i sjakklubben ofte var for bohemer å regne - hverken opphengt i status, penger eller sosial rang, men desto mer oppslukt av Caissa sitt rike og Caissa sine evige problemstillinger - så var vi andre opptatt av de tre godene som ga oss sosial tilhørighet og sosial trygghet. Vi unge delte derfor folk inn i tre grupper. Det var sossene, freakerne og taperne - også var det da selvsagt de voksne ubeskrivelige da, og kanskje en klasseløs fyr her og en rocker der - men det var det. Det var noe slikt vi tenkte og det var typisk for tidsånden på 80-tallet.

Sossene var de mest privilegerte som det gjerne ble sydd puter under armene på, og som gikk i aller siste mote til enhver tid. På sjakk-klubben var det ingen slike. Kanskje var det en freaker eller to der i beste fall. Om de ikke var blant taperne da. Freakerne var de som enda visste å kle seg uten å nødvendigvis dyrke motebildet. De gikk typisk nok i dongeri eller slitt skinn og brukte gjerne et palestinaskjerf eller noe annet krims krams der det passet seg. Sossene hadde aldri krimskrams, men de var både hårfine og hårsåre - for på håret skulle godtfolk kjennes. Selv hadde jeg langt rocka hår, regnet meg derfor for å være rocker god som noen, og falt med det mellom to stoler. Allikevel identifiserte jeg meg mest med freakerne. Jeg gikk i andre Gym på ærverdige Kongsbakken og holdt denne høsten offisielt på med å trene taekwondo, og det å ta teorikurset til førerkortet. I smug dyrket jeg likevel sjakken til den store gullmedaljen etter at jeg i høstferien hadde funnet en skatt på min fars bibliotek. Det var en sjakkbok av Thor Støre, og dermed var unge Sven fortapt. Mellom mønsterpugg og sparring i taekwondo, og teorikurs på torsdagskveldene, ble det bare mer og mer sjakk. Først pløyde jeg gjennom boka Sjakk av Olaf Barda fra 1943. Så ble det Århundrets Sjakkamp mellom Fischer og Spassky i 1972 før jeg tok fant på Euwe sine læringshefter om posisjonsspillet. Der sa det brått stopp for fars sjakkbøker, og jeg stoppet opp og bestilte mine egne bøker i februar 1987, men det er en annen historie.

 


Sjakk i Tromsø på 80-tallet
Foto: Arild Ernstsen

Så denne desember torsdagen i 1986 - for ganske nøyaktig 30 år siden - hadde jeg vært på teorikurs og kom til sjakklubben for første gang i mitt liv. Det var etter at kveldens lynsjakkrunde var startet og jeg husker at en ung Bente tok imot meg med et smil, og viste meg vei til C-klassens rekker og fortalte meg at her kunne jeg nok få passende motstand etter hvert. Det var Bente selv jeg spilte det første partiet mot, og selv om jeg ikke husker mye fra det, så skjønte jeg fort at nivået i klubben var mye høyere enn det jeg hadde forventet. Nestemann ut tror jeg var taxisjåfør Rolf - en hyggelig kar som fortalte meg at han nå dyrket bridgespillets gleder mer, og bare tok seg en sporadisk tur innom sjakk-klubben nå om dagen. Jeg tenkte at han kanskje så mitt noe spesielle blikk da jeg kom inn i lokalet, som knapt var vasket siden 60-tallet da bygget ble oppført, og at bohemen Rolf helst ikke ville identifiseres med alle originalene i denne klubben. Vi tok et parti og jeg ble nok en gang feid av brettet - det var mitt siste parti den kvelden! Jan Shotland kom til og heiet på slutten - en klubboriginal god som noen, og attpåtil en humørspreder og humorist, som en etter hvert ble både vant til, og glad i, når han lallet for seg selv på slutten av partiene og på den måten viste sin glede over sjakkens mysterier. Jeg lærte allerede da en ting som en hver organisert sjakkspiller må vite. At alle sjakklubber med respekt for seg selv har bakspillere! Disse bakspillerne er alltid mye raskere og sterkere enn de som faktisk spiller - i hvert fall i eget hode - og de laller og kommer med kommentarer i hytt og gevær - i hvert fall gjorde de det på 80-tallet i lille Tromsø Sjakklubb.


Jan Shotland var 1.d4 spiller på sin hals og en av klubbens humørspredere på 80-tallet
Foto: Arild Ernstsen

Jeg ble fortapt allerede den første kvelden. På slutten av denne torsdagen så jeg på A-klassen og  B-klassen spille, og i sistnevnte klasse spilte min gode venn Terje Pedersen som jeg skulle sitte på med hjem senere. Ja, for jeg hadde selvsagt alliert meg med Terje under alibi om at jeg skulle sitte på med han hjem denne kvelden, og at jeg derfor kom til å oppsøke sjakklubben i dette ærend og kun i dette ærend! For Gud forby at jeg kom dit i ens ærend av sjakk. Det skulle tatt seg ut! Dette ble min første og eneste klubbkveld i 1986 - men allerede på nyåret i 1987 var jeg fast medlem av sjakklubben fra klubbkveld nr. en! Bitt av basillen gikk alle de sosiale hemninger ut med badevannet, og det var noe befriende over det å drite i hva andre sa, og tenkte, og bare nyte sjakken i Caissa sitt rike. Da jeg på denne minnerike torsdagen i 1986 så på A-klassen spille la jeg merke til at en spiller hadde kultstatus allerede da. Det var klubbens formann Jan S. Berglund, som de sa var kommet fra Hammerfest nylig og som var blant de aller beste i landsdelen. Jeg fikk til slutt hilse på han da han ønsket meg velkommen til klubben, og det ble et vennskap som har vart, og skal vare, livet ut. Jeg har mange ganger lurt på hvordan livet hadde sett ut for meg uten sjakken, og heldigvis er det et spørsmål jeg aldri får svaret på. Det jeg vet er likevel at den første torsdagen i desember 1986 satte evige spor i meg og at den hadde stor betydning for mitt videre liv.


På turnering i 1987 - Sjakklubben begynte allerede å forynges!
Foto: Arild Arild Ernstsen

For den dag i dag spiller jeg sjakk. Riktignok spilte jeg bare klassisk turneringssjakk i drøyt 10 år - før jeg la brikkene på hylla. Etter det har jeg spilt mye lynsjakk, og jeg gleder meg fortsatt over det. I dag spiller jeg både posisjonell sjakk og angrepssjakk i en skjønn forening som om jeg behersket begge stilarter. I min tid som brettsjakkspiller behersket jeg angrepsspillet klart best. Den gang var jeg veldig regnebasert og mindre posisjonell i stilen enn i dag. Alt i min andre sjakkturnering - da snakker vi om slutten av april 1987 - altså temmelig nøyaktig et halvt år etter at jeg startet opp med sjakk - fikk jeg inn en kombinasjon jeg var mektig godt fornøyd med. Det var en fire-trekker som jeg var både stolt, og litt glad for, fordi en slik skjønnhet fikk jeg ikke til daglig. Jeg tar med kombinasjonen her og viser i samme slengen en kombinasjon jeg gjorde for kort tid siden i lynsjakk. Den minner nemlig litt om kombien fra 1987, da begge har et fint mellomtrekk som tema.

Klarer du å løse disse to oppgavene:

Parti 1: Sven Wisløff Nilssen vs. Jan Erik Skog, Rallar Open 1987:

Hvit trekker og vinner:


 

1. Sxd4 dxd4 2. e5! Dxf4 3. exf6+! Kd8 4. Lxf4 Sxf6 5. Tcd1...

Og hvit fortsatte og vant i stor stil! Dette ble spilt i min andre klassiske sjakkturnering og det var en av mine første bra kombinasjoner.


I går spilte jeg lynsjakk på ICC, og vant på en tilsvarende måte:

Sjakkfantomet vs. Volcanoexplorer, ICC, 2016

Hvit trekker og vinner:



 

41.Lf6+! Sxf6 42. exf6+! og svart ga opp!

Det følger selvsagt: 42...Kg8 43. Dxg6+ fxg6 44. Txh8+ Kxh8 45. d7 1-0


Da sier jeg takk for meg og håper du har kost deg med spalten!

 

 

Sjakk-VM 2016: Magnus Carlsen-show på VMs siste dag!


Magnus Carlsen spilte sjakk som forbløffet en hel verden i omkampen!
Foto: World Chess by AGON  |  De offisielle hjemmesidene  |  Max Avdeev

For en verdensmester vi har. For en sjakkspiller Magnus er og for en evne til å være best når det virkelig gjelder! Magnus Carlsen fra lille Norge avsluttet VM-matchen i sjakk med et trekk fra himmelen og til evigheten på sjakkbrettet og utklasset Sergei Karjakin etter alle kunstens regler i omkampen om VM-tittelen. De velfortjente sifrene 3-1 i omspillet taler sitt tydelige språk - dette ble etter hvert utklassing! Magnus spilte nemlig sin aller beste VM-sjakk i omspillet mot Karjakin akkurat når vi trengte det som mest. Resolutt spill hele veien. Jeg var innstilt på en blodig kamp, og blodig ble det, men heldigvis på den rette måten sett med norske øyne. Magnus spilte altså opp mot sitt aller beste - og han passerte symbolsk nok også 2900 i hurtig-sjakk-rating under dette omspillet. Sjarlatanene mente etter det 10. matchpartiet at dette ville bli en ren nervekamp - men der tok de grundig feil. Den beste sjakkspilleren av de to vant nemlig til slutt en velfortjent seier fordi han var nettopp det - den beste sjakkspilleren. Magnus spilte suverent på VMs siste dag.

Det var likevel to sårede dyr som kom inn i manesjen i dag, og som skulle slikke sine sår ved å levere kunststykkene sine en gang for alle. Dessverre kunne bare en spiller komme helskinnet gjennom denne duellen, og den spilleren var som så ofte Magnus Carlsen! Best i sjakk og best også i hurtigsjakk og lynsjakk - en suveren verdensmester har vi. Det var ingen overraskelse for oss som har fulgt Magnus lenge at nettopp han dro det lengste strået på slutten av matchen, men desto mer gledelig ble det etter at VM-tittelen var sterkt truet underveis i mesterskapet da Karjakin gikk opp i ledelsen i det kritiske 8. matchpartiet. I en fase, i det tredje og fjerde matchpartiet, der Magnus fort kunne avgjort hele mesterskapet sin vei ved to fine seire gikk det ikke Magnus sin vei, og slik gikk det til at Karjakin grep føringen i matchen og kom farlig nær seier før han kronet det hele med en ledelse etter 8 partier. Men da Magnus slo nådeløst stilbake i det 10. matchpartiet var vi tilbake til Status Quo - uavgjort i matchen - og med Magnus som favoritt. Når så de to neste partiene også endte uavgjort fikk vi altså et spennende omspill som skulle vise seg å ikke bli fullt så spennende da det i stor grad ble enveiskjøring for Magnus. I hvert fall tilsynelatende om du glemmer å se hele sannheten bak resultatet slik en gjerne gjør i seiersrusen. Ja, for Karjakin var kanskje nærmere utligning i det 4. matchpartiet enn vi var glad for da Magnus sin klokke tikket farlig fort. Men å bruke ordet nært vil være en fornærmelse for Magnus sitt spill, så la oss si at det var spenning i matchen helt til det siste.

Magnus måtte altså blø for tittelen i år! Caissa har nemlig en forkjærlighet for alle som starter med hennes initialer. Capablanca, Karpov, Kasparov og Carlsen er kongene hennes og på sjakkspråket russisk starter de alle på «ka». Ka for kamp! De første fire elskerne til sjakkens gudinne Caissa er altså spillets konger, men nå er to nye beilere ute etter hennes gunst! Det er Caruana og Karjakin og sistnevnte fikk altså en gylden sjanse til å vippe vår Magnus av pinnen under årets VM. Men guder er guder og mennesker er mennesker og det var et høyst menneskelig spill som skulle avgjøre VM-matchen. I hvert fall før VMs to siste trekk der Magnus viste gudommelige takter! Caissa sjarmeres nemlig av slikt - hun elsker bondeofre som Magnus sitt 30...e4! i det tredje matchpartiet. Hun elsker kampånden og motet som ligger bak slike avgjørelser og hun forærte dermed Magnus hans gudommelige 50.Dh6!! i sistepartiet. I hvert fall liker jeg å tenke det. Magnus takket og avsluttet dermed VM-matchen på den vakreste måten noen spiller har avsluttet en VM-match gjennom de siste 130 årene! Nemlig ved å ofre dama si og ta Caissa til brud i stedet som verdensmester i sjakk! Ja, Magnus gjorde seg selv gudommelig i denne VM-matchen - så enkelt og så vanskelig er det.

Det var stort å høre Magnus påstå at: "Det var gleden i spillet som var tilbake som avgjorde" i dag. Han hadde nemlig funnet tilbake til gleden av å spille sjakk på høyt nivå igjen! Magnus lekte seg, Magnus ofret bønder, Magnus mattet. Da Magnus på en leken måte stjal Karjakin sin dame med tårnet sitt på førsteraden, og tok første stikk i det tredje matchpartiet, er jeg sikker på at det gikk et lettelsens sukk gjennom alle sjakkfrelste her hjemme. For hva var ikke mer fortjent enn at Magnus endelig vant et parti etter at han var så nær i det andre matchpartiet? Intet! Det var fullt ut fortjent, men jeg satt med bange anelser da Magnus hadde spilt bort en krevende vinst stilling som dog var klart vunnet. Ville han klare å omstille seg? Ville han fortsatt leke? Ville han klare å få opp nok en god stilling. I dag vet vi at svaret er ja, og at VM-matchen fikk den mest fortjente vinneren den kunne få.

Karjakin innrømmet at han ikke var på hugget under dagens omspill. At han hadde pugget alt for mye teori, og at han derfor rett og slett glemte flere av forberedelsene sine. Mitt "mange kokker, mye søl"-begrep viste seg kanskje å felle Karjakin til slutt!? I hvert fall mente Karjakin selv at Spassky sin gamle resept ville vært på sin plass. Denne resepten Simen Agdestein har tatt patent på og som han lærer elevene sine. Spill sjakk med et friskt hode! Vær uthvilt, føl deg bra og husk å ta en dusj før partiet! Det er Simens råd. Magnus gjør dette tror jeg - han er frisk og uthvilt før partiene og når han setter seg til brettet er han dermed fit for fight. Det var ikke Karjakin og kanskje vil han angre til evig tid over hvordan forberedelsene til hurtigsjakken ble altoverskyggende slik at han ikke fikk nok hvile.

Men en ting skal Karjakin virkelig ha ære for! Og det er måten denne VM-matchen har blitt avviklet på, uten noen form for konflikter og med en sportsånd av de sjeldne. Og da tenker jeg særlig på at Karjakin må sies å ha vunnet matchens Fair Play-pris! Maken til manager han har - sier jeg også! Kyrillos Zangalis har fått kultstatus i det lille norske sjakkmiljøet her hjemme og under VM har han blitt en elsket karakter og Norgesvenn. Under kampens hete - på siste matchdag - innrømmer Kyrillos at fra hans ståsted var det neppe en god matchstrategi for Karjakin i hurtigsjakken å ikke spille mer aggressivt. Han innså at om Magnus presset i parti etter parti og at det ville bli tøft for Karjakin å få noen scoringssjanser i det hele tatt - og slik gikk det. Karjakin var helt uten egne sjanser i dette omspillet - om vi ser bort fra Magnus sin dårlige tid i det fjerde omspillpartiet - så bare når han hadde kniven på strupen i det siste partiet ville han virkelig noe. Da spilte han siciliansk, men med svart ble det for dramatisk å få til noen fordel mot Magnus på kommando. Slik det gikk kontrollerte Magnus inn VM-tittelen til seier.

Likevel er det et stykke opp til tidenes største sjakkspillere. Kasparov og Lasker har begge hele 6 VM-titler i beltet og totalt har Kasparov spilt åtte VM-matcher og Lasker syv! Dette var altså Magnus sin tredje. At det var på den 13 spilledagens storspillet kom var en morsom tilfeldighet. For 13 er Kasparov sitt lykketall, og for alt jeg vet så er det i ferd med å bli Magnus sitt lykketall også. Magnus slo nemlig igjennom 13 år gammel i 2004 da han ble døpt Sjakkens Mozart og han ble også stormester 13 år gammel. Nå har han fått 13 år, på hvert lår, og blitt en fullkommen sjakkspiller og da vant han like gjerne sin mest spennene VM-match noensinne.  Kasparov på twitter var likevel ikke mer enn synlig fornøyd med åpningsspillet til Magnus under VM da han gratulerte den moderne mester Magnus Carlsen med VM-tittelen sin.

 

 

Så Magnus er nå verdensmester for tredje gang og han klatrer dermed oppover på rangstigen i konge-rekka. Nå har han en selvskreven plass innen topp-5 - men ikke en åpenbar plass innen topp-3 riktig enda - spør du meg. Magnus er likevel bare 26 år gammel - og han kommer til å klarte videre - og kanskje - bare kanskje vil han bli den aller største en vakker dag. Dersom Magnus f.eks. skulle slå Fabiano Caruana i 2018 og deretter Wei Yi i 2020 - et drømmescenario - så mener jeg han allerede er på høyde med Kasparov! Da trenger Magnus en match til i 2022 for å være tidenes sjakkspiller. Det vil være utrolig stort - men det vil bli svært vanskelig selvsagt, men umulig. Uansett er det ingen tvil om at Magnus har det som kreves for å klare en slik enestående bragd i sjakkhistorien. Å slå de som er eldre enn han, å slå samme generasjon som seg selv og å vise vinterveien til generasjonen som kommer etter han, og som i bunn og grunn er mer sulten. Det er alle verdensmesteres drøm - men bare Kasparov har klart det med bravur. 

Første matchparti i omkampen ble spennende, og det ble utvilsomt Karjakin sitt beste parti. Det hele startet med en spansk åpning der de gjentok de 10 første teoritrekkene fra det 2. matchpartiet i den klassiske delen, før Karjakin raskt spilte 11.b4!? Et sterkt trekk, og etter 11. b4 Sc6 12. Sd5 Sd4 13. Sg5 Lxd5! 14. exd5 Sd7 15. Se4 f5! 16. Sd2 f4, hadde vi en kampstilling på brettet. Karjakin fortsatte å spille bra, og satte Magnus på flere prøver, men han fikk dårlig tid på slutten og fant det da nødvendig å avblåse alle vinstforsøk i en stilling Magnus uansett ville holdt til remis.

I det andre matchpartiet imponerte Magnus meg virkelig. Han tok ingen unødvendige sjanser, men klarte allikevel å spille opp en klar vinststilling som han dessverre ikke plukket fruktene av. Han hadde en rekke sjanser til å vinne i dette partiet! Først kunne Magnus vunnet partiet i angrep gjennom f.eks. 37. Ng5! hxg5 38. Qh7+ Kf8 39.Qh8+ Ng8 40. Bc5+ og hvit vinner i stor stil. Senere kunne han ha vunnet gjennom 62.Kf7!, og så sent som i trekk 73 kunne han vunnet etter 73.Le6+ Kh8 74.Lf8 med ideen Lf7 & Lxg7 matt!. Dette skjedde ikke og da endte det opp med remis for Magnus i et høydramatisk andreparti av VM-sjakken. Dermed skulle en tro at momentum lå hos Karjakin - men den gang ei.


I det tredje matchpartiet klarte nemlig Magnus det kunststykket å riste tapet av seg, og deretter å spille på topp! Vi fikk dermed omkampens beste parti! Magnus følte seg som fisken i vannet og boltret seg virkelig hele veien fra Vladivostok til Rom. Det var nok en spansk åpning der han spilte knallhardt på kongeangrep, ofret en bonde og brøt igjennom og fikk stablet dronninga og tårnet på andreraden. Karjakin var da fortapt og gikk ned i flammer. Et strålende parti fra Magnus sin hånd!

I det fjerde matchpartiet inviterte Karjakin til Najdorf-varianten i siciliansk, noe Magnus elegant unngikk ved å spille 4.f3(!) for så å sette opp en Marozcy-Bind stilling. Der fikk Karjakin lite til, og Magnus kunne presse på seier ved å leke seg med trekkgjentakelser som Karjakin selvsagt måtte unngå. Karjakin måtte jo vinne dette partiet for å få 2-2 i omkampen og dermed nye partier med lynsjakkens tenketid 5 minutter og 3 sekunders tillegg. Slikt har vi aldri sett i VM-historien, og heldigvis fikk vi ikke se det nå heller. Tidligere har Kramnik spilt hurtigsjakk mot Topalov og Anand har spilt hurtigsjakk mot Gelfand - der begge vant i omspillet - slik at også disse matchene ble på 16 partier totalt. I dette sicilianske partiet hadde Magnus lenge stålkontroll veldig lenge, men så begynte han å rote ørlite slik at Karjakin fikk lekt seg med d5-ideer, og noe senere med matt-nett ideer. At Magnus på et gitt tidspunkt bare hadde drøyt ett minutt igjen på klokken på slutten - viste at han ikke hadde full kontroll, men at det måtte regnes konkret sjakk og det gjorde vår helt til den store gullmedaljen. Det ble dermed et flott, og relativt kontrollert parti, der Magnus klarte å matte på eventyrlig vis! Den vakreste matten i VM-historien spør du meg! Vi tar en titt:

Svart er i trekket og kan ta dronningen på h6 på to måter - Karjakin valgte et tredje trekk: Oppgitt!



1.Kxh6 Th8# eller 1.gxh6 Tf7# & Vakrere får man det ikke!


Denne gangen måtte altså Magnus blø for VM-tittelen sin. Med blod svette og tårer nedkjempet han den sovjetrussiske Hammer og Sigd. Det ble den norske sjakkskolen mot den russiske sjakkskolen. Norsk lekenhet mot russisk arbeidsdisiplin. Learning by doing mot empiri og pugg. Lystbetont læring mot skjematisk opplæring. Det var med andre ord mennesket Magnus Carlsen som gikk seirende ut av denne VM-duellen og takk og pris for det. For sjakk er fortsatt et spill for mennesker. Partiene ble avgjort på brettet i midtspillet eller i sluttspillene og ikke i selve åpningsspillet. Magnus er ingen maskin, han er i stor grad selvlært og en intuitiv spiller med store regnemuskler og enda større posisjonsmuskler. Der knuser han Karjakin og det ble utslagsgivende.

Magnus valgte nemlig å si nei til trening av teamet til Garry Kasparov i 2005 på den tiden Karjakin mer enn gjerne ville sagt JA. I stedet trente Magnus videre på egenhånd. Først som voksen, og profesjonell, i 2009 sa han ja til ett års trening hos tidenes sjakkspiller Kasparov. Karjakin på sin side har stort sett sagt ja til all treningen han har kunnet få opp gjennom årene. De årene han måtte trene alene - mener han at treningen i stor grad var bortkastet jamføres med det han kunne fått til med en profesjonell trener. Dette kom frem i en nylig produsert dokumentar om gutten fra Ukraina og senere Russland. Dette siste utgjorde slik jeg ser det den største forskjellen i VM-matchen. At Magnus kunne spille alle stillinger - han hadde flere strenger å spille på og han var en posisjonell kunstner i den høyeste divisjonen. Karjakin var mye tammere, han våget ikke å leke like mye med sjakken og han ble dermed mer forutsigbar. Det så vi tydeligst i det 12. matchpartiet der Magnus på genialt vis styrte matchen over i et omspill der han vant slik han ville.

Ellers har det kommet frem hos NRK at Nils Grandelius, Laurent Fressinet og Vachier-Lagrave har hjulpet Magnus som sekundanter - og de har altså vært åpnings-analytikere i tillegg til Peter Heine Nielsen. I tillegg har trolig to stykker til deltatt i Team Magnus - mitt rå-tips heller mot at Michael Adams er en av dem. Det er selvsagt spennende at regnesterke, og teoristerke, Vachier-Lagrave er med i teamet og var villig til å si ja til Magnus. Han har mange likhetstrekk med Karjakin, og har således hatt et spesialområde der han har bidratt. Jeg vil også tro han har lært mye av å være VM-sekundant selv også. Nils Grandelius har nok lært enda mer, og jeg tipper at han får seg et løft som spiller etter VM og at han vil passere 2700 i rating som den første svenske spilleren i historien. Allikevel vil han aldri nå nivået til Gideon Ståhlberg og Ulf Andersson som begge var nr. 3 i verden på sitt aller beste. Uansett virker det som om alle gode sekundanter har fått et løft i vår tidsalder spillemessig selv også - og slik sett er det litt synd at Jon Ludvig takket nei til Magnus i år. Ellers husker vi vel alle hvordan den 20 år gamle Kramnik hjalp Kasparov mot Anand under VM i år 1995 - bare for å ta rotta på han 5 år senere! Herren gir og herren tar! Blir Vachier-Lagrave VM-utfordrer i fremtiden - er Magnus med andre ord ikke nødvendigvis trygg. 

Dersom du satte pris på Sjakkfantomets VM-dekning kan du støtte bloggens liv via et lite bidrag/donasjon:

Enten via PayPal - lenke finner du i høyre ramme.

Eller via en bankoverføring til 4750.2704571 - merk med "støtte til Sjakkfantomet".

 

Her er det 3. matchpartiet av omspillet i hurtigsjakk med Sjakkfantomets kommentarer:

 

De offisielle sidene av Agon er meget bra!

Sjekk ut suverene Bergensjakk for flere lenker

Sjekk ut flott InteBaraSchack med Lars Grahn for originale spalter om VM

Chessgames.com har partiene og sitt eget forum

Chessbomb er oversiktlig og har data-analyser

Chess24 er verdensledende

Sjekk gjerne ut Tromsø Sjakklubb der du kan spille gjennom alle partiene fra omkampen

 

Sjakk-VM 2016: Blo'fansen hyller Magnus Carlsen som verdensmester!


Magnus Carlsen kan slippe den indre gleden løs - han vant VM i sjakk 2016!
Foto: World Chess by AGON  |  De offisielle hjemmesidene  |  Max Avdeev

Så kom dagen Sjakkfantomet var ordløs, dagen han må ta en liten pause og lytte til dere lesere i kommentarfeltet før han tar avspark og skriver om matchens siste dag.

Magnus er verdensmester folkens!


Da synger vi:

"We are the champions - my friends
And we'll keep on fighting
Till the end
We are the champions
We are the champions
No time for losers
Cause we are the champions of the World"


Jeg håper mange vil gratulerer Magnus her hos Sjakkfantomet - der dere kan komme med egne innspill.

Sjakk-VM 2016: Magnus kan avgjøre VM sin vei etter genistrek


Magnus åpnet med 1.e4 og spilte på remis i det 12. matchpartiet
Foto: World Chess by AGON  |  De offisielle hjemmesidene  |  Max Avdeev

Jeg håpet på det, men jeg våget ikke helt å tro på det. At Magnus Carlsen skulle begå en taktisk genistrek i det siste partiet i VM-matchen og dermed snyte tilskuerne for all spenning. Å rett og slett drepe partiet til remis, uten engang å prøve å skade et hårstrå på Karjakins hode! Vise at han har full kontroll på det som skjer - vise nese til Karjakin - og styre matchen rett over i 4 partier med hurtigsjakk! Hvorfor skulle Magnus gjøre alt dette? Fordi han kunne det uten å ta den miste risiko. Da ender han nemlig opp i et lende som tross alt er mye bedre enn et eneste parti der alt kan skje. Magnus har nå fått et omspill der han ikke har kniven på strupen i samme grad som før, og det kler Magnus. Det kler også de matematiske sjansene han har i denne matchen, som baserer seg på hvem som er den sterkeste sjakkspilleren, og ikke hvem som har den sterkeste psyken alene.

Det er Magnus som dikterer denne VM-matchen nå, og i øyeblikket gjør han det han helst vil og det må føles godt etter å ha ligget under. Han hadde fordelen av å spille hvit i siste matchparti, og han brukte denne fordelen til å oppnå en enda større fordel. Å få hele fire partier til å avgjøre det hele på i stedet for ett! Det var altså en mesterlig avgjørelse og en mester verdig. Denne genistreken kan avgjøre hele VM-matchen spør du meg. Magnus dikterte de første partiene av VM-matchen, han har diktert det meste av åpningsspillet og han fikk opp to meget gode stillinger, med særdeles gode vinstsjanser i sluttspillene der han burde ha vunnet minst en av dem, tidlig i matchen. Når han ikke vant noen av disse, tok Karjakin over føringen. 

Karjakin var nemlig toneangivende i midten av matchen. Matchen for hans del begynte med å ta det med ro, spille seg inn i matchen og å overleve Magnus sine angrep. Han søkte å komme ovenpå psykologisk, og han søkte å vinne den store nerve-kampen på slutten av matchen. I et intervju underveis sa Karjakin at det sjakklige betød 80% i begynnelsen av matchen, mens det bare betød 20% i de aller siste partiene. Det er jeg bare delvis enig i, for Magnus vil det nemlig annerledes. Han vil at den beste sjakkspilleren skal vinne, og han vil derfor ha en avgjørelse på brettet styrt av godt spill og ikke store feil når en er preget av stundens alvor. Et slikt godt sjakkspill kan Magnus fort få i hurtigsjakk - der er han nemlig særdeles god og ofte er nervene litt på avstand når det går fort og kampens hete er dampene slik at adrenalinet tar over.

Derfor føler jeg at Karjakin sin største sjanse i denne matchen var helt på slutten av de klassiske partiene. I det velspilte og velkjente 9. matchpartiet kunne han ha naglet matchen. Nervene til Karjakin var fortsatt under kontroll, og han hadde alle mulige sjanser til å vinne dersom han fant det sterke Db3!! I stedet endte han opp med Lxf7+? som tilsynelatende også var gull - men som viste seg å bli skjebnesvangert. Det viste seg nemlig raskt at Carlsen kunne redde seg inn i et sluttspill som trolig var remis - og remis ble det. Der og da ville altså Karjakin ha naglet Carlsen til korset om han fant det rette trekket som han lenge satt og regnet på. Så nært, men akk så fjernt. Vi husker hvordan Kramnik spikret Kasparov opp og hang han ut til allmenn bestyrtelse med 2-0 i år 2000 - slike tap husker en livet ut. Mon tro om ikke Caissa plutselig grep inn under nettopp dette partiet? Ikke vet jeg, men Carlsen ble der reddet av gong-gongen for nærmere et tap kommer en ikke.

For var det ikke hun som spilte Skjebnesymfonien alt under det 5. matchpartiet? Det var i hvert fall i det partiet Carlsens sin karma endte sine dager - det var da Karjakin sluttet å være feig, og gikk for gull. Med kongevandringen Kf8-e8-d8-c8! Og med planen g5-h5-g4!, så vi et snev av genialitet fra russeren, som må ha forført både Magnus, publikum og Caissa. Mens Skjebnesymfonien runget snudde nemlig psykologien og spillet i matchen og et sted der inne klarte ikke Karjakin å fullføre verket sitt i dette partiet, men han i førersetet og fikk nye sjanser. Det endte opp med at han kom farlig nær en seier ved flere anledninger, og så presset han på i det 8. matchpartiet og der fikk Karjakin hull på byllen og sin belønning - endelig vant han! For en spiller tenkte en hel verden som er vant med at Magnus alltid trekker det lengste strået når det virkelig gjelder. Tukte Magnus Carlsen i en VM-match - hvem hadde trodd det? Men lykken varte altså ikke evig da Magnus slo tilbake. Men før dette kunne Karjakin altså avgjort på brette og fått ballen i mål i det 9. matchpartiet - da tror jeg det ville vært kjørt for vår mann. I det 10. matchpartiet så ikke russeren den tidlige remisen som Carlsen forærte han på et sølvfat med Sxf2+ osv.- og kanskje snudde det lykken til den ellers kjekke russeren.

Han var ikke så kjekk lenger i Caissa sine øyne - i hennes rike må en utnytte de sjansene en får og i det 10. matchpartiet gikk altså Karjakin ned på episk vis i et Carlsen-parti som vi vil huske herfra og helt til evigheten. Det var nemlig der og da matchen forandret karakter igjen. Det var der ogda Magnus gjenvant sitt momentum. Han gjenvant det psykologiske overtaket, og det spillemessige overtaket, og han evnet i fortsettelsen å bruke den gode energien sin klokt. Det føler jeg Karjakin ikke gjorde! Hvorfor?

Ganske enkelt fordi Karjakin burde grepet det mørkeste punktet i matchen sett fra Magnus sitt ståsted og spilt mannen og ikke bare brettet. Gir det noen menig i Karjakin sin analyse om at det sjakklige betyr 80% i begynnelsen av matchen - men bare 20% på slutten av matchen - så må han jo forholde seg til dette og bruke sine sjanser på slutten av matchen! Er ikke det åpenbart? Mye av strategien til Karjakin var jo å få dette til å bli et nerveoppgjør der tilfeldigheter spiller inn, og der hans forsvarskunnskaper og hans stoiske ro vinner frem. I matchens to siste partier skulle det dermed gjøres for Karjakin, men hva skjedde?

Først brenner Karjakin et hvitparti der han ikke våger å spille skarpt i en spansk åpning. I stedet for å spille det ubalanserte 12.Sd5xe7! går han for et strategisk parti der Magnus er i sitt ess. Dette kan da ikke være rett resept. I det 12. matchpartiet - der han vet at en seier er godt nok til å vinne hele matchen alene - så spiller han en kongebondeåpning i stedet for en mer ubalansert åpning som siciliansk som han også mestrer!? Forstå det den som kan. Dermed fikk Karjakin det som han fortjente - remis med svart. For hva oppnådde han egentlig med det? At Magnus styrket de totale sjansene sine i matchen vil jeg hevde. For mener Karjakin at nervene til Magnus var frynsete, så var det på tide å sette inn støtet også med svart og spille noe der Magnus ikke kan forsere remisen. På et tidspunkt må Karjakin søke ubalanse og regnetunge stillinger om han skal vinne denne matchen. Det er en påstand som historiens empiri har vist. Sitt livs to eneste Magnus-seire kom nettopp med de svarte brikkene og dette var altså hans livs sjanse. Den føler jeg at han ikke grep.

Dermed ble det hurtigsjakk og jeg jublet inni meg da jeg skjønte at Magnus i dag kun spilte for galleriet og at Karjakin var med på Magnus sin lek! Ja, for der en vinner - der taper den andre! I hvert fall i sjakk som er et matematisk nullsumspill. Et såkalt nullsum-spill beskriver en situasjon der summen av spillernes tap, og gevinst, til enhver tid er lik null. Så den enes død er den andres brød! Dermed kan vi slå fast at dersom det er rett at Magnus sine sjanser styrket seg, så svekket Karjakin sine sjanser seg tilsvarende! Han har utvilsomt gjort et kjemperesultat rent sjakklig under VM, men i de to siste partiene undrer jeg meg over hans overordnede strategi. Dersom min analyse holder mål burde Karjakin her å styrt mot lange partier og dermed grepet etter momentum, og det psykologiske overtaket, i matchen på en helt annen måte. Magnus må settes på praktiske prøver for at nervene skal felle han, slik det nå gikk fikk Magnus det som han ville, og da samler han seg og det meste er da på hans side.

For hadde Magnus brukt hvitfordelen sin i siste matchparti til å spille på vinst - slik mange trodde - å presse forsiktig på seier gjennom et trykk-spill - så kunne, og trolig ville, han gjort feil slik siste fase av matchen så tydelig viser. Da kunne Karjakin kanskje også ha utnyttet dette. Det ville vært en katastrofe for Magnus siden han da ikke ville hatt noen partier å rette opp skaden på. Det siste faktumet ville gjort at Magnus ville blitt enda mer nervøs, og da kunne helvete fort vært løs. I stedet har Magnus trolig hvilt, slappet av, og konsentrert seg på å få opp tempoet i spillet sitt de siste dagene - slik at han er godt rustet til et omspill. Det er en genistrek!

Den matematiske forklaringen er ganske enkelt den at Magnus ikke ville at Karjakin skulle redusere remisvinduet i siste matchparti - og dermed øke vinstvinduene slik at bare ett parti tilslutt avgjorde hele VM-matchen. I stedet vil Magnus altså at hele fire hurtigsjakkpartier skal være avgjørende slik de var det for Kramnik mot Topalov i år 2006 og for Anand mot Gelfand i år 2012. Der vet han at teorien til Karjakin vil bety mindre slik at han er friere til å spille det han ønsker. Der vil han få sjanser selv med de svarte brikkene, og at han får to server med hvit til å avgjøre det hele på. Det er gull! 

Derfor tror jeg at Magnus sin sjanse i VM-matchen nå er på over 65% - ca. 2/3 sjanse. Sannsynligheten har kraftig svekket seg fra før VM-matchen begynte - der Magnus sine sjanser var vesentlig mye høyere sett i lys av at det var hele 12 partier å gjøre det på. Men sjansene til Magnus har utvilsomt styrket seg nå på slutten av matchen, etter å ha vært nede i en kritisk bølgedal etter tapet i det 8. matchpartiet, og det er han fornøyd med. Jeg hadde likevel stor tro på Magnus da, og jeg har enda mye større tro på han nå. Det er nemlig Magnus som styrer denne matchen i øyeblikket og han ser ut til å ta de beste avgjørelsene også utenfor brettet.

Men vi skal ikke glemme at 1/3 sjanse er mye. Vi skal heller ikke glemme at Karjakin har vært ute en vinterdag før og at sjansene hans blir mye større om han tar første stikk. Likevel har også Magnus vært ute i krigen før og krig blir det. Karjakin vant nemlig World Cup finalen mot Peter Svidler etter å ha ligget under 2-0 i de ordinære partiene, og etter å ha hentet seg inn etter å ha ligget under hele tre ganger i matchen, vant han altså til slutt! Det var stort! Magnus på sin side har en historikk fra himmelen når det kommer til tiebreak-seire, og dette vet Team Magnus. Vår helt er best når det gjelder. Allikevel har ikke Magnus alltid prestert under press, og vi husker alle sisterunde partiet fra kandidatturneringen i London der nervene var til å ta og føle på, og der Magnus gikk ned mot Peter Svidler til slutt. Det gjentok seg heldigvis ikke i VM da Magnus styrte dette sistepartiet til remis i dag - noe mange var glad for. Da partiet var over hadde Magnus mer tid igjen på klokka enn da det startet - noe spesielt spør du meg!

Magnus sa selv at: "Jeg følte at i dag var ikke dagen å ta sjanser på". Det er jeg helt enig i unnsett utfall av årets VM-kamp. I ABBAs sang "The winner takes it all" heter det så lyrisk:

'The winner takes it all
 The loser standing small
 Beside the victory
 That's my destiny'

Det ligger noe der. Det er bare en vinner i en kamp som denne. Vinneren tar med seg all glansen når VM er over - slik er det bare. Det er altså ingen tvil om at Karjakin har spilt kortene sine utrolig godt ved å være solid og tålmodig så lenge som han har vært det, men før eller siden må han også våge noe! Han sier på pressekonferansene ting som: "Jeg vil bare spille sjakk" og «jeg vil ikke tenke på det før VM er over». At han ikke vil tenke på spillet rundt matchen skyldes nok at han stoler 100% på sine trenere, hjelpere og sekundanters råd.  Så noen i teamet hans gir han råd og nå blir det spennende å se hvilke råd han får for hurtigsjakken - for dette blir tøft.

Magnus har nemlig hele 76 elopoeng mer enn Karjakin i hurtigsjakk, mens han kun har 55 elopoeng mer enn Karjakin i langsjakk. Noe tyder dermed på at Magnus er mer suveren i hurtigsjakk og der får han altså nå hele 4 partier å avgjøre det hele på - det bør holde for en kar som rundspilte Hikaru Nakamura i en internettmatch i lynsjakk nylig.

Omkampen spilles først med fire hurtigsjakkpartier á 25 minutter + 10 sekunders tillegg per trekk. Står det fortsatt remis, så spilles det sett med to og to lynsjakkpartier på 5 minutter med 3 minutters tillegg. Står de to første uavgjort, blir det to nye osv. fem ganger. Skulle det etter disse 14 partiene (hurtigsjakken + lynsjakken) fortsatt stå likt (Gud forby!), så blir det Armageddon - altså 5 minutter mot 4 minutter der tilleggs tiden på 3 sekunder først begynner å gå etter 61 trekk. Det vil bli litt for spennende, så vi håper på hurtigsjakken!

Dette er utvilsomt den tøffeste matchen til Magnus i moderne tid og selv om han ikke var stolt over dagens parti - så var det altså strategisk vel begrunnet. Kanskje er det kun kandidatturneringa i London som har vært tøffere for Magnus enn dette VM-et, og da er det godt å vite at det snart er over og at det er lettere å slappe av når en spiller hurtigsjakk, der noe skjer hele tiden, enn i klassisk sjakk.

Dagens parti ble en ny spansk duell i berlinerforsvaret der Magnus repeterte et parti han tidligere har spilt mot Kramnik, men der Karjakin visste hva han skulle gjøre ut fra forberedelsene sine. Magnus kom dog med den første nyheten 15.Sa3!? - men da var stillingen alt svært remispreget. En litt stolt Karjakin sa på pressekonferansen etterpå at han fikk inn forberedelsene sine, men det var jo strengt tatt Magnus som fikk inn den forberedte remisen sin. Her hadde vi altså en typisk hauk over hauk-situasjon der i hvert fall jeg mener at Magnus tok siste stikk. Så vil hurtigsjakken avgjøre dette VM-et - vi gleder oss til onsdag da rundene starter som normalt kl. 20 norsk tid. Vær beredt!

Her er det 12. matchpartiet med Sjakkfantomets kommentarer:

 

Her er steder du kan følge med på omspillet, onsdag 30. november 2016:

Den offisielle hjemmesiden med dekning der Judit Polgar er toastmaster

Chessbomb med analyse av Stockfish

Chess 24 med analyse av Stockfish og kommentarer og analyser ved blant annet GM Svidler & GM Gustafsson

Den norske superdatamaskinen Sesse som opererer Stockfish på tunge dybder

Internet Chess Club som har en lang rekke stormestre som skal kommentere

Chess.com gjør det enkelt og gratis

NRK direktesender VM gjennom hele mesterskapet med Torstein Bae & Co

VGTV har Mads Andersen, Simen Agdestein og Jon Ludvig Hammer med på teamet

TV2 sin bloggdekning med GM Aryan Tari

Mobildekning med bare brett og brikker

Sjakk-VM 2016: Åndeløs spenning før avslutningspartiet


Magnus spilte hjem en uhyre viktig hvitseier i matchens mest dramatiske parti så langt!
Foto: World Chess by AGON  |  De offisielle hjemmesidene  |  Max Avdeev

Så kom vi til det 11. matchpartiet som ble et aldri så lite antiklimaks etter de tre siste rundenes thrillere! Men presset øker på spillerne og får vi en avgjørelse i det siste ordinære partiet av VM - så får vi også en virkelig verdig verdensmester! Der vil stamina og nerver spille en viktig rolle - men også sjakken på brettet vil som alltid spille en hovedrolle. Det er nemlig ikke bare presset som skaper nerver, det er sjakken også. Dårlige stillinger, kongeangrep og press-spill gir motstanderen noe å tenke på og da kjenner en presset betydelig sterkere på kroppen enn når en står godt og har momentum med seg.

Derfor er det en stor fordel at Magnus har hvit, og at det trolig er han som vil starte med å presse i dette kjempeviktige partiet. Magnus kan der spille trygt og rolig i forvisning om at han også er best i omspillet. Det viktigste er uansett å ikke tape for Magnus på mandag, det vil blir skjebnesvangert og kan ikke repareres! Samtidig mør Magnus ha minst en hånd på vinner-rattet, da en ikke vinner en VM-tittel i sjakk uten å satse noe. Det vil også være viktig å beholde den gode flyten og det gode humøret som Magnus har i øyeblikket. Slikt kalles på idrettsspråket for å være i flytsonen og det handler om å tenke positivt slik at en også våger noe underveis. Lykken står som kjent den kjekke bi, og i sjakk er du kjekk om du fører partiene.

Problemet med Karjakin sitt spill i dag var at han skapte svært lite med hvit, og av måneskinn gror det ingenting! Han spilte igjen kongebonden frem, slik han har gjort det i 5 av 6 oppgjør så langt. Kun i det 7. matchpartiet fikk vi 1.d4 og fra Karjakin, og da viste Magnus at han var situasjonen moden - og så gikk Karjakin altså tilbake til sitt favoritt-trekk som er 1. e4. Magnus svarte i dagens parti med nok et Morphy-forsvar i spansk, som vi på norsk ofte kalles a6-spansk, noe som er mer beskrivende for hva åpningen rommer. Akkurat som i det andre matchpartiet spilte Karjakin d3-varianten i sitt 6. trekk, og etter det moderne 8.a3!? var begge parter ute på en kjent vei fra det andre matchpartiet. I fortsettelsen varierte Magnus nok en gang først - da han spilte Peter Svidler sin spesialitet i denne stillingen, nemlig 9.Le6.

På pressekonferansen kom det frem at ingen av spillerne hadde sett Svidlers kjente åpnings videoer på dette trekket - noe som ikke overrasket meg siden alt her i livet tar tid. Spillerne velger i stedet å studere det Svidler spiller på sin egen maskin. Derfor fulgte de lenge Ivanchuk vs. Svidler fra 2013, først da Karjakin valgte 14.f4!? var vi på et ukjent territorium for spillerne, men teorien stopper ikke riktig der selv om Karjakins trekk ikke er ransaket seriøst enda i praktisk spill. Allikevel har jeg ett parti i min database selv med Karjakins trekk f4!?. Magnus besvarte dette med nyheten 14...c5! - med ideen c4! og motspill på dronningfløya. Dette var en sterk idé og som Magnus hadde helt sikkert sett på lignende motangrep i samme strukturer hjemme på labben, så om det ikke var en ren forberedelse - så var det ikke langt unna. I fortsettelsen spilte Karjakin litt slapt med trekk som f5!? og h3!?, og da klinket Magnus til med 18...c3! og det særdeles flotte 19...d5! og da ble det vei i vellinga! Et flankeangrep skal møtes med et motstøt i sentrum - som revet ut av læreboka med andre ord. Dette trekket er et bondeoffer, og derfor ingen selvfølge! Poenget sees i varianten 20. fxe6 Dxe6 21. Dxe6+ Txe6 22. exd5 Te2! og svart blir aktiv i sluttspillet og holder lett remis - vakkert. Det finnes mange andre varianter også, og svart må vurdere om han skal slå, om han skal gå, eller om han skal stå med bøndene sine slik Atle Grønn så vakkert formulerte det hos VGTV. Svart tok rett og slett over initiativet foran øynene på hvit på dette tidspunktet - flott spill av Magnus med andre ord. Karjakin tok deretter en meget moden beslutning, som alltid i denne matchen, og spilte det sterke 20.Lg5! som betød at han avbrøt alle egne vinstforsøk og isteden begynte å forsvare seg med nebb og klør.

Svart hadde på dette tidspunktet et ubehagelig initiativ som han red videre mot et mulig overtak. Det overtaket fikk han tilsynelatende da bonden skred frem til e3, og senere helt til e2! i trekk 26. Dermed måtte Karjakin holde tunga rett i munnen nok en gang. Det forunderlige er at han gjør akkurat det gang på gang, og med det sterke 29.Dc6! fant han den ideelle balansegangen mellom passivitet (det å stå og passe på e-bonden) og aktivitet (det å spille mot svarts kongestilling) - lekkert spilt av Karjakin med andre ord,. Dermed så Magnus ingen måte å komme videre på, da Karjakin også fant 31.c4!, og det hele ebbet raskt ut i remis ved evigsjakk, eller en trekkgjentakelse, om du vil. Flott svartspill av Magnus i et parti der han aldri var truet, der han aldri trengte å ta noen sjanser og der han spilte mye god sjakk (tenk c3!, d5! og e3!). Vi gleder oss nå til fortsettelsen og det særdeles spennende 24. matchpartiet som spilles mandag den 28. november.

Nå drar det seg altså virkelig til med finaleparti, og et eventuelt omspill i hurtigsjakk, over fire partier på onsdag. At Magnus var lettet, og at han hadde fått en mental utløsning av å vinne, og dermed utligne matchen på torsdag, var i dag åpenbart for alle på pressekonferansen. Han gjentok og gjentok sitt mantra som i bunn og grunn var at han nå følte seg bra og at han så fremover til fortsettelsen med forventning. Magnus har altså igjen klokkertro på seier, og det har jeg også! Det vitner godt for fortsettelsen, og det faktum at han tross alt har hatt de fleste scoringssjansene, som det likevel ikke har blitt noe av i matchen, sier meg at Magnus har vært den som har kommet nærmest seier så langt. Han vil bli vanvittig vanskelig å stå imot nå på slutten. Magnus er nemlig ofte som en lavine som skrider ned fjellsiden når han først får los på en turneringsseier og vi husker hvor mange ganger han har vunnet ulike omspill siden første gang han fikk opp dette - mot Alexander Onischuk i Biel 2007!

Men før vi tar seieren på forskudd, må vi innse at Magnus må ha kontroll på nervene om dette skal gå bra. Skulle Magnus først tape et parti i en omkamp mot Karjakin, så kommer fort de vonde følelsene tilbake og da er det ikke mye tid der til å omstille seg. Ellers tror jeg det var like greit at tapet til Magnus mot Karjakin kom først, i stedet for sist, når han først skulle tape et parti i VM! Dermed er det Magnus som nå sitter på de gode endorfinene - disse biokjemiske signalstoffene som får oss til å føle velbehag og som gir oss tro på suksess. Magnus har tydeligvis vært velsignet med slikt den siste tiden, og derfor var det så viktig at seieren kom på en slik måte at han på slutten av turneringen er den som er ovenpå. Kanskje er han nå også godt jordet og da har han den miksen han trenger for å vinne VM.

For Magnus har smakt på nederlaget! Han har faktisk fordøyet nederlaget, han har prøvd å skyve nederlaget fra seg, og han har sett for seg et scenario der han tapte VM-tittelen uten å vinne et eneste parti slik Kasparov gjorde det i sin tid mot Vladimir Kramnik i London i år 2000! Slik gjør vondt, slik det gjorde det for Kasparov da han var 37 år gammel. Skulle det bli utfallet av matchen også vil det gjøre enda vondere for Magnus enn det gjorde for en mett Kasparov da Magnus bare er 26 år gammel - noe han fyller på onsdag! Magnus vet nå at han kan serve hjem VM-gullet på matchens aller siste dag om alt går hans vei. Han vet at om det ikke går, så får han ved remis en ny sjanse til å spille hjem VM-tittelen i et dramatisk omspill med hurtigsjakk, og eventuelt lynsjakk dersom det må til. Dette vil i så fall bli på selveste bursdagen til gullgutten.

Hva vil være mer legendarisk enn akkurat det? Spiller hjem VM-gullet på november den 30! Ellers føler Magnus at han har et klart momentum i matchen, noe som kom frem på pressekonferanse, og det med rette. Han har den psykologiske føringen etter at han utlignet og etter at han har spilt best i de siste partiene. Han har altså hatt den spillemessige føringen så langt, og mer kan en ikke be om. Nå gjelder det å ta imot Caissa sin utstrakte hånd og innse at det er viktig å presse, men at det er minst like viktig å ikke over-presse stillingene! Caissa liker ikke spekulative trekk som c5? i det 8. matchpartiet, og en gylden regel er å finne den riktige balansen mellom angrep og forsvar og den balansen er Magnus god på. I så fall kan Karjakin bare sitt der stille i båten sin, eller skal vi si i kajakken sin, og la Magnus føre partiene. Sjakkhistorien har nemlig vist at den som intet våger, intet vinner og det aksiomet håper vi står seg.

Jeg gleder meg nå uhemmet til matchens siste klassiske parti, og dermed dens store klimaks! Det kommer på mandag og da har Magnus som nevnt de hvite brikkene. Dersom Magnus skulle få en åpningsfordel, slik vi håper på, blir dette fort en højdare i norsk sjakkhistorie! Skal vi håpe på et parti for evigheten slik det 9. partiet i Chennai med Magnus som svart ble det? Du husker det partiet der angrep og motangrep gikk hånd i hånd og der Magnus til slutt gikk seirende ut etter en feilberegning fra Anand som førte til at Magnus fikk ny dronning på b1? Eller som det nervepirrende 11. partiet fra Sochi der Anand spilte så briljant med 23...b5!, men der han få trekk senere punkterte med trekket 27...Tb4?. Det ble det siste partiet i Sochi da Magnus kontret, og vant i stor stil på en vakker måte.

Jeg både håper og tror vi får en slik avslutning i New York! Jeg har sagt til flere av vennene mine - tidlig i matchen - at jeg tror på en 2-1 seier for Magnus i avgjorte partier der Karjakin først tar ledelsen i matchen. Karjakins ledelse kom dog sent, og Magnus må drepe sistepartiet om jeg skal få rett i akkurat den spådommen. Hva håper jeg så på? Vel innerst inne håper jeg som sjakkelsker selvsagt på at det blir remis på mandag! Egentlig er det ikke lov å si slikt høyt når en er norsk, ei heller lov å tenke all den tid en har et lukrativt veddemål på Magnus-seier i VM - men hva er vel tøffere enn at vi får et omspill på Magnus sin egen bursdag? Et omspill i hurtigsjakk der Magnus selv tar hjem hele kaka og deler med oss! Hans venner og fans som har fulgt han i tykt og tynt siden tidenes morgen - jeg tenker på blo'fansen her hjemme - altså på deg og meg! Vi støtter han selvsagt også videre under VM i hurtigsjakk og i lynsjakk som i år arrangeres i jula, og et omspill under VM i New York ville vært en perfekt forberedelse til et nytt VM i fartsdisiplinene både for fjernsynspublikumet, som får se hvor moro slikt er, og for oss som vet dette godt fra før av. Første stopp på veien videre i VM - og mot det som kan bli nok en norsk VM-tittel - er altså mandag kveld kl. 20.00. Vær beredt!

Her er det 11. matchpartiet med Sjakkfantomets egne kommentarer:

 

 

Her er steder du kan følge med på 12. matchparti, mandag 28. november 2016:

Den offisielle hjemmesiden med dekning der Judit Polgar er toastmaster

Chessbomb med analyse av Stockfish

Chess 24 med analyse av Stockfish og kommentarer og analyser ved blant annet GM Svidler & GM Gustafsen

Den norske superdatamaskinen Sesse som opererer Stockfish på tunge dybder

Internet Chess Club som har en lang rekke stormestre som skal kommentere

Chess.com gjør det enkelt og gratis

NRK direktesender VM gjennom hele mesterskapet med Torstein Bae & Co

VGTV har Mads Andersen, Simen Agdestein og Jon Ludvig Hammer med på teamet

TV2 sin bloggdekning med GM Aryan Tari

Mobildekning med bare brett og brikker

Reisebrev fra New York


På Brooklyn Bridge i New York, fra venstre Morten Kokkim, Pan Farmakis og Formannen.

Flyselskapet Norwegian har gjort for nordmenn på 2000-tallet det samme som hungersnøden på 1800-tallet; gitt oss et påskudd til å fly over Atlanteren. I disse dager har riktignok en viss Magnus også gitt oss grunn til å fly over there, men det blir kanskje en liiiten overdrivelse å si at millionbyen New York, med tre av verdens ti mest besøkte turiststeder, hovedsakelig er befolket av Magnus-fans. Men hører du en nordmann til frokost en kald november morgen på en diner på Lower Manhattan, er sjansen stor for at Magnus er grunnen.

Undertegnede, Formann Pedersen, var i Chennai i 2013, boikottet Sochi i 2014, men skulle nå til New York for å psyke ut Car Jackin (Karjakin har vel med sin eksemplariske oppførsel sabotert enhver mistanke om at han er en car jacker, selv om han offentlig støtter en annen jacker, nemlig Ukraine Jacker Putin). En VM-tittel er det høyeste som kan oppnås i sjakken, og skal du i høyden må du ha et solid fundament - New York er full av fysiske bevis på det grunnleggende aksiom om at kjemper ikke kan ha leirføtter. Sjakken har en historie og tradisjon som VM-kombattantene kjenner, men fokuset må ikke bare være på hva Kasparov spiste til frokost. Fischer-studier er også viktig, men er ikke sjakkarkeologi. Nei, her må det hentes fart lenger tilbake i tid og fra andre eksotiske steder, og derfor bestemte jeg meg for å besøke graven til ingen ringere enn Paul Morphy på New Orleans Cemetery No. 1:


På Paul Morphys gravsted


Her ligger også voodo-queen Marie Laveau, og en syretrippscene i Easy Rider ble spilt inn her. Med andre ord var det nok av sjakkåndelig føde å fylle matchlagrene med. Kirkegården er ikke lenger åpen, men man må melde seg på guidet tur. Guiden stopper ikke normalt ved Morphys grav, men da han hørte at jeg var der ens ærend for Paul, ble det en lang pause. Han skjønte raskt at jeg kunne mer om Mophy enn ham, og der sto plutselig formannen og guidet amerikanere om deres sjakkhelt nr. 2. Oh, the stories.... Ok, jeg dro ikke ens ærend ned for å puste historisk sjakkluft, men for å besøke the Harvard of the South - Tulane University. De er interesserte i Arctic Law, og noe må man gi for å få. Tromsø-Oslo-New York (mellomlanding)-New Orleans-New York. En nokså lang reiserute, men så erobrer du heller ikke verden fra lokalbåten mellom Harstad og Tromsø, for å si det slik.

The Big Easy er i Louisiana, som franskmennene solgte til amerikanerne i 1803 (the Louisiana Purchase). Her kan historie-kontra-faktikerne boltre seg - uten dette salget, kanskje ingen Paul Morphy, neppe noen Fischer og heller ingen Magnus. Norske sjakkfans har med andre ord mye å takke Napoleon for, og for å sitere Team Bjørnsens far, Kristian Bjørnsen: «Si hva du vil om Napoleon, men bake kake det kunne han!». Fra New Orleans til New York, fra Paul til Robert James går det en rett linje gjennom sjakkhistorien, og Morphy var også en av Fischers helter. «Alt man trenger å kunne om sjakk, kan læres av Morphys partier» var neppe noe Fischer sa, og også russere, kontinentaleuropeere, cubanere har hatt ord med i laget siden Morphys storhetstid på 1850-tallet (da var det riktignok en tysker som fikk bank). Likevel er Magnus en vestlig helt, og Morphy og Fischer er helt klart en del av det utvidede teamet til Magnus.

Jeg ankom The Big Apple sent torsdag kvelden før 6. matchparti, og det føltes helt riktig å ankomme da. Magnus hadde stanget så langt, og nå skulle Karjakin syre-trippes i senk. Min karmaoptimisme skyldtes også historiske erfaringer - jeg var i Chennai under 5. og 6. matchparti, og i drømme så jeg for meg at Carlsen-familien og Espen løp mot meg: «Endelig Pedersen, her er intravenøsen, legg deg her og la dine tanker og emosjoner strømme!». Jeg møtte mitt reisefølge på en bar med godt utvalg av brunt brennevin, Church Publick på hjørnet av krysset Church Street og Reade Street. Reisefølget besto nå av undertegnede, Morten Kokkim (Julesjakkmester 2015 på Bar Boca, Grünerløkka, hvor han slo ingen ringere enn Eivind Riise Hauge i finalen) og Pan Farmakis (ikke-sjakkspiller, men reiseglad Kløfta-gutt med gresk blod i årene).

Men før partiet på fredag hadde vi en formiddag til disposisjon. Og hva kan man finne på i New York, da? Jo, det var bare å dra rett til - Washington Square Park for å spille sjakk! Med en overraskende normalt porsjonert frokost i magen, og overhodet ikke av en slik mengde som man ser i skrekkfilmer regissert av Grete Rodhe, labbet vi fra Ann Street, Downtown. Norwegian har viet sjakkmiljøet i parken flere sider i november-utgaven av sitt reisemagasin, og det er et flott område av New York. Det ligger et 60-talls NUY-bygninger i området, og det kryr av studenter. The Village og Soho er i nærheten, og - særlig viktig - man slipper de enorme turisthordene ved Times Square, Central Park, Empire State building etc. I nærheten finnes Marshall Chess Club, samt flere sjakkbutikker, og en av disse gjorde et spesielt inntrykk. Butikken solgte primært sjakkbrett i alle varianter og utgaver, men bak i lokalet var det satt opp flere brett og brikker, hvor det satt masse barn og spilte under oppsikt av foreldre og andre voksne (trenere?).


I en sjakkbutikk på nedre Manhattan


I parken brukte vi litt tid på å finne sjakkhjørnet, men så var det bare å utfordre; eller rettere sagt bli utfordret. Jeg fikk straks utfordring fra en eldre, litt uflidd herre om å spille om fem dollar, og jeg aksepterte. Da han hørte at vi kom fra Norge for å heie på Magnus, spurte han straks om jeg var profesjonell. Det er jeg jo ikke, men har dog spilt i eliteserien for Team Bjørnsen, og totalt amatør kan undertegnede vel ikke kalles. Jeg ante bekymring i blikket da brikkene ble stilt opp. Team Bjørnsen ble ikke nevnt, for da er jeg sikker på at han ville trukket seg. Han spilte nokså passivt og slapt i åpningen, og jeg fikk stilt meg opp med e4, d4, rokert og utviklet alle brikker, og i det hele tatt var jeg sikker på at dette ville bli enveiskjøring. Jeg kunne spilt et d5-brudd, som jeg i ettertid tror ville gjort susen. Utviklingsforsprang og hele pakka, og det var bare å åpne linjer. Likevel nølte jeg; var det ubevisst sympati? Hadde jeg ikke hjerte til å knuse hoboen i parken? Han trengte vel 5 dollar mer enn meg? Slik nøling og føling er den sterke mann og kvinnes sikre undergang, og jeg trenger vel ikke si hva som skjedde videre. Han kontret som bare det, og lurte fra meg dronninga mot tårn og løper. Jeg forsøkte på noen desperadogreier, men han vant. Og da sprakk det bredeste gliset frem i Washington Square Park! Han kunne forresten fortelle at Magnus-appen var grunnen til at han var så god.


Lynsjakk i parken mot en hobo som til slutt trakk det lengste strået

Vi hadde dessverre ikke tid til å bli hengende lenge i parken. Magnus begynte kl 14 lokal tid, og vi bestemte oss for å gå ned til South Seaport-distriktet på Lower East Side av Manhattan, rett ved ikoniske Brooklyn Bridge (en ingeniørbragd på slutten av 1800-tallet).


Brooklyn Bridge sett fra spillelokalet


Spillelokalet var kledelig pyntet med bannere og annet stash, og svært hyggelige og smilende frivillige ønsket oss hjertelig velkommen. Billettene var, som kjent, nokså dyre, og vi ble litt skuffet da vi kom inn.  En salgs-bod for klær og VM-greier, en salgs-bod for enkel mat og drikke, samt skjermer plassert rundt omkring. Her kunne Judith tidvis - hvis lydmannen hadde dagen - følges på høyttaler. Selve lokalet fremsto som et lager som var innredet for anledningen med provisoriske skillevegger og enkle stoler og bord. Vi besøkte ikke VIP-losjene, men jeg forsto at pressefolket heller ikke var veldig begeistret for sine arbeidsforhold. Som jurist henger jeg meg kanskje opp i noen andre detaljer enn såkalte ikke-jurister (slik deler vi verden inn i svart og hvitt):

 


Lokalet kunne ta akkurat 726 personer...


Lokalet har altså en midlertidig tillatelse til å samle hele 726 personer. Eksklusive VM-spillere eller ikke? Hvordan har så the Commissioner regnet seg frem til dette tallet? Basert på brannsikring og nødutganger? Toalettfasiliteter eller lokalets bæreevne? Hvis det er det siste, så burde dagskvoten i hvert fall økt med et par personer den dagen Caruana var der. Det meste bar preg av denne «midlertidigheten» - her var ting satt opp raskt, det var lite sitteplasser, ikke var det øl-servering (mao. ingen hopp-uke-telt-tendenser), maten var så som så, og for 115 dollar dagen burde man kunne kreve mer.


Judit Polgar kommenterte underveis

Partiet ble denne dagen en kort affære. Reisefølget stakk ut etter en time for å få seg litt å drikke, og da vi var godt installert med wifi og en øl, tok spillerne like godt remis. Og da ble vi like godt sittende, og resten av fredagen er for så vidt ikke av allmenn interesse. Vi fant for øvrig en bar i nærheten av spillelokalet med klar beskjed om hvem som er velkomne:




Visse personer var ikke velkomne i baren...


Lørdag, søndag og mandags formiddag forsøkte vi å oppleve noe av byen; Central Park, One World Trade Center, Ground Zero, Times Square, Broadway, Brooklyn Bridge, Trump Tower, Wall Street etc. etc. Vi fikk med oss Southampton-Liverpool og Tottenham-West Ham (på Liverpool-samlingspunktet Red Lion, hvor lyden ble skrudd av pga. parallell rugbykamp og på Tottenhamsamlingspunktet Flannery's, som var den beste fotballpuben reisefølget mitt noen gang hadde opplevd). Begge er Liverpoolsupportere med årskort på Åråsen, og jeg hadde håpet at vi skulle få diskutert fugla sine opprykks-sjanser i 2017, men den gang ei). I New York blir det mye gåing, selv om Über fungerte helt latterlig bra. Billig, og vi ventet aldri mer enn maks fire minutter på en bil. Og ja, så fikk jeg og Morten med oss det syvende matchpartiet. Ikke mye å skrive hjem om m.a.o. Eller det kan leses om andre steder. Og så fikk vi besøkt Church Publivk. Pluss et par andre steder.

På mandagen var de uvanlig varme novemberdagene med mer enn 15 grader definitivt over, og over Brooklyn Bridge blåste en iskald vind. Reisefølget begynte å bli sliten; vi gikk milevis hver dag og New York suger kreftene ut av deg. Det sies at New York er byen som aldri sover, men faktum er heller at byen aldri hviler. New York gir et overload av inntrykk, og lyder, bygninger, springere, bønder, tårn, masse tårn, gule biler og folk blir et stort kaos i hodet. Vi hadde spist frokost i Brooklyn og labbet over brua på vei til lokalet, og en merkelig irritasjon spredte seg i reisefølget. Fotgjengere som ikke respekterer soner for henholdsvis syklister og gående er vanvittig frustrerende. Vi ble rett og slett forbanna på vegne av byens lokale syklister! Vår halvgreske venn med en svært godt utviklet rettferdighetssans ga noen turister en klar og kontant innføring i hva den hvite streken på bakken betydde. De ble lettere skremt, mens lokale New Yorkere smilte svakt og tenkte at dette måtte vel være et emne for NYPD?
 


En hvit stripe er malt over Brooklyn Bridge for å skille gående og syklende


Men hvorfor ble vi provosert? Jo, det var noe uforløst over matchen og oppholdet, og vi manglet seieren vi skulle bidra med. Kulden forsterket vår mentale istid, og nå måtte det skje! Det var derfor lett å leve seg inn i den frustrasjonen Magnus må ha opplevd - vi var alle utålmodige for å krone verket, oppholdet og rett og slett vinne New York. Men vi vet alle hva som skjedde: Magnus tapte. Magnus tapte. Etter en laaang dag med slit, tidsnødsdrama og remis i lomma. Trodde vi. Og Magnus. Vi var totalt lamslåtte, tomme og mentalt ødelagte. New York, denne forunderlige byen som ingen forlater før han har fått merker av den, og nå var vi alle skadet vilt. Og så måtte Magnus attpåtil gjennomføre den kontraktfestede pressekonferansen. For en lidelse det var å se ham sitte der!



Anastasia og Magnus sitter og venter på podiet etter Magnus sitt vonde tap


Vi var tørste, sultne og forbannet: Må han sitte der??. Kan vi ikke bare stikke !???! Hvor i hel? er Anastasia?? Nå må dette for faen bli ferdig!! Og til slutt sprakk det, og vi ropte i kor - «Magnus, dette gidder vi ikke, la oss gå!!!». Og det gjorde vi. I baren på Church Publick trøstet vi Magnus, slukket våre sorger med et par glass Bourbon, og fant ut at det var best å avslutte samarbeidet for denne gang. Vi skiltes som svært gode venner, mens jeg la hånda på skulderen til Magnus: Slapp av, du kommer til å vinne. Vi skal sitte limt til skjermen, for de trenger oss der hjemme nå. Noen må passe buskapen, mens vikingene erobrer New York.

[Mens jeg skriver dette vinner Magnus 10. matchparti. Jeg må nesten felle en tåre. Nå holder vi ut, Magnus! Og så kommer du hjem og vi bruker resten av 2016 og masse av 2017 på å fordøye New York.]

Formann Pedersen.

Alle bilder (C) Jussi Pedersen  |  Sjakkfantomets blogg

Sjakk-VM 2016: Magnus utlignet til 5-5 når to partier gjenstår!


Magnus spilte hjem en uhyre viktig hvitseier i matchens mest dramatiske parti så langt!
Foto: World Chess by AGON  |  De offisielle hjemmesidene  |  Max Avdeev

Sagaen om verdensherredømme i sjakk fortsatte med Magnus-seier! Det var ikke et pent parti, det var ikke et kunstnerisk parti og det var heller ikke noe velspilt parti, alt sett under ett, men det var en himla hard fight der vi fikk se Magnus ta av silkehanskene og gyve løs på Karjakin med bare nevene. Magnus vant til slutt, etter å ha presset Karjakin lenge i et meget vanskelig sluttspill for russerne - ja, Magnus vant endelig! Jeg kan ikke huske at Magnus har spilt 9 partier på rad uten å vinne i en og samme turnering - siden hans debut i Wijk aan Zee i 2007 da han var 16 år gammel! (PS: En av mine fine lesere kan opplyse at Magnus også startet med 9 remiser i Wijk aan Zee 2009 - der Karjakin vant turneringen! Et dårlig omen der med andre ord.) Uansett har den lange remis-rekken frustrert Magnus, og derfor ble han så lettet i dag som vi aldri før har sett Magnus! Det må i så fall være etter sisterunden av kandidatturneringen i London i 2013 da Magnus knep seieren en hårsbredd foran Kramnik etter en høydramatisk sisterunde og kvalifiserte seg til VM-match for første gang!

For en spiller, for en mester for en kampglød! I dag ville virkelig Magnus vinne for enhver pris og i sluttspillet serverte han oss vin fra den beste årgangen de har i New York. Vi snakker om klasse-vin eller klassesjakk om du vil. At alvoret nå har seget inn over begge spillerne var åpenbart for alle og enhver i dag. Det var til å ta og føle på. Begge to var rett og slett litt i ubalanse da partiet startet og Magnus tok stadig etter brikker for å droppe tilbake i stolen, og nøle for så å gjøre trekket sitt, etter at åpningen var forlatt. Han tillot til og med to relativt enkle remiskombinasjoner fra Karjakin som utfordreren utrolig nok misset å få med seg. Slikt skjer i store byer, og VM-matchen spilles ikke bare i en stor by, den spilles med en stor innsats på bordet, og dermed har spillerne en temperatur som vi vanlig dødelige bare kan drømme om å ha i våre verste mareritt. De er begge i ei kattepine emosjonelt.


Her ser du med litt godvilje Caruana som blir intervjuet av Judit Polgar under 8. matchparti
Foto: Eksklusivt for Sjakkfantomet av Jussi Pedersen

Selv hare jeg spilt High Stakes en rekke ganger, om et par hundre tusen på en og samme dag, og følt lykkerusen, men også presset som man da utsettes for. Så jeg vet ørlite om dette selv om jeg allikevel er så langt unna det å ha spilt om millioner og verdensherredømme i sjakk og samtidig sitte i et glassbur med hele verdens argusøyne rettet mot en. Det kan nok ingen av oss identifisere seg med - bare Magnus av norske sjakkspillere kjenner den følelsen. Allikevel vet jeg altså litt om dette å kjenne seg presset, å ha kniven på strupen og måtte prestere i time etter time.

Da slutter det til slutt å handle om å være en ren sjakk-kamp - det går over til å bli en mental kamp som handler om så uendelig mye mer! Det er viljestyrke mot viljestyrke, nerver mot nerver, psyke mot psyke og mann mot mann! Alt handler om å være The last man standing. Det er rått! Det som gjør dette VM så spennende er nettopp dette intense psykologiske racet som ville fått Lasker til å juble og vitenskapsmannen Botvinnik til å gremmes. Lå vår mann syltynt an før dagens parti i VM-matchen totalt sett - så har ting virkelig rettet seg opp nå. Uansett lå ikke Magnus tynnere an, enn at Sjakkfantomet la inn et aldri så lite bet på Magnus til 2.8 i odds. Ikke for mye, men slik at det svir. Noe mer enn 2.8 tror jeg nemlig ikke man får på Magnus hverken før eller siden i matchen, og går Magnus ned med flagget til topps, så går jeg gjerne med han ned i kjelleren.

Ja, for taper Magnus denne VM-matchen så går han virkelig ned med flagget til topps, men slike tanker skyver vi fra oss akkurat nå. Det handler nemlig kun om å vinne nå, fokuset er 100% på oppgavene og intet annet. Magnus er tilbake i ingenmannsland, og selv om det er en vond plass å være, så er det så uendelig mye bedre å være der, enn å være i utfordrerposisjon og ligge med halve hodet under vann, med kun 2 partier igjen! Det er ille - tro meg. Kasparov har nemlig skrevet flere hyllemetere om akkurat det. Før sisterundepartiet mot Karpov i 1987 skal han ha spilt kortspillet whist med sin manager til langt på natt, for så å flytte fokus og komme i en mer avslappet posisjon før leggetid. Det viktige var å få sove litt før det avgjørende 24. matchpartiet og der gi Karpov nok rep til å henge seg selv. Kasparov fikk sove til slutt, og han feide Karpov av brettet med en rolig vals som er et av de vakreste partiene i manns minne spør du meg. Drama og estetikk hånd i hånd! Ja, for Kasparov som var kjent for å ta skjea i egen hånd - han likte å kaste kjøkkenvasken på motstanderen og så spilte han altså 1.c4! Deretter filte han Karpov ned rent posisjonelt. Den tidligere verdensmesteren Karpov ble altså slått med egne grep! Han som var Kasparovs læremester i posisjonsspill. Caissa og ironiens kraft ville ha det til at etter alle partiene de to hadde spilt mot hverandre under de ulike VM-matchene, så kunne Kasparov vende Karpovs våpen mot han selv! Ironien var komplett og Kasparov lykkerus var fullkommen - dette er en av sjakkens største solskinnshistorier og et av VM-historiens største dramaer.


Det er satt opp plakater som viser hvor en skal gå - men Thanksgiving ga lavere seertall
Foto: Eksklusivt for Sjakkfantomet av Jussi Pedersen

Nå er altså Magnus i ingenmannsland igjen - det er uavgjort i matchen og den er ganske så åpen vil mange hevde. Jeg har som du alt forstår klokkertro på Magnus, men når det kommer til rasjonelle grunner - så har jeg ikke flere gode grunner til å satse aksjene mine på Magnus enn de dere til har. Men jeg tror fortsatt at dette bør gå Magnus sin vei og i sin tro skal man være sterk! Likevel har Karjakin storspilt så langt i matchen og utvilsomt rystet mesteren til grunnvollene. Han har 5-5 etter 10 partier, og han virker mindre sliten - og spesielt mindre emosjonelt påvirket av resultatene, som jo ofte svinger i en match, enn det Magnus er. På den annen side har Magnus nå et momentum i denne matchen. Han er sterk i hurtigsjakk, og han har hvit i det siste parti der spillerne trolig er på sitt aller mest sårbare. Da kan det nemlig bety en klar forskjell å være hvit i det 12. partiet - siden hvit har litt større albuerom hva feil angår, og litt større sjanse til å få opp en press-stilling slik Magnus har klart i mange av partiene så langt - og som han fikk til slutt i dag igjen.

Det er altså et meget sterkt resultat av Karjakin å ha scoren 5-5 på 10 partier, men allikevel vil han føle på smerten av det å tape i natt og på fridagen. Han er definitivt ikke knekt enda, hverken psykologisk eller resultatmessig, men han er nok mer skuffet enn det han vil innrømme over å ha oversett så mye som det han gjorde i dag, og etter et kjempeparti i både det 8. og det 9. matchpartiet. Uansett er nok både Magnus og Karjakin nå fulle av forventning, og litt redd for hva fortsettelsen vil bringe. Karjakin har smakt på det søte kløe, men nå kom den sure svie og den kan forplante seg i systemet hans slik remisrekken forplantet en pest i systemet til Magnus. For Magnus var det nok derfor en følelsesmessig utblåsning å få den første seieren. Så deilig, og samtidig nesten litt utrolig at den kom akkurat nå, på bestilling! Utrolig mye mer som står på spill i denne VM-matchen for Magnus, enn for Karjakin. Magnus har bygget opp sitt image som verdens beste sjakkspiller og står nå i fare for å miste sin dominerende posisjon i verdenssjakken. Skulle han tape VM-kampen, så vil det si at det kanskje bare er 15 poeng foran Caruana på verdensrankingen - og uten en solid ledelse der og uten en VM-tittel vil selvtilliten få seg en knekk om Magnus er bygget av de samme komponentene som oss andre.  Selvtillit tar nemlig et liv å bygge opp, men bare en dag å bryte ned. Det samme gjelder respekten hos sine kolleger. Sånn er livet. Den enes død er den andres brød og alt ved neste korsvei ønsker Caruana også å få et ord med i spillet.

Dagens seier betød derfor utrolig mye for Magnus som utvilsomt fikk en psykologisk boost der han kan legge fra seg en remisrekke fra helvete og smile til verden igjen. Der han kan glemme alle de tapte presseavtalene og prate med folk og fe igjen. For ikke å snakke om fansen! Han kan sette et stort Donald-plaster på såret sitt fra det 8.matchpartiet, og si at gjort er gjort & spilt er spilt. Men kan han håndtere demonene som har rir han om natten? Det undrer jeg meg på etter dagens parti! For selvsagt har Magnus utrolig mye hjerneaktivitet akkurat nå. Han tenker som en foss på alt som har skjedd, og hvordan kan skal planlegge fortsettelsen. Magnus har allerede spilt det 12. matchpartiet i drømmene sine flere ganger vil jeg tro, og tapt det en rekke ganger! Tro meg - sånn er det å kjempe mot demoner - og vi vet fra filmen «Magnus» at Magnus har sine demoner å slite med - slik de fleste verdensmestrene i sjakk har hatt det etter at de steg i gradene og fikk mere å miste. Men Magnus har ridd av den første stormen nå. Vinden har roet seg fra øst, og selv om det vil blåse opp igjen på lørdag så er det motvind i seilene til Karjakin også. For første gang i matchen var han virkelig preget i dag og det faktum at Magnus nå har vunnet er parti, som utvilsomt var et av de viktigste i hans karriere til nå, vil føre til at Karjakin også får sitt å tenke på. Det er noe å tenke på for oss som støtter Magnus. De er to stykker ute i jungelen - og vi får nå The Rumble in the Jungle - en hard fight på bare nevnene! At Magnus fikk en seier før fridagen gjør godt for både sinn, og for sjansene hans til å beholder VM-tittelen, så nå har alt snudd til det bedre.


Brooklyn Bridge knipset fra selve spillelokalet på nedre Manhattan - i Brooklyn vokste Bobby Fischer opp!
Foto: Eksklusivt for Sjakkfantomet av Jussi Pedersen

Dagens parti startet med 1. e4 fra Magnus - hans åpningsplan i VM er å variere førsteserven, og å overraske Karjakin mest mulig. Karjakin overrasket derimot ingen da han spilte berlinerforsvaret og Magnus på sin side dro partiet ut av de mest oppgåtte stiene med det sjeldne 6.Lg5!?. Karjakin viste en hel verden hvorfor ingen spiller dette trekket lenger ved flott spill, og da han spilte 9...Sh5! og fikk byttet sortfelts-løpere har Magnus kun en mikroskopisk fordel igjen. Stillingen er altså for lik å regne i praktisk spill, og den som spiller best vil da vinne frem. Det var tilsynelatende Magnus som gjorde det da han i trekk 17 planten dronningen sin på e2, ved å vri den rundt på feltet, og dermed markere at dette var et godt trekk slik bare Magnus kan markere slikt. Kasparov ville i stedet tatt av seg Rolexen, og sett motstanderen dypt inn i øynene som tegn på dominans - slikt er altså en kjent sak blant sjakkspillere. En venn av meg får knekk i albuen i alle fordelaktige sluttspill, mens en av våre kjente stormestre lar bena tromme når han trives med det han ser. Andre tar av eller på seg jakka, mens Magnus altså har sitt ritual ved å vri brikkene litt ekstra og sette de midt på feltet. Det gjorde altså Magnus ved trekk 17.

Men så spilte ikke Magnus det beste i fortsettelsen, og han bukket faktisk talt bort all fordel da han med 19.Lxe6? ga Karjakin en hellig mulighet til å ta en ren og klar trekkgjentakelse! Det var kanskje der og da at VM-matchens mest dramatiske øyeblikk utspant seg. Ville Karjakin se muligheten eller ei? Nei, han så den ikke! Og da Magnus ga han en ny mulighet til remis i neste trekk, så han det heller ikke den! Utrolig! Dermed kunne Magnus avverge faren - og spille opp en godstilling som han satt og filte på lenge og vel på. Ren tortur fra den spanske inkvisisjonen. At Karjakin på 3 trekk til sammen i midtspillet, brukte drøyt 40 minutter, gjorde ikke saken bedre for han. Dette vitnet både om nerver og om at Magnus nå spilte meget sterkt. Så sterkt som vi kjenner Magnus spille i sine gode sluttspill. Eminent med andre ord! Karjakin ble presset fra skanse til skanse, men da han klarte i tidsnøden før trekk 40 og spilte veldig, veldig godt frem til trekk 44 så trodde jeg sterkt på remis ved en festning! Magnus kunne nemlig ikke gjøre store fremskritt eller vinne ved konvensjonelle midler lenger. Allikevel var stillingen til Karjakin meget vanskelig i praktisk spill, og om han med nerver i kroppen kunne holde remis - eller om det hele gikk mot et tap var et åpent spørsmål.

Men Karjakin feilet - ikke en gang, men to! Han var på god vei til å sette opp en ny festning, da han spilte 44...Kc7? som strengt tatt er en blemme da svart setter kongen i den uheldige c-linja der den vil få store problemer ved beste spill. Dessverre brukte Magnus nøyaktig 5 sekunder på å lire av seg det naturlige 45.Sc5?, i stedet for å utforske alternativene i stillingen. Ser du et godt trekk - let etter et bedre lærte psykologiens mester oss. Han som i 1910 spilte en match mot Schlecher der han måtte vinne sisterundepartiet for å beholde sin VM-tittel. Jeg snakker selvsagt om Emanuel Lasker som var verdensmester i hele 27 år! Dermed spilte Magnus bort en klar vinststilling som åpenbarte seg for hans føtter. Ja, for ved å holde spørsmålet åpent hvor springeren skal - og ved å ta c-linja med 45.Tc1! - så kunne Magnus faktisk brutt magien til Karjakin. Den består som kjent i å sette opp uinntakelige fort eller festninger som du vil. Og slike festninger har ikke vært en fest for Magnus så langt i VM! Men dette spilte altså ikke vår helt og da fikk Karjakin opp det som var teoretisk sett etter all sannsynlighet var et fort, men der Magnus allikevel kunne presse og presse, og der de praktiske sjansene kun var hos hvit.

Magnus presset og presset helt etter læreboka og han varierte presset og begynte å lavere som mester Nimzowitsch ville sagt det. Det betyr at han prøvde litt på dronningfløya, litt på kongefløya og pendlet truslene sine frem og tilbake med brudd på begge fløyer! Magnus innså til slutt at han måtte satse på g4-bruddet og han forberedte dette, men akkurat da han sto parat til å spille g4, som han tenkte å spille på for eksempel Sf5 i trekk 56 - så spilte Karjakin en blemme med 56...Thh7?? Den kom i grevens tid da det ga Magnus det mye sterkere bruddet b5! Servert på en sølvfat med avsenderlapp Caissa. Ja, det føltes nesten som at Caissa på overtid i partiet grep inn og blåste i fløyta - ingen flere fort Karjakin! Og fortet ble brutt ned med b5! som altså var fullstendig vinnende. Men for mange som ikke satt med en computer, var det enda ikke 100% klart hvordan Magnus skulle vinne det hele i praktisk spill for variantene var ikke enkle selv om maskinene nå gikk amok! Den kritiske varianten med 68...Kc7! 69.Txd4 Tb5 70.e6! Txa5 71.e7 Te5 72.Td5! er lekent og vakker, men dette poenget måtte faktisk Karjakin vise Magnus på pressekonferansen etterpå! Magnus nok ville funnet dette om de kom så langt, men han ikke var sikker på hva som skjedde så sent som i trekk 68 på pressekonferansen. Han var rett og slett veldig sliten, fortsatt usikker på sluttresultatet og det er oppsiktsvekkende av en så begavet spiller som Magnus ikke så denne varianten - men det er forståelig sett ut fra den totale konteksten. Dette har vært en berg og dalbane i emosjoner og det er enda godt at VM snart er over. I stedet valgte Karjakin en annen variant der han gikk ned uten kamp. Puh! Fantastisk for de norske sjansene i VM, og kanskje det mest spennende VM-partiet så langt - selv om det ikke var like velspilt som Karjakins seier i det 8. matchpartiet.

Alt i en var det en altså en kjempesmell som Karjakin gikk på i dag da sjansene til remis var mange, og han var tydelig preget av dette etter pressekonferansen. Heldigvis for han er det fridag på fredag, før det smeller løs igjen fra loft til kjeller i et nytt høydramatisk parti på lørdag. Magnus sa at denne seieren endrer alt under VM! Vi får tro han på det og håpe at det også endrer på sluttresultatet. Lørdag vil spillerne uansett være kjempenervøse, men de vil også være gira på å yte sitt beste. Så får vi se hva det vil si i en presset situasjon. Lørdag kl.20.00 norsk tid fortsetter "Sagaen om verdensherredømmet i sjakk". Vær beredt!

 

Her er det 9. matchpartiet kommentert av Yours Truely Sjakkfantomet: Klikk her

Send meg videre til Tromsø Sjakklubb for Sjakkfantomets omfattende partianalyser


Her er steder du kan følge med på 11. matchparti, lørdag 26. november 2016:

Den offisielle hjemmesiden med dekning der Judit Polgar er toastmaster

Chessbomb med analyse av Stockfish

Chess 24 med analyse av Stockfish og kommentarer og analyser ved blant annet GM Svidler & GM Gustafsen

Den norske superdatamaskinen Sesse som opererer Stockfish på tunge dybder

Internet Chess Club som har en lang rekke stormestre som skal kommentere

Chess.com gjør det enkelt og gratis

NRK direktesender VM gjennom hele mesterskapet med Torstein Bae & Co

VGTV har Mads Andersen, Simen Agdestein og Jon Ludvig Hammer med på teamet

TV2 sin bloggdekning med GM Aryan Tari

Mobildekning med bare brett og brikker

Sjakk-VM 2016: Karjakin presset på i niende matchparti


Magnus virket fokusert og i et fint humør da han åpnet partiet med kongebonden sin
Foto: World Chess by AGON  |  De offisielle hjemmesidene

Jeg er rørt på Caissa sine vegne! For et fantastisk parti! Jeg trodde aldri jeg skulle oppleve at Magnus og Karjakin spilte et sjakkparti under VM som jeg vil kalle episk - det har de nå gjort! For et spill av Karjakin! Før eller siden måtte vel Magnus havne i en hjemme-forberedelse slik han gjorde det mot Anand under det 3. matchpartiet i VM i Sochi i 2014 der Magnus tapte? I dag gjorde han egentlig ikke det, da det var han som styrte partiet i starten ved å overraske først, men hjemme-forberedelsene til Karjakin var så heftige i den forstand at forståelsen hans av stillingen som oppsto når begge parter forlot teorien - var høyst imponerende og høyst plagsomme for Magnus! Dette er faktisk det VM-partiet som har imponert meg mest de siste årene. Ja vi må tilbake til Anands seier mot Kramnik i Bonn 2008 der Anand spilte en perle av de sjeldne i det såkalte Bonn-forsvaret i en Meraner-variant i slavisk. Stort spill av Karjakin selv om det ble remis til slutt og en stor forsvarsjobb av Magnus som klarte å remisere et slikt superspill fra russerens side. Jeg virkelig imponerende over Magnus også altså, selv om Karjakin trolig hadde en feberaktig vinst inne med: 39. Db3! Sf5 40. Lxf7+! Dxf7 40.Kg7!? 41. Th3! De7 42. Lg8! og gode råd er dyre for hvit.



Tilskuerne blir sluset inn og kommer nær på spillerne som sitter i et glassbur
Foto: Eksklusivt for Sjakkfantomet av Jussi Pedersen
 

Magnus kom til partiet full av energi, men noe innesluttet. Fullt fokus med andre ord og det var godt å se! En tydelig tenning var der, og nå skulle han virkelig kjempe! Det var herlig å se Magnus så nøktern. Borte var tenåringsgliset og de store ordene fra matchens første pressekonferanse, tilbake var det vi kan kalle et riktig fokus - som minner oss om Magnus på sitt beste. I dag kom nemlig Magnus inn i bobla si for kanskje første gang i VM - det er en påstand! Han jobbet med variantene, han kjempet en bitter kamp mot toppspill, og tross et fantastisk spill av Karjakin reddet han remisen. Sterkt! Men Magnus var ikke i bobla i hele partiet - i deler av det, og særlig opp mot tidskontrollen så vi en ubesluttsom Magnus som nølte, var usikker og som tok etter brikkene før han utførte trekkene sine til slutt. Slikt blir det ikke verdensmesterskap av og Magnus må finne go'følelsen alt i neste parti om dette skal gå bra.


Svært mange tilskuere følger med på VM-matchen i NYC - mange er fra Norge!
Foto: Eksklusivt for Sjakkfantomet av Jussi Pedersen
 

Gjorde Magnus noe galt i dag? I så fall var det åpningsvalget som nok var rettet inn mot å ta Karjakin på senga, og forsere frem en svartremis som gjør at Magnus har to hvitpartier igjen, og bare et svartparti i resten av matchen å gjøre det på. To hvitsjanser der Magnus spiller på topp bør jo gi relativt gode sjanser for en Magnusseier spør du meg, men det forutsetter at åpningene sitter. Jeg har spesielt stor tro på en seier i det siste partiet - noe som vil gå inn i historiebøkene som en højdare på linje med det beste fra VM-historien, men slik kan ikke Magnus tenke - han må kjøre på med hvit alt torsdags kveld. Magnus sitt åpningsvalg i 9. parti var Arkhangelsk-varianten i spansk åpning der Magnus fulgte et tidligere Karjakin-parti mot Adams(! - trolig en Magnus-sekundant) fra 2008. Senere har Nakamura og Kasimdzhanov kjempet i samme variant slik at teorien nå strekker seg helt til trekk 21 der Magnus hadde en liten finesse som er Stockfish 8 sitt førstevalg. Han byttet nemlig dronningfløy-bøndene slik at sluttspillene oftere blir remis siden det kun blir bønder på en fløy i mange varianter. Dermed tenkte Magnus nok at remisen skinte i det fjerne - men den gang ei for i dag ville Karjakin vinne og i praksis nesten avgjøre VM! Det var russerens plan A.


Arrangøren har laget fine logoer og det meste er på stell i New York!
Foto: Eksklusivt for Sjakkfantomet av Jussi Pedersen

Med det sterke 24.Tg1!, fulgt av Tg4-h4!, klarte Karjakin å få opp en betydelig fordel etter at Magnus hadde ofret en bonde og spilt en kjent gambit i åpningsspillet. Magnus påsto etter dette, på pressekonferansen, at han ikke hadde kompensasjon for bonden etter det sterke 26.Th4! - en påstand Karjakin, som nå var full av selvtillit, ikke var 100% med på. Han påpekte at Magnus spilte stor forsvarssjakk etter dette - og særlig Magnus sitt feberaktige 32...Tb5!?, som begge spillere hyllet, var imponerende på mange måter. Det ingen av dem hadde sett var dog at 37.Df1!, i bunnen av en meget kritisk variant, gir hvit en fordelaktig stilling. Men jeg vil si at selv om Magnus havner kvalitet under, så har han mye praktisk kompensasjon etter 37...Sxa4. Storspill fra begge parter med andre ord, og særlig Karjakin må berømmes i dag - for nå er silkehanskene virkelig tatt av! Det jeg har snakket om ville skje, før eller siden, ved at han vant en åpningsduell, og fikk partiet inn i sin bane - da ville han gi det et ærlig forsøk.


Magnus på pressekonferansen etter parti nr. 7 - alle bildene er fra denne runden
Foto: Eksklusivt for Sjakkfantomet av Jussi Pedersen

Og et ærlig forsøk ble det så til de grader, med offerspill, og fine saker. Karjakin brukte så nesten 30 minutter på sitt kritiske trekk 39.Lxf7? - som ser veldig godt ut - men som trolig forspiller en meget god objektiv vinstsjanse. Allikevel ville Magnus selv etter 39.Db3! kunne kjempet, og variantene er på ingen måte klare, da den enerverende dobbeltbonden til hvit ødelegger sjansene i mange av sluttspillene som da kan dukke opp. Allikevel gikk det et lettelsens sukk gjennom den norske leiren under sjakk-VM da Karjakin endelig spilte sitt skinnoffer på f7. Poenget i den varianten, er at han vinner løperen på c7 tilbake i en lang, taktisk variant, og det så både Magnus og Karjakin. Dermed oppsto det et meget interessant sluttspill med D+L+3 bønder mot D+L+2 bønder, som kan være remis - men som også kan være vunnet for hvit. I hvert fall var det spennende å analysere dette på egenhånd med Stockfish 8, og å følge analysene av superdatamaskinen SESSE, som var oppe i 1.9 etter 46.Dh8+! Dg8 47.Dd4, som tross alt er en klar forbedring, der svart som trolig får forsert et avbytte av løperne - og dermed kan han spille videre på planen om enten å bytte dronninger, eller å få brutt med f4-f5 og byttet bønder. Dette dronningsluttspillet er dog veldig vanskelig for mennesker å spille perfekt, så selv om det kan være teoretisk vunnet, så snakker vi om å se ekstremt langt frem for å finne vinsten og i praksis ville den av de to som spilte best ha klart, enten seier for Karjakin, eller remis for Magnus. Men bondesluttspillet var vunnet for hvit hele veien i dette interessante sluttspillet, så Magnus måtte holde materiellet på brettet og det klarte han. For selv om bondesluttspillet, med dobbeltbonden, er vunnet - så er løpersluttspillet med samme struktur remis. Det er også verdt å nevne at dronningsluttspillet er avhengig av en rekke faktorer, men i noen tilfeller er det vunnet. Selv løper-sluttspillet, der svart bytter damer på e4 og jevner ut dobbeltbonden, er remis. For å si det enkelt - remissonen i dette sluttspillet er stor og derfor fortjener det spennende, men svake, 39.Lf7? et spørsmålstegn.


Mange stormestre er på plass - er ser du Kasparovdødaren Boris Gulko som følger spent med
Foto: Eksklusivt for Sjakkfantomet av Jussi Pedersen

Karjakin prøvde lenge Magnus-strategien om å presse så lenge og vel han bare kunne for å få motstanderen ned på tid - og for så å sette inn støtet da. Magnus var dog årvåken og lot det aldri skje. Han spilte rett og slett perfekt forsvar på slutten, og vi var vitne til det beste VM-partiet jeg kan huske Magnus har spilt. Beste?? Ikke av Magnus, men i totalsum! Beklager til alle dere Magnus-elskere der ute som vil at jeg i en sådan stund skal hoste opp et Magnus-parti som jeg liker enda bedre fra VM-sjakken. Siden jeg er en sjakkelsker, så vinner altså dette partiet allikevel prisen da det var stor sjakk som hadde alt. Vitenskapen i åpningsfasen, kampelementet i midtspillet og kunst-elementet på flere steder underveis.
Karjakin satte seg ellers utvilsomt i respekt hos Magnus i dag, og Magnus var utvilsomt mer ydmyk på pressekonferansen enn jeg har sett han på lenge. La oss derfor håpe at denne nøkternheten får han til å gripe sjansen, ta utfordringen, og kjempe med nebb og klør om VM-tittelen i fortsettelsen uten å miste fokus en eneste gang! For Magnus er tross alt fortsatt verdens beste sjakkspiller, selv om det er åpenbart at han har tatt for lett på oppgaven i New York, og at han heller ikke er i sin aller beste form. Til det hoster han opp for mange svake trekk. Allikevel skal Karjakin ha litt av æren for akkurat det, ved å storspille, ved å skape komplikasjoner hele veien og ved å kjempe med nebb og klør når han må forsvare seg.


Magnus på pressekonferansen etter parti nr. 7 - alle bildene er fra denne runden
Foto: Eksklusivt for Sjakkfantomet av Jussi Pedersen

Jeg gleder meg til fortsettelsen - den blir spennende. Hvis Magnus nok en gang får inn første åpnings-stikk med hvit i 10. matchparti - og han får en liten fordel å presse på, skal vi være veldig glad. Karjakin kommer til å merke det presset med en gang fordi han nå føler seg litt annerledes enn han følte seg i starten av matchen, Det er nemlig en vesentlig forskjell fra tidlig i matchen. Karjakin kom jo til matchen uten noe å tape. Han var utfordret og Magnus sin tittel, og siden alle holdt Magnus som storfavoritt - selv Team Karjakin - så hadde han lite å tape. Så klarer han først å demme opp for Magnus sitt press(!), og forsvarer to særdeles vanskelige stillinger midt i første del av matchen til remis, og etter dette tar han over matchen med en meget sterk seier med de svarte brikkene! Deretter utspiller han egentlig Magnus lenge i det 9. matchpartiet, bare for å la seieren skli ut av hendene sine ved tidskontrollen ved trekk 40. Slik tror jeg nemlig Karjakin vil føle det når han ser styrken i Db3! - fulgt av et senere Lg8! - som han overså i variantregningene sine. Dette var skremmende nært og det var skremmende godt spill av Karjakin. Dermed har altså nå noe å tape nå. Han har riktignok både den psykologiske føringen i matchen, han vant sist og har presset i siste del av matchen og han leder matchen numerisk. Derfor må Karjakin ha sittet på god følelsen hele veien i dag ser det ut til og det vil fortsette til han får en støkk i livet. Til han ser et tap inn i kvitøyet. Derfor vil nok en presset situasjon gi han lett angst og dette bør trolig være Magnus sin strategi. Gi Karjakin litt taulengde.


Caruana er i New York for å se og for å bli sett!
Foto: Eksklusivt for Sjakkfantomet av Jussi Pedersen

Hvorfor? Fordi Karjakin nå virkelig har noe å tape! Han har faktisk alt å tape! Og dette minner meg litt om remiskongen Peter Leko sin match mot Kramnik fra 2004, der Leko kunne remisert inn matchen i de siste rundene ved perfekt spill - men der han ikke klarte det da han virkelig ble preget og gikk på en smell i det ellers så solide Caro Kann forsvaret i siste runde! Jeg tror faktisk dette også er et relativt sannsynlig scenario i vår match dersom Magnus klarer å mobilisere energien, og holde det flotte fokuset jeg mener han hadde i deler av denne dagen, tross Karjakin sitt storspill. Ja, for storspillet skyldtes i stor grad at Karjakin fikk spille Arkhangelsk-varianten, som han kanskje er verdensledende på, og det får han definitivt ikke gjøre en gang til. Men for at Magnus skal vinne må han altså først få opp en god stilling, og det kan bli meget vanskelig. Uansett vil nervene komme hos begge parter i de siste partiene, og dette blir en viktig faktor og den niende raden på brettet i de avgjørende partiene. Psykologiens rad. Slik sett var det godt å se at det var dopingkontroll under VM i dag. Det finnes tross alt midler som beroliger sentralnervesystemet, og vi skal være sikre på at juks ikke forekommer. Når det er sagt så synes jeg Karjakin er en flott eksponent for toppsjakken i Russland, og jeg begynner å få litt sympatier for han igjen etter at disse kjølnet sterkt da Karjakin ble Putin-beundringen på sin hals. Men nå er det sjakk det dreier seg om - og der er Karjakin god! Vi har nå veldig mye å glede oss til og først kommer det 10. matchparti som spilles allerede torsdags kveld kl. 20.00 norsk tid. Da spiller Magnus med de hvite brikkene, og jeg forventer meg kanskje 1.Sf3!? og trykkspill. Følg med da - og vær beredt.

Her er det 9. matchpartiet kommentert av Yours Truely Sjakkfantomet: Klikk her

Send meg videre til Tromsø Sjakklubb for Sjakkfantomets omfattende partianalyser


Her er steder du kan følge med på 9. matchparti, torsdag 24. november 2016:

Den offisielle hjemmesiden med dekning der Judit Polgar er toastmaster

Chessbomb med analyse av Stockfish

Chess 24 med analyse av Stockfish og kommentarer og analyser ved blant annet GM Svidler & GM Gustafsen

Den norske superdatamaskinen Sesse som opererer Stockfish på tunge dybder

Internet Chess Club som har en lang rekke stormestre som skal kommentere

Chess.com gjør det enkelt og gratis

NRK direktesender VM gjennom hele mesterskapet med Torstein Bae & Co

VGTV har Mads Andersen, Simen Agdestein og Jon Ludvig Hammer med på teamet

TV2 sin bloggdekning med GM Aryan Tari

Mobildekning med bare brett og brikker

Sjakk-VM 2016: VM-matchen eksploderte med Karjakinseier


Magnus virket bekymret under partiet og direkte motløs og forbannet mot slutten...
Foto: World Chess by AGON  |  De offisielle hjemmesidene

Så ble bomben detonert og Magnus gikk opp i røyk. Selv etter partiet var han så overopphetet på etter tapet at Magnus Carlsen rett og slett gikk rett forbi alle pressefolkene han hadde intervju-avtaler med i foajeen utenfor spillelokalet - og han gikk fra pressekonferansen før mikrofonene ble satt på! En liten skandale i seg selv spør du meg. Særlig siden begge spillere er tjent med et godt forhold til media, og de er tjent med at sjakken når ut til folket. Dette var den første seieren i matchen og endelig hadde media noe å skrive om - da burde selvsagt Magnus være der. En kan ikke bare droppe alle presseavtaler og storme ut av lokalet i sinne som en liten gutt på 7 år som nettopp ikke fikk det akkurat som han ville.

Dette vil også koste Magnus dyrt om FIDE, og arrangøren i New York, våger og velger å håndheve avtalen Magnus har skrevet under på etter boka. Der står det nemlig ettertrykkelig svart på hvitt at spillerne blir gitt en bot på 5% av premiefondet til FIDE, og 5% av premiefondet til arrangøren - altså en anselig sum penger om Magnus vinner matchen - dersom en ikke møter opp på slike ting. Det er rett og slett litt pinlig av Magnus spør du meg - men det er også forståelig da Magnus sine nerver må ha vært både frynsete og påtrengende etter et langt parti som hele tiden kunne slå begge veier, men der Karjakin satt i førersetet det meste av veien. Det er påstått fra flere hold at Magnus ventet et par minutter på at pressekonferansen skulle starte, og at det skal være en unnskyldning for oppførselen hans. Det er det på ingen måte for grunnen til at Magnus ventet var at han brøt avtalene med World Chess, VGTV og NRK om intervjuer, mens Karjakin vennlig lot seg intervjue av dem alle, noe som var kontraktfestet fra dem begge to. Selvsagt måtte Magnus vente om han brøt alle avtaler og stormet rett på pressekonferansen - så enkelt er det.

Jeg er likevel litt optimistisk på Magnus sine vegne i den videre matchen over det faktumet at han ble så sint! Det skal svi å være i faresonen for å miste sin VM-tittel og Magnus kjenner nå virkelig tapet på kroppen sin. Jeg har tidligere skrevet at jeg ble litt overrasket over en del ting i starten av denne matchen der Magnus virket så veldig ovenpå og treneren hans Peter Heine Nielsen sågar uttalte til media at Magnus strengt tatt ikke trengte en trener? Det er kanskje sant, men ikke tenk det og ikke si det høyt! Det var strengt tatt ikke det jeg trengte å høre får en viktig match mot Russland store sønn Karjakin som en vet verdsetter sine trenere høyt.

Det Magnus nå gjennomgår av følelser i natt og i morgen når det er fridag og i en ny natt - se det vil avgjøre resten av matchen! Sann mine ord. Magnus vil gjennomgå en reise i følelser, sinnsbevegelser og tanker av alle slag der han må kjenne på både frykten sin - for å miste VM-tittelen - og på ønsket sitt om å beholde en slik tittel! Det som gjør meg mest redd er Magnus sine tidligere påstander om at VM-tittelen ikke betyr så mye!? At posisjonen som verdensener betyr mer. Er det en følelse som sitter så dypt i han som en kan tro, så tror jeg ikke han henter dette inn. Her må nemlig Magnus ned i grunnfjellet sitt og hente ut de siste ressursene han har og levere varene om dette skal gå. Er det derimot tomme ord - så tror jeg vi fortsatt vil ha en norsk verdensmester. Hvorfor? Nettopp fordi Magnus må vinne en indre kamp mot demonene sine før neste matchparti. Det er fortsatt tid igjen - men han må samle, og han må trolig fortsette å la kverna male og tro på eget spill og egne ferdigheter. Da kan han enda lykkes selv om Karjakin nå er klar favoritt i matchen etter mye imponerende forsvarsspill - og en matchledelse som kan bli hard å innhente. Derfor ble jeg optimistisk av å se Magnus sint. Jeg håper det varer en stund, at han så får samlet seg, og at han kommer styrket tilbake!

Det er nemlig nå vi får sjansen til å se hva Magnus er laget av! Er han den største gjennom tidene? Da kommer han gjennom dette med to bein plantet godt på jorda, og han vil da ha VM-tittelen i behold når matchen er over. En god tilnærming for å klare dette er å tenke som de store mestre har gjort før han. Ja, for Lasker, Botvinnik, Kasparov, Kramnik og Anand visste alle hva det ville si å måtte forsvare en VM-tittel med nebb og klør etter å ha stått på randen av stupet. Ja, en lurer nesten på om Caissa grep inn i disse matchene og at kongerekka står skrevet i stjernene.  Men en annen tanke slår meg også. Dette var kanskje det VM-matchen trengte. En vet aldri. At Magnus fikk kniven på strupen før det var for sent, og mens han enda har fire partier å gå på, slik at han kan avgjøre det selv. Uansett vil interessen for VM-matchen nå ta seg opp og vi kan håpe at den når mainstream media i USA på en mer intens måte enn hittil. Her er det nemlig David som leder mot Goliat! 

Jeg minner likevel om at den store Emanuel Lasker - den andre verdensmesteren i sjakk - i 1910 var ute i en match mot Schlehter over 10 partier som sto 5-4 før niende og siste matchparti - og det til Schlechter! Lasker hadde fordelen av å beholde VM-tittelen med uavgjort den gang, og klarte de brasene etter å ha vunnet det siste partiet med hvit i et av de mest dramatiske partiene i VM-historien. Av og til føler en at skjebnen rår - at det sto skrevet i stjernene at Lasker skulle vinne i 1910 og det som måtte skje bare skjedde og det skjedde. Botvinnik hadde i 1951 kniven på strupen mot Bronstein og måtte vinne 1.5 - 0.5 på slutten da to partier gjensto. Det klarte han med en parti-seier i det 23. matchpartiet med hvit, og så vant han VM-tittelen med uavgjort i siste matchpartiet, og det ble 12-12 i matchen. Slik var det da, mesteren satt på tronen ved uavgjort. Enda mer spennende ble det for Kasparov mot Karpov i Sevilla i 1987 der Kasparov angivelig satt oppe halve natta og spilte kort før sisterunden! Han kastet alle forberedelser på bålet og spilte etter eget hode i det skjebnesvangre 24. matchpartiet der Kasparov med hvit måtte vinne - og vant! Dette ble også et langt og spennende parti og historien gjentok seg da det ble uavgjort akkurat som i matchen for Lasker i 1910 - og også Kasparov beholdt altså VM-tittelen sin ved denne korsveien.

Kramnik på sin side hadde en vanvittig match mot Peter Leko - ja, remiskongen Peter Leko, der Kramnik lå under før det 14. matchpartiet og med hvit måtte han redde seg ved å vinne! Kramnik spilte 1.e4!? - satset friskt og ble rikelig belønnet i en Caro Kann da forsvaret til remiskongen Peter Leko ble brutt ned. Dette partiet er litt av gullet i sjakkhistorien, og de sanne mestrene vet å prestere under press. Jeg minner også om at Anand vant med de svarte brikkene i siste partiet i matchen mot Topalov der Topalov ikke ønsket remis og omspill. Dette var også en tett og spennende match i 2010 og to år senere fikk Anand en ny, tett og spennende, match der han faktisk lå under mot Boris Gelfand etter fem partier - men kom tilbake. Skal vi tro sjakkhistorien så er hvit fargen å gjøre det med og sterkt, men også rolig og solid spill, der utfordreren rekker å kjenne på nervene er den rette resepten, eller i hvert fall en av flere mulige. Kramnik og Lasker gikk egentlig etter strupen på sine motstandere de, men Kasparovs sin strategi mot Karpov i 1987 står seg som en gullstandard i slike situasjoner, da det gir lengre taulengde og mer nerver til den som rir en ledelse. Så vil tiden vise om Karjakin eller Magnus sine nerver varer lengst. Karjakin virker nemlig meget robust!

Så vi velger å se lyst på det. Magnus er gitt en gylden sjanse til å vise hva han er laget av. Vise om han er den største eller ei. Innsatsen går opp hele veien, og presset var ikke noe mindre på Kasparov i 1987 må du vite. Allikevel er dette noe vi ikke forbinder med Magnus da han vant de to første matchene mot Anand relativt enkelt. Det virket kanskje spennende på TV, men matchen i 2013 vant han så suverent at de to siste partiene aldri ble spilt! Matchen i 2014 var kun på 11 partier, så Magnus har aldri spilt et 12. parti der alt sto på spill slik alle de store mestre har gjort før han. Hvis Magnus taper et slikt vil han bli husket for å slå en aldrende Anand, men for å tape når han møtte sin egen generasjon. Han vil likevel ha sjansen til å slå tilbake slik Botvinnik gjorde det, det skal vi huske. Den aller største mesteren Kasparov vant for øvrig sine VM-matcher mot den beste i generasjonen over seg, han vant mot de beste i den samme generasjon som han selv, og han vant mot generasjonen under seg! Veien er fortsatt lang og brokete for Magnus om han skal slå Kasparov sin rekord på seks tittelforsvar - og første hinder på veien heter altså Karjakin.

Jeg undrer meg på om årsaken til at Karjakin er så tøff i pysjamas - altså hverdags tøff for tiden - er at han virkelig tror på skjebnen så naivt og blåøyd at han allerede «vet» at han blir verdensmester i sjakk slik han sier. Jeg tror han tror akkurat det - og slik kan hjelpe en psykologisk over kneika når det røyner på for en er så sikker. Derfor tror jeg Karjakin er laget av stein i fortsettelsen, men selv stein kan sprekke om kraften den utsettes for er stor nok og da tenker jeg på psykologien i matchen som er med Karjakin i øyeblikket. Husk det!

Magnus har enda tid, og kverna til Magnus kan male opp stein og gjøre dem om til grus, og i hvert fall har jeg enda klokkertro på Magnus. Får jeg over 3 i odds på Magnus når 4 partier gjenstår - så vil jeg sette noen laken på vår helt. Riktignok setter jeg ikke inn flerfoldige tusen på et slikt veddemål - man er da ingen gambler, men en god venn av meg har gjort nettopp det - han har attpåtil satt mer enn en månedslønn på forsvarskjempen Karjakin og ikke på Magnus! Og det når Karjakin sto til over 5 i odds! Skjønn det den som kan. Helt der er altså ikke jeg, og jeg fortsatt både håper og tror på Magnus. Da krysser vi fingre for fortsettelsen, håper at Magnus er i godt slag på tirsdag - og at han da får bygget opp nok selvtillit før det 9. matchpartiet på onsdag. Det trenger han.

Det 8. matchpartiet ble spennende da Magnus stilte seg opp med en semivariant av Colle-oppstillingen, som egentlig er en Zuckertort-oppstilling som normalt oppstår etter 1.Sf3, der han tilsynelatende kom fint ut av åpningsspillet nok en gang. Sjanser til begge parter, men hvit hadde et ørlite posisjonelt pluss. Men så begynte Magnus å rote ved å trekke brikker ned på førsteraden. Allerede 17.De1?! ga meg en dårlig følelse. Det minnet meg først og fremst om det litt klumsete 11.Dd2? som Magnus spilte mot Anish Giri i Tata Steel 2011 da han tapte et forferdelig parti mot den nederlandske jyplingen. Giri har som kjent 14 remiser en seier og et tap mot Magnus og kanskje har Karjakin lært noe av Giri i kampen mot Magnus. Vår tålmodig - patience is the force!

Etter sitt uheldige 17.De1?! kunne Karjakin fått angrepssjanser, men han skygget unna da han regnet feil i en kritisk variant da han trodde 19...Dg5! var dårlig på grunn av 20.Sd6? - noe som ikke var mulig. I fortsettelsen presset Magnus så på seier, men fikk intet fra oven eller fra Karjakin. Ikke en tomme engang, spør du meg. Beinhardt forsvarsspill fra den russiske mesteren, og utfordreren, og da Magnus først ødela den fine bonde-strukturen sin frivillig for å få brikkeaktivitet, gikk han på rov og spilte på kongeangrep i stedet for å ta to lette offiserer for tårn og bonde for å klare remis. Da ble det spennende. Meget spennende! Enda mer spennende ble det da Magnus ofret bonde nr. 2, som var en ren gambling i tidsnøden der han ikke hadde kontroll på variantene. Karjakin sa takk, men klarte så ikke å ri av stormen til Magnus med presist spill i fortsettelsen og det ble igjen veldig spennende. Hvem ville vinne? Dette var rundt tidskontrollen ved trekk 40, og flere kommentatorer påsto faktisk at Magnus spilte videre på vinst, og at De8+ Df8 Dg6+ Dg7 De8+ ga remis ved trekk gjentakelse, men så enkelt var det ikke, og Karjakin viste på pressekonferansen at han hadde planlagt Kh8! etter den andre sjakken på g6 for deretter å presse frem a-bonden og dette var farlig for hvit. Vi ville altså fortsatt hatt et parti der Magnus ble presset i den varianten.

Etter Magnus sitt 17.De1!? ble jeg bekymret over Magnus sin dagsform da det er noe passivt med dette trekket, som ikke kler Magnus og som han ikke spiller når toppformen sitter. Men da han begynte å spille trekk som 35...c5?, så føltes det som om verdensmesteren vår var fullstendig på tilt i dag. Og tilt ble - altså en rekke svake, overoptimistiske trekk, som Magnus normalt ikke gjør. Magnus må være meget frustrert over alle remisene og dette kan faktisk være et vendepunkt i karrieren hans om han ikke finner ny styrke, samler seg og spiller hjem VM-tittelen nå. Jeg tror og håper på det - men pendelen har snudd og den er nå helt klart på Karjakins side objektivt sett. Det ble klart da russeren med flott spill, spilte hjem a-bonden og satte Magnus på en uløselig prøve på slutten av partiet. Flott spill og kudos til Karjakin! Da gleder vi oss til onsdags kveld kl. 20 norsk tid - da er det klart for et nytt spennende parti i denne thrilleren!

Til slutt tør jeg minne om Kasparov vs. Anand, 1995? Åtte innledende remiser, så en seier for utfordreren Anand og så slapp Kasparov bikkjene løs på Vishy! Ingen nåde mer - I say no more! Vær beredt!

Her er det spennende 8. matchpartiet med Sjakkfantomets kommentarer:

 

Her er steder du kan følge med på 9. matchparti, onsdag 23. november 2016:

Den offisielle hjemmesiden med dekning der Judit Polgar er toastmaster

Chessbomb med analyse av Stockfish

Chess 24 med analyse av Stockfish og kommentarer og analyser ved blant annet GM Svidler & GM Gustafsen

Den norske superdatamaskinen Sesse som opererer Stockfish på tunge dybder

Internet Chess Club som har en lang rekke stormestre som skal kommentere

Chess.com gjør det enkelt og gratis

NRK direktesender VM gjennom hele mesterskapet med Torstein Bae & Co

VGTV har Mads Andersen, Simen Agdestein og Jon Ludvig Hammer med på teamet

TV2 sin bloggdekning med GM Aryan Tari

Mobildekning med bare brett og brikker

Sjakk-VM 2016: Remis i syvende matchparti og stille før stormen


Karjakin virker avslappet og i godt humør før partiene - Magnus har litt å gå på...
Foto: World Chess by AGON  |  De offisielle hjemmesidene

Stormbygene fra øst bygger seg opp. Den russiske utfordreren klarer å holde sola fra Norge, Magnus Carlsen, stangen og remisrekken er enda ikke brutt. Den er nå oppe i 7 remiser på rad! Det fører til at Magnus sin rating faller jevnt og trutt (sjekk hvor det bryr oss!) og det er nå snart bare 20 elo-poeng ned til Caruana. Allikevel messes vi ørene fulle av eksperter som snakker om hvor suveren Magnus er, hvor enestående han er i sjakkverdenen og hvor mye mer han kan enn alle de andre - på alle mulige felter. Jeg tenker at de andre også kan ett eller annet, og da særlig Caruana og Kramnik som jeg har særs stor respekt for. At de kan noen ting som kanskje ikke Magnus behersker like godt er vel åpenbart og litt mere ydmykhet hadde vært på sin plass fra de som kommenterer matchen.

I historisk målestokk har vi matcher som langt på vei utkonkurrerer denne litt grå forestillingen fra New York på både den ene og den andre måten. Da tenker jeg ikke bare på legendariske Bobby Fischer sin kanonkamp mot Boris Spassky i 1972 - Århundrets sjakkmatch - men også på oppgjørene mellom Kasparov og Karpov og ikke minst på Anand vs. Kramnik i Bonn i 2008 for å nevne noen av godbitene de år-tiene. At matchen til Magnus ikke tar av handler mye om hvordan spillerne spiller med svart. Magnus spiller ultra-solid og det samme gjør Karjakin med de svarte brikkene. Ingen siciliansk fra utfordreren og ikke mye ubalanse. Det skarpe spillet jeg håpet vi skulle få se med Karjakin som hvit uteblir også. Til det har Karjakin fått for lite ut av åpningene og det er sjokkerende å se hvordan Magnus gang på gang dikterer åpningsfasen av spillet tatt i betraktning hvor mye russerne må ha gjort på forhånd. Allikevel klarer ikke Magnus å spille sin aller beste sjakk når han først får opp de gode stillingene, ellers ville han fått hull på byllen og da tror jeg han fort ville spilt bedre også. Dette er frustrerende for flere enn deg og meg. Det er nemlig verst for Magnus!

Dess færre partier som gjenstår, dess mørkere og sterkere blir kraften i disse bygene som siger inn over New York når siste del av matchen skal spilles. Det blir for ulvetider etter at mørket har lagt seg her hjemme, og spesielt skummelt blir det siden Karjakin nå i bunn og grunn kan vinne matchen med kun en seier!? Noe slikt kan jeg ikke huske i moderne tid. Ikke siden Lasker slo Schlechter i 1910 har det skjedd om vi ser bort fra Anand - Gelfand som gikk til stikk-kamp med redusert betenkningstid. Riktignok vant Anand bare ett parti i de ordinære partiene i denne matchen og den var vel så jevn som matchen i år, og det sto altså 6-6 etter 12 partier den gang. Anand vant ytterligere ett parti i et omspillet med redusert tenkningstid - så det ble altså to seire på Anand totalt. Lasker spilte også uavgjort mot Schlehter i 1910-matchen - men siden han beholdt tittelen med et slikt resultat den gang, så har denne matchen bare blitt en parentes i sjakkhistorien. Schlehter har ikke fått et større navn i sjakkhistorien enn det Karjakin vil få om han taper mot Magnus. Så om mye står på spill for Magnus - så står en hel karriere på spill for Karjakin!

Magnus har allerede bevist utrolig mye og selv en bombe som et VM-tap kan ikke ta fra han en plass i VM-historien som en av de store. Forøvrig vant Magnus både i 2014 og i 2013 hele tre partier mot Anand. I 2012 vant altså Anand bare ett parti mot Gelfand i den ordinære delen, mens Anand vant to partier mot Topalov i 2010. I 2008 vant Anand 3 partier mot Kramnik, og i 2006 vant Kramnik 3 partier mot Topalov i de ordinære partiene. I 2004 vant Kramnik 2 partier mot Leko av 14 mulige, mens Kramnik også i år 2000 vant 2 partier mot Kasparov i matchen i London - da av 16 mulige, eller egentlig 15 da sistepartiet aldri ble spilt. Så alt i alt vinner ikke mesteren så mange partier i moderne tid etter at matchene først ble redusert til 16 partier, og så til 14 og videre til 12 som i dag. Men de vinner statistisk flere enn i New York 2016 - og dette er dermed et av de blekeste verdensmesterskapene i manns minne om vi ser bort fra Anand vs. Gelfand 2012. 

Som kjent skal en se bak resultatene også, og der har Magnus vært best og selv om fire av partiene har vært særdeles kjedelige - de første og de to siste nå - så har vi fått hard kamp, med flere målsjanser og mye godt spill, i de tre midterste partiene. Så innholdet i matchen er ganske normalt, men resultatene så langt har vært ekstraordinært tamme. Selv om bygene ser faretruende ut for Magnus, som ikke vil at dette skal avgjøres av tilfeldigheter og nerver eller en teoretisk stormvind som plutselig åpenbarer seg - så er det to sterke solstråler som skinner ned gjennom skylaget. Den ene er det faktumet at vi nå har en 5-poengsmatch der Magnus har hvit i tre av partiene - det er enda tid igjen å gjøre det på. Det andre er at han spillemessig har vært best så langt. Legger vi til at Magnus har et topp-gir som langt overgår Karjakin sitt, så har Magnus fortsatt store sjanser til å bli verdensmester selv om de har sunket fra over 80% til rundt 70% i mine estimater. Vi skal aldri glemme at Magnus enda ikke har hatt en tapt stilling på brettet - det har Karjakin. Vi skal heller ikke glemme at "When the Going Gets Tough, the Tough Get Going" - og at Magnus gjennom en hel karriere har vist seg å være tøff. Han har også mer erfaring og en bedre historikk en Karjakin på det å være tøff selv om vi vet at Magnus kan knekke. Vi så det delvis i førstepartiet mot Anand i Chennai der Magnus var svært nervøs og under slutten på kandidatturneringen i London i 2013.

Det er altså noe som gjør meg bekymret. Det er tross alt få partier igjen og da spiller nervene virkelig inn - også for Magnus. Magnus var nok litt heldig i dag om vi skal være ærlig - for han hadde fullstendig oversett styrken i Karjakin sitt 17.Sf6+ - og det er overraskende at Magnus kan overse noe så tilsynelatende opplagt. Kanskje er Magnus allerede mer preget enn det vi så på pressekonferansene der han nok var lettet over en rask remis- Karjakin på sin side innrømmet i går at han var "heldig" som hadde en ressurs etter Magnus sitt f5, da variantene videre er ganske forserte og Karjakin hadde et sterkt Te5! I enden av en variant som han faktisk ikke hadde sett da han bega seg inn i varianten med Sg5. Magnus kom ikke med en tilsvarende "jeg var heldig" i dag mens jeg hørte på sendingene i hvert fall - og kanskje tar isfronten seg opp nå da særlig Magnus kanskje tjener på litt distanse. Jeg tror nesten han trenger en liten isfront for å ta Karjakin på alvor og for å få maks tenning under partiene. Ikke vet jeg det er bare en tanke som slo meg.

Vinter is coming heter Kasparovs nye bok - og vinteren kommer om Karjakin vinner VM i sjakk. I hvert fall i den forstand at det kun vil gjøre spillet en bjørnetjeneste da Magnus er Caissa sin beste ambassadør. Magnus promoterer spillet på en utmerket måte, han folkelig gjør det og med Magnus-appene Play Magnus og Train Magnus når han ut til nye brukerhorder som ellers ikke hadde blitt fengslet av spillet på samme måte. Play Magnus er nemlig en genial liten sak. Derfor håper og tror jeg på Magnus fortsatt - men at Karjakin skulle klare å sitte så rolig i båten gjennom storm og stille - se, det så jeg ikke komme! Det er en genial matchstrategi når den lykkes - men om den ikke lykkes så ser taperen bare dum ut. Slik så Anand ut som en klovn i 2013-matchen etter at han stanget hodet i Berlinmuren uten å få noe særlig ut av de hvite brikkene, og uten å variere førsteserven. Derfor tror jeg altså mer på at Karjakin bare spiller stillingene slik han mener at de bør spilles, enn at han er en russisk forsvarsminister som gang på gang vil seg selv så vondt at han havner i forsvar. Før eller siden knekker en da. Karjakin vil og vil, men i åpningen får han det ikke til - slik er det enn så lenge.

Dagens parti startet altså med 1.d4 fra Karjakin og etter at det ble slavisk og Chebanenko-varianten med a6 - så roet spillet seg raskt da Magnus søkte en overgang til mottatt dronninggambit. Den spilte han godt og da Magnus spilte 10...Sc6!?, var Karjakin ute av teorien og spilte det svake 11.Sd2?!. Etter dette fikk Magnus fordel, kanskje klar fordel om han hadde spilt det energiske 15...f5! som foreslått av Stockfish. I stedet rokerte Magnus og da han spilte den lille bukken 16...Tc8?, så mistet han en bonde og kom under press. Allikevel var det ikke mer igjen i stillinga enn at Karjakin ikke vant mer enn bonden og etter det gjorde de ulikfargede løperne og det faktum at bonden var immobil stillingen til remis. Det som kunne vært en veldig grei dag på jobben for Magnus, ble allikevel ikke helt grei da alle sjakkspillere hater å høre eventyret med de tre bukkene bruse. Gjør de første en liten bukk og en mellomstor bukk - slik Magnus har gjort i denne VM-matchen begynner redselen for den store bukken nemlig å melde seg. I så fall tror jeg Karjakin blir et nådeløst troll. Enn så lenge gjenstår det dog å se hvem som blir bukk og hvem som blir troll i New York, så vi gleder oss til resten av eventyret der.

Stillingen i matchen er nå altså 3.5 - 3.5 når fem partier gjenstår. Det gjenstår altså å se hvordan stormen ser ut når den når land. Denne ekle stemningen som har rammet VM-matchen ved at noe bygger seg opp i tårn og det har nå vært stille før stormen i de to siste partiene - en vet da aldri hva som vil komme!? Hvordan matchbildet blir i de fem siste partiene som skal spilles er jo ukjent, men det blir nok mer av det samme. Nøkternt spill med svart - litt mere sjanserikt med hvit - men soliditet fra A til Å hos begge spillerne. I siste hvitparti tror jeg dog Karjakin vil satse litt. Magnus er best i hurtigsjakk over 4 partier. Han vil derfor gi litt fart og fleske til, men kun om sjansen byr seg. Allikevel litt mere enn før, men ikke så kraftig som Topalov gjorde det mot Anand i 2010 - dette blir balansegangen. Allikevel tror jeg han har et klart definert mål om å spille mer aggressivt i fortsettelsen med hvit. I følge manageren hadde Karjakin i dag som hensikt å spille hardere på vinst, og i så fall er matchstrategien hans suveren. At han ikke evner å få gjennomført planene fullt ut må påskrives Magnus sin spillestyrke og evne til å finne spillbare nyheter tidlig. Det er altså slik en kan forvente det. At Karjakin prøver er altså åpenbart og det er bra. Nå gleder vi oss til at innsatsen går ytterligere opp, og til at Magnus vinner sitt første parti. Skjer det alt på mandag da Magnus spiller hvit? Vi får se - men husk også at Karjakin kan vinne om Magnus strekker hvitstrikken for langt. Vær beredt mandag kl. 20.00!

Her er det 7. matchpartiet med mine kommentarer:

 

 

 

Her er steder du kan følge med på 7. matchparti, mandag 21. november 2016:

Den offisielle hjemmesiden med dekning der Judit Polgar er toastmaster

Chessbomb med analyse av Stockfish

Chess 24 med analyse av Stockfish og kommentarer og analyser ved blant annet GM Svidler & GM Gustafsen

Den norske superdatamaskinen Sesse som opererer Stockfish på tunge dybder

Internet Chess Club som har en lang rekke stormestre som skal kommentere

Chess.com gjør det enkelt og gratis

NRK direktesender VM gjennom hele mesterskapet med Torstein Bae & Co

VGTV har Mads Andersen, Simen Agdestein og Jon Ludvig Hammer med på teamet

TV2 sin bloggdekning med GM Aryan Tari

Mobildekning med bare brett og brikker

Sjakk-VM 2016: Magnus med edruelig remis i sjette matchparti


Føler Magnus at Caissa har forlatt han? Eller sikter han mot stjernene som alltid?
Det er stundens alvor i NYC!

Foto: World Chess by AGON  |  De offisielle hjemmesidene


Det 6. matchpartiet endte med remis etter en intensiv, men kort fight, der Magnus var i hjemme-forberedelsene sine stort sett hele veien med svart, mens Karjakin måtte finne noen presise hvite trekk over brettet underveis i partiet. Det var godt å se at Magnus i dag var fornøyd med remis etter at han ble rystet av utfordreren i det 5. matchpartiet. Det vitner om å være realistisk! I følge den russiske sjakkskole skal en som kjent være fornøyd med remis etter et nederlag i en slik match fordi det er viktig å komme psykologisk tilbake før en kan slå knallhardt tilbake. I går tapte riktignok ikke Magnus, og uansett er det hans agenda å alltid spille på gevinst, men det virket altså i dag betryggende å se han være fornøyd med denne remisen og å høre han si at han ikke må bevise noe med svart i denne matchen. Grunnen til at jeg liker å høre dette er at kampbildet så langt har vært ganske så ensrettet. Magnus har vunnet åpningskrigen, og han har ofte kunnet spill nesten risikofritt på to resultater, og er det tegninga for denne matchen så vil Magnus vinne den til slutt om han beholder roen og ikke gjør noen klare tabber.

Inn mot det 6. matchpartiet kom spillerne fulle av følelser og fulle av både forventninger om hva partiet ville bringe, og frustrasjon over det matchen så langt har bydd på. Jeg tenker da først og fremst på Magnus. Karjakin virker å være en særdeles kald fisk som har kommet fra de russiske farvann kun for å svømme i sjakkbobla si - og da tenker jeg på det å spille god sjakk i New York er pre nr. 1 for Karjakin. Der ligger fokuset og han spiller og spiller og tenker ikke så mye på noe annet en å forsøke å finne det han mener er det beste trekket til enhver tid. Han kjenner verdensmester Magnus Carlsen på gangen, og vet at dette er en spiller som det er vanskelig å slå. Derfor nøyer han seg med å spille godt og ser hvor kursen bærer han. Karjakin sitter altså rolig i kajakken sin.

Den største forsvarskjempen gjennom tidene heter Tigran Petrosian og han var nifs til å frata motstanderen alt spill, og så nøye seg med remis. Ulf Andersson er en annen slik kjempe, men stort sett spiller en da for passivt, vinner for få partier og kommer aldri helt opp i verdenstoppen. Så disse er spillerne som bekrefter regelen om at aktiv sjakk er best. Kasparov er jo en av den aktive sjakkens største eksponenter og Petrosian var lenge en nøtt å knekke for Kasparov. I det første oppgjøret deres ble det remis i Banja Luka i 1979, men så i de to neste oppgjørene mellom Petrosian og Kasparov, så tapte den nye mesteren Kasparov begge partiene. Han ville for meget! Spassky ga han så et godt råd som Kasparov fulgte i de beste partiene. Rådet fra Spassky - mannen som nedla Petrosian i en VM-match i 1969, var å ikke prøve å knuse begge ballene til Tigran - men å skvise først den ene av dem og så den andre. I motsatt fall ville nemlig Petrosian slå knallhardt tilbake, så lange han kunne. Nyttig lærdom der og noe å ta med seg på veien for Magnus i kampen mot Karjakin.

Jeg ble litt skremt da Magnus plutselig reiste seg i båten der Karjakin satt rolig og prøvde å skape ubalanse og uro i båten selv - for hvem detter da ut først tenkte jeg? Magnus som står og tar sjanser, eller eskimoen Karjakin som alltid er beredt og som sitter der som en påle i sin kajakk og aldri faller ut. De par gangene han har tilsynelatende veltet har han i tillegg tatt en eskimo-rulle og kommet seg opp med hodet på rette siden igjen. Karjakin har rett og slett spilt godt i sjakk-VM og han fikk mye velfortjent skryt av Magnus på pressekonferansen i dag selv om en kjip kar som meg, godt kunne sett at Magnus var litt mindre raus med sin rival akkurat under VM-matchen der all nyervervet selvtillit går med i kampen for å knekke Magnus og frata han VM-tittelen.


I want to be a part of it: New York, New York... Mange nordmenn er nå på plass i NYC!
Foto: Petter Fossan på Facebook 

Men Magnus visste hva han gjorde da han reiste seg i båten og spilte en gambit. Han spilte nemlig en gambit i spansk som ligner på den kjente Gajewski-gambiten og på Marshall-gambiten - og med stø hånd - og mye tjukk teori i bakhånd, spilte Magnus er sterkt parti der Karjakin aldri slapp til ved rattet og fikk kjørt sitt eget løp. I stedet ble den russiske utfordreren nok en gang tatt på senga, og nok en gang fikk Magnus inn den første åpningsoverraskelsen, slik at Karjakin endte opp med å bruke både tid og krefter på å finne trekk mens Magnus fortsatt var inne i preppen sin. Det endte dog med at Karjakin spilte meget godt han også, og muligens kunne han fått en ørliten fordel om han fant noe bedre enn 25.Tc1!? som leder til ytterligere avbytter og en klar remis. Uansett var Magnus aldri truet på noen som helst måte i dette partiet og en kort, kontrollert remis før fridagen tror jeg var en perfekt oppskrift for Magnus, som nå kan ta det lugnt også i neste svartparti for så å vise mer ambisjoner med hvit igjen på mandag.

Matchen er nå halvveis og Karjakin har imponert alle med sin standhaftighet og sin indre styrke og ro. Den standhaftige tinnsoldat har forsvart seg som en helt så langt - så gjenstår det å se hvem av de to - Magnus eller Karjakin som stikker av med stykkets ballerina når gjort er gjort og spilt er spilt. Den vakre VM-tittelen og tinnhjertet til Caissa er stykkets ballerina må du vite. Staken øker altså for hvert parti som blir remis, og det var noe betryggende ved Magnus sitt edruelige spill i dag. Han og teamet hans tar dette på ramme alvor og har tatt inn over seg at staken nå er høy - at det rett og slett spilles highstakes sjakk, der kjørereglene er litt annerledes enn ved starten av en match. Prisen for å tape er nå nemlig mye høyere enn tidlig i matchen - og dette vet selvsagt Magnus.

På den annen side er gevinsten for å vinne enda høyere, og Magnus må derfor balansere regnestykket sitt, ta få sjanser og spille lenge på de gode stillingene han får. Det betyr i bunn og grunn et godt, safe åpningsspill med svart - og litt mere lekent spill med hvit. I et slikt relieff er det lett å tenke seg at det var dristig av Magnus å ofre en bonde i dag, men han lekte en lek som han kjente ut og inn - og som han dermed var klart best forberedt på. Det er ikke særlig farlig å høre eventyret om Bukkene Bruse for N'te gang for et barn. Like lite farlig er det å spille en gambit når den scorer godt for tiden og du kjenner den både ut og inn. Dette var kalkulert risiko.

Anands tidligere sekundant, GM Grzegorz Gajewski, introduserte sin Gajewski Gambit under en turnering i Pardubice i 2007, og etter det har gambiten tatt verden med storm. Den er nemlig en av få sunne gambiter med svart og slik liker store mestre og stormestre å spille. Aktiv god sjakk med en liten gambit, men uten for stor risiko for å tape på grunn av minusbonden. Dette er altså en av sjakkens siste små genistreker på åpningsfronten - og åpningen oppstår etter: 1. e4 e5 2. Nf3 Nc6 3. Bb5 a6 4. Ba4 Nf6 5. O-O Be7 6. Re1 b5 7. Bb3 d6 8. c3 O-O 9. h3 Na5 10. Bc2 d5!?. Magnus sin gambit er en slags avart av denne gambiten, og er en moderne spillemåte i spansk forsvar. Får vi se denne åpningen flere ganger under VM? Kanskje - men jeg har mine tvil - da Magnus heller vil teste Karjakin i en ny overraskende svartåpning.

Når Magnus er ferdig med sine to svartpartier - altså når han forhåpentligvis har kommet seg gjennom svartpartiet han har på søndag - kan han se frem til de siste 5 partiene av matchen der han trolig vil spille hvit i 3 av disse 5 partiene. Forbeholdet er om en av spillerne mot alle odds avgjør matchen alt etter 11 partier. Det er fortsatt fullt mulig - men lite sannsynlig med det kampbildet vi har i øyeblikket. Magnus kan altså glede seg til et siste hvitparti i langsjakken der han muligens kan avgjøre VM-tittelen selv. Derfor gjelder det å sitte rolig i båten, gripe de sjansene han får og prøve å minimere Karjakin sine scoringssjanser. Det gjør han trolig best ved å fortsette å variere svartåpningene sine og ved å søke en liten, risikofri hvitfordel der han kan. Matchen har resultatmessig gått Karjakin sin vei på mange måter og Magnus må spille klokt i fortsettelsen om ikke dette skal bli en ren nervebatalje der Karjakin har sine klare sjanser.

Matchen kan ellers minne litt om kandidatmatchen mellom den store forsvarskjempen Petrosian og Viktor Korchnoi i 1971 som startet med 8 remiser før Petrosian vant sitt siste hvitparti - og så remiserte det hele hjem i 10. matchparti som svart. Dette er nok Karjakin sin våte drøm i denne VM-matchen. Å vinne et av de siste partiene slik at Magnus ikke rekker å slå tilbake før det er for sent. Petrosian og Karjakin kan ellers ikke sammenlignes. Mot Korchnoi i 1971 spilte Petrosian en taktisk matchstrategi som gikk mot det bisarre da han brente de 4 første hvitpartiene sine på en måte vi aldri har sett maken til hverken før eller siden i sjakkhistorien. Men i det 9. matchpartiet storspilte en inspirert Petrosian - og vant i stor stil og sikret seg seieren og spill mot Bobby Fischer senere i en kandidatfinale. Sånn kan en sann mester som Tigran Petrosian leke seg til seier - men jeg har liten tro på at Karjakin vil klare det samme mot Magnus.

For bak resultatene finnes det også en historie - nemlig historien om isfjellet. Denne historien forteller at det vi ser, sjeldent er hele bildet. Vi ser nemlig at toppen på isfjellet er lite, eller at det er spilt mange remiser, og at det fortsatt er jevnt resultatmessig. Men historien har også en bakside vi ikke ser så klart - og det er at det flyter et berg av et isfjell under overflaten og i sjakklig sammenheng i vår fortelling symboliserer dette berget forspilte sjanser for Magnus. Han er nemlig den som har hatt virkelig store scoringsmuligheter og holder han trykket oppe - vil seieren komme til slutt. Det er jeg overbevist om. Kunsten når en er klart best er å ikke ta mer i, enn at en har stålkontroll bakover på banen også. For Karjakin er en stor kontringsmester og får han først sjansen vil han gripe etter den.

Karjakin er også mye sterkere i angrep enn de fleste er klar over - i hvert fall enn de fleste våger å si høyt nå for tiden. Han vant blant annet et flott, ubalansert parti, mot Caruana i kandidatturneringa under sterkt psykisk press og med de hvite brikkene i siciliansk. Jeg tenker at han kommer til å dra frem angrepsmusklene så raskt han føler at det er rett resept ut fra stillingens krav, så åpningskampen er og blir viktig og det er først og fremst der Karjakin har sviktet litt i forhold til forventningen på forhånd. Jeg er jo overrasket over at Karjakin har sittet så rolig i kajakken sin til nå, men når han har overlevd de første 6 strykene, så bør han utvilsomt fortsette sin ferd og sin strategi ved å spille solid som svart - og spille litt mer aggressivt som hvit. Magnus liker seg nemlig ikke så godt lenger som ved matchstart og når nerver melder sin ankomst - da kan mye skje.


Formann P. er på plass i New Yorks "Washington Square Park" der en av hustlerne stilte velvillig opp
Foto: Privat for bloggen Sjakkfantomet
 

Nå er det altså fridag på lørdag, og svært mange norske sjakkfans ser ut til å ta turen til New York denne langhelga for å følge matchen fra sidelinja. En god venn av meg var i dag i Washington Square Park og der gikk han i Josh Waitzkins fotspor! Du husker Josh og Vinnie? Heltene fra filmen Searching for Bobby Fischer som er tidenes sjakkfilm. Du kan se et fantastisk klipp fra filmen her. Den filmen ga sjakkbohemene i Washington Square Park i New York all den oppmerksomheten de kunne drømme om - og i dag valfarter turistene under sjakk-VM til parken for å ta et slag med en av bomsene der som om de var i sjakkens Mekka. Spillerne som frekventerer denne parken er også habile spillere - min venn tapte som seg hør og bør - men med en innsats på usle 5 dollar så unte han nok også hustleren pengene sine.

Uansett er New York en flott sjakk by med ærverdige Marshall Chessclub på Manhattan der Bobby Fischer i 1956 «Århundrets sjakkparti»! Du husker mot hvem håper jeg? Riktig, det var mot Donald Byrne. Det skjedde i Rosenwald Memorial Tournament og Bobby var bare 13 år gammel og spilte stå storslått offersjakk at herligheta gikk verdens rundt i årene som kom, og den dag i dag går det gjetord om dette partiet. Da begynner neste parti på søndag kl. 20.00 norsk tid med Magnus som svart - vær beredt!

Her er 6. matchparti med Magnus som svart og med Sjakkfantomets kommentarer:

 

 

Her er steder du kan følge med på 7. matchparti, søndag 20. november 2016:

Den offisielle hjemmesiden med dekning der Judit Polgar er toastmaster

Chessbomb med analyse av Stockfish

Chess 24 med analyse av Stockfish og kommentarer og analyser ved blant annet GM Svidler & GM Gustafsen

Den norske superdatamaskinen Sesse som opererer Stockfish på tunge dybder

Internet Chess Club som har en lang rekke stormestre som skal kommentere

Chess.com gjør det enkelt og gratis

NRK direktesender VM gjennom hele mesterskapet med Torstein Bae & Co

VGTV har Mads Andersen, Simen Agdestein og Jon Ludvig Hammer med på teamet

TV2 sin bloggdekning med GM Aryan Tari

Mobildekning med bare brett og brikker

Sjakk-VM 2016: Magnus ble skremt i femte matchparti


Magnus ble rystet av Karjakin i femte matchparti og var på randen av nederlag for første gang
Foto: World Chess by AGON  |  De offisielle hjemmesidene

 

Det er ikke ofte de fem første partiene av en VM-match ender med hele fem strake remiser. Det har faktisk bare skjedd to ganger siden 1987 da jeg begynte å følge VM-matchene tett - dette er altså tredje gang i min tid og første gang med Magnus. Vi husker vel alle Kasparov vs. Anand 1995 som hadde en endeløs remisrekke på hele åtte remiser før det smalt i det 9. partiet der Anand vant! Så smalt det tett som hagl i partiene videre og Kasparov tok to raske seire i parti 10. og 11. - og kontrollerte etter dette denne matchen og vant en overbevisende VM-seier over Vishy. I 2012 var Anand atter en remiskonge - denne gang i oppgjøret mot Boris Gelfand der de første seks partiene endte remis før det ble et fyrverkeri med smell i, både i det 7. og det 8. matchpartiet. Også denne gang ble remisrekken brutt av en seier til hver av partene. Året etter skulle remiskongen Anand opp mot Magnus, og der - i Chennai 2014 - endte de fire første partiene remis før remisrekken ble brutt i femte og sjette parti. Det kan fort skje igjen at Magnus får hull på byllen og vinner to på rappen, men under det 5. matchpartiet var det utvilsomt Karjakin som styrket sjansene sine og han er den som har best grunn til å være fornøyd inn mot de to hvite oppgjørene han har i 6. og 7. runde.

Magnus ble altså rystet i det 5. matchpartiet der han fort kunne tapt etter en liten tabbe i trekk 40 og en stor tabbe i trekk 41. Selv sa Magnus etter partiet at han var heldig som ikke tapte partiet etter det trekket han gjorde i trekk 40 - men at det på en annen måte ble litt feil å si at han var heldig som unngikk tap i et parti der han nesten hele veien frem til trekk 40 hadde presset "risikofritt" på seier. Allikevel var det et stort fremskritt for Karjakin at han klarte å utnytte unøyaktigheter i Magnus sitt spill og at han fikk opp en komplisert stilling inn mot tidskontrollen med angrepssjanser for svart der også hvit kunne gjøre feil - og gjorde faktisk feil. Magnus hadde nemlig glemt å skrive ned et trekk underveis - noe han oppdaget ved tidskontrollen ut fra Karjakin sin notasjon. Magnus lette så febrilsk etter stedet der det hadde blitt feil - fant det ikke - og måtte gjøre et raskt trekk 40 for ikke å tape på tid i trekk 39 slik han gjorde det mot Korchnoi i Drammen i 2004/05. Det raske trekket var en klar tabbe! Slikt kan skje, og det viser bare at Karjakin sitt sedate forsvarsspill kan slå frukter av seg i lengden om Magnus stanger hodet for lenge mot veggen uten å få et helpoeng ut av det.

Åpningen ble i dag italiensk - denne klassiske skolesjakkåpningen som en spilte så mye på 1800-tallet og som norske skolebarn læres opp i av sine ivrige instruktører som gjerne vil lære barna de tre grunnprinsippene som alle åpninger er tuftet på - men som særlig italiensk viser klart og tydelig. Jeg snakker selvsagt om utvikling av brikkene, av å få kongen i sikkerhet og av å få innflytelse over sentrum. Disse tre grunn-stenene er alle åpningers strategiske mor. Så når Magnus spilte italiensk var det nok mange hobbyspillere som jublet. Åpningen har førøvrig vært svært lite spilt i VM-sammenheng - og sist en verdensmester spilte dette i en VM-kamp - var i 1981 da Karpov hedret det italienske publikumet i Merano ved å spille nettopp italiensk i Italia!

Magnus spilte åpningen på en moderne måte med pågang på dronningfløya og unngikk et tidlig fremstøt i sentrum. som ofte fører til forserte varianter i denne åpninga. Han tok dog sentrum senere med 11.d4! og kanskje var han fortsatt inne i forberedelsene da - selv om jeg har mine tvil. For da Karjakin smelte til med et skinnoffer i klassisk stil på e4, så spilte kanskje ikke Magnus det aller beste - ikke vet jeg. Uansett fikk vi da en stilling som var tveegget der Sergey hadde en god struktur, og et løperpar, etter Magnus sitt særs interessante 14.Lxf7+!?. Etter dette begynte Magnus så å storspille med trekk som Sc5! og Ta3!, før han gjorde et høyst tveegget trekk igjen da han hoppet inn på e5 med den andre springeren. Tilsynelatende var dette prematurt da Karjakin kunne gå i angrep med 19...Dh4! - noe Karjakin også gjorde. Menn vår venn fra Russland klarte ikke å følge opp det mest aggressive spillet, og med 20...La7xc5?! gikk tankene mine straks tilbake til Karjakin sitt svake 19...La2xc4! i fjerde matchparti. Strukturen var nemlig temmelig lik på dronningfløya. I bunn og grunn var det likt og med en springer for Magnus på c4/c5 og en løper for Karjakin på a2/a7 var mye svært likt altså. Men igjen så ikke Karjakin styrken i den sterke løperen sin og han byttet den umotivert av mot Magnus sin springer. Det førte i det femte partiet til at Magnus ikke måtte gjøre noe mot a5-trusselen til svart som lå i luften og var sterk. Svakt spill av Karjakin rett og slett.

Det er forøvrig interessant at Magnus gang på gang i denne VM-matchen gir slipp på løperparet sitt, og bytter ut en løper for en springer. Kanskje er det tilfeldig og Magnus har kanskje bare følt at det var "stillingens krav" - eller det kan være en mere dypsindig strategi bak det hele fra Magnus sin side. Har han en plan bak det hele? Det er ikke umulig at han har sett en svakhet hos nettopp Karjakin i det å traktere løperen rett? Eller kanskje regner han Karjakin som springerens venn og vil kvitte han med disse brysomme brikkene først som sist? Ikke vet jeg - men tanken er interessant å leke med. Uansett fikk Magnus etter 20...Lxc5 en stilling der jeg trodde de kom til å spille på bare to resultater i dette partiet FØR jeg så Karjakin sin geniale plan Kf8-e8-d8-c8!! For en spiller! Når Magnus ikke grep sjansen til å forsere spillet med 27.g4! Le6 28.f4!, så fant altså Karjakin ut at han hadde vunnet nok tid til å gjennomføre denne geniale planen for svart!

Som tenkt, så gjort, og helt mesterlig spill av Karjakin spør du meg. Karjakin førte rett og slett kongen over i forsvar av den svake b-bonden og samtidig ut av slagmarken der han visste at krigen ville stå - nemlig på kongefløya! Etter dette ble Magnus uforsiktig og ting skjedde som kunne ført til et tap for vår mann. Han spilte rett og slett en rekke svake trekk rundt tidskontrollen - og før han klarte å stoppe blødningen så det riktig så ille ut selv om datamaskinevalueringene aldri tok helt av, så en helt klar og entydig at seier var nær for Karjakin. Men superdatamaskinen Sesse så altså en redning som den så ofte gjør. Allikevel vil jeg hevde at Carlsen sto med begge beina godt plantet i møkk og at han sank lenger og lenger ned før Karjakin begynte å spille slapp sjakk. Da våknet Magnus! Han begynte å spille kreativt og godt og reddet remisen i dag. Herlig for de norske fargene!

Men Magnus hadde en nær døden-opplevelse og var tydelig irritert på seg selv over det som skjedde rundt tidskontrollen der han rotet det til og kunne ha tapt. Han vil nok også oppdage at Karjakin spilte meget sterkt i faser av dette partiet når han ser over det og innse at det nesten ble et tap på han i dag. For første gang i matchen var det altså Karjakin som var nærmest seier i et parti. På pluss-siden for Magnus er det faktum at han nok en gang vant åpningskampen og at han fikk opp best stilling i midtspillet og kunne presse på. På minus-siden er det faktum at Karjakin denne gangen rystet mesteren - Magnus så tapet inn i kvitøyet før han dyttet det fra seg, og etter en slikt møte med skjebnen er en ikke like tøff i trynet lenger. En skjønner at utfordreren kan vinne partier - og skjønner en først denne sannheten, så får man fort bange anelser og kan oppleve en liten eksistensiell krise. Der en får var sikker i sin sak - er en ikke like sikker lenger. En skjønner nemlig i samme øyeblikk at om et parti går tapt, kan også hele matchen gå tapt. Derfor sier jeg at dette partiet rystet Magnus og at det ga Karjakin¨, og hans team, nytt pågangsmot.

I morgen, fredag spilles 6. matchparti der Magnus spiller med de svarte brikkene som han også vil ha i 7. matchparti som spilles etter en hviledag på lørdag - altså på søndag. Jeg forventer at Karjakin vil fortsette sin strategi med lett aggresjon - som vi har sett i de to siste partiene. I begge disse oppgjørene har Magnus gjort en fremdragende jobb med å nøytralisere Karjakin sitt åpningsinitiativ! Fordi Magnus har lyktes så til de grader betyr ikke at han kommer til å lykkes to ganger til med svart, og da kan vi fort få det spennende rundt TV-apparatene igjen. Magnus sin flotte plan med Sc4! i det fjerde partiet, og hans like flotte plan med Sc5! fulgt av Ta3! i det 5. matchpartiet sier meg at Magnus er i bra form, og at vi har mye god sjakk å se frem til. Gled dere!

Men Karjakin skal ha ros for spesielt tre ting så langt. Det ene er at han i de siste to partiene har klart å få opp kompleksitetsgraden i stillingene slik at også Magnus også kan gjøre feil. Det er viktig og der var ikke Anand alltid like god. Det andre er at han har vært meget sterk i forsvar, og det tredje er at han har funnet en rekke aktive forsvarsressurser i partiene som har reddet han gang på gang på gang. I femte matchparti så vi det aktive Kf8-e8-e8-c8! fulgt av g5! og h5! og d4! Som alt var gode trekk og slikt setter selv Magnus på prøve. Karjakin har etter mitt syn nå styrket sine sjanser i matchen etter det 5. matchpartiet i VM. Han har nemlig vist at kan vinne partier og han har med det rystet Magnus lett. Karjakin har vist oss mye godt forsvarsspill. På den annen side har han enda ikke vist angrepsspill av virkelig klasse, og selv om vi vet at han kan den biten også - så var han ikke så kvass i dag i angrepet som en VM-utfordrer burde være. Magnus på sin side virker kvass både i forsvar, og i det å få opp gode stillinger på brettet - og han virker helt klart fortsatt til å være den klart mest sannsynlige verdensmesteren etter at VM-matchen 2016 i New York er over.

Før det femte matchpartiet tippet jeg i en prat med en venn av meg at Magnus ville over presse og tape med de hvite brikkene. Jeg var altså skremmende nær i å få rett. Hvorfor fikk jeg plutselig denne innskytelsen etter å ha hatt klokkertro på Magnus hele veien? Jo, fordi hovmod ofte står for fall. Magnus virket utrolig selvsikker i noen intervjuer etter fjerde matchparti og var så ovenpå at jeg tenkte at det ikke kunne være sunt i forhold til det å ta Karjakin seriøst, og i forhold til det å komme inn i bobla si under partiene. Dessuten er det ofte slik at tapte sjanser gir tapt energi, mens poeng vunnet gir vunnet energi. Slik sett kan vi kanskje være glad for at Magnus ble presset, men slapp med skrekken? At han nå fikk en realitets-sjekk som gjør at den nødvendige nervøsiteten kommer tilbake igjen og adrenalinet gjør da en viktig jobb tenker jeg. Det som skjedde i femte matchparti har altså mange psykologiske implikasjoner og det er vanskelig å gi noen fasit på utslagene her. Derfor er jeg spent på de to neste partiene der jeg tror vi minst får et avgjørende parti! Neste parti er fredag kl. 20 - vær beredt!

Her er det 5. matchpartiet med Sjakkfantomets kommentarer:

 

 

Her er steder du kan følge med på 6. matchparti, fredag 18. november 2016:

Den offisielle hjemmesiden med dekning der Judit Polgar er toastmaster

Chessbomb med analyse av Stockfish

Chess 24 med analyse av Stockfish og kommentarer og analyser ved blant annet GM Svidler & GM Gustafsen

Den norske superdatamaskinen Sesse som opererer Stockfish på tunge dybder

Internet Chess Club som har en lang rekke stormestre som skal kommentere

Chess.com gjør det enkelt og gratis

NRK direktesender VM gjennom hele mesterskapet med Torstein Bae & Co

VGTV har Mads Andersen, Simen Agdestein og Jon Ludvig Hammer med på teamet

TV2 sin bloggdekning med GM Aryan Tari

Mobildekning med bare brett og brikker

Sjakk-VM 2016: Magnus så nær, så nær i fjerde parti

x-default
Magnus var så, så nær med svart nok en gang i fjerde matchparti! Bittert!
Foto: World Chess by AGON  |  De offisielle hjemmesidene

Så er fire partier av VM-matchen over, og det er på høy tid å komme med noen analyser av det som skjer i New York. Jeg nevnte tidlig at vi vet mer når fire partier er ferdigspilt slik at vi har sett to hvitpartier fra utfordreren. Det første som slår meg er at Karjakin ikke er i sin beste form. Til det har han oversett for mange grove ting i variantberegningene sine og han må spille seg i form for å ha noen som helst sjanser i denne VM-matchen. Presisjon er alfa og omega i sjakk. Så langt har det nemlig vært spill mot et mål der Magnus har diktert åpningsspillet - og dermed fått spillet inn i sitt spor i midtspillet der han fratar Karjakin alt motspill og spiller mot kun to resultater; vinst eller remis. Får Magnus er det å spille mot to resultater hele veien lykken for da taper han aldri denne VM-matchen, så enkelt er det. Karjakin kan ikke mene at han skal ryste Magnus ved det første slaget han sender over brettet - slikt må nemlig virke over tid - så derfor må Karjakin ta grep allerede nå om han skal spille seg inn i denne VM-matchen og få reelle sjanser mot slutten.

Fjerde matchparti startet med 1.e4 fra Karjakin som vi nå kan regne med at han vil spille i resten av hvitpartiene også da dette er VM-preppen hans. Igjen spilte han litt forsiktig, som en gjerne gjør i vår tid, med 8.h3 som er et kjent anti-Marshall trekk. Grunnen til at en spiller mer forsiktig i vår tid er selvsagt fordi svært skarpe åpninger som Marshall-gambiten er så ut-analysert og fører til så forsert spill, med mange av-bytter, at det blir for lite spill igjen på brettet til slutt for begge parter. Da hjelper det ikke at hvit ofte sitter igjen med en akademisk fordel i disse stillingstypene - siden svart vet hvordan forsvarsplanen ser ut.

Karjakin søkte i fjerde matchparti for første gang en angrepsstilling - noe jeg hele veien har vært klar på er rett resept for han! Endelig fikk han opp noe som lignet en interessant stilling på brettet for begge partner - med skarpt spill i sikte. Han overførte brikker til kongefløya, og alt var teori lenge og da Karjakin spilte 15.Df3! fort, likte jeg stillingen til hvit best til tross for at svart objektivt sett står helt OK. Magnus hadde tross alt fått til flere av målene svart har i spansk åpning. Men så regnet Karjakin feil da han slå på h6 med løperen. Han hadde rett og slett oversett styrken i 18....Dc6! fra Magnus. Som en slu rev satte Magnus inn et freidig motstøt i sentrum, og da Karjakin slo på c4 i neste trekk, fratok han seg selv alle sjanser i partiet da Magnus da også fikk løperparet og en svakhet på b2 å spille mot. I fortsettelsen ble det å temme, temme og klemme for Magnus. Han spilt flott sjakk og med sterkt spill ble Karjakin drevet på defensiven. Til slutt søkte Karjakin å bryte ut av tvangstrøya Magnus hadde kledd på han og med det aktive, men også svake 37?h4?! fikk Magnus vei i vellinga da han kunne bytte sin svake d-bonde mot hvits h-bonde slik at svart fikk en bondemajoritet på kongefløya som var meget sterk! Denne skulle avgjøre partiet Magnus sin vei - det var planen.

Altså så meget lovende og klart ut inntil Magnus spilte 45...f4? - som fikk Nakamura til å se svart på twitter - og oss andre til å lette på øyenbrynene; ble ikke stillingen på kongefløya nå litt for lukket for at svarts konge kunne slippe inn? Jo, den ble dessverre det. Magnus hadde glemt å frykte en av de eldste forsvarsoppstillingene i sjakk - nemlig fortet. Et fort, eller en festning som vi ofte sier på norsk, er en forsvarsoppstilling der motstanderen i sluttspillet ikke får kongen, og dermed brikkene, med seg inn på motstanderens leir og dermed røyket motstanderen ut. Planen i sluttspill er jo enten å erobre de siste bøndene, eller føre en egen bonde frem eller å sette sjakkmatt og dette går ikke når en ikke kommer inn på motstanderens siste rest av territorium.
Magnus har for øvrig liten tro på dette med fort, og han har fra unge år av brutt ned det ene fortet, etter det andre med tålmodig og sterkt spill. Ofte er det nemlig slik at når en får satt opp fortet, så slipper en før eller siden opp for trekk - og kommer i en eller annen type trekktvang. Men Magnus fant ingen trekktvangssituasjon mot Karjakin, som imponerte stort i forsvar i dette partiet som ebbet ut i remis.

Jeg husker godt Benoni-partiet mellom Magnus Carlsen og Kjetil A. Lie under Landsturneringen i 2004. Magnus var hvit og han var i midtspillet under kraftig press fra Kjetil A. Lie og sto regelrett til tap i en svært skarp og komplisert stilling rundt trekk 30. Men Magnus kom over i et vunnet sluttspill der Lie forsøkte å forsvare seg ved å bygge et fort med K+T+ 2 bønder mot K + D. Det gikk ikke, etter en lang og spennende operasjon fra Magnus sine styrker klarte kongen å trenge forbi tårnet og alt håp var ute for svart som tapte dette oppgjøret. Jeg tror det var i det øyeblikket Magnus mistet respekten sin for fortets kraft i sjakk, selv om han selvsagt kunne mye om denne siden ved sjakkspillet allerede - så ble han ikke imponert.

Matchen mellom Magnus og Karjakin står nå 2-2. De har følt hverandre på tennene i de to første partiene og Magnus har latt Karjakin kjenne pisken i de to siste partiene. Det begynner å tegne seg et bilde. Bildet er at Magnus fører matchen - det er han som dikterer stillingstypene de kommer i og det er han som er nært den første scoringen i matchen som totalt vil forandre på kampbildet fordi den tapende part må legge mer i potten når et slikt resultat kommer. I hvert fall må Karjakin det. Så selv om det er Karjakin som på papiret tjener mest på en lang remisrekke - han er jo den klare underdogen og en seier fra han på stillingen 4-4 vil selvsagt være dramatisk for Magnus - så føler jeg at Magnus sine aksjer steg etter fjerde matchparti. Hvorfor det? Jo, fordi vi må se bak resultatene også. Vi kan ikke kun se oss blinde på scoren i matchen - men må tenke psykologi og ferdigheter også.

Kunnskapsmessig i åpningen er Magnus helt på høyde med det beste fra Russland i denne matchen og det skuffer meg på Karjakin sine vegne. Det er nemlig overraskende at Karjakin ikke kan åpningene sine ordentlig slik at han sitter igjen med en liten åpningsfordel og sin stillingstype ved trekk 20. Det har han enda ikke gjort og det er for dårlig av en VM-utfordrer! Ferdighetsmessig er han i en egen divisjon. Han presser Karjakin ned i benk og holder han der resten av partiet. Med et slikt kampbilde kan ikke Karjakin vinne VM-matchen - han trenger forandring i fortsettelsen. Den lille forandringen så vi i 4. matchparti der partene fra trekk 8 - 18 kjempet om initiativet begge to. Karjakin tapte den kampen etter Magnus sitt sterke 18...Dc6! og da var det nesten kjørt for han etter noen få svake trekk til. Bare et mirakel reddet russeren i dette partiet og mirakelet het "et fort". Karjakin må altså i det 6. og 7. matchpartiet fortsette å styre spillet mot angrepsstillinger, han må fortsette med å kjempe hardt om initiativet og han må regne mer nøyaktig. Da kan det gå hans vei, men enn så lenge ser det særdeles lyst ut for Magnus spør du meg.

I det femte matchparti har Magnus hvit og dette vil være et fint tidspunkt å la kverna male videre for Magnus Carlsen. Ja, for jeg tror Karjakin vil velge solid spill med svart i dette oppgjøret for å satse sine aksjer på hvit i de to neste oppgjørene. Men da blir faren igjen at han blir for passiv. Det er ikke lett å spille lange forsvar i sjakk der du må velge mellom passivt og aktivt forsvar. Blir du passiv for lenge vil du bli skviset tilbake og taper. Og blir du aktiv på feil tidspunkt kommer overmakten og slakter deg. Det kunne Magnus gjort da Karjakin ble over aktiv med h4? - fulgt av planen Sh3! - i det fjerde matchparti og jeg tror Magnus hadde vunnet dette mot tilsvarende motstander i 9 av 10 tilfeller. Dette var altså unntaket som bekreftet regelen og der fortet holdt stand. Faren nå er at Magnus går lei, og ikke kjenner sin besøkelsestid, og mister litt fokus slik at toppgiret hans ikke får kverne og kverne til torsken sitter helt fast på kroken og bare kan dras inn. Dette tror jeg ikke vil skje - for Magnus virker veldig målbevisst og han har mye positiv energi for tiden og han er en tålmodig kar på mange vis. Neste matchparti er det femte, som begynner kl. 20.00 norsk tid på torsdag. Vær beredt!

 

Jeg har altså analysert det fjerde matchpartiet på Tromsø Sjakklubb sine sider, sjekk det ut:

 

Send meg videre til Sjakkfantomets analyser av fjerde matchparti!

 

Her er steder du kan følge med på femte matchparti, torsdag 17. november 2016:

Den offisielle hjemmesiden med dekning der Judit Polgar er toastmaster

Chessbomb med analyse av Stockfish

Chess 24 med analyse av Stockfish og kommentarer og analyser ved blant annet GM Svidler & GM Gustafsen

Den norske superdatamaskinen Sesse som opererer Stockfish på tunge dybder

Internet Chess Club som har en lang rekke stormestre som skal kommentere

Chess.com gjør det enkelt og gratis

NRK direktesender VM gjennom hele mesterskapet med Torstein Bae & Co

VGTV har Mads Andersen, Simen Agdestein og Jon Ludvig Hammer med på teamet

TV2 sin bloggdekning med GM Aryan Tari

Mobildekning med bare brett og brikker

Sjakk-VM 2016: Magnus en hårsbredd fra seier i tredje matchparti


Magnus var så nær, så nær en viktig seier i tredje matchparti! Hva skjer da i det fjerde?
Foto: World Chess by AGON  |  De offisielle hjemmesidene

Så er tredje matchparti over og hvilket drama det ble! Magnus fikk opp en Magnus-stilling. Altså en midtspillstilling som bare hvit kunne spille på vinst i - men der svarts remissjanser må sies å være stor for 99% av alle stormestre. Den siste ene prosenten er Magnus! Verdenstoer Fabiano Caruana twitret:

 

 

For Magnus valgte en åpningsvariant som regnes som svært beskjeden av åpningsteorien med 5.Te1 fulgt av 6.Sxe5 mot Berlin-forsvaret som Karjakin vartet opp med. Budskapet til Magnus med en slik åpning er, slik jeg ser det, flerdelt. Det viktigste budskapet til Magnus er likevel: "Jeg er fornøyd med bare en ørliten åpningsfordel med hvit bare du har nøyaktig 0% sjanse til å vinne." og "Dette tålmodige posisjonsspillet er min hjemmebane og her trives jeg". Pussig nok ser det ut til at Karjakin ikke ser skriften på veggen og det gjør ikke de fleste kommentatorene heller. De hyller Karjakin sitt spill, selv om:

A) Magnus har fått inn alle de tre åpningsforberedelsene så langt i matchen - han dikterer hva som spilles.

B) Magnus har fått spillet inn i sin rolige, posisjonelle bane i alle de tre partiene og han sier at han er fornøyd med midtspillene han har fått opp.

C) Kampen utkjempes kun i Magnus sitt terreng - Karjakin har ikke klart å få han ut av komfortsonen en gang!

Dette er plussene for Magnus og jeg er ikke alene om å tenke dette selv om få norske kommentatorer har nevnt disse punktene. Ruslan Ponomariov, ex-FIDE-verdensmesteren som hadde Karjakin i sitt VM-team tilbake i 2002 da Karjakin bare var 12 år gammel skrev på twitter:

 

 


Spot on Ponomariov! Skal Karjakin vinne denne VM-matchen må han gjøre tre ting slik jeg ser det:

A) Forsvare seg som en helt i vanskelige stillinger.

B) Ryste Magnus slik at Magnus også blir skjelven i enkelte partier.

C) Få spillet mer over i sitt spor - og det begynner ved å være den som dikterer åpningene - i hvert fall med hvit.

Karjakin får terningkast 5 for forsvarsspillet sitt som har vært utsøkt, men langt fra perfekt. Men hans tilnærming til matchen strides ellers de lærde om. Jeg er i mindretallet som altså mener at Karjakin tjener på å spille skarpere, mer regne-tung sjakk der han kjemper hardere for ubalanse og for initiativet fra start av. Når det er sagt er det meget tidlig i matchen fremdeles og det er liten tvil om at Karjakin har styrket sjansene sine i matchen noe etter dagens nervethriller der han kom ut på topp ved å spille hjem et viktig halvpoeng med de svarte brikkene. Psykologisk må han ha trukket det lengste strået i dag. Det betyr nemlig at Karjakin har startet matchen uten uhell - det gjorde ikke Anand i Sochi i 2012 der han tapte andrepartiet. Karjakin er nå inne i VM-boblen. Han har fått smake på nederlagets smertefulle pine, uten å ha tapt. Han så nemlig tapet i kvitøyet i 3. matchparti. Innsatsen høynes ellers for hvert parti som går og skulle ikke Karjakin sette Magnus på prøve med de hvite brikkene i 4. matchparti tirsdag - snur pendelen Magnus sin vei. Ja, for skal vi se objektivt på det hele, så er matchen inne i Magnus sitt spor og det betyr også mye. Resultatene - med mange remiser - forteller en historie som Karjakin kan være godt fornøyd med. Han matcher Magnus så langt. Men ser vi bak resultatene er det altså en annen historie å lese. Karjakin har gjort 151 trekk så langt i VM og unngått tap - men fortsetter det i samme sporet har jeg altså ingen tro på at han gjør 151 trekk på tilsvarende nivå uten å tape. I dag var han nemlig både litt heldig og selvfølgelig veldig dyktig. Men å leke med Magnus på Magnus sine vilkår går ikke i lengden da Magnus vil heve seg etter hvert som matchen skrider frem og han får blod på tann.

Derfor er tirsdagens parti et meget viktig parti. Hvis Karjakin da klarer å vise at han har skarpe tenner setter han en støkk i Magnus som er meget viktig å sette før Karjakin skal ha to hvitpartier på rad midt i matchen. Ja, for i 6. og 7. matchparti har Karjakin hvit og da skal trykk-kokeren koke for Karjakin om det skal bli godsaker på teamet hans. Derfor er jeg spent på alt som skjer tirsdag - det håper jeg du også er da jeg faktisk tror det fort blir en ny thriller. Skulle Magnus få spillet inn i sin bane nok en gang - med et langt sluttspill med spill på to resultater - så er troen god på at det blir norsk gull også i dette VM-et. Bevisbyrden ligger altså fortsatt på Karjakin, men mange tror han har noe i ermet og det gjenstår å se.¨

Magnus spilte altså kongebonden frem og gikk inn i spansk mot Karjakin i 3. matchparti. Da Karjakin svarte med Berlin-forsvaret valgte Magnus det mest solide en kan spille mot denne åpningen 5.Te1 og sa: "Sjekk hvor lykkelig du blir når jeg får sjanser til spill mot bare to resultater". Og lykkelig ble ikke Karjakin da Magnus fant en sofistikert og fin mulighet tidlig i spillet og spilte opp en liten, men bekvem fordel som han ruget på helt til Karjakin spilte det litt forhastede c5? Etter dette presset Magnus for seier og han spilte lenge meget godt. Han fikk en bonde over, men bøndene var splittet og vinstføringen var vanskelig. Likevel presset Magnus den russiske utfordreren fra skanse til skanse og det hele så rimelig tapt ut etter 70 trekk - og stillingen var trolig også helt tapt da Magnus gjorde en feil i trekk 70 som førte til at Karjakin kunne reddet seg, og så en ny feil i trekk 72 som førte til at Karjakin faktisk reddet seg.

Analysediagram: Så langt måtte Magnus se i en bi-variant og her måtte han se at stillingen var vunnet.



Analysediagram av Sjakkfantomet - her kan hvit gjøre langsomme fremskritt og vinne.
(Svart har her trolig et slags fort og klarer remis! Det er en påstand. - Denne påstanden er veldig feil!)

Uansett var det en meget spennende stilling og krig på brettet rundt trekk 70, og Karjakin dukket til slutt under for presset akkurat her med andre ord. Heldigvis for Karjakin returnerte Magnus feilen i trekk 72. Stillingen var da svært komplisert som du kanskje forstår, og partene var svært slitne. Men dette burde det gått Magnus sin vei, og jeg tror han føler irritasjon over at det ikke gikk hans vei. Magnus ble spurt om han var redd for at computeren kom til å finne en forsert vinstmulighet for han når han fikk sjansen til å se på partiet under pressekonferansen. På dette svarte Magnus: "Ja, absolutt!". Så nær, men akk så fjernt fra å vinne altså. På scorebordet står det nå 1.5 - 1.5, men Magnus er den eneste som har vært nær scoring i matchen. Likevel er Karjakin nå varm uten at noen ulykke har skjedd, så gjenstår det å se at han skaper egne sjanser over brettet. Vi gleder oss til fortsettelsen kl. 20.00 norsk tid tirsdags kveld. Vær beredt!

Jeg har analysert tredje matchparti på Tromsø Sjakklubb sine sider - da partiet ble for langt å legge ut her på blogg.no

Send meg videre til Sjakkfantomets analyser av tredje matchparti!

 

Her er steder du kan følge med på andre matchparti, lørdag 12. november 2016:

Den offisielle hjemmesiden med dekning der Judit Polgar er toastmaster

Chessbomb med analyse av Stockfish

Chess 24 med analyse av Stockfish og kommentarer og analyser ved blant annet GM Svidler & GM Gustafsen

Den norske superdatamaskinen Sesse som opererer Stockfish på tunge dybder

Internet Chess Club som har en lang rekke stormestre som skal kommentere

Chess.com gjør det enkelt og gratis

NRK direktesender VM gjennom hele mesterskapet med Torstein Bae & Co

VGTV har Mads Andersen, Simen Agdestein og Jon Ludvig Hammer med på teamet

TV2 sin bloggdekning med GM Aryan Tari

Mobildekning med bare brett og brikker

Sjakk-VM 2016: VM-matchen tok ikke av i andre parti

x-default
Karjakin fikk lite, eller ingenting, ut av de hvite brikkene i andre matchparti
Foto: World Chess by AGON  |  De offisielle hjemmesidene

Jeg har fulgt alle VM-matchene fra 1987, og fremover, med stor interesse. De før dette har jeg studert og prøvd å lære noe av - og aldri har jeg funnet to åpningspartier i et VM så kjedelige. Aldri! Snarere tvert om. I forrige VM-match presset Anand fra start av med de hvite brikkene, og Magnus gjorde det samme når han var hvit slik at partene virkelig ville noe i starten og de tok risiko. Vi fikk to avgjorte oppgjør på de tre første partiene og det var både full fart og mye spenning. Nå er det dørgende kjedelig og jeg føler at partene kjenner hverandre på tennene og viser stort forsvarsspill og tålmodighet, men ellers er det veldig lite å melde hjem om.

Tidenes VM-match fant sted i Reykjavik i 1972 da det amerikanske vidunderet Bobby Fischer tok opp hansken og nedkjempet hele den sovjetrussiske makteliten i sjakk sånn passelig alene. Som en Rambo stormet han frem med stor tro på seg selv og med stor sjakk på brettet. Forskjellen var kompleksitetsgraden i partiene. Fischer spilte kompleks sjakk og våget å gå ut av komfortsonen sin, det føler jeg at Karjakin ikke våger. Matchen i 72 startet som et fyrverkeri! Med tre store smell på rekke og rad. Først tapte Fischer, etter å ha satt bort løperen sin på tilsynelatende elementært vis i første matchparti, så dukket ikke den amerikanske eksentrikeren opp til det neste parti og dramatikken var på topp. Ville han komme tilbake etter 2-0? Ville han spille videre? Hans protester mot TV-kameraene som summet ble omsider tatt til følge og matchen ble ferdigspilt - men med 2-0 for Spassky. Så dro Bobby pisken frem og med en leken Benoni nedspilte han Boris Spassky etter alle kunstens regler i det tredje matchpartiet. Skapet ble satt på plass. Fantastisk! Hvilken sjakk som ble spilt! Tidløs, planfylt og god hele veien fra Vladivostok til Rom. Kamp på bare nevene og Bobby utspilte Spassky i fortsettelsen. Remis i fjerde matchparti og så 4 seire på 6 partier! Hvem gjør slikt? Utenomjordisk nivå spør du meg. Kun et sjakkgeni av Fischers størrelse kan gjøre noe slikt og selv Magnus er ikke i nærheten hverken i suverenitet i sin samtid eller i kunstnerisk innlevelse og publikumstekke. Etter dette var selvsagt matchen vunnet og Fischer kunne gire to hakk ned, og ta hjem matchen med mer solid spill. En fantastisk match som bare må oppleves.

Min største sjakkopplevelse i VM-sammenheng fant sted i 1987. VM gikk for seg i Sevilla i Spania det året og kombattantene Kasparov og Karpov ville begge så meget gjerne gå av med seieren og dramatikken var til å ta og føle på. Dette er kanskje tidenes sjakkmatch rent sjakklig sett. Drama hele veien og et sisteparti som tar pusten fra en hver ekte sjakkelsker. Så spennende, så interessant og helt enestående nervepirrende fra A til Å. Matchen åpnet med en rolig Grunfeld der Karpov presset litt, men aldri fikk en ordentlig fordel å spille på. Men alt i andre matchparti eksplodert det. Engelsk der Karpov presser e-bonden sin frekt og freidig helt ned til e3! Karpov vant så i stor stil og det var bare å bøye seg i støvet og ta av hatten på en og samme tid. Deretter fikk vi hele fire avgjorte partier før de kom til parti 12 som ble remis. Etter dette hadde Kasparov problemer, og i siste halvdel av matchen tok han bare en seier av 12 mulige - den kom som bestilt i det 24. matchparti der han måtte vinne for å få uavgjort i matchen, og dermed beholde VM-tittelen med et nødskrik. Seier ble det og Kasparov ble dermed tidenes verdensmester som beholdt VM-tittelen i totalt 6 tittelmatcher. Slikt smaker det fugl av.

Av Carlsen - Karjakin smaker det ikke like himmelsk - nei, det smaker rett og slett ikke. Her snakker vi striskjorte og havrelefse - kjedelig hverdagssjakk uten sting i spillet. Men en gjør det en må gjøre for å bli verdensmester i sjakk, og den enes brød er den andres død. Med det mener jeg at sjakk er et nullspill der det er slik at når den enes sjanser øker, så minskes den andres sjanser tilsvarende i matchen. Det er ikke noe midt i mellom. Det er ikke noe Thumbs up - two winners. Det at den ene vinner og den andre taper noe på en hver situasjon - hvis ikke status quo beholdes - gjør at alle avgjørelser er med på å avgjøre sluttresultatet. Også det å ikke røre rattet eller bremsen kan være en tabbe, da bilen da kjører rett av veien ved første og beste sjanse.

Jeg føler at andre matchparti gikk Magnus sin vei. Det var han som vant noe, og han vant mer enn det lille Karjakin vant i første matchparti ved å vise at han med letthet kunne holde Magnus stangen når Magnus bare fikk et ørlite press. For i dag var det Karjakin som skulle vise noe med de hvite brikkene. Vise muskler. Skremme Magnus litt idet minste. Skremme teamet hans før fridagen. Gjøre det litt ubehagelig å være Magnus. Enten at han fikk opp en press-stilling ut av det hele der han kunne presse i minst 20-30 trekk uten å spille bort hvitfordelen sin - og dermed vise oss en stor presisjon eller at han fikk opp en angrepsstilling der sjansene var vanskelig å vurdere, men der Magnus kunne gjøre feil. Noe slikt forventet jeg meg. Men Karjakin klarte ikke noen av delene. Han spilte alt for rolig og han utfordret Magnus på Magnus sin egen hjemmebane - i det rolige posisjonsspillet.

Med andre ord fikk Magnus for andre gang i matchen spillet inn i sitt spor og over på sin banehalvdel - inn i et kontrollert posisjonelt spill. Der er Magnus sterkest og har ikke Karjakin noe annet å by på blir dette en kontrollert seier for Magnus selv om den kan synes interessant fordi det trolig vil bli jevnt da Karjakin sjeldent taper. Allikevel har han ingen sjanser i denne matchen om han ikke vinner et parti eller to og der ligger hunden begravet. Karjakin må jage en seier. Det er ellers verdt å merke seg at Teamet til Magnus har fått inn begge de to nyhetene som så langt er spilt - her har Team Karjakin noe å hente.

Partiet startet, overraskende for meg, med 1.e4, noe som betyr at Karjakin må mene at han har noe på Berlinforsvaret da han med åpne øyne gikk inn i spansk åpning. Magnus overrasket litt ved å spille hoved varianten med 3....a6, og så lukket spansk som Karjakin besvarte med d3-varianten - altså 6.d3. Denne varianten ligner i bunn og grunn på Anderssen-varianten med 3...Sf6 4.d3, som spilt av Adolf Anderssen for 150 år siden. En gammel åpning fra 1800-tallet som en av romantikkens aller største spillere - Adolf Anderssen - yndet å spille med hvit og varianten er kledelig nok oppkalt etter han. Du kjenner han nok - det er han med "Det evig grønne sjakkparti". En Evansgambit som trolig fikk Andre Bjerke til å se stjerner i øynene, og som fikk oss andre til å juble henrykt inni oss ved det første møte med dette sagnomsuste partiet. Et parti som gjør at stadig nye spillere forelsker seg i spillet vårt - og dyrker det. Alle sjakkspillere har nemlig en eksistensiell drift etter å spille sitt Mona Lisa - sitt Evig grønne sjakkparti som lever videre etter at de er død. Et slikt liv får ikke dagens VM-parti selv om åpningen var helt grei for begge parter - så ble det aldri noen kamp ut av det hele.

x-default
Ikke en typisk lørdag i New York - publikum presset seg inn for å se VM-matchen i sjakk!
Foto: World Chess by AGON  |  De offisielle hjemmesidene

Partene fulgte etter den spanske åpningen opp med 6.d3 og de fulgte så et hurtigsjakkparti som Magnus spilte mot Topalov på sensommeren nå i år, og da Magnus avvek med Te8!, så klarte ikke Karjakin over brettet å finne de helt presise trekkene som kunne gitt han en åpningsfordel. I stedet rotet han det såpass til at Magnus etter partiet følte at han var i ferd med å utspille Karjakin, det sa han i hvert fall i et intervju etter partiet. Dette var nok mer en følelse enn en realitet for Karjakin hadde hele tiden full kontroll kan det virke som, og en ting er Karjakin mye bedre på enn ex-verdensmester Anand - og det er tålmodig forsvarsspill og særlig evnen til å se akkurat i hvilket øyeblikk han skal gire ned og kontrollere det hele inn til remis. Det gjorde Karjakin da hans aktive Ta6 ikke første frem og med trekk som Tb1! viste Karjakin akkurat den tålmodigheten som en VM-utfordrer av og til trenger. Remis i 33 trekk, 9 færre enn i det kjedelige førstepartiet og fullt ut kontrollert fra begge parter.

Det er en god evne å kunne gire ned og ta remis når det trengs, og når en enda står ørlite bedre eller kun ørlite dårligere. Men en må også ha en serve med krutt i for å vinne et VM i sjakk. En må ha fighteregenskaper til å ville noe mer enn remis med hvit rett og slett. En må ha et ekstra gir - og det store spørsmålet nå er om Karjakin det? Det gjenstår å se. Vi skal huske på at dette er Karjakin sin første VM-match - og slik sett er starten helt grei. Han er nå akklimatisert og i gang med VM. Det er enda ikke på noen måte for sent å imponerte, så å avskrive Karjakin nå ville være dumt!
Jeg føler likevel at Magnus fikk en for billig remis i dag - at Karjakin burde hatt en mer giftig åpning og har ikke teamet hans bedre forberedelser enn dette, må russisk krutt hentes inn omgående! For et helt ferskt Magnusparti - spilt i 2016 - skal da være gjennomanalysert slik at en får en fordel om en følger akkurat det partiet med hvit? Hvorfor er dette så viktig akkurat for Karjakin? Fordi Magnus rett og slett er bedre i seige posisjonelle midtspill og i sluttspillene. Karjakin må gjøre noe ekstraordinært i denne VM-matchen for å bli mester - og det må trolig skje alt i åpningsspillet. For Magnus trenger ikke å gjøre noe annet enn å spille sitt vanlige spill og allikevel vil han være best. Det er det harde faktumet i denne matchen, og Karjakin har så langt ikke gjort noe som har forrykket maktbalansen mellom de to. Det må han gjøre om vi skal få en spennende match. Men kanskje er Karjakin i gang nå og kanskje fikk vi et frem pek på det som vil komme på pressekonferansen da Karjakin så at han forventet mer spennende sjakk for publikum i fortsettelsen.

Nå innvender du kanskje at matchen jo blir spennende nok om den fortsetter slik som nå? At det da vil stå 5.0 - 5.0, og at Karjakin skal serve i nest siste matchparti? Joda, du har et poeng der. Men mitt poeng da er at Karjakin aldri kommer til 5.0 - 5.0 ved å spille så solid og sedat som han har gjort til nå. Dette spillet er nemlig Magnus sin lekegrind. I et, eller flere, partier kommer Karjakin da til å gjøre en liten posisjonell feilvurdering rett og slett fordi sjansene blir så mange for det, og fordi Magnus er en bedre sjakkspiller - og da vil Magnus presse og presse og til slutt score sin seier. I så fall er matchen mer eller mindre avgjort om Karjakin ikke har TNT i lomma, og en plan B som det lukter svidd av. Nei, Karjakin har virkelig fått noe å tenke på - og som jeg spådde på forhånd så har nok teamet, og den russiske sjakkskole, lært han litt for mye om det solide og litt for lite om det farefulle, men også sjanserike innen sjakken. Det virker nemlig som om Karjakin ikke våger å hoppe med full kraft - og uten et ordentlig hopp - eller et Big Play om du vil - og dermed regne-tungt sjakk, så tror jeg ikke Magnus gjør store nok feil til at han taper et eneste parti i denne VM-matchen. Husk det!

Nå er det fridag på søndag, så er spillerne i gang igjen på mandag. Det var et godt tegn å se at Magnus var gira til å spille igjen alt i morgen uten fri. Det er nok kroppen som jager en seier, for hjernen fikk nemlig ikke sin premie i form av en dopamin- og adrenalinmiks i dag. Et herlig helpoeng som ville roet hele systemet til Magnus venter vi enda på, men det kommer tidlig tror jeg slik matchutviklingen er. Magnus kjenner nemlig sult - sulten på seier, en sult på poeng og en sult på ny suksess. Magnus er spesiell slik sett. Er det kanskje dette Karjakin mangler litt? Denne sulten på å vinne som gjør at du hopper selv om du vet at det er dristig av deg, at du våger å se tape inn i hvitøyet når du ser en tegninga malt på låveveggen foran deg som krever at du må våge noe for å vinne? Jeg vet ikke - men jeg vet at Magnus er sulten og at dette kanskje er en av hans største pluss i en slik match. Det, et kalt hode og spillestyrken. Da gleder vi oss til neste parti på mandag klokka 20 - vær beredt!

Her er andre matchparti med Sjakkfantomets kommentarer:

 

 

Her er steder du kan følge med på andre matchparti, lørdag 12. november 2016:

Den offisielle hjemmesiden med dekning der Judit Polgar er toastmaster.

Chessbomb med analyse av Stockfish.

Chess 24 med analyse av Stockfish og kommentarer og analyser ved blant annet GM Svidler & GM Gustafsen.

Den norske superdatamaskinen Sesse som opererer Stockfish på tunge dybder.

Internet Chess Club som har en lang rekke stormestre som skal kommentere.

Chess.com gjør det enkelt og gratis.

NRK direktesender VM gjennom hele mesterskapet med Torstein Bae & Co.

VGTV har Mads Andersen, Simen Agdestein og Jon Ludvig Hammer med på teamet.

TV2 sin bloggdekning med GM Kjetil A. Lie

Mobildekning med bare brett og brikker

Sjakk-VM 2016: En tam start på verdensmesterskapet


Magnus Carlsen, Adrian Grenier (sermonimester på åpningsgallaen) og Sergey Karjakin
Foto: World Chess by AGON  |  De offisielle hjemmesidene

Så er VM i gang folkens! Visste dere at det første matchpartiet i Carlsen vs. Karjakin også var det 1000 partiet i den klassiske VM-historien? Parti nr. 1 i VM-historien gikk forresten også i New York og ble spilt for 130 år siden i 1886. Sjakk er ikke bare et historisk spill, det er også et spill med sin historie! Første matchparti ble ikke det helt store. Magnus forsøkte sin skremme, temme og klemmeplan - men Karjakin var hele tiden på høyden og han ble ikke synlig skremt av at Magnus fikk inn en prepp i Trompovsky som ga vår mann en liten åpningsfordel å spille videre på. I stedet spilte Karjakin saklig, god sjakk som fikk kommentatorene på VGTV og NRK2 til å koke suppe på en spiker. Det var rett og slett ikke så mye spennende å snakke om at det holdt hele veien til Rom - eller hele veien til over midnatt om du vil. Den som overrasket meg mest positivt i NRK2 sitt TV-studio var faktisk Cato Schøitz som kom med det ene gullkornet etter det andre og til og med en liten vits som jeg kunne le av. Eller faktisk to da Røneid fikk han til å lese opp en leservist. Schøitz sin egen vits var en gammel kjenning og går slik: Vet dere hvilke tre kvinner som Bobby Fischer verdsatte i livet sitt? Ikke det nei, det var hans mor, den hvite dronningen og den svarte dronningen! En litt grunn vits kanskje, men partiet til Magnus var heller ikke særlig dypt i dag da han aldri kom helt inn i boblen sin der han produserer åtte geniale trekk og to gode trekk på rad i stedet for 6 geniale trekk, to gode trekk og to interessante trekk slik han gjorde det i dag. Det var altså presisjonen i dag som manglet litt.

Det som overrasket meg ved dagens parti var at Magnus valgte en åpnings som Trompovsky - som jo regnes som litt for tveegget til at hvit virkelig får utfordrer svart teoretisk sett. Grunnen er at svart ofte tidlig vinner løperparet i de kritiske variantene - men allikevel er det utvilsomt en interessant mulighet som Magnus godt kan komme til å spille på nytt, og som han godt kan komme til å skrote. Nå må altså Team Karjakin jobbe med Trompovsky også i tillegg til alt annet! Enkelte journalister, og faktisk Magnus sin egen far Henrik, var inne på at det kanskje lå et humoristisk budskap bak åpningsvalget. At han spilte "The Tromp" i "The Trump" uka var jo et fint humoristisk innspill av verdensmesteren i sjakk om det var tanken som lå bak åpningsvalget!? Men det er ikke slik sjakkmestre velger åpningene sine når de er verdensmestre, så enkelt er det faktisk. Så jeg tror ikke helt det var årsakssammenhengen her for å være helt ærlig. Riktignok har Magnus spilt engelsk i England mot Kramnik i første runde av den første London Chess Classic for å hedre arrangøren, og i Kings Tournament i Bazna spilte han til og med The Kings Gambit mot Wang Yue for å hedre arrangøren der - men at han skulle spille The Tromp i New York for å hedre arrangøren!? Neppe med hensikt! Men Magnus hadde et lurt smil og påsto at det var litt av årsaken på sin fleipete måte og det vil utvilsomt gi grobunn for misforståelser i den engelskspråklige verden som også tidligere har misforstått Magnus sine utspill og norske innfall. Myten er altså allerede skapt! Selv om Magnus på pressekonferansen modererte seg kraftig og innrømmet at det handlet om å få en åpningsfordel, og at han var fornøyd med åpninga og at det var selve poenget. Han fleipet også med at om han hadde visst hvor mange spørsmål han fikk om dette, så hadde jeg valgt en annen åpning. Allikevel vil nok myten om "The Trump" over sjakkbrettet leve videre.

På 1920-tallet - da åpningene enda var relativt uutforsket - kunne spillerne derimot gi et nytt navn til nye åpninger med sine ulike påfunn, og kanskje skal vi kalle varianten med 6.Lb5! i Trompovsky for nettopp Trump-varianten av Trompovsky i ettertid etter det som skjedde i første matchparti av VM? I hvert fall om varianten blir gjentatt. Det minner meg om en historie. I New York i 1924 dro spillerne til Bronx Zoo på en fellestur der den alltid humoristiske Dr. Tartakower fikk spesielt god kontakt med en orangutang kalt Susan. Han påsto i ettertid på at hun hadde insistert på at han dagen etter skulle spille 1.b4! og det gjorde han. I dag kalles derfor åpningen på norsk for Orangutang! Tartakower var jo en kreativ sjel som også sto bak åpningen katalansk som vi fort kan få se i VM-matchen. Dr. Tartakower spilte nemlig i 1929 en storturnering i Katalonias hovedsted Barcelona da han ble spurt om å lage en åpning som hedret arrangørstedet. Det gjorde han ved å spille katalansk i et viktig parti og navnet står seg den dag i dag. Litt historieundervisning der og når selv Kramnik og Anand så sent som i 2008 under VM-matchen sin kunne lage en Bonn-variant i sjakk, så kan vel Magnus og Karjakin lage en Trump-variant? Men i så fall må den spilles ved flere anledninger og Magnus må gjerne vinne med den.

Magnus valgte altså å skremme Karjakin med en Trompovsky, og planen var så å temme og klemme for så å skvise ut en lang vinst ut av det hele. Slik gikk det dessverre ikke selv om åpningen ga Magnus suksess i den grad en kan ha suksess i åpningen i et VM-parti. Ja, for det er sjeldent at åpningene avgjør alene og i Magnus sine VM-partier har det bare skjedd en gang da Magnus gikk på en mine mot Anand i tredje matchparti av 2014-matchen deres med svart. En slik mine må Magnus ikke gå på mot Karjakin og særlig ikke med hvit. Derfor var det interessant at Magnus fikk diktere åpningen i første matchparti ved å overraske først (ved å spille Trompvsky) og ved å spille den første nyheten (6.Lb5! TN). Når dette var gjort manøvrerte Magnus lenge godt og han håpet nok på å få noe ut av den relativt gode stillingen som han hadde underveis. Men alt før VM-matchen visste vi at Karjakin er god i forsvar og god i forsvar var han - remis.

Karjakin sa på pressekonferansen at Magnus sin ørlille unøyaktighet lå i å spille f4!?, og det har han trolig rett i. Det var også noen andre trekk som ble litt for direkte og som ikke var med på å avvæpne alt motspill slik Magnus er så god på. Så vi kan summere opp at Magnus fikk fullført halve planen sin, men ikke hele. Han fikk temmet litt, men ikke alt motspill og dermed ble det aldri et "klemme-parti" der Magnus fikk skviset Karjakin. Karjakin var rett og slett for god i forsvar til det og han ble aldri truet av Magnus som nå har brent ett av seks hvitpartier. Manager Espen Agdestein sa før partiet at vi ville få se en Magnus som ville noe med hvit og som ville utnytte ett av sine hvitpartier alt fra start. Det var logisk og det fikk vi se. Husk også at Karjakin var meget nervøs. I den grad han var det skjulte han det godt underveis for trekkene hans var gode og kom relativt raskt hele veien. Han tenkte der han måtte tenkte og spilte kjapt der han måtte få opp tempoet. Aldri presset ordentlig på stilling og slett ikke presset på tid. slik sett var første parti en liten seier for Karjakin. Han er i gang, han holdt uavgjort med de svarte brikkene uten å sitte der å pines i timevis og han fikk vist Magnus at han kan forsvare seg som en helt selv når Magnus får inn første stikk - eller første teoretiske nyheten. Hva vil så skje om Karjakin får inn sitt hvit-stikk? Det får vi kanskje se i morgen, lørdag. Jeg gleder meg og det håper jeg du også gjør!

Sist Magnus spilte Trompovsky var forøvrig mot Kramnik under Tal Memorial i 2013 - så noen stor bombe kan det ikke ha vært på Team Karjakin, men en liten bombe var det utvilsomt. Vi ble allikevel ikke så mye klokere etter første matchparti og jeg føler vi må se minst et hvitparti til fra Magnus før vi kan si noe mer om spillestilene og om matchstrategiene til spillerne. Allikevel føler jeg at forhåndsomtalene her hos Sjakkfantomet holder vann og at Magnus spilte for en skvisestilling snarere enn en angrepsstilling. Magnus spilte god, posisjonell sjakk i dag og dette får vi se mer av. Karjakin spilte solid med svart slik vi kan forvente, så er vi meget spent alle sammen på hvor hardt han vil gå til verket med hvit. Kor e hammar'n Karjakin - du treng han nok no! Ja, for med hammer og sigd må Karjakin meie ned Magnus sitt svartspill om han skal ha en sjanse i denne VM-matchen. Det tror i hvert fall jeg er rett resept - skarpt godt angrepsspill! Siden Karjakin har både Nepo og Mameyarov i teamet sitt, så er det trolig også hans plan å spille skarp, regne-tung sjakk. Fortsettelsen vil vise oss hvor skarp og hvor regne-tungt han våger å spille mot en kar som er en ekspert på å utnytte svakhetene som legger bak seg ved et slikt partiopplegg. Neste parti er lørdag kl. 20 norsk tid - det er dermed det 1001 partiet i VM-historien. Vil det også bli et eventyr av et parti som snytt ut av boka Tusen og en natt? Det vil tiden vise - vær beredt!

 

Her er første matchparti kommentert av Sjakkfantomet:

 

 

Her er steder du kan følge med på andre matchparti, lørdag 12. november 2016:

Den offisielle hjemmesiden med dekning der Judit Polgar er toastmaster.

Chessbomb med analyse av Stockfish.

Chess 24 med analyse av Stockfish og kommentarer og analyser ved blant annet GM Svidler & GM Gustafsen.

Den norske superdatamaskinen Sesse som opererer Stockfish på tunge dybder.

Internet Chess Club som har en lang rekke stormestre som skal kommentere.

Chess.com gjør det enkelt og gratis.

NRK direktesender VM gjennom hele mesterskapet med Torstein Bae & Co.

VGTV har Mads Andersen, Simen Agdestein og Jon Ludvig Hammer med på teamet.

TV2 sin bloggdekning med GM Kjetil A. Lie

Mobildekning med bare brett og brikker

Sjakk-VM 2016: En forhåndsomtale av VM


NRK-studio i Oslo begynner å ta form - hvem vil du se sendingene hos?
Foto: Line Andersen sine Facebook-sider

I morgen starter VM-matchen i New York og gjennom de siste ukene har du kunnet følge Sjakkfantomets VM-føljetong der du har blitt kjent med spillerne, deres trolige slagplaner og Sjakkfantomets meninger rundt VM-matchen. I dag skal vi bli enda litt bedre kjent med spillerne slik at vi er klar i morgen kveld når det hele starter kl. 20.00 på NRK og VGTV og en rekke andre plasser rundt om i verden.

Oppdatering fredag kl 17.00:

Nå er det bare tre timer til kampstart og Magnus spiller hvit i første matchparti - det er ikke en fordel fordi en da ikke får momentum på slutten av matchen da dette er viktigst. Tenk deg et scenario der det siste partiet ikke blir spilt, eller der de tre siste partiene ikke blir spilt. Da vil den ene parten slippe å spille et eller to svartpartier. I denne VM-matchen er det i så fall Karjakin som trakk denne fordel som virker som en åpenbar fordel å ha for meg da en også har to hvite på rad midt i matchen som kan skifte matchsituasjonen totalt. Fargene snus nemlig etter 6. partier.

Hva troR jeg så om første matchparti? Veldig vanskelig å si. Jeg tipper Magnus spiller 1.Sf3 og så er jeg spent på hva Karjakin svarer, kanskje 1...c5!? Vi får se! Hva tror du om VM-matchen - bruk gjerne kommentarfeltet under.

 

Verdt å vite om Magnus Carlsen:

- Regjerende verdensmester Magnus Carlsen er 25 år gammel, og ble født 30. november 1990 i Tønsberg.

- Magnus bor i dag på Majorstua i Oslo og er klar verdensener i sjakk med 2853 i elo-rating.

- Magnus sin toppnotering er på 2882 og hans beste rating-prestasjon var på 3002 i Nanjing i 2009.

- Magnus har vunnet 26 større turneringer i sin karriere så langt, deriblant en rekke Grand Slam-turneringer og finalen i Bilbao.

- Mange regner fortsatt Najing 2009 med TPR på 3002 som Magnus sitt aller beste turnerings-resultat, men selv har Magnus sagt at han satte større pris på Wijk aan Zee 2013 der han scoret 10 av 13 mulige - med en prestasjons-rating på 2930.

- Magnus er en sterk posisjonell spiller som har en utvidet posisjonsforståelse og en universell spillestil. Han er sterk med begge farger og da særlig i midtspillet og helt klart i sluttspillene.

- Magnus har mange betrodde åpninger og han kan i prinsippet spille alt mellom himmel og jord. Å finne det som Karjakin ikke er forberedt på blir kanskje kunsten i en VM-match. 

- Magnus har en seiers rekke i turneringsspill som er helt suveren det siste året. Av fem langsjakkturneringer har han vunnet alle fem! London Chess Classic 2015, Qatar Open 2015, Wijk aan Zee 2016, Norway Chess 2016 og Bilbao 2016. I tillegg har han deltatt i sjakk-OL, en lang rekke lyn- og hurtigsjakkturneringer og rene sjakkoppvisninger som kjente simultanoppvisninger der han hele tiden har prestert enormt sterkt. Det er spillet i disse seiersrekkene som får mange eksperter til å mene at Magnus kommer til å vinne også VM-matchen.


Det er Karjakin vs. Magnus - en interessant duell som verden har ventet på i mer enn 10 år!
Fotomontasje: Sjakkfantomet basert på to åpne wikipedia-bilder
 

Verdt å vite om Sergei Karjakin:


- Sergey Karjakin (26) er født 12. januar 1990 og vokste opp i byen Krematorsk øst i Ukraina.

- Høsten 2009 fikk enn innvilget russisk statsborgerskap og flyttet permanent til Moskva.

- Karjakin var vidunderbarnet som slo igjennom som 12-åring da han ble tidenes yngste stormester i sjakk 12 år og 7 måneder gammel i 2002. Samme år var han sekundant for Ponomariov i VM-turneringen der Ponomariov slo Vassily Ivanchuk i finalen og ble FIDE-verdensmester.

- Har vunnet fem sterke super-eliteturneringer i sin karriere, deriblant Norway Chess to ganger. Han vant hele World Cup 2015 og han vant i tillegg kandidatturneringen 2016 som ga han billetten til VM-matchen. 

- Karjakin er kjent for sin strenge treningsregime og han har flere russiske trenere. Kasparovs tidligere sjefstrener Yuri Dokhoian er med i teamet - det samme er Vladimir Potkin som har en sjefstrener-rolle. Alexander Motylev har også lenge trent med Karjakin.

- Karjakin har brukt nesten 10 millioner norske kroner på VM-oppkjøringen - penger betalt av sponsorer, russiske sjakkmesener og sportsministeriet.

- Karjakin sin topp-ELO er på 2788 fra juli 2011. I øyeblikket nyter han en elorating på 2772 - noe som gir en 9. plass i verden.

- Karjakin ble i 2012 verdensmester i hurtigsjakk foran spillere som Magnus Carlsen og Alexander Grischuk i byen Astana.

- Karjakin kom i april 2005 inn blant de 100 beste i verden med sin 64. plass på verdensrankingen med elo 2635 - til sammenligning brøt Magnus inn i topp 100 i oktober 2006.
 
- Karjakin er en en universell sjakkspiller som mester det meste, men som spiller best i angrep eller i seige forsvarsstillinger.

- I 2009 giftet Karjakin seg med WIM Kateryna Dolzhykova in 2009, men de skilte seg og Karjakin giftet seg på nytt med Galiya Kamalova i 2014. De to fikk en sønn sent i 2015 - Karjakin sitt førstefødte barn.


Partiene spilles slik:

1. runde: Fredag 11. november
2. runde: Lørdag 12. november
3. runde: Mandag 14. november
4. runde: Tirsdag 15. november
5. runde: Torsdag 17. november
6. runde: Fredag 18. november
7. runde: Søndag 20. november
8. runde: Mandag 21. november
9. runde: Onsdag 23. november
10. runde: Torsdag 24. november
11. runde: Lørdag 26. november
12. runde: Mandag 28. november

Hust at partiene starter kl. 20.00 norsk tid (kl. 14.00 NY-tid).

Tidskontrollen: Spillerne har 100 minutter på de første 40 trekkene, deretter 50 minutter på de neste 20 trekkene, og etter 60 trekk 15 minutter på det som gjenstår. Fra første trekk har spillerne et tillegg på 30 sekunder som varer partiet ut.

Den offisielle hjemmesiden med dekning der Judit Polgar er toastmaster.

Chessbomb med analyse av Stockfish.

Chess 24 med analyse av Stockfish og kommentarer og analyser ved blant annet GM Svidler & GM Gustafsen.

Den norske superdatamaskinen Sesse som opererer Stockfish på tunge dybder.

Internet Chess Club som har en lang rekke stormestre som skal kommentere.

Chess.com gjør det enkelt og gratis.

NRK direktesender VM gjennom hele mesterskapet med Torstein Bae & Co.

VGTV har Mads Andersen, Simen Agdestein og Jon Ludvig Hammer med på teamet.

TV2 sin bloggdekning med Kjetil A. Lie

Mobildekning med bare brett og brikker

 

Fantomvurdering: Head to head Magnus vs. Karjakin


Hvem vinner VM-matchen i sjakk 2016? Karjakin eller Magnus? Det er spørsmålet!

 

Fantomvurdering head to head Magnus vs. Karjakin!



 

Angrepsspill: Knepen seier til Karjakin som var en fryktet angrepsspiller i sine yngre dager og som fortsatt har en god Najdorf i blodet og i fingertuppene. Posisjonsspillet har dog blitt viktigere og viktigere også for Karjakin med årene, men skal han tukte Magnus må angrepsmuskelen være på plass og i drift. Det er den nok siden Karjakin har Mamedyarov med i teamet sitt - en av verdens sterkeste angrepsspillere.

Rent forsvarsspill: Ny knepen seier til Karjakin.  Magnus har reddet mang en tvilsom stilling opp gjennom karrieren, og han er særlig ressursfull i sluttspillet. Men Karjakin regnes som en av verdens beste forsvarsspillere og han har mer trening i det å forsvare dårlige stillinger enn Magnus - siden han oftere havner opp i dem! Magnus har bedre intuisjon enn Karjakin, men sistnevnte er god på variantregning og han er særdeles sterk i stillinger som har konkrete løsninger på konkrete problemer. Han er også flink til å spille passivt forsvar - noe som ikke er alle forunt.

Posisjonsspill: Her blir det en klar seier til Magnus, som nok liker seg aller best som en klassisk skolert posisjonsspiller som bygger sten på sten med stor tålmodighet. Karjakin er kanskje litt mer utålmodig, og i tillegg har han ikke den sterke intuisjonen til Magnus som danner en ryggrad i Magnus sin stillingsforståelse.

Strategi: Seier til Magnus som har mer erfaring som strateg i ulike stillingstyper. Karjakin har alltid hatt en smalere åpningsrepertoar - som han dog kjenner godt. Magnus elsker å trekke de lange linjene, men er flink å samtidig tenke kun idéer og oppgi de lange linjene der de ikke finnes. Karjakin er mer dynamisk av seg i stilen og liker godt å finne angreps ideer å spille på.

Taktikk: Knepen seier til Karjakin som har et sterkt taktisk blikk og meget gode regneferdigheter.

Åpningsspill: Seier til Karjakin som er kjent for et relativt smalt åpningsrepertoar som han kjenner meget godt. Karjakin har hele den russiske sjakk-kjempen i ryggen og vil få all den hjelp han trenger for å få mest mulig ut av åpningsfasen, så gjenstår det å se om åpningene alene er nok til å vinne en match!?

Midtspill: Seier til Magnus som er den mest kreative, dynamiske og mest posisjonelle av de to. Karjakin blir mer avhengig av at regnemusklene sitter.

Sluttspill: Klar seier til Magnus som har sin beste fase akkurat i sluttspillet. Karjakin har riktignok jobbet mye med sluttspill de siste 7 årene og har blitt sterkere og sterkere i sluttspill og da særlig i forsvarsspill føler jeg, men allikevel er det langt opp til Magnus sitt nivå og da gjelder det særlig evnen til å realisere små fordeler.

Dynamikk: Her er det jevnt og jeg våger ikke kåre en vinner - uavgjort! Magnus er nok et hakk kvassere på sitt aller beste, men dette avgjøres i stor grad av hvilke åpninger spillerne legger opp til. I praksis tror jeg at Karjakin vil styre spillet mot nettopp aggressivt og dynamisk lende, mens Magnus fører en manøvreringskrig der det bygges sten på sten med tålmodig spill som premissleverandør. 

Lukkede strukturer: Seier til Magnus som er det mest tålmodige av de to. Karjakin liker jo å slå fra seg og han er taktisk sterk og liker seg best i dynamiske strukturer der han får brukt regnemusklene sine.

Teknikk: Seier til Magnus som har en fortreffelig teknikk når det kommer til det å vinne et vunnet spill og som er enda bedre på å presse små fordeler igjennom.

Åpningspunch med hvit: Seier til Karjakin som har et team i ryggen med store teorikunnskaper med hvit og som sannsynligvis kommer til VM med en kjempeprepp i lomma. Mye av spenningsmomentet blir nettopp hvordan Karjakin klarer å matche Magnus sitt svartfelt. Klarer Karjakin å få en fordel å spille på? Klarer han å utvikle fordelen til noe mer? Det er for meg VMs viktigste spørsmål! Vil Karjakin spille 1.d4 eller 1.e4? Hvis han spiller det siste - hva har han da i bakhånda på kongebondeåpningen? Tiden vil vise.

Åpningspunch med svart: Seier til Magnus som har et stort og rikt svartrepertoar og som er en fighter med begge farger. Åpningsfargen betyr ikke like mye for Magnus, som den gjør for Karjakin.

Variantregning: Seier til Karjakin, som er meget skolert, meget regnesterk og som har en god psyke det nesten er umulig å sette ut. Åå en god dag fungerer regnemaskina han utmerket og selv på en dårlig dag fungerer den svært så tilfredsstillende.

Intuisjon: Klar seier til Magnus Carlsen som har verdens beste sjakkintuisjon! Karjakin er en mer konkret spiller med teorikunnskaper, referansestillinger, regneferdigheter som sitt kompass over sjakkbrettet. Hos Magnus er den gode intuisjonen og den naturlige sjakkforståelsen av hvor brikker og bønder skal - en ledestjerne han har hatt med seg fra barnsben av og intuisjonen stoler han på.

Alder / Rutine: Knepen seier til Magnus. Spillerne er jevngamle, men Magnus har mye mer erfaring på det høyeste nivået takket være mange invitasjoner. I tillegg har Magnus spilt to VM-matcher og han kan virke å være yngre til sinns enn Karjakin som allerde er gift for andre gang? Det siste kan være forpliktende og  et gode i de fleste sammenhenger i livet - men det er kanskje ikke et gode akkurat i New York under VM-matchen der følelser skal ha en liten plass.

Sultenhet/kampånd: Seier til Karjakin som er mer sulten nå enn på lang, lang tid. Hvorfor? Fordi VM-tittelen er så nær som den aldri vil komme til å være igjen. Karjakin smaker blod i kjeften, han lukter duften av gull og han ønsker bare å sette tennene i kjøttstykkene til Magnus Carlsen og bite løs. Magnus på sin side er nok sulten og han ønsker å vise verden hvem som er best. I tillegg har Magnus fighteregenskaper som få andre i sjakkverdenen innehar og han ønsker å bli den første som gjør det bedre enn Kasparov i VM-sammenheng. Magnus går med andre ord for minst 7 VM-gull! Så seieren til Karjakin her er ikke stor og blir ikke utslagsgivende.

Luckfactor: Hadde jeg bare visst dette skulle jeg virkelig slått meg løs hos bookmaker'ne. Denne uberegnelige faktoren vi kaller å være i flytsonen, som av mange omtales som hell eller lykke, er og blir alle sjakkspilleres venn og fiende. Enkelte sjakkspillere benekter at den eksisterer, men til syvende og sist avgjøres det hele ofte av ørsmå faktorer som ligger utenfor menneskets eget styrings-område. Den blir større og større dess jevnere det er mot slutten fordi en liten tue da kan velte et stort lass. Lykken står som kjent den kjekke bi! Her handler det altså også om å være tro mot sine venner og sine åpninger. Om å treffe spikeren på hodet med den første åpningsoverraskelsen f.eks. Caissa liker slikt. Psykologien i dette spillet skal en ikke kimse av. Et annet vist hodet har sagt at lykken følger den som er best forberedt. Det er fortsatt et åpent spørsmål som jeg bare kan berøre med spekulasjon, så jeg velger å avstå fra det. I stedet for å spekulere lar vi denne faktoren ligge død - uavgjort her i forkant av mesterskapet!

Psyke: Både Magnus og Karjakin har meget god psyke og under avgjørende press - som i det siste partiet mellom Anand og Magnus i Sochi - så vet jeg ikke hvem av de to som knekker for presset først og jeg tror det er meget jevnt. Begge har varmt blod bak fasaden og de er mer følelsesmennesker enn en Anatoly Karpov, men de bruker å klare å holde sjakknervene i sjakk - så jeg dømmer dødt løp også her.


Her ser du Mamedyarov som hjelper Karjakin under hans treningsregime i Miami og under matchen i New York
Foto: Karjakin på Twitter
 

Sekundantteam: Her vet vi for lite om særlig Magnus sitt Team til å si noe fullt ut kvalifisert. Vi vet at Magnus trolig har medhjelpere med seg fra hele verden. At kun GM Peter Heine Nielsen er med på laget til New York og at han fungerer som sjefssekundant. I tillegg vet vi at Jon Ludvig Hammer ikke er med i teamet denne gang. Mer vet i hvert fall ikke jeg. Jeg regner det likevel som sikkert at Magnus har med seg Fressinet i år. Skal jeg skyte fra hofta og tippe to navn til så blir det Adams og Vachier-Lagrave. Hvorfor? Fordi Adams spiller den sjakken Magnus er god på, fordi han har erfaring fra Magnus sitt VM-team tidligere og fordi han er vesteuropeisk slik at Magnus stoler 100% på han. I tillegg drømmer jeg om at Vachier-Lagrave er med på laget. For å true med å spille noe skarpt mot Najdorf eller for å ha en i teamet som tenker likt som Karjakin - og som dermed kan motgå team-analysene på best mulig vis. Eljanov er også en spennende kar og en mulig kandidat i Team Magnus. Karjakin har kontakter i hele den russisk-språklige sjakkverdenen og vil utvilsomt stille med et knallsterkt team som neppe står noe tilbake for Magnus sitt. Snarere tvert imot. Det jeg frykter mest er at ex-verdensmester Kramnik er tiltenkt hovedrollen i Karjakin sitt team og at han er den som siler informasjonen og som tar de kritiske valgene som sjefs-analytiker der. Vi vet at Mamedyarov er med og som sparringspartner er han suveren. I tillegg til å ha spillestyrke har han også mange spennende åpninger han kjenner godt - slik som siciliansk forsvar. Så MameD er en styrke for Team Karjakin. Vi vet også at trenerne Potkin og Dokhoian er med i Teamet - men de har nok en litt tilbakelent rolle vil jeg tro. Faren for Team Karjakin er at det blir for mange kokker og for mye søl. At meningene er mange og at kursen dermed ikke blir den beste. Men alt i alt gir jeg her Karjakin en knepen seier - han har et team man bør frykte. At det er brukt nesten 10 millioner norske kroner på Karjakin sin VM-oppkjøring og VM-spill sier alt om at hvor mye russerne legger i potten og noe om at han er godt forberedt!

Innbyrdes oppgjør: Seier til Magnus med 4-1 i den klassiske sjakken. Vi bør dog legge merke til at partene har spilt hele 16 remispartier og at det er det mest sannsynlige enkeltresultatet i matchen - som det alltid er i moderne VM-matcher. Det er vel verdt å merke seg at Magnus kun har en seier over Karjakin de siste tre årene - den kom i årets Bilbao-turnering.


Tidspress/hurtigsjakk: Seier til Magnus. Karjakin er meget sterk - spesielt hurtigsjakk - og i sterk tidsnød eller tidspress håndterer han situasjonen normalt meget godt. Skulle det bli tie-break er Magnus likevel min klare favoritt, men ikke med så klart i det hele tatt som før selve matchen. Kanskje bare 60% - 40%.

Styrkeforhold siste 3 år: Soleklar seier for Magnus. Magnus har hatt en mye høyere rating de siste par årene og jevnt over har han mye bedre turneringsresultater og et mye høyere toppnivå. Men match er match - og vi skal ikke glemme at Karjakin har både kandidatturneringa og World Cup i den siste treårsperioden. Han kan spille meget godt.

Matchstyrke: Seier til Magnus. Magnus har mer erfaring enn Karjakin i det å spille VM-match for et stort publikum. Han har kjent det på kroppen selv to ganger før - det har aldri Karjakin. Allikevel skal vi ikke overvurdere denne fordelen for Magnus, da Karjakin får hjelp av folk som har vært ute en vinterdag før. Da tenker jeg på Kasparovs sjefstrener Dokhoian og ikke minst på Kramnik som jeg frykter er med i hvert fall i kulissene.

Toppnivå: Magnus har et toppnivå ingen andre spillere i verden er i nærheten av- kanskje med unntak av Fabiano Caruana. Karjakin har etter min mening aldri vist et toppnivå over tid - som er en verdensmester verdig - selv om han har vunnet både Wijk aan Zee, World Cup og kandidatturneringen. Så klar Magnus seier. Er Magnus i from vinner han VM!

Bunnivå: Seier til Magnus. Karjakin har et mye lavere bunn-nivå enn Magnus og han er helt avhengig av å ha topp-formen inne.

Evne til å styre kompleksitetsgraden i matchen: Den som får spillet inn i sin bane vil ha nådd et viktig mål i denne matchen. Her møter vi nemlig to ulike spillestiler som søker to ulike terreng å føre kampen inn i. Magnus ønsker å få partiet inn i roligere baner enn Karjakin ønsker. Karjakin ønsker nemlig å få brukt regnemusklene og han ønsker at litt kaos og litt vilkårlighet vil utjevne styrkeforholdet i den grad at når Magnus ikke har kontroll, gjør han flere feil. I matchene mot Anand var det Magnus som var best på å få partiene inn i sin bane og spillet over på Anands banehalvdel. Jeg håper og tror at Magnus også er bedre enn Karjakin på dette. Seier til Magnus her.

Fysikk og utholdenhet: Seier til Magnus som alltid har verdsatt det fysiske høyt. Allikevel er Karjakin like ung og han trener regelmessig og har trent mye før matchen med et tidligere russisk tennis-ess som visstnok har pisket han hardt.  

Oppsummering / Totalt: Klar seier til Magnus som vant denne Heads Up-situasjonen med 17 mot 8 i avgjorte bedømmelser. Magnus har rett og slett mange flere strenger å spille på enn Karjakin og han har en naturlig posisjonsbegavelse som Karjakin ikke kan matche på en god måte.. Magnus sin store styrke har alltid vært de små detaljene i spillet, og jeg føler at det er så mange små og store ting som går Magnus sin vei i denne analysen at det bare kan bli et utfall i VM-matchen.  Allikevel er det et spill som en skal igjennom og Karjakin har et stort apparat i ryggen og går ting først russerens vei kan alt skje. Magnus har aldri vært under i en VM-match over tid og tar Karjakin en tidlig ledelse og viser at han kan ri på den - da kan nervene melde seg også hos vår egen Magnus.

Jeg kårer herved, høyst uhøytidlig, Magnus Carlsen for favoritt 80% vs. 20% i årets VM-match. Sjakkfantomet har aldri tidligere operert med et så stort favorittstempel tidligere - men har tippet riktig vinner i alle VM siden 2007. Måtte lykken stå den kjekke bi!

Nå gleder vi oss bare til det braker løs neste fredag - altså den 11. november 2014!

Bokanmeldelse: Sjakkspillere av Eivind Riise Hauge


Eivind Riise Hauge har skrevet en særdeles leseverdig novellesamling der sjakk spiller en stor rolle

Eivind Riise Hauge er en ung, norsk forfatter født i 1980 som debuterte i 2010 med novellesamlingen Victor Tukmakovs siste vinter. Denne novellesamlingen høstet mange lovord den gang, og en av novellene handlet om sjakk - eller nærmere bestemt om sjakkspilleren Victor Tukmakov og hans møte med Bergen og Vestlandsserien en gang på 2000-tallet. Denne ene novellen dannet ingen kronologisk tråd sammen med de andre novellene til Riise Hauge i den novellesamlinga. I sin nye novellesamling "Sjakkspillere", som jeg nå vil anmelde, tar Riise Hauge steget helt ut og leverer tre noveller der sjakk og eksistensialisme er de to hovedingrediensene. Novellen Victor Tukmakovs siste vinter er selvsagt med og vi finner i tillegg de to novellene "Halle Gaut" og "Zsuzsa". Disse står på egne ben, men allikevel går det en slags rød tråd med sjakken som bakteppe gjennom hele boka, der vi får små drypp om skikkelsene som hovedsakelig er russiske Tukmakov og ungarnske Zsuzsa i tillegg til fortellerkarakteren som i stor grad er Riise Hauge selv.

I Victor Tukmakovs siste vinter møter vi på stormesteren Victor Tukmakov - som spiller på historiene rundt den i dag 70 år gammel sjakktrener som hjelper verdensstjernen Anish Giri vil jeg tro. Han heter riktignok Vladimir Tukmakov og lever et godt liv og har nylig gitt ut den prisbelønte sjakkboka "Risk & Bluff in Chess". I fiksjonens verden kom Tukmakov til Bergen i januar et sted på 2000-tallet - og blir tatt imot av den lokale sjakklubbens representant som var karakteren i Riise Hauge sin fiktive drakt. Vi følger Tukmakov og hans liv i Bergen ut vinteren - til våren virkelig springer frem i mai - og det er en mørk og dyster ferd der vi blir bedre kjent med både Tukmakov og hans relasjon til den lokale karakteren og samspillet mellom disse to driver fortellingen fremover og danner et spenning- og handlingsgrunnlag i novellen. Dette er altså ikke en klassisk spennings-fortelling selv om en til tider blir sugd inn i materien og lurer på hvor dette vil ende. Her snakkes det om sjakkens uutgrunnelighet og om dens skjønnhet. Om livets uutholdelighet, og for så vidt også om dets vakre sider, men mest om det uutholdelige. Tankene går for meg litt tilbake til Zapffe og det tragiske, til livets mening og om vi kan fylle det med egenverdi og egen mening, slik Arne Næss forfektet. Eller er og blir livet i bunn og grunn er en bunnløs meningsløshet som ligger bak det hele slik at livet må fylles av selvbedrag og livsløgn?

Hva som er fiksjon, og hva som virkelig har hendt i disse novellene, er vanskelig å si - det vet bare forfatteren selv. Det kommer likevel klart frem at de bygger på fliker av sanne historier. Jeg antar nemlig at forfatteren ikke har valgt navn tett opp til de to stormesterene V. Tukmakov og Zs. Polgar helt tilfeldig og flere likhetstrekk med virkeligheten er åpenbare. I første novelle, om Tukmakov, og denne karakterens relasjon får vi et dypdykk i Tukmakovs fascinasjon for sjakkspillets dybde der det sportslige aspektet ikke er like viktig. Det er sannheten og skjønnheten han søker, og kommer de to verdiene i konflikt med hverandre kommer sannheten først. Novellen avsluttes ved at Riise Hauge sin karakter i novellen får en oppvåkning der tid & rom nærmest opphører da han ser sannheten og skjønnheten i en komposisjon som Tukmakov har laget over Kasparovs mesterlige kvalitetsoffer fra Linares i 1999. Dette vil han dele med sine nærmeste, noe som selvsagt er umulig, og vi får en følelse av at de to har nærmer seg hverandre gjennom sjakksesongen vi har følger dem i. Riise Hauge sin karakter gjennomgår en mørk eksistensiell krise der han stiller spørsmålstegn ved meningen i livet sitt, om alle de tapte drømmene han har hatt og om mulighetene som ligger foran han slik de alltid gjør det over et sjakkbrett. Akkurat som sjakkspilleren søker mening bak trekkene han gjør, søker karakteren i denne novellen meningen i barnehagen der sønnen går, han søker meningen i forholdet med sin samboer, og til slutt søker han en slags eksistensiell mening i eget liv og vi forstår når novellen er over at livet har skiftet retning i møtet med Victor Tukmakov - slik et viktig sjakkparti skifter retning i møtet med en nye, gode eller dårlig, idéer.

De to siste novellene Halle Gaut og Zsuzsa står også meget god forankret på egne ben. De er som alt det Riise Hauge leverer fra seg, velfundert, velformulert og godt skrevet. Igjen handler det om livets mange valg, om de store eksistensielle spørsmålene og om det tragiske i livet - dets uutholdelighet. Jeg skal ikke røpe for mye om disse novellene, som aldri har blitt utgitt tidligere, men jeg kan si at Riise Hauge nok en gang tar oss med til personer som lever på randen av det totale mørket i disse novellene. Vi dras videre med i dysterheten vi følte alt i ved første novelle. Dette er, som forfatteren selv skriver, et rendyrket litterært sjakkprosjekt og det er godt håndverk og god litteratur som kommer ut av Riise Hauge sin penn. Enkelte ganger føler jeg likevel at han trekker den vel langt, andre ganger bommer han nok litt på sjakkopplysninger som da Morphy ble posisjonsspiller - eller trekket h6 sjeldent er godt i de engelske stillingstypene fordi kongesikkerheten til svart svekkes. Så enkelt er ikke sjakk og jeg tør minne dere på hva Magnus spilte med svart mot Kramnik sin engelsk i 2011 - og vant. Men disse skjønnhetsfeilene skjemmer på ingen måte teksten som er gjennomgående god og sterk lesning.

Litterært er boka sin styrke den eksistensielle refleksjonen der sjakk danner et bakteppe som livet delvis kan forstå ut fra. Vi tar valg hver dag, slik vi tar valg på sjakkbrettet og om det er sannheten, skjønnheten eller kampen vi søker i livet - så sier det noe om vår karakter. Dette er mine ord - men de gir gjenklang i Riise Hauge sine tekster. Sannheten om Tukmakovs søken kommer i annen rekke i vår hesblesende tid, og da går også noe tapt. Sjakkens uutgrunnelighet har noe til felles med livet - det lar seg nemlig ikke forstås fullt ut. Riise Hauge skriver: "Det er bare sjeldent et parti blir billedskjønt; langt viktigere er det å være presis, spille stillingen så nøyaktig det lar seg gjøre. Det er en relativt utbredt misforståelse at sjakkspillere skal være kunstlet, ja, hvorfor skulle det overhodet skille seg fra livet? Hensikten er tross alt ikke å briljere, men å foreta de nødvendige trekk". Slik er det i livet også spør du meg - selv om vi altså ofte tar oss vann over hodet for å briljere både i sjakken og i livet. Et av de eksistensielle problemene det dveles med gjennom hele boka er spørsmålet om lykke eller glede. Hva er glede og hvordan finner vi den både på sjakkbrettet og i livet? Hauge har også noen spe forsøk på et svar her.
 

Konklusjon:

Dette er en bok jeg likte veldig godt, men jeg innser at novellesamlingen kan oppleves å være smal, og at det ikke er alle forunt å bli med på Riise Hauge sine mange vidløftige krumspring. Allikevel har boka en eleganse, og en snert, i all sin dysterhet og det stiller oss som leser ovenfor viktige spørsmål i livet som alle bør stoppe opp og ta seg tid til å tenke over ved jevne mellomrom. I hvert fall i et privilegert land som Norge der vi har mulighet for refleksjon over selve livet. Boka er skrevet med kjærlighet til både sjakken og karakterene i boka, tross deres til tider svært vanskelige livssituasjon. Zsuzsa, et tidligere supertalent i verdensklasse, lever som 43-åring på et mentalsykehus der hun konkluderer med at vi er som vi er - kjemiske forbindelser. Her et sitat fra boka og Zsuzsa: "Det vi tror er vår kamp - spekteret mellom is og damp. Karbon. Stjernestøv - vår diamant-hardhet, vår bløte grafikk. Oksygen. Vårt sosiale behov, vårt lengten etter andre - forbindelsesgassen. Hydrogen. Vår ville varme. Du kan lese, tenke, male, sørge, smile. Men du er vann. Karbon. Hydrogen. Oksygen." Vakre ord der. Jeg skal ikke utdype hele avslutningen på boka, men den er god og jeg liker også forfatterens forsøk på et lite svar i alt det store og mørke. I hvert fall tolker jeg filosoferingen om kunsten som aldri dør slik. "Kunsten som ikke dør favner uanstrengt fortid, nåtid og fremtid. Den stiller seg likegyldig til strømninger". Så når vi har fulgt Tukmakov og Zsuzsa, som er besatt av sjakken slik at livet snus opp ned, så skjønner vi dem tilslutt litt. For hva er det å være lykkelig? Det er et stort spørsmål som rommer mange svaralternativer, men at sannheten ofte kommer i annen rekke - det tror jeg nok mange er enige i.

Anbefales! Terningkast 5.



 

Magnus Carlsen sitt VM-spill


Magnus sitt største sjakklige forbilde er posisjonskongen Capablanca
 

Maksimus Calculus er klar for VM-match. Magnus sin strategi inn mot VM-matchen mot Sergey Karjakin er soleklar. Han kommer til å forandre på minst mulig og dermed vil han spille det spillet han alltid har gjort de siste 6 årene der han har vært verdensener. Med stø hånd vil han søke små fordeler der Maksimus Calculus kan maksimere sjansene sine ved å finregne på ting i sluttspillet som hans geniale intuisjon finner frem til. Magnus er nemlig en ekspert på å maksimere vinstsjanser ut av lett fordelaktige stillinger. Hans strategi er å skremme, temme og klemme. Ved sitt blotte nærvær, sitt pågangsmot og sin optimisme har Magnus allerede et fortrinn i forhold til de aller fleste i verden - når vi tar spillestyrken i betraktning er ingen over og ingen ved siden av. Dette vet Magnus. Klarer han å skremme Karjakin til å tro at Magnus har full kontroll også i åpningsspillet, så tror jeg mye er gjort. For det verste som kan skje, etter mitt syn, er at Magnus blir utsatt for et voldsomt press alt fra start av i partiene der han blir utfordret i ren teori og skarpe, regne-tunge stillinger. Blir ikke dette status kan Magnus temme Karjakin, og da er veien lang og tornefull for den russiske utfordreren. Å temme er altså å nøytralisere alt motspill og få eget spill mot bare et mål - eller spill mot to resultater om du vil. Vinst for Magnus eller remis. Magnus elsker et slikt spill der han alltid kan dra i nødbremsen og ta remis om han ikke får til ting, mens Kasparov så ut til å trives godt hvis remisvinduet ble lite og stillingene ble skarpe slik at han fikk utmanøvrert motstanderen sin. Karpov var igjen mer som Magnus, han likte å skviset sitronen for all saft når han fikk sjansen til det ved å frata motstanderen alt motspill først, for så å sette på skruklemmene. Mottoet til Magnus blir altså: "Never change a winning team" - som i dette tilfellet er måten han spiller vil på. Det meste gjort som før med andre ord.

Magnus sitt beste er nemlig mer enn godt nok for å vinne denne VM-matchen. Det han må se opp for altså hjemme-analyser eller prepp - som vi sjakkspillere ynder å kalle det og dårlig form. Derfor håper jeg Magnus har et godt team i ryggen, som er i stand til å grave dypt og forandre ting underveis hvis Karjakin finner en New York-variant som det kan gå gjetord om hvis Magnus repeterer den åpningen. Du husker sikkert at Anand med svart i VM-matchen i Tyskland fant en Bonn-variant i slavisk som det fortsatt går gjetord om. Den varianten fikk Anand to helpoeng inn på kontoen i 2008 under matchen mot Kramnik for å ha klekket ut med teamet sitt - og det er noe som ikke må gjenta seg i tilfellet Magnus. Han må for all del være premissleverandør i åpningene, og få spillbare stillinger i midtspillet der han kan temme og klemme. Ikke en sånn god bamseklem - men en skikkelig skvis der det ropes om nåde, og gis nåde kun ved et håndtrykk og et poeng ut av kontoen til Karjakin.

Magnus er god til å omgjøre gode stillinger til hel poeng. Verden begynner å bli vant med det nå - men i en periode ropte selv sterke spillere som Grischuk og Karjakin om "flaks" når Magnus vant marginalt bedre sluttspill. Marginalt for meg og deg kanskje - men for Magnus var disse sluttspillene noe mer. Han visste nemlig to "hemmeligheter" som de andre ikke tok riktig innover seg. Det ene er å temme - det andre er å klemme. Nimzowitsch skrev metervis om dette i sitt fremdragende verk «Mitt System» og allikevel er det mange som ikke kjenner til nytelsen av en god skvis over sjakkbrettet. Tesen er at "den menneskelige faktor» i spillet før eller siden blir utslagsgivende. At vi gjør feil om vi blir utsatt for mange nok valg. Derfor vet Magnus at han må øke antall reelle valg som motstanderen må ta over brettet til det maksimale dersom han skal maksimere antall seire. Det er Maksimus sin oppgave å gjøre dette - altså noe Magnus selv må ta hånd om. Hans sjakklige ferdigheter, eller hans intuisjon og Calculus om du vil, tar seg så av det sjakkfaglige og spiller hjem stillingen når motstanderen først gjør feil. Det siste er også viktig da det gjøres feil i en rekke stormesterpartier som først blir oppdaget etter partiet.

Magnus sin spill-modell kalles av Simen Agdestein for "Rista og Kasta"-strategien. Den skal i følge Simen stamme fra Gausdal der den ble introdusert under adspredelsene med Ludo om kveldene. Der kastet de altså terning,  og det var ingenting som hastet. Dermed introduserte Knut Jøran Helmers de fyndige ordene: "Vi rister og vi kaster, men det er ingenting som haster". Og så kastet de videre. Denne lille fortellingen er ikke helt min, men jeg har hørt den fra Simen, i hans egen utgave av den - og den fortelles til alle elevene på NTG. Tenk om en har en slik stoisk ro over sjakkbrettet? Hvilke stillinger ønsker du da å spille? Hva er godt for en Rista-og-Kasta-Strategi? Selvsagt Maksimus sjakk! Sitte og maksimere sjanser mens du er tålmodig i time etter time. Egentlig er det kun en urgammel teori som det stadig blir satt nye ord på. I Star Wars er patience selve «kraften» - "patience you must have" og «May the Force be with You» er to kjent sitater fra disse filmene. I Karate Kid må også helten lære tålmodighet og de berømte ordene Wax on Wax off handler nettopp om tålmodighet eller om forsvar og om å vente på det det riktige øyeblikket. I sjakk handler det ofte om å angripe eller å forsvare seg. Men det handler også om en tredje vei , nemlig det tålmodige posisjonsspillets  vei. Der samles det på goder, som aksjer samles på børsen. Den som vet å sette inn støtet i tide, når posisjonskurven er full, kan så leve lykkelig i landet. Denne tredje veien er den veien Magnus mestrer best og den veien han vil gå i VM. Får Magnus matchen inn i dette sporet - vinner han.

Selv liker jeg å kalle det Zen-sjakk. Buddistiske Zen-munker er vel det fremste vi har i verden når det gjelder tålmodighet? Det er ikke tilfeldig at Yoda i Star Wars baserer seg på gammelt buddhistisk tankegods. Å spille god forsvarssjakk med Wax-on-Wax-off-teori - der en samler opp goder mens motstanderen går seg varm og får slått fra seg - har vært kjent siden 1840-tallet i sjakken og siden tidenes morgen i andre spill. Det handler om å gi motstanderen rep nok til å henge seg selv. Dette er egentlig selve grunn-idéen. Ikke å spille geniale trekk - de finner en ikke hver dag. Ikke å spille det aller beste hele veien - det er ikke menneskelig å alltid finne beste trekk. Ikke det å gruse motstanderen for enhver pris - da blir du ofte svak bakover. Men det å være tålmodig og returnere ballen over nettet. Ping-pong, ping-pong. Aldri gi en eneste millimeter der du ikke må. Alltid lete etter smarte trekk og hele tiden spille et bra trekk selv om det ikke nødvendigvis er det aller kvasseste. Der ligger hemmeligheten til Magnus. Dette er kjernen i spillet hans. Å spille trekk av meget høy kvalitet dag inn og dag ut. Turnering inn og turnering ut. År inn og år ut. Å være tålmodig er å være god.

I 1840-årene var det revolusjonerende da Howard Stauton mente at et angrep kun skulle komme når en hadde strategiske fordeler som rettferdiggjorde det. Han var den første store tenkeren av forsvarstanker i sjakkens historie, og på 1840-tallet var han ledende som grunnlegger av den engelske sjakkskole. Han var også trolig best i verden i en rekke år, sammen med den mer kjente Adolf Anderssen som først og fremst var romantiker over sjakkbrettet. Stautons partier inneholder ting som var langt forut for sin tid, slik som flankeåpninger alla engelsk, godt forsvarsspill alla Nimzowitsch og fianchettering av løperne. Alt ting Magnus elsker og det er fullt mulig at vi får se Magnus spille engelsk via enten 1.c4 eller 1.Sf3 i VM-matchen med en fianchetto av kongeløperen eller begge løperne. Stautons tanker ble videreutviklet av det amerikanske geniet Louis Paulsen på 1860-tallet, og når Steinitz forfinet det hele på 1880-tallet, ble den klassiske sjakken (Det utvidete posisjonsspillet) grunnlagt og posisjonsspillets virkelige fedre kan kanskje sies å være Staunton, Paulsen og Steinitz. De var i hvert fall i mine øyne de største bidragsyterne. Det er altså god latin å forsvare seg innen posisjonsspillet, som jo er et slags forsvarsspill der profylakse er viktig, og like god latin å samle opp fordeler til å angripe med når tiden er inne. Det siste lærte allerede Morphy oss alt om. 

Så la oss kalle Magnus for Maksimus Calculus i denne spalten. Kjært barn har mange navn. Maksimus samler på fordeler. Som en aksjehandler plukker han ut sine objekter på børsen på Wall Street slik Magnus plukker ut sine sjakktrekk - ikke bare med tanke på hva han tjener på trekket, men også med tanke på hva han taper på det. Calculus vil alltid kalkulere ting som har verdi på brettet. Alt skal telles eller måles og så vektes før en avtale gjøres ved at et nytt trekk blir gjort. Det unike med Magnus er at mye av dette ikke gjøres gjennom ren kalkulasjon og referansestillinger slik Kasparov i stor grad tenkte sjakk - men at Magnus i stor grad har sin egen intuisjon som ledestjerne. Den gjør det mulig for han å regne på mye mindre enn det de fleste andre stormestre gjør, og dermed blir kalkulasjonen til Magnus smalere, men mer relevant og dermed også mer nøyaktig i det lange løp. Magnus gjør altså en rekke hestehandler under et sjakkparti og den spesielle med Magnus, slik jeg ser det, er altså at han prøver å få i stand flest mulig småhandler og ikke noen få storhandler. Magnus gir dermed motstanderen sin nok rep til å henge seg selv - eller til å gjøre avgjørende feil om du vil.

Å gjøre slike aksjehandler i sjakk er kjernen i posisjonsspillet. Posisjonsspill er altså sjakkens navn på et forsvarsspill der en samler på goder til seg selv gjennom hele spillet. Det starter alt i åpningsspillet, og tar aldri egentlig slutt for en god sjakkspiller. Posisjonsspill handler om sterke og svake felter, om en sterk eller svak kongestilling, om sterke og svake bønder og om sterke og svake offiserer. Det handler om kampen om initiativet, om hull, rokadestillinger, og om løperparet. Det handler også om brikkekonstellasjoner, om brikkesamarbeid og om bonde-strukturer og om veldig mye mer. Når alt skal telles, og alt skal veies, og det hele til slutt blir vektet mot hverandre - da er det ikke rom for tilfeldigheter eller svart magi lenger. Da vinner den beste sjakkspilleren rett og slett. Dette er Magnus sin banehalvdel, så får vi se om Karjakin klarer å gi jernet og konsekvent søker angrepsstillinger der initiativet betyr svært mye slik at det ikke bare blir Magnus sin lek.

I denne spalten har jeg prøvd å forklare deg litt om posisjonsspillets historie, litt om hva posisjonsspill er for noe, litt om tålmodighetens natur og litt om det som skjer når tålmodighet møter den fødte posisjonsspiller. Posisjonsspillet nådde sitt første klimaks ved Capablanca på 1920-tallet, et andre klimaks med Karpov på 1980-tallet, og et foreløpig kanskje siste klimaks med Magnus Carlsen etter 2010. Capablanca forfinet tankene til de store sjakktenkerne. Da tenker jeg på folk som laget egne sjakkskoler som Howard Stauton (den engelske sjakkskole & forsvarsspill og flankespill) og Louis Paulsen (forfinet de samme aspektene og tilførte dem dybde). Som Steinitz (den klassiske sjakkskole & sentrum, løperpar og sterke og svake/felter m.m.) og Nimzowitsch (Hypermodernism & fianchetto, bindinger, tålmodighet, frata alt motspill og blokade). Capablanca, som kanskje var litt lat av natur tilførte egentlig sjakken kanskje bare en ny ting - med den var ikke liten! Nemlig perfeksjon av det en allerede visste. Han hadde en gudbenådet intuisjon slik Magnus har det. Det betyr at Capa hadde en fremragende evne til å skille det vesentlige fra det uvesentlige og til å vekte ulike faktorer på sjakkbrettet riktig. I tillegg hadde Capablanca både tålmodighet og presisjon i spillet sitt og derfor har jeg plukket ut et klassisk Capablanca-parti for å vise hva posisjonsspill går ut på i denne spalten. 

Karpov gjorde i sin tid posisjonsspillet rikere og mer komplekst - men allikevel avgrenset fra andre spillformer. Sto Karpov ved en skillevei der det posisjonelle og det taktiske virket like forlokkende - så valgte han i bunn og grunn det posisjonelle. Det Magnus kanskje har tilført posisjonsspillet, slik jeg ser det, er mer tålmodighet. Magnus lar motstanderen sin få enda mere taulengde enn de fleste andre mestre har vært i stand til å gi, ved å ta lite risiko selv og ved å utsette kampen til en lang og seig kamp som varer helt ut i sluttspillet.

Patience is the force! May the Force be with you, Magnus!

Her er et praktparti fra den tredje verdensmester Jose Raul Capablanca, med mine kommentarer:

 

Les mer i arkivet » Januar 2017 » Desember 2016 » November 2016
Sjakkfantomet

Sjakkfantomet

48, Tromsø

Sven Wisløff Nilssen - Visejuniornorgesmester i brettsjakk 1989. Norgesmester i postsjakk 1995. To ganger deltaker i eliteklassen både i brettsjakk og postsjakk. I dag, avdanket sjakkspiller med fortsatt lidenskap for spillet. Kontaktadresse: sjakkfantomet[a]gmail.com

Søk hos Sjakkfantomet:

only search Sjakkfantomet

Bloggurat free counters

2700chess.com for more details and full list

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits