Magnus Carlsen, sjakken og livet


Er Magnus Carlsen i ferd med å bli konge i eget liv også utenfor de 64 felter?
Foto: Emelianova

Når Anatoly Karpov uttaler seg - lytter man. Etter Wijk aan Zee 2017 mente Karpov å se at Magnus Carlsen var i en sjakklig krise og til nettstedet Matt & Patt uttalte Karpov seg på følgende måte om Magnus sine sjanser i den kommende VM-matchen i 2018: "Hvis Carlsen kommer tilbake på samme nivå som for to år siden, så tror jeg ingen kan slå ham. Han er i en sjakklig krise nå. Hvis han kommer seg gjennom den, så blir det vanskelig for de andre." Hva er det så Karpov har spottet som få andre observatører har sett?

Kanskje at Magnus har vært litt utilpass med livssituasjonen sin. At dette har gjort han mer labil enn han har vært tidligere og at det også gir seg sjakklige utslag? Stemmer dette er det veldig naturlig og vi så særlig den labile Magnus Carlsen - med flere følelsesmessige utbrudd under VM-matchen i New York da han blant annet stormet forbi all presse og videre inn på pressekonferansen, bare for å roe seg ett minutt, før irritasjonen tok han igjen, og han fløy ut fra pressekonferansen og til hotellet. Vi så det også under VM i lynsjakk der han hudflettet Radoslaw Wojtaszek verbalt for TV-publikumet her hjemme for dårlig spill mot Karjakin i stedet for å gå i seg selv. Mønsteret om en labil Magnus fikk vi også se da han ikke orket mer av premieutdelingen, der han tok andreplass bak erkerivalen Karjakin, i VM i lynsjakk. Magnus var skuffet og viste det for en hel verden. Han hadde også et primalskrik oppe i loungen under dette VM'et der Henrik Carlsen, og et par av søstrene var til stede. Magnus trodde da at rommet de var i hadde bedre lydisolering enn det som faktisk var realiteten. Disse hendelsene vitner om noe nytt i Magnus sitt sjakkliv - og sammen med episoder over brettet der han overser ting han normalt ikke gjør - så vitner det om et væromslag i Magnus sitt liv. Kanskje er han i en liten krise - kanskje ikke. La oss ta en titt på det vi kan spekulere i med en viss tyngde.

Karpov har ikke spottet det væromslaget eventuelt består i - han har ikke sett alle de følelsesladde utbruddene på norsk TV og han støtter seg nok hovedsakelig på følelser og det han ser over brettet. Nå har en tidligere verdensmester svært velutviklede følelser rent sjakklig sett - så disse skal vi ikke kimse av. Ei heller interesserer han seg for alt utenomsnakk - hans agenda er sjakken og der ser han altså symptomer på at noe galt er på ferde. At Magnus ikke spilte like sterkt i Wijk aan Zee i år som han som han normalt har gjort de siste årene - at trenden går ned. Stemmer dette? I dag kan vi regne ut noe som heter Quality of Play som gir en fin pekepinn på hvor sterkt en spiller i en turnering. Vi tar en titt.

Vi ser på tallenes tale:

Tata Steel 2015 - snitt QP: 92.69 (basert på 13 partier) - Carlsen vant med 9 av 13
Tata Steel 2016 - snitt QP: 93.22 (basert på 12 partier) - Carlsen vant med 9 av 13
Tata Steel 2017 - snitt QP: 91.60 (basert på 10 partier) - Carlsen nr.2 med 8 av 13

Ja, Magnus spilte noe svakere som vi ser både resultatmessig og i en index fra 0-100 over Quality of Play. Her har jeg tatt ut partier analysert av Stockfish og laget et snitt for turneringene hans basert på minst 10 partier som det kommer frem over. Magnus ga altså mer bort i år, enn det han pleier å gjøre. Ikke så mye mer, men i verdenstoppen ligger djevelen begravet i detaljene. Det er også interessant å se bak tallene. Hvor ga Magnus mest i år? Mot hvem? Angrepsspillere? Posisjonsløver? Unge spillere? Høyt ratede spillere? Lavt ratede spillere? Etter en enkel og høyst overfladisk vurdering ser jeg følgende:

Der Magnus ga mest var mot:

1. Richard Rapport        (20 år, elo 2696, partier spilt 1) QP: 82.77
2. Radoslaw Wojtaszek (30 år, elo 2745, partier spilt 4) QP: 83.28
3. Dimitry Andreikin       (26 år, elo 2734, partier spilt 4) QP: 86.40

Der Magnus ga minst og spilte best:

1. Wesley So               (23 år, elo 2822, partier spilt 8) QP: 97.62
2. Pentala Harikrishna  (30 år, elo 2758, partier spilt 7) QP: 97.12
3. Pavel Eljanov           (33 år, elo 2755, partier spilt 5) QP: 95.10

Ble vi klokere av dette. Egentlig ikke så veldig mye, men litt. Det er ingen veldig klare trender - som jeg klarer å fange opp i hvert fall - men en kan drodle litt rundt resultatene over. Det virker som om Magnus spiller dårligere dess svakere motstand han spiller mot. Det virker også som om Magnus har svakere resultater mot skarptspillende folk - og vi husker tapet hans mot Richard Rapport med skrekk og gru. Aldersmessig spiller han muligens sterkere mot eldre karer, noe som forsterkes av en klar trend. Han spiller på sitt beste mot posisjonsløvene. Vi ser at han mot posisjonsløvene Harikrishna og Eljanov er på sitt aller beste og når vi vet at Wesley So legger inn det solide posisjonsspillet sitt mot akkurat Magnus - går kabalen opp. Magnus er på sitt beste i rolige stillinger mot folk han har erfaring med og har spilte mange partier mot. Logisk? Ja! Hvorfor? Fordi en stor del av Magnus sitt spill er "å spille mannen" - han spiller ikke bare stillingen slik han påstår selv - han spiller på motstanderens svakheter og på "den menneskelig faktor". Derfor liker Magnus å kjenne sine motstandere best mulig og derfor kan han tape i første oppgjør mot en gitt spiller. Tenk Anish Giri og Richard Rapport. Magnus er best når han er varm i trøya og det er logisk siden han også er den beste sjakkspilleren som kan spille på flest strenger.

Så tallene viser at Magnus ikke er i noen sjakklig krise. Tallenes tale viser derimot han har en klar dupp for tiden - og dette fanger selvsagt en kar som Karpov opp - men en krise blir for sterke ord. Magnus har en litt negativ trend - og når Wesley So så har sett sitt snitt til å suse oppover verdensrankingen og bli nr. 2 i på ranking-listen - så synes det skummelt. Og skummelt er det selvsagt for trender må brytes - ellers blir raskt et paradigmeskifte i sjakken - og det ønsker vi oss ikke siden vår Magnus er både verdensmester og verdensener! Vi ønsker selvsagt flere sødmefylte karameller med turneringer der Magnus imponerer. Men det har vært et væromslag siden 2015 da Magnus hadde 2876 i rating - til i år da han er nede på 2838 i mars måned. Fra sol og skyfri himmel med 2900 i sikte til skyer på en solskinnsdag og Wesley So i ryggen... Slikt legges det merke til. Hva kan dette skyldes? Magnus skal jo være i sin beste alder! Jeg velger å spekulere litt her fordi det gir mening å filosofere litt rundt Magnus sin utvikling slik Sjakkfantomet alltid har gjort det.

Det første jeg tenker på er at Magnus ikke har frigjort seg helt fra familien rikig enda. At han under VM i sjakk hadde far og søstre som støttespillere, mens Karjakin hadde barn og kone, er et tegn på dette. Magnus er nå 26 år gammel, og da er det naturlig at en er i slutten på en modningsprosess der en får en distanse til foreldrene sine - noe som normalt skjer tidligere. I Magnus sitt tilfelle har faren betydd enormt mye for han, og det har utvilsomt resten av familien også - men alt har sin pris. Når Magnus ikke har hatt noen kjæreste - og et virkelig privatliv utenfor den nære familiens sfære - så har det falt seg naturlig å dyrke de gode relasjonene til familien sin. Det har vært en vinn & vinn situasjon slik jeg ser det - der familien får igjen i både hard valuta, og på andre områder, når de gir av seg selv. Men før eller siden må opprøret melde seg. Før eller siden blir en helt voksen selv og konge i eget liv, og da søker en noe mer enn det mor, far og storfamilien kan by på. Der kommer kjærligheten inn - og dette med å stifte egen familie. For sjakkspillere er det ofte en udetonert bombe, da det ofte vil tar fokus fra sjakken å dyrke et kjærlighetsforhold og når det først skjer - dysses det gjerne ned utad at sjakkresultatene faller på grunn av dette.

Vi kan kanskje si at Magnus ikke har gjort seg fullt ut ferdig med modningsprosessen sin - så sent som i 2016 og at han har levd et rikt sjakkliv sammen med familien, der han har vært dyktig og oppnådd stor suksess. Etter hvert må han modnes videre, og bygge et eget liv med sjakken som ingrediens og nå meldes det at han har funnet seg en dronning utenfor de 64 rutene og det forandrer en del ting. Ingen slipper som kjent fri fra kjærligheten, og når først amors piler rammet Carlsen - så ble det en nordnorsk dronning på 22 år han falt for. Hun kommer fra Nordland, og de ble et par på Valentinsdagen 14. februar 2017. Romantisk. I et intervju med The Telegraph i 2015 innrømmet Magnus at han aldri har vært ordentlig forelsket, og selv om jeg vet at han har hatt en kort romanse med blant annet en norsk sjakkspiller noe tilbake i tid, så virker det som om kjærligheten nå har rammet han for alvor.

Det er bra! Det måtte komme og vi unner Magnus alt godt. Men samtidig betyr det en brytningstid emosjonelt, i forholdet til familien og i forhold til det å sjonglere sjakktid med tid til kjæresten og hennes behov. Jeg vet ikke hvor lenge forholdet har vart, men Magnus ble observert en hel uke i vinterferien oppe i Vesterålen - så han satser altså friskt slik seg hør og bør. Dermed blir det spennende å følge sjakkesset videre, og se hvordan han takler den nye gambiten som han må spille fremover. En gambit der han må ofre sjakktid for å få tid til sin kjære og det sosiale liv. En gambit som øker komplikasjonsgraden i turneringsspillet hans da han får et mer emosjonelt, og uavklart liv, enn det han har hatt tidligere, og en gambit som gir spennende nye muligheter, da vi nå virkelig for se hva som bor i Magnus som sjakkspiller og verdensmann. Holder han nivået vil det nemlig være særdeles imponerende! 

Magnus har aldri virkelig cashet inn sin "opptjente kapital" slik Petter Nortug og Marit Bjørgen har gjort det også utenfor sporet. Magnus har nemlig ikke utnyttet sin status, sine penger og sin maktposisjon til annet enn å posisjonere seg videre i livet ved å dyrke sjakken, og ved å ha en strålende karriere foran seg der han også investerer midlene sine klokt slik at de formerer seg. Dette er selvsagt vel og bra, men for Magnus selv kan det være noe uforløst ved dette å ikke kunne ta en Petter Northug - å dra den helt ut! Leve det glade livet med online-poker, bade i damer på byen og la følelseslivet få bruse litt. Magnus har en valuta som han ikke har brukt. En mulighet som de fleste mennesker ville cashet inn på, har han kun investert i fremtiden og som alle vet må en før eller siden cashe ut av sin opptjente kapital om den skal gi mening i eget liv. Det er derfor særdeles naturlig at Magnus strir med mange tanker i livet sitt nå som også vil prege sjakken hans i enkeltpartier. At spillet faller litt er jo naturlig i en slik livssituasjon. Bare se på Kramnik da han fant sin nye identitet som voksen. Magnus ønsker nemlig å utvikle horisonten, finne sin utvidede identitet og skape et eget liv der han selv er numero uno i eget liv. Det fortjener han, og vi ser frem til å følge Magnus videre over sjakkbrettet - og vagt følge med på hans private liv. Dette blir selvsagt på avstand, og vi ønsker han lykke til med alle de nye trekkene han har foran seg i sitt livs gambit - som han må spille med både klokskap og dyktighet - men også så friskt at han får smake på livets sødme slik han har fortjent det.

Ja, for Magnus ønsker utvilsomt å være mer enn bare sjakk Magnus! Han ønsker å være et helt menneske, og hele mennesker har mange jern i ilden - og ulike livsfaser der de gjør ulike ting. Derfor er ikke karrieren eller livet til noen sjakkspiller strømlinjeformet. Den 11. verdensmester Bobby Fischer gikk opp som en rakett og gjorde sin månelanding i 1972 - men etter det hadde han ingen plan for livet sitt og alt falt i fisk. Slikt kan en lære noe av, og Magnus vet å posisjonere seg mot en fall etter at karrieren er slutt - det er jeg sikker på. Nå har Magnus utvilsomt mange gode år foran seg på sjakkbrettet, men han har også store muligheter utenfor de 64 felter når den tid kommer.

Kramnik på sin side fant sin kone Marie-Laure tidlig på 00-tallet, og de giftet seg i 2006 og etter det har han fått to barn og sjakk-karrieren hans ser ut til å bli lang på tross for det utsvevende liv i tenårene, som han tok avstand fra og som han vendte rygget mot. Deretter jobbet han seg opp til match mot Kasparov, og på tross av sin revmatisme har Kramnik vært i verdenstoppen i mer enn 20 år. Kasparov på sin side har flere ekteskap bak seg, flere barn - men har alltid satt seg selv først. Det er også en vei å gå - å ikke spille en gambit der tid ofres - men la andre ofre i stedet for en selv. Det tror jeg ikke er veien Magnus vil gå, og dermed får vi spennende tider siden Magnus nå skal finne seg selv, finne en ny måte å leve livet sitt på, og samtidig sannsynligvis forandre minst mulig ellers.

Vi ønsker han selvsagt lykke til videre og ser på et hurtigsjakkparti med 15 minutter per spiller og 3 sekunders tillegg som Magnus spilte mot Wesley So på søndag. Magnus vant i stor stil med de svarte brikkene og spilte så sterkt at alle som har bekymringer - bør legge dem til side. Dette går bra og Magnus er inne i en spennende prosess som måtte komme før eller siden.

Her er Magnus sitt flotte parti mot Wesley So:

 

Sjakkfantomets skatt og Rojahns dobbelte tårnoffer

<KENOX S860 / Samsung S860>
Norske deltakere under sjakk-OL i Argentina med Ernst Rojahn helt til høyre og hans vordene hustru i midten
Foto: http://www.ara.org.ar/chs/ajedrez/perlas/alemania.jpg

For noen år siden ga en god venn meg en meget spesiell gave, som jeg satte meget stor pris på. Det var en bok om Adolf Anderssens sjakkliv med mer enn 750 godt kommenterte partier fra Anderssens sjakkliv på 1800-tallet og en rekke diagrammer med oppgaver i slutten av boka! En liten skatt i seg selv - men historien slutter ikke der. Min venn hadde nemlig funnet boka i biblioteket til sin samboers mor og det viste seg at hans samboer var i slekt med Norgesmester i sjakk Ernst Rojahn. Ja, for min sjakkfrelste venn har kommet inn i en kunstnerfamilie med sjakktradisjoner som det fortsatt går gjetord om - og blikket hans sirklet seg raskt rundt denne boka om Adolf Anderssen i deres bokhylle. Ernst Rojahn var nemlig hans samboer, Birgitte, sin grand onkel og etter å ha sirklet og siklet rundt boka i en tid fikk min venn den med seg en vakker dag. Etter den tid ga han den i gave til sin gode venn Sjakkfantomet der den selvsagt kom i bruk. Boka er meget godt lest, først og fremst av Norgesmester i sjakk Ernst Rojahn selv, som utvilsomt har innstudert alle de 751 partiene boka rommer og mer til. Det er rørende å bla i permene mellom en kongegambit og en Evansgambit og tenke på hvordan en spilte sjakk i romantikken og hvordan Ernst Rojahn må ha bladd for hånd i akkurat denne boka for å opparbeide seg spillestyrke nok til å vinne Norgesmesterskapet i sjakk. Det er dermed en liten kulturskatt jeg sitter med mellom fingrene og slikt skal en bla andektig i. Birgitte designet forøvrig den flotte NM-logoen og NM-sidene vi brukte under Norgesmesterskapet i Tromsø sist sommer og er en kunstnersjel som mange i familien Rojahn.


Ernst Rojahns gamle bok om Adolf Anderssen av Dr. Hermann von Gottschall er i Sjakkfantomets hender
 

Ernst Rojahn var fra Tønsberg og spilte for Tønsberg Schackklubb. Han ble dobbelt Norgesmester i sjakk etter krigen med seire i Landsturneringen i 1945 og i storåret 1959. Han deltok i sjakk-OL for Norge i 1939, 50, 52, 54, 56 og 58 - altså i hele 6 sjakk-OL! Han dro altså over Atlanteren med sin forlovede Ruth Block-Nakkerud for å spille i det beryktede sjakk-OL i Argentina i 1939. Block-Nakkerud skulle spille i en dameturnering som gikk parallelt. Den unge Ernst Rojahn selv spilte i Argentina remis mot selveste Capablanca og han vakte i følge Øystein Brekke sin flott bok "Norske Sjakktrekk" oppsikt med sitt kompliserte parti i matchen mot Palestina der han spilte remis mot en viss herr Czerniak i et spektakulært oppgjør du kan se her. Ernst Rojahn gjorde det meget skarpt i sjakk-OL der han totalt spilte 48 partier totalt, og tok sterke 26,5 poeng i kamp mot både stor og liten - altså 55.2% score - noe du kan finne ut hos flotte Olimbase. I tillegg til Capablanca møtte Rojahn folk som Keres, Ståhlberg og Bronstein i sin OL-løpebane - det var tider det! Allikevel er han mest kjent for sitt doble Norgesmesterskap og sitt doble tårnoffer som utgjør dagens parti her hos Sjakkfantomet.

Å studere sine sjakk-klassikere er gull verdt og Ernst Rojahn skulle virkelig få bruk for kunnskapen fra boka om Adolf Anderssen da han spilte mot Angos fra Hellas under sjakk-OL i 1958. Den oppdaterte leser vet selvsagt at uttrykket det dobbelte tårnoffer stammer fra det udødelige parti mellom Adolf Anderssen og Lionel Kieseritzky i London i 1851. Rojahn spilte i Munchen-OL i 1958, på Norges toppbord, og jeg gir ordet til Knut Bøckman og hans flott bok Kongenes spill:

"Selv hadde jeg akkurat avsluttet partiet mot "min greker" med gunstig resultat, så jeg fikk sjansen til å være kronvidne under Rojahns praktfulle nedsabling. Det gikk som en løpeild gjennom den store kongressalen i Deutches Museum, hvor vi spilte, at noe spesielt foregikk på bord 1 i matchen Norge-Hellas, og publikum utenfor sperringene strakte hals, mens spillere av alle nasjoner og styrkegrader strømmet til Rojahns bord og stirret vantro på hans Th5. Spesielt husker jeg den allesteds nærværende Mikhail Tal, den vordende verdensmester, som med sitt velkjente ørneblikk tok situasjonen inn med hele sitt sanseapparat, mens han strakte seg på tærne for å få overblikk. Samme aften ble partiet vist i vesttysk fjernsyn, med stormester Lothar Schmid som kommentator. Partiet vandret verdenspressen rundt, selvsagt, og jeg har sett det omtalt som "det udødelige olympiske parti!"."

Du kan se partiet mellom Rojahn og Angos med Stockfish-analyser og graf her
 

Litt av en historie fra Knut Bøckman der og et spenstig parti vi skal kikke nærmere på:

 

Svens Sjakkskole: Del 9 - Bygge trinn for trinn


I Svens Sjakkskole tar vi opp temaet å bygge sten på sten gjennom delplaner

En av sangene til Klovner i kamp har en strofe som lyder slik: "Si meg hvordan spiser man en hval?" - og det genialt enkle svaret er selvsagt: "En bit av gangen!". Skal du klatre Mount Everest på klassisk vis - så må du ta et skritt av gangen. Mange bekker små gjør nemlig en stor Å. Slik er det også i mange stillinger i sjakk. Du må bygge sten for sten og ta et steg om gangen. Kunsten er da å planlegge. Legge ut en delplan om gangen, og så gå steg for steg gjennom planen videre mens du hele veien holder øyene åpne for taktiske muligheter, andre sideveier, som nye muligheter som dukker opp underveis. Jeg bruker å sammenligne et slikt spill med fjellklatring. Du står på en fjellhylle og ønsker å komme deg opp på toppen. Du vet ikke hvordan ruten blir seende ut, men etter å ha sett deg rundt og funnet tilsynelatende beste vei videre - vet du noen skritt til og slik fortsetter du. Veien blir til mens man går - men den blir også til gjennom litt lengre planer enn bare det å gjøre et trekk. Det krever nemlig litt planlegging å ta et steg av gangen - kunsten er altså å finne bærende ideer som gir fremskritt slik at du hele tiden nærmer deg målet.

Det er særlig i en stillingstype et slikt spill er mulig og det er når du har fratatt motstanderen alt motspill! Magnus er veldig god på akkurat det å frata motstanderen egne planer ved å passivisere han. Det er særlig i sluttspillet dette er relevant - så starten på mange sluttspillplaner er å passivisere motstanderen gjennom å lenke han ned til å forsvar av sine svakheter. Da må du selvsagt først spille godt, skape svakheter i motstanderens leir for så å ha initiativet og presse motstanderen tilbake. Dette er vanskelig - men ikke umulig - hvis du er den sterkeste spilleren av dere. En spiller i sjakkhistorien som var meget god på akkurat dette med å ta et steg av gangen - og som derfor dyrket sluttspillet mer enn noen annen fase av spillet - var Vassily Smyslov. Han spilte ofte mye mer kompliserte midtspill enn det posisjonsløven Capablanca gjorde, men når han først fikk sjansen til å spille et godt sluttspill - så grep han den alltid!

Hva er så oppskriften på et godt sluttspill? Jo, det er ofte trinn for trinn-metoden - det å ta et steg av gangen slik at du til slutt har, ja - spist en hel hval! Det kan altså ta tid, men det er det verdt for å vinne på en så problemfri måte som mulig.

Et typisk scenario på et godt partiopplegg som ender i seier kan være:

1. Du tilriver deg initiativet

2. Du skaper svakheter i motstanderen sin bondestruktur.

3. Når du kan definere et punkt for svakt - utnytter du dette ved å presse bonden eller besette det svake feltet.

4. Når motstanderen forsvarer seg blir han passiv - og du utnytter ofte dette videre ved å skape svakhet nr. 2.

5. Du laverer - det betyr at du spiller på begge fløyer - og presser begge svakhetene slik at motstanderen din blir helt passiv.

6. Du leter etter taktiske tema basert på ting som overbelastning, trekktvang, kongeangrep eller et teoretisk vunnet sluttspill som kan avslutte partiet til din fordel.

7. Du har hele tiden øynene åpne for klart vunnende sluttspillmuligheter, for det å transformere en fordel over i en annen, og mer verdifull fordel, er viktig i sjakk. Det kan være at du har en svakhet å spille mot - men at du i stedet ønsker å presse frem en avklaring der du vinner løperparet i prosessen.

8. Du spiller hjem sluttspillet ved å fullføre et slikt langt løp.



Vassily Smyslov var en av historiens store posisjonsløver og dyktige sluttspillgymnaster
Foto: Wikipedia Commons

Vi skal straks se hvordan Smyslov la sten på sten mot Gligoric ved å finne delplaner hele veien i partiet. Det er utrolig lærerikt. Men først kan du ta en titt på Magnus sitt parti mot Anand i Linares 2009 der han på sett og vis fulgte hele "oppskriften" på et godt parti, som du finner skissert over. Du kan se partiet hos LiChess med Stockfish-analyser og graf. En turnering som er sagnomsust, og som det fortsatt går gjetord om her hos Sjakkfantomet, er Zurich-turneringa i 1953. En eventyrlig turnering som fikk to eventyrlige turneringsbøker av henholdsvis Najdorf og Bronstein og som det er vel verdt å studere. Jeg har i kommentarene til partiet under utnyttet Bronstein sin forklaring av de 5 trinnene Smyslov går gjennom i sluttspillet.  Smyslov sitt store gjennombrudd som sjakkspiller kom for øvrig under VM-turneringen i 1948 der han scoret 11/20, og tok andreplass etter suverene Botvinnik på 14 poeng. Men Smyslov hadde mer på lager og i 1953 vant han altså kandidatturneringen i Zurich med pene 18 av 28 mulige foran sterke folk som Bronstein, Reshevsky, Keres, Petrosian, Najdorf, Geller, Kotov og Taimanov. Det var tider det. Ser en tilbake på partiene i dag er det fortsatt mye å lære av det gode og metodiske spillet til Smyslov og dagens parti er en liten perle i ren sluttspillforståelse. Gligoric bukker en bonde i det tidlige midtspillet - men det er ikke klart om svart kan vinne stillingen etter dette før Smyslov viser vei i vellinga!

Her er en automatisert analyse av Stockfish med graf og feiltrekk

Her er partiet med mine kommentarer og Bronsteins 5-punkts plan:

 

Sjakkfantomets IM-norm i postsjakk


Sjakkfantomet analyserer anno 1995 - her på en kinesisk brett til ære for fotografen
Foto: Privat for Sven Wisløff Nilssen

Postsjakken tok meg i 1991 - etter det var det ingen vei tilbake til seriøs brettsjakk og jeg visste det. Med seriøs brettsjakk tenker jeg på brettsjakk der jeg hadde ambisjoner om å nå potensialet mitt. Frem til år 1990 så trodde jeg nemlig på illusjonen om at jeg kunne bli Norgesmester i klassisk sjakk som en realistisk mulighet - bare jeg trente nok. I 1990 innså jeg at det var umulig uten å flytte til Oslo, noe jeg ikke ville - så viktig var sjakken virkelig ikke blitt forsøkte jeg å fortelle meg selv. Hva var det så som fikk meg til å erkjenne dette? At utviklingen stoppet opp. Resultater - harde resultater - og det faktum at en på den tiden ikke hadde råd til mange Oslo-reiser i løpet av ett år. Dermed ble ikke matchingen hard nok, og motstanden sterk, nok til å gjøre nye steg fremover i hurtig tempo. Det ble ikke motiverende oppgjør mot stormestre, det ble ikke endeløse timer med lynbanking mot sterk motstand i OSS og det ble ikke kursing av sterkere folk på en sulteforet nordlending. Men sulten på god sjakk måtte få utløp et sted og da gjelder det å tenke tilgjengelighet!? I 1990/91 var Internett - slik vi kjenner det i dag - en sagablott. Jeg spilte en sjelden gang på ICS - datidens ICC - alt fra 1991/92 på universitetets maskiner - men så mye nettspill ble det selvsagt ikke. Det ble først en realitet for meg fra sommeren 1996 da jeg fikk internett hjemme. Etter dette ble lynsjakken på nettet det som slukket sjakktørsten og der jeg fikk utløp for sjakktrangen min før jeg startet denne bloggen, eller strengt tatt TBs nettsider i 2006. Etter 1996 startet jeg faktisk aldri mer opp i en ny postsjakkturnering. Da hadde jeg blitt Norgesmester i postsjakk for 1995 - og delt andreplassen i Master Norm 14 - og samtidig tatt 1/2 IM-tittel - i denne normkvalifiserende gruppen og jeg oppnådde til slutt en postsjakkrating på pene 2518. Dette var på den tiden verdenseneren i postsjakk hadde ca. 2720 i rating - så dette var jeg særdeles godt fornøyd med.

Hva lærte jeg så av disse drøye 6 årene med mye postsjakkspilling? Først og fremst lærte jeg mer om posisjonsspillet, om dybden sjakk kan ha og jeg fikk en leksjon i tålmodighet som alle gode sjakkspilleres bør ha som sin sanne venn. Jeg lærte meg å kommentere partier på et høyere nivå takket være bladene "65" og "Postsjakk" der de to dyktige redaktørene Arild Ernstsen og Øystein Sande lot meg skrive og lære mer. Men mest av alt fikk jeg mengdetrening - slik at sjakkforståelsen min nådde nye høyder. Dette fikk jeg først og fremst bruk for som sjakk-kommentator og lynsjakkspiller da turnerings-aktiviteten min var laber på midten av 90-tallet. Jeg sluttet da også med klassisk turneringssjakk som 28-åring i 1997. Jeg lærte også at mange kokker gir mye søl, og at den beste måten å analysere på er alene og at en godt kan få ideer, tips og forslag fra kamerater - men at det nitidige analysearbeidet må gjøre av en selv for at det skal bli skikkelig gjort!

Postsjakk var endeløse timer med analyser - ikke særlig effektive analyser sammenlignet med det jeg gjør i dag - da jeg får mye datamaskinhjelp nå om dagen - men timer med hvileløse perioder der brikker hopper inn og ut av felter og posisjoner for å oppnå de ideene du er på jakt etter skal fungere. Dette er litt av svakheten ved rene menneskelige analyser, og i hvert fall mine analyser den gang. En vil gjerne at noe skal fungere og til slutt finner en kanskje noe som overbeviser en om at akkurat det er tilfelle og så leter en ikke dypere i materien og spiller djevelens advokat slik en burde gjøre. Kort fortalt gikk jeg etter skjønnhetspremien i nesten alle partiene jeg spilte og dette var min største svakhet.

Ellers ble jeg partiredaktør for bladet "Postsjakk" fra og med nr. 2 i 1997. Du kan gratis laste ned alle numrene jeg var parti-redaktør for og skrive ut mine partikommentarer fra spennende postsjakkpartier den gang hvis du ønsker å sammenligne med dagens blogg-kommentarer. Du finner postsjakkbladene for nedlasting på denne lenken. Det var spennende tider og det var første gang jeg brukte ChessBase. Jeg fikk nemlig min første utgave av dette fantastiske programmet i gave fra postsjakkforbundet for å skrive for dem. Det var tider det - jeg jobbet da i barnehage og hadde knapt nok råd til de beste dataprogrammene som den gang kostet skjorta sammenlignet med i dag.

I 1996-1997 spilte jeg med i en Master-Norm turnering der jeg som nevnt tok 1/2 IM-tittel. For å få IM-tittelen må en altså ta to slike napp - men da jeg ikke så at denne tittelen hadde noen positive bruksområder for meg - annet enn å bruse med fjærene - så droppet jeg det å ta denne tittelen hjem selv om det ville vært lekende lett. Datamaskinene var nemlig kommet og det å bruke dem systematisk ville gitt underverker også på spillestyrken i postsjakk - men samtidig brukte de aller fleste dette utyske - så det jevnet seg ut. Uansett var det ikke slik postsjakk jeg hadde spilt og slik postsjakk jeg ønsket å spille. Jeg søkte nemlig - som en sjakkens-Feinschmecker - etter det vakre i sjakken og da tenker jeg på det subjektivt tiltalende for min smak. Så utbyttet fra postsjakken i dag er først og fremst noen få perler som jeg var fornøyd med - og som jeg i dag setter like stor pris på som de beste brettsjakkpartiene mine. Du kan se turneringstabellen som viser at jeg tok 7/10 mulige - ett poeng mer enn nødvendig for IM-norm - i denne Master Norm turneringa i 1996-7. Vi skal se hvordan sjakk vi bedrev i postsjakk midt på 90-tallet - feilfri var den på ingen måte og det var fortsatt stort rom for kreativitet og en stor idérikdom i spillet.

 

Master Norm 14  -  1996-98


 

Her er en automatisert Stockfish-analyse fra LiChess med graf over partiets feil og dets utvikling.


Her er partiet mitt mot Daniel Mostowik fra Polen med Sjakkfantomets litt overfladiske kommentarer:

 

IM Erik Fossan - Stavangers første IM i sjakk


IM Erik Fossan slo Magnus Carlsen med de svarte brikkene under et simultanspill av Magnus med 24 motspillere
Foto: Fotograf hos Arctic Securities  |  Erik Fossans Facebookside

Det er ikke så mange tittelholdere i sjakk jeg føler at jeg kjenner litt på det personlig plan - men IM Erik Fossan er på grensen til å være mer enn en vanlig sjakkvenn av meg - selv om jeg er på hils med flere av våre tittelholdere i sjakk. Grunnen til at jeg kjenner Erik litt bedre er en uke på Gausdal i januar 1992 der vi delte rom, tanker og sportslige utfordringer som bordtennis og blindsjakk sammen. Jeg ble godt kjent med Erik i løpet av denne uka og etter det har jeg altså følt at jeg kjente han litt bedre enn en hvilken som helst annen norsk IM. Erik var på den tiden en av Norges mest lovende sjakkspillere, men vi levde i en annen tid og selv om han var 20 år gammel - og ukysset rent sjakklig, med det mener jeg at han ikke hadde noen fete tittelnormer slik ungdommen har i dag, så hadde han altså allerede en rating på 2376 per januar 1992 - og med det var han rangert som nr. 7 i Norge. Slikt blir en nordlending utvilsomt litt Star Strucked av - men ikke mer enn at jeg slo godt i fra meg i noen av våre dyster når det var tid for konkurranse. Riktignok tapte jeg stort sett hele veien, og særlig i bordtennis fikk jeg så mye pryl! Jeg vant faktisk min første, og eneste pokal i bordtennis, under Mørketids Cup'en i 1976 her i Tromsø - og jeg jeg spilte såpass mye bordtennis i ungdomstiden på fritiden at jeg trodde jeg hadde gode sjanser mot en sjakknerd fra Rogaland!? Men så ble jeg lett match for mester Erik. Han var raskere, mer presis og hadde en serve med en ekkel skru. Nesten som når vi spilte sjakk med andre ord. Derfor syntes han det var mye mer morsomt å se på Kramnik spille bordtennis med sin trener Igor Khenkin der - enn å spille mot en taper fra nord. Så slik ble det etter hvert. For allerede da skjønte vi at turneringsvinneren av Gausdal Troll Masters 1992 - turneringa vi var på - engang skulle bli noe stort! Det å være i rom med Kramnik var stas nok i seg selv egentlig for den 17 år gamle karen var på den tiden, så vidt jeg husker, innehaver av en skyhøy rating på nesten 2600 - uten å inneha noen IM-tittel. Kramnik vant altså turneringen på Gausdal med 6.5 av 9 foran et kobbel av GMer og IMer på samme poengsum - men på dårligere kvalitet. Av dem nevner jeg her kun norske Einar Gausel som tok sitt andre GM-napp på Gausdal, og som var i kjempeform både på, og utenfor, brettet under denne turneringen.

Jeg og Erik delte altså et dobbeltrom og jeg fikk dermed innsyn i en seriøsitet jeg ikke hadde sett maken til tidligere. Han hadde nemlig ikke bare med seg et par Informatorer og en åpningsbok eller to til. Nei, det var for lite og i tillegg hadde han også sin hemmelige, hjemlagde notisbok, som jeg lengtet å slå kloa i! For der sto det garantert mye snasen teori - og garantert litt tvilsom teori vil jeg tro - så jeg sverget til slutt på at det siste utjevnet det første i det lange løp - og kjørte på med min nordnorske stil. Alle forberedelser var dermed gjort før turneringsstart og jeg kunne dermed slappe av før rundene! På den måten får en ferie ved siden av det å spille - men kanskje går det ikke all verden med selve sjakken. Allikevel scoret jeg 4.5 av 9 mulige - og tok altså 50% score - som mange andre norske - blant dem sterke folk som Lars Hjelmås, Atle Grønn og Øystein Dannevig - jeg hadde altså grunn til å være sånn passelig fornøyd med min aller første internasjonale sjakkturnering selv om jeg neppe møtte den sterkeste motstanden der på høyfjellet...

Var jeg litt fornøyd, så strålte Erik Fossan etter at turneringen var over. Han tok nemlig sterke 5.5 av 9 mulige, og med det tok han sitt aller første IM-napp! Skjebnen ville ha det til at jeg også deltok i Eliteklassen det året i 1997. Erik fullbyrdet sin IM-tittel og jeg husker godt en nervøs og spent Erik Fossan som i 7. runde vant et flott parti mot Roy Fyllingen. I de to siste rundene på hjemmebane i Stavanger kunne han dermed fullbyrde sin IM-tittel med to remiser. Hva er vel ikke bedre enn det? På Gausdal tilbake i 1992 spilte nok likevel Erik noe av sin livs beste sjakk - og han pustet og åndet enda sjakk fra morgen til kveld under denne uken vi tilbragte sammen der. Allikevel ble det litt tid til å diskutere både Fjodor Dostoevsky og Immanuel Kant, fotball og sjakk, tro og tvil og selvsagt universets mange underfundigheter. Erik er kunnskapsrik og det var meget hyggelig å bli kjent med han - et hyggelig minne der altså og da også størrelser som Vladimir Kramnik og Peter Heine Nielsen og mange andre sterke folk, vandret rundt blant oss denne uken, så det ble en opplevelse for livet. Riktignok knuste Erik meg i det meste, men på togreisen hjem fikk jeg min revansje da vi spilte blindsjakk. Han kom selvsagt godt ut av åpningsspillet, men etter gradvis å ha blitt utspilt tapte han sluttspillet og da fikk pipen plutselig en annen låt. Nordlendingens aksjer falt fort på Stavangerbørsen - heldigvis tror jeg de har steget igjen og jeg hadde en hyggelig samtale med unge Fossan under sjakk-OL i Tromsø i 2014 der han var tilskuer som meg til den store begivenheten.


Aryan Tari (sølv), Frode Urkedal (gull) og Erik Fossan (bronse) under Norgesmesterskapet i 2014
Foto: Bjørn Berg Johansen
 

Erik begynte sin sjakklige løpebane i Ganddal Sjakklubb og han spilte hjem en Norgesmestertittel for lilleputt i 1984. I 1988 smelte han til og vant Junior-NM i Asker - riktignok først etter stikkamp senere på året - men dog. Deretter gikk det altså slag i slag til 1997 da han altså fullbyrdet IM-tittelen i sjakk og 1998 da han spilte hjem et lag-gull for Bergens sammen med det gode Bergensmiljøet på den tiden. De siste årene har han - etter en liten pause - vendt tilbake til sjakken og i hvert fall to av hans tre sønner dyrker sjakken på høyt nivå. Aleksander og Benjamin er nemlig allerede blitt meget habile klubbspillere som har mye glede av sjakken og som har gjort det sterkt med skolelagene sine opp gjennom årene. Sist laget deres - Gosen Ungdomsskole - var ute i ilden ble de nr.2 i Nordisk Mesterskap og selvsagt spilte begge Fossan-brødrene, altså Benjamin og Aleksander, på de to øverste bordene. Det gror altså etter Petter og Erik. Ja, for det går ikke an å skrive en spalte om IM Erik Fossan uten å nevne at hans bror Petter som er 4 år eldre og som er FM i sjakk. Petter var nok alltid en ledestjerne for Erik i barndommen og som så ofte ble den yngste den beste. De kommer begge to fra et godt sjakkmiljø i Sandnes-området der de spilte for nevnte Ganddal Sjakklubb som barn. Erik Fossans landslagsspill i OL 1992 skal vi hoppe elegant og vennskapelig bukk over - men det bør nevnes for helhetens skyld at Erik er Norgesmester for Bergens i 1998 som nevnt over. Det var i studietiden da han studerte i Bergen at han var med å vinne Lag-NM finalen. I finaleoppgjøret mot OSS slo han FM Sverre Heim på andrebordet til Bergenserne. Vel blåst Erik!

Fossanbrødrene er altså et begrep i norsk sjakk generelt og i vestlandssjakken spesielt. FM Petter Fossan er posisjonsløven som vurder stillinger meget godt og som stoler på intuisjonen og den gode sjakkforståelsen sin. Petter kan for lite teori til det som godt er - men han klarer seg stort sett bra mot sterk motstand likevel. Jeg tenker at Petter må ha Capablanca som forbilde. Lillebror Erik er hans rake motsetning! I sine storhetsdager kunne Erik mer om Tarraschvarianten i fransk, om Botvinniksystemet i engelsk, Sveshnikov-varianten i siciliansk og flere andre åpninger - enn de aller fleste norske elitespillere. Han spilte nemlig skarp sjakk og var tro mot sitt dynamisk spill som ble skapt ut av en god åpning for at han så kunne få brukt regnemusklene sine. For mens storebror stolte på vurderingsevnen, stolte lillebror på regneferdighetene. De var som Capablanca og Alekhine. I en evig ubalanse der den siste av dem nådde lengst med sitt angrepspill, men der førstnevnte nok innerst inne synes det er ergelig å bli lurt opp i stry gang på gang. Hadde Erik en klar svakhet var det at han kom i tidsnød for ofte, og om hadde han en klar styrke så var det viljen til å vinne og regneferdighetene. Jeg vet ikke om det var tidsnødsnarkomanien, eller om det var naturtalentet, som var hovedårsak - men Erik har alltid vært en racer i lynsjakk og denne grenen av sjakk har han nok hatt vel så stor glede av opp gjennom årene som i andre typer sjakk og han spillet fortsatt mange lynturneringer selv om jobb, familie og friluftsliv ofte tar helgene som før ville vært viet til sjakken. Erik er selvsagt blant de som er Norgesmestre i lynsjakk - en liten bragd der også altså! Han har i tillegg sølv og bronse fra Eliteklassen under NM i henholdsvis 1997 og 2014.

Nylig spilte Erik i en simultan som Magnus Carlsen holdt i Oslo. Totalt deltok det 24 spillere i denne simultanen som stort sett besto av næringslivstopper og som ble spilt på ærverdige Hotel Continental i Oslo. Arrangør var Carlsens sponsor Arctic Securities. Jeg oppfordret Erik etter dette å sende inn partiet sitt der han slo Magnus! - og det gjorde han, og sammen med det flotte bildet øverst i spalten som er hentet fra hans Facebookside, så måtte det bli sak av en slik storslått spiller. Erik skriver om partiet mot Magnus:

"Jeg hadde på forhånd håpet på siciliansk eller en annen åpning som byr på asymmetrisk strukturer og variantregning, men Magnus vant definitivt åpningsduellen (var ikke 3.c3 jeg håper på) og han fikk styrt partiet inn i rolige posisjonelle baner. I midtspillet ble jeg litt for passiv og angret fort på at jeg ikke heller ofret en bonde, og søkte aktivt motspill gjennom 20.?Tfc8 istedenfor 20.?Tfe8. Sluttspillet er selvsagt vanskelig med bonde under, men dronningsluttspill er aldri enkelt".

Det siste skulle Erik få helt rett i! For verdensmesteren vår hadde nemlig nær full kontroll på partiet fra start av og så ut som en sikker vinner lenge, men da han tilsynelatende skulle slå den siste spikeren inn i likkista, da sto Erik opp fra de døde! At Erik er slu er det liten tvil om og han hadde jo satset aksjene sine akkurat på at dette med dronningsluttspill, og den menneskelige faktoren, skulle bety noe og det viste seg at han fikk full valuta med påslag for den handelen som altså til slutt førte til en noe heldig seier. I stedet for å se dette partiet velger jeg derfor å vise et parti fra Erik sine glansdager, men selvsagt skal du få se Magnuspartiet ukommentert også. Her hos Sjakkfantomet er spares intet.

Sjekk IM Erik Fossan sin seier mot Magnus Carlsen i simultan her med automatiske Stockfish-analyser og graf.

 

Sjakkfantomet kommenterer et partiet av Erik Fossan mot IM Roy Fyllingen under NM i 1997:

 

Sjakkfantomet og Deep Blue med offerspill i Caro Kann


Paul Svedenborg og Sven Wisløff Nilssen spiller vennskapelig lynsjakk mens Mikael Rølvåg ser på
Foto: Arild Ernstsen

Vi skriver 11. mai 1997. Vi snakker om New York, menneske mot maskin og Garry Kasparov mot Deep Blue. Matchen står 2.5 - 2.5 og det gjenstår bare et parti av hele denne matchen. Kasparov er utvilsomt ute av balanse rent mentalt - han er ikke den kraftfulle angrepsspilleren som tror blindt på egen storhet lenger. Computeren har sjokkert han, computeren har funnet "menneskelige trekk" og da snakker vi om stormestertrekk som Kasparov selv ville funnet, men som han tenker at ingen maskin kan finne! Vi lever nemlig enda i en tid der maskinens valg er mindreverdig de beste menneskenes. Men summen av alle valgene deres er likevel i ferd med å bli bedre enn summen av et menneskes valg over sjakkbrettet. Myter skal nemlig knuses denne kvelden. For maskinen skal sette Kasparov på prøver han ikke mestrer og Kasparov skal få et stygt nederlag med seg i bagasjen.

Hva som fikk Kasparov til å spille en taktisk katastrofeåpning der han gikk på snørra etter bare 11 trekk, selv om det ble spilt litt mere, kan vi bare spekulere i. Han dro nemlig frem en variant som erkerival Karpov ved flere anledninger hadde benyttet seg av mot nettopp Kasparov selv. Hele 6 ganger spilte Karpov varianten 1. e4 c6 2. d4 d5 3. Sc3 de4 4. Se4 Sd7!? mot Kasparov og resultatet ble magert for svart! Tre remiser og tre tap for den godeste Karpov. Det ironiske er at Karpov selv hadde minst like god score med åpningen mot kvalifisert motstand... som hvit! Så hvorfor valgte Karpov dette mot Kasparov? Og hvorfor valgte så Kasparov dette mot Deep Blue? I praktisk spill trivdes de jo med hvit i stillingstypen. Det har jeg spekulert i, og jeg finner ikke noe annet svar enn følgende. Når en brytes ned til grunnfjellet psykologisk sett, kommer urmenneske frem - selve apen i deg. Barnet om du vil, og som barn spilte Kasparov mye Caro Kann. Så kanskje hadde han gode vibrasjoner for Caro Kann fordi han spilte det som barn, og fordi det er regnet som et solid og lukket system og han ville spille solide og lukkede stillinger på denne dagen - dagen da alt gikk galt. Skjebnens ironi ville også at den store åpningsteoretikeren GM Ludek Pachman - som selv yndet å spille akkurat 4... Sd7!? i Caro Kann - hadde bursdag på denne dagen. Han fikk altså en gave i fanget han slett ikke ville ha. At Kasparov gikk ned i flammer i yndlingsåpningen til Pachman, og at Kaspy tapte matchen mot maskinen på menneskehetens vegne.

Det forunderlige ved Kasparovs valg av Caro Kann har opptatt meg lenge. En spiller som kan så mye teori som Garry Kasparov - i et så viktig parti - skal gå på en skrell så tidlig i åpningsspillet skremmer meg nemlig. Han viser jo at vi alle er menneskelig og feilbarlige og at det ikke finnes noe geni der ute som mestrer alt - og som vi blindt kan stole på. Ingen Neo fra Matrix. Kasparov var nesten det nemlig - den aller beste sjakken hadde å by på by far! Og han tapte som et barn. En liten trøst oppe i det hele var at jeg selv tross alt skjønte hva som foregikk i siste matchparti - at partiet ikke var utenomjordisk komplisert, og at det var lett å forstå at Kasparov spilte som et barn! Skadefryd er den eneste sanne gledes sies det - slik har egentlig ikke jeg det - men denne maidagen i 1997 da Kasparov tapte så det sang satt jeg selvsagt på Internett og fulgte matchen og fikk litt fornemmelsen av skadefryd da Kasparov endelig viste sine menneskelige sider. Det var forresten ikke så selvsagt at dette kunne følges over nettet da jeg kun et snaut år i forveien hadde skaffet meg nett - og siden World Wide Web og sjakkdekning på nettet var ganske nytt den gang. Derfor ble det en stor happening i sjakkens historie. Jeg fulgte med på partiet og skadefryd til side - det smertet først og fremst å se Kasparov tape - men det gledet meg at jeg kunne varianten mye bedre enn verdensmesteren selv!


Det naurale nettverket Deep Blue slo Garry Kasparov i 1997
Foto: James for Wikipedia

Ja, for det forunderlige er at denne varianten i Caro Kann egentlig var relativt godt kjent på den tiden, etter at det ble litt av en motevariant siden Karpov spilte den som svart - altså varianten 1. e4 c6 2. d4 d5 3. Sc3 de4 4. Se4 Sd7!?. Nunn var ingen nonne, og han gikk derfor i bresjen som en ekte viking og gikk etter strupen på dette systemet med trekket 5.Sg5!? - som bredte om seg og ble mer og mer populært og kjent. Så allerede da jeg i spilte i junior-A for første gang i 1989, hadde jeg før turneringen innstudert Nunns 5.Sg5 - som egentlig ikke er John Nunns trekk. Men da han skrev en rekke analyser om trekket og så nedspilte GM Georgiev med det ble det Nunns navn som hang ved trekket 5.Sg5. Andre prøvde å holde trekket hemmelig - for 5.Sg5 kom allerede tidlig på 80-tallet - men det ble vel ikke ordentlig kjent før i 1988 da følgende parti utspant seg mellom John Nunn og den legendariske stormesteren Kiril Georgiev: 5. Sg5 h6?! 6. Se6! Da5+ 7. Ld2 Db6 8.Ld3! fxe6?? 9. Dh5+ Kd8 10. La5 med dronningfangst, og det gjensto bare å spille hjem partiet for hvit. Der og da - i verdens mest kjente turnering i Linares 1988 - fikk garantert Garry Kasparov se effekten av Se6 i dette systemet. Allikevel gikk han i en nesten tilsvarende felle 9 år senere!? Ett år senere - altså under Junior-NM i Randaberg i 1989 fikk jeg forøvrig gleden av å repetere Nunns 5.Sg5 h6?! 6.Se6! mot Petter Glenne i et parti jeg vant - men der svart tross alt gjorde det bedre enn Georgiev som jo fullstendig gikk på snørra.

Mange år senere fikk jeg igjen varianten mot meg i to påfølgende turneringer tidlig i 1996 - altså godt og vel et år før Kasparov og hans match mot Deep Blue. Jeg hadde da satt meg bedre inn i variantens fortreffeligheter og mot både Tron Walseth i Bymesterskapet i Tromsø våren 1996 og mot Lars Andreassen i Tromsøsjakken i mars 96 fikk jeg så sjansen til å briljere med offerspill og full balluba! I begge mine partier gikk motstandere ned i flammer - men begge ga tross alt mye mer motstand enn Kasparov var i nærheten av å gi i partiet mot Deep Blue der det ene svake trekket avløste det andre - Kasparov må ha brutt sammen og tilstått foran Deep Blue på denne skjebnesvangre maidagen i 1997. Uansett er det en spennende variant jeg fikk spille i Tromsøsjakken og i Bymesterskapet og da jeg analyserte hele varianten i etterkant fant jeg ut at offerspillet til hvit - strengt tatt - er litt oppskrytt da det på ingen måte vinner av seg selv!? Ja, for jeg tror på ingen måte at varianten er tapt for svart og etter mitt syn har svart en rekke forbedringer som kan gjøre det hele spillbart i de rette hendene. Deep Blue, og mange andre sitt 8.Sxe6!, er sterkt - men det er det. Hvorfor gir jeg selv trekket h6 et helt spørsmålstegn da? Ganske enkelt fordi det i praktisk spill er mye verre å spille svart, enn hvit, selv om konkrete - og lange - analyser viser at svart klarer seg greit ved korrekt spill. Men allerede etter 8...De7?! er det svært vanskelig å være svart! Muligens er da stillingen allerede tapt. Så strengt tatt burde det trekket også fått et helt spørsmålstegn. Uansett er det morsomt å analysere denne varianten, og det er morsomt å kjenne til dens historie selv om storheter som Garry Kasparov og Kiril Georgiev blir for klovner å regne akkurat i denne variantens tidlige liv. Du kan se partiet mellom Deep Blue og Kasparov i sin fulle lengde hos Wikipedia og dømme selv.

Her er mine kommentarer til mitt parti fra Tromsøsjakken 1996 mot Lars Andreassen:

 

Svens Sjakkskole: Del 8 - Posisjonsspillets edle kunst


Svens Sjakkskole gir deg i dag en innføring i posisjonsspillets edle kunst

Sjakkens udødelige partier er det mange av og de er lett å finne. Alle verdensstjerner med respekt for seg selv, og noen år på baken, har legendariske partier i sin skattekiste der de taktiske lynnedslagene står i kø, og katastrofe på katastrofe, venter motstanderen som da Adolf Anderssen knuste Kieseritzky eller Garry Kasparov gruset Topalov. Men det finnes et alternativ til evig sjakklig skjønnhet og det er på mange måter en sikrere vei for den som kjenner posisjonsspillets edle kunst. Kunsten å legge stein på stein og til slutt få en knusende fordel som spiller hjem hele poeng sånn helt på egenhånd.

Sjakken har hatt mange flotte angrepsspillere, men flertallet av verdensmestrene har vært meget godt posisjonelt skolert og mange av dem har da også elsket posisjonsspillet høyere enn noe annet. Jeg tenker da i første rekke på Capablanca, Smyslov, Petrosian, Karpov, Kramnik og Magnus Carlsen. De 6 største posisjonsspillerne blant verdensmestrene i sjakk sett fra mitt ståsted. Men Gud forby - universalgeniene Botvinnik og Fischer er ikke glemt og selvsagt husker vi også på posisjonsspillets far Wilhelm Steinitz i en slik sammenheng. Men de seks spillerne Capablanca, Smyslov, Petrosian, Karpov, Kramnik og Carlsen er i en egen divisjon når det kommer til det å ha naturtalent for det enkle - føler jeg. Av Capablanca lærte vi ting som naturlig plasserte offiserer og sunne bondestrukturer. Av Smyslov lærte vi blant annet planmessighet og harmoni i partiene. Av Petrosian lærte vi blant annet profylakse og det å ta motstanderens trekk og planer alvorlig. Av Karpov lærte vi at aktivt brikkespille og sunn sjakk ikke er to motsetninger - men to komplementære størrelser og få spillere har vel hatt en rød tråd gjennom flere av sine partier enn Karpov? Av Kramnik lærte vi å ta steget helt ut - at initiativet også er viktig for posisjons spilleren og at det å ofre bønder ikke er noen synd. Og av Magnus har vi blant annet lært å sy alt sammen til en spillestil og å forstå at bøndene virkelig er sjakkspillets sjel. Vi har selvsagt lært mye mer av disse spillerne - men dette var det som slo akkurat meg i min første tanke om temaet.

Så hva er da posisjonsspill? Jo, det er evnen til å samle opp goder over tid og samtidig gi minst mulig vekk. Tenk deg at du er en aksjehandler. Du går på børs straks trekk nr. 1 gjøres og så forhandler du med motstanderen din om alle valg dere tar - både du og han! Typiske posisjonelle goder det forhandles om hele tiden i sjakk er tid, rom, materiell, struktur, aktivitet og kongens sikkerhet. Med tid menes det å ha momentum eller det å ikke ha momentum. Altså kampen om initiativet. Denne kampen starter med at hvit har momentum og han må derfor utnytte denne fordelen til noe konkret før svart utjevner hvits fordel ved å stikke kjepper i hjulene for han eller ved å ha bedre planer selv. Kasparov, Tal og Alekhine var spillere som verdsatte initiativet i sjakk veldig høyt - men også posisjons spillere som Karpov og Kramnik verdsatte initiativet høyt og noen av de beste partiene til disse spillerne er på den hvite siden av et parti der initiativet ris. Karpov sin nedslakting av Topalov med hvit i Linares 1994 er et strålende eksempel på akkurat slik sjakk der initiativet rammes inn i glass og ramme og henges høyt opp på veggen. Så er du glad i initiativet er du i godt selskap og i de fleste stillinger i sjakk er det den som har initiativet som står best. Men ikke alltid da det finnes verdier som er av en mer varig art og der kommer helt andre faktorer inn.


Jose Raul Capablanca er kanskje historiens mest naturlige posisjonsspiller og et forbilde for Magnus
 

Kampen om å ha mest rom handler blant annet om det å beherske sentrum, det å ha mest plass til brikkene sine og det å skape strukturer som du kan forsvare. Gir du fra deg en av løperne er et godt tips og sette flest mulig bønder på motsatt farge av den løperen du har igjen. Slik blir løperen god og slik får du bønder som forsvarer en farge på brettet og en løper som forsvarer den motsatte fargen på brettet. Slik kan du tenke med de andre offiserene også. At bøndene og offiserene sammen skal forsvare ditt territorium. De skal både hindre motstanderen i et bakholdsangrep og de skal spille på lag i den kommende offensiven du planlegger. Begge deler er viktig og nybegynneren bruker ofte å tenke for ensidig på angrep. Han har kun et kongeangrep i bakhodet og da får en ofte en dolk i ryggen fordi sjakken er veldig mye rikere enn bare det kongeangrepene byr på.

Hvordan kan en så vinne et sjakkparti uten å angripe kongen? Jo, en kan matte kongen i sluttspillet ved at en vant materiell på 1000 forskjellige måter. Et materielt overtak er det mest vanlige måten å vinne sjakkpartier på. Din hær blir sterkere enn motstanderens hær og til slutt vinner du partiet på akkurat det. Ved å omringe det svakeste punktet i motstanderens leir faller det fordi motstanderen ikke kan stå i mot med en svakere hær. Husk også at bønder er en del av hæren og at de ikke må gis bort i hytt og pine - de er viktig soldater! Magnus Carlsen bruker å si at dersom en mister bønder svekkes strukturen og det blir en pest som sprer seg slik at en til slutt mister kontrollen. Det siste var mine ord - men tanken er Magnus sin. Bønder er altså sjakkspillets minste deler - men ved å være materielt minst har de også en enestående styrke da offiserer ikke kan gå tapt for en av disse små elitesoldatene. Derfor kan bøndene brukes til å skyve motstanderens brikker bort og til å angripe med slik at motstanderen må vike. Så en romfordel skapes ofte av at bøndene og offiserene er med langs frontlinjene og at de gjør en aktiv innsats der.

Materielt sett er det også viktig å lære seg å tenke dypere, bedre og mer helhetlig enn kun skolesjakkens dronning = 9 poeng, tårnet = 5 poeng og løperen og springeren = 3 poeng. I posisjonsspillet kommer nemlig tanken om at alt henger sammen med alt inn i sjakken - og dette er selve kjernen i posisjonsspillet. Ting henger sammen. Derfor bør en vite at et angrep kan lykkes om en har tre offiserer i direkte angrep, men ofte mislykkes om en skal matte med kun to offiserer. En bør vite at dronning og springer jobber godt sammen og er en enhet som er livsfarlig i kongeangrep fordi de jobber på begge farger på brettet. En bør også vite at tårnet liker å samarbeide med løperen i sluttspillet mer enn det liker å samarbeide med springeren eller at to løpere er sterkere i de aller fleste stillinger enn løper og springer eller to springere. Årsaken er delvis fordi to løpere har så lang rekkevidde, delvis fordi to løpere tar begge farger samtidig og at de dermed utfyller hverandre perfekt og delvis fordi synergieffekten av de to er større enn enhetene stykkevis og delt. De er altså en slagkraftig enhet som både i et kongeangrep, i forsvar eller i et sluttspill er meget sterke og derfor kaller vi det å ha "løperparet" for en fordel i sjakk. Når en tenker materiell må en derfor tenke stort og tenke sammenhenger og kombinasjonen av brikker som samarbeider godt med hverandre er en ting å tenke på - en annen ting du alltid bør tenke på er å gi motstanderen brikker som ikke samarbeider like godt. Dette gir opphav til en viktig posisjonell regel i sjakk: "Det viktige er ikke det som forlater brettet - men det som blir igjen!". Med det mener en at du godt kan gi bort en god springer dersom det f.eks. likviderer løperparet til motstanderen som var limet i stillinga hans slik at du får en bedre stilling etter handelen, enn den du hadde før handelen.



Her en ung Bobby Fischer som behersket posisjonsspillet til fulle - men også så mye, mye mer...
Foto: Wikipedia Commons basert på Ulrich Kohls arbeid

Struktur er selvsagt viktig og det er hjertet av posisjons sjakken spør du meg. Den største forskjellen i posisjons forståelse ligger nemlig i det å forstå ulike bonde strukturer godt! Hvordan harmonerer offiserene med bøndene? Har alle bøndene definerte arbeidsoppgaver - er de til nytte i den store kampen? Jobber bøndene godt sammen, forsvarer de både hverandre og viktige felter? Dette er noen av mange essensielle spørsmål om bøndene i sjakk og om det vi kaller bonde strukturer. En dobbeltbonde er ofte svak om den er isolert i tillegg til å være en dobbeltbonde, men som Anand viste oss i Bonn kan dobbeltbonden også være en styrke ved å gi oss en halvåpen linje og ved å forsterke sentrums innflytelsen. Isolerte bønder er ofte svake, men de kan i mange stillinger brukes som brekkstang og da kommer de til nytte. En nyttig måte å tenke på i forhold til bønder er å spørre seg selv hvilket formål bonden har? Er dette en fribonde som skal vinne sluttspillet? Er disse tre bøndene viktige for kongens sikkerhet? Er dette en brekkstang som skal hele veien til h5? Er dette en fotsoldat som skal sprenge opp linjer og diagonaler? Er disse tre bøndenes rolle å ta terreng og skape en base for videre offiserspill? Får en f.eks. svar på spørsmålet om at dette er en fribonde som skal vinne sluttspillet - vil bonden verdi øke og en bytter den ikke bort frivillig. Er det tre bønder som tar terreng og skaper godt offiserspill vil en ikke uten videre skyve en av dem fremover uten å ta konsekvensene godt i øyesyn først. For vinner bøndene en fordel, så taper kanskje offiserene en annen fordel og det er viktig å tenke på. Struktur handler altså om sterke og svake felter, det handler om å skape en romfordel og det handler om å gi offiserene bedre spillerom. Men det handler også om å bevare en harmoni og når jeg snakker om harmoni tenker jeg i første rekke på at alle deltar i en overordnet plan der de samarbeider om noe større enn bare det å se kosmetisk fine ut. Bønder som harmonerer etterlater seg ikke evig svake felter som er farlige for egen konges videre liv.

Kongesikkerhet er også meget viktig og en trenger minst to bønder, helst tre, for å skape en borg der kongen kan leve et trygt liv. I sjakk skapes en slik borg normalt gjennom rokaden og den tar vi tidlig. I spillet Shogi er det mye mer innfløkt hvordan kongen skal forsvares og den første fasen av spillet handler i stor grad om kongesikkerhet i det spillet. I sjakk handler det både om kongesikkerhet, men om veldig mye annet på en og samme tid og her kommer aksjemegleren inn. Du skal kjøpe gode aksjer og unngå de dårlige. I begynnelsen av spillet vet alle at utvikling, kongesikkerhet ved rokade og et sterkt sentrum er viktige komponenter i spillet og de tre strategiske målene ved åpningsspillet. Men streng tatt har kampen om aksjene alt begynt - husk det! Gir du løperparet fra deg tidlig - får du det aldri igjen! Gir du motstanderen en tidlig stor romfordel, får du trolig aldri hele romfordelen hans tilbake. Skaper du sår i egen bonde struktur - kan de kanskje aldri repareres og trolig sprer de seg som en sykdom om du spiller mot en sterk spiller. Husk derfor på at bøndene aldri kan flyttes tilbake, men at de samtidig er nyttige å ha på midten av brettet. Husk at sentrum og aktivitet er de to viktigste prinsippene i det tidlige midtspillet og at du derfor bør flytte brikker slik at de influerer sentrum av brettet. Årsaken til dette er todelt. Den ene årsaken er at sentrum er viktig i seg selv og at den som har størst kontroll over midtbanen på brettet har størst kontroll over spillet. Det er en generell regel. I tillegg er det slik at brikker som er sentrumsnære raskt kan bevege seg til begge fløyer slik at du står mer fleksibelt når kampen på en fløy tilspisser seg. I midtspillet har vi gjerne tre hovedplaner som er gode - kall dem generelle planer i sjakk. Det ene er å sentralisere brikkene dine. Det andre er å omgruppere brikkene til idealfeltene sine og det tredje er å forbedre den dårligst plasserte brikken eller bonden slik at den gjør en jobb for fellesskapet.

Til slutt vil jeg snakke varmt om aktivt offiserspill. Sjakk er først og fremst et aktivt spill der initiativet er viktig, der aktivitet er viktig og der angrep henger sammen med begrepet aktivitet som to dråper vann. Aktivitet får du først når brikkene har stor rekkevidde og når de samarbeider godt. Det første synes mange er lett å forstå - at et tårn hører hjemme i en åpen linje, at en løper trives i den lange diagonalen og at en springer trives på en forpost i sentrum. Men dette med å få brikkene til å samarbeide er ikke alle like gode på. Det handler i bunn og grunn om å få brikkene til å delta i det samme målet. Angripe det samme svake punktet, den samme rokadestillingen er delta på samme side av brettet. Da blir brikkene aktive sammen og de går fort opp i en høyere enhet og utretter mye mer sammen enn de ville gjort stykkevis og delt. De vakreste posisjons partiene - vi skal straks se et av dem - er ofte slik at brikkene sammen kontrollerer nesten hele brettet. At trykket og aktiviteten deres holder motstanderens motspill helt nede og får en til et slikt parti - ja, da kan en med all mulig rett si at en har spilt en posisjonell perle. Og posisjonelle perler er etter mitt syn minst like vakre som udødelige angrepspartier - i hvert fall noen av dem.


Bobby Fischer var et universelt geni og spilte dette mesterverket under sjakk-OL i 1966:

 

En magisk aften med Alexander Alekhine


Den fjerde verdensmester i sjakk - Alexander Alekhine 1892-1946

Jeg holdt nylig en leksjon og et kort foredrag om Alexander Alekhine i Tromsø Sjakklubb og det ble en magisk aften. For Alekhine har en helt spesiell plass i sjakkhistorien. Han er nemlig blant de aller største, og kanskje er han akkurat det - den aller største før andre verdenskrig av verdensmestrene i sjakk - selv om det etter krigen kom mestre som nok har overgått denne legenden både i berømthet, legendestatus og prestasjoner. Alekhine slo den store José Raúl Capablanca i en berømt VM-match i 1927 i Buenos Aires. En VM-match Magnus Carlsen har sagt er blant de aller største i historien. Alekhine lærte sjakk av sin mor, en eldre bror som het Alexei og en eldre søster som ble kalt Barbara. Alekhine var altså 4 år yngre enn Capablanca i alder og to de ble livslange rivaler som spilte med stor pondus mot hverandre og selv om Alekhine vant VM-matchen i 1927, så hadde Capablanca en livslang pluss-score i oppgjørene deres med 9-7 og i tillegg 33 remiser. Allikevel er det ingen tvil om at Alekhine var verdens klart beste sjakkspiller i mange år - i hvert fall i årene 1929-1935 var han klart best og i disse årene hadde han sin absolutte storhetstid. I disse årene spilte Alekhine blant annet den berømte San Remo-turneringen i 1930 der han gikk tapsfri gjennom feltet og smelte ned 13 stolper for å ende opp med 14 av 15 mulige poeng! Utrolig - hvem gjør noe slikt i dag? Storspillere som Nimzowitsch, Rubinstein, Bogoljubov, Yates, Spielmann, Vidmar, Maroczy, Tartakower og Colle var i det slagne felt og ble ut distansert av en hardtspillende Alekhine.



Alekhine hadde en spesiell pasjon for katter - kanskje fordi de er selvstendige og vet hva de vil...

Alekhine levde et særdeles spennende, myteomspunnet og interessant liv som bare er overgått av Bobby Fischer i nyere tid i skandaler og myteomspunnede historier. Her skjedde det veldig mye, og jeg nevner i fleng. Under første verdenskrig tjenestegjorde han for Røde kors ved fronten i Østerrike en sommer av første verdenskrig der han også deltok i krigen ved fronten. Han satt i fengsel for angivelig å ha vært del av kontraspionasjen i slaget om Ukraina der russerne tvang tyskerne tilbake. Etter dette havnet han en kort periode på dødscelle i Odessa. Dette skjedde i 1919. I følge uverifiserte rykter fikk ellers Alekhine i 1914 en datter utenfor ekteskap med en baronesse som han i 1920 giftet seg med for å pynte på det som hadde skjedd - Baronessen het Alexandra Batayeva og Alekhine skilte seg fra henne allerede et år senere. Fra og med den russiske revolusjonen, som startet i 1917 og varte helt til 1921 da bolsjevikene kom til makten, så ble verdensmannen Alekhine, som kom fra adelen i Russland, mer og mer en naturalisert franskmann og i 1925 fikk han sitt franske statsborgerskap. Han var da inne i sitt andre ekteskap av totalt fire stykker som han hadde gjennom sitt 53 år lange liv. Han skal alt i 1925 ha startet med en doktorgrad på det prestisjefylte universitetet i Sorbonne i Frankrike, men de lærde strides om han noensinne ble ferdig med denne juridiske doktorgradsoppgaven om det kinesiske fengselssystemet. Trolig ble han aldri det, og matchen mot Capablanca i 1927 må da også ha tatt mye mental energi og mye tid fra Alekhine som likevel konsekvent ble kalt Dr. Alekhine fra ca. år 1930 og livet ut.


Alekhine døde en myteomspunnet død på et hotellrom i Portugal på vei til England eller Sør-Amerika...

Det mest spennende med Alekhines liv sett utenfra er likevel hans mye omtalte død. Ensom og forlatt døde han på et hotellrom i Portugal i 1946, over en middagstallerken og med sjakkbrettet ved sin side får han en kjøttbit i halsen på det kalde og lumre hotellrommet der han altså dør. Tro det den som vil. Alekhine døde altså kun 53 år gammel, og mange mener - blant annet derfor - at han ble likvidert og at det ikke kan ha vært en naturlig død. Tidspunktet han døde på var også spesielt da flere ønsket han av veien akkurat da på grunn av hans nazi-sympatier under andre verdenskrig generelt og et anti-semittisk skriv spesielt. Dette satte han i et dårlig lys både i Frankrike og i Russland og spørsmålet er om noen i disse landene hadde en finger med i spillet. Det er i dag kjent at Frankrikes hadde "Death Squads" sto bak en rekke likvideringer etter andre verdenskrig og Russland hadde tilsvarende grupper som gjorde det samme. Alekhines eldre bror ble blant annet likvidert i 1939 for sine nazistiske holdninger, og mange tror at akkurat det samme skjedde med Alekhine i 1946. En kilde som støtter opp om at Alekhine virkelig ble likvidert skal være en lege som stadfestet hans død i 1946. Denne legen skal 25 år senere, til venner, ha påstått at Alekhine hadde skuddsår og dette har i sjakkmiljøet næret opp om spekulasjonene som går ut på at Alekhine ble skutt på gaten og så båret inn på hotellet før det ble gjort en dekkjobb i etterkant for å skjule ugjerningen. Hva som er sant får vi aldri svaret på - var det en kjøttbit som satte seg fast i halsen hans slik den offisielle versjonen lyder - og slik obduksjonen angivelig skal vise - eller var det en hevnaksjon? Ikke vet jeg, men mytene rundt gåten Alexander Alekhine lever utvilsomt videre og historien er svært spennende. Du kan lese mer om dette temaet i en interessant artikkel hos Chessbase.

Men vi kommer ikke utenom sjakken til legenden Alekhine. Det er fire virkelig store angrepsspillere i sjakkhistorien og Alekhine er en av dem. Morphy, Tal og Kasparov er de tre andre jeg regner med i dette regnestykket. At Alekhine var først ute med mye, og at han var en direkte inspirator til Tal og Kasparov er det liten tvil om. Alekhine spilte nemlig en kraftfylt sjakk med dype og heftige konsepter og utrolige kombinasjoner som ga spektakulære angrep. Han var rett og slett angrepskongen og ingen har i sin levetid ofret flere dronninger enn det Alekhine har gjort. I et spektakulært oppgjør med Bogoljubov ofret den godeste Alekhine dronningen hele tre ganger! Han var og vil alltid være en publikumsspiller.

Jeg bruker å si følgende om de første verdensmestrene i sjakk. Steinitz var grunnleggeren av en ny tid innen sjakken - han introduserte nemlig posisjonsspillet og grunnla dermed en mer universell sjakk. Dr. Lasker forfinet Steinitz sine idéer og ble den første virkelig universelle sjakkspilleren som kunne spillet både inn og ut. Både angrep og forsvar, både posisjonsspill og angrepsspill, både kreativt og teknisk spill og både det psykologisk og det sterkt materialistiske innen sjakken. Han hadde det meste. Så kom Capablanca som spesialiserte seg innen posisjonsspillets kunst og han ble den første posisjonskongen. Alexander Alekhine slo kontra og forfinet ideene fra Anderssen, Morphy, Marshall, Spielmann og mange flere. Men i tillegg til å forfine angrepets edle kunst tok han posisjonsspillet på alvor og gjorde det til en del av sine partier. Han la alltid et posisjonelt fundament i partiene sine før fyrverkeriet fikk fritt utløpt og med Alekhine fikk vi begreper som posisjonelle angrep og kombinatoriske konsepter som var på et høyere plan enn tidligere. Alekhine spilte stor sjakk og han nedla da også Capablanca etter alle kunstens regler i deres VM-match fra 1927.


Alekhine - Capablanca, Buenos Aires 1927

VM-matchen i 1927 fortjener et eget avsnitt. Hele 9 partier endte med knall og fall i denne VM-matchen som ble spilt som først til 6 seire. Det ble spilt hele 34 partier, og matchen åpnet med et brak i Buenos Aires da Alekhine vant åpningspartiet med svart i et fransk forsvar. Deretter ble det dronning-gambit på dronning-gambit fremover. Bortsett fra i tredjepartiet der det ble spilt en dronningindisk, så ble det altså spilt klassiske dronninggambiter i parti etter parti frem til det siste matchpartiet - altså parti 34 der Alekhine tok hjem matchen ved å vinne med de hvite brikkene. Dermed vant angrepskongen mot posisjonskongen i denne matchen med 6-3 i avgjorte partier og Alekhine ble med det den nye verdensmesteren i sjakk og legendarisk i sjakkhistorien.

Alekhine ga også ut en rekke sjakkbøker, og mest kjent er New York 1924 - en av sjakkens klassikere! Men også hans fire bøker med godt kommenterte partier fra egen karriere står seg godt. Alekhine var kjent for å skrive for sterke sjakkspillere og ikke nybegynneren - slik Lasker og Capablanca ofte gjorde. Dermed ble det avanserte analyser og særs gode kommentarer til partiene som verden knapt hadde sett maken til tidligere. En dybde, en idérikdom og en variasjonsbredde som står seg den dag i dag om det er midtspillet og sluttspillet du ønsker å studere. Alekhine skrev for det meste turneringsbøker - og hans tre mest kjente er fra New York 1924, New York 1927 og Nottigham 1936. Skulle jeg hatt bare to Alekhine-bøker i samlingen min ville det altså vært "New York 1924" og "My Best Games Of Chess: 1924-1937". Alekhine var altså en særdeles produktiv herremann som har betydd mye for sjakkens historie og partiene hans lever evig. Du kan finne partiet under i en ren Stockfishanalyse med graf hos LiChess.

Her et vidunderlig parti av Alekhine og en av hans absolutt flotteste kombinasjoner kommentert av Sjakkfantomet:

  

Et fantastisk sjakkblad og en flott Norgesmestertittel


Sven Wisløff Nilssen i begynnelsen av 20-årene - 19 år gammel vant han NM klasse 2 i 1988
Foto: Arild Ernstsen

Da jeg begynte å spille sjakk raste jeg opp i rating - og på 1.5 år suste jeg opp fra det å være fullstendig nybegynner - som ikke visste hva en passant var for noe - til det å bli en sterk klasse 2 spiller. Det sluttet ikke der og jeg raste videre opp til sterkt mesterklasse-nivå i løpet av de to neste årene. Det var sjakk for alle penga, og jeg koste meg på hele reisen. Litt av det som gjorde denne reisen mulig var det gode sjakkmiljøet i Tromsø som besto av en rekke spillere mellom 1800 og 2100 i rating. Noen av de viktigste jeg fikk bryne meg mot - og som var bedre enn meg på denne tiden var posisjonsløven Finn Haug, taktikeren Jørgen Schou Christiansen, strategen Sverre Karlsen og selvsagt klubben ukronede konge, pragmatikeren Jan S. Berglund. I tillegg fikk jeg bryne meg mot unge valper som Thomas Robertsen og brødreparet Pål og Jon Kr. Røyset som ga meg fin matchtrening og var hyggelig sparringspartnere. Det var som å spise kake. Tenk deg at du må spise en stor sjokoladekake for å bli god i sjakk! Hver bit gir et nytt kunnskapsområde. Problemet er bare at kaken er stor som en fotballbane! Dermed er det bare en måte å få spist hele kaken på. Du må ta tida til hjelp! Flere stykker hver dag - og aldri en dag uten et stykke kake! Stykkene er varierte og gir deg ulike styrker. Det ene gir deg sjakkproteiner som styrker taktikk-musklene, det neste styrker posisjonsspillet og det neste styrker strategien din og så må du selvsagt styrke de praktiske ferdighetene osv. Det er tidkrevende å bli god i sjakk, men trener en riktig og variert så kan en nå langt og det følte jeg at jeg gjorde de 11 årene jeg spilte turneringssjakk.

Motivasjon er viktig og for å ha topp motivasjon leste jeg litt i Informator, mye i bladet Schacknytt og veldig mye i bladet "65" som var Tromsø Sjakklubb sitt klubbmagasin. Det morsomme er at jeg den dag i dag kan lese om mine bravader innen sjakken i bladet "65". Jeg kan også lese om mine venners bravader, noe som er like morsomt den dag i dag som det var den gang. "65" har mye godt sjakkstoff med turneringsreferater, partikommentarer og historier som knapt noe norsk sjakkblad kan slå - bortsett fra de to store: Norsk Sjakkblad og bladet Postsjakk. Mannen bak bladet "65" var Arild Ernstsen, men vi var mange som deltok i prosjektet og tilsammen ble det hele 16 nummer fra januar 1988 til sommeren 1993. Dette bladet er faktisk så bra at jeg fortsatt varmt kan anbefale det til alle mine sjakkvenner! Du kan laste det ned i .pdf-format her.


Klubbladet til Tromsø Sjakklubb "65" var gull verdt da det kom ut fra 1988-93 og er gull i dag!

Nylig leste jeg på sjakkbloggen til Dennis Monokroussos at han drømte om at noen lagde automatiserte analyser av sjakkanalysene til fortidens helter. De som analyserte partier i bokform før computernes inntok. Det var så ymse kvalitet dengang, og mens Karpov ikke var noen stor analytiker jamføres med det nivået han hadde i brettsjakk så var Kasparov derimot ekstremt dyktig og boka hans "Test of Time" er fortsatt spennende å bla i. Det samme var folk som Lev Polugaevsky, Jan Timman og John Nunn vil jeg tro - altså ekstremt dyktige analytikere og store sjakkspillere. Men når en kommenterer sjakkpartier er det andre faktorer som også teller. Det ser jeg på de gamle kommentarene i bladet "65". Du kan være en motiverende sjakk-kommentator, du kan være opplærende eller pedagogisk som det så fint heter og du kan være underholdene. Alt faktorer som er viktig - og de aller beste klarer hele miksen på en og samme tid og er en riktig så dyktig klarer en også å favne bredt slik at både den ferske sjakkspilleren og den erfarne får sitt! For moro skyld hentet jeg frem min gamle stabel av bladet "65" og analyserte mine egne analyser på et lett overfladisk nivå - men dog ved hjelp av dataprogrammet Stockfish 8 og ved hjelp av såkalte automatiserte analyser. Det jeg så må jeg si meg meget godt fornøyd med - selv om jeg også fant meget store hull i mine analyser fra 80- og 90-tallet. Når jeg så noen av de sorte hullene - tenkte jeg hvor heldig vi er i dag som har råsterke sjakkmotorer som gjør en stor del av jobben.

I dag kan en også få ferdig-lagde analyser av Stockfish som gir et klart bilde av partiforløpet - men som mangler det engasjementet, den innlevelsen, de forklaringene og den dybden du får her hos Sjakkfantomet som jo gir deg menneskelige analyser ved hjelp av blant annet Stockfish 8, men fremdeles med mye menneskelig input på mange felter. Disse automatiserte analysene kan du få kun ved hjelp av et par tastetrykk. Det er nesten skremmende enkelt! Derfor tror nok mange at vi ikke spilte god sjakk for 20, 30 år siden når vi ikke hadde slike hjelpemidler, men det vil jeg kraftig protestere på! Helt tilbake til Paul Morphy sin tid har de aller beste i verden ofte spilt mesterverker som virkelig tåler tidens tann og vanlige, sterke, klubbspillere har en gang i blant også spilt gode partier som absolutt fortjener dagens lys den dag i dag. I norsk sjakk har jeg funnet mye spennende fra begynnelsen av dette århundret og frem til våre dager som absolutt tåler dagens lys. Et dypdykk ned i gamle sjakkblader - og i blant annet "65" - er derfor morsom lesning om du kjenner de som har spilt partiene og er interessert i historiene og det kan være lærerikt. Vel så lærerikt som å se på superstormesterpartier på ChessBomb der 96% av essensen ligger under overflaten slik at det skal mye tankekraft til å forstå det som faktisk skjer. Slik er det ikke alltid med amatørpartier - og gamle klassikere - og selv liker jeg derfor godt å se slikt også.

Jeg har blitt tutet ørene fulle av venner og fiender om hvor mye sjakken har forbedret seg fra min tid (jeg sluttet altså i 1997). Åpningsteorien har blitt så dyp og går så langt sies det. Allikevel føles det ikke slik når jeg studerer Hvermansen sine partier i dag eller når jeg selv spiller 5-minutters sjakk mot IMer og GMer online. Ting har skjedd, men en Steinitz-variant i fransk er fortsatt en Stenitz-variant i fransk. Det sies at alt går fremover - friidrett, fotball, ski og da også selvsagt sjakken. Det siste er jeg altså ikke helt sikker på går like raskt fremover som mange ser ut til å tro. Selvsagt har verdenseliten gått noe fremover, men jeg påstår det er begrenset hvor mye de kan forbedre spillet sitt i forhold til arbeidsnarkomane sjakkspillere som Fischer og Kasparov sitt spill  - selv i vår tid med treningsmetoder som er mye mer effektive. De aller beste i fortiden var nemlig ekstremt gode også før i tiden. Husk det! Derimot har eliten blitt mye større og dermed mye jevnere i vår tid. Mens det for 25 år siden kun var 33 spillere over 2600 i rating - er det i dag hele 100 spillere over 2660 og mens det for 25 år siden var bare 3 spillere over 2700 i rating - er det i dag hele 44 spillere på dette nivået! Det har altså, hvordan en enn snur og vender på det, blitt himla mange flere gode sjakkspillere enn det var før, og mange flere i det vi må kalle verdenseliten i sjakk. Selv mener jeg at ratingen har hatt en inflasjon de siste 40 årene og at dette også er en forklaringsmodell, men da i moderat grad. Uansett bør det i dag være mulig å finne ut av om det stemmer eller ikke stemmer ut fra avanserte data-analyser av partikvalitet kontra rating i år 1977 og i år 2017. Jeg har ikke sett en slik analyse - men det vil forundre meg om ingen andre har lekt med tanken og gjort en intern jobb her.

Hvordan spilte så en klasse 2 mester i 1988 under NM i Asker? Ikke så verst, ikke så verst! Det vet jeg fordi jeg selv vant Norgesmesterskapet i 1988 for klasse 2 og partikvaliteten var stort sett OK når jeg kikker igjennom utvalget nå. Vi var dengang 102 deltakere og vi skal straks se favorittpartiet mitt fra dette mesterskapet som jeg kommenterte i "65" nr. 3, 1988, og som jeg i dag kommenterer her hos Sjakkfantomet. Partiet viser at jeg hadde spist mye av den store sjokoladekaka som utgjør kunnskapens tre i sjakken. Både åpningsspillet og midtspillet sitter som et skudd. Når så også partiet er spilt i mitt forbilde - Bobby Fischer - sin ånd, så er det ekstra artig å mimre og se tilbake på dette mesterskapet i Asker generelt, og partiet mot Oddmund Sande spesielt. Du kan lese om det mesterskapet i to gamle artikler her hos Sjakkfantomet. Den ene artikkelen forteller historien om mitt NM-gull - den andre forteller historien om mesterskapet og Simens NM-gull i Eliten.

Så hvordan spilte jeg under NM i 1988? Det kan du se på grafen under som viser en automatisert analyse av Stockfish. Å gi bort kun 10 centipawns i snitt, altså 0.1 på Stockfish per trekk eller 1 bonde per 10-ende trekk er sjelden kost for en klasse 2-spiller i dag vil jeg tro - uten å vite det sikkert. Men slikt kan en altså sjekke i dag ved får tastetrykk og litt googlehjelp! Så jeg sjekket ut hvilket nivå alle motstanderne til Stein Bjørnsen spilte på under NM kl.2 i 2015 der han hele veien lå i toppen av denne klassen og følgelig spilte mot andre i toppen. Grunnen til at jeg valgte å sjekke disse 9 partiene var av rene bekvemlighets-grunner. Tallene jeg fant for de 9 motstanderne var serien: 22, 86, 17, 279, 204, 57 335, 42 og 26. Jeg spilte altså på 10 - noe en da må si seg meget godt fornøyd med... Å påstå at sjakken i klasse 2 har utviklet seg så veldig mye... holder altså ikke helt stikk i følge denne super enkle forskningen ;-)

Jeg vant altså klasse 2, med 102 deltakere i 1988, med scoren 8 poeng av 9 mulige og hadde en ratingprestasjon på 1981. Her er partiet jeg var mest fornøyd med sett gjennom Stockfish sine kyniske øyne.

Analyse av partiet Sven Wisløff Nilssen vs. Oddmund Sande, NM i Asker kl.2, 1988:


 

Her er partiet analysert av Yours Truely Sjakkfantomet:

 

 

Og i den klassiske partiviseren / hvilken liker du best?

 

Da jeg yppet til strid mot verdens høvding i bullet


Sven på 1990-tallet spilte veldig mye nettlyn i sjakkservernes spede barndom
Foto: Arild Ernstsen

Vi skriver 1998 og jeg skal delta i mitt aller første verdensmesterskapet i øvelsen bullet! I Norge vet bare min nærmeste sjakkvenn Jan S. Berglund at jeg skal spille dette mesterskapet, og at jeg har trukket verdens desidert beste 1-minutterspiller i sjakk - stormester Roland Schmaltz - som motstander. Mesterskapet spilles selvsagt over internett og jeg er relativt nylig blitt Norgesmester i... postsjakk(!), og har tatt et IM-napp i samme øvelse, men det ingen vet er at det er i lynsjakk jeg er relativt sett best. Riktignok har jeg en pen 6.plass fra Norgesmesterskapet i Namsos i 1995 i øvelsen lyn - men etter det ble jeg raskt veldig mye bedre fordi jeg fikk internettforbindelse samme år - og da tok det virkelig av med lyn på nettet! Riktignok hadde jeg spilt litt lynsjakk fra Universitetet i Tromsø fra 1990 av - men det var mest for moro. På FICS, som jeg spilte på fra midten av 90-tallet, var det fullt alvor og hard motstand. Jeg hadde funnet Edens hage for oss sjakkspillere - en oase der en kunne møte sterk motstand ute i verden og det var gildt.

På denne tiden var det få virkelig sterke spillere som spilte mye online sjakk. Kasparov, Anand og Kramnik kunne du bare glemme å møte i et onlinespill og sjelden ble du beskyldt for å jukse slik gode spillere ofte blir det i vår tid. Men det skjedde, og ofte fikk en høre at "Are you Bobby Fischer?" hvis du flesket til med en usannsynlig serie seire under et nytt nicknavn. Det var tidens sjargong. Jeg elsker jo simpelthen lynsjakk, og et av mine beste minner fra den tiden var da jeg slo Mikhail Gurevich (mgur) under navnet Vitality på ICC i 1997. Han var fortsatt meget sterk og de som ikke husker hvor djevelgod Gurevich en gang var - så minner jeg om at han i 1990 og i 1991 var rangert som verdens femte beste sjakkspiller med 2650 i rating, noe som på den tiden var svimlende høyt og særlig kult var det at han spilte på nett! Du kan se elolisten fra januar 1991 her. Partiene var artige og jeg slo han faktisk to ganger på en og samme dag - da ville han plutselig ikke mer! Det skjønner jeg forsåvidt godt da han ble nedspilt i det første oppgjøret og så svindlet på tid i det andre. Du finner det beste av de to partiene med computeranalyser på denne lenken.  Partiene ble spilt med 3-minutters tenketid.

Men vi skrev altså 1998 når jeg skulle spille en match i det første offisielle online bullet-mesterskapet. Det var ikke spesielt seriøst - men litt prestisje lå det selvsagt i det å slå gode spillere og mesterskapet hadde en egen hjemmeside husker jeg. Jeg klarte med noen magiske ord på google å finne en gammel nettside som viser resultatene fra dette mesterskapet, og der ser du at Stealthfighter vant en suveren seier til slutt! Bak nicknavnet Stealthfighter befant GM Roland Schmaltz fra Tyskland seg og han skiftet da han i 1998 startet å spille på ICC navn til Hawkeye som ble en ICC-legende helt til Radjabov og Nakamura satte han på plass midt på 00-tallet. GM Schmaltz ble senere pokerproff, og han skrev bok om bullet og nettsjakk som het "The Complete Chess Server Guide". Men først og fremst var han kongen på haugen i bullet i årevis der han vant verdensmesterskapet online i 1998, 1999, 2000 og 2001! Han var altså utrolig god.

Lille meg skulle altså opp mot denne kjempen og allikevel hadde jeg mord i blikket, og var godt forberedt, og trodde litt på et lite mirakel da jeg møtte han den 17. januar 1998 til match over 10 partier! Bare det å bo i lille Tromsø, og få spille 10 partier mot den beste i verden i denne disiplinen, var stort! Da jeg også gjorde det på bursdagen min, og slo meget godt i fra meg - så ble det et av mine aller beste sjakkminner - et minne for livet. Mine 15 minutes of Fame in chess, om du vil. Ja, for selv om ikke så mange fulgte med på partiene våre, så vant jeg altså hele 3 oppgjør - og det var da spennende for meg i hvert fall og spennende en stund selv om han kom til de nødvendige 5.5 poengene relativt greit mot slutten. Scoren ble til slutt 6-3 til GM Schmaltz - men tre seire var over all forventning og det var artig å delta! Jeg vil gjerne vise et av vinstpartiene mine - jeg har hentet det i journalen til brukeren "Hitchcock" på FICS - så det ligger der den dag i dag som et bevis på det som ble spilt. Godt jeg var fremsynt den gangen, og lagret slikt for det var artig å se dette partiet igjen da det var relativt velspilt av meg til kun å ha 1-min i betenkningstid om jeg må si det selv. Forøvrig het jeg Hitchcock fordi jeg prøvde å spille som spenningens mester - så får du se om du synes dette partiet ble spennende nok:

Her er en graf som viser utviklingen i spillet og som viser en analyse av feilene våre:


Her er partiet med Yours Truely Sjakkfantomets kommentarer:

  

Kjetil A Lie til topps i Kragerø og bror Espen med stormesternapp!



IM Espen Lie tok det tredje og siste GM-nappet sitt i Kragerø - tror du han klarer å karre til seg 50 sårt trengte elopoeng?
Foto: Tor-Ivar Ellingsen

Kragerø Resort Chess 2017 er en nyvinning av året i norsk sjakk og med bra norsk deltakelse og en rekke utenlandske stormestre og internasjonale mestre på startstreken ble det er riktig så hyggelig turnering i lille Kragerø siste langhelga i februar. Norge stilte med brødreparet GM Kjetil A. Lie og IM Espen Lie i spissen og de gjorde en meget habil jobb i det storebror vant turneringa og lillebror tok sitt tredje og dermed siste GM-napp. Nå trenger lillebror nesten 50 fete elopoeng for å få ratingen opp i nødvendige 2500 og voila - så er han stormester i sjakk! Det virker vel nesten umulig så lite sjakk Espen spiller for tiden, men han har talentet, potensialet og skulle han satse et år på å få det til - kan det fort gå.

Lie familien er spesielt begavet i sjakk - det er det ingen tvil om. Guttene er fra Porsgrunn og har en far som har betydd mye for sjakkmiljøet i byen. Men først og fremst har de kommet dit de er ved rent talent og egentrening. Du blir ikke stormester og kommer fra Porsgrunn uten å ha en god dose talent! I Kragerø nedla stormester Lie to av GM-kollegene sine i det både GM Boris Chatalbashev og GM Aloyzas Kveinys måtte bite i det sure eple mot Trollmannen fra Porsgrunn og han gikk altså helt til topps med sterke 7 av 9 mulige og 2630 i ratingprestasjon. Vel blåst Kjetil!

Lillebror Espen spilte også mye god sjakk og hans stormesternapp var han vel unt. Espen er ikke den hensynsløse angrepsspilleren som storebror er, men heller en listig allrounder som liker å dulle motstanderen inn i søvn, for så å gå til angrep som en tiger. Ulv i fåreklær kalles slike på norsk og Espen er litt slik. Hans beste prestasjoner var å slå stormester Normunds Miezis - og de to brødrene IM Bjørn Thorfinnsson og IM Bragi Thorfinnsson fra Island. Dette brødreparet er midt i 30 årene og eldstemann Bjørn spilte for GM-norm han også og han kom nært, men akk så fjernt. Ja, for IM Bjørn Thorfinnsson tapte to partier i Norge - mot brødrene Lie selvfølgelig!


Turneringsvinner Kjetil A. Lie med de hvite brikkene spilte mye god sjakk i Kragerø - det gjorde også Kaasen!
Foto: Tor-Ivar Ellingsen

Ellers var det artig å se de unge talentene 14-åringene FM Tor Fredrik Kaasen og Andreas Tryggestad samt Jens E Ingebretsen fra Holmestrand. Fine prestasjoner hele veien og Andreas Tryggestad ble nr. 5 til slutt, Jens Ingebretsen ble nr. 9 og Tor Fredrik Kaasen ble nr. 10. Tor Fredrik kjempet dog i toppen hele veien og hadde klart høyest ratingprestasjon av disse tre og han tok da også en IM-napp. Sin andre sådanne! Tor Fredrik har også innfridd ratingkravet til FIDE som er på 2400 for IM-tittelen - så han mangler kun ett napp så er tittelen i boks! Du kan lese mer om Tor Fredrik og hans storslåtte turnering hos Tromsø Sjakklubb. Andreas Tryggestad ble som vi husker nordisk mester under 14 år sist helg, og nå slo han til igjen med et sterkt resultat. Det jorde altså også Jens E Ingebretsen som ble nordisk mester i klassen under 12 år - og han slo i Kragerø-turneringen IM Petter Haugli på en imponerende hardhendt måte.

Norsk sjakk har altså mange talenter for tiden og en rekke av dem vil bli stormestre med tid og stunder. Delvis fordi Norge er et rikt land og mange av dem har uante muligheter med trenere og et proft opplegg rundt seg. Og delvis fordi vi har Magnus, Simen og en gryende sjakk-kultur her til lands. Da tenker jeg på talentfulle folk som Tor Fredrik Kaasen som trenes av GM Evgeny Romanov og jeg tenker på flere spillere som er yngre enn han - helt ned til 8 år gamle Aksel Bu Kvaløy som jo er og blir et stort talent. Disse to er slik jeg ser det på høyde med Aryan Tari i talent - så får vi se om de klarer å videreutvikle talentet sitt like godt som Tari har gjort. Det er nemlig en kjempejobb Tari gjør i forhold til å foredle eget talent og med ny sponsoravtale, ny rating over 2600 og en flott turnering på gang i Moskva så er det spennende å følge Aryan også. Men denne spalten handler altså om Kragerø-turneringa der Norge fikk mange oppturer og der særlig turneringsvinner Kjetil A Lie, GM-napper Espen Lie, IM-napper Tor Fredrik Kaasen og elo-grossist Jens Ingebretsen gjorde sine saker bra! Andreas Tryggestads femteplass var også gledelig og det faktumet at vi har en internasjonal turnering så langt sør. Så stor takk til Truls R. Jørgensen og hans stab med IA Øystein Brekke i spissen for et nytt og fremdragende bidrag til norsk sjakk.

Endelig resultatliste finner dere i Turneringsservice

Partier finner dere hos Chessbomb

 

Her er Kjetil A. Lie sin seier mot Kveinys med svart kommentert av Your Truely Sjakkfantomet:

 

30 år fartstid i sjakkens rike


Sven Wisløff Nilssen spiller lagsjakk mot Paul Svedenborg
Foto: Arild Ernstsen

Min aller første sjakkturnering ble spilt siste helga i februar 1987 - for nøyaktig 30 år siden. Jeg hadde spilt sjakk i noen måneder i Tromsø Sjakklubb og nå var det på tide å bli førstereisgutt i turneringsspillets rike. Jeg husker enda hvordan jeg med andektighet i blikket kikket på A-klassen der de store kanonene deltok og lurte på om jeg noensinne kunne spiller i A-klassen da jeg jo startet sent med sjakk - i en alder av 18 år. Mitt aller første parti ble en dronninggambit mot Viktor Paulsen fra Hammerfest som var yngre enn meg, men allerede meget erfaren som sjakkspiller. Jeg gikk ned i 33 trekk, men følte at jeg kunne yte motstand og det var en god start på en god førsteturnering der jeg tok 1.5 av 5 mulige. Mitt aller svakeste resultat noensinne - men også et bra resultat premissene tatt i betraktning. Ratingprestasjonen lå på ca. 1100 og min første rating fikk jeg først 1 år senere - i januar 1988 kan en lese i Norsk sjakkblad at Sven Wisløff Nilssen fra Tromsø hadde den nette rating av 1431. Min første ratingutvikling husker jeg enda. Veien til 2100 gikk i rekordtempo og det var en lek å spille sjakk i de årene. Vi tar en titt på utviklingskurven min:

 

Ratingfremgangen for Sven Wisløff Nilssen fra hans første NSF-elorating 1.1-1988 til 1.7-1990:



 

Jeg var ung, jeg var full av pågangsmot og jeg hadde en ustoppelig appetitt på sjakk. Sjakk av Olaf Barda, Århundrets Sjakkmatch av Thor Støre og My 60 Memorable Games av Bobby Fischer var tre av de første bøkene jeg slukte hel og som den dag i dag setter preg på meg som sjakkspiller. Da jeg vant Norgesmesterskapets klasse 2 i NM i Asker i 1988 - 1.5 år etter at jeg startet med å spille sjakk var det i ånden etter Bobby Fischer. Jeg valset ned den ene spilleren etter den andre og e4 var best by test! Jeg spilte sågar Fischer Sozin-varianten i et av oppgjørene og med svart var det Najdorf og kongeindisk som gjaldt - Fischers åpninger. Selvsagt så jeg meg aldri tilbake - i stedet fosset jeg inn til 8 av 9 mulige og ny bestenotering! Året etter ble jeg visejunior-Norgesmester i sjakk i Randaberg og livet mitt har etter dette alltid inneholdt mye sjakk på en eller annen måte.

En av de jeg virkelig hadde gleden av å spille mot var Paul Svedenborg. Kanskje fordi jeg hadde et meget godt grep om begivenhetene i partiene våre med innbyrdes score 4.5 - 1.5, kanskje fordi vi alltid spilte festsjakk og aldri la fingrene imellom noen av oss! Det var tider det. Paul angrep, jeg angrep og sammen prøvde vi å kaste halve kjøkkenet på hverandre - men innimellom spilte jeg også godt posisjonelt som i vårt første oppgjør under Bodø GP i 1991 der jeg fikk inn en herlig svartfeltsterror som nesten vant av seg selv. Det partiet har jeg kommentert i spalten "Svens Sjakkskole" og det er mitt beste sjakkparti ever. Du finner det kommentert i denne spalten.

Jeg spilte remis mot Paul i 1997 - det er vårt siste parti - altså for 20 år siden under lagfinalen i Nord-Norge. Det ble vår eneste remis. Jeg minnes også en lynsjakkmatch vi spilte i februar 1996 med stor glede. Paul var beryktet for sitt spill i nettopp lynsjakk og jeg var allerede meget habil i disiplinen etter endeløse timer på internett der jeg utfordret det som den gang var noen av de beste i verden i nettsjakk!? Ja, du leste riktig - de beste spilte nemlig ikke lynsjakk på nett den gang og jeg husker hvordan jeg slo f.eks. topp-10 spiller Mikhail Gurevish i to 3-minutters partier på rad og hvor forbannet han da ble... Men Paul var en nøtt og at jeg slo han klart i denne lynduellen er fortsatt et av mine fagre sjakkminner før jeg sluttet med aktiv sjakk i 1997. Etter det har jeg som kjent spilte mye lyn på nettet og jeg koser meg fortsatt med sjakken selv om de årene jeg var aktiv - var helt spesielle rent sjakklig.

Vi tar en titt på et 25 år gammelt parti der jeg møter nettopp Paul i NNM for lag:

 

Konge for en dag i lynsjakken vi elsker og hater!


Sjakkfantomet elsker sjakk og action - dermed er hans greie lynsjakken!
Laget av Viggo Løvli
 

Jeg simpelthen elsker lynsjakk. Det er for meg den artigste grenen i sjakk og den jeg med stor innlevelse spiller kveld etter kveld. I sommer var jeg med på noe helt spesielt, jeg var med på ei lynsjakkturnering på Lichess som arrangøren mente var verdens største med sine 4821 deltakere. Firetusen åtte hundre og 21 deltakere - smak på tallet! Men de aller fleste av disse deltakerne var bare med i en kort periode og fullførte på sett og vis ikke turneringa. Allikevel er det imponerende at det ble spilt hele 53.657 partier i denne ene turneringa! Av disse partiene var jeg delaktig i 243! Turneringa ble spilt over 24 timer, så her gjaldt det å holde seg våken lenge. Selv sov jeg 2.5 time underveis og tok en laaaang natts lur etter at turneringa var over. Hvordan gikk det da med Sjakkfantomet? Eller hans alias, MrWalker... Jo, etter 12 timers spill gikk det fortsatt strålende! Han lå på en brennhet 2. plass i denne superstore turneringa og håpet på gull! Det er jo frekt når en er både avdanket og kommer fra det kalde nord - men slik var det. Underveis så altså tabellen slik ut:




Mr Walker lå på en kjekk 2. plass etter 12 timer spill av verdens største sjakkturnering - LiChess Summer Blitz!


Jeg fikk også spilt noen artig partier underveis. Partiene var med 5 minutter til hver spiller og med lov om å gå berserk, og dermed få et ekstrapoeng ved seier, men samtidig få kun halve betenkningstida. Jeg valgte å ikke gå berserk alt for ofte, men mot mye svakere motstand så jeg mitt snitt til å kapre ekstra poeng. Vi tar en titt på et par partiklipp fra turneringa:


Hvordan setter du rask matt med svart i denne stillingen?

 

Her fikk jeg leke meg, og satte matt etter 1...Lxh2+ fulgt av 2...Dc7+ og matt følger i løpet av få trekk da dama kommer til g3.


Vi har spilt en noe spesiell åpning og hvit spilte nå Sc4! som fanget svarts dronning da matt truer på d8!
 

Her fikk jeg altså leke meg med dronning-gevinst eller matt på d8! Artig med mye god angrepssjakk og artig med et slikt format der det er mange veier til Rom. En må jo ta stilling til veldig mye. Alt fra søvnmønster, antall ganger en går berserk til hvor aggressivt en spiller for å oppnå mange partier er faktorer i det hele. En artig turnering ble det og selv om jeg ble trøtt, tapte mange partier på stripe - måtte sove og spilte meg oppover tabellene igjen - så ble det et strålende sluttresultat synes jeg. Her er slutt-tabellen. Jeg ble altså nr. 6 av totalt 4821 deltakere! Du kan se hele resultatlisten her.

 

Eventuelt se topp-6 her:


 

Men god internettsjakk er mer en relativ svak motstand på Lichess. Som den observante leser husker slo jeg forrige kan jeg skrev om lynsjakk - Magnus på ICC under navnet hans Stoptryharding. Slike øyeblikk er selvsagt gull verdt for sjakklysten og da tenker jeg både på lysten å skrive om sjakk, lese om sjakk og spille sjakk. Til syvende og sist må en vel spille bra partier selv fra tid til annen for å holde lysten oppe.

I forrige uke fikk jeg en overraskelse av de sjeldne. Atle Grønn, Aftenposten sin utsøkte sjakkspaltist hadde skrevet om Sjakkfantomet! Det er ikke hverdagskost - nei, snarere ble jeg opphøyet til sjakk-konge for en dag. Slikt smaker og her er spalten hvis du ikke har lest den:

 

 

 

Den største sjakklykken er selvsagt god lynsjakk på ICC og helst mot hard motstand. På ICC får jeg alt - både god sjakk og hard motstand og dermed en Ole Brumm-følelse som er til å ta og føle på. Alt flyter, alt går din vei og trekkene sitter i fuglekassa eller i tellerskrittet til motstanderen om du vil!

Her noen eksempler fra egen praksis:

Først et parti der jeg spiller hvit mot stormester Zlatko1 på ICC:


 


Kombinasjonen er godt i gang og dette er i bullet - altså 1-minutters sjakk!

23. Sc5+! dxc5 24. Ted1+ Ld6 25. Txd6+! Kxd6 26. Td1+ Ke7 27. Dxc6
...og hvit vant som han ville. 1-0.

En fin liten kombi der mot sterk motstand. I det neste partiet får vi se nok et offerspill, denne gang mot norske Elvegris på ICC. En ufyselig fyr som alltid syter når han taper og hoverer når han vinner - og en av veldig få norske jeg har måttet sette på sensurlista mi på ICC.

Sjakkfantomet - Elvegris, ICC, bullet - 2016:



 

24. Txe6+ fxe6 25. Dxe6+ Kd8 26. Lg5 Dd7 27. f7+ Kc8 28. Tc1+
...og svart ga raskt opp, 1-0.


Men sjakk skal være gøy og gøy blir det når kombinasjonene er til å ta og føle på. En kar som jeg aldri har fått taket på, er den sterke IM Jesper Hall fra Sverige - men før jul fikk jeg endelig banket han med et stille trekk mot slutten som gjorde susen. Vi tar en titt.
 

IM Jesper Hall vs. Sjakkfantomet, ICC, 5-min 2016: 



 

19...Db3!

- A silent killer som blant annet truer Tc2.

20. Lc1 Lxf5 21. Dd4 Tc4! 0-1

- Korthuset faller og hvit ga etter en lang tenkepause opp. Dette var i 5-minutters lynsjakk.

En vakker dag i januar, jeg tror det var den 23, så lekte sjakken mer enn den har gjort på lang, lang tid. Jeg spilte ned den ene stormesteren etter den andre og når dagen var omme hadde jeg nedlagt godt over 20 store og små stormestre i løpet av en spillekveld. Det har aldri skjedd hverken før eller siden, rekorden jeg hadde telt før var 17. Da tar jeg selvsagt rubbel og bit med og fire av stormestervinstene var f.eks. mot samme mann - Zurab Azmaiparashvilli som selvsagt gikk fra Zurab til Surpomp. Det gjør en jo gjerne i sjakk og midt i denne oppturen møter jeg Alexey Dreev - en tidligere storspiller som jeg forgudet som ung. Nå hører det med til fortellingen for de som ikke vet det - at begge disse kanonene Dreev og Azmaiparashvilli har vært nr. 11 i verden i sin tid - i langsjakk. Dette er altså sjakkhelter som en avdanket spiller som meg skal og bør vise respekt. Men det er selvsagt utenfor brettet - på brettet fikk begge stryk. Men Dreev gikk først ned etter at jeg fant et nydelig tema som jeg hadde lest om tidligere på dagen. For da jeg leste i bladet "65" fant jeg temaet om at "To bønder på 6-raden er verdt et helt tårn" og det husket jeg på i stillingen som oppsto under:

Alexey Dreev vs. Sjakkfantomet, ICC, bullet 2017:


 

Svart har sett seg nødt til å ofre i kampens hete og har stått til kliss tap
med tårn under. Men nå får jeg sjansen til å få to sterke bønder - så var det
dette med to bønder over 6-raden da!

30... d3! 31. h3 Td5 32. Lc4 Sxc4! 33. bxc4 Td4 34. Tc1 e5!? 35. Kf3 e4+! 36. Ke3 Txc4 37. g4 hxg4 38. hxg4 Ke6 39. g5 Ke5!? (39...f5!) 40. Rf2 f5! 41. gxf6 gxf6 42. Kd2 f5 43. Tcf1 c1=D+ 44. Txc1 Txc1 45. Kxc1 e3 0-1

Sluttstillingen - Sjakkfantomet fikk bruk for kunnskapen om at 2 bønder på 6-raden > et tårn!



 

En morsom sluttstilling der bøndene på 6-raden dreper fullstendig.

Frode Urkedal har jeg spilt mange spennende og harde bataljer med. Totalt er scoren 10.5 - 8.5 til Urkedal (HeltMatt), noe jeg selvsagt er stolt over - men allikevel jobber jeg med saken for å forbedre meg ;-)

Her er et av partiene jeg er best fornøyd med mot Urkis så langt - jeg er hvit i en fransk duell:

 

Dette ble spilt i bullet og alle oppgjørene er fra bullet mellom oss. Så vil jeg til slutt vise dere et parti jeg er meget godt fornød med. Det ble spilt i 2016 og det innholder først et kvalitetsoffer, så et dronningoffer og så full rulle til hvit tar pokalen hjem. Se, lær og skjønn hvorfor vi elsker lynsjakk!

Dette er fra en 5-minutters parti der jeg spiller hvit som brukeren BoardLord:

 

Noe av det artigste er likevel å spille turneringer på Lichess - et gratis spillested på nettet som jeg anbefaler alle! En av mine beste turneringer der er en turnering i kongegambit der jeg ble helt suveren. Jeg elsker jo angrepssjakk!


Fantomet tar hjem pokalen i en tematurnering om... Kongegambit!

En annen artig sak er å sette seg mål. F.eks. Bli blant topp-10 i Summer Marathon (check!), komme forbi Simen på ICC i både bullet og 3-min (check!), krabbe inn på topp-100 i verden på ICC i bullet (check!). Slik små mål som gjør at en skjerper seg når en sitter og bare lirer av seg meningsløse trekk...

Her er beviset på at jeg spilte meg inn på topp-80 i bullet på ICC en dag verdenseneren hadde 2608 der:


 

 


 

Så da vet du at sjakktiden min går med til å spiller mer og blogge mindre for tiden - så får vi se hva fremtiden vil bringe.

Hikaru Nakamura vant Gibraltar 2017


Hikaru Nakamura med pokalen som viser at han er sjefen av åpne turneringer!
Foto: John Sauders  |  http://www.gibraltarchesscongress.com/

Turneringen Tradewise Gibraltar Masters regnes som den beste åpne turnering i verden og den inngår i en sjakkfestival med en rekke åpne sideturneringer som går parallelt. Skal du spille en åpen turnering i ditt liv skal du spille denne. Skal du spille to åpne turneringer i ditt liv anbefales denne og Reykjavik Open og skal du spille tre ulike åpne turneringer spill i tillegg Xtracon Chess Open i København. Så enkelt og så vanskelig er det og store åpne internasjonale turneringer er en gave for en hver vaskekte sjakkspiller som søker likesinnede.

De siste årene har Hikaru Nakamura dominert på Gibraltar - dette er hans domene og han er alfahannen som er konge på haugen. Det er ingen hemmelighet at Nakamura vant årets åpne turnering over 10 runder på Gibraltar også, men denne gang fikk han ikke bare hard kamp helt inn til døra. Han fikk det over dørstokken også! For den 21 år gamle spanske stormesteren David Antón Guijarro spilte sitt livs turnering der han slo legender som Gelfand og Topalov i sitt race mot tabelltopp og en topp-plassering på Gibraltar. Han fikk best tiebreak av alle og bare reglene om omspill ved poenglikhet reddet Nakamura denne gang. I omspillet var også kinesiske Yu Yangyi med i første runde slik at Nakamura først måtte kineseren og så måtte vinneren den spanske matador. Kort fortalt vant Nakamura begge omspillene og ble en verdig mester, men ikke uten at David Antón Guijarro slo godt i fra seg i åpningsspillet i begge partiene i omspillet selv om han ble for lett i det lange løp. Dermed fikk vi en verdig mester på Gibraltar.

Regjerende Norgesmester og IM Johan Salomon ble beste nordiske spiller på Gibraltar - to plasser foran GM Pia Cramling på samme poengsum. Salomons ratingprestasjon var på pene 2518, men kunne vært betydelig høyere uten tapet i sisterunden der han spilte for stormesternapp mot Anands sekundant GM Surya Shekhar Ganguly (IND 2657) med de svarte brikkene i siste runde. Dette endte altså med knall og fall, men vi la merke til at han fikk inn en remis med svart i overkant mot Peter Svidler i andre runde, og at han fikk æren av å spille mot verdensfemmer Vachier-Lagrave i tredje runde. Vel blåst Johan!

Spillere som Caruana, Nakamura, Vachier-Lagrave, Toplaov, Ivanchuk, Gelfand, Svidler, Yu Yangyi og Nigel Short var med i årets utgave og det var dermed et meget hardt felt som fikk sin mester i disse januardagene. Mest oppmerksomhet fikk en insidens med den kvinnelige verdensmesteren Hou Yifan som la seg og tapte med vilje i bare 5 trekk som en protest mot trekningen av turneringen. Hou Yifan var hellig overbevist om at arrangøren ikke trakk turneringen etter gjeldende regler, men at hun fikk den ene kvinnen på menyen etter den andre fordi det skapte fler medieoppslag. Beviset for dette skulle være at hun trakk hele 7 av 10 motstandere som var kvinner i en turnering der bare ca. 20 % av deltakerne hun ble trukket mot var kvinner. Noen har regnet sannsynligheten for en slik trekning til 1: 100.000 - ikke vet jeg, men selv slikt skjer og analyser av sveitser-trekningen som ble gjort tyder på at arrangøren hadde alt på det rene, og at Hou Yifan protesterte mot et helt riktig rundeoppsett - som dog for et enkeltindivid midt i kampens hete syntes alt annet enn tilfeldig. Synd for den kvinnelige verdensmesteren da det ble er ripe i lakken på henne denne gang og for mange slike kan en ikke ha om en skal være attraktiv for turneringsarrangører som skyr dårlig publisitet.

En som alltid gir publisitet er Nigel Short. Vi skal i ukas parti se han nedsable Caruana etter alle kunstens regler.

Se og lær!

 

 

Tata Steel 2017 - Magnus Carlsen kjemper i tetstriden


Magnus Carlsen har los på ledermannen Wesley So - vår helt har 4 av 6 mulige!
Foto: De offisielle hjemmesidene  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Innledning - Wesley So og Magnus fører an

Så har vi i runde fem og seks fått mer av det vi allerede hadde fått mye av - akkurat som jeg spådde på forhånd. Trekkhundene i teten - Wesley So og Magnus Carlsen - fører an feltet mens Loek van Wely har fått mere bank enn han strengt tatt tåler og Eljanov ble omsider stoppet av Aronian - men han ligger likevel likt med Magnus på 4 poeng etter seks runder. Wei Yi har kommet opp på pluss-score etter nok en viktig seier for kineseren og vi har fått en liten bombe da Karjakin tapte med hvit mot Adhiban fra India. Alt er altså ved det normale i Wijk aan Zee med andre ord.




Det er folksomt under Tata Steel 2017 da det spilles i en lang rekke klasser
Foto: De offisielle hjemmesidene  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Hvorfor er jeg så opptatt av at det er viktig når Wei Yi får seg en seier? Jo, fordi han er ved et meget viktig skillepunkt i sjakk-karrieren sin. Han er nå gammel nok til å stå på egne bein - han kan altså ikke lenger skinne, og få turneringsinvitasjoner, bare på det å være vidunderbarn. Slike merkelapper går ut på dato og i vår tid er det hur viktig som helst for unge talenter å få spille mot de aller beste om de vil opp på samme nivå selv. Spør bare Ian Nepomniachtchi som har siklet i årevis for å få spille i Wijk aan Zee - det er nemlig ingen selvfølge selv for en med kraftig pluss-score mot Magnus. Wei Yi må derfor bevise noe nå for å få fremtidige invitasjoner til de beste turneringene i verden, og for å ta nye steg som sjakkspiller og ikke bare bli en ny kineser på 2750 - som aldri nådde 2800. Det vil ikke han, det vil ikke Kina og det vil ikke sjakkverdenen. Vi unner også kineserne en verdensstjerne i sjakk og Wei Yi har alt som skal til. Han er fortsatt ung og kan i teorien gjøre steg, om la oss si 5 år - det vet en aldri, men i den alderen har er inne i nå er han fortsatt så ung at han er mer lærenem og derfor er hans 17. leveår et meget viktig tidspunkt for å la frøet som bor i han slå ut i full blomst. Kanskje skjer det nå i Wijk aan Zee? Jeg tror fort det etter å ha sett de siste rundene.




Stakkars hjemmehåpet Loek van Wely fikk 4 smultringer på rad i Tata Steel 2017
Foto: De offisielle hjemmesidene  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Loek van Wely virker å være helt ute av det - totalt på ferietur uten å ha feelingen for god sjakk i det hele tatt. Det må være tøft når han spiller på hjemmebane i en turnering der han har spilt med siden tidenes morgen. Ellers fortsetter den gode kampånden i Tata Steel. I femte runde ble hele fire partier avgjort med knall og fall, mens to partier av syv ble avgjort i sjette runde. Det er tydelig at spillerne ikke legger fingrene imellom, og det spilles mye, god, kampsjakk! Ellers var det godt å se Anish Giri ta skjea i egen hånd og vinne et skarpt oppgjør mot Nepo i 6. runde slik at remisrekka ble brutt. Eller var det Nepo som strakk strikken for langt og spilte dårlig? Det var nok helst det , men når en venter på noe godt, venter en ikke forgjeves og remisrekken til Giri måtte vel brytes på et  tidspunkt... Vi tar en gjennomgang av de to siste rundene.

 

Femte runde av Tata Steel 2017 - Wesley So opp i teten alene
 


Levon Aronian slo ledermannen Pavel Eljanov i den femte runden!
Foto: De offisielle hjemmesidene  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Den femte runden skulle bli en særdeles viktig runde der mye skjedde i tetstriden. Først og fremst tapte Eljanov et parti, og noe overraskende kom tapet med de hvite brikkene der han normalt er meget sterkt spillende. Men det var ingen bombe at ambisiøse Aronian nedla storvilt og han spilte ned Eljanov som seg hør og bør fra en verdensstjerne. Han gjorde nemlig mange store og små, posisjonelle avgjørelser underveis som svart som var meget sterke i en katalaner, og viste i dette enkeltpartiet at han fortsatt er et nummer større i sin sjakkvekst enn Pavel Eljanov. Aronian dominerte d-linja og hans aktive offiserer kostet til slutt Eljanov hele poenget. Sterkt spill av Aronian som klatrer sakte men sikkert fremover på tabellen og som aldri ser seg tilbake før ei turneringa er over. Først da skal det nemlig summeres og vinneren skal kåres og da er kanskje Aronian der oppe blant Topp-3?

 


Magnus Carlsen er nok litt betenkt over Wesley So sine gode form!
Foto: De offisielle hjemmesidene  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Magnus Carlsen fikk intet til mot Ian Nepomniachtchi i deres innbyrdes oppgjør og litt av hemmeligheten til Nepo i oppgjørene mot nettopp Magnus er at han spiller uten den selvpålagte respekten som mange andre spillere har for verdensmesteren. Kasparov hadde som kjent en egen aura rundt seg som ga ekstra poeng og ekstra penger i kassa - det samme kan en i en viss grad si om Magnus. Når en ser hvordan Magnus skviser verdensstjerner på sitt beste, blir en selvsagt litt betenkt selv også om en er stjerne og skal opp mot verdensmesteren - men det finnes grenser. Nepo har dog møtt Magnus siden han var barn, og da slo han faktisk Magnus to ganger, og sammen med seieren i 2011 i nettopp Wijk aan Zee utgjør dette en 3-0 score for russeren mot Magnus - en sjelden god score mot en verdensmester! Magnus spilte e5 mot Ian sin engelske åpning - og etter en delvis mislykket svartåpning fra Magnus så vår mann seg nødt til å ofre en bonde for å få aktivitet for materiellet som trolig ville gå tapt før eller siden uansett - da mye skurret i svarts stilling. Nepo tok bonden, men klarte aldri å demme opp for aktiviteten Magnus fikk med på salget av denne bonden, og dermed kom Magnus inn i et sluttspill der han kunne gjenvinne den tapte bonden og holde remis. Strengt tatt var Magnus aldri truet i dette partiet - men det var heller ikke noe godt Magnus-parti. Spør du meg er ikke Magnus i sin aller beste form - men allikevel kan han komme til å vinne hele Wijk aan Zee på en sterk hvitscore og på det faktum at han er best i verden i sjakk.




Et folkehav ønsker å se spillerne, analyser og det hele når sirkuset er kommet til Rotterdam!
Foto: De offisielle hjemmesidene  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Men når Magnus sviktet litt, så slo Wesley So til og benyttet anledningen mot Pentala Harikrishna. Han spilte sitt kjære 1.Sf3 og et fianchetto-system i symmetrisk engelsk der han tidlig fikk opp en meget stor fordel med de hvite brikkene. Wesley er god, men partiene hans er likevel langt fra feilfrie. Jeg føler at litt av Wesley sin hemmelighet ligger i dette faktumet: Han søker det originale, de lite besøkte stiene i sjakken der en ikke så klart ser hva som er sti og hva som bare er for fotspor å regne og da blir en ofte usikker på det meste. Wesley spiller altså mer kompleks og «ukjent» sjakk en de fleste, og hans kompass er ofte bonde-strukturen som han i likhet med Anish Giri alltid prøver å ha best mulig selv om den ofte blir original alla Simen Agdestein. Harikrishna spilte trolig den avgjørende feilen så sent som i trekk 28 - og da hadde han allerede måttet styre skuta gjennom både stri strøm og farlige fossefall. Dette kunne liksom ikke gå bra i konkurranse med en kar som Wesley So og hans kaliber. Verdens beste sjakkspiller for tiden? Det kan virke slik, og vinner han Wijk aan Zee udelt også - så er han det. Han ble kåret til årets sjakkspiller i fjor for sine mange flotte seire og det var veldig fortjent. Jeg nevner i fleng OL-gull for USA, sammenlagtseier i Grand Chess Tour og seire i både Sinquefield Cup og prestisjetunge London Chess Classic. Bare å bøye seg i støvet da Magnus endelig har fått en verdig utfordrer til tronen. Allikevel skal det vare år ut og år inn og jeg er ikke sikker på at So klarer en slik stabilitet. For skal han bli bedre må han være forsiktig med hva han gjør slik at han ikke skader den X-faktoren som nå gjør han uforutsigbar og kreativ.




Ikke kødd med Ian - det har Magnus Carlsen fått erfare ved en rekke anledninger!
Foto: De offisielle hjemmesidene  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Fikk ikke Magnus noe til mot Nepo, fikk Wei Yi med hvit mindre enn ingenting til mot Anish Giri. For i dette Caro Kann-partiet med Giri som svart var det nederlenderen som førte partiet fra start til slutt der det ble evigsjakk. På et gitt tidspunkt - etter hvits 30. trekk - hadde svart hele tre merbønder - men da våknet Wei Yi - og han måtte vinne noe tilbake selv om det er vanskelig å tro at han ville overlevd mot en maskin. Men muligens ville han det - for da Wei Yi startet sitt taktiske spill med det feberaktige Txd5!! skvatt hele forsamlingen og Sjakkfantomet kom ut av vater. Vi tar en titt:

Wei Yi - Anish Giri, Tata Steel 2017:

Hvit redder seg inn i remis ved kombinasjonsspill av rang:



 

Wei Yi smeller til med: 32. Txd5!! Txd5 33. Dxf7+ Kc6 34. Tc1+ Tc5 35. Df3+ Kb5 36. Dd3+ Ka5 37. Dd4! Ka6 38. Da4+ Ta5 39. Dc4+ og Giri gikk inn i evigsjakken. En utrolig kombinasjon der og meget sterkt sett av Wei Yi! Trekk som 37.Dd4! i en slik trekkserie er nemlig ikke hverdagskost med tårn under.

Er man helt ute av form og spiller åpninger som Najdorf og kongeindisk som svart - legger en hodet på hoggestabba og lar seg avrette. Loek van Wely har alt for skarpe åpninger i forhold til egne ferdigheter i øyeblikket - kanskje har de fungert en gang på et lavere nivå - men i A-gruppen i Wijk aan Zee fungerer de ikke. Det kan ikke ha vært vanskelig å spå at Anands sekundant Radoslaw Wojtaszek med hvit ville spille Anands yndling mot kongeindisk - nemlig Saemisch-varianten. I prinsippet var det heller ikke åpningen som senket van Wely, men midtspillet der han først tapte en bonde og så ble taktisk blind da han sto ovenfor en knipe der det faktisk fantes en fiks løsning på problemene hans i trekk 33. Vi tar en titt:

 

Radoslaw Wojtaszek vs. Loek van Wely, Tata Steel 2017:

Svart trekker og redder seg på feberaktig vis?



 

Loek van Wely spilte her: 33...Sc4?? og tapte avgjørende materiell. Det overraskende 33...Tc6!! ser ut til å redde situasjonen:

A) 33...Tc6!! 34. Lxb6 Le5! 35. Td8 Tb7! 36. Ld4 Txb5 37. Lxe5 Txe5 og remisstilling.

B) (33...Tc6!!) 34. Txb6 Txb6 35. Lxb6 Tb7 36. Tb1 a3! 37. Sxa3 Txb6 38. Kf1 Ta6! 39. Sc4
Lf6
og svart holder remis ved korrekt spill.

Nok et stygt tap for VW og en trenger ikke være Snåsamann for å spå at han kommer til å få mange dype sår i sjakkselvtilliten sin under resten av denne turneringen. Nederlenderne må altså satse sjakkaksjene sine på hjemmehåpet Anish Giri - noe vi selvsagt var klar over fra start av.

I det siste vinstpartiet så vi 24 år gamle Baskaran Adhiban spille en gammel Magnus kjenning mot Karjakin. Nemlig Steinitz-varianten i fransk som svart med 7...Le7 - du husker vel Magnus gi Karjakin bank i akkurat den varianten? Det har inderen etter rapportene aldri spilt før, men preppen hans gikk hjem og han fikk en kjempestilling inn i midtspillet som han spilte hjem med de svarte brikkene på en overbevisende måte. Karjakin ble rett og slett knust i dette partiet og jeg anbefaler deg å så herligheta ved selvsyn.

 


Karjakin gikk ned i fransk mot en 2650-spiller - samme variant har han tapt mot Magnus med før!
Foto: De offisielle hjemmesidene  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Jeg ser ikke for meg at Karjakin i de gode gamle dagene ville tapt slik mot en 2650-spiller med hvit på en kombinasjon av ren taktikk og rene åpningsforberedelser. Men når en får noe må en gi noe annet - slik er det med sjakktrening og slik er det med sjakken. En spiller som blir mer posisjonell, gir noe angrepsmessig. En spiller som blir mer angrepshissig, gir noe posisjonelt. Så gjelder det å finne den rette balansegangen for akkurat deg og helst gjelder det å være så dynamisk, uforutsigbar og universell at du drar veksler på valgene dine hele veien. Magnus er god der, og nettopp derfor har mange spillere prøvde å kopiere Magnus uten å lykkes. Jeg tenker selvsagt på Karjakin, som tross posisjonell trening i årevis har blitt ganske tam og som aldri har vært over 2800 i rating. Jeg tenker på Radjabov som ødela hele karrieren ved å bli impotent i angrepsspillet sitt som gjorde han så god i streben etter å bli mer solid og mer posisjonell. Jeg tenker også på en kar som Anish Giri, som nok kunne gjort det bedre ved en mer aggressiv tilnærming og på Nakamura som har mistet litt av sin X-faktor når han ble mer solid. Nei, det skal ikke være lett å gå i en verdensmester sine fotspor! Når det er sagt så har de som har vært tro mot seg selv - Caruana og Wesley So - aksellerert og begge er nå i slagavstand til Magnus på verdensrankingen i sjakk.

Moralen ser altså ut til å være: «Finn deg selv og vær tro mot din stil». Akkurat det var tema for en treningstime jeg hadde med en venn for endel år siden. Han var en angrepshissig fyr og jeg prøvde å utvide horisontene hans innen sjakken, uten å ta fra ham hans fortrinn. Det sterke og gode angrepsspillet! Derfor kalte jeg timen bevisst for "Du blir aldri en Kramnik!" - og av alle timene vi trente sammen den gang, så er det denne jeg husker aller best. For den handlet nettopp om det å trene på sine svakheter - men samtidig holde sine fortrinn varme! At en aldri må glemme Flo-pasningen, gjennombruddshissigheten og det å la ballen gå fremover i få trekk i fotballen. Dette er et bilde fra fotballen som går på det Norge var god på i sin glanstid - og over sjakkbrettet skal vi også dyrke go'fot-teorien og utnytte alt det gode som bor i oss - og ikke være redd for å ha noen svakheter som vi forsøker å skyve under teppet som best vi kan. Alle kan nemlig ikke bli en Magnus Carlsen over sjakkbrettet - og strengt tatt har selv også sine svakheter som sjakkspiller og kanskje vil en kar som Wei Yi eller Wesley So vise oss dem i en fremtidig VM-match. Hvem vet!?

Andreikin fikk opp et meget interessant sluttspill med løperparet mot Richard Rapport i denne runden, der Rapport holdt sømmene sammen ved å bytte flest mulig bønder for så å la hvit bli sittende igjen med en randbonde med "feil farge" i forhold til egen mer-løper. Pent forsvarsspill, men jeg frir meg ikke fra å tro at Magnus Carlsen ville vunnet dette. Kanskje med noe slikt som 33.Kd3! for så å spille kongen opp til en dominant posisjon på d4 slik at svarts offiserer blir bundet til forsvaret og for å unngå så mange avbytter av bønder. Remis på Andreikin igjen, og han er den store remiskongen i turneringen med full remispott også etter 6 runder. Noe ufortjent egentlig.

 

Sjette runde av Tata Steel 2017 - Giri og Wei Yi gir jernet og vinner


Richard Rapport spiller mer underholdene sjakk enn resten av feltet til sammen - en moderne Mikhail Tal
Foto: De offisielle hjemmesidene  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Om du trodde russisk nødvendigvis var en sjakk kjedelig åpning - så tro om igjen. I hendene på 20 år gamle Richard Rapport og Wei Yi er intet kjedelig og jeg er sikker på at de kan spille steinveggen, berlinforsvaret eller London-systemet - og få det til å se ut som et festfyrverkeri! I hvert fall ble det russiske forsvaret til Wei Yi et sceneteppe for en forestilling av de sjeldne over sjakkbrettet. For partene rokerte til hver sin side av brettet og Wei Yi kickstartet så angrepet sitt ved å slenge kjøkkenvasken etter Rapport med sitt usunne 15...g5? - dette ble ikke besvart ved sunt, konsoliderende spill slik en kanskje kan forvente av en 2700+ GM - da Rapport rev ut strømledningene fra både kjøleskapet og ovnen og lempet hele sulamitten mot Wei Yi sin kongestilling med 19.Sc7? og 20.Lxb7+?. Dermed fikk Wei Yi servert både avgjørende materiell fordel og et angrep å spille videre på og det ble raskt for mye for Rapport å håndtere. Moralen er: Skal en spille festsjakk på dette nivået blir det fort to feilskjær mellom hver innertier - så det er kanskje ikke verdt prisen.




Så glad blir Anish Giri når han endelig kan fortelle at han vant et parti sjakk!
Foto: De offisielle hjemmesidene  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Anish Giri slo Nepo i et parti der sistnevnte spilte særs dårlig sjakk til seg å være - i en skarp Najdorf-sicilianer. Giri fikk stor fordel alt i det tidlige midtspillet med en liten kombinasjon som først vant en bonde, og så ga ham en fri d-bonde som han senere vant partiet på. Ikke et parti som ga meg rockefot, og Giri er da heller ikke en av mine favorittspillere. Til det er han for sedat, tar for få sjanser og spiller for mye på det kjente. Melodiene til Giri føler du liksom at du har hørt før et sted som når du slår på radioen så flommer de bare ut og kanskje kan du ikke stadfeste navnene på alle melodiene, men du vet du har hørt dem før og hvordan de er. Slik er det altså med sjakken til Anish Giri også. Litt for forutsigbar. Redskapsskrinet hans i sjakk inneholder det som vi har sett før - og lite nytt føler jeg. Da er det annerledes med både Magnus og Wesley So som begge er mer kreative spillere og dermed mer spennende å følge med på.




Magnus fikk kjørt seg med svart mot Aronian og måtte spille nøyaktig for å holde balansen...
Foto: De offisielle hjemmesidene  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Magnus Carlsen spilte mot sterke Aronian i sjette runde og spilte en solid remis selv om han var lett presset hele veien, men han holdt hele veien hodet godt over vannet ved å spille sunne, posisjonelle og sterke trekk. Det ble et slavisk forsvar fra Magnus igjen - en åpning jeg har ventet mange år på at Magnus skulle spille regelmessig, da jeg mener åpningen kler han godt. Dette var som vi husker VM-preppen til Magnus, og selv om Aronian spiller slavisk selv - og er en sterk hvitspiller - klarte han ikke mer enn å få opp en god stilling som hvit.  Han var aldri nær noen seier i dette oppgjøret. Allikevel skal Aronian ha kred for å ville noe, og for å spille hardt, men ikke nådeløst, på vinst selv om remis var et OK resultat også for han.

Loek van Wely forærte tilsynelatende Andreikin seieren ved en rekke anledninger i deres dronninggambit. VW spilte hvit og han fikk opp en liten hvitfordel ved bruk av konvensjonelle midler, men allikevel startet Andreikin en spekulativ bondestorm på kongefløya mot hvits konge - og slikt skal som kjent møtes med et motstøt i sentrum. Som sagt så gjort, men da VW skulle skrive prikken over i'en med det utsøkte 22.e4!? - som gir hvit stor fordel - sviktet det helt for van Wely. Andreikin kom dermed raskt over i et tårnsluttspill der VW mildt sagt spilte slurvete og burde tapt - det gjorde han ikke, og det må han vel takke Caissa for da han sto til kliss tap flere ganger, og til slutt kun reddet seg med et nødskrik. Kanskje har Caissa litt nåde for van Wely som på hjemmebane kom til partiet med fire tap i kofferten.

Wesley So er det ikke lett å overraske, men indiske Baskaran Adhiban fortsetter å spille inspirert sjakk og etter Karjakin-seieren flesket han like godt til med en klassisk løpergambit i kongegambiten mot Wesley So. Surprise! Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen - kongegambit er undervurdert. Ikke fordi det er en god åpning for hvit, men fordi det er en åpning som får de rette angrepsspillerne til å få opp skikkelig ville stillinger som kan passe deres spillestil godt. Wesley So hadde ingen god resept på løpergambiten til Adhiban, som med hvit med det sterke 11.Dd3! kunne fått en stor åpningsfordel - og det etter bare 11 trekk! Dessverre bet ikke gambiten fra seg ved denne anledningen, men remis for Adhiban mot So skapte overskrifter kun fordi kongegambiten fortsatt har det mytiske draget på sjakkspillere som bare en romantisk klasseåpning kan ha det. Fryktet og elsket!

At Karjakin har brukt et halvt liv på å pugge Najdorf-teori er en kjent sak - derfor er det litt trist at han i de siste årene har brukt halve tiden sin på å avlære seg alt det som tidligere gjorde han til en god sjakkspiller, eller i hvert fall litt av det... Når en posisjonsspiller spiller 1.e4 mot deg - spill siciliansk! Det er mitt klare råd, og variant får du velge selv - men skap ubalanse! For Karjakin burde valget være lett - skap ubalanse fra trekk nr. 1 i noe du virkelig kan. I stedet ble det kongebonden Karjakin spilte frem i sitt første trekk som svar på 1.e4. Dermed ble det en d3-berliner og et saklig parti som ikke overraskende endte i remis. Dermed fikk begge parter stoppet blødningen fra forrige runde og det var de nok sånn noenlunde fornøyde med.

 


Harikrishna spilte mye god sjakk mot Wojtaszek, men fikk aldri ballen i mål
Foto: De offisielle hjemmesidene  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

I tungvekts duellen i posisjonell sjakk mellom Harikrishna og Radoslaw Wojtaszek i en anti-Marshall spansk så Harikrishna lenge ut som en sikker seierherre, og han fikk da også en rekke muligheter til å få vinnende fordel. De to største serve-essene han kunne servert var: 40.Sg4! Dd4 41. Dd5! som vinner for hvit eller 48. Tb5 Txb5 49. axb5 som også er totalt vinnende. I stedet endte spillerne opp i et sluttspill der hvit på et gitt tidspunkt hadde hele fire bønder for en springer - men der stillingen likevel ikke lot seg vinne. Remis.

 

Oppsummering - Wesley So leder feltet

 


Magnus har ikke fått opp dampen helt enda - det er med de svarte brikkene han ikke får opp vinstspill
Foto: De offisielle hjemmesidene  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Dermed er turneringa nesten halvspilt og Wesley So leder feltet med sterke 4.5 av 6 mulige eller 75% score. Magnus og Eljanov har 4 poeng og henger godt med, men jeg tror som tidligere nevnt at Eljanov får minst to tap til sammen på så mye som 13 runder, og i et så sterkt felt som under Tata Steel. Jeg tror dermed at dette blir en kappestrid mellom Wesley So og Magnus Carlsen - men jeg er slett ikke sikker på at vår mann vinner til slutt. Feltet har nemlig noen svake ledd som Wesley So nok er sterkere til å utnytte enn det Magnus er. I så tilfelle må Magnus kompensere ved å vinne mot noen av de virkelig sterke med hvite brikker - og det er han selvsagt kapabel til. Først ut er hvit mot Anish Giri i 7. runde og vi kan jo håpe at Magnus får sin andre seier mot Giri nettopp på nederlenderens hjemmebane i Wijk aan Zee. Som et takk for sist fra 2011 der Magnus jo tapte mot Anish nettopp i Wijk aan Zee. Uansett gleder vi oss til fortsettelsen og vi gleder oss til all kampsjakken i Wijk aan Zee som får denne turneringa til å skinne slik.

 

Her er fjerderundevinsten til Magnus Carlsen mot Wei Yi kommentert av Sjakkfantomet:
 

 

Vi gleder oss til fortsettelsen!

Chessgames.com har partier som du kan spille gjennom

De offisielle hjemmesidene er gode som alltid!

Tata Steel 2017 - Magnus posisjonerer seg fint i feltet


Tata Steel er en av årets viktigste enkelt-turneringer for Magnus Carlsen
Foto: Alina l'Ami  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Innledning om årets Wijk aan Zee - Magnus kan bli historisk

Så er årets Wijk aan Zee-turnering i gang - bedre kjent som Tata Steel 2017. Dette er en sagnomsust turnering som det går gjetord om tilbake til før andre verdenskrig. Hele 9 verdensmestre har vunnet denne turneringen, og to av dem troner på toppen av Adelskalenderen. Det er Vishy Anand og Magnus Carlsen som begge har 5 seire hver. Vil kun en mann stå på topp når årets turnering er over? Det vil tiden vise og i så fall er det Magnus Carlsen som vil stå der og trone da Vishy ikke er med i år. Magnus kan også tangere Kasparov sine tre strake turneringsseire - som Garry tok i årene 1999-2001. Det er altså tid for å skrive seg inn i historiebøkene for Magnus Carlsen under årets Wijk aan Zee.

Det er ulvetider i sjakken. De største bikkjene slippes løs når de største turneringene spilles - og ingen vet hvem som vil toppe verdensrankingen om et halvt år lenger. Det begynner nemlig å bli svært så jevnt etter at Magnus har dominert toppsjakken i en 5-års periode nå. Er Magnus sin Æra over? Jeg tror ikke det - men etter en litt laber VM-match, et hurtigsjakk-VM og et lynsjakk-VM der han viste seg dødelig - og en Caruana og Wesley So som har los på vår Magnus på den viktige verdensrankingen, så er plutselig ikke verdensmesteren så himla suveren lenger. Han må bevise sitt kongelige blod og sin udødelighet over sjakkbrettet en gang til og holde seg der. Alle i kongerekka kan sies å ha kongelig blått blod - de har det lille ekstra som hevder dem over resten av røkla - men over brettet gjelds bare slikt i ens regjeringstid, og alle har ikke regjert så lenge som verdensmester som de trodde, og håpet, de ville selv.

Magnus har uttalt at hans mål er syv perioder som verdensmester. Da han vant i Sochi twitret han nemlig den kryptiske meldingen "2 down, 5 to go", noe som refererte til antall VM-seire Garry Kasparov har - han har altså vunnet 7 tittelmatcher. Det skal bli en vanskelig oppgave selv for Magnus å slå den rekorden, men er det noen som kan klare det så er det en type som Magnus Carlsen. Hvorfor akkurat hans type? Fordi han spiller en litt mindre regnekrevende form for sjakk enn den sjakken Kasparov, en Nakamura, Wesley So eller en Caruana spiller - og jeg har en teori om at slike spillere holder seg lenger på topp, enn de som er svært regnebaserte. Uansett føler jeg altså at det er ulvetider i sjakken. Jakthundene til Caruana slippes løs under Gibraltar og Wesley So sine jakthunder er alt sluppet løs. Han har tatt opp jakten på turneringsseier i Wijk. De gjør sitt aller beste for å klatre på verdensrankingen, for å kapre nye turneringsseire og for å vise Magnus og Co at det er flere i denne verden som kan spille god sjakk.

 

Første runde av Tata Steel 2017 - Eljanov tar teten fra start

Under Tata Steel ville skjebnen det slik at Magnus trakk nettopp Wesley So med de svarte brikkene i første runde. Jeg vil si at det var en grei trekning siden Wesley ikke er den spilleren Magnus nødvendigvis skal slå i denne turneringen, og ei heller spilleren Magnus skal samle på gode følelser mot. Det har han altså mot So. Magnus trengte dermed bare en solid start mot Wesley - en grei remis. Hva er da bedre enn å ha noen få måneder gammel VM-prepp på termosen, og en slavisk åpning i matpakka? Selvsagt serverte Wesley So som Magnus sin egen VM-prepp slik at han også får respekt. Etter dette ble det selvsagt en u-besværlig remis for Magnus, som dermed var i gang med turneringa uten at noen skade var skjedd. At hans argeste konkurrent alt hadde brukt ett hvitparti var jo også bra.

I denne førsterunden skjedde det ikke all verdens. Harikrishna spilte remis mot Aronian i en akk så korrekt spanjol, Radoslaw Wojtaszek presset Ian Nepomniachtchi posisjonelt, men fikk aldri opp mer trykk enn at motstanden holdt stand. I oppgjøret Karjakin vs. Giri ble en sjelden variant i Najdorf spilt for første gang på toppnivå meg bevisst - nemlig 6.a3!? som ikke er hverdagsmat, og som Magnus Carlsen likte så godt at han valgte å bruke det i andrerunden mot teoristerke Wojtaszek. Men trekket passer nok Magnus bedre enn Karjakin da det er spekket med posisjonelle ideer, og ikke er det angrepstrekket man nødvendigvis slår Anish Giri i bakken med. For Giri spilte god og sunn sjakk i denne førsterunden mot Karjakin - og da blir det i Giri sin verden remis.

24 år gamle Baskaran Adhiban (2653) fra India er en spennende start på dette nivået. Han har aldri prøvd seg i en Super-Elite turnering før, men han vant Challenger-gruppen under Tata Steel 2016 og kvalifiserte seg dermed til det fine selskap i årets toppgruppe. Der skal han altså opp mot folk som Magnus, Wesley So, Aronian, Anish Giri og Sergey Karjakin - det kan bli spennende å se? Dette er en av disse unge inderne som har vært nifs i de aldersbestemte klassene der han blant annet ble verdensmester under 16 år i 2008. Han ble indisk mester i 2009 og har trolig en karriere over 2700 foran seg. I første runde spilte han remis mot Loek Van Wely med hvit i en Alapin-sicilianer der han sto godt, og på et tidspunkt trolig hadde vinnende fordel. Men som kjent er det ofte slik at det som skiller klinten fra hveten er akkurat evnen til å vinne de spill som er og forblir vunnet! Det gjorde ikke Adhiban og hjemmehåpet VW slapp dermed med skrekken i innledningen.




Dmitri Andreikin og Wei Yi spilte remis seg imellom
Foto: Alina l'Ami  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Dmitry Andreikin og Wei Yi kjempet en russiskduell der russeren Andreikin, som spilte hvit, altså møtte det litt kjedelige russiske forsvaret. Litt pussig at Wei Yi ikke tester ut siciliansk-musklene sine i en slik turnering tenker du kanskje? Men praksis har vist at det ofte er farlig å spille for skarpt mot de beste i verden i de første turneringene dine på toppnivå. Da gjelder nemlig tre ting mot de aller beste, soliditet, soliditet og soliditet til du har nivået inne og kan boltre deg litt mer. Kunsten er å vite hvor langt en skal strekke strikken, og det tar tid å finne ut. Wei Yi holdt remis selv om Andreikin hadde klare sjanser underveis.

 


Pavel Eljanov slo Richard Rapport med de hvite brikkene
Foto: Alina l'Ami  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Pavel Eljanov fra Ukraina er The dark horse i feltet. Mannen du skal være på vakt for i denne turneringen eller selve form-spilleren om du vil! Alt i første runde viste han verdenseliten hvor skapet skal stå! Ikke noe tull, ikke noe leke spill, av med silkehanskene og skarpt spill fra start. Nå fikk han riktignok meget god hjelp fra Richard Rapport, som møtte opp til partiet med nye kamphansker som alt var på og som lirte av seg et interessant 4...g5!? mot engelsk åpning - og som hadde mye spill om han hadde våget å ofre en kvalitet i det tidlige midtspillet med 15... La6! 16. Sxe7+ Sxe7 17. Lxa8 Dxa8 18. exd4 Dc6! 19. d5 Dxc4 20. Dxc4 Lxc4. Da ville han trolig fått leve lenge i landet og kanskje ville han sågar scoret et helpoeng da d5-bonden også faller slik at svart sitter igjen med mye god kompensasjon for kvaliteten. Eller hva skal en si om to sentrumsbønder og løperparet intakt - snasent sier jeg. I stedet ble det Eljanov, som på lekent vis ofret en kvalitet, og som vant partiet i stor stil. Rundens parti og moralen er: Når Caissa serverer deg et kvalitetsoffer på et sølvfat - utnytt sjansen, spill offeret og tro på seier for ånden over materien!

 

Andre runde av Tata Steel 2017 - Magnus smeller til med sterk seier

I andre runde spilte Magnus et praktparti med hvit i siciliansk mot Radoslaw Wojtaszek som skal hugges herfra til evigheten i stein. I hvert fall skal dere alle få partiet kommentert her hos Sjakkfantomet slik at du og jeg husker partiet til evig tid. Det var nemlig et førsteklasses parti av Magnus der han bød opp til dans i siciliansk, og han fikk Wojtaszek med i en Slow Fox der polakken sakte men sikkert ble Out-Foxed av Magnus sine rolige rytmer. Du kan se partiet under - se og lær og tenk over hvilken betydning det har å ha den riktige løper som hele tiden står og presser ned på akilleshælen f7. Lærerik sjakk der med andre ord.

Richard Rapport er den kule gutten i klassen over deg, som forteller vikarene at han heter noe helt annet enn det han gjør, og slik skaper han spillerom for spill-lopper og mye moro for resten av flokken som ser på. Stikkordene her er uregjerlig, vill og med stor sans for det ekstraordinære. Jeg har litt vondt av Rapport - for gudene liker tydeligvis ikke rampete gutter - og uttellingen har blitt deretter. Mot Karjakin åpnet Rapport ballet med sitt elskede 1.b3, litt rampete allerede der, og han fikk i hvert fall til et originalt spilleopplegg med det åpningstrekket. Fischer spilte jo også slik, men i dag er det ikke mange som gir bort hvitfordelen for å komme inn i en åpningsvariant de kjenner litt bedre enn motstanderen lenger. Karjakin løste svarts åpningsproblemer - hvis han noensinne hadde noen sånne underveis - og fikk fordel. Men dessverre for russeren holdt det ikke til mer enn remis - da de ulikefargede løperne ble en maktfaktor for begge parter på hver sin farge.

Levon Aronian spilte et svært saklig parti mot Wei Yi i den andre runden med hvit. Fordelen av å ha hvit i sjakk er at en da kan velge terrenget kampen skal utkjempes i. Det blir nemlig fort litt «Stein, Saks, Papir» også innen sjakken - da en har ulike styrker som brukes best i ulike terreng. Angrepsløven Wei Yi liker seg best i åpne taktiske spill der regnemusklene kommer til sin rett. Derfor valgte Aronian med hvit å spille det sedate 1.Sf3, for så å gå over i en katalansk dronninggambit på samme vis som vi har sett Kramnik gjøre det dag år ut og år inn. Du husker ellers kanskje at Kramnik slo Kasparov, og Anand slo Kramnik og Kasparov slo Anand. Der har du en liten runddans som viser at den universelle Anand fikk problemer mot angrepskongen og taktikeren Kasparov, men at han slo posisjonskongen Kramnik. Mens Kasparov på sin side ikke håndterte posisjonsspillet til Kramnik like godt som han håndterte Anand sitt mere universale spill.  Litt stein, saks og papir der også altså.

Det så i det tidlige midtspillet ut til at Wei Yi gikk på en kjempesmell mot Aronian i dette oppgjøret - da han slo på e5 i midtspillet - noe som er posisjonelt grusomt i slike stillinger fordi svartfeltene etterpå vil blø. Med Aronian feilet i taktikken som oppsto - og han overså et sterkt mellomtrekk i en viktig variant med 17. cxd5! med poenget 17...Sxe3 18. d6! Qg5 19. Sxe4! fxe4 20. fxe3 og hvit vinner. Svart kan spille bedre enn dette - men han kan aldri komme seg helt ut av alle de posisjonelle problemene han har. En gylden sjanse i det tidlige midtspillet for Aronian der altså - men når han ikke fant denne sjansen - fant han aldri noe krutt som ga grunnlag for seier. Remis, og det kan Wei Yi være fornøyd med etter rufsete spill.




Loek van Wely blør ratingpoeng på hjemmebane i Nederland
Foto: Alina l'Ami  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Loek van Wely ble nedspilt av Eljanov i denne runden og det er ofte slik at Van Wely hopper opp som en løve fra start når turneringen begynner og faller ned som en skinnfell etter hvert. Det tror jeg han gjør i år også - så dette blir en scoringssjanse for de beste som vil skille klinten fra hveten. Anish Giri spilte en saklig remis mot Wesley So, der han presset det amerikanske stjerneskuddet og kunne avviklet til et sluttspill med bonde over så vidt jeg kunne se. Trolig ville dette dog bare ført til et kjent tårnsluttspill som er remis ved beste spill - og de beste spiller ofte det beste i slike utstuderte sluttspill. En saklig remis med andre ord. De to russerne Andreikin og Nepo spilte en tannløs remis seg i mellom - en god grunn til ikke å ha dem begge med til neste år spør du meg. Nepo må nemlig bevise noe på dette nivået med hvit om han skal få mange invitasjoner - og dette var skuffende saker fra dem begge. Andreikin er gode på sitt beste, men vil han nok og våger han nok på dette nivået?

30 år gamle Pentala Harikrishna har i en årrekke vært Indias nr. 2 i sjakk. I det siste året har han sågar utfordret Anands posisjon som nr. 1 i landet på rating-listene, og selv om Anand gjennom mange god resultater den siste tiden - og har gjenerobret sitt domene - så er Harikrishna en god nr. 2 i India. Når han så skulle opp mot den 24 år gamle landsmannen Baskaran Adhiban ville han selvsagt vise seg fra sin beste side. Men det var den unge kamphanen som kom best ut av duellen i Arkhangelskvarianten i spansk, og med utsøkte åpningskunnskaper fikk han opp en sterkt fordelaktig stilling med svarte brikker. Harikrishna kjempet med nebb og klør i sluttspillet der han søkte hele poenget tross svarts løperpar. Baskaran Adhiban fikk aldri gleden av å spille med et sterkt løperpar som slo ut i full blomst - da Hariskrishna holdt strukturen lukket og det viste seg at ting snudde på en femøring i den erfarne inderens favør. Det ble nemlig et heidundrende matt-angrep ut av det hele og hvit vant en kampseier i sluttspillet. Harikrishna kan sies å ha vært litt heldig og veldig dyktig i dette prestisjeoppgjøret.

 

Tredje runde av Tata Steel 2017 - Wei Yi vinner viktig oppgjør

Tredje runde bød, som runden før, på mye kampsjakk. Silkehanskene var forsvunnet historie nå, og hardest til verket skred Wei Yi og Ian Nepomniachtchi, som begge frivillig utkjempet slaget sitt i åpent lende i en skarp sicilianer. Åpningen over alle åpninger - sjakkens Rolls Royce. Det skarpeste du får i et sjakkparti om du ikke skal gå tilbake to steg til romantikken og hoste opp en frekk kongegambit! Nei, de spilte selvsagt ikke det, men siciliansk som nevnt. Alle ubalanserte åpninger mor, og en skarp spillemåte for svart som tar sikte på et motangrep i stedet for å utligne spillet først. Det motangrepet kom, men med et flott 26.e6!! fikk Wei Yi skrudd fast sluttspillskvisen sin akkurat da røyken så ut til å legge seg etter en hard kamp jeg trodde ville ende i remis. Men fredspipe blir det jo sjelden mellom to så aggressive spillere, og ei heller i fortsettelsen, selv om Nepo på utrolig vis lenge holdt partiet innenfor remisgrensen og dermed det holdbare. Wei Yi spilte nemlig i trekk 50 trolig bort en vunnet stilling, og endte opp i et sluttspill av typen konge, bonde og løper mot konge, bonde og tårn for Wei Yi og det skal være remis så lenge kongen er innenfor en viss rekkevidde i forhold til motstanderbonden. Det var den her - men Nepo gjorde en uforglemmelig tabbe og tapte allikevel partiet da løperen hans ikke kunne dekke hans egen viktige bonde lenger. Vi tar en titt.

Wei Yi vs. Nepo, Wijk aan Zee (3) 2017:

Svart trekker og holder remis:



 

Her ville 66...Lc1! holdt remis da løperen komme i forsvar via a3 eller b2 i rett diagonal igjen. Etter det spilte trekket av Nepo 66...Lc3?? tapte han etter 67.Tc4! da løperen ikke lenger kan dekke a5-bonden på fornuftig vis (67...Lb4 68.Txb4! og vinner). Synd for Magnus sin venn Nepomniachtchi - men bra for alle oss som elsker sjakk og som håper at Magnus snart får en verdig utfordrer som virkelig spiller en annerledes og mer angrepshissig sjakk! Det var godt å se Wei Yi gi jernet i dette partiet og Caissa ga han kanskje full pott og et vakkert poeng mot en sterk spiller i premie for hans store mot.



Magnus imponerer en hel sjakkverden - nok en gang og har 75% score etter fire runder
Foto: Alina l'Ami  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Hva så med vår mann - verdensmesteren? Magnus hadde svart mot Andreikin i tredje runde og han virket svært så fornøyd med en kort dag på jobben og remis ved trekkgjentakelse i trekk 26. Ikke bra spør du meg, siden jeg forventer at Magnus kjemper med nebb og klør med begge farger når han står best. Og best sto han utvilsomt mot Andreikin i dette partiet og han kunne med letthet ha spilt videre uten å ha tatt mye risiko. Allikevel var det nok med i regnestykket til Magnus at stillingen var ubalansert, og at ting for kunne snu seg om han gjorde en feil. Skuffende for fansen, og Andreikin var selv lettet, og litt overrasket, over at han slapp så lett til remisen i en slik stilling.

Karjakin leker ikke butikk i Wijk aan Zee og det kan se ut som han er tilbake til angrepssjakken sin når han møter presumtivt svakere motstandere. Det er bra! Å se Karjakin grave seg ned, og spille opp fort av ulike slag, er som å se maling tørke og da vil jeg mye heller se han rive av seg et østerisk angrep mot Pirc - for bare å la det stå til! Det gjorde han da Unlucky Loek bød opp til dans i en Pirc eller Jugoslavisk som det heter på norsk. Det er vel ingen hemmelighet av hollenderen ble blåst av brettet? Mye artig sjakk av Karjakin i dette ikke helt feilfrie partiet som bød på det ene krumspringet større enn det andre. Men hvits bukkeritt endte lykkelig for Karjakin som så sitt snitt til å ofre dronninga i trygg forvisning om at han fikk en ny madame med sine to sammenhengende fribønder som spratt oppover brettet og var helt uimotståelig. Artig sjakk dette og slik vi ønsker å se Karjakin spille sin sjakk - men stor bravur og punch i spillet sitt.




Wesley So hadde sin heldige stund mot Richard Rapport med hvit...
​Foto: Alina l'Ami  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Vesle So bød opp Richard Rapport til en rolig vals i dronningindisk med g3 som hvit - og det partiet eksploderte selvsagt like kraftig som bensin gjør det når du tenner på lunta. Boom, Boom, Boom fra Wesley So - f3, g4 og dobbeling i h-linja og så håpe på angrep. Bang, bang, bang fra Richard Rapport, som med kraft-trekkene Lc1!, f5! og invasjon over feltet g2 med tårnene sine fikk opp en totalt vunnet stilling etter briljant svartspill fra den unge ungareren. Men så var det Caissa, og teorien om guder og tøffe gutter da. Gudinnen har visst langt sin elsk på Wesley So, for i dette partiet slapp han billig fra et spekulativt spill, og vant sågar partiet da det snudde i trekk 33 og 34 - og etter dette så So seg aldri tilbake - men vant i ren Run Away-stil. Ikke et vakkert parti fra Wesley, men med sitt angrepsforsøk ville han noe og Anish Giri sin nylige uttalelse i New in Chess om at Wesley So skal være glad for at alle ikke spiller så solid mot han i toppen - som han selv gjør mot dem - virker på meg litt malplassert. Giri selv er intet fyrverkeri - og Wesley har håndtert overgangen fra å være en rabiat angrepsspiller, som vant åpne amerikanske turneringer på stripe - til å bli en verdensstjerne over 2800 i rating på en forbløffende god måte! Slikt står det alltid respekt av. Så rundens seierherrer ble de hardtslående karene Wei Yi, Wesley So og Sergey Karjakin - det føles helt på sin plass all den tid possekongene Carlsen og Eljanov er i rute og har gjort sine saker i turneringen meget bra så langt.

I tredjerunden spilte Eljanov engelsk med hvit mot Harikrishna som valgte den symmetriske varianten som han håndterte fint da han alt rundt trekk 14-15 sto bedre da hvit hadde en isolert bonde uten at han fikk spill for den. Inderen vant sågar en fin bonde, og det begynte virkelig å se stygt ut for Eljanov da Harikrishna kunne tilbudt et tårnsluttspill med 34...Dc7! som var sterkt fordelaktig for han selv. Det ble det ikke noe av, Eljanov vant dermed bonden tilbake og partiet endte remis. Eljanov prøver hardt å vinne alle partiene sine og det virker på meg som om han går ut fra startblokkene med døden i blikket og full fart bak rattet fra trekk nr. 1 - slikt gir av og til resultater når en er i form og har glien på plass - men kan det virkelig holde helt inn? Jeg tror ikke det.

Radoslaw Wojtaszek spilte hvit mot Anish Giri i en slavisk dronninggambit som ebbet ut i remis, men ikke uten sverdslag. Allikevel var det ikke verdens mest spennende parti, og Giri må snart vise noe mer om han skal bli farlig i disse Super-Elite turneringene. Ellers vil han ende sine dager som Peter Leko - en evig toer som aldri rakk helt opp til sjakkstjernehimmelen. Meget sterk, men litt for glad i trygghet, kontroll og soliditet til å vinne mot de beste. Aronian har også blitt mer og mer solid etter en nedgangstid der han blødde rating slik andre blør neseblod. Aronian kom seg over den kneika, men mot indiske Baskaran Adhiban (2653) fikk han lite til og inderen var vel den som hadde føringen i partiet lengst. Men Aronian, som hadde en dårligere struktur, hadde hele veien aktive brikker og holdt remis med letthet - men fikk altså aldri noen vinstsjanser mot feltets ferske spiller.

 

Fjerde runde av Tata Steel 2017 - Magnus knuser vidunderbarnet Wei Yi

I fjerde runde fortsatte det med tre seire og mye kampsjakk over hele fjøla og heldigvis var Magnus tilbake på vinnersporet, som hvit, da han møtte det kinesiske vidunderbarnet Wei Yi. De skal tidlig tuktes om de skal huske det! - og Magnus slo i denne runden Wei Yi slik at han vil huske leksjonen lenge! Etter en kongebonde-åpning valgte Magnus den sjeldne løper-åpningen - altså 1.e4 e5 2.Lc4 som var litt artig for meg å se Magnus spille, da jeg har anbefalt dette som et fint overraskelsesvåpen før - og da Magnus spilte det mot Fabiano Caruana i 2014 der han jo vant et fint parti. Dette er altså en åpning Magnus har god score i, og som passer han fint. Alt når Wei Yi spiller det passive 4...d6 tror jeg Magnus er fornøyd med å få opp en ungarsk stillingstype, i stedet for en italiensk stillingstype. 

Etter dette fikk vi det klassiske spillet som gjør at Magnus er nr. 1 i verden i sjakk. Først bygget Magnus et sterkt sentrum, samtidig som en offensiv på kongefløya fant sted. Så byttet han plutselig dronninger når en viss fordel var oppnådd - og det ble vanskelig å gjøre fremskritt. Så satt han igjen med et sluttspill med mange små, og store, posisjonelle pluss - som samlet gjorde at han kunne skvise det hele i timesvis om han ville, men som i sum allikevel ikke ga en objektivt vunnet stilling. Men da Wei Yi ikke fant det helt nødvendige 29...f6 - og i stedet overspilte stillingen totalt med 29...g5? og 30...c5? var det raskt over, da svart ble for løs i fisken og stillingen hans gikk i tusen knas. Wei Yi ga opp da Magnus begynte å innkassere materiell og vår mann hadde raskt en totalt vunnet stilling på alle mulige måter. Fint spill av Magnus som fikk Wei Yi inn i et spor der han aldri fikk briljere.

Wesley So møtte i denne runden Loek Van Wely som altså kom til runden med to strake tap og blødninger fra både nese og munn. Det ble lett match selv om Wesley spilte svart, og selv om han tilsynelatende gjorde sin feil underveis. Men han sto aldri dårligst med svart, han spilte komplisert og god sjakk der han sa takk når motstanderen bukket og innkasserte det han fikk. Et viktig helpoeng til Wesley So som så langt holder følge med Magnus Carlsen og det er ingen overraskelse lenger etter storspill i hele 2016 for amerikaneren som virkelig imponerer for tiden.

Det tredje som vant et parti i fjerde runde var selvsagt Eljanov med svart! Hvem andre er vel i flytsonen som han? Offeret hans ble den 24 år gamle inderen Baskaran Adhiban (2653) som denne gang presset på med hvit, men som i partiet mot Aronian aldri fikk noe med substans. Eljanov gjorde så noen flotte posisjonelle vurderinger da han byttet dronninger og gikk inn i et fordelaktig løpersluttspill - med bonde under! Eljanovs trumf var den fjerne fribonden i a-linja og hans triumf kan kunne knyttes til denne, og en dårlig forsvarsjobb fra hvit. Men når en spiller først blør i en turnering - vil alle kjempe mot denne mannen med råskap i blikket og derfor spår jeg at Loek van Wely og 24 år gamle Baskaran Adhiban får en tøff ferd frem mot runde 13 der turneringa avsluttes på søndag den 29. januar. I siste runde skal forresten Magnus ha hvit mot Karjakin - la oss håpe at Magnus da spiller for turneringsseier!

Dette betyr at oppgjøret mellom Harikrishna og Karjakin endte remis - de spilte en svært så korrekt italiener som aldri tok helt av. Avbytteleken og remis er stikkordene du trenger her. I en skotsk åpning hadde Anish Giri sjansen til å få en vedvarende fordel av det store slaget med hvit mot Andreikin ved flere anledninger - men det ville seg ikke for hjemmehåpet selv om han altså hadde en stor fordel oppe på brettet ved en rekke anledninger - noe som han kunne bygget videre på om han holdt et Magnus-kaliber. I trekk 37 fikk han sågar servert knockout-slaget 37.e5! på et sølvfat - men heller ikke dette fikk den sterke nederlenderen med seg. Remis for fjerde gang på rad for Giri med andre ord. Vi tar en titt:

 

Giri vs. Andreikin, Wijk aan Zee (3) 2017:

Hvit trekker og vinner med sverdslaget 37.e5!



 

Richard Rapport spilte lukket siciliansk mot Anands tidligere sekundant Radoslaw Wojtaszek, men da polakken Wojtaszek svarte med en dragevariant, ble d4 spilt og det ble en åpen stilling ut av det - og spill for begge parter. Wojtaszek tok snart over føringen i partiet og det var han som satt ved rattet det meste av veien. Men da han ikke åpnet slusene med b4 i trekk 38, fikk han aldri en like god sjanse til å få sterkt spill senere. Et trekk for sent, i trekk 39, pøste han på med b4 - men da var han ikke like godt organisert selv til å utnytte e-linja senere som han var det i trekk 38. Remis mellom to fightere ved sjakkbrettet.

Aronian og Nepo spilte kongeindisk med overgang fra Saemisch-varianten til en moderne Benoni. Der mishandlet Nepo stillingen ved å spille for aktivt, og med b5 burde og skulle han mistet en bonde - men utrolig nok tok ikke Aronian bonden på b5 i sitt 18 eller 19 trekk. I stedet spilte han på angrep og det viste seg raskt å være en stor feilvurdering. Partene tok remis ved trekkgjentakelse i trekk 28 og det skal Nepo være best fornøyd med.




Pavel Eljanov er sterk og leder med 3.5 av 4 mulige - slå den du!
Foto: Alina l'Ami  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

 

Avslutning - Eljanov leder med 3.5 av 4!

Dermed leder Eljanov med knallsterke 3.5 av 4 mulige foran Magnus Carlsen og Wesley So med 3 av 4. Sergey Karjakin og Pentala Harikrishna er på slagavstand med 2.5 av 4 og pluss-score, mens Anish Giri leder remisrekka av folk som har 2 poeng etter fire remiser. I den kategorien er nemlig også Aronian og Andreikin så langt, mens Wei Yi er den siste med 50% score selv om han står med en seier og et tap i tillegg til to remiser. Det har altså vært mye kampsjakk i Wijk aan Zee som alltid, og vi har mye god sjakk i vente i tiden som kommer.




Magnus har lekt sjakk så langt og bare koser seg på favorittarenaen i Wijk aan Zee
Foto: Alina l'Ami  |  http://www.tatasteelchess.com/news/image-gallery

Det ser allerede ut til at sluttseieren vil stå mellom Wesley So og Magnus Carlsen. Jeg klarer ikke å se for meg at Eljanov går tapsfri gjennom dette feltet, og ei heller at han holder dampen oppe og vinner det. Et par smultringer blir det på ukraineren da det blåser på toppene og han ikke er like solid med svart som med hvit. Men at han får en topp-5 plassering - se, det tror jeg fort vil skje. Der oppe vil Karjakin og Aronian også melde seg på tror jeg - så da har du dagens tips. Wei Yi kan gjøre vei i vellinga, og få sitt gjennombrudd på toppnivå med en topp-plassering i årets Tata Steel i år, men han virker noe umoden i forhold til Magnus på samme alder og kommer ikke støtet fra kineseren i år - tror jeg fort han aldri blir den store, og klare utfordreren, som jeg trodde for noen år siden. For de siste par årene har vært en stagnasjonsperiode for Wei som passerte 2700 i mars 2015 - og som to år senere kanskje ligger på omtrent samme nivå? Vi får se i slutten av mars. Allikevel har han gjort mange små og store oppdagelser over sjakkbrettet. Han har akklimatisert seg på et høyere nivå, han har blitt varm i trøya mot de aller beste, og kanskje tar han nye steg på slutten av årets Wijk aan Zee-turnering. Det ville ikke forundre meg for han spiller hvit mot Adhiban fra India og Van Wely fra Nederland og dette er to meget gode vinst muligheter for kineseren - og det vet han godt. I tillegg har han en gylden sjanse mot Wojtaczek, som ikke skal føle seg trygg mot det kinesiske vidunderbarnet, og da særlig ikke om han spiller siciliansk. Men først og fremst er dette en lang turnering der det viktigste er å gjøre få klare feil - klarer man det - kommer man langt! Slik er det bare.

Her er Magnus sin flott sicilianskseier over Wojtaczek kommentert av Sjakkfantomet selv:

 

 

Vi gleder oss til fortsettelsen!

Chessgames.com har partier som du kan spille gjennom

De offisielle hjemmesidene er gode som alltid!

Løsningen på Sjakkfantomet Julequiz 2016


Den nye boka av Bobby Fischer med forord av Andy Soltis er premie i Sjakkfantomets Julequiz!
 

For å jazze opp nivået ytterligere på de gode svarene på quizen skrev jeg: "Ingen bruker å ha 100% score på Sjakkfantomets quiz!". Det skulle jeg tydeligvis ikke har gjort om ønsket var at quizen skulle forbli umulig å løse! Det var den nemlig ikke da vi fikk en fortjent vinner som tok 100% score og som også forbedret fasiten min - da jeg mente at det var 1015 partier i den klassiske VM-historien. Dette skrev jeg faktisk under sjakk-VM på bloggen min og dermed felte jeg en konkurrent til vinneren som kun hadde feil på dette spørsmålet.

Jeg velger å offentliggjøre de tre første som vanlig - vinneren får tilsendt en bok:

1. Egil Arne Standal, 10 av 10 mulige!

2. Audun Pedersen, 8 av 10 mulige.

3. Arne Skodvin Kristoffersen, 6.5 av 10 mulige.

Det betyr at den regjerende dobbeltmester Arne Skodvin må tre ned fra tronen og etterlate seg plassen til en ny «Kvissmester» - nemlig Egil Arne! Sjakkfantomet gratulerer!


Vi tar de 10 spørsmålene i tur og orden:

1. Når og hvor gjorde Magnus sitt aller beste turneringsresultat så langt i karrieren ut fra prestasjons-rating?

Rett svar: Nanjing Pearl Spring 2009, 8 av 10 og en rating-prestasjon 3002.

 

2. Hvilken sjakkturnering har Magnus verdsatt som den viktigste i sitt liv i flere intervjuer?

Rett svar: Magnus har i flere intervjuer fremhevet sin seier i miniputt i NM i Asker i år 2000 som avgjørende for sjakk satsingen sin.

 

3. Hvilket sjakkparti synes Magnus er det aller beste han har sett?

Rett svar: Magnus har nevnt et parti med Vishy Anand mot Gata Kamsky fra kandidatmatchen deres i 1994 - uten selv å presisere hvilket parti det er. Chessbase gikk faktisk ut og valgte "feil-parti" da de offentliggjorde saken på sine nettsider der de valgte ut 4. matchparti. Men etter en gjennomgang av alle partiene var det lett for en ekte sjakk-elsker som Sjakkfantomet ;-) - å se at det måtte være det første matchpartiet Magnus mente - selv om det ble remis i denne fantastiske Marshall-gambiten - så rett svar er: Første matchparti av Anand - Kamsky. De som problematiserte dette uten å utelate første matchparti fikk 1 poeng, de som skrev 4. matchparti som ChessBase får bare 1/2 poeng. Du kan se det fantastiske partiet videokommentert her.

 

4. Hvilken mann har slått tre verdensmestre i en og samme turnering - uten å noensinne bli verdensmester selv? Husk at alle ikke nødvendigvis var verdensmestre riktig enda...

Jeg visste at denne var bi-løselig - men at det var hele fire spillere som hadde gjort denne prestasjonen - visste jeg ikke! Allikevel var navnet til en av disse fire nok til full pott.

Rett svar: 

1. Reuben Fine i AVRO 1938 der han slo Botvinnik, Euwe og Alekhine.

2. Paul Keres i VM-turnering 1948 der han slo Botvinnik, Smyslov og Euwe og Kandidatturneringen i Bled-Zagreb-Beograd 1959 der han slo Tal, Smyslov og Fischer.

3. Svetozar Gligoric i Kandiatturneringen i Bled-Zagreb-Beograd 1959, slo Petrosjan, Smyslov og Fischer.

4. Vassily Ivanchuk i Linares 1991 der han slo Kasparov, Karpov og Anand.

 

5. Hvis vi tar med rubbel og bit - det uspilte partiet mellom Bobby Fischer og Spassky, det uspilte partiet mellom Kramnik og Topalov, VM-turneringene i 1948 og 2007 samt stikk-kampene i hurtigsjakk. Hvor mange VM partier inneholder da den klassiske VM-historien?

Rett svar:  Den klassiske VM-historien inneholder 1005 partier - og en kan lese om dem og se tabeller i den flotte boka: "The Big Book of World Chess Championships".


6. Han må ha vært en av de sterkeste IM'ene i sjakk i verden på sin tid og ble best på sitt bord i sjakk-OL da landet hans tok et legendarisk OL-gull. Der gikk han tapsfri gjennom mesterskapet, men allikevel er han knapt nok kjent i dag hos noen sjakkelskere utenfor hans eget hjemland. I belte har han skalpen til flere stormestre og han var blant de 100 beste i verden på sitt aller beste. Hvem tenker jeg på?

Her godtas to rette svar:

1. IM Kim Commons tok OL gull i 1976 med USA og vesten og var 2. reserve for USA i sjakk-OL i Haifa 1976, der han tok 7,5 av 9.

2. IM Braslav Rabar, tok OL-gull og individuelt gull på 4. bord med Jugoslavia på hjemmebane i 1950. Han tok 9 av 10 mulige.

 

7. Han var ener eller toer i verden i rundt 4 år og døde som mange sjakkmestre en tragisk død. Han er fortsatt en het potet i kampen om hvem som har vært best - uten å bli verdensmester i sjakk om en ser historisk på det - men er allikevel nesten glemt i vår tid. Ser en det hele i et lengre perspektiv mener jeg at han på mange måter er selve høvdingen som aldri ble verdensmester i sjakk selv om han levde i en tid der VM ble arrangert. Hva het han?

Rett svar: Denne var vanskelig - men flere klarte den likevel. Harry Nelson Pillsbury hadde en kort og fantastisk karriere på det aller øverste nivået før han døde bare 33 år gammel av syfilis.

 

8. Om han var en gentleman vites ei, og sitt kallenavn tyder på at han var en ubarmhjertig og angrepsvillig sjel over sjakkbrettet hvilket han også var. I mer enn 15 år pendlet han inn og ut av plassen som nr. 2 i verden i sin tid - men han var aldri helt den beste. En evig toer som ikke er like kjent i dag som han engang var den gang han levde. Det hører med til historien at denne spilleren fikk med seg mer enn 50 år innen turneringssjakken.

Rett svar: Joseph Henry Blackburne, 1841-1924, som hadde tilnavnet "The black death". Jeg gir ordet til vinner Egil Arne: "Han var vel ingen gentleman, han skal angiveleg ha kasta ein motstandar ut av vindauget etter eit tap... Han spelte turnering i London i 1862, og delte førsteplassen i den britiske meisterskapen i 1914 i ein alder av 72, pent!"

 

9. Det er diskutabelt om han var best i verden på noe tidspunkt - men det finnes utvilsomt noen som mener at han var nettopp det. Dette er det store talentet som fikk en kjent akademisk løpebane - og som derfor takket nei til sitt VM-spill som han rettmessig var kvalifisert til. Senere ble han kontaktet av moren til en kommende verdensmester i sjakk i det henseende å hjelpe sønnen hennes. Ikke med sjakk - men med noe ganske annet. Hvem er mannen jeg tenker på?

Rett svar: Reuben Fine var utdannet psykoanalytiker, og han takket nei til VM-turneringen 1948. Men han delte seieren under AVRO i 1938 og enkelte, deriblant Jeff Sonas - sine fine side Chessmetrics mener at han var best i verden på slutten av Alekhines regjeringstid.

 

10. Mens vi snakker om sjakkens aller største spillere som ikke riktig helt har fått den anerkjennelsen de fortjener er denne mannen selvskreven. I 7-8 år var han utvilsomt blant de to beste i sin samtid, allikevel ble det aldri en VM-match på denne kjempen. Han døde en tragisk død, men var en frontkjemper over sjakkbrettet med store angrep og svært begavede sluttspill på samvittigheten. Hvem tenker jeg på?

Rett svar: Akiba Rubinstein, som ikke fikk noen VM-match mot Lasker i 1914 fordi første verdenskrig brøt ut.

 

Fantastisk innsats av Egil Arne med 100% - og alle som klarte 50% eller mer på denne quizen

Dere andre må øve mer til neste gang ;-)

VM i lynsjakk 2016: Karjakin snøt Magnus for VM-gull!


Sergey Karjakin var et eneste stort glis på premieseremonien etter at gullet var i boks!
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

VM er over og vi har fått en ny hurtigsjakkverdensmester etter at Magnus mistet sin tittel i Doha til en meget sterkt spillende Sergey Karjakin. Begge gjorde eventyrlige prestasjoner som kanskje bare Bobby Fischer har overgått i spillets lynsjakkhistorie. Ja, dere vet vel alle at Bobby satte den russiske makteliten i sjakk fullstendig sjakk matt i Novi Herceg i 1970? Etter det var de ikke så interessert i å spille mot Bobby da han smelte til med 19 poeng av 21 mulige mot spillere som Petrosian, Korchnoi, Tal, Smyslov og Bronstein. Jeg anbefaler deg på det varmeste å kikke på noen av Bobbys partier fra den gang - de står seg den dag i dag som ruvende monumenter fra en stor sjakkspillers karriere. Du finner dem samlet her.

Magnus og Karjakin tok som ventet ingen Bobby på dag to, men fulgte hverandre tett som hagl gjennom hele dagen der de begge gikk på stygge tap, men der de først og fremst imponerte stort! Magnus sitt tap kom mot Ivanchuk mens Karjakin tapte mot Nakamura. Ellers ble det 6.5 av 9 på begge to og da ville Caissa det slik at tie-breaket gikk til Karjakin denne gangen. Vi husker at Magnus dro det lengste strået i New York i en match han fort kunne tapt og jeg forventet vel derfor at Magnus ville være raus om akkurat Karjakin snøt han for seieren. Delvis fordi Magnus Carlsen har vunnet mange tie-break i karrieren allerede - og slikt jevner seg naturlig ut - delvis fordi Karjakin var så nært i New York og delvis fordi Karjakin er en verdig mester som har spilt mye god sjakk underveis. Men Magnus var overhodet ikke raus med sine konkurrenter denne gang. I stedet gikk han gjennom flere følelsesutbrudd både på direktesendingen til NRK og på premieseremonien. Den siste stakk han fra med både diverse grimaser og armbevegelser som antydet at han ikke respekterte resultatet, og til NRK snakket han ned Anands sekundant så det holdt under deres direktesending. Radosław Wojtaszek fikk altså pukkelen full, og ved å snakke polakken ned får vi håpe at Magnus fikk snakket sitt eget ego på plass igjen - for rent PR-messig var det ikke noe godt stunt for Magnus sin popularitet å rase slik - for så å stikke fra åpningsseremonien. Trist var det egentlig - men også forståelig da Magnus var utrolig nær to VM-titler i sjakk, og endte opp med null på hårfine marginer. Allikevel bør vel noen i støtteapparatet til Magnus hviske han i øret at demoner kjemper man ikke mot for åpent kamera - det tar seg nemlig ikke ut.


"Not this time, Mr.Carlsen!"  -  Sergey Karjakin på twitter

😎

Ja, at Magnus var skuffet forstår jeg fullt ut og at han raser er greit nok - men skjul det litt bedre og ikke ta det ut over andre tenker jeg. Magnus har trukket gull-loddet i livet så mange ganger at han har lite, eller ingenting, å klage over. Det gjelder også i sjakk-karrieren og han hadde fin flyt i mange av partiene sine i Doha som du vil se under. At Ivanchuk, som slo Magnus i innbyrdes oppgjør og som hadde bedre kvalitet, ble hurtigsjakkmester. Fortjent! At Karjakin, som slo Magnus i innbyrdes oppgjør og hadde bedre kvalitet ble lynmester. Fortjent! En kan selvsagt si at Magnus var best totalt og ha helt rett. En kan også si at Magnus var et hundredel fra å seire i begge disipliner - og en har rett. Men så jevn er toppsjakken av og til og vinner en mange tie-break på stripe vil Caissa før eller siden sette en stopper for deg slik at det jevner seg ut. Det er nemlig de store talls lover som til slutt styrer slikt og selv Magnus kan ikke vinne i Lotto hver uke - og sjakk er også ørlite flaks selv om det er 96% ferdighet i bunnen.

Magnus sin høye rating inn i turneringen gjør at han blir seedet og privilegert i forhold til de lavere rangerte spillerne. Hans skyhøye rating og hans VM-tittel ga han ved denne anledningen til og med en egen VIP-lounge som ingen andre hadde. INGEN! Ikke engang Anand fikk hvile mellom rundene på eget rom, spilt gjennom partier og snakket på Skype med sekundantene sine - så hadde noen privilegier i denne turneringa var det nok Magnus. Forståelig? Ja, det er han som skaper sponsorkroner, det er han som er trekkplasteret og det er han som trenger et avlukke mest på grunn av oppmerksomheten. Men en fordel er det og nå han da ikke vinner - så tenker jeg at han ikke bør snakke for høyt om alt han misliker. Slikt snakker en om på forhånd - og eventuelt i intervjuer godt i etterkant av mesterskapet. Dette var nemlig Karjakin sitt store øyeblikk i karrieren - og det bør vi alle respektere!

Når vi i dag går ut av det gamle året og inn i et nytt er det med verdensmesteren i sjakk og han skal vi selvsagt være raus med. At han ikke vant en ny tittel i Doha spiller egentlig ikke så stor rolle i det store spillet slik jeg ser det. Kanskje er det til og med bra for han. Bra fordi han må strekke seg litt lenger, bra fordi han lærte noen nye ting om både sjakk og seg selv ved å ikke være ufeilbarlig og bra fordi sjakken som sport trenger flere helteskikkelser enn bare Magnus Carlsen. Det tjener han selv på i lengden da det blir flere sponsorer og flere turneringer om det er helter nok i de ulike landene. Magnus har i år fått gull, sølv og bronse i verdensmesterskapene og fikk han velge - tror jeg han ville fordelt de edle medaljene akkurat i den rekkefølgen han har fått dem. Nemlig gull i langsjakken og sølvet i lynsjakken som jeg tror er mer prestisjetungt blant spillerne enn hurtigsjakken siden det er dette de spiller år ut og år inn på både nett og ellers. Så Magnus sitt år har vært godt og vi gleder oss til å følge han ved neste anledning som er Wijk aan Zee 2017 med spillestart lørdag 14. januar. Vi gleder oss!

Vi tar andre dag av VM i lynsjakk kronologisk:

Trettende runde:


Svart mot Vachier-Lagrave i 13 runde var en på papiret tøff oppgave som Magnus mestret topp!
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Så sto altså Magnus på sterke 10 av 12 mulige under VM i hurtigsjakk etter første dag. På siste spilledag startet han så med å spille mot en av sine sekundanter fra VM-matchen mot Karjakin - nemlig franske Maxime Vachier-Lagrave. Magnus innrømmet etter partiet at det var vanskelig å spille mot en som kjente han så godt, men at han prøvde å finne noe de ikke hadde sett på sammen og han lyktes da også med å få opp en interessant stilling tidlig. I en spansk åpning der Magnus var svart fikk Lagrave tidlig inn en sterk springer på f5, og nøt en liten fordel da han pussig nok trakk springeren tilbake til g3 frivillig, og med det tapte han all fordel og vel så det. Magnus tok etter dette mer og mer over og da han fikk etablert en varig springer på c4 hadde han stor fordel som raskt ble vinnene. Analyser viser likevel at litt slurvete spill kunne kostet han seieren i teorien, men i praksis var den aldri truet og da Vachier-Lagrave var bastet og bundet på både hender og føtter fikk Magnus sjansen til å seigpine han: 

Vachier-Lagrave vs. Magnus Carlsen, VM i hurtigsjakk 2016:

Svart trekker og vinner:



 

40...f5!

- Bonden kan ikke stoppes og svart vinner avgjørende materiell med sin sterke binding. Avslutningen ble:

40...f5 41. Te1 Sxe3 42. Sxe3 f4 43. Sc2 Lh4+ 44. oppgitt

- Hele kostebinderiet til hvit ryker - en viktig Magnus seier dette.

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com

Fjortende runde:


Magnus spilte remis mot klodens raskeste i lynsjakk - Hikaru Nakamura
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php
 

Det ble et nytt svartparti mot en ny meget vanskelig motstander i neste runde. Amerikanske Hikaru Nakamura har lenge vært regnet som verdens beste lynsjakkspiller på nett - mens Magnus har vært kjent som den beste over brettet. Trolig er Magnus best begge steder - bare han får tid nok til å omstille seg - men myten og kultstatusen til Hikaru Nakamura kan ingen ta fra han. Han er da også klodens raskeste sjakkspiller og meget sterk på sitt beste. I Doha var han ikke helt på sitt beste, men presterte vel et normalresultat med 14.5 av 21 mulige. I partiet mot Magnus ble det derfor spennende, men først drar jeg en gammel historie som du trolig har lest før her hos Sjakkfantomet.

Ja, for da Levon Aronian ble verdensmester i lynsjakk i 2010 etter Tal Memorial i Moskva var Nakamura fortsatt stor i kjeften, og selv om både han og Magnus hadde havnet i det tapende feltet klart bak Aronian etter hele 38 runder med VM-sjakk. Nakkis mente likevel at det ikke var nok sjakk den dagen og at HAN kunne hamle opp med Magnus. Da bad Magnus han med opp på rommet for en duell slik de gjorde det i vikingetiden. Mann mot mann og ikke noe tull - en ren duell uten hvile til langt på natt. Det finnes et par herlige videoer av dette møtet, og et par journalister var til stede, og har fortalt om det som skjedde. Blant annet Dirk Jan Ten Geuzendam og Macauley Peterson. Magnus og Nakamura spilte best av 40 partier og Magnus gruset Nakamura med 24.5 mot 15.5 - en legendarisk match i sjakkhistorien det og helt på høyde med det beste fra romantikken der en ofte inngikk slike private oppgjør på kammerset.

Du kan se en herlig video fra seansen på YouTube

Partiet mot Naka med svart i Doha startet rolig da Nakamura spilte 5. Bd2 i en a6-slavisk oppstilling som hvit. Magnus freste dermed på fra start og snart var spillet meget originalt, men ikke veldig ubalansert av den grunn. Nakamura ønsket virkelig å vinne dette oppgjøret og han spilte det forkjærte 14.b5? som rett og slett forærte Magnus en hel, sunn, bonde og etter dette burde nok Magnus ha vunnet selv om han ga bonden tilbake - da fordelen hans posisjonell var stor og han utvilsomt må ha stått til vinst etter 34 trekk fra hvit. Vi tar en titt:

Hikaru Nakamura vs. Magnus Carlsen, VM i hurtigsjakk 2016:

Svart trekker og vinner:



 

Her spilte Magnus 34...Tdd2? og det ble remis. Etter det enkle: 34... Txb3! 35. Sxb3 Td3! har hvit en dobbelttrussel og vinner e3-bonden og partiet. Synd!

Når Magnus ikke så denne muligheten ble det verre selv om han ved trekk 52 fikk en ny mulighet til å vinne partiet da han kunne vunnet en hel offiser fra Nakkis som hadde bukket stygt. Det så ikke Magnus og da fikk han ikke flere sjanser til å slå erkerivalen i et ikke helt velspilt parti.

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com

Femtende runde:


Grischuk sperrer opp øyenene og lytter til Magnus etter en kort remis i 15. runde
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php
 

I femtende runde var Magnus endelig hvit igjen, men han overrasket i hvert fall meg ved å frivillig gå inn i åpen siciliansk mot Alexander Grischuk. Jeg har alltid ment at det beste en kan gjøre med svart mot Magnus sitt 1.e4 er å svare med siciliansk og ikke kongebonden og det mener tydeligvis også de to sjakkgigantene Grischuk og Ivanchuk som fravristet Magnus 1.5 poeng av 2 med de svarte brikkene på den siste dagen av lynsjakk-VM. Grischuk spilte Najdorf-varianten som seg hør og bør og etter 10 trekk gikk han inn i en variant med 11...Sa7 som er kjent fra teorien, som står i Rybka sin berømte åpningsbok og som kan gi remis ved trekkgjentakelse hvis begge spillerne ønsker det. Det ønsket de i dette partiet og dermed ble det poengdeling på Magnus. Vi tar en titt:


Magnus Carlsen: vs. Grischuk, VM i hurtigsjakk 2016:

Svart trekker:


 

Partiet sluttet med: 11...Sa7 12. Le2 Sc8 13. Lb5 Sa7 14. Le2 Sc8 15. Lb5 1/2-1/2

Magnus kunne velge mellom to trekk i trekk 15, som ville gitt han sjanser til å spille videre på fordel i følge teorien og Stockfish - både 15.a4 og 15.Dd3 er helt OK for hvit og også 15.Tad1 nevnes av teorien selv om Stockfish her sier likt spill. Uansett kunne Magnus godt spilt videre i dette oppgjøret og jeg tror det kunne utgjort en forskjell. Hvorfor? Fordi det psykisk ville gitt en boost om Magnus kom seirende ut av et slikt parti. Kanskje tenkte Magnus at det var langt igjen, at Grischuk ikke er den han trenger å slå og at prisen for å tape var høy. Allikevel var den ikke høyere enn 1/2 poengs forskjell og med i regnestykket må en ta det en vinner ved å faktisk vinne og det er mye! Caissa var nok neppe glad for at Magnus ikke spilte opp til dans i dette partiet og psykologisk gjør det noe med en å "feige ut" slik. Bobby Fischer ville aldri gjort det og ikke Kasaparov heller. Nå er Magnus en mye mer pragmatiske spiller enn Bobby og Kasparov - men de to sistnevnte tjente utvilsomt noe mentalt på sin store kampånd.

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com

Sekstende runde:


Magnus feies av brettet i sluttspillet av Vassily Ivanchuk i 16. runde
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php
 

Magnus fikk igjen hvit og igjen ble det 1.e4 og nok en gang ble det siciliansk. Caissa var altså ikke helt fornøyd med Magnus sin kampånd i siste parti - men hun kan ikke utsette noe på Ivanchuk sin kampånd i dette partiet og kanskje var det nettopp derfor han vant sitt andre strake parti mot nettopp Magnus Carlsen. Det kan vi tilgi siden det er Ivanchuk og siden han han slo til i sisterunden mot Vladimir Kramnik og stoppet han under kandidatturneringen i London i 2013 slik at Magnus kvalifiserte seg til VM match i hans livs viktigste turnering. Chuky spilte en sjelden og utvilsomt tveegget sicilianer der begge parter tidlig ble satt på store posisjonelle øvelser. Magnus takler første del av partiet best og presset Ivanchuk lenge før elegant forsvarsspill fra legenden resulterte i at han satt igjen med posisjonelle goder til sluttspillet som snudde partiet. Ivanchuk hadde nemlig etablert en svakhet for Magnus på c2, han hadde løperparet og han hadde en sentrumsfordel der han fikk brutt med det lekre 33...d5! Vi går inn i spillet når det drar seg til:

Magnus Carlsen: vs. Vassily Ivanchuk, VM i hurtigsjakk 2016:

Magnus har spilt det taktiske Sf5 med hvit & Svart trekker:



 

36...h3! 37. Sxe7 Kxe7 38. g4? Tc3! ... 0-1.

- Og Magnus hadde et tapt sluttspill som han tapte, selv om han senere fikk sjansen til å holde det.

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com


Syttende runde:


Det er Magnus sin tur til å briljere i sluttspillet der Radjabov blir knust til pinneved
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php
 

Etter en mager poenghøst i de to siste rundene mot Lilleulv og Storeulv - de to Chuck'ene som i Donald Duck blir til ulver - så var det svart mot Teimour Radjabov  i et parti der Magnus spilte slavisk. Jeg har lenge ventet på at Magnus virkelig skulle forelske seg i den slaviske åpningen, og det har han tydeligvis nå gjort. Allerede etter 15 trekk, når Magnus får hvitfelts-løperen sin i spill uten at noen skade er skjedd, hadde han utlignet spillet og i fortsettelsen tilbød Radja en trekkgjentakelse med Lb4-c4-b5 som Magnus ikke gikk inn i. Det hadde han heller ikke grunn til da Radjabov er svakere enn Grischuk og siden Magnus er mer fortrolig med isolert-bondespill, som han hadde fått opp mot Radjabov, enn i sicilianske midtspill. Magnus manøvrerte gradvis Radjabov helt ut i et læreboks-parti før han feilet litt, ved ikke å vinne en bonde i denne stillingen:

Teimour Radjabov vs. Magnus Carlsen, VM i hurtigsjakk 2016:

Svart trekker og vinner:



 

Her spilte Magnus 40...La3? som er et slag i luften. Han hadde det sterke:

40... Lxd2! 41. Sxd2 Sf5! og bonden på d4 går tapt.

Allikevel fikk Magnus i dette partiet uttelling for sitt gode, metodiske spill og han vant sluttspillet i stor stil. Nok et meget godt gjennomført parti fra Magnus sin hånd og han var på dette tidspunktet - etter 17 runder - toer på kvalitet etter Karjakin.


Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com

Attende runde:


Magnus hadde hastverk med å komme seg ut - 18, runde bød på et dårlig parti mot Jobava!
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php
 

Så gjenstår det kun fire runder av VM og Magnus skal opp mot Jobava og i det partiet trakk han det de fleste trodde skulle bli vinnerloddet! Ja, for i denne runden tapte Karjakin terreng i tetstriden etter at han presse Anton Korobov fra skanse til skanse og til slutt vant en bonde i et relativt velspilt parti. Synd for Karjakin og dobbelt synd for den russiske sjakkfansen da Magnus slapp med skrekken etter å virkelig ha fått kjørt seg i oppgjøret mot kreative Baadur Jobava. Det ble altså et tøft parti for Magnus som kjempet heroisk og han ble denne gang belønnet. Baadur Jobava spilte en Magnus-åpning i det han spilte en dronning-bonde åpning som han har spilt i årevis og som derfor egentlig må sies å være en Jobava-åpning. vi har tidligere sett han knuse blant annet Mamedyarov i denne åpningen, men Magnus var oppgaven voksen og svarte med flott svartspill og fikk tidlig opp en gullstilling i dette partiet etter primitivt angrepsspill fra den georgiske stormesteren. Men så gjorde Magnus først en stor strategisk feil, 15...Ld6?, og så en stor taktisk feil, 20...Tc8?, og vipps snudd partiet i en U-vending som vi også kan kalle en kuvending da det ble en helt annen dans for Magnus i dette partiet enn det folk trodde. Magnus fikk virkelig gjørt seg i fortsettelsen og vi går inn når kombinasjonsmaskinen Jobava briljerer på klassisk vis ved å vinne en viktig bonde.

Baaudur Jobava vs. Magnus Carlsen, VM i hurtigsjakk 2016:

Hvit trekker og vinner:



 

21.Sxd5! Lxd5 22. Dxc5 Txc5 23. b4! Txc2 24. Txd5 med vinststilling for hvit.

- Her kommer hvit til å vinne en bonde i fortsettelsen da e5 og a6 er svake.

Etter dette ble Magnus gradvis mer og mer utspilt og Jobava kunne avgjøre på lekent vis i trekk 46:


Baaudur Jobava vs. Magnus Carlsen, VM i hurtigsjakk 2016:

Hvit trekker og vinner:



 

46. Kc3! Kongen kommer seg bort fra diagonalen mot f1, slik at svart aldri får ny dronning med sjakk!

46...Tb1 47. Ta6+ Kh5 48. Tb6 Txb6 49. axb6 f2 50. b8=D f1=D 51.De8+ og hvit vinner.

I stedet for alt dette spilte Jobava sjakken på a6 direkte med 46.Ta6?? og Magnus smatt unna med Kh5, da 47.Tb6 i denne varianten besvares med 47...f2!! Trist for Jobava som var en slagen mann etter dette - men desto morsommere for det norske sjakkpublikumet da Magnus rykket fra Karjakin og ledet alene på dette tidspunktet.

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com


Nittende runde:


Magnus spiller praktfull sjakk i den 19. runden og knuser sin motstander
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Så hva er den store forskjellen på Karjakin under VM i lynsjakk og VM i klassisk sjakk? I VM i lyn fikk vi se den lekne Karjakin. Vi fikk se en Karjakin som spilte mye mer på angrep enn på forsvar og vi fikk se en Karjakin som virkelig ønsket å vinne partier. Et slikt parti var oppgjøret mot Peter Leko der Karjakin strengt tatt strakk strikken vel langt - og der rekylen ble voldsom. Vi går inn i partiet når Karjakin er to bønder under - men der han har sterkt motspill! Vi ser først at Leko spiser en forgiftet kvalitet og så går under i flammer. 

Sergey Karjakin vs. Peter Leko, VM i hurtigsjakk 2016:

Svart trekker og bukker under:



 

25...Lxe1?? 26. Dxf7+! Kh8 27. Lb2 Tg8 28. Sf5 og svart blir matt! 1-0

En uhyre viktig seier for Karjakin og den var både rask og overraskende, og i mellomtiden spilte Magnus Carlsen mot stormester Vladimir Onischuk fra Ukraina. Magnus fikk tygge på en Pirc og det han spyttet ut var en illevarslende og ildsprutende respons som satte ukraineren helt ut for Magnus gikk virkelig til verket med mord i blikket i dette partiet. Han kastet bøndene frem og da han spilte det interessante, men kanskje noe unødvendige bondeofferet, 19.f5!? sto brettet i brann og som det objektivt neppe er noe feil med - men som styrer partiet inn i stillingstyper der det er lettere å gjøre feil for begge parter da det hele blir veldig uklart. Men var det uklart for oss - var det klart for Magnus og med storspill sprette han opp buken til den ukrainske fisken og vi går inn og se hvordan Magnus avgjør på klassisk Magnus-vis.

Magnus Carlsen vs. Vladimir Onischuk, VM i hurtigsjakk 2016:

Hvit trekker og vinner:



 

26. b3! Nb6 27. c4! Rhe8 28.c5! og alt er over i løpet av få trekk.

Meget flott spill av Magnus dette der han knuser opp kongestillingen og vinner i stor stil. At Karjakin holder følge med Magnus er et lite under etter storspill fra nordmannen under VM! Allikevel skulle det hele bli direkte bisart i neste runde...

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com


Tyvende runde - eller skal vi si tyvenes runde?


Magnus brukte mye tid på å se på Karjakin på andre spilledag - her i den 15. runden mot Nakamura
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php
 

Den tyvende runden eskalerte kampen mellom Magnus og Karjakin til ren streetfighting! Alt er lov og intet triks i boka må underkjennes! Magnus ledet som kjent med et halvpoeng før denne runden, og han ledet også med et halvpoeng ut av denne runden. Men først etter voldsom dramatikk.

Magnus skulle selv opp mot Vishy Anand i denne runden og spilte et flott, posisjonelt parti helt etter lærboka. Endelig fikk Vishy smake på Magnus sitt Londonsystem og det Vishy spilte kan ikke anbefales Gud og Hvermandsen. I hvert fall synes jeg det ser heslig posisjonelt ut og Anand har en lang rekke ganger i oppgjørene mot Magnus unngått å gå for sitt vanligvis så aktive spill, og i stedet satset på soliditet, soliditet og soliditet! Det er sjelden en god strategi mot Magnus fordi en da fort blir for passiv. I det første oppgjøret Magnus slo Anand i - det var i Linares i 2009 - så spilte Magnus først opp en god posisjonell stilling og så vant han sluttspillet etter at Vishy spilte en merkelig åpning. Også i lynsjakken fikk Vishy strukturelle problemer tidlig og Magnus kunne så leke seg til seier da Vishy tidlig bukket en bonde. Kanskje var han preget av stygge tap mot Morozevich, Dubov og Ivanchuk - i hvert fall spilte han under pari i dette oppgjøret:

Magnus Carlsen vs. Vishy Anand, VM i hurtigsjakk 2016:

Anand har spilt 16...Sd7? - og hvit trekker og vinner:



 

17. Dd6! Da7 18. Txc6 Lb5 19. Tc7 Tb7 20. Tac1... 1-0

- Og hvit vinner tungt med materiell og har en vunnet stilling som Magnus vant raskt.

Men så gjorde Magnus trolig en menneskelig feilvurdering som kan ha vært den avgjørelsen som kostet han gullet. I stedet for å gå opp i sin luksus pregede lounge, omstille seg og sette seg inn i hva det eventuelt krevdes for å vinne i siste runde - så ble Magnus stående å se på Karjakin spille! Magnus så straks han kom til brettet at Karjakin var fullstendig fortapt. Men som en annen Lazarus sto Karjakin opp fra de døde og da motstander Radoslaw Wojtaszek endelig hadde naglet han til korset og alle trodde at alt var over - kom miraklenes tid. Vi tar en titt når Karjakin har kommet i en situasjon med svart der han ikke kan stoppe en hvit fribonde fra å gå inn til ny dronning - derfor må han altså sjakke til krampa tar han: 

Wojtaszek vs. Karjakin, VM i hurtigsjakk 2016:

Hvit trekker og vinner:



 

59.Kxg4 vinner. F.eks: 59. Kxg4 De2+ 60. Df3 h5+ 61. Kg3 De1+ 62. Df2 Dc3+ 63. Kh2 og det blir 1-0.

- Svart er fri for sjakker og hvis Karjakin prøver å stoppe bonden med dronningen kommer det likevel en ny dronning på brettet, en sjakk på la oss si e2 og så ta på e8 og da forsvinner Karjakins dronning fra brettet og Magnus ville vært verdensmester selv med en runde igjen å spille! I stedet skjer følgende fra diagramstillingen over:

59. Kg2?? De2+ 60. Df2 Qe4+ 61. Kg3 Kd6 62. Qf6+?? Kd7 63. Qxh6 Qe3+ 0-1

For et væromslag! Karjakin vant altså og det etter å ha stått så horribelt underveis at Magnus fikk totalt sjokk! Det er selvsagt lett å si i ettertid at det beste for Magnus ville vært å ikke stå og se på dette og la seg påvirke av Karjakin sitt spill. Men siden Magnus hadde momentum hele veien på slutten med et halvt poengs ledelse, ville nok det beste vært å fokusere fullt og helt på eget spill og ikke la seg utsatte for inntrykk som kunne velte hele lasset.

Du kan spille gjennom partiet til Magnus hos Chessgames.com

Tjueførste runde:


En betenkt Magnus bak de svarte brikkene - det var han også mot Peter Leko i 21. runde
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Så var det tid for en tøff sisterunde der Magnus satt på de beste kortene, men der Karjakin hadde sine absolutte sjanser med sin meget gode kvalitet etter at han hadde ført feltet fra første til attende runde! Riktignok lå Magnus foran i noen runde og før tapet mot Ivanchuk ledet vår mann med et helt poeng. Allikevel var det ikke ufortjent at Karjakin hadde best kvalitetsberegning og Magnus møtte dermed vinne i siste runde for å være helt sikker på å bli verdensmester. Ja, for selv om Karjakin spilte mot sterke Jobava - så hadde Karjakin hvit og en måtte forvente at han ville ha meget gode vinstsjanser.

Leko er e4-spilleren som burde spilt d4. Han åpnet derfor spillet mot Magnus med 1.e4, som han kjenner best, og jeg satt og håpet på en fransk åpning da Magnus på forutsigbart vis spilte kongebonden sin frem som svart. Dermed kunne Leko, som visste at Magnus måtte vinne, spille meget solid og la Magnus ta sjansene. Magnus prøvde å presse, men da han fikk opp en god stilling virket han ikke å være tilstrekkelig på hugget! Vi tar en titt:

Peter Leko vs. Magnus Carlsen, VM i hurtigsjakk 2016:

Svart trekker og oppnår en varig fordel:



 

Her spilte Magnus 19...Sgf4 og fikk veldig lite og det ebbet ut i remis. I stedet var:

19...Le6! 20. Dd3 Te8! 21. Sf3 Dc7 sterkt, og det henger i første omgang på f2 og svart har en klart bedre stilling. Det handlet altså her om å få brikkene raskt ut i stedet for å innlede nye operasjoner først. Magnus måtte dermed nøye seg med remis - og det gjorde han uten å sette himmel og jord i bevegelse. Han håpet dermed på en hjelp fra Jobava nok en gang - Jobava ga jo bort en vunnet stilling mot Magnus - men Karjakin var nådeløs i oppgjøret mot den sterke georgieren.

Jobava spilte forøvrig en gammel gambit i russisk åpning som ikke er stueren i det hele tatt. Jeg husker at jeg fikk denne irriterende gambiten mot meg da jeg var nybegynner i sjakklubben i Tromsø - og etter litt fintenking hjemme på kammerset kom jeg rustet til tennene med en prepp mot min ellers angrepsvillige motstander som spilte denne ufyselige gambiten som går slik: 1.e4 e5 2. Sf3 Sf6 3.Se5 d5?!. Karjakin fant ikke ut av gambiten over brettet og jeg kan vel røpe mine gamle analyser fra 80-tallet for dere lesere. Gambiten gjendrives lettest med 4.exd5 Dxd5 5.De2! - Stockfish er ikke 100% enig med mitt utropstegn der - men det får være dens problem. Kun svorne angrepsspillere spiller en slik gambit med svart og når hvit får tvunget frem et dronningbytte om han ønsker det med bonde over - så er vi glad.

Men om åpningsspillet til Karjakin ikke var det beste, spilte han godt nok til å vinne dette partiet. Han ga dog på "uforståelig vis" vis bonden tilbake og spilte så bort et vunnet sluttspill bare for at Jobava når han igjen fikk noen remissjanser flesket til med en håpløs kombinasjon. Det var med andre ord et høynervøst spill - der Karjakin vant.

Sergey Karjakin vs. Baadur Jobava, VM i hurtigsjakk 2016:

Svart bløffer:



 

31... Txe2?? 32. Td8+! (Selvsagt ikke Kxe2 Sf4+ og Sxd5!) Kf7 33. Kxe2 og Karjakin vant som han ville. Ikke et særlig godt parti i en sisterunde av en VM-turnering - men akkurat godt nok for Karjakin!.

Dermed ble Karjakin verdensmester - vi gratulerer! Vi gratulerer også Magnus som beste spiller i Doha totalt sett - og selv om han ikke fikk noen premie for sammenlagtsummen sin - så la vi merke til to meget sterke resultater og et totalresultat som det smakte fugl av. Det bør gjøre det bitre tapet av tittelen i hurtigsjakk litt enklere å svelge - om mulig. Jeg tror forøvrig at Magnus ble så enormt skuffet fordi det svært sjeldent er slik at 16.5 av 21 ikke holder til seier. Karjakin sin ratingprestasjon var på svimlende 2963 - Magnus sin var på like imponerende 2959.

 

PS: Magnus skriver 31/12-2016 til sine følgere på Facebook:

"Godt nyttår til alle mine venner! Mitt nyttårsforsett for 2017 blir å slutte å være dårlig taper, og jeg blir skikkelig sur hvis jeg ikke greier det."

(Kilde: VG-Nett)

 

Du kan spille gjennom partiet til Magnus hos Chessgames.com

 

* * * * *

Dere finner fulle resultatlister hos Chess-results.com

 

Lyst å lese mer om VM?

Da anbefaler jeg:

Norges viktigste sjakkside: Bergensjakk

En av nordens ledende sjakksider: Inte Bara Schack

VM i lynsjakk 2016: Magnus i delt ledelse!


Karjakin og Magnus leder lynsjakk-VM etter første spilledag med 10/12 mulige!
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Så skjedde nesten det samme i år som i fjor på første dag av VM i lynsjakk. Magnus spilte suverent god sjakk og imponerte en hel verden - men det gjorde også en mann til! For med 10 av 12 poeng og en rating-prestasjon på over 3000 leder Sergey Karjakin, som Magnus utkjempet en VM-match med i november, hele feltet på kvalitet foran Magnus Carlsen som har en prestasjons-rating på 2972 og 10 av 12 han også. I fjor husker vi at Magnus dunket inn 9 av 10 mulige før han tapte mot nettopp Karjakin i den 11. runden, men den gang var det Vachier-Lagrave som ledet halvveis med 9.5 av 11 foran Magnus på 9 av 11.

Alt er altså duket for Magnus i år også. I fjor husker vi Magnus kollapse på andre spilledag med stygge tap mot blant annet Grischuk og Ivanchuk og jeg tror du to Chuk'ene blir livsfarlige i år igjen. De utkjempet en gigantoppgjør i siste runde på dag en og der var Ivanchuk så nær seier det er mulig å komme i sjakk uten å vinne. Med svart hadde han to tårn og løper mot dronning og en klart vunnet stilling der datamaskinen kunne signalisere matt i få trekk flere ganger. Men Chucky hadde aldri tid til å tenke ut en matt for Grischuk sjakket han frenetisk i tidsnøden der han valset rundt som en skadeskutt tiger og lengtet etter hevn. Og det var jo nettopp det han gjorde i dette partiet. Lengtet etter hevn for at han tok sølv, og ikke gull, i hurtigsjakken for det gikk jo til The Big Chuck!

Slik er det mange store og små dueller ute i salen under lynsjakk-VM. Vi så Nepo tape mot rivalen Karjakin. Vi så overraskelsesmannen Marin Bosiocic slå en stor stjerne som Nakamura og sitte med 8.5 av 12 og vi så ikke minst Morozevich storspille. Og når jeg sier at Morozevich storspiller, så skjønner du hva jeg mener. Da er det ikke en sånn storspilling som Magnus foretar seg der det kanskje er en subtil trekktvang i sluttspillet etter 60 trekk... Nei, da er det ren og skjær nedspilling fra trekk nr. 1 og så totalslakt. Morozevich sitt største offer ble Vishy Anand som gikk med i flammer og på et vis jeg tror jeg knapt har sett ex-verdensmesteren tape på. Med svart ble han rett og slett høvlet ned i 24 trekk i skotsk - tro det eller ei. Du finner herligheten her. Morozevich blir livsfarlig på dag to om han beholder den gode formen og han ligger på en brillefin fjerdeplass med 8.5 av 12 mulige.

På tredjeplass finner vi Daniil Dubov, også han på 8.5 av 12, som også slo Anand på dag en, men som selvsagt var heldig som møtte mesteren rett etter at Morozevich hadde mørnet den indiske biffen. Anand virket fortsatt rystet av Morozevich sine slag og spilte langt under pari i dette partiet. Vi vet jo også at det alltid er viktig å riste av seg et tap raskt og komme inn i flytsonen med selvtillit igjen i lynsjakk og derfor er det tradisjon for at en spiller bedre på dag en, der en møter svakere motstand, enn på dag 2, der det blir knallharde møter hele veien og mye jevnere. Jeg tipper likevel at vinneren i år må opp på ur sterke 17 av 21 for å vinne og jeg tror denne vinnerskallen blir Magnus Carlsen.

Ja for selv om mange sterke folk har gjort det bra og vi skal se opp for Karjakin, Vachier-Lagrave, Dubov, Morozevich, Grischuk, Nakamura, Ivanchuk og Yu Yangyi som alle er sterke, som alle er i form og som alle har den nødvendige erfaringen og styrken som skal til for å gå helt til topps. Så er det bare et to, tre stykker av disse som kan tukte Magnus om han fortsetter på samme sti med storspillet fra første spilledag. Finner Nakamura eller Grischuk formtoppen er de kapable til å slå Magnus i innbyrdes oppgjør og vinne hele sulamitten og kanskje er en Ivanchuk det også - men flere tror jeg ikke at det er. Så la oss ta Magnus sin første spilledag som altså skulle bli helt enormt sterk!

Første runde:


Magnus startet opp med seier med de hvite brikkene mot kinesiske Bu Xiangzhi i første runde
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Ikke kødd med kineserne! Da slår de deg rett ned. Kinesiske sjakkspillere har nemlig blitt steingode og vunnet både OL-gull, fått verdenseneren i lynsjakk og fått opp et dusin spillere over 2700 i rating. De er nifs! Den første ut var ingen ringere enn GM Bu Xiangzhi som i dag har rukket å fylle 31 år og som var den første kineseren en trodde ville nå 2700 med letthet. Det nådde han, men ikke før landsmannen Yang Yue som dermed ble første kineser over den magiske sjakkhøyden. Mount Everest er over 8800 meter og Sjakkens Mount Everest er følgelig på 2800 elo-poeng og der han enda ingen kineser satt sin fot. Men det kommer og Magnus vet det. Derfor benytter han alltid anledningen han får til å sette kineserne på plass, men på en lun måte slik at de ikke slår tilbake... Ja, for Magnus har tapt et par partier til Wang Yue og vet av erfaring og mitt inntrykk er at han spiller sunt mot sunne kinesere. 

Magnus startet partiet mot Bu Xiangzhi med 1.e4 og da ble det russisk åpning som jeg legger merke til at flere kinesere spiller for tiden med stor innlevelse - deriblant det unge vidunderbarnet Wei Yi. Magnus spilte sedant i åpningen med 5.d3 - fulgt av 6.d4 - en liten finesse som Dr. Tarrasch spilte for 100 år siden i en rekke partier. Han fulgte så opp med 10.c4! og tok terreng i sentrum og fikk opp en klart fordelaktig stilling før han begynte å rote litt. Vi tar en titt på stillingen etter 23 trekk:

Magnus Carlsen vs. Bu Xiangzhi, VM i lynsjakk 2016:

Hvit trekker og vinner:




 

Magnus spilte 24. Sxc5?! Dxc5 25. De7! og vant i stor stil. Men Bu burde slått tilbake med bonden på c5, og da er ikke ting like klart. I denne stillingen hadde Magnus det lekne. 24.Seg5! med ideen Df4-h4! med mattpatrulje i h-linja og en klart vunnet stilling. Også 24.Tc1! ville vært sterkt, mens Magnus sitt trekk var OK og det er ofte godt nok!

Bu Xiangzhi slapp altså reven inn i hønsegården og der spiste den to fete bønder, skapte en fri d-bonde og vant på den da det ble en ny rev på brettet - eller to dronninger om du vil. Lekent spill av Magnus og en finfin start på turneringen!

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com

Andre runde:


Paco Vaelljo Pons tar Magnus hjertelig i hånda etter å ha blitt nedspilt i andre runde
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Magnus fikk tøffe konkurrenter alt fra start da nivået i Doha er svimlende høyt! Francisco Vallejo Pons, med kallenavn Paco, ble pakket sammen og sendt hjem til Spania igjen i andre runde av VM etter mye tøft spill fra Magnus - og seier på tid i vunnet stilling til slutt. Magnus fullførte på dag en stort sett den strategien som er den beste for å vinne et slikt felt for en spiller som Magnus. Han spilte enkel, god sjakk. Med det mener jeg at han spilte sunne, klassiske åpninger uten å være redd for å havne i remisstillinger. Han vet nemlig at selv i klare remissluttspill klarer han ofte å spille motstanderen ned om han har en liten, men varig fordel. Så Magnus jakter på de varige fordelene fra start, men først jakter han på å utligne spillet.

Paco startet partiet med dronningbonden, for så å svare med avbytte-varianten når Magnus bød opp til dans i en slavisk oppstilling. De slaviske dronning-gambitene har det problemet at hvit kan forenkle spillet tidlig og spille på remis, men siden dette ikke biter på Magnus - så er åpningen et ypperlig valg for vår mann og det var da også VM-åpningen til Magnus. Allerede etter 16 trekk utlignet Magnus spillet med det fine 16...Sc4! som fører til flere avbytter og en stilling svart kan være fornøyd med da det oppstår ubalanse i den gjenværende bonde-strukturen. I fortsettelsen spilte Magnus på å skape en bondemajoritet på dronningfløyen, med 2 mot 1 bonde der, og da han fikk opp dette få trekk senere var stillingen allerede sterkt fordelaktig da han spilte sitt flotte 22...Sd5! I fortsettelsen spilte Magnus solid og god sjakk og med bonde over hadde han gode vinstsjanser selv om merbonden var stuet vekk i en litt ekkel dobbeltbonde. Allikevel kom Magnus inn i hvit sin stilling og når Vallejo lot tiden gå ut, var det i en stilling der Magnus med 37...Kd4! uansett ville ha vunnet spillet i stor stil. Et flott parti av Magnus med svart etter mye overbevisende spill.

Vallejo Pons vs. Magnus Carlsen, VM i lynsjakk 2016:

Svart trekker og vinner:

Hvit tapte på tid, men 37... Kd4! er 0-1.

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com


Tredje runde:


Salem Saleh fra Emiratene fikk stryk med de svarte brikkene mot Magnus sitt sterke spill i tredje runde
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

I tredje runde skulle Magnus opp mot verdens sterkeste araber i sjakk - Salem Saleh. I hvert fall i lynsjakk er denne saudi-arabiske spilleren meget sterk og da snakker jeg om ekstremtilstander. Ja, visste du det ikke så ligger denne mannen på en sensasjonell 7. plass etter første spilledag og han startet turneringa med å slå storkanoner som Nakamura, Grischuk, Ivanchuk og Mamedyarov!! Utrolig sterkt altså, men mot Magnus ble han to nummer for lett.

Magnus startet spillet med en Jobava-spesialitet - nemlig et dronningbonde spill med et tidlig Sc3, Lf4 og lang rokade. Salige Salem ble ikke evig i paradis etter å ha rokert kort - for der sto kongen svært så utrygt når Magnus sprettet opp kongestillingen med h-bonden sin. Etter dette spilte Salem svakt og Magnus kunne avgjøre i stor stil, men med en enkel resept:

Magnus Carlsen vs. Salem Saleh, VM i lynsjakk 2016:

Hvit trekker og vinner raskt:



 

24.e4 Le6 og Salem ventet ikke på nådestøtet 25.f5! som dreper her.

Her så vi altså Magnus tilbake i angrepsmanesjen og vår mann liker jo å bli sett på som en allsidig og universell spiller, så da er det helt på sin plass med litt angrepssjakk også. Kanskje er det til og med sunt for både motivasjonen og adrenalinet til Magnus å sette brettet i brann.

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com

Fjerde runde:


Leinier Dominguez Perez er en smart fyr både på og utenfor brettet - remis på han mot Magnus!
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Leinier Dominguez Perez var motstander i fjerde runde og han spilte sunn og god sjakk slik Magnus gjør det med begge farger. Det forundrer meg derfor at endel kommentatorer sier at en da spiller på remis mot Magnus - hva er det slags tull? Hvis noen er fornuftig å svarer Magnus med samme mynt - så er de feig og hvis Magnus gjør lite eller ingenting med både hvit og svart, så er han heroisk!? Forstå det den som kan. Nei, Dominguez spilte klokt og han spilte opp et anti-Marshall-angrep i spansk med de hvite brikkene der han fikk opp en betydelig fordel etter at Magnus litt dumdristig lot cubaneren ødelegge bondestrukturen til svart på begge fløyer. Når Dominguez så var først i d-linja også - burde Magnus ha tapt. Vi går inn på et kritisk tidspunkt.

Leinier Dominguez vs. Magnus Carlsen, VM i lynsjakk 2016:

Hvit trekker og får stor fordel:



 

Dette er for en lærebok stilling å regne. Dominguez gikk på bondejakt med 22.Tc6? og partiet ebbet ut i remis etter Magnus sitt sterke svar 22...b3! med ideen 23.c3 Tad8!. Stillingen handler altså mest av alt om å kontrollere d-linja - så med 22.Ted1! kunne Dominguez fått opp en stor fordel og kanskje vunnet! I stedet spilte han altså Tc6 og Magnus holdt remis i et vanskelig svartparti.

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com

Femte runde:


Sergey Karjakin ble for sterk for Magnus til slutt etter å ha vært i flytsonen hele veien vant Karjakin og sto på 5/5!
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Intet tre vokser inn i himmelen, ei heller Magnus sitt og i femte runde måtte han ned etter en heroisk kamp som jeg ikke har sett maken til fra Magnus siden han klarte remis mot Boris Gelfand med offiser under i en episk fight for mange år siden i VM i lynsjakk. Det var i 2009 da Gelfand hadde springer over i en million trekk uten å bli millionær av den grunn. Mot Karjakin startet Magnus med 1.Sf3, som jeg trodde han skulle benytte seg av under VM tidligere i høst. Det gjorde ikke vår mann, men i dag var det et godt våpen for Magnus fikk opp en fin stilling før han spilte 20.e3?? og bukket så det sang!

Magnus Carlsen vs. Sergey Karjakin, VM i lynsjakk 2016:

Svart trekker og vinner:



 

20...Sa5! Familiegaffel som er helt drepende for hvit. Magnus forsøkte å gi dronninga med: 21. Dxc4 Dxc4 22. Sd6 De6 23. Txb4 Dxd6 24. Tb5 for så å spille videre til trekk 97 da det var helt slutt. Men underveis rotet faktisk Karjakin og samme stilling oppsto tre ganger - men slikt er selvsagt umulig å legge merke til uten notasjonen i lynsjakk og i kampens hete. Der gikk Magnus på et stygt tap selv om han fightet heroisk etter fadesen med gaffelen.

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com

Sjette runde:


Magnus slo Hrant Melkumyan med de svarte brikkene i en Tarrasch-fransk i 6. runde!
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Det var nok godt å gire ned og få Hrant Melkumyan fra Armenia som motstander i neste runde tenker jeg. Da kunne Magnus med svart slå sterkt tilbake og han spilte en sjelden fugl i fransk forsvar, nemlig 3...h6!? i Tarrasch-varianten. Jeg liker selv å spille slike små overraskelser i lynsjakk, men jeg liker ikke like godt å se de fra Magnus sin hånd. Grunnen er selvsagt at jeg selv er en pudding som kan spille alt og det blir ikke gull uansett. Magnus på sin side kan spille solid og sunt og får fordel selv med svart, men kanskje trenger også han litt krydder i hverdagen og litt originale stillinger på brettet for å holde konsentrasjonen oppe. Jeg tror nesten det.

Hrant Melkumyan spilte sunt og godt lenge og hadde en liten hvitfordel da han spilte det akk, så naturlige, men uff så ekle 21.Tce1!? Det var nemlig feil tårn til riktig felt og da Magnus satte inn det taktiske støtet fikk han fordel. Vi går inn og ser at Magnus kombinerer i stillingen under.

Hrant Melkumyan vs. Magnus Carlsen, VM i lynsjakk 2016:

Svart trekker og vinner:



 

23... Sxe5 24. dxe5 Tf7 25. Lc4 Txc4! Poenget bak kombinasjonsspillet 26. Dxc4 Dxd2 og svart har klar fordel i fortsettelsen med sine sterkere tunge offiserer.

Strålende spill der altså og Magnus fortsatte med å manøvrere og manøvrere til stillingen var vanskelig, men holdbar for hvit. Da tilbød Melkumyan Magnus avbytte av de tunge offiserene og et rent bondesluttspill - som vår mann gikk inn i. Vi tar en ny titt:

Hrant Melkumyan vs. Magnus Carlsen, VM i lynsjakk 2016:

Svart trekker og vinner:



 

55...Kh5!

- Det eneste - kongen trenger nå inn!

56. Kf3 b5?!

- Egentlig en feil, da det gjør vinstføringen vanskeligere...

56...a6! vinner tempokrigen som pågår - og vinner derfor i stor stil.

57. Kf4?

- Mye sterkere var: 57.Ke4! Kg4 58. Kd4! Kxg3 59. Kc5! Kf4 60. h5! som gjør saken verre for svart, som likevel vinner ved korrekt spill i denne varianten der det dog er rom for flere feil. 60...Kxe5 61. Kxb5 Kf5 62. a4 e5 63. Kc4 e4 64. b5 Kf4 65. a5 e3 66. b6 axb6 67. axb6 e2 68. b7 e1=Q 69. b8=Q+ og svart vinner dronningsluttspillet.

57... g6! 58. Kf3 g5! 59. hxg5 hxg5 60. Kf2 Kg4 61. Kg2 Kf5 0-1

Flott spill av Magnus mot en svakere motstander og klassisk Magnus-spill. Finner ikke hele veien det beste eller vakreste - men spiller hele veien knallsterke trekk, noe som i sum utgjør det store forskjellen selv om det her var remis veldig lenge. Litt av styrken til Magnus er nettopp at han våger å gå inn i selv bondesluttspill som er remis, for å se at det gir praktiske sjanser likevel.

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com

Syvende runde:



7. runde og Magnus slo til med de svarte brikkene og vartet opp med sin andre strake svartseier!
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Magnus fortsette storspillet i neste runde der han skulle opp mot Ahmed Adly - en 29-åring stormester fra Egypt. Han fikk virkelig kjørt seg tross hvite brikker og Magnus besvarte dronningbondetrekket ved å hoste opp en Nimzoinder på brettet. Det gikk riktig så fint og raskt hadde Magnus fordel. Det er de små nyanseforskjellene i stillingen som ofte avgjør partier på dette nivået. Djevelen ligger begravet i detaljene og i stillingen under gjelds det å forstå fort hvor løperen på c8 skal hen, ser du det?


Ahmed Adly vs. Magnus Carlsen, VM i lynsjakk 2016:

Svart trekker og skaper gull:



 

Rett svar: 15...b6! fulgt av La6 gir et sterkt grep om dronningfløya.

Magnus fant selvsagt dette og spilte et kjempeparti som minnet meg litt om Nimzo-inderen mot Anand i det 9. matchpartiet fra Chennai i 2013. For Magnus fikk et drepende angrep på dronningfløta og Adly sitt angrep på motstat fløy måtte derfor knele. Flott spill hele veien av Magnus som etter denne runden sto med sterke 5.5 av 7 mulige!

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com

Åttende runde:


Åttende runde og Magnus møtte Daniil Dubov - en flott seier over en vanskelig konkurrent!
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

I åttende runde ventet nok en russer og denne gangen var det unge Daniil Dubov som i fjorårets VM i hurtigsjakk virkelig satte en støkk i Magnus i et remisparti der Dubov hadde en instant killer som han overså. I årets VM i lynsjakk ble det derimot aldri spennende mellom de to, Magnus ble for sterk. Han spilte igjen en dronningbondeåpning - denne gang Torre-angrepet som er oppkalt etter en gammel mexicansk sjakkhelt - nemlig Carlos Torre Repetto som var stor på Capablanca og Nimzowitsch sin tid. Magnus spiller disse litt ukjente åpningene på en meget sterk måte og med nye ideer og mer posisjonell push blir de farlig for folk som trives med initiativet slik som Dubov gjør. Magnus virker bedre og bedre på det å tilpasse spillet etter motstanderen - altså den psykologiske biten av spillet og det er fint å være vitne til. Mot Dubov fikk Magnus først en fordelaktig bonde-struktur der svarts hvitfeltsløper bet på granitt. Deretter fikk han en gardert frigris på midten av brettet - nærmere bestemt på d4. Så åpnet han c-linja for tårnet og dronninga på eksemplarisk vis og i et lærebokparti fikk han jammen med løperen med seg også. Vi går inn da korthuset til Dubov faller:

Magnus Carlsen vs. Daniil Dubov, VM i lynsjakk 2016:

Hvit trekker og vinner:



 

32. Lc8! Lxc8 33. Txc8+ Kh7 34.Ta8! Tb7 35. Sxa6, og med bonde over kunne Magnus føre det hele hjem til seier.

Magnus fulgte opp med å vinne sluttspillet med bonde over på flott vis da han bare spiste seg opp på mer og mer materiell. Bra spill av Magnus nok en gang.

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com

Niende runde:


From Russian with Love - Alexander Morozevish ventet Magnus i neste runde...
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

I niende runde av VM i hurtigsjakk møtte Magnus den regjerende russiske mester Alexander Riazantsev på 31 år. Dette er kanskje den mest ukjente av de russiske kanonene, men han har vært oppe på 2720 i klassisk sjakk, han er både regjerende russisk mester i sjakk og regjerende europamester i hurtigsjakk. En sterk spiller og noe av det artigste innen sjakken er å se skolerte Magnus Carlsen valse ned enda mer skolerte russiske spillere med oppfinnsomt spill. Mot Riazantsev spilte Magnus dristig sjakk i åpningen der det virket som han glemte teorien i en slavisk Chebanenko-variant. Magnus sin åpning så ikke god ut og selv om det er tjukk teori å la tårnet stå på a7 slik Magnus gjorde, gikk noe galt da hvit fikk inn en bonde på b6. Allikevel hadde Magnus spill og da Riazantsev ikke fant det sterke 15. Sd4! Lxa5 16. Sxc6! Lxc3+ 17. bxc3 med godstilling, tok Magnus over. Det ble et komplisert midtspill før Magnus igjen havnet i et fordelaktig sluttspill med bonde over. Vi tar en ny titt: 

Alexander Riazantsev vs. Magnus Carlsen, VM i lynsjakk 2016:

Svart trekker og skaper en fjern fribonde:



 

42.c4! 43. bxc4 Txc4+ 44. Kb3 Tb4+ og Magnus har laget seg selv en fjern fribonde i a-linja og vinner på den.

Meget bra spill av Magnus dette og på imponerende vis spilte han sluttspillet hjem ved å få en ny dronning akkurat to trekk før motstanderen kunne ta ny dronning selv. Dermed stoppet Magnus effektivt hvit sin drøm om remis og vant nok et viktig VM-parti i lynsjakk. Sterkt!

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com

Tiende runde:


Ole Rolfsrud viser Magnus resultatlistene - det er godt å se at Magnus har 8.5 av 10 mulige!
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Så skulle det bli den tredje strake russeren på Magnus i form av Alexander Morozevich som spiller mye GO for tiden og som i tillegg er en ettertraktet sjakktrener. Dette er den mest fargerike og angrepsglade russiske sjakkspilleren de siste 15 årene og han har egenhendig tatt over arven etter Mikhail Tal og Alexander Shirov. Magnus hadde heldigvis hvit i dette oppgjøret og som vi husker så nedspilte Morozevich Anand med de hvite brikkene. Mot Magnus gikk det annerledes.

Magnus spilte igjen en sjelden fugl i dronningbonde-åpningene - nemlig Trompowsky som han har spilte mye de siste årene og som han også spilte i et av VM-partiene mot Karjakin. Morozevich lot seg ikke imponere og spilte opp en helt grei stilling med press i g-linja og spennende sjanser når vi går inn i partiet etter hvits 21. trekk 21. Kh1.

Magnus Carlsen vs. Alexander Morozevich, VM i lynsjakk 2016:

Svart trekker og får spennende muligheter:



 

21... f6! 22. Sd3 Lxf4! 23. Sc5 Dd6! 24. Tfe1 e5! 25. Dxf5 e4!

Etter å ha funnet alle de beste trekkene har Morozevich kommet inn i en stilling der Magnus må gi en offiser for å overleve. Det gjorde Magnus med:

Stillingen ettert 25...e4! - hvit i trekket:



 

26. Sxe4! dxe4 27. Txe4

Og han fikk dermed opp en stilling med sjanser for begge parter - men der i hvert fall jeg tror svart står noe bedre i midtspillet. Men Magnus ble igjen nådeløs i sluttspillet der han løset de hvite merbøndene frem til seier på imponerende vis. Derfor tilgir vi han for å ha oversett en springergaffel nok en gang - da han hadde sjansen til å vinne partiet direkte i trekk trekk 32, med 32.Sg4! og Hasta La Vista Morozevich! Dette var ikke blant Magnus sine beste partier, men godt nok.

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com

Ellevte runde:


Magnus er alltid tankefull når han møter de beste kineserne - de spiller litt av den samme sjakken selv
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Kineser nr. 2 på Magnus - og siden verdensener i lynsjakk - Ding Liren - er hjemme i Kina - så er dette den sterkeste av kineserne som deltar. Igjen hadde Magnus respekt, og han spilte en VM-åpning og avslørte med det at det var Marshall-angrepet var det han tenkte å spille mot Karjakin under VM. Det hadde de fleste ekspertene funnet ut på forhånd, men sikker kan en aldri være for verdensmesteren og hans team spiller åpningen i ettertid. Magnus fikk raskt fint spill i en lite spilt variant av Marshall og etter 21 trekk fra hvit sto han ovenfor et veivalg med hvit. Spille på seier eller spille på remis?

Yu Yangyi vs. Magnus Carlsen, VM i lynsjakk 2016:

Svart trekker og søker en liten fordel:



 

Magnus spilte her det tamme og remissøkende: 17... Sxc1!? og det ebbet raskt ut i remis. Mer spennende var 17... Lc5 18. Le3 Lxe3 19. Txe3 Sxb2
20. Dc2 Sc4 21. Lxc4 bxc4 og jeg vil tro at svart står noe bedre, selv om merbonden trolig går tapt etter hvert, og det selvsagt er meget remispreget i praktisk spill. Uansett ble det remis - et greit resultat for Magnus etter at han vant hele 5 partier på stripe mot tildels sterk motstand.

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com

Tolvte runde:


Dresskledd og hur kul som helst - Magnus leder VM i lynsjakk sammen med Karjakin etter 12 runder!
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

En får nesten litt vondt av Marin Bosiocic som fikk sin livs sjanse til å spille mot verdensmesteren i sjakk og som gikk i det som nesten kan kalles en felle fra Magnus Carlsen alt i åpningsspillet. I akkurat samme åpning som Magnus spilte mot Korobov i hurtigsjakken - altså i Londonsystemet - gikk Marin Bosiocic inn i den samme møkkavarianten med 9...b6? som besvares med det sterke 10.e4! og hvit har alt han kan drømme om. Få trekk senere var det slutt. Vi tar en titt på hvordan Magnus ekspederer 28-åringen som deltar på Vålerenga sitt eliteserielag - men som her ble alt for lett!

Magnus Carlsen vs. Marin Bosiocic, VM i hurtigsjakk 2016:

Magnus sin c-bonde blir helt avgjørende da den overlever ved å true en gaffel:


 

15. Dxd8 Txd8 16. c6! og hvit vinner som han vil da c7 truer. Partiet fortsatte:

16...Sd5 17. Lxd5 Txd5 18. Td1 Txd1+ 19. Kxd1 La6 20. Se5 Tc8 21. c4 b5 22. b4 bxc4 23. a4 Td8+ 24. Kc2 Td5 25. f4 1-0

Mye flott spill av Magnus på første dag av VM i lynsjakk, men vi husker at han kollapset i fjor og det meste kan fortsatt skje på andre spilledag. Jeg tror likevel Magnus vil hale dette i land fordi han har spilt sjeldent godt de to siste dagene nå - han er varm og han er full av pågangsmot og lyst til å få en tittel til i beltet sitt! Vi gleder oss til fortsettelsen - følg med på andre spilledag!

Du kan spille gjennom partiet hos Chessgames.com

Du finner fullstendige resultatlister for første spilledag hos Chess-results.com

Lyst å lese mer om VM?

Da anbefaler jeg:

Norges viktigste sjakkside: Bergensjakk

En av nordens ledende sjakksider: Inte Bara Schack

Vassily Ivanchuk er verdensmester i hurtigsjakk 2016!


Vassily Ivanchuk ble en populær og verdig mester i hurtigsjakken - veteranens andre verdensmesterskap
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Første gang jeg traff på Ivanchuk i levende livet var i Wijk aan Zee i 2006. Chucky var da i den ypperste verdenseliten - som han for såvidt har spilt seg tilbake til det siste året ved å oppnå 2750+ i klassisk rating - etter mang en nedturer i karrieren. Jeg hadde presseakkreditering, og selverklært sjef på presserommet var Yassir Seirawan. Yassir snakker alltid opp sjakkspillere, i hvert fall om de virkelig kan sjakk og da spiller det ingen rolle om du er både det ene og det andre for sjakk kan du i hvert fall. Han er ikke som norske sjakkjournalister som liker å dra noen av våre beste menn gjennom gjørma - og han vet da også mer enn de fleste om nettopp dette spillet og sjakkens rike. Grunnen til hans posisjon i sjakkmiljøet er like enkel som den er åpenbar. Seirawan har erfaring fra toppnivået i bøtter og spann for han har tilhørt eliten selv over tid, og han har et kontaktnett uten like, noe som ikke er rart med den lune atferden, det smittende humør og de sosiale antenne han har. Derfor lyttet jeg ekstra interessert til det Yassir hadde å berette.

Jeg forventet at han skulle prise Magnus Carlsen, hylle Karjakin som en kommende mester og snakke opp spillere som Anand, Topalov og Aronian. Dette var jo mine helter det året i Wijk og de jeg gjerne ville høre mest om, men i stedet hadde hans silkemyke røst en helt annen dur. Han genierklærte Vassily Ivanchuk - en av feltets mest eksentriske spillere! Denne litt spesielle, og sterkt avhengige, sjakkspilleren som bare virkelige sjakkelskere heier på. Jeg skjønte til slutt at det måtte være noe spesielt med Ivanchuk etter at han nedla Aronian i en kongeinder i første runde på et vis det ikke var lett å bli klok på. Da fikk jeg høre de fagre ordene fra Seirawan sin munn. "Med Ivanchuk er det slik at du får noe overraskende i hvert eneste parti, noe uventet som du ikke helt klarer å se mer enn konturene av der og da - og som du derfor må vende tilbake til for å forstå fullt ut". Etter de ordene, som jeg snappet opp og som egentlig var ment for andre,  la jeg meg straks på minne at jeg måtte studere Ivanchuk nærmere når jeg kom hjem fra turen. Etter dette har jeg sett mange flotte Ivanchuk-partier opp gjennom årene, og det er nesten alltid en glede å følge denne legenden når han er i form for mer subtil posisjonell sjakk skal en lete lenge med å finne. Under VM i hurtigsjakk så vi han ned spille både Magnus og Anand på utsøkt vis. Riktignok slapp han skruklemmene på Anand som likevel sto hadde stått som et lass ved etter 28 trekk med hvit, og som til slutt bukket under - men det var lenge et praktparti det også og lærebokpartiet mot Magnus vil jeg aldri glemme. Det vår rått!

Ivanchuk har oppnådd nesten alt innen sjakken. Han er firedobbelt OL-mester, han har vunnet det individuelle europamesterskapet og han har spilt i VM-finalen til FIDE i 2002. Han har vunnet et individuelt OL-gull på førstebord og han ble lynsjakkverdensmester i det andre offisielle lynsjakk-VM i 2007 - et VM som ble årlig for lynsjakkens del fra 2006. Han har vunnet de store turneringene som Wijk aan Zee, Linares og Melody Amber, han har slått Smyslov, Karpov, Kasparov, Kramnik, Anand og Carlsen. Nå har han også vunnet VM i hurtigsjakk og da er det bare det klassiske verdensmesterskapet i sjakk han ikke har vunnet. Gratulerer som hurtigsjakkverdensmester Chucky!

Hvis du ikke skjønner hvorfor akkurat Ivanchuk er sjakkspillernes sjakkspiller akkurat slik Zevs var Gudenes Gud, så skal jeg prøve å forklare det på 1, 2 og 3. Hvor har Kasparov genierklært han, hvorfor hyller spillere som Nigel Short, Garry Kasparov, Peter Svidler og Susan Polgar han samstemt på twitter etter seieren når de stort sett er uenige om det meste annet? Svaret er enkelt. Det er fordi Ivanchuk har valgt sjakken der alle andre velger livet. Fordi Ivanchuk finner ting over brettet som ingen sjakkspiller før han har sett og fordi han aldri går på akkord med det vakre, det originale og det kreative. Det er Ivanchuk sine ledesnorer innen sjakken. Er noe, originalt må det utforskes! Er det i tillegg vakkert bør det spilles! Og fungerer det ikke helt er han gjerne kreativ og prøver det likevel og får det til å fungere på et eller annet vis. Da vet han i motsetning til Tal at hans spill ikke er 100% korrekt - men det ble for fristende. Et slikt eksempel er det nydelige dronningofferet 14.Dxe6!! mot Sergey Karjakin under hurtigsjakken i Melody Amber i 2008 der han fikk svart magi til å fungere. Jeg trodde også han skulle spille bort VM-tittelen i siste runde da han tenkte lenge i følgende stilling:

Vassily Ivanchuk vs. Hrant Melkumyan, VM i hurtigsjakk 2016:

Det henger et helt tårn på a3, men Chuckt lar tårn være tårn:



 

24. Lxd7!? Dxa3! 25. e6! De7? 26. exf7+ Dxf7 27. Lxe8 Txe8 28. Txe8+ Dxe8 29. Db3+ Df7 30. Db5 og svart har et mareritt av en stilling på brettet.

Ivanchuk vant 1-0.

Dette er Ivanchuk i et nøtteskall. Når han ser et vakkert trekk som 25.e6! i en variant med det provokative og kreative 24.Lxd7!? så ønsker han å få det til å fungere, og det kan bli hans bane en sjelden gang, men det gir også magiske partier når variantene fungerer. Så Ivanchuk sin storhet består i at han spiller god kreativ og spennende sjakk i stedet for pragmatisk, resultatorientert sjakk med et sportslig tilsnitt der sitronen skal skvises for saft i den 6. spilletimen. Sånt fnyser selvsagt Ivanchuk av og han er derfor blitt til en legende i sjakkes rike. Kronprinsen som trolig aldri vil bli verdensmester - men som av og til var best i sin samtid allikevel.

Hva var det spesielle med Ivanchuk sin strålende hurtigsjakk denne gangen - hva var nøkkelen hans til seier?

Etter mitt skjønn var det tidsbruken! Ivanchuk lot intuisjonen jobbe mye mer enn normalt og han regnet dermed ikke ut alle de feberaktige variantene han spilte over brettet. Han kontrollregnet her og der, men lekte seg over brettet og spilte fort. Dermed kom han aldri i nervepirrende tidsnødsdueller som han takler dårlig. Det var gjennomgangsmelodien og det var et sjeldent klokt valg av Chucky.


Turneringens tredje dag for Magnus Carlsen tar vi kronologisk.


11. runde:


Magnus sitt første parti på dag tre mot Anton Korobov skulle bli skjebnesvangert!
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Magnus visste at han skulle opp mot Anton Korobov med de hvite brikkene alt kvelden i forveien, og han hadde planlagt et London-system mot den aggressive Ukraineren. Det fine med London-systemet er at hvit ofte får en ørliten fordel, uten å forta seg. Det negative er at fordelen ikke er stor og at stillingstypen ikke passer alle. De to siste tingene gjelder ikke for Magnus som elsker små fordeler og som elsker stillingstypene i London-systemet. Men dette forutsetter at svart vet hva han gjør og det visste tydeligvis ikke Korobov da han spilte det ekle 9...b6? som ga Magnus en gylden sjanse til å spille 10.e4! - noe Magnus selvsagt fant. Dermed ble det spill mot ett mål i trekkene som kom og Magnus sopte inn både en, og fikk så muligheten til å sope inn to bønder, uten at svart hadde nok kompensasjon. Det gjorde derimot ikke Magnus, men i stedet spilte han det svake 17.Dd7? da han så en matt i det fjerne og fulgte opp med fadesen 18.Sg5?? som riktignok truer det lekre 19.Th8+!! Kxh8 20.Dh3+! Kg8 21.Dh7 matt! Men er noe så lekende lett og så eventyrlig godt mot en 2700-spiller - så har det ofte en hake - og en hake har hele denne varianten etter det enkle 18...Lxg2! som både truer angrepstårnet på h1 og som dekker mot matten ved å ta h3-feltet. Rene Kinderegget da det henger på b2 også!

Magnus Carlsen vs. Anton Korobov, VM i hurtigsjakk 2016:

Hvit trekker og tabber seg ut:



 

17. Qd7? Qxb6! 18. Ng5?? Bxg2! og hvit har snudd en vunnet stilling til en fullstendig tapt stilling på to trekk! 0-1

Dermed var Magnus fortapt og han så seg nødt til å spille et bløff-spill videre som aldri førte frem. Stillingen var, og ble, tapt etter å sannsynligvis ha vært fullstendig vunnet. Et helt poeng gikk dermed tapt og etter å ha sett Magnus sin form på siste spille dag var dette det mest kritiske øyeblikket i VM for Magnus. Vinst gikk over i et smertelig tap.

 

Vi tar en titt på hele partiet fra 11. runde:

 


12. runde:


Magnus mot en av de unge, lovende inderne som er på vei opp i sjakken
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

I en årrekke kalte jeg ofte Magnus for The Come Back Kid. Det var enda mens han noenlunde regelmessig tapte partier og under VM i hurtigsjakk så vi tendenser til at Magnus startet dagene dårlig i de to første rundene og så kom som en stormvind i de tre siste rundene hver dag. På tredje spilledag kom han dog i gang alt i andre runde mot den unge overraskelsesmannen fra India Vidit Santosh Gujrathi. Magnus spilte her en av forberedelsene sin til VM - nemlig 3. exd5!? cxd5 4. Nf3 Nc6 5. Ne5! i Caro Kann - et våpen jeg selv har yndet å spille i lynsjakk da det er enkelt å håndtere for hvit, mens svart har flere kritiske valg å ta tidlig.

Inderen valgte å gi Magnus løperparet og deretter spilte han lenge sterkt før han gjorde den klassiske tabben som mange gjør mot nettopp Magnus - de går i forsvar. Når Magnus får noen i benk, er det som regel et tidsspørsmål når de bukker under, og trekket 17...f5?! var således et slikt lite trekk som tok vekk mer dynamikk i svarts stilling enn godt er. Magnus fulgte opp med strålende spill der posisjonelle trekk som 25.g4! og 27.c4! fikk biffen til å mørnes. Men intet var klart i dette kamp-partiet før Magnus på slutten av oppgjøret begynte å briljere. Vi tar en titt når alt er over:

Magnus Carlsen vs. Santosh Gujrathi, VM i hurtigsjakk 2016:

Hvit trekker og fullfører verket sitt:



 

43. Te6 Dc3 44. d7 Tf8 45. Te8 Dc6+ 46. Tg2 osv. 1-0

Flott spill av Magnus i dette partiet og han tok inn på ledelsen og begynte å komme seg i posisjon før siste runde.

Her er hele partiet fra 12. runde:




13. runde:


Magnus ble forfulgt av pressefolk under VM i hurtigsjakk og han trengte en egen VIP-losje i andre etasje
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

I neste runde ventet Alexander Riazantsev som spilte hvit mot Magnus i en dronninggambit. Magnus spilte som han ofte gjør i slike oppgjør, en uortodoks åpning og denne gang var det 4...a6 som var peket til Magnus i en ellers ortodoks åpning. Hvit valgte da å bytte av i sentrum på d5 og han får da en liten, men varig fordel - noe selv sterke sjakkspillere ikke ser ut til å være klar over. Grunnen er bondestrukturen der hvit har en liten edge i struktur fordi han har flere sentrumsbønder. Dette er gammel kunnskap som Anatoly Karpov nesten gjorde karriere på da han gikk over fra e4 til d4 på 80-tallet. Men Magnus liker disse stillingstypene med begge farger og han spiller dem ofte. Riazantsev er dypt respektert i Russland der han har vært hovedtrener for de russiske damene og der han vant det prestisjetunge russiske mesterskapet så sent som i år. Men mot Magnus ble han for lett. Magnus spilte aktiv, god sjakk hele veien, men fortok seg ikke. Dermed ble det et langt og velspilt parti.

Magnus startet sine aksjoner på klassisk vis ved å bryte i sentrum med 14...c5! Dermed påtok han seg en isolert bonde i sentrum, men til gjengjeld fikk han et friere offisersspill. Dette transformerte han over til å dominere i c-linja og få trekk senere var partene inne i et sluttspill der Magnus hadde det aktive tårnet noe som resulterte i at han vant en viktig bonde. Med mye praktfullt spill, men på langt nær perfekt spill, loset Magnus merbonden frem til seier ved et avgjørende taktisk gjennombrudd med et lekkert f4! Men før det skar det seg litt. Vi tar en titt:


Magnus kunne her spilt Lf3! som førte frem til seier, men går en annen vei:

Riazantsev vs. Magnus, VM i hurtigsjakk 2016:

49...b5? (49...Lf3! vinner lett) 50. Kd4 Ke6 51. Kc3! (Riazantsev spilte 51.Sh1?? og tapte raskt) Kd5 52. Kd2! (tempo på løperen!) Bf3 53. Kc3! Kd6 og hvit har kontroll over innbruddfeltet til svarts konge og f4-bruddet fungerer ikke - remis. Det Magnus burde spilt var altså 49...Lf3! som setter hvits hest i forlegenhet og gir en trekktvang situasjon som er fullstendig vinnende. 0-1

Allikevel vil dette trolig være noe du bare leser hos Sjakkfantomet for tapte sjanser glemmes fort og i bunn og grunn var det et godt gjennomført hurtigsjakkparti av Magnus. Men sier en f.eks. at Ivanchuk var heldig i enkeltpartier, så var altså Magnus også det - og slik vil det alltid være. Sjanser gis, sjanser tas og sjanser forspilles.


Her er den flotte kampen fra 13 runde i VM i hurtigsjakk:

 


14. runde:


Magnus Carlsen er kommet i bobla si - her mot Nepo med svarte brikker!
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Jeg tror på skjebneøyeblikk i livet der ting tar en annen kurs enn de tilsynelatende er på vei mot. Jeg husker mitt Watlerloo i sjakken den dag i dag. Øyeblikket der jeg forsto at jeg ikke kom til å bli Norgesmester i sjakk eller satse maksimalt på denne sporten. Jeg hadde spilt sjakk i drøyt 5 år og var allerede opp på nesten 2200 i elorating. Jeg spilte i mesterklassen i Kristiansund og gikk tapsfri gjennom turneringen. Jeg slo i siste runde turneringens høyst rangerte spille og jeg slo vinneren Jøran Jansson noen runder tidligere. Dette ble Janssons eneste tap. Mitt lodd i turneringa skulle bli turneringens siste parti der to spillere som selv hadde lite å spille for spilte ut sin siste kamp under NM. Begge var selv ute av dansen og de spilte derfor for glansbilder og elorating i time etter time. Hadde hvit vunnet eller spilt remis ville jeg blitt ny elitespiller det året, og trolig aldri gitt postsjakken i vold, i stedet vant selvsagt svart og dermed ble det Øystein Hole som tok veien til eliteklassen. Dermed ble min vei til eliteklassen mye lengre, og siden jeg bodde i Tromsø valgte jeg å tone ned brettsjakken og tone opp postsjakken. Det var et skjebneturnering i karrieren min.

For de i verdenseliten finnes det nok også skjebneøyeblikk - i hvert fall for utfallet av enkeltturneringer. Øyeblikk der du mobiliserer alt og tror det kan gi seier, også går marginene i mot deg til slutt allikevel. Magnus må ha følte det litt slik. At turneringens store øyeblikk for han var partiet mot Nepo - som ledet alene på dette tidspunktet et helt poeng foran Magnus - og der Magnus altså måtte vinne. Det skulle da også bli turnerings store parti for Magnus som spilte som en helt i dette oppgjøret. I en litt tvilsom variant av Caro Kann som egner seg godt til lynsjakk, men som ikke er like stueren i langsjakk, fikk Magnus opp godt spill tidlig mot Nepomniachtchi som spilte en OK åpning, men som alt i det tidlige midtspillet gikk feil og ga Magnus en eskalerende fordel der vår mann ble mer og mer aktiv og fikk en mer og mer gigantisk springer. Det endte i at mattpatruljen til Magnus satte inn og avgjorde det hele.

Ian Nepomniachtchi vs. Magnus Carlsen, VM i hurtigsjakk 2016:

Svart trekker og vinner raskt:



 

47...Df1!

- Det er umulig å dekke g2 på fornuftig vis! 0-1

Dermed møtte Ian Nepomniachtchi sitt Waterloo i form av Magnus Carlsen og hans ledelse på et helt poeng var spist opp før siste spillerunde der han tapte nok en gang - denne gangen mot Aleksander Grischuk. Dermed har Nepo ledet VM i hurtigsjakk to år på rad meget klart - uten å få ballen i mål. I fjor ledet han jo med 2 poeng da få runder gjensto og alt så håpløst ut for Magnus som til slutt gikk seirende ut.

Her er det praktfulle posisjonspartiet til Magnus mot Nepo:

 

 

15. runde:


Magnus og Grischuk tok altså bronse og sølv i VM i hurtigsjakk - her etter at alt er over
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Dermed var det hele fem spillere som var med i kampen om gullet før siste runde: Det var Magnus Carlsen, Vassily Ivanchuk, Shakhriyar Mamedyarov, Alexander Grischuk og Ian Nepomniachtchi. Magnus kunne stoppe en av sine fire rivaler - nemlig Mamedyarov som han møtte i innbyrdes oppgjør. Men de tre andre var det intet å gjøre med om de vant sine partier da Magnus hadde dårlig kvalitet av de alle etter sin svake start som førte til at han møtte svakere motstand enn de som lå i toppen hele veien.

Magnus gjorde sin del av jobben og vant mot Mame D. som han ville. Magnus spilte igjen 1.e4 og mot Caro Kann spilte han sitt interessante 3. exd5 cxd5 4. Sf3 Sc6 5. Se5! som jeg husker kom for noen år siden som en liten nyvinning som var populær en liten periode. Magnus fortsatte storspillet fra rundene før og i det 29 trekket forspiste Mamedyarov seg på ribbefett i from av en fet bonde på d4, vi tar en titt:

Magnus Carlsen vs. Shak Mamedyarov, VM i hurtigsjakk 2016:

Hvit trekker etter at svart har tatt den forgiftende d4-bonden:



 

30. Sb3! Lxf2+ 31. Kxf2 Lxb7 32. Sd4 og hvit fortsatte å vinne i stor stil. 1-0

Dermed vant Magnus lett i siste runde, men da Magnus var ferdig hadde Ivanchuk og Grischuk også gjort sin del av jobben og dermed ble det "bare" tredjeplass til Magnus - noe som er et helt OK resultat - men som det selvsagt ikke smaker fugl av slik Magnus sine resultater normalt gjør. Ivanchuk har jeg hyllet i de to siste bloggpostene - han ble en verdig mester og det var morsomt å se han vinne mot både Magnus og Anand og dermed bli en velfortjent verdensmester i hurtigsjakk.

Vi tar et titt på Magnus sitt sisterunde partiet der vår mann gjorde sin del av jobben:

 

 

Resultater for de beste - VM i hurtigsjakk 2016:

Andre dag av VM i hurtigsjakk med Magnus Carlsen


Vassily Ivanchuk har storformen inne og leder VM i hurtigsjakk etter to dager
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Så er det ingen ringere enn Vassily Ivanchuk som leder VM i hurtigsjakk alene etter storspill og 10 runder i Qatar! Meget vel fortjent er det etter at han rundspilte Magnus Carlsen etter alle kunstens regler med de hvite brikkene i 7. runde av VM. Mange sjakk-kommentatorer har dessverre ikke større faktakunnskaper om Ivanchuk inne -  enn at de kverner på hans nerver, hans eksentrisitet og hans annerledeshet i stedet for å la resultatene hans tale for seg selv.  Men slike svart/hvit-karikaturer minner i virkelighetens verden mer om Disney og deres "Beauty and the Beast", enn om realiteter. En god historie skal ikke overskygge fakta i saken så til de grader. Så la det være sagt en gang for alle - slik at ingen er i tvil før siste spilledag av VM i hurtigsjakk er over. Vassily Ivanchuk tilhører fortsatt verdenseliten i sjakk og på en god dag kan Chucky selvsagt gå helt til topps i et VM. Han er en av få spillere i feltet som kan gjøre dette på tross av alt Magnus finner på, ikke på grunn av det Magnus gjør! Ivanchuk er altså så god at han kan gruse feltet om maksformen er der, og det gjorde han med 4.5/5 mulige på andre spilledag av VM. Han har også vunnet VM tidligere. Da snakker vi om lynsjakk.

Alle mennesker har nerver. Alle mennesker har sin annerledes het og alle mennesker fortjener en viss form for verdighet rundt seg. Ivanchuk har litt mer av det meste, enn det de fleste av oss har. Det kan vi enes om. Når han skalv på hånda mot Magnus Carlsen på TV var det likevel fordi TV-kameraene valgte å zoome inn på akkurat det - at vi fikk se det på nært hold - som gjorde det så iøyefallende. De gjorde ikke det samme med Magnus, selv ikke da det var Magnus som veltet brikker, slik han gjorde det under den første VM-matchen mot Anand i Sochi i 2013 i ren nervøsitet, fikk vi se Magnus sine hender, men øyene så vi og de flakket og likte ikke det de så. Media bygger deg opp, og media river deg ned! Det smerter likevel å se at enkelte ikke klarer å snakke om sjakken til Ivanchuk, om prestasjonene til Ivanchuk og om alle mesterskapene han har vunnet i sin lange karriere uten å dra frem det røde kortet der det står: "ekskludert på grunn av nerver". Ja, for Ivanchuk er så mye, mye mer enn det vi ser utenpå skallet.

Så da er det helt på sin plass å snakke opp denne sjakkspilleren her hos Sjakkfantomet. Sjakkspilleren som er hundset av Garry Kasparov for å ha nerver, men som allikevel har knust den samme Garry Kasparov i klassisk langsjakk ved hele 4 anledninger. For første gang gjorde Ivanchuk det i 1991 da han vant superturneringen i Linares 1991 foran stor navn som nettopp Garry Kasparov og Anatoly Karpov - og der han satte prikken over i'en ved å slå selveste Kasparov i innbyrdes oppgjør. Ivanchuk deltok i sitt første sjakk-OL alt i 1988 og det ble selvsagt gull da han spilte på superlaget til Sovjetunionen. I neste sjakk-OL sto Kasparov og Karpov over på grunn av VM-match, og da var Ivanchuk god å ha som scoret sterke 70% på førstebordet og ledet Sovjet med trygg hånd til nok et OL-gull. Etter dette har Ivanchuk ledet Ukraina til OL-gull to ganger - i 2004 i Calvia og i 2010 i Khanty-Mansiysk. I sist nevnte sjakk-OL ble han mesterskapets store spiller på førstebord der han vant den individuelle gullmedaljen som beste spiller i et sjakk-OL der blant annet Magnus Carlsen var med. I tillegg til OL-gullene har han vunnet store seire i prestisjetunge turneringer som Linares, Wijk aan Zee og Melody Amber og han har selvsagt medaljer av alle valører fra sjakk-OL og han har spilt en verdensmesterskapsmatch innen FIDE-systemet mot Ruslan Ponomariov som han tapte i 2002.

I skrivende stund har Ivanchuk nok en gang spilt seg inn i verdenseliten i sjakk. Den eliten han har tilhørt mer eller mindre sammenhengende i snart 30 år! Kanskje er han vår tids Korchnoi. Lett eksentrisk, en evig toer og en lidenskapelig sjakkelsker som holder det gående år ut og år inn. I øyeblikket kan jeg glede alle entusiastiske Ivanchuk-fans med at han er helt opp på 14. plass på verdensrankingen i langsjakk - altså i den ypperste verdenseliten. I tillegg er han nr. 4 i verden i hurtigsjakk. Crème de la crème - det handler om Ivanchuk i dag. Mannen som faktisk har en verdensmestertittel i beltet sitt. For i 2007 i Moskva skulle det endelig skje. Caissa skulle utrope sin prins Ivanchuk til verdensmester i lynsjakk etter at han nedla et stort felt bestående av spillere som Anand, Grischuk, Kramnik og Carlsen. I say noe more - for en spiller!

Men vi kommer ikke utenom verdens beste sjakkspiller Magnus Carlsen. Mannen som nesten aldri har en dårlig dag og som er på skuddhold til Ivanchuk (8), Mame D (7.5) og Nepomniachtchi (7.5) når bare en dag gjenstår av VM i hurtigsjakk. Vi tar det kronologisk.

6. runde:


Magnus Carlsen mot Benjamin Bok under 6. runde av VM i hurtigsjakk
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php
 

Magnus skulle opp mot Benjamin Bok med de hvite brikkene i 6. runde av VM og han spilte et slags London-system (Lf4) med de hvite brikkene i det som ble et rolig og klassisk Magnus parti. Magnus fikk fiksert svarts svakhet - den svarte bonden på b7 med et a4-a5 og i sluttspillet skulle det vise seg at Bok tapte så det suste uten å yte verdensmesteren noe kamp. Her er et kritisk øyeblikk:

Magnus Carlsen vs. Benjamin Bok, VM i hurtigsjakk 2016:

Hvit trekker og oppnår stor fordel:



 

25.b3! og hvit fortsatte med å vinne sluttspillet på imponerende vis.

 

Vi tar en titt på partiet fra 6. runde:

 

 

7. runde:


Ivanchuk mot Magnus Carlsen i et parti der verdensmesteren ble læregutt igjen...
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Magnus fikk bank av Ivanchuk sist under VM i lynsjakk i Berlin i fjor, så han husker fortsatt hvordan det kjennes. Mens det forrige gang var et rufsete parti der alt kunne skje, ble det denne gang en enveiskamp der Magnus ble rundspilt av en sterktspillende Ivanchuk som vi kjenner igjen fra glansdagene sine. Ivanchuk begynte med dronningbonden, og spilte raskt en slik lett original sjakk som bare Ivanchuk er riktig berømt for å spille. En posisjonelt forankret sjakk der han leker med å bryte kjente prinsipper og der det denne gang ikke ble rokert før i trekk nr. 17 for hvit etter at Ivanchuk prioriterte en offensiv på dronningfløyen i startfasen av partiet. Alle sjakkelskere tenkte vel tilbake på Horgen i 1995 der Ivanchuk utsatte rokaden til trekk nr. 31 mot Garry Kasparov når dette skjedde - og da ga Kasparov like godt opp til tross for at han kun var en bonde under. Kasparov var rundspilt av Ivanchuk og ville ikke utsette seg for mer tortur enn nødvendig. Det ville Magnus i dag og allerede i trekk nr. 19 begynte Ivanchuk å briljere på kjent vis. Med det sterke 19.Se5! dominerte han brettet og da Magnus valgte Stockfish sitt førstevalg på dybde 22 - 19...f6 - så smalt det!

Vassily Ivanchuk vs. Magnus Carlsen, VM i hurtigsjakk 2016:

Hvit trekker og vinner:



 

20.Lf3!! fxe5 21. Sc6 Lb7 22. Sxe7+ Kf8 og vi er fremme ved et nytt veiskille:

Vassily Ivanchuk vs. Magnus Carlsen, VM i hurtigsjakk 2016:

Hvit trekker og opprettholder vinststillingen sin:



 

23. Lxe5! Sbc4 24. Lxd6 Sxd6 25. Sc6 og hvit vant lett. 1-0

Et fantastisk parti av Ivanchuk og Magnus hyllet han på sin egen måte ved å innrømme at tapet først og fremst kom av at Ivanchuk hadde spilt godt. Magnus sa noe slikt som at Ivanchuk spilte alle trekkene jeg fryktet og også noen jeg ikke så... Det er Chucky i et nøtteskall på sitt beste - knallsterkt spill og det er først og fremst derfor han har så mange fans der ute fortsatt.

Vi ser på hele partiet fra 7. runde:

 


8. runde:


Ivanchuk holdt altså koken på dag 2 der bare landsmannen Korobov i  8. runde holdt remis mot mesteren
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Så skulle Magnus allikevel heve spillet sitt og komme tilbake. I første runde etter tap nr. 2 i turneringen slikket han sårene ved å legge Jakovenko i gulvet på klassisk Magnus vis. Magnus fikk først opp en liten åpningsfordel som Jakovenko utlignet og vel så det - før Magnus fikk etablert en fribonde i d-linja som viste seg å bli sterkere og sterkere dess lengre partiet skred frem. Her er det første kritiske øyeblikket. Det var vanskelig for Magnus å gjøre store fremskritt, men da Jakovenko spilte 28...Dg5? fikk Magnus en gylden sjanse til å forbedre stillinga si:

Magnus Carlsen vs. Dmitry Jakovenko, VM i hurtigsjakk 2016:

Hvit trekker:



 


Det fulgte: 29. Tc2 Txc2 30. Dxc2 Dxg4 31. Dc8+ Kh7 32.f3! og Jakovenko må finne en kritisk evigsjakk som begynner med 32...Db4! for å berge remisen. Han var lenge med på notene, men så gikk han feil.

Magnus Carlsen vs. Dmitry Jakovenko, VM i hurtigsjakk 2016:

Hvit trekker:

 

44. Kd2! Dxg2+ 45. Kc3! Dxf3+ 46. Kb4! De4+ 47. Ka5! Dxc2 48. Dc7 Dxa2+ 49. Kb6

og Magnus fortsatte med å få frem d-bonden til dronning og vant partiet lett da svart raskt går fri for sjakker. 1-0

Moralen er: En bonde springer fortere enn seks! Nok et flott Magnusparti selv om det ikke er Ivanchuk-klasse over spillet hans så langt i turneringa. Men i neste runde skulle Magnus opp mot selveste Grischuk og da måtte han trekke en kanin opp av hatten i form av godt spill og et helhjertet forsøk som skulle gå hele veien hjem.

Vi tar en titt på Magnus sitt flott parti fra 8. runde:

 


9. runde:


En hårfin, men ikke hårsår, Magnus Carlsen reiste kjerringa i 8. og 9. runde av VM i hurtigsjakk
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Med Grischuk bak de hvite brikkene ble Magnus igjen et tent skolelys som ønsket å vise sitt beste. Magnus elsker nemlig å spille mot folk som Grischuk. Folk som spiller sjakk mot han slik at han kan sitte der på sin egen tue og plukke inn poenget ved å være mer solid enn kreativ. Det var Magnus i dette partiet der han spilte etter klassiske isolani-prinsipper fra A til Å. Det begynte med en VM-åpning - altså slavisk som Magnus utvilsomt preppet til Karjakin. Der påtok Grischuk seg en isolani på d4 mot et fritt offisersspill og en sterk springerplassering på e5 på klassisk vis og objektiv må hvit står litt bedre i disse stillingene. Men han må også bevise noe, eller kan sluttspillene med tunge offiserer bli plagsomme. Trekk som 16.a5 og 21.h4 virket å koste mer enn de ga og etter dette fikk Magnus mer og mer kontroll over stillingen da hvit ikke klarte å generere noe spill. Men Magnus ble utålmodig og det kjennetegner han spill under VM vil jeg si. Han har ikke den vanlige dybden i spillet sitt og han vil for mye for fort. Med 28...Sc6? rant hele fordel hans ut med badevannet og etter mange avbytter var stillingen helt i balanse på alle mulige måter bortsett fra en. Grischuk hadde meget dårlig tid! Det skulle bli utslagsgivende da han umotivert, og helt uten objektive grunner, ga en viktig bonde på b2. Det skulle i det lange løp bli utslagsgivende. Vi tar en titt på det som skjedde:

Alexander Grischuk vs. Magnus Carlsen, VM i hurtigsjakk 2016:

Hvit trekker:



 

34.d5? Dxb2! og Magnus er en relativt sunn merbonde over og får raskt kontroll på d-bonden og han vant dette partiet. 0-1

En meget viktig svartseier for Magnus som tok 3.5 av fire også på dag nr. 2 og skulle han ta 4 av 5 på dag nr. 3 bør han ha meget gode sjanser til turneringsseier.

Vi tar en titt på den viktige seieren over Grischuk i 9. runde:

 

10. runde:


Levon Aronian er blant de største favorittene inn i dag 3 av VM i hurtigsjakk
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Aronian og Mamedyarov blir i tillegg til Ivanchuk og Nepo trolig de største konkurrentene til Magnus på tredje og siste spilldag av VM i hurtigsjakk. Magnus møtte Aronian med de svarte brikkene i et meget viktig parti der det viktigste var å ikke tape for å holde seg på skuddhold før siste spilledag. Det ble en Reti der Aronian ikke fikk all verdens til, men der Magnus likevel var presset rent objektiv sett. Allikevel fant Magnus ressurser det meste av veien og ved aktivt og godt spill klarte han å holde hodet over vannet.

Levon Aronian vs. Magnus Carlsen, VM i hurtigsjakk 2016:

Hvit trekker:



 

Her spilte Aronian 35. Kg2 og Magnu sjakken han frem og tilbake fra a2 og a1 frem til remis ved trekkgjentakelse. I stedet kunne Aronian forsøkt: 35. Kh2! Ta2+ 36. Lg2 Lf4+ 37. Kg1 Ta1+ 38. Kf2 Ta2+ 39. Kf1 Ta1+ 40. Ke2 Ta2+ 41. Sd2 a5 42. hxg6 hxg6 43. Lf3 med offiser over - men analyser av denne stillingen viser at svart relativt bekvemt holder remis.

Anton Korobov tok bare 2 poeng da han møtte de beste på dag to av VM i hurtigsjakk og falt dermed kraftig på tabellen. Det er også verdt å merke seg at Nakamura bare har vunnet to partier så langt og med 7 remiser og et tap i tillegg er han den største skuffelsen så langt i VM. Det ser for meg ut til at 7 spillere er på skuddhold til gullet og at det som vil avgjøre trolig er dagsformen siste spilledag. Har Magnus dagsformen inne sier kommentatorene at han er best i verden, har Ivanchuk dagsformen inne sier de trolig at han holdt nervene i sjakk. Magnus mente forøvrig at han ikke har funnet flytsonen sin under denne turneringen og det kan vi si oss enige med han i. Noe stemmer ikke helt, og skulle alt stemme siste spilledag av VM - så tror vi på gull.

De syv spillerne som nå kjemper om tittelen er Magnus (7 av 10), Aronian, Ivanchuk, Mamedyarov, Nepo, Grischuk og Anand. Grunnen til at jeg ikke har den store troen på Magnus sine sjanser er trefelt. For det første hare han dårlig kvalitet, for det andre er han ikke i flytsonen og for det tredje virker Aronian og Ivanchuk å være i støtet sammen med Nepo og Mame D. - da kan alt skje. Men, og det er et stort men. Magnus har gang på gang bevist at han er best under press og blir ikke presset for stort vil han prestere på siste spilledag og da kan alt skje - også at Magnus vinner alene et halvpoeng foran nestemann. Så vi har fortsatt troen, men noen av oss heier nå på Ivanchuk!

 

Vi ser på Aronian vs. Carlsen fra 10. runde:

 

 

Stillingen etter 2 av 3 dager, og 10 av 15 runder, i VM av hurtigsjakk 2016:

1. Ivanchuk 8
2. Mamedyarov 7.5
3. Nepomniachtchi 7.5

4. Aronian 7
5. Vidit Santosh Gujrathi 7
6. Korobov 7
7. Grischuk 7
8. Anand 7
9. Carlsen 7
10. Dominguez 7

Første dag av VM i hurtigsjakk med Magnus Carlsen


Ole Rolfsrud og Magnus Carlsen i lystig passiar i Doha
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

1. runde:

Magnus virket litt likeglad der han spradet rundt i lokalet og kom til brettet med et stort glis og jeg tenkte at dette er en kar som er langt borte fra bobla si. Den fokuserte, tålmodige Magnus som ser seieren langt der fremme i det fjerne - men ikke før - og som jobber på med intuisjonen sin og skaper gull. Det er selvsagt bare flyktige tanker fra min side, der og da, men jeg savnet allerede før start den klassiske Magnus i stedet for den likeglade og pressevennlige Magnus som smiler til alt og alle og som starter første parti med det nonchalante 1.e3!? Det er egentlig ikke så veldig mye galt med det trekket da hvit ofte kommer over i dronningbondestillinger eller en Zuckertort-oppstilling som er fullt ut spillbar og som sågar kan gi håp om fordel. Men Magnus søker ofte å spille stillingstypen originalt og det var trolig ikke det klokeste han kunne gjøre i dag da motstander var åpnings-spesialist i Anand-teamet Shekhar Ganguly - et kjent fjes som kan mye sjakk og selv om han var ratet nesten 200 ratingpoeng under Magnus - så er det ingen god idé å ikke spille på egne styrker som for Magnus er et solid og tålmodig åpningsspill. Når sant skal sies fikk Magnus opp en god stilling, men allikevel var det noe som uroet en sjakksjel i midtspillet da vår mann aldri fikk rokert. Og da skjer det, klokka til Magnus tikker og tikker og Magnus finner ikke trekk. Ganguly har nettopp spilt det sterke og frekke 29...b3! og vår Magnus sitter i trykk-kokeren og plutselig straffes han for å ikke være i bobla si. Dette er ulempen ved å spille for originalt når du er best på vanlig sjakk - intuisjonen slutter å finvirke på samme måten den ville gjort i en mer harmonisk stilling der rokade var spilt og kongen sto trygt. Magnus fikk rett og slett hetta og spilte et trekk så dårlig at selv jeg hadde ikke rukket å tenke på det. Det må være det mest desperate trekket jeg har sett Magnus spille i hele sin karriere:

Magnus Carlsen vs. Shekhar Ganguly, 1. runde:



 

Magnus går amok med: 30.Sxb3??

Hva er det slags trekk liksom? Hvis han spilte Sb1, Se4 og Sf3 ville vi alle forstått det. Flytte springeren for å løse opp i flokene, men Sxb3?? - hallo?

Det ble en vond start på VM tenkte jeg og det ble det selv om Magnus holdt pokeransiktet og spilte ut bløffen sin trekk for trekk og desperat lette etter en reddende engel. Og det fant han! Da du og jeg ville slått Magnus - da han var forsert matt i tre trekk og alt håp var ute - da steg Caissa sin engel ned fra sjakkstjernehimmelen og forærte han en remis-exit som ble tatt i mot med et stort smil og lettelse i den norske leiren. Så slapp altså Magnus nok en gang med skrekken, men Ganguly storspilte store deler av partiet og hadde virkelig fortjent en bedre skjebne så la oss håpe at Magnus skroter skrot-åpningene sine og tar frem bedre resepter i fortsettelsen.

Magnus Carlsen vs. Shekhar Ganguly, 1. runde:



Her ville det vakre Tg4+ Kxg4 Dg2+ Kh5 Df3 matt! satt et verdig punktum for partiet!

 

Her er partiet fra første runde med Magnus som hvit:

 


2. runde:


Magnus fikk virkelig noe å tenke på med de svarte brikkene i runde andre runde
Foto: Anastasiya Karlovich |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Til andre runde kom den samme lett slentrende Magnus til start og denne gangen skulle han bli virkelig rundspilt. Ikke i åpningen med i det sene midtspillet av en georgisk stormester som sjakkelskeren har hørt navnet på, men som få virkelig kjenner godt. Levan Pantsulaia hadde sitt livs sjakkøyeblikk og det etter å ha spilt et friskt parti som både varte og rakk i første runde mot Nepo. De fleste tenkte nok at han var sliten etter å ha forsvart seg så lenge i rundens lengste parti, men den gang ei. Magnus spilte opp en interessant fianchetto-åpning med svart der han tidlig fikk en sentrumsfordel da han spilte 13...f5! og i kjent Grischuk-stil spilte han på med 20...f4!, som begraver egen løper, men som gir svart en god og langsiktig plan på kongefløya.

Levan Pantsulaia vs. Magnus Carlsen, 2. runde:

Svart trekker:

Her spilte Magnus det sterke f4! med svart og var med på notene...

Magnus så ut til å storkose seg og ha det meste under kontroll. Men i sjakk vet en aldri hvor haren hopper og da springeren til Magnus gikk til b4, viste det seg å være en alvorlig blemme som georgiske Pantsulaia utnyttet momentant og hardtslående. Men et meget overbevisende taktisk spill fikk han gitt Magnus smeis der det svir mest og det er som kjent rundt kongens kronjuveler. Hvit infiltrerte brikkene sine i svarts rokadestilling og vips - tid for kombinasjon. Hva ville du spilt her?

Levan Pantsulaia vs. Magnus Carlsen, 2. runde:

Hvit trekker:


 

Riktig. 45. Sf6 truer matt to steder i ett trekk og tvinger frem 45...Lg7 som selvsagt besvares med 46. Dxg7+! fulgt av en familiegaffel på e8. Et praktparti fra georgieren. Shit happens og nå var det bare å håpe, og krysse fingre, for Magnus sin videre skjebne i turneringa. 1/2 av 2 i starten var og ble en katastrofe for Magnus. Men ikke en større katastrofe enn at den kunne rettes opp.

Her er tapspartiet fra andre runde med Magnus som svart:

 


3. runde:


Endelig hadde Magnus grunn til å smile av noe - han vant i tredje runde i stor stil!
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

Så kom tredje runde og det var på tide å reise kjerringa. Magnus skulle vise verden hva ekte mannfolk er laget av - nemlig stål. Han gikk til verket med verktøykassa full og spilte et praktparti til hurtigsjakk å være - men det var fordi motstanderen var relativt svak og villig til å danse tango med verdensmesteren allikevel. Slikt gjør en som kjent ikke ustraffet og da Cristobal Villagra sin kongestilling sto i brann, så han ingen redning og ga opp etter kun 30 trekk. Etter partiet kunne Magnus spøke og smile igjen og si at dette var slik sjakk han spilte som 13-åring, men at den ikke biter på verdenstoppen - men at det allikevel er morsomt å spille slik når han en sjelden gang får en anledning til det. Noe slikt sa Magnus etter partiet som var ganske så overbevisende. De første 12 trekkene gjorde Christobal a tempo og de var da også tjukk teori - deretter måtte han respondere til 13.Le2!? og to trekk senere sto han til tap! Etter svarts Da5 i trekk 22 hang det en offiser, men Magnus valgte i stedet for å redde springeren sin å gå all in i angrep. Vi tar en titt:

Magnus Carlsen vs. Cristobal Villagra, Chile, 3. runde:

Hvit trekker - springeren på a4 står i slag:



 

23. Thf1! Dxa4 24. Txf8+ Kxf8 25. Dc5+ Kf7 26. Tf1+ og det er kroken på døra for svart. Så lett kan det gjøres.

Magnus vinner med hvit i stor stil etter tårnsjakken på f1:



 


Her er tredjerunde partiet med Magnus som hvit i det drepende kongeangrepet:

 


4. runde:


Magnus Carlsen spilte med de svarte brikkene i fjerde runde og overbeviste stort!
Foto: Anastasiya Karlovich |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php
 

Dermed fikk sjansen til å roe litt ned å spille et godt sjakkparti etter et lite adrenalinkick mot Villagra. I fjerde runde ventet Diego Flores som er fra Argentina og som er god for over 2600 i rating. En spiller som en må ta på høyeste alvor og nå viste Magnus råd. Han spilte en solid VM-prepp med sin kjære a6-slaviske åpning og fikk tidlig fint spill da motstanderen ble utålmodig.

Diego Flores vs. Magnus Carlsen, 4. runde:

Svart trekker - hva spilte Magnus her, tro?

Med 14...e5!? satte Magnus sentrum i brann og de beste brannkonstablene kom ikke uventet fra Magnus sin eget korps og de slukket hele hvits stilling i samme slengen. Men før det påtok altså Magnus seg en isolert d-bonde i kjent stil fra det berømte partiet mellom Robert Byrne og Bobby Fischer fra 1963. Ja, det partiet der Bobby spiller 12...e5! og avslutter med 21...Dd7! Et praktparti som har gått inn i evigheten for lengst og som stadig nye generasjoner lærer seg. Da Diego Flores begynte å spille passivt med trekk som Dd1? gikk det raskt i utforbakke og han endte på ratata da Magnus fikk avsluttet med et elegant dronningoffer som vi ser under:


Magnus smeller her til med offerspill med svart mot Diego Flores:

Svart trekker og vinner:



 

Her spilte Magnus det fabelaktige 27...Dxe4! som ikke kan besvares med 28.Dxe4 uten at det blir matt på førsteraden! Artig.

Her er fjerderundepartiet til Magnus:

 

 

5. runde:


Magnus Carlsen mot Inarkiev i 5. runde ble en maktdemonstrasjon fra Magnus sin side
Foto: Maria Emelianova  |  http://qatarchess2016.com/DohaChess2016/index.php

I femte runde skulle Magnus endelig opp mot sin første 2700+ kar Ernestio Inarkiev fra Russland. En sterk spiller med god skolering fra den russiske sjakkskole og en aktiv og sunn spillestil. Han ble dog barnemat for Magnus som sprettet opp barnematboksen og gaflet i seg alt i åpningsspillet i en italiener. Altså nok en VM-prepp og ikke noe tull! Magnus fant en herlig kombinasjon i midtspillet, vi tar en titt:

Magnus Carlsen vs. Ernestio Inarkiev, 5. runde:

Hvit trekker og vinner:



20. Sxd5! Lxd5 21. Lxd5 Dxd5 22. c4 De6 23. Txe4 f6 24. Dg4? Men her svikter det for Magnus som spilte for raskt og trodde han hadde sett "alt" og at det ikke fantes noe bedre enn dette dronningtrekket, det gjør det da 24. d5! Qf5?! 25. Qe2! vinner direkte og hvit også vinner i andre varianter.

I denne stillinga spilte Magnus altså 24.Dg4? som kunne kostet han et halvpoeng - det beste ville vært 24.d5! som vinner:



 

Her er det viktige vinstpartiet mot Inarkiev i 5. runde:

 

Oppsummering:

Dermed har Magnus gjort det litt under pari, og dermed gjort det spennende for oss, under VM i hurtigsjakk i Qatar. Han tok skjea i egen hånd når vi trengte et angrepsparti som mest og han kjørte på i de to neste rundene og står dermed med helt greie 3.5 av 5 mulige. Leder gjør Anton Korobov på sterke 5/5, Aronian har 4.5 av 5 mens overraskelsesmannen som slo Magnus, GM Levan Pantsulaia, ligger på tredjeplass med 4 poeng sammen med Benjamin Bok, som Magnus møter i 6. runde, Li Chao fra Kina, Gujrathi Santosh fra India, Alexander Grischuk fra Russland, Shakhiriyar Mamedyarov fra Aserbajdsjan og Hrant Melkumyan fra Armenia. Samme poengsum som Magnus har forvørig kanoner som Ivanchuk, Anand, Nakamura, Nepomniachtchi og Vachier-Lagrave - så egentlig ser det helt greit for Magnus. Nakamura var forøvrig en stor skuffelse første spilledag og han gjorde flere dårlige trekk enn jeg har sett han gjøre i denne disiplinen på lang, lang tid. Spillet satt rett og slett ikke.
 

Bokanmeldelse av Norske Sjakktrekk - Norges Sjakkforbund 100 år, 1914-2014


Øystein Brekke har skrevet en drivende god bok om norsk sjakkhistorie.
Foto: http://www.sjakkbutikken.no/

 

Boka "Norske Sjakktrekk - Norges Sjakkforbund 100 år" er på godt over 300 sider og ruver allerede i norsk sjakklitteratur med både sitt volum og sitt gode innhold. Forfatter Øystein Brekke har fått boka til formelig å dampe over av norsk sjakks organiserte liv de 100 siste årene, hvordan ulike turneringer og mesterskap har blitt til og gjennomført og samtidig har han funnet frem til en lang rekke anekdoter, portretter, sjakkpartier og mange store og små fotografier som spriter opp teksten til en helhet Brekke og vi kan være fornøyd med. Dette er en meget spennende bok å lese for ettertiden, og det er en bok for alle de som virkelig elsker sjakk for det sjakken virkelig er - og da snakker jeg spesielt om norsk sjakk før Magnus Carlsens tidsregning.

Boka starter opp med et forord der forfatteren setter dagens sjakk inn i en større kontekst som viser at norsk sjakk gjennom 100 år har hatt sine blomstringsperioder, sine nedgangstider og innimellom mere normaliserte perioder - noe som en kan forvente. Den legger også stor vekt på Magnus sin betydning de siste årene, men heldigvis legges det ikke for stor vekt på akkurat Magnus Carlsen sine bravader i denne boka hverken først eller sist. Norsk sjakk er som kjent så mye, mye mer enn bare Magnus. Så nedtoningen av Magnus sin rolle støtter jeg fullt ut, og det er da også en av styrkene til boka. Den er allemannseie og fremhever enkeltpersoner, men også klubber og store og små begivenheter. Allikevel er den høyst subjektiv og her er det mange store sjakknavn jeg kunne tenkt meg å lese mer om, men slik vil det alltid være når en må forholde seg til 300 sider.

En annen styrke er Brekke sin smittende entusiasme. Den er der i nesten alt Brekke skriver, og da får det heller være at vi enkelte steder skjønner at han tar munnen for full, og hevder ting han neppe kan vite helt sikkert, i ekstasens navn. Dette er nemlig ikke en faktabok om norsk sjakk gjennom 100 år. Det er mer en reise gjennom norsk sjakk de siste 100 årene sett med øynene, og med forståelsen, til Øystein Brekke som har opplevd veldig mye av det og som har en folkelig og ikke en elitistisk tilnærming til sjakken. I tillegg har Brekke selvsagt lest seg opp på mye av det han ikke har fått med seg og det er få, om enn noen andre, som kunne skrevet denne boka, og gjort disse krumspringene som Brekke har gjort - og kommet helskinnet fra det. Det gjør Øystein Brekke og det er derfor blitt til en herlig bok som han har skrevet for sjakkforbundet, for norske sjakkinteresserte og altså for slike som deg og meg. Kan anbefales varmt!

Dette er nemlig blitt en bok som du ønsker å eie, og ha i bokhylla di, rett og slett fordi den inneholder så mange gode små fortellinger, så mye historisk fakta-stoff og så mye viktig detektivarbeid og sjakkarkeologiske dypdykk at bare en dedikert sjakkelsker kan ha gjort arbeidet med å samle alt sammen. Brekke øser opp på tallerkenen i denne boka og vi tar villig i mot en tallerken til. Noen måtte gjøre den skitne jobben det må ha vært å skrive en slik bok, og ingen kunne gjort det bedre enn nettopp Brekke - først og fremst fordi han gjennom en mannsalder har hatt et brennende engasjement for sjakken og roller som har gitt han innsyn i ting få andre har hatt mulighet til å sette seg inn i.

Etter forordet kommer så en takk til de som har hjulpet til - så får vi en gjennomgang av sjakken fra middelalderen til den første sjakklubben ble stiftet - sånn i grove trekk, for «vår tidsregning» fra ca. 1860 kan begynne. Boka kan således leses fra perm til perm, selv om jeg har valgt å bla frem og tilbake, og lese den stykkevis og delt. Den kan nemlig også brukes som et slags oppslagsverk, der du leser deg opp på spesielle ting, en spesiell tid eller på noe som rett og slett interesserer deg der og da. Som en ofte gjør med en perm med tegneserier. Dette er nemlig eventyrlig godt stoff for norsk sjakk og kildene virker nesten utømmelige.


Forfatteren og sjakkmannen Øystein Brekke i Tromsø i 2009
Foto: Sven Wisløff Nilssen
 

Boka sin største svakhet, sett fra mitt ståsted, er at den ikke har en egentlig innholds-fortegnelse. Den har kun en oversikt over kapitelene som utgjør boka. Dette er dessverre en stor svakhet da visse "søkeordene" ville vært artig å ha for å forenkle arbeidet med å finne frem i den. På den annen side er boka bygget opp kronologisk, den er generelt oversiktlig (til å være skrevet av Brekke!), og det er absolutt mulig å finne det en leter etter om en har et snev av tålmodighet i seg. Det har ikke alltid jeg og en innholdsfortegnelse ville derfor vært gull.

Norges Sjakkforbund ble stiftet i 1914 - akkurat 100 år før sjakk-OL i Tromsø - noe som selvsagt ikke er noen tilfeldighet da dette var en slags måte å markere jubileet utad på. Andre kapittel i boka tar for seg perioden 1860-1890, og så går det slag i slag etter at første sjakklubb er stiftet. Da får vi typisk nok 5-års spenn i hvert kapittel frem til 1950. Fra 1950 - 1990 velger forfatteren å skrive med 10-års spenn, men med større dybde, og dermed flere antall sider per kapittel. Dette fungerer brillefint og boka avsluttes med "Endelig eliteserie og veien til Tromsø 2007-2014" som har blitt et av mange svært spennende kapitler å lese. Allikevel vil jeg si at bokas tyngde, og dermed bokas styrke, er det historiske stoffet og alt som står skrevet fra rundt år 1900 til ca. 1990 som er rikt illustrert med bilder og en del partier. Det er i hvert fall det mest spennende perioden for meg, men dette har utvilsomt noe med alder å gjøre også, og noe med når en kom inn i det organiserte sjakklivet selv. Altså når en database ble grunnlagt og hvilken ballast en har med seg. Etter 1990 kan en jo finne mye som er mer utdypet i blant annet norsk sjakkblad - og etter 1997 finnes det faktisk mye sjakkstoff på nettet. Allikevel blir det på ingen måte det samme som å lese Brekke som har gjort et formidabelt og viktig arbeid med denne boka.

Dette er boka der du kan lese om det Aage Vestøl angret på resten av livet - nemlig at han ikke tok seg fri et år fra skolen for å dyrke sjakken og reise til Argentina for å spille for Norge under sjakk-OL i 1939. Du kan lese om den fantastiske radiosjakklandskampen mellom Norge og Danmark i 1947 og du kan lese om Mikhail Botvinnik og Salo Flohr sitt Norgesbesøk i 1962, og ikke minst om Paul Svedenborg sine bravader i Norgesmesterskapene i 1966 og 1967. Men dette er selvsagt bare et lite utvalg - du kan også lese om mye annet, så mye at det ikke rommer en kort anmeldelse å skape et rettferdig relieff av innholdet i boka. Men som du forstår så får du et innblikk i alt fra Svein Johannessen og Arne Zwaig til Arnold Eikrem og Knut Bøckman og til Øystein Brekke og Hans Olav Lahlum ved å lese denne boka. Du får selvsagt vite ting om Magnus Carlsen du neppe viste fra før, men først og fremst er det alt det andre innen norsk sjakk som boka omhandler. Klubbene, de store spillerne, organisatorene, skribentene, problem-kunstnerne m.fl. På slutten av boka gis det også tabeller over hederstegn, æresmedlemmer, presidenter, norske tittelholdere, landsturneringer, norgesmestre, NMU-historikk, seriesjakk og mye mer. Denne boka rommer altså utrolig mye og er en stor ressurs bok for alle som elsker norsk sjakk eller for de som vil ha en god sjakkquiz å servere sine venner.

Selv om boka ikke er en sjakkbok i tradisjonell forstand inneholder den totalt 67 norske sjakkpartier som er særs enkelt kommentert, men som ofte er morsomme å se likevel. Mange av disse partiene er perler i norsk sjakkhistorie, men de fleste er mer ukjente, for meg i hvert fall, og mange av dem er lærerike å studere den dag i dag. Først og fremst er det sjakkelskeren i meg som får en hang til å spille gjennom partier fra en annen tid, men det skaper også en større forståelse for hvordan sjakken har utviklet seg å kjenne til partier fra en annen tid. Personlig synes jeg Brekke godt kunne hatt noen flere partier med, for å favne noe videre. Et hundrede sjakk-partier gjennom 100 år hadde for eksempel vært en fin greie.



Når Brekke taler lytter selv Simen Agdestein...
Foto: Øystein Brekke
 

Forfatteren Øystein Brekke er først og fremst en sjakkhistoriker og en historieforteller i denne boka. Han er regnet som Norges ledende sjakkhistoriker i vår tid og han har utgitt en rekke bøker opp gjennom årene av det som nok er av litt ulik kvalitet alt ettersom det som er lagt inn i prosjektet. Mine tre favoritter er likevel høyst lesverdige - det er Sjakkens Holmenkollen (som han har skrevet sammen med Thor Geir Harestad i 1997), Nordisk Sjakk i 100 år fra 1999 og nå også Norske Sjakktrekk fra 2014. Øystein har i tillegg hatt en lang rekke roller og tillitsverv i norsk sjakk der han har vært altmuligmann, turneringsleder, generalsekretær for NSF og NSFU, redaktør av Norsk Sjakkblad og mye, mye mer. Jeg husker godt mitt første formelle møte med Øystein. Det var på Gjøvik sentralbanestasjon i 1989 og han var like pratesalig den gang som nå - og når Øystein har noe på hjertet har du bare et valg - du må lytte. Da er det godt å melde at denne boka er det verdt "å lytte til" - god fornøyelse!

Terningkast 6, Sven Wisløff Nilssen, Tromsø 23.12-2016.

 

 

* * * * * *

 

Sjakkfantomet ønsker alle sine lesere en riktig god jul!




 

Sjakkfantomets Julequiz 2016


Årets Quiz-premie hos Sjakkfantomet er den nye, strålende boka med stoff fra Bobby Fischer!
 

Årets Julequiz hos Sjakkfantomet er like vanskelig som den bruker å være da dere lesere er like skarpe som dere alltid har vært. God fornøyelse og husk en ting.

Ingen bruker å ha 100% score på Sjakkfantomets quiz!

 

1. Når og hvor gjorde Magnus sitt aller beste turneringsresultat så langt i karrieren ut fra prestasjons-rating?

2. Hvilken sjakkturnering har Magnus verdsatt som den viktigste i sitt liv i flere intervjuer?

3. Hvilket sjakkparti synes Magnus er det aller beste han har sett?

4. Hvilken mann har slått tre verdensmestre i en og samme turnering - uten å noensinne bli verdensmester selv? Husk at alle ikke nødvendigvis var verdensmestre riktig enda...

5. Hvis vi tar med rubbel og bit - det uspilte partiet mellom Bobby Fischer og Spassky, det uspilte partiet mellom Kramnik og Topalov, VM-turneringene i 1948 og 2007 samt stikk-kampene i hurtigsjakk. Hvor mange VM partier inneholder da den klassiske VM-historien?

6. Han må ha vært en av de sterkeste IM'ene i sjakk i verden på sin tid og ble best på sitt bord i sjakk-OL da landet hans tok et legendarisk OL-gull. Der gikk han tapsfri gjennom mesterskapet, men allikevel er han knapt nok kjent i dag hos noen sjakkelskere utenfor hans eget hjemland. I belte har han skalpen til flere stormestre og han var blant de 100 beste i verden på sitt aller beste. Hvem tenker jeg på?

7. Han var ener eller toer i verden i rundt 4 år og døde som mange sjakkmestre en tragisk død. Han er fortsatt en het potet i kampen om hvem som har vært best - uten å bli verdensmester i sjakk om en ser historisk på det - men er allikevel nesten glemt i vår tid. Ser en det hele i et lengre perspektiv mener jeg at han på mange måter er selve høvdingen som aldri ble verdensmester i sjakk selv om han levde i en tid der VM ble arrangert. Hva het han?

8. Om han var en gentleman vites ei, og sitt kallenavn tyder på at han var en ubarmhjertig og angrepsvillig sjel over sjakkbrettet hvilket han også var. I mer enn 15 år pendlet han inn og ut av plassen som nr. 2 i verden i sin tid - men han var aldri helt den beste. En evig toer som ikke er like kjent i dag som han engang var den gang han levde. Det hører med til historien at denne spilleren fikk med seg mer enn 50 år innen turneringssjakken.

9. Det er diskutabelt om han var best i verden på noe tidspunkt - men det finnes utvilsomt noen som mener at han var nettopp det. Dette er det store talentet som fikk en kjent akademisk løpebane - og som derfor takket nei til sitt VM-spill som han rettmessig var kvalifisert til. Senere ble han kontaktet av moren til en kommende verdensmester i sjakk i det henseende å hjelpe sønnen hennes. Ikke med sjakk - men med noe ganske annet. Hvem er mannen jeg tenker på?

10. Mens vi snakker om sjakkens aller største spillere som ikke riktig helt har fått den anerkjennelsen de fortjener er denne mannen selvskreven. I 7-8 år var han utvilsomt blant de to beste i sin samtid, allikevel ble det aldri en VM-match på denne kjempen. Han døde en tragisk død, men var en frontkjemper over sjakkbrettet med store angrep og svært begavede sluttspill på samvittigheten. Hvem tenker jeg på?

Svar på quizen kan sendes på mail til Sjakkfantomet@gmail.com innen 31.12.2016

Sjakkfantomet har 30 års fartstid i sjakkens rike


Jeg og min gode venn Jan S. Berglund anno 1992!
Foto: Arild Erntsen

Det var en drøy måneds tid før jeg fylte 18 år, og den første torsdagen i desember. Året var 1986 og det var et sjokk å komme inn på den lokale sjakklubben. Her hadde nemlig tiden stått stille i minst to tiår føltes det ut som, og originalene florerte i en herlig blanding av kjederøykende menn, evige tapte bohemer og ustuderte røvere som alle var flankert av sjakkbrett, klokker og trebrikker i en skjønn forening. En ensom kvinne var også tilstede, et par ungfoler - som mest av alt drømte om ett opprykk i klubbens rangeringssystem og et par forretningsmenn og noen mer uspesifiserte folk. Det var stilt opp tre rader med bord merket A-, B- og C-klasse - og alle spilte kveldens lynsjakk med stor innlevelse. Det var torsdags kveld, og endelig kunne disse være seg selv sammen med likesinnede tenkte jeg i mitt stille sinn. Det var ukas høydepunkt - sjakklubb og kjerring fri.

Dette var mitt aller første møte med byens sjakklubb og det organiserte sjakklivet. Jeg hadde riktignok dyrket spillet i ca. 6 uker allerede og appetitten på sterkere motstand var i ferd med å bli større enn det sosiale fallet det må ha opplevdes for en snart 18-åring å ta steget inn i byens sjakklubb. Ja, for en må vite at sjakk på 80-tallet ikke er det samme som sjakk anno 2016 i lille Norge. På 80-tallet gjaldt janteloven fremdeles blant borgerskapet, og mens friskusene i sjakklubben ofte var for bohemer å regne - hverken opphengt i status, penger eller sosial rang, men desto mer oppslukt av Caissa sitt rike og Caissa sine evige problemstillinger - så var vi andre opptatt av de tre godene som ga oss sosial tilhørighet og sosial trygghet. Vi unge delte derfor folk inn i tre grupper. Det var sossene, freakerne og taperne - også var det da selvsagt de voksne ubeskrivelige da, og kanskje en klasseløs fyr her og en rocker der - men det var det. Det var noe slikt vi tenkte og det var typisk for tidsånden på 80-tallet.

Sossene var de mest privilegerte som det gjerne ble sydd puter under armene på, og som gikk i aller siste mote til enhver tid. På sjakk-klubben var det ingen slike. Kanskje var det en freaker eller to der i beste fall. Om de ikke var blant taperne da. Freakerne var de som enda visste å kle seg uten å nødvendigvis dyrke motebildet. De gikk typisk nok i dongeri eller slitt skinn og brukte gjerne et palestinaskjerf eller noe annet krims krams der det passet seg. Sossene hadde aldri krimskrams, men de var både hårfine og hårsåre - for på håret skulle godtfolk kjennes. Selv hadde jeg langt rocka hår, regnet meg derfor for å være rocker god som noen, og falt med det mellom to stoler. Allikevel identifiserte jeg meg mest med freakerne. Jeg gikk i andre Gym på ærverdige Kongsbakken og holdt denne høsten offisielt på med å trene taekwondo, og det å ta teorikurset til førerkortet. I smug dyrket jeg likevel sjakken til den store gullmedaljen etter at jeg i høstferien hadde funnet en skatt på min fars bibliotek. Det var en sjakkbok av Thor Støre, og dermed var unge Sven fortapt. Mellom mønsterpugg og sparring i taekwondo, og teorikurs på torsdagskveldene, ble det bare mer og mer sjakk. Først pløyde jeg gjennom boka Sjakk av Olaf Barda fra 1943. Så ble det Århundrets Sjakkamp mellom Fischer og Spassky i 1972 før jeg tok fant på Euwe sine læringshefter om posisjonsspillet. Der sa det brått stopp for fars sjakkbøker, og jeg stoppet opp og bestilte mine egne bøker i februar 1987, men det er en annen historie.

 


Sjakk i Tromsø på 80-tallet
Foto: Arild Ernstsen

Så denne desember torsdagen i 1986 - for ganske nøyaktig 30 år siden - hadde jeg vært på teorikurs og kom til sjakklubben for første gang i mitt liv. Det var etter at kveldens lynsjakkrunde var startet og jeg husker at en ung Bente tok imot meg med et smil, og viste meg vei til C-klassens rekker og fortalte meg at her kunne jeg nok få passende motstand etter hvert. Det var Bente selv jeg spilte det første partiet mot, og selv om jeg ikke husker mye fra det, så skjønte jeg fort at nivået i klubben var mye høyere enn det jeg hadde forventet. Nestemann ut tror jeg var taxisjåfør Rolf - en hyggelig kar som fortalte meg at han nå dyrket bridgespillets gleder mer, og bare tok seg en sporadisk tur innom sjakk-klubben nå om dagen. Jeg tenkte at han kanskje så mitt noe spesielle blikk da jeg kom inn i lokalet, som knapt var vasket siden 60-tallet da bygget ble oppført, og at bohemen Rolf helst ikke ville identifiseres med alle originalene i denne klubben. Vi tok et parti og jeg ble nok en gang feid av brettet - det var mitt siste parti den kvelden! Jan Shotland kom til og heiet på slutten - en klubboriginal god som noen, og attpåtil en humørspreder og humorist, som en etter hvert ble både vant til, og glad i, når han lallet for seg selv på slutten av partiene og på den måten viste sin glede over sjakkens mysterier. Jeg lærte allerede da en ting som en hver organisert sjakkspiller må vite. At alle sjakklubber med respekt for seg selv har bakspillere! Disse bakspillerne er alltid mye raskere og sterkere enn de som faktisk spiller - i hvert fall i eget hode - og de laller og kommer med kommentarer i hytt og gevær - i hvert fall gjorde de det på 80-tallet i lille Tromsø Sjakklubb.


Jan Shotland var 1.d4 spiller på sin hals og en av klubbens humørspredere på 80-tallet
Foto: Arild Ernstsen

Jeg ble fortapt allerede den første kvelden. På slutten av denne torsdagen så jeg på A-klassen og  B-klassen spille, og i sistnevnte klasse spilte min gode venn Terje Pedersen som jeg skulle sitte på med hjem senere. Ja, for jeg hadde selvsagt alliert meg med Terje under alibi om at jeg skulle sitte på med han hjem denne kvelden, og at jeg derfor kom til å oppsøke sjakklubben i dette ærend og kun i dette ærend! For Gud forby at jeg kom dit i ens ærend av sjakk. Det skulle tatt seg ut! Dette ble min første og eneste klubbkveld i 1986 - men allerede på nyåret i 1987 var jeg fast medlem av sjakklubben fra klubbkveld nr. en! Bitt av basillen gikk alle de sosiale hemninger ut med badevannet, og det var noe befriende over det å drite i hva andre sa, og tenkte, og bare nyte sjakken i Caissa sitt rike. Da jeg på denne minnerike torsdagen i 1986 så på A-klassen spille la jeg merke til at en spiller hadde kultstatus allerede da. Det var klubbens formann Jan S. Berglund, som de sa var kommet fra Hammerfest nylig og som var blant de aller beste i landsdelen. Jeg fikk til slutt hilse på han da han ønsket meg velkommen til klubben, og det ble et vennskap som har vart, og skal vare, livet ut. Jeg har mange ganger lurt på hvordan livet hadde sett ut for meg uten sjakken, og heldigvis er det et spørsmål jeg aldri får svaret på. Det jeg vet er likevel at den første torsdagen i desember 1986 satte evige spor i meg og at den hadde stor betydning for mitt videre liv.


På turnering i 1987 - Sjakklubben begynte allerede å forynges!
Foto: Arild Arild Ernstsen

For den dag i dag spiller jeg sjakk. Riktignok spilte jeg bare klassisk turneringssjakk i drøyt 10 år - før jeg la brikkene på hylla. Etter det har jeg spilt mye lynsjakk, og jeg gleder meg fortsatt over det. I dag spiller jeg både posisjonell sjakk og angrepssjakk i en skjønn forening som om jeg behersket begge stilarter. I min tid som brettsjakkspiller behersket jeg angrepsspillet klart best. Den gang var jeg veldig regnebasert og mindre posisjonell i stilen enn i dag. Alt i min andre sjakkturnering - da snakker vi om slutten av april 1987 - altså temmelig nøyaktig et halvt år etter at jeg startet opp med sjakk - fikk jeg inn en kombinasjon jeg var mektig godt fornøyd med. Det var en fire-trekker som jeg var både stolt, og litt glad for, fordi en slik skjønnhet fikk jeg ikke til daglig. Jeg tar med kombinasjonen her og viser i samme slengen en kombinasjon jeg gjorde for kort tid siden i lynsjakk. Den minner nemlig litt om kombien fra 1987, da begge har et fint mellomtrekk som tema.

Klarer du å løse disse to oppgavene:

Parti 1: Sven Wisløff Nilssen vs. Jan Erik Skog, Rallar Open 1987:

Hvit trekker og vinner:


 

1. Sxd4 dxd4 2. e5! Dxf4 3. exf6+! Kd8 4. Lxf4 Sxf6 5. Tcd1...

Og hvit fortsatte og vant i stor stil! Dette ble spilt i min andre klassiske sjakkturnering og det var en av mine første bra kombinasjoner.


I går spilte jeg lynsjakk på ICC, og vant på en tilsvarende måte:

Sjakkfantomet vs. Volcanoexplorer, ICC, 2016

Hvit trekker og vinner:



 

41.Lf6+! Sxf6 42. exf6+! og svart ga opp!

Det følger selvsagt: 42...Kg8 43. Dxg6+ fxg6 44. Txh8+ Kxh8 45. d7 1-0


Da sier jeg takk for meg og håper du har kost deg med spalten!

 

 

Sjakk-VM 2016: Magnus Carlsen-show på VMs siste dag!


Magnus Carlsen spilte sjakk som forbløffet en hel verden i omkampen!
Foto: World Chess by AGON  |  De offisielle hjemmesidene  |  Max Avdeev

For en verdensmester vi har. For en sjakkspiller Magnus er og for en evne til å være best når det virkelig gjelder! Magnus Carlsen fra lille Norge avsluttet VM-matchen i sjakk med et trekk fra himmelen og til evigheten på sjakkbrettet og utklasset Sergei Karjakin etter alle kunstens regler i omkampen om VM-tittelen. De velfortjente sifrene 3-1 i omspillet taler sitt tydelige språk - dette ble etter hvert utklassing! Magnus spilte nemlig sin aller beste VM-sjakk i omspillet mot Karjakin akkurat når vi trengte det som mest. Resolutt spill hele veien. Jeg var innstilt på en blodig kamp, og blodig ble det, men heldigvis på den rette måten sett med norske øyne. Magnus spilte altså opp mot sitt aller beste - og han passerte symbolsk nok også 2900 i hurtig-sjakk-rating under dette omspillet. Sjarlatanene mente etter det 10. matchpartiet at dette ville bli en ren nervekamp - men der tok de grundig feil. Den beste sjakkspilleren av de to vant nemlig til slutt en velfortjent seier fordi han var nettopp det - den beste sjakkspilleren. Magnus spilte suverent på VMs siste dag.

Det var likevel to sårede dyr som kom inn i manesjen i dag, og som skulle slikke sine sår ved å levere kunststykkene sine en gang for alle. Dessverre kunne bare en spiller komme helskinnet gjennom denne duellen, og den spilleren var som så ofte Magnus Carlsen! Best i sjakk og best også i hurtigsjakk og lynsjakk - en suveren verdensmester har vi. Det var ingen overraskelse for oss som har fulgt Magnus lenge at nettopp han dro det lengste strået på slutten av matchen, men desto mer gledelig ble det etter at VM-tittelen var sterkt truet underveis i mesterskapet da Karjakin gikk opp i ledelsen i det kritiske 8. matchpartiet. I en fase, i det tredje og fjerde matchpartiet, der Magnus fort kunne avgjort hele mesterskapet sin vei ved to fine seire gikk det ikke Magnus sin vei, og slik gikk det til at Karjakin grep føringen i matchen og kom farlig nær seier før han kronet det hele med en ledelse etter 8 partier. Men da Magnus slo nådeløst stilbake i det 10. matchpartiet var vi tilbake til Status Quo - uavgjort i matchen - og med Magnus som favoritt. Når så de to neste partiene også endte uavgjort fikk vi altså et spennende omspill som skulle vise seg å ikke bli fullt så spennende da det i stor grad ble enveiskjøring for Magnus. I hvert fall tilsynelatende om du glemmer å se hele sannheten bak resultatet slik en gjerne gjør i seiersrusen. Ja, for Karjakin var kanskje nærmere utligning i det 4. matchpartiet enn vi var glad for da Magnus sin klokke tikket farlig fort. Men å bruke ordet nært vil være en fornærmelse for Magnus sitt spill, så la oss si at det var spenning i matchen helt til det siste.

Magnus måtte altså blø for tittelen i år! Caissa har nemlig en forkjærlighet for alle som starter med hennes initialer. Capablanca, Karpov, Kasparov og Carlsen er kongene hennes og på sjakkspråket russisk starter de alle på «ka». Ka for kamp! De første fire elskerne til sjakkens gudinne Caissa er altså spillets konger, men nå er to nye beilere ute etter hennes gunst! Det er Caruana og Karjakin og sistnevnte fikk altså en gylden sjanse til å vippe vår Magnus av pinnen under årets VM. Men guder er guder og mennesker er mennesker og det var et høyst menneskelig spill som skulle avgjøre VM-matchen. I hvert fall før VMs to siste trekk der Magnus viste gudommelige takter! Caissa sjarmeres nemlig av slikt - hun elsker bondeofre som Magnus sitt 30...e4! i det tredje matchpartiet. Hun elsker kampånden og motet som ligger bak slike avgjørelser og hun forærte dermed Magnus hans gudommelige 50.Dh6!! i sistepartiet. I hvert fall liker jeg å tenke det. Magnus takket og avsluttet dermed VM-matchen på den vakreste måten noen spiller har avsluttet en VM-match gjennom de siste 130 årene! Nemlig ved å ofre dama si og ta Caissa til brud i stedet som verdensmester i sjakk! Ja, Magnus gjorde seg selv gudommelig i denne VM-matchen - så enkelt og så vanskelig er det.

Det var stort å høre Magnus påstå at: "Det var gleden i spillet som var tilbake som avgjorde" i dag. Han hadde nemlig funnet tilbake til gleden av å spille sjakk på høyt nivå igjen! Magnus lekte seg, Magnus ofret bønder, Magnus mattet. Da Magnus på en leken måte stjal Karjakin sin dame med tårnet sitt på førsteraden, og tok første stikk i det tredje matchpartiet, er jeg sikker på at det gikk et lettelsens sukk gjennom alle sjakkfrelste her hjemme. For hva var ikke mer fortjent enn at Magnus endelig vant et parti etter at han var så nær i det andre matchpartiet? Intet! Det var fullt ut fortjent, men jeg satt med bange anelser da Magnus hadde spilt bort en krevende vinst stilling som dog var klart vunnet. Ville han klare å omstille seg? Ville han fortsatt leke? Ville han klare å få opp nok en god stilling. I dag vet vi at svaret er ja, og at VM-matchen fikk den mest fortjente vinneren den kunne få.

Karjakin innrømmet at han ikke var på hugget under dagens omspill. At han hadde pugget alt for mye teori, og at han derfor rett og slett glemte flere av forberedelsene sine. Mitt "mange kokker, mye søl"-begrep viste seg kanskje å felle Karjakin til slutt!? I hvert fall mente Karjakin selv at Spassky sin gamle resept ville vært på sin plass. Denne resepten Simen Agdestein har tatt patent på og som han lærer elevene sine. Spill sjakk med et friskt hode! Vær uthvilt, føl deg bra og husk å ta en dusj før partiet! Det er Simens råd. Magnus gjør dette tror jeg - han er frisk og uthvilt før partiene og når han setter seg til brettet er han dermed fit for fight. Det var ikke Karjakin og kanskje vil han angre til evig tid over hvordan forberedelsene til hurtigsjakken ble altoverskyggende slik at han ikke fikk nok hvile.

Men en ting skal Karjakin virkelig ha ære for! Og det er måten denne VM-matchen har blitt avviklet på, uten noen form for konflikter og med en sportsånd av de sjeldne. Og da tenker jeg særlig på at Karjakin må sies å ha vunnet matchens Fair Play-pris! Maken til manager han har - sier jeg også! Kyrillos Zangalis har fått kultstatus i det lille norske sjakkmiljøet her hjemme og under VM har han blitt en elsket karakter og Norgesvenn. Under kampens hete - på siste matchdag - innrømmer Kyrillos at fra hans ståsted var det neppe en god matchstrategi for Karjakin i hurtigsjakken å ikke spille mer aggressivt. Han innså at om Magnus presset i parti etter parti og at det ville bli tøft for Karjakin å få noen scoringssjanser i det hele tatt - og slik gikk det. Karjakin var helt uten egne sjanser i dette omspillet - om vi ser bort fra Magnus sin dårlige tid i det fjerde omspillpartiet - så bare når han hadde kniven på strupen i det siste partiet ville han virkelig noe. Da spilte han siciliansk, men med svart ble det for dramatisk å få til noen fordel mot Magnus på kommando. Slik det gikk kontrollerte Magnus inn VM-tittelen til seier.

Likevel er det et stykke opp til tidenes største sjakkspillere. Kasparov og Lasker har begge hele 6 VM-titler i beltet og totalt har Kasparov spilt åtte VM-matcher og Lasker syv! Dette var altså Magnus sin tredje. At det var på den 13 spilledagens storspillet kom var en morsom tilfeldighet. For 13 er Kasparov sitt lykketall, og for alt jeg vet så er det i ferd med å bli Magnus sitt lykketall også. Magnus slo nemlig igjennom 13 år gammel i 2004 da han ble døpt Sjakkens Mozart og han ble også stormester 13 år gammel. Nå har han fått 13 år, på hvert lår, og blitt en fullkommen sjakkspiller og da vant han like gjerne sin mest spennene VM-match noensinne.  Kasparov på twitter var likevel ikke mer enn synlig fornøyd med åpningsspillet til Magnus under VM da han gratulerte den moderne mester Magnus Carlsen med VM-tittelen sin.

 

 

Så Magnus er nå verdensmester for tredje gang og han klatrer dermed oppover på rangstigen i konge-rekka. Nå har han en selvskreven plass innen topp-5 - men ikke en åpenbar plass innen topp-3 riktig enda - spør du meg. Magnus er likevel bare 26 år gammel - og han kommer til å klarte videre - og kanskje - bare kanskje vil han bli den aller største en vakker dag. Dersom Magnus f.eks. skulle slå Fabiano Caruana i 2018 og deretter Wei Yi i 2020 - et drømmescenario - så mener jeg han allerede er på høyde med Kasparov! Da trenger Magnus en match til i 2022 for å være tidenes sjakkspiller. Det vil være utrolig stort - men det vil bli svært vanskelig selvsagt, men umulig. Uansett er det ingen tvil om at Magnus har det som kreves for å klare en slik enestående bragd i sjakkhistorien. Å slå de som er eldre enn han, å slå samme generasjon som seg selv og å vise vinterveien til generasjonen som kommer etter han, og som i bunn og grunn er mer sulten. Det er alle verdensmesteres drøm - men bare Kasparov har klart det med bravur. 

Første matchparti i omkampen ble spennende, og det ble utvilsomt Karjakin sitt beste parti. Det hele startet med en spansk åpning der de gjentok de 10 første teoritrekkene fra det 2. matchpartiet i den klassiske delen, før Karjakin raskt spilte 11.b4!? Et sterkt trekk, og etter 11. b4 Sc6 12. Sd5 Sd4 13. Sg5 Lxd5! 14. exd5 Sd7 15. Se4 f5! 16. Sd2 f4, hadde vi en kampstilling på brettet. Karjakin fortsatte å spille bra, og satte Magnus på flere prøver, men han fikk dårlig tid på slutten og fant det da nødvendig å avblåse alle vinstforsøk i en stilling Magnus uansett ville holdt til remis.

I det andre matchpartiet imponerte Magnus meg virkelig. Han tok ingen unødvendige sjanser, men klarte allikevel å spille opp en klar vinststilling som han dessverre ikke plukket fruktene av. Han hadde en rekke sjanser til å vinne i dette partiet! Først kunne Magnus vunnet partiet i angrep gjennom f.eks. 37. Ng5! hxg5 38. Qh7+ Kf8 39.Qh8+ Ng8 40. Bc5+ og hvit vinner i stor stil. Senere kunne han ha vunnet gjennom 62.Kf7!, og så sent som i trekk 73 kunne han vunnet etter 73.Le6+ Kh8 74.Lf8 med ideen Lf7 & Lxg7 matt!. Dette skjedde ikke og da endte det opp med remis for Magnus i et høydramatisk andreparti av VM-sjakken. Dermed skulle en tro at momentum lå hos Karjakin - men den gang ei.


I det tredje matchpartiet klarte nemlig Magnus det kunststykket å riste tapet av seg, og deretter å spille på topp! Vi fikk dermed omkampens beste parti! Magnus følte seg som fisken i vannet og boltret seg virkelig hele veien fra Vladivostok til Rom. Det var nok en spansk åpning der han spilte knallhardt på kongeangrep, ofret en bonde og brøt igjennom og fikk stablet dronninga og tårnet på andreraden. Karjakin var da fortapt og gikk ned i flammer. Et strålende parti fra Magnus sin hånd!

I det fjerde matchpartiet inviterte Karjakin til Najdorf-varianten i siciliansk, noe Magnus elegant unngikk ved å spille 4.f3(!) for så å sette opp en Marozcy-Bind stilling. Der fikk Karjakin lite til, og Magnus kunne presse på seier ved å leke seg med trekkgjentakelser som Karjakin selvsagt måtte unngå. Karjakin måtte jo vinne dette partiet for å få 2-2 i omkampen og dermed nye partier med lynsjakkens tenketid 5 minutter og 3 sekunders tillegg. Slikt har vi aldri sett i VM-historien, og heldigvis fikk vi ikke se det nå heller. Tidligere har Kramnik spilt hurtigsjakk mot Topalov og Anand har spilt hurtigsjakk mot Gelfand - der begge vant i omspillet - slik at også disse matchene ble på 16 partier totalt. I dette sicilianske partiet hadde Magnus lenge stålkontroll veldig lenge, men så begynte han å rote ørlite slik at Karjakin fikk lekt seg med d5-ideer, og noe senere med matt-nett ideer. At Magnus på et gitt tidspunkt bare hadde drøyt ett minutt igjen på klokken på slutten - viste at han ikke hadde full kontroll, men at det måtte regnes konkret sjakk og det gjorde vår helt til den store gullmedaljen. Det ble dermed et flott, og relativt kontrollert parti, der Magnus klarte å matte på eventyrlig vis! Den vakreste matten i VM-historien spør du meg! Vi tar en titt:

Svart er i trekket og kan ta dronningen på h6 på to måter - Karjakin valgte et tredje trekk: Oppgitt!



1.Kxh6 Th8# eller 1.gxh6 Tf7# & Vakrere får man det ikke!


Denne gangen måtte altså Magnus blø for VM-tittelen sin. Med blod svette og tårer nedkjempet han den sovjetrussiske Hammer og Sigd. Det ble den norske sjakkskolen mot den russiske sjakkskolen. Norsk lekenhet mot russisk arbeidsdisiplin. Learning by doing mot empiri og pugg. Lystbetont læring mot skjematisk opplæring. Det var med andre ord mennesket Magnus Carlsen som gikk seirende ut av denne VM-duellen og takk og pris for det. For sjakk er fortsatt et spill for mennesker. Partiene ble avgjort på brettet i midtspillet eller i sluttspillene og ikke i selve åpningsspillet. Magnus er ingen maskin, han er i stor grad selvlært og en intuitiv spiller med store regnemuskler og enda større posisjonsmuskler. Der knuser han Karjakin og det ble utslagsgivende.

Magnus valgte nemlig å si nei til trening av teamet til Garry Kasparov i 2005 på den tiden Karjakin mer enn gjerne ville sagt JA. I stedet trente Magnus videre på egenhånd. Først som voksen, og profesjonell, i 2009 sa han ja til ett års trening hos tidenes sjakkspiller Kasparov. Karjakin på sin side har stort sett sagt ja til all treningen han har kunnet få opp gjennom årene. De årene han måtte trene alene - mener han at treningen i stor grad var bortkastet jamføres med det han kunne fått til med en profesjonell trener. Dette kom frem i en nylig produsert dokumentar om gutten fra Ukraina og senere Russland. Dette siste utgjorde slik jeg ser det den største forskjellen i VM-matchen. At Magnus kunne spille alle stillinger - han hadde flere strenger å spille på og han var en posisjonell kunstner i den høyeste divisjonen. Karjakin var mye tammere, han våget ikke å leke like mye med sjakken og han ble dermed mer forutsigbar. Det så vi tydeligst i det 12. matchpartiet der Magnus på genialt vis styrte matchen over i et omspill der han vant slik han ville.

Ellers har det kommet frem hos NRK at Nils Grandelius, Laurent Fressinet og Vachier-Lagrave har hjulpet Magnus som sekundanter - og de har altså vært åpnings-analytikere i tillegg til Peter Heine Nielsen. I tillegg har trolig to stykker til deltatt i Team Magnus - mitt rå-tips heller mot at Michael Adams er en av dem. Det er selvsagt spennende at regnesterke, og teoristerke, Vachier-Lagrave er med i teamet og var villig til å si ja til Magnus. Han har mange likhetstrekk med Karjakin, og har således hatt et spesialområde der han har bidratt. Jeg vil også tro han har lært mye av å være VM-sekundant selv også. Nils Grandelius har nok lært enda mer, og jeg tipper at han får seg et løft som spiller etter VM og at han vil passere 2700 i rating som den første svenske spilleren i historien. Allikevel vil han aldri nå nivået til Gideon Ståhlberg og Ulf Andersson som begge var nr. 3 i verden på sitt aller beste. Uansett virker det som om alle gode sekundanter har fått et løft i vår tidsalder spillemessig selv også - og slik sett er det litt synd at Jon Ludvig takket nei til Magnus i år. Ellers husker vi vel alle hvordan den 20 år gamle Kramnik hjalp Kasparov mot Anand under VM i år 1995 - bare for å ta rotta på han 5 år senere! Herren gir og herren tar! Blir Vachier-Lagrave VM-utfordrer i fremtiden - er Magnus med andre ord ikke nødvendigvis trygg. 

Dersom du satte pris på Sjakkfantomets VM-dekning kan du støtte bloggens liv via et lite bidrag/donasjon:

Enten via PayPal - lenke finner du i høyre ramme.

Eller via en bankoverføring til 4750.2704571 - merk med "støtte til Sjakkfantomet".

 

Her er det 3. matchpartiet av omspillet i hurtigsjakk med Sjakkfantomets kommentarer:

 

De offisielle sidene av Agon er meget bra!

Sjekk ut suverene Bergensjakk for flere lenker

Sjekk ut flott InteBaraSchack med Lars Grahn for originale spalter om VM

Chessgames.com har partiene og sitt eget forum

Chessbomb er oversiktlig og har data-analyser

Chess24 er verdensledende

Sjekk gjerne ut Tromsø Sjakklubb der du kan spille gjennom alle partiene fra omkampen

 

Sjakk-VM 2016: Blo'fansen hyller Magnus Carlsen som verdensmester!


Magnus Carlsen kan slippe den indre gleden løs - han vant VM i sjakk 2016!
Foto: World Chess by AGON  |  De offisielle hjemmesidene  |  Max Avdeev

Så kom dagen Sjakkfantomet var ordløs, dagen han må ta en liten pause og lytte til dere lesere i kommentarfeltet før han tar avspark og skriver om matchens siste dag.

Magnus er verdensmester folkens!


Da synger vi:

"We are the champions - my friends
And we'll keep on fighting
Till the end
We are the champions
We are the champions
No time for losers
Cause we are the champions of the World"


Jeg håper mange vil gratulerer Magnus her hos Sjakkfantomet - der dere kan komme med egne innspill.

Sjakk-VM 2016: Magnus kan avgjøre VM sin vei etter genistrek


Magnus åpnet med 1.e4 og spilte på remis i det 12. matchpartiet
Foto: World Chess by AGON  |  De offisielle hjemmesidene  |  Max Avdeev

Jeg håpet på det, men jeg våget ikke helt å tro på det. At Magnus Carlsen skulle begå en taktisk genistrek i det siste partiet i VM-matchen og dermed snyte tilskuerne for all spenning. Å rett og slett drepe partiet til remis, uten engang å prøve å skade et hårstrå på Karjakins hode! Vise at han har full kontroll på det som skjer - vise nese til Karjakin - og styre matchen rett over i 4 partier med hurtigsjakk! Hvorfor skulle Magnus gjøre alt dette? Fordi han kunne det uten å ta den miste risiko. Da ender han nemlig opp i et lende som tross alt er mye bedre enn et eneste parti der alt kan skje. Magnus har nå fått et omspill der han ikke har kniven på strupen i samme grad som før, og det kler Magnus. Det kler også de matematiske sjansene han har i denne matchen, som baserer seg på hvem som er den sterkeste sjakkspilleren, og ikke hvem som har den sterkeste psyken alene.

Det er Magnus som dikterer denne VM-matchen nå, og i øyeblikket gjør han det han helst vil og det må føles godt etter å ha ligget under. Han hadde fordelen av å spille hvit i siste matchparti, og han brukte denne fordelen til å oppnå en enda større fordel. Å få hele fire partier til å avgjøre det hele på i stedet for ett! Det var altså en mesterlig avgjørelse og en mester verdig. Denne genistreken kan avgjøre hele VM-matchen spør du meg. Magnus dikterte de første partiene av VM-matchen, han har diktert det meste av åpningsspillet og han fikk opp to meget gode stillinger, med særdeles gode vinstsjanser i sluttspillene der han burde ha vunnet minst en av dem, tidlig i matchen. Når han ikke vant noen av disse, tok Karjakin over føringen. 

Karjakin var nemlig toneangivende i midten av matchen. Matchen for hans del begynte med å ta det med ro, spille seg inn i matchen og å overleve Magnus sine angrep. Han søkte å komme ovenpå psykologisk, og han søkte å vinne den store nerve-kampen på slutten av matchen. I et intervju underveis sa Karjakin at det sjakklige betød 80% i begynnelsen av matchen, mens det bare betød 20% i de aller siste partiene. Det er jeg bare delvis enig i, for Magnus vil det nemlig annerledes. Han vil at den beste sjakkspilleren skal vinne, og han vil derfor ha en avgjørelse på brettet styrt av godt spill og ikke store feil når en er preget av stundens alvor. Et slikt godt sjakkspill kan Magnus fort få i hurtigsjakk - der er han nemlig særdeles god og ofte er nervene litt på avstand når det går fort og kampens hete er dampene slik at adrenalinet tar over.

Derfor føler jeg at Karjakin sin største sjanse i denne matchen var helt på slutten av de klassiske partiene. I det velspilte og velkjente 9. matchpartiet kunne han ha naglet matchen. Nervene til Karjakin var fortsatt under kontroll, og han hadde alle mulige sjanser til å vinne dersom han fant det sterke Db3!! I stedet endte han opp med Lxf7+? som tilsynelatende også var gull - men som viste seg å bli skjebnesvangert. Det viste seg nemlig raskt at Carlsen kunne redde seg inn i et sluttspill som trolig var remis - og remis ble det. Der og da ville altså Karjakin ha naglet Carlsen til korset om han fant det rette trekket som han lenge satt og regnet på. Så nært, men akk så fjernt. Vi husker hvordan Kramnik spikret Kasparov opp og hang han ut til allmenn bestyrtelse med 2-0 i år 2000 - slike tap husker en livet ut. Mon tro om ikke Caissa plutselig grep inn under nettopp dette partiet? Ikke vet jeg, men Carlsen ble der reddet av gong-gongen for nærmere et tap kommer en ikke.

For var det ikke hun som spilte Skjebnesymfonien alt under det 5. matchpartiet? Det var i hvert fall i det partiet Carlsens sin karma endte sine dager - det var da Karjakin sluttet å være feig, og gikk for gull. Med kongevandringen Kf8-e8-d8-c8! Og med planen g5-h5-g4!, så vi et snev av genialitet fra russeren, som må ha forført både Magnus, publikum og Caissa. Mens Skjebnesymfonien runget snudde nemlig psykologien og spillet i matchen og et sted der inne klarte ikke Karjakin å fullføre verket sitt i dette partiet, men han i førersetet og fikk nye sjanser. Det endte opp med at han kom farlig nær en seier ved flere anledninger, og så presset han på i det 8. matchpartiet og der fikk Karjakin hull på byllen og sin belønning - endelig vant han! For en spiller tenkte en hel verden som er vant med at Magnus alltid trekker det lengste strået når det virkelig gjelder. Tukte Magnus Carlsen i en VM-match - hvem hadde trodd det? Men lykken varte altså ikke evig da Magnus slo tilbake. Men før dette kunne Karjakin altså avgjort på brette og fått ballen i mål i det 9. matchpartiet - da tror jeg det ville vært kjørt for vår mann. I det 10. matchpartiet så ikke russeren den tidlige remisen som Carlsen forærte han på et sølvfat med Sxf2+ osv.- og kanskje snudde det lykken til den ellers kjekke russeren.

Han var ikke så kjekk lenger i Caissa sine øyne - i hennes rike må en utnytte de sjansene en får og i det 10. matchpartiet gikk altså Karjakin ned på episk vis i et Carlsen-parti som vi vil huske herfra og helt til evigheten. Det var nemlig der og da matchen forandret karakter igjen. Det var der ogda Magnus gjenvant sitt momentum. Han gjenvant det psykologiske overtaket, og det spillemessige overtaket, og han evnet i fortsettelsen å bruke den gode energien sin klokt. Det føler jeg Karjakin ikke gjorde! Hvorfor?

Ganske enkelt fordi Karjakin burde grepet det mørkeste punktet i matchen sett fra Magnus sitt ståsted og spilt mannen og ikke bare brettet. Gir det noen menig i Karjakin sin analyse om at det sjakklige betyr 80% i begynnelsen av matchen - men bare 20% på slutten av matchen - så må han jo forholde seg til dette og bruke sine sjanser på slutten av matchen! Er ikke det åpenbart? Mye av strategien til Karjakin var jo å få dette til å bli et nerveoppgjør der tilfeldigheter spiller inn, og der hans forsvarskunnskaper og hans stoiske ro vinner frem. I matchens to siste partier skulle det dermed gjøres for Karjakin, men hva skjedde?

Først brenner Karjakin et hvitparti der han ikke våger å spille skarpt i en spansk åpning. I stedet for å spille det ubalanserte 12.Sd5xe7! går han for et strategisk parti der Magnus er i sitt ess. Dette kan da ikke være rett resept. I det 12. matchpartiet - der han vet at en seier er godt nok til å vinne hele matchen alene - så spiller han en kongebondeåpning i stedet for en mer ubalansert åpning som siciliansk som han også mestrer!? Forstå det den som kan. Dermed fikk Karjakin det som han fortjente - remis med svart. For hva oppnådde han egentlig med det? At Magnus styrket de totale sjansene sine i matchen vil jeg hevde. For mener Karjakin at nervene til Magnus var frynsete, så var det på tide å sette inn støtet også med svart og spille noe der Magnus ikke kan forsere remisen. På et tidspunkt må Karjakin søke ubalanse og regnetunge stillinger om han skal vinne denne matchen. Det er en påstand som historiens empiri har vist. Sitt livs to eneste Magnus-seire kom nettopp med de svarte brikkene og dette var altså hans livs sjanse. Den føler jeg at han ikke grep.

Dermed ble det hurtigsjakk og jeg jublet inni meg da jeg skjønte at Magnus i dag kun spilte for galleriet og at Karjakin var med på Magnus sin lek! Ja, for der en vinner - der taper den andre! I hvert fall i sjakk som er et matematisk nullsumspill. Et såkalt nullsum-spill beskriver en situasjon der summen av spillernes tap, og gevinst, til enhver tid er lik null. Så den enes død er den andres brød! Dermed kan vi slå fast at dersom det er rett at Magnus sine sjanser styrket seg, så svekket Karjakin sine sjanser seg tilsvarende! Han har utvilsomt gjort et kjemperesultat rent sjakklig under VM, men i de to siste partiene undrer jeg meg over hans overordnede strategi. Dersom min analyse holder mål burde Karjakin her å styrt mot lange partier og dermed grepet etter momentum, og det psykologiske overtaket, i matchen på en helt annen måte. Magnus må settes på praktiske prøver for at nervene skal felle han, slik det nå gikk fikk Magnus det som han ville, og da samler han seg og det meste er da på hans side.

For hadde Magnus brukt hvitfordelen sin i siste matchparti til å spille på vinst - slik mange trodde - å presse forsiktig på seier gjennom et trykk-spill - så kunne, og trolig ville, han gjort feil slik siste fase av matchen så tydelig viser. Da kunne Karjakin kanskje også ha utnyttet dette. Det ville vært en katastrofe for Magnus siden han da ikke ville hatt noen partier å rette opp skaden på. Det siste faktumet ville gjort at Magnus ville blitt enda mer nervøs, og da kunne helvete fort vært løs. I stedet har Magnus trolig hvilt, slappet av, og konsentrert seg på å få opp tempoet i spillet sitt de siste dagene - slik at han er godt rustet til et omspill. Det er en genistrek!

Den matematiske forklaringen er ganske enkelt den at Magnus ikke ville at Karjakin skulle redusere remisvinduet i siste matchparti - og dermed øke vinstvinduene slik at bare ett parti tilslutt avgjorde hele VM-matchen. I stedet vil Magnus altså at hele fire hurtigsjakkpartier skal være avgjørende slik de var det for Kramnik mot Topalov i år 2006 og for Anand mot Gelfand i år 2012. Der vet han at teorien til Karjakin vil bety mindre slik at han er friere til å spille det han ønsker. Der vil han få sjanser selv med de svarte brikkene, og at han får to server med hvit til å avgjøre det hele på. Det er gull! 

Derfor tror jeg at Magnus sin sjanse i VM-matchen nå er på over 65% - ca. 2/3 sjanse. Sannsynligheten har kraftig svekket seg fra før VM-matchen begynte - der Magnus sine sjanser var vesentlig mye høyere sett i lys av at det var hele 12 partier å gjøre det på. Men sjansene til Magnus har utvilsomt styrket seg nå på slutten av matchen, etter å ha vært nede i en kritisk bølgedal etter tapet i det 8. matchpartiet, og det er han fornøyd med. Jeg hadde likevel stor tro på Magnus da, og jeg har enda mye større tro på han nå. Det er nemlig Magnus som styrer denne matchen i øyeblikket og han ser ut til å ta de beste avgjørelsene også utenfor brettet.

Men vi skal ikke glemme at 1/3 sjanse er mye. Vi skal heller ikke glemme at Karjakin har vært ute en vinterdag før og at sjansene hans blir mye større om han tar første stikk. Likevel har også Magnus vært ute i krigen før og krig blir det. Karjakin vant nemlig World Cup finalen mot Peter Svidler etter å ha ligget under 2-0 i de ordinære partiene, og etter å ha hentet seg inn etter å ha ligget under hele tre ganger i matchen, vant han altså til slutt! Det var stort! Magnus på sin side har en historikk fra himmelen når det kommer til tiebreak-seire, og dette vet Team Magnus. Vår helt er best når det gjelder. Allikevel har ikke Magnus alltid prestert under press, og vi husker alle sisterunde partiet fra kandidatturneringen i London der nervene var til å ta og føle på, og der Magnus gikk ned mot Peter Svidler til slutt. Det gjentok seg heldigvis ikke i VM da Magnus styrte dette sistepartiet til remis i dag - noe mange var glad for. Da partiet var over hadde Magnus mer tid igjen på klokka enn da det startet - noe spesielt spør du meg!

Magnus sa selv at: "Jeg følte at i dag var ikke dagen å ta sjanser på". Det er jeg helt enig i unnsett utfall av årets VM-kamp. I ABBAs sang "The winner takes it all" heter det så lyrisk:

'The winner takes it all
 The loser standing small
 Beside the victory
 That's my destiny'

Det ligger noe der. Det er bare en vinner i en kamp som denne. Vinneren tar med seg all glansen når VM er over - slik er det bare. Det er altså ingen tvil om at Karjakin har spilt kortene sine utrolig godt ved å være solid og tålmodig så lenge som han har vært det, men før eller siden må han også våge noe! Han sier på pressekonferansene ting som: "Jeg vil bare spille sjakk" og «jeg vil ikke tenke på det før VM er over». At han ikke vil tenke på spillet rundt matchen skyldes nok at han stoler 100% på sine trenere, hjelpere og sekundanters råd.  Så noen i teamet hans gir han råd og nå blir det spennende å se hvilke råd han får for hurtigsjakken - for dette blir tøft.

Magnus har nemlig hele 76 elopoeng mer enn Karjakin i hurtigsjakk, mens han kun har 55 elopoeng mer enn Karjakin i langsjakk. Noe tyder dermed på at Magnus er mer suveren i hurtigsjakk og der får han altså nå hele 4 partier å avgjøre det hele på - det bør holde for en kar som rundspilte Hikaru Nakamura i en internettmatch i lynsjakk nylig.

Omkampen spilles først med fire hurtigsjakkpartier á 25 minutter + 10 sekunders tillegg per trekk. Står det fortsatt remis, så spilles det sett med to og to lynsjakkpartier på 5 minutter med 3 minutters tillegg. Står de to første uavgjort, blir det to nye osv. fem ganger. Skulle det etter disse 14 partiene (hurtigsjakken + lynsjakken) fortsatt stå likt (Gud forby!), så blir det Armageddon - altså 5 minutter mot 4 minutter der tilleggs tiden på 3 sekunder først begynner å gå etter 61 trekk. Det vil bli litt for spennende, så vi håper på hurtigsjakken!

Dette er utvilsomt den tøffeste matchen til Magnus i moderne tid og selv om han ikke var stolt over dagens parti - så var det altså strategisk vel begrunnet. Kanskje er det kun kandidatturneringa i London som har vært tøffere for Magnus enn dette VM-et, og da er det godt å vite at det snart er over og at det er lettere å slappe av når en spiller hurtigsjakk, der noe skjer hele tiden, enn i klassisk sjakk.

Dagens parti ble en ny spansk duell i berlinerforsvaret der Magnus repeterte et parti han tidligere har spilt mot Kramnik, men der Karjakin visste hva han skulle gjøre ut fra forberedelsene sine. Magnus kom dog med den første nyheten 15.Sa3!? - men da var stillingen alt svært remispreget. En litt stolt Karjakin sa på pressekonferansen etterpå at han fikk inn forberedelsene sine, men det var jo strengt tatt Magnus som fikk inn den forberedte remisen sin. Her hadde vi altså en typisk hauk over hauk-situasjon der i hvert fall jeg mener at Magnus tok siste stikk. Så vil hurtigsjakken avgjøre dette VM-et - vi gleder oss til onsdag da rundene starter som normalt kl. 20 norsk tid. Vær beredt!

Her er det 12. matchpartiet med Sjakkfantomets kommentarer:

 

Her er steder du kan følge med på omspillet, onsdag 30. november 2016:

Den offisielle hjemmesiden med dekning der Judit Polgar er toastmaster

Chessbomb med analyse av Stockfish

Chess 24 med analyse av Stockfish og kommentarer og analyser ved blant annet GM Svidler & GM Gustafsson

Den norske superdatamaskinen Sesse som opererer Stockfish på tunge dybder

Internet Chess Club som har en lang rekke stormestre som skal kommentere

Chess.com gjør det enkelt og gratis

NRK direktesender VM gjennom hele mesterskapet med Torstein Bae & Co

VGTV har Mads Andersen, Simen Agdestein og Jon Ludvig Hammer med på teamet

TV2 sin bloggdekning med GM Aryan Tari

Mobildekning med bare brett og brikker

Sjakk-VM 2016: Åndeløs spenning før avslutningspartiet


Magnus spilte hjem en uhyre viktig hvitseier i matchens mest dramatiske parti så langt!
Foto: World Chess by AGON  |  De offisielle hjemmesidene  |  Max Avdeev

Så kom vi til det 11. matchpartiet som ble et aldri så lite antiklimaks etter de tre siste rundenes thrillere! Men presset øker på spillerne og får vi en avgjørelse i det siste ordinære partiet av VM - så får vi også en virkelig verdig verdensmester! Der vil stamina og nerver spille en viktig rolle - men også sjakken på brettet vil som alltid spille en hovedrolle. Det er nemlig ikke bare presset som skaper nerver, det er sjakken også. Dårlige stillinger, kongeangrep og press-spill gir motstanderen noe å tenke på og da kjenner en presset betydelig sterkere på kroppen enn når en står godt og har momentum med seg.

Derfor er det en stor fordel at Magnus har hvit, og at det trolig er han som vil starte med å presse i dette kjempeviktige partiet. Magnus kan der spille trygt og rolig i forvisning om at han også er best i omspillet. Det viktigste er uansett å ikke tape for Magnus på mandag, det vil blir skjebnesvangert og kan ikke repareres! Samtidig mør Magnus ha minst en hånd på vinner-rattet, da en ikke vinner en VM-tittel i sjakk uten å satse noe. Det vil også være viktig å beholde den gode flyten og det gode humøret som Magnus har i øyeblikket. Slikt kalles på idrettsspråket for å være i flytsonen og det handler om å tenke positivt slik at en også våger noe underveis. Lykken står som kjent den kjekke bi, og i sjakk er du kjekk om du fører partiene.

Problemet med Karjakin sitt spill i dag var at han skapte svært lite med hvit, og av måneskinn gror det ingenting! Han spilte igjen kongebonden frem, slik han har gjort det i 5 av 6 oppgjør så langt. Kun i det 7. matchpartiet fikk vi 1.d4 og fra Karjakin, og da viste Magnus at han var situasjonen moden - og så gikk Karjakin altså tilbake til sitt favoritt-trekk som er 1. e4. Magnus svarte i dagens parti med nok et Morphy-forsvar i spansk, som vi på norsk ofte kalles a6-spansk, noe som er mer beskrivende for hva åpningen rommer. Akkurat som i det andre matchpartiet spilte Karjakin d3-varianten i sitt 6. trekk, og etter det moderne 8.a3!? var begge parter ute på en kjent vei fra det andre matchpartiet. I fortsettelsen varierte Magnus nok en gang først - da han spilte Peter Svidler sin spesialitet i denne stillingen, nemlig 9.Le6.

På pressekonferansen kom det frem at ingen av spillerne hadde sett Svidlers kjente åpnings videoer på dette trekket - noe som ikke overrasket meg siden alt her i livet tar tid. Spillerne velger i stedet å studere det Svidler spiller på sin egen maskin. Derfor fulgte de lenge Ivanchuk vs. Svidler fra 2013, først da Karjakin valgte 14.f4!? var vi på et ukjent territorium for spillerne, men teorien stopper ikke riktig der selv om Karjakins trekk ikke er ransaket seriøst enda i praktisk spill. Allikevel har jeg ett parti i min database selv med Karjakins trekk f4!?. Magnus besvarte dette med nyheten 14...c5! - med ideen c4! og motspill på dronningfløya. Dette var en sterk idé og som Magnus hadde helt sikkert sett på lignende motangrep i samme strukturer hjemme på labben, så om det ikke var en ren forberedelse - så var det ikke langt unna. I fortsettelsen spilte Karjakin litt slapt med trekk som f5!? og h3!?, og da klinket Magnus til med 18...c3! og det særdeles flotte 19...d5! og da ble det vei i vellinga! Et flankeangrep skal møtes med et motstøt i sentrum - som revet ut av læreboka med andre ord. Dette trekket er et bondeoffer, og derfor ingen selvfølge! Poenget sees i varianten 20. fxe6 Dxe6 21. Dxe6+ Txe6 22. exd5 Te2! og svart blir aktiv i sluttspillet og holder lett remis - vakkert. Det finnes mange andre varianter også, og svart må vurdere om han skal slå, om han skal gå, eller om han skal stå med bøndene sine slik Atle Grønn så vakkert formulerte det hos VGTV. Svart tok rett og slett over initiativet foran øynene på hvit på dette tidspunktet - flott spill av Magnus med andre ord. Karjakin tok deretter en meget moden beslutning, som alltid i denne matchen, og spilte det sterke 20.Lg5! som betød at han avbrøt alle egne vinstforsøk og isteden begynte å forsvare seg med nebb og klør.

Svart hadde på dette tidspunktet et ubehagelig initiativ som han red videre mot et mulig overtak. Det overtaket fikk han tilsynelatende da bonden skred frem til e3, og senere helt til e2! i trekk 26. Dermed måtte Karjakin holde tunga rett i munnen nok en gang. Det forunderlige er at han gjør akkurat det gang på gang, og med det sterke 29.Dc6! fant han den ideelle balansegangen mellom passivitet (det å stå og passe på e-bonden) og aktivitet (det å spille mot svarts kongestilling) - lekkert spilt av Karjakin med andre ord,. Dermed så Magnus ingen måte å komme videre på, da Karjakin også fant 31.c4!, og det hele ebbet raskt ut i remis ved evigsjakk, eller en trekkgjentakelse, om du vil. Flott svartspill av Magnus i et parti der han aldri var truet, der han aldri trengte å ta noen sjanser og der han spilte mye god sjakk (tenk c3!, d5! og e3!). Vi gleder oss nå til fortsettelsen og det særdeles spennende 24. matchpartiet som spilles mandag den 28. november.

Nå drar det seg altså virkelig til med finaleparti, og et eventuelt omspill i hurtigsjakk, over fire partier på onsdag. At Magnus var lettet, og at han hadde fått en mental utløsning av å vinne, og dermed utligne matchen på torsdag, var i dag åpenbart for alle på pressekonferansen. Han gjentok og gjentok sitt mantra som i bunn og grunn var at han nå følte seg bra og at han så fremover til fortsettelsen med forventning. Magnus har altså igjen klokkertro på seier, og det har jeg også! Det vitner godt for fortsettelsen, og det faktum at han tross alt har hatt de fleste scoringssjansene, som det likevel ikke har blitt noe av i matchen, sier meg at Magnus har vært den som har kommet nærmest seier så langt. Han vil bli vanvittig vanskelig å stå imot nå på slutten. Magnus er nemlig ofte som en lavine som skrider ned fjellsiden når han først får los på en turneringsseier og vi husker hvor mange ganger han har vunnet ulike omspill siden første gang han fikk opp dette - mot Alexander Onischuk i Biel 2007!

Men før vi tar seieren på forskudd, må vi innse at Magnus må ha kontroll på nervene om dette skal gå bra. Skulle Magnus først tape et parti i en omkamp mot Karjakin, så kommer fort de vonde følelsene tilbake og da er det ikke mye tid der til å omstille seg. Ellers tror jeg det var like greit at tapet til Magnus mot Karjakin kom først, i stedet for sist, når han først skulle tape et parti i VM! Dermed er det Magnus som nå sitter på de gode endorfinene - disse biokjemiske signalstoffene som får oss til å føle velbehag og som gir oss tro på suksess. Magnus har tydeligvis vært velsignet med slikt den siste tiden, og derfor var det så viktig at seieren kom på en slik måte at han på slutten av turneringen er den som er ovenpå. Kanskje er han nå også godt jordet og da har han den miksen han trenger for å vinne VM.

For Magnus har smakt på nederlaget! Han har faktisk fordøyet nederlaget, han har prøvd å skyve nederlaget fra seg, og han har sett for seg et scenario der han tapte VM-tittelen uten å vinne et eneste parti slik Kasparov gjorde det i sin tid mot Vladimir Kramnik i London i år 2000! Slik gjør vondt, slik det gjorde det for Kasparov da han var 37 år gammel. Skulle det bli utfallet av matchen også vil det gjøre enda vondere for Magnus enn det gjorde for en mett Kasparov da Magnus bare er 26 år gammel - noe han fyller på onsdag! Magnus vet nå at han kan serve hjem VM-gullet på matchens aller siste dag om alt går hans vei. Han vet at om det ikke går, så får han ved remis en ny sjanse til å spille hjem VM-tittelen i et dramatisk omspill med hurtigsjakk, og eventuelt lynsjakk dersom det må til. Dette vil i så fall bli på selveste bursdagen til gullgutten.

Hva vil være mer legendarisk enn akkurat det? Spiller hjem VM-gullet på november den 30! Ellers føler Magnus at han har et klart momentum i matchen, noe som kom frem på pressekonferanse, og det med rette. Han har den psykologiske føringen etter at han utlignet og etter at han har spilt best i de siste partiene. Han har altså hatt den spillemessige føringen så langt, og mer kan en ikke be om. Nå gjelder det å ta imot Caissa sin utstrakte hånd og innse at det er viktig å presse, men at det er minst like viktig å ikke over-presse stillingene! Caissa liker ikke spekulative trekk som c5? i det 8. matchpartiet, og en gylden regel er å finne den riktige balansen mellom angrep og forsvar og den balansen er Magnus god på. I så fall kan Karjakin bare sitt der stille i båten sin, eller skal vi si i kajakken sin, og la Magnus føre partiene. Sjakkhistorien har nemlig vist at den som intet våger, intet vinner og det aksiomet håper vi står seg.

Jeg gleder meg nå uhemmet til matchens siste klassiske parti, og dermed dens store klimaks! Det kommer på mandag og da har Magnus som nevnt de hvite brikkene. Dersom Magnus skulle få en åpningsfordel, slik vi håper på, blir dette fort en højdare i norsk sjakkhistorie! Skal vi håpe på et parti for evigheten slik det 9. partiet i Chennai med Magnus som svart ble det? Du husker det partiet der angrep og motangrep gikk hånd i hånd og der Magnus til slutt gikk seirende ut etter en feilberegning fra Anand som førte til at Magnus fikk ny dronning på b1? Eller som det nervepirrende 11. partiet fra Sochi der Anand spilte så briljant med 23...b5!, men der han få trekk senere punkterte med trekket 27...Tb4?. Det ble det siste partiet i Sochi da Magnus kontret, og vant i stor stil på en vakker måte.

Jeg både håper og tror vi får en slik avslutning i New York! Jeg har sagt til flere av vennene mine - tidlig i matchen - at jeg tror på en 2-1 seier for Magnus i avgjorte partier der Karjakin først tar ledelsen i matchen. Karjakins ledelse kom dog sent, og Magnus må drepe sistepartiet om jeg skal få rett i akkurat den spådommen. Hva håper jeg så på? Vel innerst inne håper jeg som sjakkelsker selvsagt på at det blir remis på mandag! Egentlig er det ikke lov å si slikt høyt når en er norsk, ei heller lov å tenke all den tid en har et lukrativt veddemål på Magnus-seier i VM - men hva er vel tøffere enn at vi får et omspill på Magnus sin egen bursdag? Et omspill i hurtigsjakk der Magnus selv tar hjem hele kaka og deler med oss! Hans venner og fans som har fulgt han i tykt og tynt siden tidenes morgen - jeg tenker på blo'fansen her hjemme - altså på deg og meg! Vi støtter han selvsagt også videre under VM i hurtigsjakk og i lynsjakk som i år arrangeres i jula, og et omspill under VM i New York ville vært en perfekt forberedelse til et nytt VM i fartsdisiplinene både for fjernsynspublikumet, som får se hvor moro slikt er, og for oss som vet dette godt fra før av. Første stopp på veien videre i VM - og mot det som kan bli nok en norsk VM-tittel - er altså mandag kveld kl. 20.00. Vær beredt!

Her er det 11. matchpartiet med Sjakkfantomets egne kommentarer:

 

 

Her er steder du kan følge med på 12. matchparti, mandag 28. november 2016:

Den offisielle hjemmesiden med dekning der Judit Polgar er toastmaster

Chessbomb med analyse av Stockfish

Chess 24 med analyse av Stockfish og kommentarer og analyser ved blant annet GM Svidler & GM Gustafsen

Den norske superdatamaskinen Sesse som opererer Stockfish på tunge dybder

Internet Chess Club som har en lang rekke stormestre som skal kommentere

Chess.com gjør det enkelt og gratis

NRK direktesender VM gjennom hele mesterskapet med Torstein Bae & Co

VGTV har Mads Andersen, Simen Agdestein og Jon Ludvig Hammer med på teamet

TV2 sin bloggdekning med GM Aryan Tari

Mobildekning med bare brett og brikker

Reisebrev fra New York


På Brooklyn Bridge i New York, fra venstre Morten Kokkim, Pan Farmakis og Formannen.

Flyselskapet Norwegian har gjort for nordmenn på 2000-tallet det samme som hungersnøden på 1800-tallet; gitt oss et påskudd til å fly over Atlanteren. I disse dager har riktignok en viss Magnus også gitt oss grunn til å fly over there, men det blir kanskje en liiiten overdrivelse å si at millionbyen New York, med tre av verdens ti mest besøkte turiststeder, hovedsakelig er befolket av Magnus-fans. Men hører du en nordmann til frokost en kald november morgen på en diner på Lower Manhattan, er sjansen stor for at Magnus er grunnen.

Undertegnede, Formann Pedersen, var i Chennai i 2013, boikottet Sochi i 2014, men skulle nå til New York for å psyke ut Car Jackin (Karjakin har vel med sin eksemplariske oppførsel sabotert enhver mistanke om at han er en car jacker, selv om han offentlig støtter en annen jacker, nemlig Ukraine Jacker Putin). En VM-tittel er det høyeste som kan oppnås i sjakken, og skal du i høyden må du ha et solid fundament - New York er full av fysiske bevis på det grunnleggende aksiom om at kjemper ikke kan ha leirføtter. Sjakken har en historie og tradisjon som VM-kombattantene kjenner, men fokuset må ikke bare være på hva Kasparov spiste til frokost. Fischer-studier er også viktig, men er ikke sjakkarkeologi. Nei, her må det hentes fart lenger tilbake i tid og fra andre eksotiske steder, og derfor bestemte jeg meg for å besøke graven til ingen ringere enn Paul Morphy på New Orleans Cemetery No. 1:


På Paul Morphys gravsted


Her ligger også voodo-queen Marie Laveau, og en syretrippscene i Easy Rider ble spilt inn her. Med andre ord var det nok av sjakkåndelig føde å fylle matchlagrene med. Kirkegården er ikke lenger åpen, men man må melde seg på guidet tur. Guiden stopper ikke normalt ved Morphys grav, men da han hørte at jeg var der ens ærend for Paul, ble det en lang pause. Han skjønte raskt at jeg kunne mer om Mophy enn ham, og der sto plutselig formannen og guidet amerikanere om deres sjakkhelt nr. 2. Oh, the stories.... Ok, jeg dro ikke ens ærend ned for å puste historisk sjakkluft, men for å besøke the Harvard of the South - Tulane University. De er interesserte i Arctic Law, og noe må man gi for å få. Tromsø-Oslo-New York (mellomlanding)-New Orleans-New York. En nokså lang reiserute, men så erobrer du heller ikke verden fra lokalbåten mellom Harstad og Tromsø, for å si det slik.

The Big Easy er i Louisiana, som franskmennene solgte til amerikanerne i 1803 (the Louisiana Purchase). Her kan historie-kontra-faktikerne boltre seg - uten dette salget, kanskje ingen Paul Morphy, neppe noen Fischer og heller ingen Magnus. Norske sjakkfans har med andre ord mye å takke Napoleon for, og for å sitere Team Bjørnsens far, Kristian Bjørnsen: «Si hva du vil om Napoleon, men bake kake det kunne han!». Fra New Orleans til New York, fra Paul til Robert James går det en rett linje gjennom sjakkhistorien, og Morphy var også en av Fischers helter. «Alt man trenger å kunne om sjakk, kan læres av Morphys partier» var neppe noe Fischer sa, og også russere, kontinentaleuropeere, cubanere har hatt ord med i laget siden Morphys storhetstid på 1850-tallet (da var det riktignok en tysker som fikk bank). Likevel er Magnus en vestlig helt, og Morphy og Fischer er helt klart en del av det utvidede teamet til Magnus.

Jeg ankom The Big Apple sent torsdag kvelden før 6. matchparti, og det føltes helt riktig å ankomme da. Magnus hadde stanget så langt, og nå skulle Karjakin syre-trippes i senk. Min karmaoptimisme skyldtes også historiske erfaringer - jeg var i Chennai under 5. og 6. matchparti, og i drømme så jeg for meg at Carlsen-familien og Espen løp mot meg: «Endelig Pedersen, her er intravenøsen, legg deg her og la dine tanker og emosjoner strømme!». Jeg møtte mitt reisefølge på en bar med godt utvalg av brunt brennevin, Church Publick på hjørnet av krysset Church Street og Reade Street. Reisefølget besto nå av undertegnede, Morten Kokkim (Julesjakkmester 2015 på Bar Boca, Grünerløkka, hvor han slo ingen ringere enn Eivind Riise Hauge i finalen) og Pan Farmakis (ikke-sjakkspiller, men reiseglad Kløfta-gutt med gresk blod i årene).

Men før partiet på fredag hadde vi en formiddag til disposisjon. Og hva kan man finne på i New York, da? Jo, det var bare å dra rett til - Washington Square Park for å spille sjakk! Med en overraskende normalt porsjonert frokost i magen, og overhodet ikke av en slik mengde som man ser i skrekkfilmer regissert av Grete Rodhe, labbet vi fra Ann Street, Downtown. Norwegian har viet sjakkmiljøet i parken flere sider i november-utgaven av sitt reisemagasin, og det er et flott område av New York. Det ligger et 60-talls NUY-bygninger i området, og det kryr av studenter. The Village og Soho er i nærheten, og - særlig viktig - man slipper de enorme turisthordene ved Times Square, Central Park, Empire State building etc. I nærheten finnes Marshall Chess Club, samt flere sjakkbutikker, og en av disse gjorde et spesielt inntrykk. Butikken solgte primært sjakkbrett i alle varianter og utgaver, men bak i lokalet var det satt opp flere brett og brikker, hvor det satt masse barn og spilte under oppsikt av foreldre og andre voksne (trenere?).


I en sjakkbutikk på nedre Manhattan


I parken brukte vi litt tid på å finne sjakkhjørnet, men så var det bare å utfordre; eller rettere sagt bli utfordret. Jeg fikk straks utfordring fra en eldre, litt uflidd herre om å spille om fem dollar, og jeg aksepterte. Da han hørte at vi kom fra Norge for å heie på Magnus, spurte han straks om jeg var profesjonell. Det er jeg jo ikke, men har dog spilt i eliteserien for Team Bjørnsen, og totalt amatør kan undertegnede vel ikke kalles. Jeg ante bekymring i blikket da brikkene ble stilt opp. Team Bjørnsen ble ikke nevnt, for da er jeg sikker på at han ville trukket seg. Han spilte nokså passivt og slapt i åpningen, og jeg fikk stilt meg opp med e4, d4, rokert og utviklet alle brikker, og i det hele tatt var jeg sikker på at dette ville bli enveiskjøring. Jeg kunne spilt et d5-brudd, som jeg i ettertid tror ville gjort susen. Utviklingsforsprang og hele pakka, og det var bare å åpne linjer. Likevel nølte jeg; var det ubevisst sympati? Hadde jeg ikke hjerte til å knuse hoboen i parken? Han trengte vel 5 dollar mer enn meg? Slik nøling og føling er den sterke mann og kvinnes sikre undergang, og jeg trenger vel ikke si hva som skjedde videre. Han kontret som bare det, og lurte fra meg dronninga mot tårn og løper. Jeg forsøkte på noen desperadogreier, men han vant. Og da sprakk det bredeste gliset frem i Washington Square Park! Han kunne forresten fortelle at Magnus-appen var grunnen til at han var så god.


Lynsjakk i parken mot en hobo som til slutt trakk det lengste strået

Vi hadde dessverre ikke tid til å bli hengende lenge i parken. Magnus begynte kl 14 lokal tid, og vi bestemte oss for å gå ned til South Seaport-distriktet på Lower East Side av Manhattan, rett ved ikoniske Brooklyn Bridge (en ingeniørbragd på slutten av 1800-tallet).


Brooklyn Bridge sett fra spillelokalet


Spillelokalet var kledelig pyntet med bannere og annet stash, og svært hyggelige og smilende frivillige ønsket oss hjertelig velkommen. Billettene var, som kjent, nokså dyre, og vi ble litt skuffet da vi kom inn.  En salgs-bod for klær og VM-greier, en salgs-bod for enkel mat og drikke, samt skjermer plassert rundt omkring. Her kunne Judith tidvis - hvis lydmannen hadde dagen - følges på høyttaler. Selve lokalet fremsto som et lager som var innredet for anledningen med provisoriske skillevegger og enkle stoler og bord. Vi besøkte ikke VIP-losjene, men jeg forsto at pressefolket heller ikke var veldig begeistret for sine arbeidsforhold. Som jurist henger jeg meg kanskje opp i noen andre detaljer enn såkalte ikke-jurister (slik deler vi verden inn i svart og hvitt):

 


Lokalet kunne ta akkurat 726 personer...


Lokalet har altså en midlertidig tillatelse til å samle hele 726 personer. Eksklusive VM-spillere eller ikke? Hvordan har så the Commissioner regnet seg frem til dette tallet? Basert på brannsikring og nødutganger? Toalettfasiliteter eller lokalets bæreevne? Hvis det er det siste, så burde dagskvoten i hvert fall økt med et par personer den dagen Caruana var der. Det meste bar preg av denne «midlertidigheten» - her var ting satt opp raskt, det var lite sitteplasser, ikke var det øl-servering (mao. ingen hopp-uke-telt-tendenser), maten var så som så, og for 115 dollar dagen burde man kunne kreve mer.


Judit Polgar kommenterte underveis

Partiet ble denne dagen en kort affære. Reisefølget stakk ut etter en time for å få seg litt å drikke, og da vi var godt installert med wifi og en øl, tok spillerne like godt remis. Og da ble vi like godt sittende, og resten av fredagen er for så vidt ikke av allmenn interesse. Vi fant for øvrig en bar i nærheten av spillelokalet med klar beskjed om hvem som er velkomne:




Visse personer var ikke velkomne i baren...


Lørdag, søndag og mandags formiddag forsøkte vi å oppleve noe av byen; Central Park, One World Trade Center, Ground Zero, Times Square, Broadway, Brooklyn Bridge, Trump Tower, Wall Street etc. etc. Vi fikk med oss Southampton-Liverpool og Tottenham-West Ham (på Liverpool-samlingspunktet Red Lion, hvor lyden ble skrudd av pga. parallell rugbykamp og på Tottenhamsamlingspunktet Flannery's, som var den beste fotballpuben reisefølget mitt noen gang hadde opplevd). Begge er Liverpoolsupportere med årskort på Åråsen, og jeg hadde håpet at vi skulle få diskutert fugla sine opprykks-sjanser i 2017, men den gang ei). I New York blir det mye gåing, selv om Über fungerte helt latterlig bra. Billig, og vi ventet aldri mer enn maks fire minutter på en bil. Og ja, så fikk jeg og Morten med oss det syvende matchpartiet. Ikke mye å skrive hjem om m.a.o. Eller det kan leses om andre steder. Og så fikk vi besøkt Church Publivk. Pluss et par andre steder.

På mandagen var de uvanlig varme novemberdagene med mer enn 15 grader definitivt over, og over Brooklyn Bridge blåste en iskald vind. Reisefølget begynte å bli sliten; vi gikk milevis hver dag og New York suger kreftene ut av deg. Det sies at New York er byen som aldri sover, men faktum er heller at byen aldri hviler. New York gir et overload av inntrykk, og lyder, bygninger, springere, bønder, tårn, masse tårn, gule biler og folk blir et stort kaos i hodet. Vi hadde spist frokost i Brooklyn og labbet over brua på vei til lokalet, og en merkelig irritasjon spredte seg i reisefølget. Fotgjengere som ikke respekterer soner for henholdsvis syklister og gående er vanvittig frustrerende. Vi ble rett og slett forbanna på vegne av byens lokale syklister! Vår halvgreske venn med en svært godt utviklet rettferdighetssans ga noen turister en klar og kontant innføring i hva den hvite streken på bakken betydde. De ble lettere skremt, mens lokale New Yorkere smilte svakt og tenkte at dette måtte vel være et emne for NYPD?
 


En hvit stripe er malt over Brooklyn Bridge for å skille gående og syklende


Men hvorfor ble vi provosert? Jo, det var noe uforløst over matchen og oppholdet, og vi manglet seieren vi skulle bidra med. Kulden forsterket vår mentale istid, og nå måtte det skje! Det var derfor lett å leve seg inn i den frustrasjonen Magnus må ha opplevd - vi var alle utålmodige for å krone verket, oppholdet og rett og slett vinne New York. Men vi vet alle hva som skjedde: Magnus tapte. Magnus tapte. Etter en laaang dag med slit, tidsnødsdrama og remis i lomma. Trodde vi. Og Magnus. Vi var totalt lamslåtte, tomme og mentalt ødelagte. New York, denne forunderlige byen som ingen forlater før han har fått merker av den, og nå var vi alle skadet vilt. Og så måtte Magnus attpåtil gjennomføre den kontraktfestede pressekonferansen. For en lidelse det var å se ham sitte der!



Anastasia og Magnus sitter og venter på podiet etter Magnus sitt vonde tap


Vi var tørste, sultne og forbannet: Må han sitte der??. Kan vi ikke bare stikke !???! Hvor i hel? er Anastasia?? Nå må dette for faen bli ferdig!! Og til slutt sprakk det, og vi ropte i kor - «Magnus, dette gidder vi ikke, la oss gå!!!». Og det gjorde vi. I baren på Church Publick trøstet vi Magnus, slukket våre sorger med et par glass Bourbon, og fant ut at det var best å avslutte samarbeidet for denne gang. Vi skiltes som svært gode venner, mens jeg la hånda på skulderen til Magnus: Slapp av, du kommer til å vinne. Vi skal sitte limt til skjermen, for de trenger oss der hjemme nå. Noen må passe buskapen, mens vikingene erobrer New York.

[Mens jeg skriver dette vinner Magnus 10. matchparti. Jeg må nesten felle en tåre. Nå holder vi ut, Magnus! Og så kommer du hjem og vi bruker resten av 2016 og masse av 2017 på å fordøye New York.]

Formann Pedersen.

Alle bilder (C) Jussi Pedersen  |  Sjakkfantomets blogg

Les mer i arkivet » Mars 2017 » Februar 2017 » Januar 2017
Sjakkfantomet

Sjakkfantomet

48, Tromsø

Sven Wisløff Nilssen - Visejuniornorgesmester i brettsjakk 1989. Norgesmester i postsjakk 1995. To ganger deltaker i eliteklassen både i brettsjakk og postsjakk. I dag, avdanket sjakkspiller med fortsatt lidenskap for spillet. Kontaktadresse: sjakkfantomet[a]gmail.com

Søk hos Sjakkfantomet:

only search Sjakkfantomet

Bloggurat free counters

2700chess.com for more details and full list

Daily chess puzzle

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits